Dokument nr. 1 ( )

Transkript

1 Dokument nr. 1 ( ) Riksrevisjonen legger fram: 1 Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering

2

3 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram for Stortinget antegnelser med svar og forslag til desisjon av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2001, jf. Grunnlovens 75 k. Det er tatt opp i alt 22 saker, 16 antegnelser og 6 saker til orientering. Det er ikke tatt opp saker under Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Riksrevisjonen har ikke godkjent Skattedirektoratets regnskap for skatteetaten og Norges veterinærhøgskoles regnskap for Riksrevisjonen ser særlig alvorlig på at Skattedirektoratets regnskap som omfatter en betydelig del av statsregnskapets inntektside har så alvorlige feil og mangler at det ikke kan godkjennes. Det orienteres om at Rikshospitalet, Aetat Arbeidsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning og de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino har gjennomført en rekke tiltak for å rette opp de feil og mangler som gjorde at regnskapene for 2000 ikke kunne godkjennes. Riksrevisjonen har godkjent regnskapene for Riksrevisjonen er kjent med at Finansdepartementet har gjennomført en rekke opplæringstiltak for å bedre økonomifunksjonen i staten, og gjennomgående synes det å være betydelige forbedringer. Omorganisering av regnskapsfunksjonen innenfor flere forvaltningsområder og nye retningslinjer for føring av konsernregnskap for store landsdekkende virksomheter har medført at antall regnskaper er redusert sammenlignet med tidligere år. For regnskapsåret 2001 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 421 regnskaper. Fra og med regnskapsåret 2001 har Riksrevisjonen iverksatt en ordning med et avsluttende revisjonsbrev (revisjonsberetning) til alle reviderte virksomheter med kopi til overordnet departement. For 2001 er det avgitt 276 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merknader, 36 med betydelige merknader og to med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes. Det er avgitt ordinær revisjonsberetning til 18 stiftelsesregnskaper, hvorav én med merknader, samt revisjonsberetning til Norsk Tipping AS. Revisjonen av trygdeetatens regnskap og stønadsordninger viser fortsatt mangler ved internkontrollen. På enkelte områder vil kontroller bli etablert via nye eller forbedrede dataløsninger og spesialisering av oppgaver, og generelt arbeides det planmessig og risikorettet for å forbedre kvaliteten i oppgaveløsningen. På mange områder er imidlertid regelverket så komplisert at kontrollen blir vanskeliggjort og svært ressurskrevende. Revisjonen har påvist at dette fører til feilutbetalinger. Revisjonen har også vist at det er mange utfordringer og uavklarte regnskapsspørsmål i forbindelse med overgang fra ordinær statlig virksomhet til virksomhet med særskilte fullmakter. Fremdeles er det betydelige feil og mangler knyttet til anskaffelsesvirksomheten i staten. Manglene synes dels å skyldes for lite kompetanse på området og dels at det ikke er etablert tilfredsstillende rutiner for oppfølging av gjeldende regelverk. Mangelfull styring og oppfølging av store utviklingsprosjekter på IKT-området er fortsatt et problem. Resultatet er ofte forsinkelser og merkostnader for staten, og det tar lengre tid enn forutsatt å realisere effektiviseringsgevinstene. Riksrevisjonen legger stor vekt på å ha en god dialog med departementene og reviderte virksomheter. Foruten en formell kommunikasjon, innebærer dette også nødvendig uformell kontakt og dialog i tilknytning til revisjonens utførelse. Riksrevisjonen, 8. november 2002 For Riksrevisorkollegiet Bjarne Mørk-Eidem riksrevisor

4

5 INNDELING AV KONSTITUSJONELLE ANTEGNELSER Antegnelsene, som utarbeides departementsvis, deles inn i følgende avsnitt: Til observasjon Til decharge etter omstendighetene Til decharge Til orientering Avsnittet inneholder antegnelser over forhold og disposisjoner som krever nærmere redegjørelse fra forvaltningen. Det omfatter også forhold som Riksrevisjonen ikke anser seg ferdig med, og derfor ønsker å ha til observasjon. Under dette avsnittet bør det tas opp tilfeller hvor det kan herske en viss tvil om forholdet uten videre bør godkjennes. Her tas opp tilfeller som Riksrevisjonen uten betenkeligheter mener å kunne anbefale godkjent. Riksrevisjonen har i stadig større utstrekning tatt med saker til orientering. Dette er i samsvar med de synspunkter som det er gitt uttrykk for i utredningen fra utvalget til å utrede spørsmål vedrørende Stortingets kontroll med forvaltningen. Disse sakene er ikke gjenstand for desisjon. Passerer Kan passere Til observasjon DESISJONSFORMENE Passerer Denne formen blir brukt for forhold som Riksrevisjonen finner å kunne anbefale godkjent etter besvarelsen Denne formen innebærer en kritikk. Styrken av denne framgår av premissene. Til observasjon blir brukt når Riksrevisjonen maner at forholdet ikke er avklart for en endelig desisjon. Således brukes formen i tilfeller hvor saken er under behandling i administrasjonen Riksrevisjonen ønsker å se nærmere på det prinsippspørsmål som er reist framtidig praksis bør has til observasjon Når formen brukes, blir det i premissene i alminnelighet gitt uttrykk for hva det siktes til. Forholdet blir tatt opp på ny i de konstitusjonelle antegnelsene bare når det er grunn til å forfølge saken videre eller til å orientere Stortinget om resultatet.

6

7 Innhold Side Ekstrakt av Norges statsregnskap for administrasjon av Svalbard... 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv Statsbyggs regnskap for Arbeidstilsynets bruk av tvangsmulkt Merutgifter og mindreinntekter Aetats regnskap for Barne- og familiedepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Finansdepartementet 1 Nytt forvaltningssystem for merverdiavgift MVA Skattedirektoratets regnskap for skatteetaten Merutgifter og mindreinntekter Fiskeridepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Forsvarsdepartementet 1 Avgangsstimulerende tiltak Forsvarets regnskap for Merutgifter og mindreinntekter Helsedepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Statens rettstoksikologiske institutt sakkyndige uttalelser praktisering av særavtaler Rikshospitalet regnskapet for Justis- og politidepartementet 1 Hjelpesystemer i politi- og lennsmannsetaten Overtidsgodtgjørelse ved Oslo politidistrikt i Merutgifter og mindreinntekter Kommunal- og regionaldepartementet 1 Datasystem for behandling av utlendingsog flyktningesaker Tilskudd til EUs regionalpolitiske samarbeidsprogram Interreg Side 3 Merutgifter og mindreinntekter Utlendingsdirektoratets regnskap for Kultur- og kirkedepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Landbruksdepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Statens landbruksforvaltnings regnskap for Miljøverndepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Nærings- og handelsdepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Olje- og energidepartementet 1 Olje- og energidepartementets praktisering av krav om utarbeidelse av anbudsprotokoll og innhenting av skatteattest ved kjøp av varer og tjenester Regnskapet for 2001 for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) (Spesialavdelingen) 66 3 Merutgifter og mindreinntekter Samferdselsdepartementet 1 Merutgifter og mindreinntekter Sosialdepartementet 1 Trygdeetatens regnskap for Merutgifter og mindreinntekter Utdannings- og forskningsdepartementet 1 Norges veterinærhøgskole regnskapet for Merutgifter og mindreinntekter De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino regnskapene for Utenriksdepartementet 1 NORADs forvaltning av tilskudd til og via Bistandsnemda og Atlas-alliansen Merutgifter og mindreinntekter... 87

