REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING. REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING Planperiode

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING Planperiode

2 Nordland skal være attraktiv for næringslivet og et godt fylke å bo i for alle. - Fylkesplan for Nordland Side 1: Arena Nordland et 20-talls eksportbedrifter og fylkeskommunen på verdens største sjømatmesse i Brussel European Seafood Exhibition. Foto: Thor-Wiggo Skille

3 Nordland skal være det mest internasjonale fylket i Norge i 2025 I 2025 har Nordland tatt posisjoner internasjonalt. Den Nordlige sjørute er åpnet for kommersiell trafikk og Nordland er navet for sikkerhet og beredskap i nordområdene. Infrastrukturen knytter Nordland til verdensmarkedet. Utviklingen i Arktis og nordområdene har ført til at forskere fra mange land flytter til Nordland og leverer forskningsresultater i verdensklasse. Turister fra alle verdensdeler kommer til Nordland for å oppleve nordlyset, midnattsolen, mørketid og opplevelser og aktiviteter knyttet til vår spektakulære natur og kyst. Nordland blir fortsatt anerkjent som et av Europas ledende ungdomsfylker og er et foregangsfylke hva gjelder offensiv og inkluderende ungdomspolitikk. Nordland leder an i et samarbeid på Nordkalotten i politikkutforming og bygging av kompetanse for helsefremmende arbeid. Gjennom slikt samarbeid har også tannhelsetjenesten utviklet landets beste tilbud. I Nordland startes nye bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Nye bedrifter og gründere etablerer seg i næringsklynger og utgjør en viktig del av næringslivet. Sentrale næringsaktører og bedrifter etablerer seg i Nordland og knytter strategiske allianser med utenlandske aktører. Det er attraktivt for studenter å flytte til Nordland på grunn av internasjonalt anerkjente utdanningstilbud om Arktis. Bedriftene rekrutterer internasjonalt og tiltrekker seg kvalifisert arbeidskraft. Kapitalmiljøene i Nordland investerer i «born globals». Industri- og mineralfylket Nordland er en viktig global aktør. Sjømatnæringen i Nordland eksporterer mat og kompetanse om akvakultur. Utdanningssektoren i Nordland er kvalitetsmessig attraktiv for utenlandske elever og studenter. Nordland har internasjonale skoler. Nordland er det fylket i Norge hvor flest studenter og elever deltar i internasjonale utdanningsprogrammer. Nordland er et møtested for kulturaktører fra hele verden. Det attraktive miljøfylket Nordland tiltrekker seg tilflyttere fra alle verdenshjørner og kommunene har gode systemer for å integrere bedrifter og enkeltpersoner. Nordland er med på å sette dagsorden i flere internasjonale sammenhenger og har formelle og uformelle møteplasser hvor bedrifter og personer får internasjonale impulser. Det er også mange vil oppleve Nordlands spesielle og uberørte natur og det tradisjonelle miljø knyttet til levende kystsamfunn. Det er vanskelig å spå. Spesielt om framtiden. Vi må utfordre oss selv, være ambisiøse på vegne av vårt fantastiske fylke og ta fatt på de mulighetene og utfordringene vi har. Nordland fylkeskommune får med dette, som det første fylke i Norge, sin egen regionale plan for internasjonalisering. Dette er det overordnede styringsdokumentet for internasjonal satsning i Nordland som følges opp gjennom årlige handlingsprogram. Jeg er sterk i troen på at vi i 2025 langt på vei skal kjenne oss igjen i beskrivelsen ovenfor. Vi som politikere i Nordland skal gjøre vår plikt og sette disse problemstillingene på dagsorden og legge til rette for at relevante aktører skal oppnå disse målsetningene og regional plan for internasjonalisering er første skritt på veien. Lykke til alle sammen! Odd Eriksen, Fylkesrådsleder 3

4 Innhold: Hva er regional plan for internasjonalisering... 5 Offentlige aktørers rolle i arbeidet med internasjonalisering i Nordland... 6 Hvorfor internasjonalisering... 7 Nordland i verden i Nordlands internasjonale engasjement i Målområde 1: Livskvalitet et internasjonalt Nordland Delmål 1.1: Skape kulturelle arenaer, møteplasser og kompetanse om internasjonalisering Delmål 1.2: Forsterke samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av offentlig velferds- og tjenesteproduksjon Delmål 1.3: Bedre folkehelse i Nordland gjennom internasjonalt samarbeid Målområde 2: Livskraftige lokalsamfunn og regioner Nordland skal være et attraktivt fylke internasjonalt Delmål 2.1: Skape arenaer hvor ungdom i Nordland kan møtes på tvers av landegrensene Delmål 2.2: Forbedre tilgjengelighet til markedet Delmål 2.3: Tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjennom målrettet rekruttering internasjonalt Delmål. 2.4: Elever og lærlinger i Nordland skal være verdensborgere - regionalt, nasjonalt og internasjonalt Delmål 2.5: Høyere utdanning kompetansebygging i et globalt perspektiv Delmål 2.6: Nordland skal ha arenaer, møteplasser og kulturkompetanse som er attraktive i et internasjonalt perspektiv Målområde 3: Verdiskaping - Nordland skal ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i vekst Delmål 3.1: Forskning i verdensklasse i bedrifter og forskningsmiljøer som kan bli ledende innenfor sine fagfelt Delmål 3.2: Flere gode gründere i hele Nordland Delmål 3.3: Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3.4: Flere innovative næringsmiljøer Delmål 3.5: Gode rammebetingelser for internasjonalt næringsliv

