Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan, avlastningsveg Lena. Planen er datert: Reguleringsbestemmelser er datert

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan, avlastningsveg Lena Planen er datert: Reguleringsbestemmelser er datert Østre Toten kommune

2 Forord Statens vegvesen Region øst har utarbeidet teknisk plan for fv 244/33 Avlastningsveg m/sideveger på strekningen Lillo kryss Silogata/Jernbanegata på Lena i Østre Toten kommune. Dette danner grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen. Vegen er ment å avlaste fv 244 Lenagata for trafikk, slik at denne kan bygges om til miljøgate. Østre Toten kommune, Telenor, Eidsiva Nett og Bredbåndservice har bistått med å framskaffe opplysninger om eksisterende tekniske anlegg. Grunnboringer er utført av Statens vegvesen. Det er Statens vegvesen som varslet oppstart av planforslaget etter 27-1 i plan- og bygningsloven (gammel lov, gjaldt før 1.juli 2009). Planforslaget fremmes etter 3-7 (i ny plan- og bygningslov). Planarbeidet har blitt gjennomført i nært samarbeid med Østre Toten kommune. SWECO Norge AS har på oppdrag for Statens vegvesen Region øst vært konsulent for prosjekteringen og utarbeidelse av reguleringsplanen. I tilegg til planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og reguleringsplan er det utarbeidet teknisk plan og rapport på støy og grunnforhold. 1. FORUTSETNINGER FOR PLANLEGGINGEN 1.1 Bakgrunn Fv 244 Lenagata har i dag en ÅDT på ca kjøretøy. Lenagata skal bygges om til miljøgate og da vil en avlaste denne gata for trafikk ved å bygge en ny veg, avlastningsveg, utenom selve tettbebyggelsen. Avlastningsvegen vil også være første etappe av ny fv 33 mellom Lena og Skreia. Regulering av nytt næringsareal mellom avlastningsvegen og Felleskjøpet/Totenhallen, er i samsvar med arealdisponeringen i kommunedelplanen for Lena. 1.2 Plansituasjon Reguleringsplanarbeidet bygger på kommunedelplanen for Lena, vedtatt I kommunedelplanen er traseen for avlastningsvegen innarbeidet og danner grunnlaget for foreliggende reguleringsplanforslag. Planområdet er i hovedsak uregulert, men deler av området omfattes av reguleringsplanen for Lena stasjonsområde, vedtatt Planprosessen Planarbeidet har blitt ledet av Statens vegvesen Region Øst. Kunngjøring om oppstart av planlegging ble annonsert Alle berørte parter og offentlige instanser fikk oversendt eget brev. I tillegg ble det annonsert i avis. Det ble gjennomført åpent informasjonsmøte den på rådhuset på Lena. Planarbeidet har vært gjennomført i nær dialog og samarbeid med Østre Toten kommune. I tillegg har representanter fra Oppland fylkeskommune og Nettbuss deltatt på møter i planprosessen. Avlastningsveg Lena Side 2

3 2. Beskrivelse av planen Det planlagte området ligger i Østre Toten kommune i nær tilknytning til Lena sentrum. Området består hovedsakelig av dyrket mark. Omfanget av det regulerte arealet er på ca. 94 daa. Oversiktsbilde av planområdet (sort fet linje viser planavgrensning) 2.1 Trafikktall Fv 244 Lenagata har som nevnt en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjøretøy. Av disse forventes det at ca kjøretøy vil trafikkere det nye avlastningsvegen. Som grunnlag for støyberegningene har en antatt en årlig vekst på 1,9 % fram til 2019, basert på trafikkvekst ved fv 33 Lillo fra Avlastningsveg Lena Side 3