8 Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2001 (Utarbeidet av Riksrevisjonen, jf. Grunnlovens 75 k)

9 Stats- Bevilgnings- Utgifter Mill. kroner Det Kongelige Hus og Slottsforvaltningen Regjering Stortinget og underliggende institusjoner Høyesterett Utenriksdepartementet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Kulturdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Sosial- og helsedepartementet Barne- og familiedepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Ymse utgifter Statsbankene Statlig petroleumsvirksomhet Statens forretningsdrift Folketrygden Statens petroleumsfond Sum utgifter

10 regnskapet regnskapet Inntekter Mill. kroner Mill. kroner Skatter og avgifter: Skatt på formue og inntekt Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift Tollinntekter Merverdiavgift Avgifter på alkohol Avgifter på tobakk Avgifter på motorvogner Andre avgifter Inntekter av statens forretningsdrift: Renter av statens forretningsdrift Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Renteinntekter og utbytte (eksklusive statens forretningsdrift og Statoil): Renter fra statsbankene Renter av kontantbeholdning og andre krav Utbytte eksklusive Statoil Andre inntekter: Inntekter under departementene Overføring fra Norges Bank Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond Petroleumsinntekter: Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet Skatt og avgift på utvinning av petroleum Aksjeutbytte fra Statoil Tilbakebetalinger Statens petroleumsfond Sum inntekter Andre kapitalmidler: Statslånemidler Av kontantbeholdning Totalsum

11 Statens balansekonto Eiendeler kr Kontantbeholdning Spesielle fond og forsikringer Verdipapirer Utlån og utestående fordringer Ordinære fond Forskudd Kapital i statsbankene Fast kapital i statsbedriftene Statskassens mellomværende med regnskapsførere Statskassens mellomværende med statsbedriftene Statskassens mellomværende med oppebørselsbetjenter Interimskonti debet... 0 Valutabytte Statsobligasjonslån Valutakursregulering, statens utenlandsgjeld Sum eiendeler Avslutningskonto for Debet 1000 kr Balanse 31. desember Sum

12 pr. 31. desember 2001 Forpliktelser kr Statsgjelden Kontolån fra ordinære fond Virksomheter med særskilte fullmakter Deposita og avsetninger Utstedte gjeldsbrev for den ikke betalte del av grunnfond i statsbankene... 0 Overførbare ubrukte bevilgninger Avslutningskonto Sum forpliktelser statsregnskapet pr. 31. desember 2001 Kredit 1000 kr Balanse 1. januar Økning Sum

13 Spesifikasjon av forskyvninger Debet 1000 kr Opptatte lån Av kontantbeholdning Spesielle fond: Nedgang Verdipapirer: Nedgang Utlån og utestående fordringer: Nedgang Ordinære fond: Nedgang Forskudd: Nedgang Kapital i statsbankene: Nedgang Fast kapital i statsbedriftene: Nedgang Statskassens mellomværende med ordinære regnskapsførere: Nedgang Statskassens mellomværende med statsbedrifter: Nedgang Statskassens mellomværende med oppebørselsbetjenter: Nedgang Statsgjelden: Økning Deposita og avsetninger: Økning Overført til avslutningskonto for statsregnskapet Overførbare ubenyttede bevilgninger: Økning Sum debet

14 i balansen Kredit 1000 kr Spesielle fond: Økning Verdipapirer: Økning Utlån og utestående fordringer: Økning Ordinære fond: Økning Forskudd: Økning Kapital i statsbankene: Økning Fast kapital i statsbedriftene: Økning Statskassens mellomværende med ordinære regnskapsførere: Økning Statskassens mellomværende med statsbedrifter: Økning Valutabytte: Økning Valutakursregulering, statens utenlandsgjeld: Økning Statsgjelden: Nedgang Kontolån fra fond: Nedgang Deposita og avsetninger: Nedgang Utstedte gjeldsbrev for den ikke betalte delen av grunnfond i statsbankene: Nedgang Sum kredit

15 Regnskapet for Bevilgnings- Utgifter Kr Svalbard kirke Tilskudd til Svalbardrådet og kulturelle formål m.m Sysselmannen Sysselmannens transporttjeneste Tilfeldige utgifter Kulturminnetiltak Bergmesteren Refusjon til Norsk Polarinstitutt Fyr og radiofyr mv Statens bygninger i Longyearbyen Ligningsrådet for Svalbard Sum utgifter Nedgang i overførte bevilgninger Balansekonto Eiendeler Kr Depositokonto Note til balansekonto, Debet Kr Nedgang overført bevilgning Depositokonto UB Oslo i Riksrevisjonen, Bjarne Mørk-Eidem Annelise Høegh Jan L. Stub

16 administrasjonen av Svalbard 2001 regnskapet Inntekter Kr Sysselmannen Sysselmannens transporttjeneste Statens bygninger Skatter og avgifter Tilskudd fra statsbudsjettet Sum inntekter pr. 31. desember 2001 Forpliktelser Kr Overført til beholdningsendringer 2001 Kredit Kr Depositokonto IB oktober 2002 Helga Haugen Wenche Lyngholm Thor Kr. Svendsen