5 Hva er regional plan for internasjonalisering Målet med regional plan for internasjonalisering er å øke den internasjonale aktiviteten i og fra Nordland gjennom å samordne og koordinere det internasjonale engasjementet i offentlig sektor. Regional plan for internasjonalisering skal jf. plan- og bygningsloven (PBL) legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging i regionen. Gjennom denne planen skal den offentlige innsatsen samordnes. I arbeidet med utvikling av planen er relevante aktører invitert med både for å definere og avdekke behov, samt for å komme med innspill til målområder og strategier. Regional plan for internasjonalisering tar utgangspunkt i, og skal sees i sammenheng med fylkesplan for Nordland. Fylkesplan for Nordland legger føringer for all regional planlegging i Nordland. Målområdene i fylkesplanen er Livskvalitet, Livskraftige lokalsamfunn og regioner og Verdiskaping og kompetanse som også er definert i regional planstrategi for Nordland. Strategier og tiltak definert i regional plan for internasjonalisering gjennomføres i samarbeid mellom relevante aktører. Arbeidsdelingen og budsjett for de konkrete tiltakene defineres i årlige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Denne planen skal være det overordnede styringsdokumentet for Nordlands internasjonale satsning. For å peke på noen hovedutfordringer og innsatsområder er det viktig å løfte blikket for å sikre et langsiktig perspektiv. Målsetningene i planen utarbeides derfor i et tolvårsperspektiv. Evaluering av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement International Research Institute of Stavanger (IRIS) har på oppdrag fra Nordland fylkeskommune evaluert fylkeskommunens internasjonale engasjement med formål å vurdere resultatene av fylkeskommunens internasjonale arbeid. Evalueringen behandles i fylkestinget i oktober Evalueringen peker på at Nordland fylkeskommune har hatt et stort og bredt engasjement, og er blant de fylkene i Norge som ligger fremst i arbeidet med internasjonalisering. Nordland fylkeskommune har spesielt tatt rollen som arenaskaper og døråpner i arbeidet med internasjonalisering. Politikerne har spilt en viktig rolle og skapt legitimitet for internasjonaliseringsarbeidet i Nordland. Samarbeidsavtalene med Leningrad Oblast i Russland og Marche i Italia er viktige eksempler. Resultatene av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement henger sammen med en institusjonalisert strategi om å være internasjonalt orientert. Strategien innebærer at fylkeskommunen har utviklet kompetanse og kapasitet både administrativt og politisk og er dermed rustet til å fylle en lederrolle i internasjonaliseringsarbeidet i Nordland. Arbeidet med internasjonalisering favner bredt og spenner fra enkeltprosjekter til langsiktige samarbeidsavtaler. Viktige resultater har vært relasjonsbygging og nettverk som en forutsetning for politikkpåvirkning som bl.a. har sprunget ut i NSPA-samarbeidet og opprettelsen av et kontor i Brussel. Videre har fylkeskommunen bygd opp kompetanse og kunnskapsmiljøer for eksempel gjennom EU-programmene Leonardo og Comenius for utveksling i skolen. Behovet for samordning og koordinering av det internasjonale arbeidet trekkes særlig fram i evalueringen. Den internasjonale satsningen har vært preget av stort mangfold. Det blir derfor viktig å utvikle koordinerte strategier med en helhetlig tilnærming som omfatter både samarbeidsavtaler, kultur, næringsutvikling og internasjonalisering i skolen og FoU-sektoren, hvor en foretar strategiske prioriteringer for å skape langsiktige resultater. Det vil bedre tilretteleggingen for å bruke internasjonalisering som en utviklingsstrategi i Nordland og skape større synergieffekter. For å bedre resultatorienteringen og kunne evaluere prosjekter og satsninger tilrådes Nordland fylkeskommune å forsterke mål og resultatstyringen i arbeidet med internasjonalisering. Kilde: IRIS International Research Institute of Stavanger Evaluering av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement 5

6 Offentlige aktørers rolle i arbeidet med internasjonalisering i Nordland For å nå målene i planen kan Nordland fylkeskommune og andre offentlige aktører ta ulike typer roller i internasjonaliseringsarbeidet; tilrettelegger, arrangør, finansiør, egenregi, deltaker og bidragsyter. Både fylkesmannen, KS, kommunene, universitetet og høyskoler, samt bl.a. også andre institusjoner som for eksempel KUN (senter for kunnskap og likestilling) og de ulike FoU og kunnskapsparkene, er viktige bidragsytere med ulikt ansvar. På mange måter kan Nordland fylkeskommune sees på som en node i et nettverk av mange aktører i Nordland ettersom fylkeskommunen er et politisk folkevalgt organ. Mulighet og vilje til å finansiere internasjonale aktiviteter har stor betydning for den store bredden og stabiliteten av internasjonaliseringsvirksomheten i Nordland. De ulike aktørene bidrar til å øke kunnskapen og forståelsen for andre samfunn, kulturer og internasjonale kulturopplevelser. Dette gjelder både for de som reiser ut og for de som blir i fylket. Gevinsten ved økt kunnskap og forståelse kommer imidlertid ikke bare den enkelte bedrift eller person til gode. Alle som ikke reiser ut skal være rustet til å møte utfordringene og mulighetene globaliseringen fører med seg. Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement Nordland fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement både gjennom deltakelse på regionalpolitiske arenaer, internasjonale finansieringsprogrammer, internasjonale fora og etablerte samarbeidsavtaler med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Regionalpolitiske arenaer Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) Assembly of European Regions (AER) Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) Nordkalottrådet Midtskandia Barents Regionråd Nordisk Atlantsamarbeid Finansieringsprogrammene i Interreg Samarbeidsavtaler med andre land Marche, Italia Nordland fylkeskommune undertegnet i 2010 en samarbeidsavtale med Marche regionen i Italia. Avtalen omfatter samarbeid innenfor reiseliv, næring og utdanning. Marche regionen har ca. 1,5 mill. innbyggere. Ancona er regionhovedstaden med ca innbyggere. Zhejiang, Kina I 2010 ble det undertegnet en intensjonsavtale om samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Zhejiang provinsen i Kina. Zhejiang er naboprovinsen til Shanghai i sør. Avtalen omfatter samarbeid innenfor energi, handel, reiseliv, miljøvern, utdanning og marin sektor. Zhejiang provins har ca. 54 mill. innbyggere, og hovedstad i regionen er Hangzhou, med ca. 8,7 mill. innbyggere. Leningrad Oblast, Russland Nordland fylkeskommune innledet i 1987 et samarbeid med Leningrad Oblast i Russland, og den første intensjonsavtalen ble undertegnet i Det første store arrangementet var Nordlandsdagene i Leningrad i Samarbeidet har til tider vært svært omfattende, og har inkludert deltakelse fra mange fylkeskommunale institusjoner og medarbeidere. Sju kommuner i Nordland har også vennskapskommuner i Leningrad oblast. Leningrad Oblast har ca. 1,7 mill. innbyggere, og har sitt administrasjonssentrum i St. Petersburg med sine 4,9 mill. innbyggere. Selv om administrasjonssetet er lokalisert i St. Petersburg er ikke St. Petersburg en del av Leningrad Oblast. Eierskap i interkommunale samarbeidsorganer Barentssekretariatet Barentssekretariatet arbeider med å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme grenseoverskridende samarbeidsprosjekter mellom nordmenn og russere. I tillegg er Barentssekretariatet et kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner og på grenseregionalt samarbeid. Barentssekretariatet ble etablert som følge av Kirkeneserklæringen i 1993 og eies av Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg bevilges midler til drift og prosjekter årlig av Utenriksdepartementet. Nord-Norges Europakontor Nord-Norges Europakontor ble i 2005 etablert for å fremme og forsterke nordnorske interesser i EU og er eid av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret har i tillegg Tromsø og Bodø kommune, NHO Troms, NHO Nordland og Råfisklaget som samarbeidspartnere. Kontoret skal bidra til at nordnorske miljøer skal kunne utnytte mulighetene gjennom EU og EØS-avtalen. Nord-Norges Europakontor skal bidra til regional utvikling gjennom økt europakompetanse, samt markedsføring av Nord-Norge i europeiske miljøer. 6