4 2.2 Beskrivelse av vegsystem og vegstandard Vegstandard. Avlastningsvegen og tilhørende veger og plasser er planlagt med følgende standard: Avlastningsvegen: Dimensjoneringsklasse H1 med totalbredde 6.5 m + breddeutvidelse i kurver, men forberedt for klasse S2 med totalbredde 8,5 m ved at en har lagt på 1 meter på hver side utenfor fyllingsfot og skjæringstopp. Rådhusgata: Dimensjoneringsklasse H1 med totalbredde 6.5 m, herav 2x0,25m grusskulder. Gang- og sykkelveger: Totalbredde 3.5 m, herav 2x0,25 m grusskulder. Fortau: Totalbredde 2.5 m, herav 1x0.25 m skulder. Bredde atkomstveger varierer. Disse anlegges som grusveger. Kollektivterminal med kapasitet for 12 stk. 15 m lange busser samtidig, taxisentral og innfartsparkering. Det stilles krav om universell utforming. Vegsystemet. Avlastningsvegen strekker seg fra rundkjøringen ved Lillo, rett sørover for så å svinge vestover mot søndre del av Lena sentrum og knytte seg til Silogata. Avlastningsvegen vil også være første etappe av ny fv 33 mellom Lena og Skreia. Rundkjøringen ved Lillo fungerer i dag ikke helt som en rundkjøring skal gjøre. Det er ingen avbøyning for trafikk som kommer i vegarmen fra Skreia. Imidlertid har en funnet ut at ved å utvide sentraløya og bøye av vegarmene fra Skreia og Lena noe mer, kan en få til en tilfredsstillende rundkjøring innenfor eksisterende vegareal. Geometrien for rundkjøringen er vist i planen, men omfattes ikke av reguleringsplanen. Prosjektet omfatter også en tverrforbindelse mellom avlastningsvegen og Rådhusgata. I tilknytning til denne vegen foreslås det å anlegge en ny kollektivterminal for busser og taxi samt innfartsparkering. I andre enden av avlastningsvegen, i kryss med Silogata og Jernbanegata ved Felleskjøpet er dagens kryss noe udefinert. Her tar en sikte på å tydeliggjøre krysset ved å bygge det om til 2 forskjøvne T-kryss der avlastningsvegen knyttes til Silogata som primærveg og Jernbanegata og avkjøringen til Felleskjøpet blir sekundærveger. Foreslått vegtrasé berører deler av gammel jernbanetrasé som er en viktig turveg. På strekningen der turvegen berøres vil det bli anlagt ny gang- og sykkelveg som føres helt fram til Evangsgutua. Kollektivterminal Den nye kollektivterminalen vil få større kapasitet. Det er lagt opp til 12 oppstillingsplasser for buss, samt 5 for taxi. I tillegg er det tilrettelagt for 17 parkeringsplasser for biler. Ekspressbussen som i dag stopper ved Lillo vil kunne komme nærmere sentrum uten nevneverdig forsinkelse. 2.3 Næringsvirsomhet I tillegg til ny avlastningsveg inneholder planforslaget et nytt næringsareal på ca. 25 daa. Næringsarealet omfatter arealene mellom avlastningsvegen og Felleskjøpet/Totenhallen. Næringsarealet ligger i hovedsak på dyrka mark, men området omfatter også to boligeiendommer. Området, inkludert boligeiendommene, er avsatt til næring i gjeldende kommunedelplan. Innregulering av næringsarealet er dermed i samsvar med arealbruken fastsatt i gjeldende kommunedelplan for Lena. Næringsarealet har adkomst via kollektivterminalen. Type næringsvirksomhet som tillates i området fremgår av forslag til reguleringsbestemmelser datert og er i samsvar med gjeldende kommunedelplan for området. Avlastningsveg Lena Side 4

