Thor Viksveen. jens stoltenberg. et portrett

Transkript

1 Thor Viksveen jens stoltenberg et portrett pax forlag a/s, oslo

2 Forord Fredag 22. juli 2011 om ettermiddagen jobber jeg med manuset til boka om Jens Stoltenberg, slik jeg har gjort hver dag de siste månedene. Jeg er inne i siste runde før jeg skal levere til forlaget. Så slår vanviddet inn med voldsom kraft. Nummenheten paralyserer enhver skriveevne i mange dager. Midt oppe i grusomheten stiger det fram en statsminister den Jens Stoltenberg hvis liv jeg har forsøkt å beskrive gjennom så lang tid som slår ring om en dypt grepet og sørgende nasjon, som forener oss på tvers av våre mot stridende følelser, på tvers av stand og bosted, på tvers av politikk og religion. Han tar steget fra å være en statsminister fra Arbeiderpartiet til å bli en statsmann for nasjonen. Jeg trodde jeg kjente Jens Stoltenberg etter alle disse arbeidsintensive månedene med kartlegging av hans liv, etter lange samtaler med ham selv og med menneskene tett på ham i politikk og privatliv. Men jeg erkjenner snart at han har dimensjoner i seg som jeg ikke har sett, dimensjoner som utløses i denne krisetiden for vårt land. Samtidig er jeg ikke overrasket. Jeg har i arbeidet med boka hele tiden fått bekreftet at Jens Stoltenberg er hel ved. Uansett politisk ståsted for de mange jeg har snakket med og som kjenner ham godt, var det aldri noen som rokket ved bildet av ham som ærlig, ordentlig, rettskaffen og arbeidsom. Men kraften i ham, besluttsomheten, evnen til å gjøre det rette gjennom ord og handling i dager der han var fratatt enhver mulighet til solide forberedelser, der han måtte agere på minutters og timers varsel, ja, det ga ham en ny dimensjon. 9

3 Høsten 2011 har Stoltenberg vært landets statsminister sammenhengende i seks år. Det er bare to statsministere før ham som har regjert over en lengre periode, når vi holder Johan Nygaardsvolds eksilregjering under krigen utenfor. Gunnar Knudsen ledet sin andre regjering fra 1913 til 1920 og Einar Gerhardsen sin tredje regjering fra 1955 til Holder regjeringskoalisjonen fram til stortingsvalget i 2013, og den nåværende statsminister forblir på sin post, vil han sammen med Einar Gerhardsen gå inn i historien som den lengstsittende regjeringssjef i Norge. Av 38 demokratisk valgte statsministere i Europa i dag, er det bare fire som har sittet like lenge eller lenger enn ham. Jens Stoltenberg har spilt en stadig mer dominerende rolle i norsk politikk gjennom mer enn 25 år, helt siden han ble valgt til leder i Arbeidernes Ungdomsfylking i Da han dannet sin første regjering i 2000, var han landets yngste statsminister noensinne, 41 år gammel. Han møtte på Stortinget første gang 32 år gammel, og han fikk sin første statsrådpost som næringsminister da han var 34 år. Han ble valgt til Arbeiderpartiets leder i 2002, og har vært ubestridt i denne posisjonen i ni år. Boka er delt i fire deler. I den første delen tegner jeg et politisk og personlig portrett av Jens Stoltenberg. Hvem er han egentlig? Hvilke verdier står han for? Hva er viktig i hans liv? Hvordan arbeider han? Hvordan mestrer han det konstante flomlyset rettet mot ham? I hvilken retning fører han sitt parti? Den andre delen er en kronologisk oppbygd biografi, som gir en skisse av hans familiebakgrunn, og som følger ham fra 16. mars 1959 og fram til han blir stats minister for den rødgrønne koalisjonsregjeringen i Del tre tar for seg de seks årene han har ledet den rødgrønne koalisjonsregjeringen. Den siste delen beskriver hans politiske lederskap i tilknytning til terrorangrepet på Norge 22. juli 2011 og de politiske konsekvenser av kommunevalget 12. september. Bokas hovedperson har sjenerøst gjort seg tilgjengelig for samtaler. Han har vært svært samarbeidsvillig, og samtidig har han holdt 10

4 profesjonell distanse til manuskriptet. Han gjorde det klart at han ikke ønsket å lese noen del av teksten, hvis det ikke var noe jeg selv hadde behov for at han skulle gå gjennom for å kvalitetssikre faktaopplysninger eller uttalelser, der jeg har sitert han. Det behovet har ikke oppstått. Dette er derfor i høyeste grad en uautorisert biografi. Jeg takker for den tilliten han har vist meg, og for at han har vært villig til å bruke av sin meget knappe tid. Jeg har gjennom dette arbeidet fått et godt innblikk i hans hverdag. Den er ekstremt krevende. Og den vedvarer. År etter år. Jeg har i tillegg ført svært mange samtaler med nære medarbeidere og hans fortrolige opp gjennom årene, både i privatliv og i politikk. Sentrale aktører i Arbeiderpartiets organisasjon, tidligere og nåværende statsråder, politikere i andre partier, tillitsvalgte i fagbevegelsen og i ulike fagmiljøer, private venner de har alle brukt av sin tid. Takk for det. Dette har vært rene bakgrunnssamtaler, der ikke noe har vært beregnet for sitert gjengivelse. Slik måtte arbeidsformen være for at jeg skulle kunne trenge inn bak Jens Stoltenbergs offisielle fasade. Hvis vi ser bort fra informasjonsinnhentingen i forbindelse med terrorangrepet og konsekvensene av kommune valget, er alle samtaler gjennomført før 22. juli. En litteraturliste viser hva som har vært det boklige kildegrunnlaget. I tillegg kommer gjennomlesing av noen hundre kilo landsmøtereferater, protokoller, taler og ulike dokumenter fra parti, Storting og regjering. Jeg sender også en vennlig tanke til alle politiske journalister gjennom de siste tretti årene. Jeg har stjålet uhemmet fra norske aviser fra hele perioden. En særlig takk går til tidligere journalist og redaktør Per Norvik, som har fulgt norsk politikk fra orkesterplass i hele den perioden boka omfatter, ja, helt tilbake til 1960-årene. Han har ytt uvurderlig bistand i arkivjakten, ikke minst når det gjelder Stoltenbergs forhold til Stortinget, og gitt viktige råd i skrivearbeidet. Aller mest takker jeg Vigdis, som totalt uten mislyd har levd med mitt mentale fravær det siste året. Jeg takker henne også for kritisk og klok lesing av manus. 11