7 REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING Hvorfor internasjonalisering Mobilitet er kjernen i internasjonalisering. Folk flytter på seg. Utvikling av språk, kultur og kompetanse skjer gjennom nettverk på tvers av kultur- og landegrenser. Kulturen i Nordland formes av inntrykkene utenfor Nordland. Varer og tjenester flyttes raskt på tvers av landegrenser, og markedshindringer mellom land bygges stadig ned. Globalisering reduserer betydningen av avstand og landegrenser både for enkeltpersoner og organisasjoner. Økt mobilitet øker viktigheten av flerkulturell dialog og mellommenneskelig forståelse. Internasjonalisering som en utviklingsstrategi for Nordland er viktig for utvikling i Nordland, og aktører, som satser utenfor Norge. Fylkesrådsleder Odd Eriksen og partisekretær Zhao Hongzhu undertegner samarbeidsavtale mellom Zhejiang provinsen i Kina og Nordland fylkeskommune. Foto: Miao Jun Nordland i verden i 2012 Nordområdepolitikken er den viktigste utenrikspolitiske satsingen i Norge. Nedsmelting av isen i nord og nye muligheter for petroleumsutvinning er viktige utviklingstrekk. Det medfører muligheter for nye sjøruter for kommersiell transport og store infrastrukturinvesteringer i hele Nordområdene. Samspill med landene rundt Barents og hele Arktisk krever politisk vilje og samarbeid. Det må videre politisk innsats til for å utvide grensepasseringer og visumfrihet til Russland. I Nordland er det en rekke områder og aktører som kan ta viktige roller i framtidig utvikling av Nordområdene. Dette omhandler energi, fiskeri og utvikling av marine ressurser og arktisk matproduksjon, reiseliv, forskning, og ikke minst innenfor sikkerhet- og beredskap. Bodø og Nordland har vært og vil fortsette å være en viktig sikkerhetspolitisk region. Gjennom forsvaret og Universitetet skal Nordland videreutvikle og styrke sin sikkerhetspolitiske posisjon i nord. 7

8 Energiforsyning er en viktig forutsetning for økonomisk utvikling. Norge er EUs største energileverandør etter Russland. Energi, både petroleum og fornybar energi, er viktige satsingsområder i Nordland. Potensialet for økt energieksport fra Nordland sammen med eksportindustriens utvikling setter fylket på det energipolitiske kartet. Europa er Nordlands viktigste handelsmarked og situasjonen i Europa påvirker næringslivet i fylket. Eksportvarer- og tjenester produseres ikke i Nordland alene. Nordland er derfor også avhengig av import. Dynamikken mellom import og eksport utgjør en samlet komponent som er i stadig utvikling og gjør bildet svært sammensatt. Økonomisk og finansiell stabilitet i Europa, men også i resten av verden, er derfor av stor betydning for verdiskaping i Nordland. Aktører i Nordland har følgelig en aktiv Europapolitikk, samtidig som utviklingen i resten av verden følges tett. Verdens økonomiske tyngdepunkt forskyves gradvis øst- og sørover. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS-landene) har høy vekst og Norges handel med disse landene har siden år 2000 økt med 485 prosent. Russland har gått forbi Frankrike som Nordlands viktigste eksportmarked for fisk. Indias økonomi forventes å femdoble seg i løpet av de neste 20 årene. Brasil har blitt verdens 7. største økonomi. Veksten i Russland er betydelig høyere enn i Vest-Europa. Kina gikk i 2010 forbi Japan som verdens andre største økonomi. Nasjonale myndigheter etablerer egne samarbeidsavtaler Europa er Nordlands viktigste marked, men også Russland og land i Asia er viktige markeder, spesielt for fiskeindustrien. Nordland står for 71,1 % av eksporten fra Nord-Norge Nordland et av de mest internasjonalt orienterte fylkene i Norge, hvor alle de syv regionene har en eksportandel på mellom 18 % og 28 % av omsetningen. I 2011 eksporterte næringslivet i Nordland tradisjonelle varer for 19,3 mrd kr. I tillegg kommer indirekte eksport i form av råstoffer som går via fiskeindustrien og havbruksslakterier i andre deler av landet, eksport av teknologiske tjenester, kommunikasjonstjenester, reiseliv, shipping og en gryende eksport av petroleumstjenester og krafteksport til en samlet verdi på om lag 10 mrd kroner. Regionvis eksport inkludert tjenester: Eksport per ansatt Fylke (i tusen kroner) Møre og Romsdal 710,7 Hordaland 565,8 Vest-Agder 494,7 Sogn og Fjordane 459,1 Nordland 422,9 Telemark 397,1 Rogaland 384,8 Vestfold 375,1 Aust-Agder 314,4 Buskerud 277,8 Akershus 261,5 Oslo 236,9 Østfold 228,8 Finnmark 202,3 Sør-Trøndelag 177,6 Troms 172,8 Nord-Trøndelag 171,6 Oppland 165,8 Hedmark 91,8 Kilde:Menon Norsk Eksport i Regioner 2011, Indeks Nordland. 8