5 I planforslaget er det stilt krav om en egen detaljreguleringsplan for næringsarealet. I detaljreguleringsplanen vil utformingen av området bli mer spesifikt fastlagt (utnyttelsesgrad, tomteinndeling, bygghøyder, intern vegfremføring osv). 2.4 Tekniske anlegg El., tele og kabel-tv Eksisterende el-, tele og kabel-tv-traséer i området berøres i noen grad av prosjektet. Det er på dette stadiet i planleggingen ikke tatt stilling til- eller drøftet med kabeletatene eventuelle behov for omlegging av kabler og linjer. Langs Felleskjøpet blir vegen liggende oppå en høyspentkabel som forventes må bli lagt om. Eventuelle ønsker fra Vegvesenet og kabeletatene om trekkerør avklares i byggeplanfasen. Vann- og avløp. Dette avklares i byggeplanfasen. Eventuelle behov for omlegging av VA-ledninger er ikke prosjektert på dette plannivået. Det en ser ut fra oversikten over eksisterende VA-ledninger er at det kan bli aktuelt å gjøre noe med en vannledning som ligger i vegtraséen langs Felleskjøpets bygningsmasse. Slike ting avklares i byggeplanperioden. En eiendom vil få sitt infiltrasjonsanlegg skåret over og dette må erstattes, eventuelt at eiendommen knyttes til det offentlige avløpssystemet. Dette avklares i byggeplanfasen. Drenering og overvann. Veganlegget er i hovedsak basert på å lede overvannet ut i terreng, men det må også settes ned noen sandfang som knyttes til kommunens overvannssystem. Dette gjelder spesielt der det er fortau og gang- og sykkelveger, og på kollektivterminalen. 2.5 Vegbelysning Utenfor Felleskjøpet må noen veglysmaster saneres. Det er ikke på dette planstadiet foretatt lysberegninger eller tatt stilling til armatur og type master. Det vil bli gjort i byggeplanfasen. Kryss med Rådhusgata skal belyses. 2.6 Støy Det er utført støyberegning ved hjelp av Cadna/A versjon 3.7 for berørte boliger langs vegtraséene. Den nye avlastningsvegen fører til at grenseverdiene for døgnveid ekvivalent lydnivå L den overskrides og samtidig øker med 3dB eller mer på utsatt fasade for noen boliger med tilhørende eiendom. De aktuelle boliger er synfart og forslag til tiltak er vist i egen støyrapport. Det forutsettes at det etableres støyskjerming (voll) langs ny avlastningsveg foran bolig på gnr 182 bnr 38. Det er i tillegg anbefalt lydreduserende tiltak på 2 fasader, samt 2 lokale skjermer på terrasser. 2.7 Beplantning/landskapsutforming Generelt: For å unngå at ugress kommer opp i det kultiverte landskapet har vi valgt å så grasbakke på terrenginngrepssonene langs vegen. I 3 områder er det plantet trær og/eller busker i øst-vest gående retning for å markere innfartsvegene til Lena. Detaljert beplantningsplan utarbeides i byggeplanfasen. I kollektivterminalen og langs kommunal veg mellom avlastningsvegen og Rådhusgata tenker en seg følgende: Trerekke av bjørk på nordsiden og langs den kommunale vegen. Avlastningsveg Lena Side 5

6 Busker, for eksempel Sibirkornell, rundt sjåførrommet og som avgrensning mellom gangareal og kjørearealet på kollektivterminalen. Øvrige ikke asfalterte flater her anlegges som grasbakke. Illustrasjon over ny kollektivterminal I krysset mellom avlastningsvegen og jernbanegata: Gras (f. eks. Phleum pratense (timotei) Dactylis glomerata (Hundegras)) med 50 cm høyde på sidearealene til vegen. Gresset skal kunne sås for å begrense kostnadene og skal ha aks for å minne om korn. Det må undersøkes nærmere hvilken art som skal velges for å oppnå ønsket formspråk samt å ivareta krav til sikt og hensyn til allergikere. Beplantningen, som skal minne om korn refererer til felleskjøpets kornsiloer. Her foreslås det også at det plantes en bjørkerekke i øst-vest gående retning. I rundkjøringen ved Lillo tenker en seg følgende: Sentraløya beplantes med 3 trær av for eksempel lønn i retningen til fv 246/fv 33 mot Skreia. I kryssende retning, fv 33 fra Gjøvik framtidig fv 33, settes løk (steril crocus) i bueform. For øvrig anlegges gressbakke i sentraløya. I dråpeøyene i fv 246 og fv 33 fra Skreia plantes busker, for eksempel Spirea japonica little princess med maks høyde 0,5 m. I dråpeøyene i fv 33 fra Gjøvik og framtidig fv 33 plantes løk av samme type som i sentraløya. Ellers gress i mellom. Avlastningsveg Lena Side 6