17

18 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2001 Antegnelser med svar og forslag til desisjon (Antegnelsene utferdiget 4. september og svar avgitt 26. september 2002) Til observasjon 1 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av forvaltningen av ordningen med statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiordningen), kap. 2542, post 70 under Folketrygden, samt tilhørende inntekter (dividende) på kap. 5704, post 02. Bevilgningen for lønnsgarantiutbetalinger utgjorde 350 mill. kroner i 2001, mens bevilgningen relatert til dividende var på 90 mill. kroner. Lønnsgarantiordningen skal sikre at arbeidstakerne får dekket sine lønnskrav mv. ved arbeidsgivers konkurs, og at dekning skjer mest mulig rettidig. Ordningen forvaltes av Direktoratet for arbeidstilsynet. Bostyrerne i konkursboene har også sentrale oppgaver knyttet til ordningen, blant annet førstelinje saksbehandling og kontakt med direktoratet, kontakt med og informasjon til arbeidstakerne, og videreformidling av lønnsgarantiutbetalinger. Som kontrollgrunnlag for direktoratets saksbehandling sender bostyrer inn samlelister med opplysninger om hver enkelt lønnstaker det er reist krav for sammen med utfylt oversendelsesblankett for det aktuelle boet, mens søknadsskjemaer og eventuelt annen dokumentasjon fra den enkelte lønnstaker beholdes av bostyrerne. Lønnsgarantiutbetalingene foretas til bostyrerne som videreutbetaler midler til den enkelte mottaker. Når staten dekker krav etter garantien, trer den inn i arbeidstakerens krav mot arbeidsgiveren og dennes bo, og mottar dividende fra de konkursboene der det finnes midler til dette. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var i første rekke å vurdere Direktoratet for arbeidstilsynets rutiner og retningslinjer knyttet til behandlingen av lønnsgarantisaker, og i tillegg vurdere rutiner knyttet til utbetalinger og innbetalinger vedrørende lønnsgarantiordningen. På bakgrunn av undersøkelsen og korrespondansen med Direktoratet for arbeidstilsynet ba Riksrevisjonen i brev av 10. juli 2002 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet om uttalelse til blant annet følgende forhold: I tildelingsbrevet for 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet ble direktoratet pålagt å følge opp og kontrollere bostyrernes forhold til saksbehandlingsreglene. Bakgrunnen var at direktoratet gjennom noe tid hadde registrert at flere bostyrere ikke gjorde så grundig arbeid med lønnsgarantisakene som man kunne forvente. Dette synes ikke i særlig grad å ha blitt fulgt opp av direktoratet Søknadsblanketter utfylt av arbeidstakerne og eventuelt annen dokumentasjon oversendes bare hvis direktoratet av kontrollmessige grunner ber om det. Dette skjer imidlertid kun unntaksvis Det er avdekket at direktoratet i behandlingen av lønnsgarantisaker praktiserer «ett-trinns saksbehandling». Dette innebærer at saksbehandlere innenfor rammen av kr for hver ekspedisjon til et konkursbo, gis fullmakt til å sende brev med saksbehandlingsvedtak kun med sin egen underskrift. Denne praksis ble innført som et midlertidig effektiviseringstiltak i 1992, og synes senere å ha blitt videreført som et varig tiltak. Utbetalingsvedtak som saksbehandler har foretatt blir sjelden kontrollert for annet enn at beløp er innenfor fullmaktsrammen. Ifølge direktoratet er erfaringene med ett-trinns saksbehandling gode Direktoratets praktisering av bruttoprinsippet i regnskapsføringen medfører at totalsummene i regnskapet både på utgifts- og inntektskonto er høyere enn hva som er reelt. Direktoratet har erkjent at feilregistreringer har forekommet og vil innskjerpe rutinene på området Det synes i begrenset omfang å foreligge skriftlige interne instrukser og saksbehandlingsregler i direktoratet, utover det som følger av de aktuelle lover og forskrifter. Dersom ressurssituasjonen tilsier det, finner direktoratet det riktig å ta opp igjen arbeidet med å samle de retningslinjene som er gitt, og utarbeide flere på de områder hvor dette anses hensiktsmessig

19 12 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Direktoratet har ikke benyttet noe elektronisk saksbehandlingssystem/hjelpesystem for behandling av lønnsgarantisaker. Dette har blant annet gjort det vanskelig å holde oversikt over historikken knyttet til det enkelte konkursbo og å ha en løpende oppfølging av uavsluttede saker. Et nytt elektronisk journal- og saksbehandlerstøttesystem, som nylig er innført, skal ifølge direktoratet gi mulighet for bedre oppfølging. Arbeids- og administrasjonsdepartementet svarte i brev av 7. august 2002 at departementet har en dialog med Direktoratet for arbeidstilsynet knyttet til direktoratets oppfølging av bostyrers arbeid med lønnsgarantisakene. Departementet uttrykker at direktoratet nå har iverksatt flere tiltak for å oppnå bedret kvalitet på bostyrernes arbeid når det gjelder lønnsgarantiordningen. Det er sendt ut et brev i juni 2002 til samtlige bostyrere med orientering om aktuelle tiltak. Tiltakene skal gjennomføres umiddelbart og vil bli evaluert i løpet av Departementet vil omtale oppfølgingen av saken i tildelingsbrevet for 2003 og følge opp saken i styringsdialogen videre. Når det gjelder det generelle grunnlagsmaterialet som foreligger ved direktoratets behandling av lønnsgarantisaker, uttaler departementet at en økt kontroll av grunnlaget ved at all bakgrunnsinformasjon oversendes fra bostyrer til direktoratet, vil bety økt ressursbehov i direktoratet samtidig som bostyrers rolle reduseres. Departementet viser til at direktoratet har uttalt at direktoratets kontrollgrunnlag anses å være tilfredsstillende, og uttrykker også at krav til effektivisering og kostnadsbesparelser innebærer at det må foretas avveininger mellom kontroll og ressursbruk. Departementet kan ikke se at den foreliggende informasjon gir grunnlag for å foreta større endringer i kontrollrutinene, men vil imidlertid vurdere om det bør gjennomføres stikkprøver av grunnlagsmaterialet mer rutinemessig enn det gjøres i dag. Departementet uttaler videre at direktoratets praksis med ett-trinns saksbehandling kan forsvares med gode rutiner og retningslinjer for gjennomføring, og kan ikke se at direktoratets erfaring med ordningen så langt gir grunnlag for å endre denne praksis. Departementet vil imidlertid også her vurdere om det bør foreta mer rutinemessige stikkprøver enn det som er dagens praksis. Saken vil bli fulgt opp i tildelingsbrevet for 2003 og i styringsdialogen videre. Punktene i Riksrevisjonens brev av 10. juli vedrørende manglende elektronisk saksbehandlingssystem og svakheter ved direktoratets praktisering av bruttoprinsippet i regnskapsføringen er ikke kommentert i departementets svarbrev. Departementet opplyser at det for tiden gjennomfører et kombinert evaluerings- og utviklingsprosjekt knyttet til Arbeidstilsynets virksomhet og organisering, blant annet på bakgrunn av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon i 1999, jf. Dok 3:9 ( ), Innst. S. nr. 187 ( ) og Stortingets behandling 8. juni Riksrevisjonen bemerker: Riksrevisjonen har merket seg at Direktoratet for arbeidstilsynet nå har iverksatt tiltak for å oppnå bedret kvalitet på bostyrernes arbeid med lønnsgarantisaker, og at departementet vil følge opp dette arbeidet videre. Riksrevisjonen forstår det slik at departementet vil vurdere om det bør gjennomføres rutinemessige stikkprøver av direktoratets kontrollgrunnlag, det vil si bakgrunnsinformasjon fra bostyrer, og at dette spørsmålet også vil bli fulgt opp i den videre styringsdialog. Videre har Riksrevisjonen merket seg departementets uttalelse om at direktoratets praksis med etttrinns saksbehandling anses forsvarlig. Riksrevisjonen vil understreke at denne behandlingsmåten lett kan svekke den interne kontrollen og øke risikoen for misligheter og feilutbetalinger. Mangelfulle skriftlige instrukser og saksbehandlingsregler kan ytterligere svekke kontrollen. Riksrevisjonen har for øvrig merket seg at departementet ikke har kommet med kommentarer relatert til punktene om manglende elektronisk saksbehandlingssystem og direktoratets praktisering av bruttoprinsippet i regnskapsføringen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har svart: «For å sikre god kvalitet i saksbehandling av lønnsgarantisaker vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet be Direktoratet for arbeidstilsynet om å gjennomføre følgende tiltak i løpet av høsten 2002/ våren 2003: Utarbeide fullstendige, skriftlige rutiner for saksbehandling av lønnsgarantisaker. Utarbeide rutiner og retningslinjer for intern stikkprøvekontroll med relevant saksbehandling for å forebygge og eventuelt avdekke misligheter og feilutbetalinger. Etter en viss prøveperiode skal de skriftlige rutinene evalueres, og rapport oversendes til departementet. På bakgrunn av rapporten vil departementet vurdere hvorvidt det er påkrevd å innføre en reell totrinns saksbehandling for lønnsgarantisaker. Departementet beklager at direktoratets praktisering av bruttoprinsippet i regnskapsføringen for lønnsgarantien ikke er kommentert i svarbrevet av 7. august Dette skyldes at direktoratet selv, i sitt brev av 12. desember 2001 til Riksrevisjonen, har innsett de feilregistreringer som er gjort og samtidig uttalt at rutinene for regnskapsføringen fra dette tidspunktet er innskjerpet. Likeledes beklager departementet at manglende elektronisk saksbehandlingssystem ikke er kommentert i svarbrevet. Direktoratet har uttalt i sitt brev av 4. april 2002 til Riksrevisjonen at det i løpet av 1. halvår 2002 skal være imple-