9 med BRICS-landene for å bygge langsiktige relasjoner og skape muligheter for norsk næringsliv. Næringslivet i Nordland må ta inn over seg forutsetninger og forandringer i det internasjonale markedet. I samsvar med nasjonale politiske prioriteringer kan aktører i Nordland bidra til å styrke Norges utenrikspolitiske satsning. Norsk økonomi bæres i stor grad av petroleumsnæringen og industrien rundt denne. Denne næringen preges av sterk konkurranse i internasjonal økonomi. Øvrig industri i Norge står derimot overfor andre konkurranseforhold, noe som nedleggelsen av RECs aktivitet i Nordland er et eksempel på. I Norge ser vi tendenser til en todelt økonomi, med petroleum på den ene siden og øvrig eksportindustri på den andre siden. Petroleumsnæringen i Nordland er i vekst, men har fortsatt beskjedent omfang. Det er likevel allerede nå tendenser til at petroleumsnæringen påvirker situasjonen i arbeidsmarkedet. Petroleumsnæringen kan betale høyere lønninger enn øvrig eksportindustri. Konkurranseevnen til øvrig eksportindustri blir dermed ytterligere sårbar. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft er en av de største utfordringene Nordlandssamfunnet står overfor. Politikk påvirker rammebetingelser for næringslivet, institusjoner og enkeltindivider. Politiske avgjørelser tas i stor grad av internasjonale organer, som den Europeiske Union (EU), IMF, ESB (den Europeiske sentralbanken), samt ulike lands politikk. Å satse på næringsaktivitet i andre land krever kompetanse og nettverk. Det handler om å bygge relasjoner og tillit. Dette tar ofte tid å etablere og holde vedlike. I flere viktige asiatiske land er det særlig krevende, men likevel viktig for Nordland. Fylkesordfører Sonja Steen er valgt som visepresident i kultur-, utdannings- og ungdomskomiteen i AER (Assembly of European Regions). Foto: Thor-Wiggo Skille Klimautfordringene er globale. Retningslinjer og rammebetingelser for miljøarbeid blir i stor grad bestemt av EU og implementeres i Norges regelverk gjennom EØS-avtalen. Nordlands engasjement og vilje til å bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer kommer til uttrykk for eksempel gjennom arbeidet med å implementere EUs vanndirektiv. Vår materielle velstand og moderne livsstil gir oss nye, store helseutfordringer der ulike kroniske livsstilssykdommer dominerer sykdomsbildet. Helseøkonomi, samfunnsproduksjon og samfunnsøkonomi påvirkes sterkt. Norge har nå den største veksten i fedmeutvikling blant OECD landene og Nord-Norge ligger i så måte dårligst an når landsdeler sammenliknes i Norge. Nordland har gjennom et målrettet nordnorsk samarbeid, og basert på internasjonal kunnskap- og erfaringsutveksling, satt som mål å snu den epidemiske fedmeutviklingen. 9

10 Nordlands internasjonale engasjement i 2012 Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Interreg består av tre ulike typer programsamarbeid; grenseregionalt (IVA-programmer), transnasjonalt (IVB-programmer) og interregionalt (IVC-programmer). Nordland fylkeskommune deltar i til sammen 7 ulike programmer og fungerer bl.a. som medfinansiør i prosjekter av ulik karakter. I Interreg IVA deltar Nordland i Botnia-Atlantica, Kolarctic og Nord-programmet. Prioriterte innsatsområder for A-programmene er bl.a. økonomisk vekst i regionene, forskning og utvikling og grenseoverskridende felleskap og samhørighet. Prioriterte innsatsområder i B-programmene er bl.a. økt konkurransekraft, bærekraftig forvaltning av ressursene og styrking av rurale områder. Nordland deltar i samtlige Interreg IVB-programmer; Nordlig Periferi, Østersjøog Nordsjøprogrammet. C-programmene er det mest omfattende i Interreg. Her er Nordland leadpart i Locfood-programmet. Formålet med C-programmene er at regionene skal overføre «best practice» og utveksle erfaringer. «Best practice» er i denne sammenhengen definert som metoder, prosesser og prosjekter innen programmets tematiske områder som har overføringsverdi til andre regioner. C-programmets to hovedprioriteringer er innovasjon og kunnskapsøkonomi og miljø og risikoforebygging. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden Inneværende programperiode strekker seg fram til og med Neste Interreg-periode strekker seg fra mer informasjon på Nordland er en liten del av et større bilde både i Norge og internasjonalt. Internasjonaliseringsarbeidet i Nordland skal utgjøre en del av, og samsvare med Norges utenrikspolitiske satsning. Det betyr at gjensidig informasjon og god kontakt med relevante departementer, institusjoner og organisasjoner som arbeider med norsk utenrikspolitikk og internasjonalisering av norsk næringsliv er viktig. Nordland har lyktes i satsningen mot Europa, Asia og Russland. Den utenrikspolitiske geografiske satsningen i Nordland opprettholdes og det skal jobbes for å knytte sterkere bånd til samarbeidsland- og regioner, samt for å få enda flere bedriftsaktører i Nordland til å lykkes i disse markedene. Likevel låses ikke denne satsingen fram mot Nordland skal fortsette å være markedsorienterte. Nasjonale utenrikspolitiske prioriteringer følges tett slik at Nordland kobler seg på nasjonal utenrikspolitikk og i tillegg bidrar til å styrke Norges satsning i nye markeder, i samspill med relevante regionale og nasjonale aktører. Nordland har et bredt spekter av internasjonale aktører, både private og offentlige. I Lofoten er flere bedrifter, spesielt knyttet til fiskeindustrien, internasjonale. De viktigste markedene for norsk sjømat er Frankrike, Russland, Polen, Danmark og Kina. Leverandørindustrien på Helgeland leverer både produkter internasjonalt og knytter til seg internasjonal kompetanse. En av verdens fremste aktører innen oljevernberedskap er lokalisert i Vesterålen. Marin sektor er viktig for næringsutviklingen i Nordland og har et bredt internasjonalt engasjement, bl.a. i Kina. Reiselivsnæringen tiltrekker seg turister fra alle verdensdeler og markedsfører seg internasjonalt. På Andøya ligger verdens nordligste permanente senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger med forskere fra bl.a. Tyskland, Japan og USA. Eksemplene er mange, og det gjør Nordland til et av de mest internasjonalt orienterte fylkene i Norge. Både helsefremmende arbeid, kommuner, utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og bedrifter har knyttet internasjonale kontakter både i Sverige, Italia, Nederland, Serbia, Canada, Kina, Russland og Finland, blant andre. Nordland fylkeskommune 10