7 Illustrasjon ved Felleskjøpet mot kryss med Jernbanegata. 2.8 Anleggets gjennomføring Anleggsområdet ligger stort sett på dyrket mark og utenom trafikkert område. Det er i utgangspunktet atkomstmuligheter til anlegget fra 3 kanter; fra rundkjøringen ved Lillo, fra Silogata og fra Rådhusgata. Atkomst fra rundkjøringen vil være å foretrekke av trafikksikkerhetsmessige og miljømessige grunner. En bør i størst mulig grad unngå anleggstrafikk i sentrumsområdet. 2.9 Geoteknikk Statens vegvesen har foretatt grunnundersøkelser, etter borplan utarbeidet av SWECO Norge AS. Grunnboringene viser at det er mye grus og steinete masser i området. Dybde ned til berg ligger på mellom ca. 2 8 m. Fargen på spylevannet var svart ved boring i antatt fjell, hvilket indikerer at det kan være alunskifer. Det er sannsynlig at vegens traubunn vil ligge på alunskifer lengst nord ved Lillo. Dette må en ta hensyn til under byggeplanprosessen. Det bør da også vurderes om det er verdt å utføre tilleggsundersøkelser for eventuelt å få bekreftet tilstedeværelsen og omfanget av alunskifer langs traseen. Det forventes ikke å finne bløte masser av silt og leire. Topplaget består i stor grad av matjord. Forøvrig vises til notat fra SWECO Norge, datert Konsekvenser planforslaget 3.1 Trafikksikkerhet og transportkapasitet Avlastningsveg Lena Side 7

8 Gjennomføring av planen vil gi positive effekter på trafikksikkerhet og transportkapasitet. Lenagata vil få betydelig redusert trafikk som følge av avlastningsvegen. Avlastningsvegen vil føre til at atkomst til Rådhus, skole og Totenhallen vil bli lettere. Kollektivterminalen vil få større kapasitet samtidig som skolevegen blir kortere. Ekspressbussen som i dag stopper ved Lillo vil kunne komme nærmere sentrum uten nevneverdig forsinkelse. Planforslaget legger til rette for gang- og sykkelveg og fortau langs avlastningsvegen fra Silogata/Jernbanegata til Evangsgutua, noe som gjør forholdene for myke trafikanter mer trafikksikre. 3.2 Støy Det er utarbeidet egen støyrapport for parsellen. Denne konkluderer bl.a. med at: Det langs avlastningsvegen bygges en støyskjerm/støyvoll på ca m. At det for øvrig satses på lokal skjerming og fasadetiltak for støyutsatte boliger. 3.3 Jordbruk Store deler av vegsystemet går over dyrket mark. Det vil bli beslaglagt 33daa med dyrket mark av selve veganlegget. I tillegg vil midlertidig beslag som følge av anleggsperioden utgjøre ca. 24daa. I tillegg kommer andre formål. Totalt arealregnskap er vist i kap Kulturminner, kulturmiljø og nærmiljø Kulturminnelovens 3: Ingen må, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte tilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dett kan skje. Kulturminnelovens 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser. Oppland Fylkeskommune som ansvarlig myndighet har gjennomført arkeologisk registrering av kulturminner. De har utarbeidet en rapport for avlastningsvegen og en rapport for næringsområdet. I begge rapportene ble det funnet automatisk fredete kulturminner. I rapporten ang. avlastningsvegen, ble det funnet fire lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Disse lokalitetene innholder 45 kokekroper, 11 stolpehull og 5 dyrkningslag. I den andre rapporten som omhandler næringsarealet, ble det funnet totalt 23 kokegroper, 2 rydningsrøyser, 2 områder med koksteinslag, i tillegg til store områder med kulturlag. Kulturminnene i begge rapportene vil mer eller mindre komme i konflikt med planen. I forbindelse med offentlig ettersyn blir det samtidig søkt om dispensasjon hos Riksantikvaren ang. de automatisk fredete kulturminnene, derfor er de ikke vist i selve reguleringsplankartet. Det er laget et vedlegg der alle kulturminnene er vist på kartet sammen med reguleringen. Foreslått vegtrasé berører deler av gammel jernbanetrasé som er en viktig turveg. På strekningen der turvegen berøres vil det bli anlagt ny gang- og sykkelveg som føres helt fram til Evangsgutua, noe som sikrer et sammenhengende turvegnett i området. 3.5 Kostnader Selve avlastningsvegen (med tilkobling til Rådhusgata) er anslått å koste ca. 20 mill. kroner. Kollektivterminalen er anslått å koste vel 7,5 mill. kroner. Det ligger an til oppstart av prosjektet i Arealregnskap Tabell nedenfor angir arealregnskapet for hele reguleringsplanen. Hele planen utgjør totalt ca. Ca. 94 daa. Reguleringsformål Arealer (daa) Avlastningsveg Lena Side 8