20 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 13 mentert nytt elektronisk saksbehandlingssystem som vil gi muligheter for uttak av aktuelle rapporter. Departementet vil høsten 2002 følge opp hvorvidt ovennevnte innskjerping av regnskaps-føring og implementering av nytt elektronisk saksbehandlingssystem forløper som forutsatt.» Riksrevisjonen uttaler: Riksrevisjonen har merket seg at pålegg som departementet gav i tildelingsbrev for 2001 ikke ble gjennomført og fulgt opp i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen forutsetter at departementet, i tillegg til oppfølging av direktoratets kontroll med bostyrernes arbeid med lønnsgarantisaker, også vil følge opp at direktoratet utarbeider og implementerer skriftlige rutiner for saksbehandling og for intern stikkprøvekontroll. Riksrevisjonen finner det uheldig at en prøveordning som gjelder forenklet saksbehandling med svakere intern kontroll og økt risiko for misligheter og feilutbetalinger har vart i ca. ti år uten at ordningen er fulgt opp med andre kontrolltiltak. Riksrevisjonen foreslår: «Til observasjon» Til decharge etter omstendighetene 2 Statsbyggs regnskap for 2001 I forbindelse med revisjon av Statsbyggs regnskap for 2001 ble det avdekket flere feil og mangler ved regnskapsavleggelsen. Følgende forhold ble tatt opp: Revisjon av årsavslutningen for 2001 avdekket at kvaliteten på avstemmingene av interims- og beholdningskonti ikke var tilfredsstillende. Medio april 2002 var en rekke konti i balansen ennå ikke avstemt. For noen konti er det opplyst at de ikke har vært avstemt tidligere, blant annet konto for kundefordringer og bygg under arbeid. Kvaliteten på en del korreksjonsbilag i Statsbyggs regnskap gjør dessuten at de kan være vanskelig å godta som transaksjonsbevis. Statsbygg har hatt store problemer med avstemming mellom lønnssystemet Agresso og regnskapssystemet Oracle både i regnskapet for 2000 og Riksrevisjonen har avdekket differanser mellom lønnssystemet og regnskapet når det gjelder lønnsforskudd, bidragstrekk, fagforeningstrekk og skattetrekk. Statsbygg fører regnskapet både etter regnskapsog kontantprinsippet. Enkelte ganger forekommer doble sett med bilag, ett for internregnskapet og ett for kontantregnskapet. Det hender derfor at manuelle bilag blir glemt registrert i et av systemene, noe som fører til at regnskapet må korrigeres det påfølgende år. Ved en feil ble pensjonsinnskudd for 6. termin 2001 betalt i desember Arbeidsgiverens andel på 2,2 mill. kroner ble imidlertid uteglemt ved postering i resultatregnskapet, slik at driftsresultatet som framkommer i årsberetningen er for høyt. Arbeidsgiveravgiften Statsbygg har innrapportert til statsregnskapet for 2001, er ikke i overensstemmelse verken med regnskapet eller med det som er innrapportert til Fylkesskattekontoret. Konto for skyldige feriepenger har i internregnskapet en saldo på 63,7 mill. kroner som ikke er avstemt. Beløpet skyldes at opptjente feriepenger er akkumulert siden Det har gjennomgående vært feil i beregningene eller posteringene av renter av statens faste kapital de siste tre årene. I årsregnskapet for 2001 har Statsbygg foretatt en feilberegning på 2,9 mill. kroner. Det er også brukt feil rentesats for mellomværende med Finansdepartementet. Avskrivninger skal beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember i året før budsjettåret, jf. bevilgningsreglementet 6, 1. ledd. Når det gjelder ferdigstilte eiendommer hvor det har vært en tilgang i løpet av året, har Statsbygg i sitt regnskap for 2001 gjennomgående brukt bokført kapital 31. desember 2001 som avskrivningsgrunnlag i stedet for bokført kapital 31. desember Dette har medført for høye avskrivninger i Statsbyggs regnskap. Revisjon av anskaffelsesområdet viser fremdeles betydelige mangler. Gjennomgang av Statsbyggs kjøp av administrative og EDB-relaterte konsulenttjenester avdekket blant annet mangelfull føring av anskaffelsesprotokoll og manglende konkurranse om oppdrag uten at det er gitt begrunnelse. Av Statsbyggs svarbrev til Riksrevisjonen av 30. mai 2002 framgår at de ved overgang til ny versjon av økonomisystemet har innført nye rutiner med hensyn til korrigeringer i regnskapet. Det går også fram at de gjenstående avstemminger av balansekonti vil bli oversendt Riksrevisjonen når de er ferdige. Statsbygg beklager også den store mengden av korreksjoner ved årsoppgjøret. Med hensyn til differansene mellom lønnssyste-