11 har i dag flere samarbeidsavtaler og strategier som går på tvers av sektorene i fylkeskommunen. Marche i Italia, Zhejiang i Kina, Leningrad Oblast i Russland, samt hele Barentsregionen og nordområdene er satsningsområder av særlig betydning, ikke bare for fylkeskommunen, men for hele Nordland. Nettverksbygging en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. I lobbyvirksomheten overfor EU er Nordland fylkeskommune bl.a. medlem i paraplyorganisasjonene Assembly of European Regions (AER) og Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR). Gjennom disse organisasjonene gis innspill i saker som er viktig for Nordland både hva gjelder næringsutvikling, kultur, utdanning og samferdselspolitikk. Nordland samarbeider videre med europeiske land og regioner gjennom formelle samarbeidsfora som for eksempel Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) og Barents Regionråd, mens andre samarbeidskonstellasjoner etableres som følge av utviklingen både i Nordland og i resten av verden. Et konkret eksempel er Nordland fylkeskommunes spissede samarbeidsavtale med St. Petersburg by hvor avtalen kun omhandler oljevernberedskap. Slike avtaler vil også vurderes i lignende tilfeller hvor spesielt næringslivet har behov for at fylkeskommunen etablerer formelle avtaler. 11

12 EUs kulturprogram skal bidra til et felles europeisk kulturområde gjennom å utvikle samarbeid mellom kunstnere, kulturaktører og kulturinstitusjoner i landene som deltar i programmet. De konkrete målene for programmet er å fremme: Grenseoverskridende samarbeid mellom mennesker som jobber i kultursektoren Spredning av kunst og kulturuttrykk Interkulturell dialog Kulturprogrammet har et budsjett på 400 millioner euro i perioden Norge deltar i EUs kulturprogram gjennom EØS-avtalen og betaler årlig en kontingent som gir norske kulturaktører muligheter til å delta på lik linje som aktører fra EUs medlemsland. Programmet er åpent for alle offentlige eller private virksomheter som har sitt hovedvirke innen kulturfeltet, og er registrert i ett av de 37 deltakerlandene Hvilke prosjekter kan få støtte? 1. Flerårige samarbeidsprosjekter 2. Samarbeidstiltak 3. Samarbeidstiltak med tredjeland 4. Litterære oversettelser 5. Festivaler 6. Europeiske virksomheter (nettverk, ambassadører) 7. Samarbeidsprosjekter mellom organisasjoner som utfører kulturpolitiske analyser For mer informasjon om EUs kulturprogram, se 12

13 REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING Målområder Livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner, og verdiskaping og kompetanse er tre overordnede målområder for utviklingsarbeidet i fylket. Internasjonalisering som regional utviklingsstrategi skal bidra til og nå mål og strategier innenfor de sentrale utfordringene vi har i Nordland. Metelitsa holder konsert på Høgskolen i Narvik under feiringen av 25-års jubileet for samarbeidet Nordland-Leningrad i april Foto: Thor-Wiggo Skille Målområde 1: Livskvalitet et internasjonalt Nordland Livskvalitet er helheten av hvordan den enkelte opplever sin situasjon i forhold til arbeid, fritid, helse, utdanning, bruk av egen kompetanse, identitet og tilhørighet. Dette er subjektivt. Viktig for god livskvalitet er at enkeltpersoner og institusjoner har utviklet en god flerkulturell forståelse gjennom mobilitet, har anledning til å delta på den globale arena og at Nordland er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Samarbeid over landegrenser kan bidra til å levere gode tjenestetilbud, bedre folkehelsen og øke velferd og livskvalitet til innbyggere i Nordland. Eksempelvis kan det være relevant for kommuner og kunnskapsinstitusjoner i Nordland å samarbeide med aktører i Sverige, Finland og andre land om tilgang på kvalifisert arbeidskraft og utvikling av effektive tjenester med høy kvalitet, samt utveksle kunnskap og erfaring i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. 13

14 Delmål 1.1: Skape kulturelle arenaer, møteplasser og kompetanse om internasjonalisering Kultur gir livskvalitet, og kulturelle uttrykk formes og omformes i dag i en global verden. Kulturen i Nordland skapes av individer i de enkelte lokalsamfunn og de bidrar på ulike måter til livskvalitet. Kultur er viktig i utviklingen av et mangfoldig, solidarisk og inkluderende samfunn. Kultur har verdi i seg selv og skaper identitet og tilhørighet i et lokalsamfunn som gir innbyggerne opplevelser og mulighet til spennende jobber. Personer som kommer til Nordland fra andre land har med seg erfaringer og nettverk. Samtidig har de utfordringer med å bli integrert i sitt nye lokalsamfunn. Kultur skapes i samspill med omverden. Framover skal det legges til rette for at enkeltpersoner, artister og kulturinstitusjoner former sine uttrykk i en global verden. Det handler om å bringe internasjonale opplevelser og fagressurser til Nordland, samt at aktører fra Nordland skal kunne realisere sine prosjekter på internasjonale arenaer. Strategier: Synliggjøre kulturaktører i Nordland i internasjonale sammenhenger Profilere Nordlands talenter, kulturbedrifter og institusjoner på internasjonale arenaer. Utveksling av kulturarrangementer over landegrensene. Økt kompetanse om internasjonalisering hos kulturutøvere og kulturarbeidere Folk til folk samarbeid i internasjonale fora for kulturutøvere og kulturarbeidere. Delta i internasjonale samarbeidsprosjekter gjennom bl.a. BarentsKult, Barentssekretariatets kulturprogram for norsk-russisk samarbeid, Kulturkontakt Nord og EUs kulturprogram. Stimulere til kulturutveksling blant ungdom. Delmål 1.2: Forsterke samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av offentlig velferdsog tjenesteproduksjon. Offentlig tjenesteproduksjon står overfor store omstillingsutfordringer. Samhandlingsreformen er et relevant eksempel. Nordland står overfor demografiske utfordringer i mange kommuner, samtidig som tilgang på kvalifisert arbeidskraft er begrenset. Samarbeid med andre land med tilsvarende utfordringer er en måte å lære om, samt å forbedre tjenestetilbudet i Nordland. Strategier: Stimulere kommuner og offentlige institusjoner til samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av tjenestetilbudet Synliggjøre Interreg som en finansieringsmulighet for kommuner og offentlige institusjoner når nye programmer er klare. Delmål 1.3: Bedre folkehelse i Nordland gjennom internasjonalt samarbeid 14 Helseutfordringer og livsstilssykdommer blir stadig mer utbredt. Forutsetningene for å lykkes med den epidemiske fedmeutviklingen og livsstilsrelaterte kroniske sykdommer blant personer i Nordland kan løses bl.a. gjennom internasjonalt samarbeid om bevisstgjøring om helseårsaker og helseutvikling, alliansebygging og kunnskapsbasert arbeid. World Health Organization (WHO) og EU arbeider med, og utvikler, større internasjonale prosjekter og programmer som griper tak i utfordringer som også er viktig for innbyggerne i Nordland. Eksempler på viktige prosjekter er bl.a. Healthy Cities, HEPRO og