5 Boka er utelukkende min. Ingen har forsøkt å påvirke meg til å skrive en historie jeg ikke selv kan stå inne for. Maktfordelingen i Norge mellom de som utøver og de som beretter, er grunnfestet. Dette er en fortelling om Jens Stoltenbergs liv og virke. Jeg har kalt fortellingen «et portrett». Jeg har vegret meg for å kalle det en biografi. Biografier skrives stort sett om mennesker som ikke lever lenger eller som har trukket seg tilbake fra sitt aktive virke. Stoltenberg står fortsatt midt i livet. Han er 52 år når boka foreligger. Han har mange år foran seg i offentligheten. Selv ikke de ekstreme belastningene han var utsatt for terrorsommeren 2011, har fått ham til å tenke på noe annet enn å fortsette å spille en sentral rolle i norsk politikk i mange år fremover. Oslo, september 2011 Thor Viksveen 12

6 Fredag 18. mars Klokka er ti over ni om morgenen. Jeg venter utenfor. Jeg har en ny avtale med Jens Stoltenberg i statsministerboligen i Inkognitogata 18 fem minutter senere. Jeg er litt forundret over ikke å ha fått en telefon fra Statsministerens kontor i de tidlige morgentimene med varsel om at det hele må avlyses. Jeg har ikke hørt noe, og er på plass. Dette blir vel en runde med mange avbrudd i den halvannen time statsministeren har satt av for å prate med meg om gamle dager. Sent kvelden i forveien hadde FNs sikkerhetsråd gjort det uventede vedtaket å bruke makt mot Gadafis Libya, og det haster med å sette i verk militære aksjoner for å beskytte sivile. Den norske regjeringen må umiddelbart avklare sin posisjon både prinsipielt og når gjelder det militære engasjementet. En slik morgen må vel forholdet til Thorbjørn Jagland ti år tidligere komme et stykke ned på lista. Bak kraftige fendere og et ugjennomtrengelig gjerde har sikkerhetsvakten i «buret» på innsiden forsikret seg om at jeg er den jeg er. Jens Stoltenberg tar imot i døra. Morgenfrisk. Energisk. Smilende. Hyggelig som alltid. «Velkommen skal du være.» Ingen tegn til krig. Vi går rett på sak i spisesalen, som også fungerer som møterom. Samtalen forløper helt uforstyrret og konsentrert en drøy halvtime. Mye fleip og latter underveis. Midt i et resonnement ringer mobilen. «Hei Jonas!» Han forlater rommet. De skal nok ikke snakke om EUs postdirektiv. Tilbake etter drøye fem minutter. «Unnskyld avbrytelsen,» og deretter tar han opp igjen tråden nøyaktig der han slapp 15

7 da utenriksministeren ringte. Ikke bare tar opp tråden, han fullfører setningen fra fem minutter tidligere. Om forholdet til Thorbjørn Jagland. Helt konsentrert. Etter en ny halvtime en ny telefon. Tre minutter. Tilbake. «Unnskyld avbrytelsen.» Så fortsetter han nok en gang nøyaktig der han slapp. Hundre prosent fokus på mine greier gjennom nitti minutter, men altså avbrutt av et par telefoner som forberedelser til en ny norsk militæroperasjon på fremmed jord. Vennlig takker han meg for en hyggelig samtale, og ber meg avtale ny tid med sekretariatet. Sent samme kveld tar regjeringen beslutningen om å sende seks F16 kampfly til Libya-operasjonen. Alt skjer via mobiltelefon til og fra de som bør vite. Alt praktisk faller også på plass for statsministerens deltakelse på det hastig sammenkalte krisemøtet i Elysée-palasset neste dag, under ledelse av den franske presidenten. Hva jeg vil fortelle med dette? Selvsagt det faktum at en statsministers hverdag mildt sagt er uforutsigbar, men det vet jo alle. Mer er det for å illustrere noen av hans fremste personlige egenskaper, viktige for å holde ut det veldige kjøret det er å være regjeringssjef år etter år: Han bevarer den mentale roen uansett hva som skjer. Han lar seg ikke distrahere, men holder ekstremt fokus på det som er oppgaven her og nå. Han har en eksepsjonell evne til å nullstille seg. Han har et grunnleggende godt humør. Han utstråler trivsel i rollen. Han oppfører seg alltid ordentlig og vennlig overfor omgivelsene. Samtidig sier episoden også noe om hvordan makt utøves i Norge i dag, hvor kort og uformell vei Stoltenberg har fra beslutning til handling, og hvor få som behøver være involvert når store avgjørelser skal tas. 1. august drøye fire måneder etter at beslutningen var fattet trakk Norge seg ut av Libya-operasjonen, og det gikk ikke mange ukene før Gadafis fall var et faktum. 16