21 14 Arbeids- og administrasjonsdepartementet met og regnskapet, forklarer Statsbygg at det skyldes feilposteringer og feil i overføringen fra Agresso til regnskapet, og at dette vil bli korrigert i regnskapet for I forbindelse med oppgraderingen og omleggingen av økonomisystemet har Statsbygg foretatt en vurdering av den tekniske løsningen for å føre regnskapet etter to ulike prinsipper. Statsbygg mener at ved overgangen til nytt økonomisystem er sikkerheten blitt forbedret gjennom nye rutiner. Statsbygg har i brev av 24. juni 2002 til Arbeidsog administrasjonsdepartementet forklart at arbeidsgiverens andel på 2,2 mill. kroner, som ble uteglemt postert i resultatregnskapet for 2001, er blitt belastet regnskapet for I forbindelse med uoverensstemmelser mellom innrapportert arbeidsgiveravgift til statsregnskapet for 2001 og det som er innrapportert til Fylkesskattesjefen samt regnskapet, forklarer Statsbygg at differansene skyldes feilposteringer som vil bli rettet opp i regnskapet for Statsbygg har videre opplyst at nye rutiner er under utarbeidelse for å unngå at skyldige feriepenger akkumuleres over flere år i balansen. Med hensyn til feilberegningen av renter av statens faste kapital samt renter av mellomværende med Finansdepartementet som følge av bruken av feil rentesats, opplyser Statsbygg at begge forhold er korrigert i regnskapet for Statsbygg har i sitt svarbrev av 30. mai 2002 opplyst at de, med hensyn til ferdigstilte eiendommer hvor det har vært tilgang i løpet av året, har brukt feil avskrivningsgrunnlag ved beregning av avskrivninger for Dette vil bli korrigert ved beregning av avskrivninger for Når det gjelder anskaffelser har Statsbygg i sitt brev av 24. mai 2002 pekt på at det har vært manglende kjennskap til interne prosedyrer for kjøp av varer og tjenester og forhold relatert til arkivering av anbuds- og evalueringsmateriale hos saksbehandlere. I tillegg har det vært feil tolking vedrørende registrering i anbudsprotokoll og lagring i Doculive. Det har videre vært avvik mellom prosedyrer og rutiner om samme emne utgitt av forskjellige enheter. Statsbygg opplyser at de nå har koordinert arbeidet med å utforme rutine for føring i anskaffelsesprotokoll og arkivering av kontraktsdokumentasjon. I brev av 5. juli 2002 uttaler Arbeids- og administrasjonsdepartementet at både departementet og Statsbygg tar denne saken meget alvorlig. I løpet av er det gjennomført, eller er under gjennomføring, en rekke tiltak som i sum bør innebære en vesentlig kvalitetsheving når det gjelder regnskapsarbeidet og økonomi-/finansforvaltningen i Statsbygg. Departementet vil foreta en ny og grundig gjennomgang av blant annet konsulentbruken og innkjøpspraksisen i Statsbygg i løpet av høsten Departementet uttaler videre at den videre utvikling på lønnsområdet vil bli nøye fulgt opp. Riksrevisjonen bemerker: Riksrevisjonen har godkjent Statsbyggs regnskap, men vil peke på følgende forhold: Virksomheten skal ved årets slutt foreta avstemminger av regnskapsførte tall som benyttes ved rapportering til sentralt statsregnskap, intern styring og rapportering til overordnet departement. For regnskapsavleggelsen i Statsbygg både for 2000 og 2001 bemerkes at enkelte avstemminger av beholdningskonti ikke er i samsvar med kravene i økonomireglementet. Avstemming skal også foretas mellom delsystemene før regnskapstall rapporteres til Finansdepartementet, overordnet departement eller til virksomhetsledelsen. Riksrevisjonen vil bemerke at avstemmingen mellom regnskaps- og lønnssystemet har vært mangelfull både i 2000 og i Det er her avdekket differanser på flere områder. For å sikre kvaliteten på de data som benyttes i internregnskapet, må grunnlaget være bygd på de samme registrerte transaksjoner som rapporteres til det sentrale bevilgningsregnskapet. Statsbygg har tidligere opplyst at de ville legge vekt på å innarbeide faste rutiner for blant annet avstemminger. Riksrevisjonen konstaterer at det har tatt lang tid å etablere tilfredsstillende rutiner. Sen og mangelfull/manglende avstemming har medført at revisjonsarbeidet har blitt betydelig forsinket. Dersom fullstendig avstemming mellom kontantregnskapet, internregnskapet og delsystemene hadde skjedd før endelig stenging av regnskapet, ville mange feil vært avdekket før det endelige regnskapet ble avlagt og rapportering til statsregnskapet foretatt. Riksrevisjonen tok opp forhold ved Statsbyggs anskaffelser av administrative konsulenttjenester både for regnskapet 1998 og For 2000 ble dette lagt fram for Stortinget i Dokument nr. 1 ( ). Riksrevisjonen ble gjort kjent med at det var utarbeidet en konkret handlingsplan for å sikre at ukorrekte forhold ble rettet opp der det var mulig, og at gjeldende regelverk og rutiner/prosedyrer ville bli innskjerpet. Det er fortsatt feil og mangler vedrørende anskaffelsesvirksomheten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har svart: «Riksrevisjonen har i sine merknader til Statsbyggs regnskap for 2001 påpekt feil og mangler ved de obligatoriske avstemminger av regnskapet i 2000 og De forhold Riksrevisjonen påpeker er etter departementets oppfatning både alvorlige og beklagelige. Det vil derfor fortsatt være en prioritert oppgave for departementet å følge opp at Statsbygg får orden i sin regnskapsførsel, og at avstemminger av konti og rapporteringer til statsregnskapet skjer i samsvar med Økonomireglementet.