15 Rask, sikker og livreddende fjellredning i et grenseoverskridende samarbeid Rana kommune, Rana Røde Kors, Storuman kommune og Södra Lapplands fjellredderforening har siden 2005 samarbeidet om grenseoverskridende fjellredning. Formålet med prosjektet er å redde liv gjennom et sterkere grenseregionalt samarbeid. Samarbeidet øker sikkerheten betraktelig i grensefjellene. Disse grensefjellene er meget populære utfartsområder for turisme både sommer og vinter, og er samtidig innflygingssone for Hemavan og Mo i Rana lufthavn. Gjennom anskaffelse av like utstyrspakker kan man trekke veksler på hverandre og utnytte hverandres kompetanse under opplæring og øvelser for å oppnå maksimal sikkerhet i prosjektområdet. Hepa Europe. Strategier: Utvikle samarbeid med nordiske regioner og myndigheter i folkehelsearbeidet Kartlegge faglig grunnlag og interesse for samarbeid med andre fylker og län i Norden. Utarbeide gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Videreføre det nordiske samarbeidet om utvikling av kommunale frisklivssentraler. Videreutvikle Nordlands forhold til relevante internasjonale nettverk og ledende nasjoner i folkehelsearbeidet Videreutvikle folkehelsesamarbeid med British Columbia i Canada. Intensivere deltakelsen i ledende flernasjonale europeiske nettverk for folkehelsearbeid. «Grânslös tannvård i Norr» Grânslös tannvård i Norr er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland Fylkeskommune og Västerbotten läns landsting om å utvikle bedre offentlige tannhelsetjenester for befolkningen. Tannhelsetjenesten i Nordland og Folktandvården i Västerbotten skal gjennom en kartleggings-, analyse- og implementeringsfase overføre det beste i hverandres organisasjoner. Målet er å få til kvalitativt bedre og mer effektive offentlige tannhelsetjenester på begge sider av grensen samt etablere varige samarbeidsrelasjoner. Tannhelsetjenesten på Helgeland er hovedaktør i prosjektet på norsk side. Det planlegges en forlengelse av prosjektet ut over denne perioden som vil involvere den offentlige tannhelsetjenesten i hele Nordland. 15

16 Målområde 2: Livskraftige lokalsamfunn og regioner Nordland skal være et attraktivt fylke internasjonalt Aktiv Ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år og de som jobber med ungdom. Aktiv Ungdom fordeler 16 millioner hvert år til ungdomsprosjekter i Norge og i Europa. Formålet med Aktiv Ungdom Styrke ungdoms aktive medborgerskap, deltagelse og samfunnsengasjement. Styrke ungdoms internasjonale forståelse, toleranse og solidaritet. Styrke ungdomsarbeidet i Europa og bidra til økt europeisk samarbeid på ungdomsfeltet. Les mer her: Funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner er avhengige av en effektiv og velutviklet transportinfrastruktur. For eksportrettet næringsliv, og for at reiselivsnæringen skal evne og tiltrekke seg turister, er infrastruktur viktig. Gjennom samhandling mellom aktører innen privat, offentlig og frivillig sektor, kan arbeidet med lokalsamfunnsutvikling gi gode løsninger både for næringsliv, innbyggere og miljø. Det fordrer også rasjonell arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåer og utvikling av nye samarbeidsformer, som for eksempel mellom utdanning og arbeidsliv og mellom kommuner. Utvikling av livskraftige regioner skal gi grobunn for vekst i næringslivet og bedre geografisk spredning av kompetansearbeidsplasser, samt gjøre det enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Teknologisk utvikling, og særlig nye kommunikasjonsformer, reduserer betydningen av geografisk avstand og endrer vår måte å arbeide og samarbeide på. Velutviklet digital infrastruktur med høy kapasitet er en forutsetning for samarbeid og samhandling på tvers av geografiske grenser, for at bedrifter har samme tilgang til informasjon og digitale tjenester, uavhengig av hvor de er lokalisert. Delmål 2.1: Skape arenaer hvor ungdom i Nordland kan møtes på tvers av landegrensene Nordland er et foregangsfylke innen ungdomsmedvirkning. Nordland skal være en attraktiv region for ungdom og unge voksne, både med opphav i eget fylke, andre landsdeler og fra andre land. I dag deltar Ungdommens fylkesting i Assembly of European Regions og Barents Regional Youth Council for å knytte kontakter og utveksle erfaringer for å bygge kompetanse og engasjement samt for å lære av ungdommer fra andre regioner. 16 Strategier: Styrke ungdomssamarbeidet i internasjonale samarbeidsorganisasjoner Stimulere til økt internasjonal oppmerksomhet i ungdomsarbeid og ungdomspolitikk. Legge til rette for samarbeidsprosjekter for unge med funksjonshemming i Norden. Etablere et nordisk samarbeid om den nettbaserte tjenesten for helsespørsmål for unge, Klara Klok.