9 Boligbebyggelse 4.53 Næringsvirksomhet Sentrumsbebyggelse 0.91 Kjørveg kjøreveg, privat 0.04 Annen veggrunn Fortau 0.34 Gang og sykkelveg 1.56 Parkeringsplass 1.82 Kollektivterminal 4.73 Jordbruk Totalt Anleggsbelte Risiko og sårbarhet av planforslaget 4.1 Anleggsfasen De viktigste tiltakene i planområdet for anleggsfasen vil være å sikre nærmiljøene mot farer og usikkerhetsfølelser knyttet til anleggsdrift. Det gjelder trafikksikkerhet og sikkerheten for allmennheten i selve anleggsområdene. Atkomst til veganlegget i anleggsperioden bør i størst mulig grad foregå via rundkjøringen ved Lillo, men en må forvente at i det enkelttilfeller blir nødvendig med atkomst via Rådhusgata eller Silogata. Ulykker/påkjørsel av uvedkommende inn på anleggsområdet er en risikofylt hendelse. For å redusere risikoen skal området sikres godt. Det skal gis generell informasjon og skiltes med ferdselsforbud for uvedkommende. 4.2 Grunnforhold Statens vegvesen har foretatt grunnundersøkelser, etter borplan utarbeidet av SWECO Norge AS. Grunnboringene indikerer at det kan være alunskifer. Det er sannsynlig at vegens traubunn vil ligge på alunskifer lengst nord ved Lillo. Dette må en ta hensyn til under byggeplanprosessen. 4.3 Konstruksjoner På grunn av trange forhold blir det nødvendig med støttemurer mellom to eiendommer lengst sør i traseen. Disse blir opp mot 2 m høy på det høyeste og må sikres med gjerde på toppen. Ved bygging av støttemurene må det vises stor forsiktighet ved forskaling/armering, innheising av materialer/elementer. Likeså må det sørges for at gjerde på toppen av muren blir montert raskest mulig etter at muren er ferdig støpt. 4.4 Kulturminner Det er mulighet for at det i forbindelse med anleggsarbeidene dukker opp ukjente og ikke registrerte fredete kulturminner som det må tas hensyn til ved anleggsgjennomføringen. Varslingsrutiner for slike funn utarbeides i samarbeid med fylkeskommunen og innarbeides i anbudsgrunnlaget. Avlastningsveg Lena Side 9