22 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 15 Departementet fastsatte den 12. august 2002 ny hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Statsbygg. Videre har departementet under innføring et system med månedlig rapportering fra Statsbygg til departementet innenfor områdene regnskap, lønn, anskaffelser og kontroll. Hensikten er å bidra til å sikre at nødvendige systemer og rutiner allerede er eller vil bli etablert, og at de virker som de skal, slik at kvaliteten på de data som benyttes i regnskapet er i samsvar med kravene fastsatt i Økonomiregelverket. Når det gjelder Riksrevisjonens bemerkninger knyttet til Statsbyggs anskaffelsesvirksomhet, er departementet enig i at forholdene på dette området fremdeles ikke er gode nok. Som kjent skal departementet foreta en gjennomgang av blant annet konsulentbruken og innkjøpspraksisen i Statsbygg. I den forbindelse kan departementet opplyse at planlagt oppstart for denne gjennomgangen er primo november 2002, og at resultatet etter planen vil foreligge tidlig i I tillegg til interne ressurser i departementet, vil det bli brukt ekstern og uavhengig ekspertise. Hovedmålet med gjennomgangen er å få etterprøvet om de tiltak som ble iverksatt som et resultat av den utvidede kontrollen høsten 2000, har hatt de ønskede effekter i organisasjonen, og hvilke forbedringer av systemer og rutiner som fortsatt bør/ må gjøres for å sikre at disse er i samsvar med regelverket på området.» Riksrevisjonen uttaler: Riksrevisjonen har merket seg det arbeid som er igangsatt for å koordinere og forbedre rutinene og at det vil være en prioritert oppgave for departementet å følge opp at Statsbygg får orden i sin regnskapsførsel. Riksrevisjonen vil følge opp resultatet av den gjennomgang departementet har varslet med oppstart i november 2002 i den løpende revisjon. Riksrevisjonen foreslår: «Kan passere» 3 Arbeidstilsynets bruk av tvangsmulkt Arbeidstilsynets rutiner i forbindelse med tvangsmulkt ble tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 1998, jf. Dokument nr. 1 ( ), Innst. S. nr. 107 ( ) og Stortingets behandling 17. februar Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at Arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av pålegg og tvangsmulkt ikke var fulgt og fant det alvorlig at det hadde gått lang tid siden brudd på regelverket ble påpekt uten at forholdet var brakt i orden. Komiteen forutsatte at arbeidet med nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt ble gitt høy prioritet. Saken ble antegnet til observasjon og avsluttet året etter, jf. Dokument nr. 3:1 ( ), Innst. S. nr. 137 ( ) og Stortingets behandling 23. februar I den forbindelse uttalte Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 10. juli 2000 til Riksrevisjonen at rutinene i forbindelse med tvangsmulkt fungerte bra. Som ledd i oppfølgingen av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Arbeidstilsynet, jf. Dokument nr. 3:9 ( ), Innst. S. nr. 187 ( ) og Stortingets behandling 8. juni 2000, ville departementet legge vekt på at Arbeidstilsynet påså at nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt ble fulgt opp av alle ledd i etaten. I forbindelse med revisjon av Arbeidstilsynets regnskap for 2001 har Riksrevisjonen gjennomgått en del forhold omkring tvangsmulkt. Regnskapet viser at Arbeidstilsynet pr. 31. desember 2001 hadde utestående tvangsmulkt på ca. 15,8 mill. kroner. Av dette var eldre krav på mer enn 10 mill. kroner knyttet til offentlige virksomheter, i det vesentligste Oslo kommune. Arbeidstilsynet har ingen andre virkemidler for inndrivelse av krav enn å henvende seg til virksomhetene, siden krav overfor offentlige virksomheter ikke kan pantesikres eller tvangsfullbyrdes, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 1 2. Direktoratet for arbeidstilsynet har tatt opp forholdet med kommunen både muntlig og skriftlig og holdt departementet jevnlig orientert om saken. Direktoratet har dessuten pekt på problemet overfor utvalget som skal utrede alternativer til straff som reaksjon mot lovbrudd (Sanksjonsutvalget). I 2001 ble det innbetalt tvangsmulkt med ca. 1,6 mill. kroner til Arbeidstilsynets distriktskontorer. I samme periode er det frafalt tvangsmulktkrav på ca. 1,9 mill. kroner. Av dette er ca kroner avskrivning av uerholdelige fordringer, og ca. 1,2 mill. kroner er ettergitt tvangsmulkt. Det framgår av arbeidsmiljøloven 78 at Direktoratet for arbeidstilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Av forarbeidene til arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 41 ( ), framgår at ettergivelse bare skal skje i helt spesielle tilfelle, for eksempel når betaling av mulkten vil bidra til å ødelegge en virksomhets økonomi, eller når det viser seg umulig å gjennomføre pålegg innen fristen, fordi det er oppstått forsinkelse som virksomheten ikke selv er skyld i. Etter å ha lagt saken fram for Arbeidstilsynet stilte Riksrevisjonen i brev av 26. juni 2002 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet spørsmål ved blant annet følgende forhold: Departementets oppfølging når det gjelder innkreving av tvangsmulkt, om departementet eventuelt har tatt initiativ til å vurdere tvangsmulkt som virkemiddel for å sikre at offentlige virksomheter gjennomfører pålagte arbeidsmiljøtiltak, og om departementet er kjent med hvordan Sanksjonsutvalget arbeider med denne problemstillingen.