17 REGIONAL PLAN FOR INTErnaSJONALISERING Delmål 2.2: Forbedre tilgjengelighet til markedet Nordland har industri med høy eksportgrad. Det er lange avstander til markedene og internt i fylket (ca. 90 mil. fra sør til nord). Likevel, sett i en global sammenheng, er avstanden til Europa, Nordlands største eksportmarked, betraktelig kortere enn for eksempel for Kina og Brasil. Infrastrukturen i Nordland har betydelig varierende kvalitet. Det betyr sårbarhet og til tider usikkerhet omkring leveransesikkerhet. Betydelig innslag av godstransport skaper utfordringer på et presset vegnett. Veier, flyplasser, togforbindelser og havner er viktige forutsetninger for at næringslivet skal få effektiv og miljømessig frakt av varer inn og ut av fylket. Ofotbanen er en stadig viktigere forbindelse inn i Norge og ut i verden. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket Åpningen av Nordøstpassasjen med Narvik havn definert som knutepunkthavn av EU, er viktige muligheter å ta tak i. EUs transportpolitikk påvirker betingelsene for transportnæringen i Norge og Nordland, og flyten av gods avhenger av et godt samspill mellom Norge og EU. Utvikling av infrastruktur i Nordland håndteres i egne planer og strategier. I denne planen løftes noen viktige internasjonale strategier fram. Strategier: Videreutvikle internasjonale transportknutepunkt i Nordland, og skape alternativer i transportsystemet Binde sammen eksisterende infrastruktur og skape flere alternativ til effektive transportruter til og fra Nord-Norge. 17

18 EURES (EURopean Employment Services) er et veletablert og forpliktende samarbeid mellom EU/ EØS-landene for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor dette området. Gjennom EURESnettverket samarbeider NAV med de nasjonale arbeidsmarkedsmyndighetene i disse landene, og har god oversikt over landenes arbeidsmarkeder og tilgjengelig arbeidskraft. Hva kan NAV EURES gjøre for din bedrift rekrutteringsbistand? Informasjon om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk, mulige samarbeidspartnere. Gi tips og råd til innhold i stillingsannonser. Annonsere og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området. Finne fram til fagfolk innen ulike bransjer. Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller utlandet i forbindelse med rekruttering til din bedrift. Arrangere åpne eller skreddersydde rekrutteringsmesser i land med kvalifisert arbeidskraft. Foreta søk i vår CV-database etter kandidater med ønskede kvalifikasjoner og som spesifikt har ønsket Norge som arbeidsland. Alle disse tjenestene er gratis. Rekruttering av ingeniører: EURES har satt i gang et eget prosjekt for å hjelpe norske bedrifter å rekruttere ingeniører. Europa har god tilgang på kvalifiserte ingeniører både på bachelor- og masternivå innen de fleste sektorer. Hvordan kommer du i kontakt med EURES? Dersom du ønsker mer informasjon eller bistand fra EURES, kan du ta kontakte EURESrådgiveren i Nordland, eller sende mail til eures@nav.no Bodø kommune har i samarbeid med NAV Eures dekket deler av behovet i teknisk sektor gjennom strategisk rekruttering fra Island. «I teknisk sektor er det utfordrende å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, spesielt ettersom behovet nasjonalt også er stort. Vi valgte derfor også å rekruttere fra utlandet, i samarbeid med NAV Eures. Vi anbefaler andre kommuner i Nordland til å gjøre det samme og benytte seg av tilbudet» Jørn Jønsrud, Bodø kommune. Øke kapasiteten og kvaliteten i infrastrukturen og utnytte utviklingsmulighetene i havner, på jernbane, vei og i flytrafikken. Fremme Nordlands interesser i EUs arbeid med transportkorridorer Arbeide innenfor Conference og Peripheral Maritime Regions og Nord-Norges Europakontor. Arbeide for å realisere TEN-T Core Network og implementeringen langs den Botniske korridoren med en kobling til Narvik (Ofotbanen). 18 Samarbeide med myndigheter i andre land om utvikling av effektive transport og infrastrukturløsninger Delta i internasjonale transportnettverk.

19 Arbeide for å fjerne grensehindringer. Redusere klimautfordringer i transportnæringen ved å stimulere til flytting av gods fra veg til sjø og bane. Delmål 2.3: Tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjennom målrettet rekruttering internasjonalt Den demografiske utviklingen i Nordland viser at Nordland står overfor en krevende utfordring for å møte framtidens arbeidskraftsbehov på grunn av en aldrende befolkning og den generelle fraflyttingen Fra Brønnøysund vgs. Foto: Thor-Wiggo Skille Fra Bodin vgs. Foto: Berit Stensland fra distriktene til sentrale områder. Dette gjelder for tilgang på arbeidskraft både i offentlig og privat sektor. Arbeidskraftsbehovet gjelder kvalifisert personale i form av spesialister med høyere utdanning og ulike type fagarbeidere i offentlig og privat sektor. Helsearbeidere, ingeniører og fagarbeidere utpeker seg som særlig viktig og utfordrende å rekruttere. For at tilflyttere skal velge Nordland er det viktig at det finnes tilgjengelige boliger og at det tilbys norskopplæring. Videre er tilrettelegging for deltakelse i samfunns- og arbeidslivet en forutsetning for at tilflyttere blir i Nordland. Strategier: Systematisk og strategisk rekruttering fra land med utfordringer i arbeidsmarkedet Systematisk og målrettet rekruttering fra land med utfordringer i arbeidsmarkedet, spesielt i EØS-området. Videreutdanne/kvalifisere eksisterende arbeidskraft. Stimulere til samarbeid i arbeids- og næringsliv om målrettet rekruttering. Samhandlingsrettede tiltak om behov for kvalifisert arbeidskraft, språkopplæring og boligløsninger. Bygge et operativt partnerskap og samarbeid. i Nordland for rekruttering av arbeidskraft og arbeidsinnvandring. Øke kompetanse om rekruttering og arbeidsinnvandring Systematisk kartlegging av rekrutterings- og kompetansebehov i Nordland. Kartlegge og forsterke informasjon i samarbeid med kommuner, bedrifter og organisasjoner om årsaker til at folk flytter til og fra Nordland og hva som får tilflyttere til å bli i Nordland. Lære av regioner/land som har arbeidet målrettet med arbeidsinnvandring. 19