23 16 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Departementets vurdering av at ettergivelse/avskrivning av tvangsmulkt overstiger det som er innbetalt, og i denne forbindelse om svakheter knyttet til innfordring av krav kan ha bidratt til at så vidt store beløp er avskrevet/ettergitt. Dessuten om det kan være grunnlag for å gjennomgå begrunnelsene for ettergivelse av ilagt tvangsmulkt. Arbeids- og administrasjonsdepartementet svarte i brev av 30. juli 2002 blant annet at Arbeidstilsynet må basere seg på at ilagt tvangsmulkt i offentlige virksomheter betales av virksomhetene uten at tvangsinndrivelse blir nødvendig, siden tvangsfullbyrdelsesloven 1 2 ikke hjemler tvangsinndrivelse av krav rettet mot staten, kommuner og fylkeskommuner mv. Ifølge departementet har dette erfaringsmessig ikke representert problemer. De seneste år har det imidlertid vært enkelttilfeller hvor offentlige virksomheter ikke har betalt ilagt tvangsmulkt. Det dreier seg hovedsaklig om Oslo kommune. Arbeidstilsynet har hatt flere saker som gjelder krav om utbedringer av skoler i Oslo som av ulike grunner har trukket ut i tid. Ved utgangen av juli 2002 var ca. 11 mill. kroner innbetalt fra Oslo kommune. Det gjenstår tre saker der pålegg om utbedringer ikke er fulgt opp, og tvangsmulkt fortsatt løper. Disse blir fulgt opp aktivt av Arbeidstilsynet. I 2001 ble det fattet 60 vedtak om tvangsmulkt overfor offentlige virksomheter. I bare fire av disse ble det nødvendig å iverksette tvangsmulkt. På denne bakgrunn anser departementet tvangsmulkt som et effektiv virkemiddel overfor offentlige virksomheter. I enkelte tilfeller kan det imidlertid synes som om det spekuleres i at det ikke er mulig å inndrive kravet. Departementet vil for øvrig avvente Sanksjonsutvalgets anbefaling angående sanksjonsmidler overfor offentlige virksomheter før eventuelle initiativ blir tatt i forhold til en dreining av Arbeidstilsynets sanksjonspraksis på området. En av forklaringene til omfanget av frafalt tvangsmulkt kan ifølge departementet ligge i at en stor del av avskrevet tvangsmulkt relaterer seg til virksomheter som er konkurs. Ettergivelse av tvangsmulkt blir vurdert særskilt på bakgrunn av momentene som framgår av forarbeidene til arbeidsmiljøloven. Ut fra de opplysninger som Direktoratet for arbeidstilsynet har gitt, mener departementet at det foreløpig ikke vil være grunn til å endre praksis for frafallelse av tvangsmulkt. Et utvalg av direktoratets begrunnelser for ettergivelse er vedlagt svaret. Riksrevisjonen bemerker: Riksrevisjonen har merket seg at departementet anser tvangsmulkt som et effektivt virkemiddel overfor offentlige virksomheter, selv om krav ikke kan tvangsfullbyrdes. Riksrevisjonen vil imidlertid bemerke at tvangsmulkt som er innbetalt fra Oslo kommune i 2002 gjelder pålegg som til dels er flere år gamle. Det kan derfor også reises spørsmål ved om innkrevingsrutinene har vært effektive nok. Riksrevisjonen vil videre bemerke at i enkelte tilfeller synes begrunnelsen for ettergivelse av tvangsmulkt å skyldes svakheter ved Arbeidstilsynets egen saksbehandling. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har svart: «Departementet er av den oppfatning at tvangsmulkt generelt sett er et effektivt virkemiddel overfor offentlig virksomhet. I 95 pst. av sakene blir forholdene utbedret før det blir fattet vedtak om tvangsmulkt. Den aktuelle tvangsmulktsaken overfor Oslo Kommune har imidlertid vært særskilt og har pågått over flere år. Departementet har ved gjentatte anledninger tatt opp saken med direktoratet. Problemet skyldes dels at Oslo kommune i lang tid har unnlatt å utbedre påpekte forhold samt unnlatt å innbetale påløpt tvangsmulkt. Dels har det også forekommet svikt i Arbeidstilsynets innkrevingsrutiner i denne saken. Direktoratet har innskjerpet rutinene og Oslo kommune har startet utbedringer samt innbetalinger av løpende tvangsmulkt. For øvrig vil departementet avvente Sanksjonsutvalgets anbefalinger angående sanksjonsmidler overfor offentlig virksomhet. Når det gjelder Arbeidstilsynets ettergivelse av tvangsmulkt kan det synes som om det i enkelte tilfeller er direktoratets egen saksbehandling som har vært årsak til ettergivelse. Departementet vil derfor pålegge direktoratet å kvalitetssikre sine rutiner for saksbehandling av tvangsmulkt samt innskjerpe rutiner for ettergivelse av tvangsmulkt, slik at disse er i tråd med gjeldende regelverk.» Riksrevisjonen uttaler: Allerede i 1995 bemerket Riksrevisjonen at rutinene for tvangsmulkt ikke var tilfredsstillende. Det er fortsatt mangler ved rutiner og saksbehandling. Riksrevisjonen vil peke på at det har tatt uforholdsmessig lang tid å gjennomføre tilstrekkelige forbedringstiltak. Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at tvangsmulkt generelt sett er et effektivt virkemiddel overfor offentlige virksomheter, og at departementet for øvrig vil avvente Sanksjonsutvalgets anbefalinger angående sanksjonsmidler overfor disse. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at innkrevingsrutiner for tvangsmulkt nå fungerer som forutsatt. Videre forutsettes at departe-

24 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 17 mentet følger opp pålegg overfor direktoratet om å kvalitetssikre rutinene for saksbehandling av tvangsmulkt og om å innskjerpe rutiner for ettergivelse. Riksrevisjonen foreslår: «Passerer» Til decharge 4 Merutgifter og mindreinntekter Det er merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster. Disse merutgiftene eller mindreinntektene er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet eller spesialregnskapene. Riksrevisjonen foreslår: «Passerer» Til orientering 5 Aetats regnskap for 2001 Ved revisjon av Aetats regnskap for 2000 ble det konstatert at Aetat hadde lagt fram et regnskap med mangler ved regnskapsrapporter og avstemminger, og Riksrevisjonen konkluderte med at manglene var så vesentlige at regnskapet ikke kunne godkjennes. Forholdet er omtalt i Dokument nr. 1 ( ) og Innst. S. nr. 101 ( ), jf. Stortingets behandling av 21. mars I innstillingen uttales blant annet at det er svært uheldig at det i en så stor etat som Aetat, blir avdekket svakheter og mangler ved regnskapsavleggelsen, og Arbeids- og administrasjonsdepartementet ble bedt om å følge opp saken. Riksrevisjonen har godkjent Aetats regnskap for 2001, men med følgende merknader: mangelfulle rutiner for avstemming av bank-, interims- og beholdningskonti mangelfulle rutiner for avstemming av tiltaksmidler via skattefogdene mangelfulle rutiner for stenging av regnskapsperioder gjennom året svakheter knyttet til oppfølging av utestående krav I brev av 3. mai 2002 opplyser direktoratet at det er lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med årsavslutningen for Det opplyser videre at det med bakgrunn i omtalen av Aetats regnskap i Dokument nr. 1 ( ) engasjerte et konsulentselskap for å kartlegge og vurdere regnskapsfunksjonen i direktoratet, og for å bistå ved årsavslutningen for I brev til Riksrevisjonen av 21. juni 2002 opplyser departementet at det våren 2002 gav et revisjonsfirma i oppdrag å finne fram til tiltak for å sikre at regnskapsavleggelsen i Aetat skjer på en forsvarlig måte. Departementet oversendte rapporten fra revisjonsfirmaet til Riksrevisjonen 8. juli Rapporten konkluderer med at Aetat har tatt et langt skritt framover på regnskapssiden i 2001, men at det foreligger et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten på regnskapsarbeidet. Det vises til at organisering av regnskap og økonomi i etaten ikke synes å være optimal, at det er nødvendig å øke den generelle kompetansen knyttet til regnskapsarbeidet, og at avstemmingsarbeidet fortsatt kan forbedres. Departementet har gitt Aetat arbeidsdirektoratet frist til 1. oktober 2002 for å utarbeide en tidsplan for gjennomføring av tiltak på kort og lang sikt med bakgrunn i rapporten. Riksrevisjonen gjennomførte en kontroll i Aetat arbeidsdirektoratet i juni 2002 som viste at nye rutiner er etablert og at de påpekte svakhetene i vesentlig grad synes å være rettet. Riksrevisjonen har konstatert forbedringer i A- etats regnskap for 2001 og en ytterligere forbedring i 2002 og at tiltak er iverksatt for å sikre tilfredsstillende kvalitet på økonomi- og regnskapsarbeidet. Riksrevisjonen har for øvrig merket seg at departementet vil følge utviklingen videre. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har følgende kommentar: «Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger vekt på å sikre at regnskapsarbeidet i Aetat holder høy kvalitet. Som følge av dette har departementet gitt Aetat Arbeidsdirektoratet frist til 1. oktober 2002 for å utarbeide en tidsplan for gjennomføring av kort- og langsiktige tiltak i lys av feil, mangler og svakheter som har vært avdekket Departementet er videre innstilt på en ytterligere gjennomgang i løpet

25 18 Arbeids- og administrasjonsdepartementet av høsten for å sikre at nødvendige kortsiktige tiltak er gjennomført. Departementet vil arbeide videre for å sikre Aetats egne kontrollsystemer/-rutiner. Utgangspunktet for dette arbeidet vil være en gjennomgang av de interne kontrollsystemer i Aetat. Aetat Arbeidsdirektoratet har allerede tatt initiativ til en slik gjennomgang. Denne vil omfatte både kontrollrutiner som er innebygd i saksbehandlingssystemet, og internrevisjonens oppgaver, rolle og kompetanse». Vedtatt i Riksrevisjonens møte 29. oktober 2002 Bjarne Mørk-Eidem Annelise Høegh Jan L. Stub Wenche Lyngholm Helga Haugen Per Anders Engeseth (sak 1 og 3) Thor Kr. Svendsen Berit Mørk (sak 2)

26 Barne- og familiedepartementet Statsregnskapet 2001 Forslag til desisjon Til decharge 1 Merutgifter og mindreinntekter Det er merutgifter og mindreinntekter under noen kapitler og poster. Disse merutgiftene eller mindreinntektene er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet eller spesialregnskapene. Riksrevisjonen foreslår: «Passerer» Vedtatt i Riksrevisjonens møte 29. oktober 2002 Bjarne Mørk-Eidem Annelise Høegh Jan L. Stub Wenche Lyngholm Helga Haugen Hans Conrad Hansen

27

28 Finansdepartementet Statsregnskapet 2001 Antegnelser med svar og forslag til desisjon (Antegnelsene utferdiget 4. september og svar avgitt 30. september 2002) Til observasjon 1 Nytt forvaltningssystem for merverdiavgift MVA3 Ved revisjonen for regnskapsåret 2001 er det blant annet sett på det nye forvaltningssystemet for merverdiavgiften (MVA3) og forprosjektet MER. Skattedirektoratet påbegynte i 1992 forprosjektet og avla en tilrådning hvor det blant annet framgår at systemet skulle egenutvikles og utplasseres innen tre år. I januar 1996, tre år senere enn planlagt, ble det framlagt en endelig kravspesifikasjon for ny systemløsning for merverdiavgiften. Finansdepartementet har i brev av 18. januar 1996 gitt et prosjektmandat for det videre arbeidet med utviklingen av nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften. Det ble her lagt til grunn at systemet burde være ferdig utviklet i løpet av I 1998 besluttet Skattedirektoratet å endre avgjørelsen om egenutvikling av systemet, og i samsvar med dette ble det 7. juli 1999 inngått avtale med en ekstern leverandør. Det ble ikke gjennomført noen forutgående pilotdrift eller fullført testing før systemet ble satt i drift 2. juli Den planlagte funksjonalitet i MVA3-systemet er beskrevet i endelig kravspesifikasjon av januar 1996 og er omtalt i St.prp. nr. 1 ( ). I prosjektbeskrivelsen av januar 1997 framgår det at utviklingsarbeidet skulle gjennomføres i versjoner. Versjon 1 skulle inneholde en begrenset funksjonalitet i forhold til kravspesifikasjonen og som et minimum ivareta MVA2-systemets funksjonsnivå. Ved driftsstart ble det utplassert en basisversjon som i all hovedsak skulle dekke funksjonene i MVA2. Systemet har en sentralisert løsning og skal oppfylle kravene i økonomiregelverket. I St.prp. nr. 1 ( ) er det opplyst at basisversjonen vil bli ytterligere utvidet med fire leveranser før versjon 1 er komplett. I tillegg til den begrensede funksjonaliteten har systemet hatt feil og mangler som ifølge St.prp. nr. 1 ( ) har påvirket arbeidet med forvaltningen av merverdiavgiften for regnskapsåret Skattedirektoratet opplyser i brev av 23. august 2001 til fylkesskattekontorene og skattefogdkontorene at problemene i tilknytning til bruken av systemet gjelder forhold vedrørende ytelse, svartider og stabilitet. I samme brev framgår at det også foreligger en del funksjonelle feil og at det har vært problemer med rapporter for avstemmings- og innkrevingsarbeid, herunder manglende informasjon og sorteringsmuligheter. Påløpte kostnader for MER-prosjektet i perioden er i brev fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet av 4. januar 1996 opplyst å utgjøre ca. 98 mill. kroner. I den overordnede planen for hovedprosjektet av desember 1998 er videre det totale budsjettbehovet for årene opplyst å utgjøre 194 mill. kroner for versjonene 1 og 2. I dette kostnadsoverslaget er det tatt hensyn til at utviklingsarbeidet skal utføres av ekstern systemleverandør. Ifølge Finansdepartementets tildelingsbrev til skatteetaten for 2002 utgjør den totale kostnadsramme for versjon 1 av MVA3 315 mill. kroner. I dette beløpet inngår ikke kostnadene til forprosjektet på ca. 98 mill. kroner. Videre er ikke merforbruket for årene 2000 og 2001 på totalt 58,5 mill. kroner inkludert. Årlige overskridelser er opplyst dekket ved omdisponeringer internt i Skattedirektoratet. Kostnadene påløpt for systemets versjon 1 i perioden utgjør etter dette ca. 470 mill. kroner. Beløpet inkluderer ikke eventuelt overforbruk i årene , eller kostnader til sluttføring av versjon 1 og til utvikling av versjon 2 av systemet. Ifølge omtale i St.prp. nr. 1 ( ) har feilene og manglene i MVA3-systemet berørt arbeidet med forvaltningen av merverdiavgiften. Det framkommer i brev fra direktoratet av 24. juni 2002 til Riksrevisjonen at det ikke var mulig å ta ut restanselister for ubetalt merverdiavgift i perioden juli til desember Med utgangspunkt i statens inntektskrav for 2001 oppgir direktoratet i brev til departementet en restanseøkning på ca. 500 mill. kroner i 2001 til 3,5 mrd. kroner.