20 Delmål. 2.4: Elever og lærlinger i Nordland skal være verdensborgere - regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Comenius er et program for samarbeid innenfor grunn- og videregående opplæring på tvers av landegrenser innenfor EU. Gjennom en rekke tiltak gis det økonomisk støtte til samarbeid i Europa, både til enkeltpersoner og institusjoner. The Comenius Program focuses on all levels of school education, from pre-school and primary to secondary schools. It is relevant for everyone involved in school education: mainly pupils and teachers but also local authorities, representatives of parents associations, non-government organizations, teacher training institutes and universities. The Comenius actions aim to help young people and educational staff better understand the range of European cultures, languages and values. They also help young people acquire the basic life skills and competences necessary for personal development, future employment and active citizenship. The program addresses issues strongly related to current discussions and developments in school policy: motivation for learning and learning-to-learn skills, key competences, digital educational content and inclusive education. Comenius aims to: Improve and increase the mobility of pupils and educational staff across the EU; Enhance and increase partnerships between schools in different EU Member States, with at least 3 million pupils taking part in joint educational activities by 2010; Encourage language learning, innovative ICT-based content, services and better teaching techniques and practices; Enhance the quality and European dimension of teacher training; Improve pedagogical approaches and school management. Behovet for god kunnskap om andre lands kultur og språk blir stadig viktigere. Grunnopplæringen skal balansere behovet for en internasjonal orientering med forankring og kunnskap om vår nasjonale egenart og kultur, som et ledd i allmenndannelsen. Et stadig mer flerkulturelt Nordland betyr også at internasjonalisering av utdanning får større betydning ved at internasjonale perspektiver må tillegges mer vekt. Skoler og lærebedrifter skal legge grunnlaget for at elever og lærlinger utvikler nødvendig kompetanse for å delta i det flerkulturelle, internasjonale og globale samfunns- og arbeidslivet. Denne kompetansen består av kunnskaper, grunnleggende ferdigheter og holdninger. Opplæringen skal legge fundamentet for videre læring som den enkelte og samfunnet vil ha behov for i framtiden. Internasjonalisering av utdanning bidrar til bevisstgjøring og kulturforståelse som gir elever og lærlinger bedre forutsetninger for et stadig mer internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. Bevissthet og aktivitet rettet mot å utnytte mulighetene i et flerkulturelt samfunn må økes. En viktig målsetning skal være at det internasjonale perspektivet skal bringes enda nærmere klasserom og verksted. Strategier: Internasjonalisering skal åpne utdanningssystemene mot omverdenen og fremme samarbeid og internasjonale perspektiver både på individnivå, for utdanningsinstitusjonene og på skoleeiernivå. Internasjonalisering skal angå alle elever og lærlinger. Vurdere opprettelse av en internasjonal videregående skole i Nordland. Gjennom samarbeid skal det legges til rette for muligheter for å få deler av utdanningen/ læretiden i andre land. Utdanningssektoren skal delta i alle større internasjonale satsinger i Nordland. Gi muligheter for opplæring i språk og kultur for å legge en plattform for framtidig samarbeid i utvalgte markeder. Opprettelse av International Baccalaureate linjer ved enkelte videregående skoler i Nordland skal vurderes 20

21 Internasjonalisering skal brukes som et verktøy for å kunne måle seg opp mot andre, og være et tilsvar til utfordringer som globaliseringsprosessene gir. Utdanningssektoren i Nordland skal øke bruken av nasjonale og internasjonale initiativ/program for å kvalitetssikre aktiviteten. Internasjonal aktivitet skal dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Internasjonalisering skal gi høyere faglig kvalitet og gi økt relevans for elever/lærlinger til å møte utfordringene i et flerkulturelt og internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. Internasjonalisering skal inngå som delmål i utdanningsfaglige initiativ. Det er viktig å tenke internasjonalisering gjennom hele utdanningsløpet. Foto: Thor-Wiggo Skille Delmål 2.5: Høyere utdanning kompetansebygging i et globalt perspektiv. Internasjonalisering gjennom avtaler med institusjoner i andre land er viktige for å heve kvaliteten og relevansen for høyere utdanning og forskning ved høgskolene og universitetet i Nordland. Konkurranseevnen til nordlandssamfunnet og næringslivet er avhengig av gode utdanningsinstitusjoner og gode innovative forskningsmiljøer. Universitetet i Nordland skal være en ledende internasjonal aktør innenfor nordområdesatsningen med fokus på våre kjerneaktiviteter akvakultur, marin økologi og genomikk. Det skal være ledende på bedriftsøkonomisk forskning om nordområdene, være blant de fremste på økologisk økonomi og etikk, entreprenørskap og innovasjon, og økonomistyring i kontekst internasjonalt. 21

22 Høgskolen i Narvik er Nord-Norges Teknologiske høgskole og et viktig verktøy for å utvikle nordområdene. Høgskolen i Nesna og det øvrige høyere utdanningsmiljøet på Mo og Helgeland er også viktig når det gjelder kompetanse og internasjonalisering. Samarbeid mellom de høyere utdannings-, forsknings- og FOU miljøene i Nordland er også en prioritert oppgave. Strategier: Styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i samarbeidsland om utdanning og forskning. Studentutvekslingen og fagstabsmobiliteten skal økes. Internasjonale problemstillinger skal inn som en del i flest mulig utdanningstilbud. Flere studier skal tilbys på engelsk. Utvikle studietilbud som f.eks russisk språk og forretningskompetanse. Høgskolene og Universitetet i Nordland skal øke sin internasjonale sertifiseringsgrad (bl.a. ECTS-label ( Rekruttere internasjonale studenter til fag som er etterspurt av næringslivet og offentlig sektor i Nordland. THEATER REVIEW BABY UNIVERSE: A PUPPET ODYSSEY Nurture, After Nature Turns Ugly The remaining planets are a reprobate bunch that look and talk like crack-house Muppets in this funny and poignant eco-fable from the inventive New York theater collective Wakka Wakka, in collaboration with Nordland Visual Theater from Stamsund, Norway. The story focuses on baby universe No. 7,001, a precocious tot raised by its doting surrogate mom from a squeaking, squirming black worm to humanity s most likely savior. The infancy stage is especially rich in humor as 7,001 learns to sing, dance, play ball, throw tantrums and ask inappropriate questions, just like any kid. Like all good puppet shows, this one inspires a childlike sense of wonder as these unlikely characters become real and expressive. Narrative clarity wavers here and there, but the show s exploration of classic mother-and-child themes is particularly touching as 7,001 gets kidnapped by the Moon and has to be lured back to the lab by his mother s broadcast lullabies. A version of this review appeared in print on December 7, 2010, on page C2 of the New York edition. 22