Forsvar og sikkerhetspolitikk: Innspill til SVs partiprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvar og sikkerhetspolitikk: Innspill til SVs partiprogram"

Transkript

1 Forsvar og sikkerhetspolitikk: Innspill til SVs partiprogram Dette er et førsteutkast og ikke et ferdigstilt dokument. Dette er et diskusjonsnotat for SV om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Notatet er skrevet av en gruppe nedsatt av sentralstyret, bestående av Cecilie Gjennestad (leder), Bjarne Rohde, Harald Sakarias Hansen, Svein Vigeland Rottem og Cathrine Sandnes. Hensikten med notatet er å komme med en situasjonsbeskrivelse for den sikkerhetspolitiske situasjonen og levere noen handlingsalternativer for Forsvarets innretning og alliansepolitikk. Hensikten er å skape rom for diskusjon for komiteens videre arbeid. Komiteen sikter på å levere en anbefaling over sommeren. Da vil vi også gå mer detaljert inn på utvida sikkerhetspolitisk tenkning, herunder sivil-militært samarbeid. En definisjon av begrepet sikkerhetspolitikk er viktig for en felles forståelse av omfanget av begrepet, og den videre diskusjonen. Sikkerhetspolitikk, tryggingspolitikk, er de tiltak en stats regjering iverksetter for å beskytte landets territorium, konstitusjonelle system, regjeringens handlefrihet og befolkningens trygghet og velferd mot et bredt spektrum av farer, herunder militære angrep, terroristvirksomhet, økonomisk og sosial tilbakegang og miljø- og klima-risker. I sikkerhetspolitikken inngår alle landets tilgjengelige ressurser, inkludert de militære, etterretningsmessige, økonomiske, miljømessige og sosiale. Sikkerhetspolitikken har tradisjonelt hatt to hovedkomponenter: 1. regjeringens erklærte utenrikspolitiske orientering eller hovedretning i forholdet til andre stater (alliansepolitikk, alliansefrihet eller isolasjon), fulgt opp med diplomatiske virkemidler; 2. forsvarspolitikken, dvs disponeringen av landets militære og etterretningsmessige ressurser. Sikkerhetsbegrepet i internasjonal politikk har fra 1990-tallet gjennomgått en dyptgripende nytenkning og utvidelse fra den tidligere konsentrasjon om militære oppgaver. Stein Ørnhøi har skrevet følgende om dagens sikkerhetspolitiske situasjon: Dagens sikkerhetspolitiske strukturer har altså utspilt sin rolle. Og dagens sikkerhetspolitiske utfordringer er dramatisk forandret fra den gang da dagens internasjonale orden ble etablert. Disse to kjensgjerningene må en ny norsk sikkerhetspolitikk bygge på. Samtidig må en alltid ta hensyn til at alle politiske Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 1

2 vekslinger krever forsiktighet. En avvikler ikke Norges binding til USA ved raskt å fatte et vedtak i Stortinget for så å sende brev til Washington med takk for samarbeidet. Sikkerhetspolitiske omstillinger trenger tid og omtanke og forsiktighet. Men det haster med å definere en ny retning. Og vi må begynne å gå i den nye retningen, riktignok med små skritt, men vi må begynne straks. Vi må med tydelighet våge å definere våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi må slutte å late som om utenriks- og sikkerhetspolitikk handler om å hindre at Russland kan komme å ta oss hvis vi ikke er venner med USA (Ørnhøi. "sikkerhetspolitiske veivalg" Progressivt forlag, red. Aslak Storaker). Her følger først en sikkerhetspolitisk vurdering, deretter mulige innretninger av Norges Forsvar og til slutt mulige alliansepolitiske valg. 1. Etterretningstjenesten sine vurderinger Et naturlig utgangspunkt for en analyse av de forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor er Etterretningstjenesten vurderinger til norske myndigheter av forhold som påvirker norsk sikkerhet. Vurderingene skal også bidra til å skape et best mulig beslutningsgrunnlag. Siden 2011 har etterretningstjenesten gitt ut en ugradert vurdering som er ment å bidra til en informert offentlig debatt om de mange sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Det presiseres at E-tjenesten er en utenlandsetterretningstjeneste. Deres overordnede oppdrag er å innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer. Sentrale punkter i vurderingen fra 2016 er: Russland Russland har økte stormaktsambisjoner. Russland viser i dag økt vilje og evne til å bruke et bredt spekter av virkemidler for å nå sine politiske mål. Det russiske lederskapet formidler i stadig sterkere grad et antivestlig verdensbilde. Russland går en langsiktig økonomisk usikkerhet i møte, noe som vil skape utfordringer for det politiske lederskapet. Den lave oljeprisen og sanksjonsregimet har tydelig blottlagt landets ensidige avhengighet av energiinntekter, og situasjonen vil ikke bedres på kort sikt. Russlands samlede militære evne har i løpet av det siste tiåret blitt betydelig bedre. Moderniseringen har resultert i en betydelig slankere og mer mobil militær organisasjon med høyere reaksjonsevne. Reetableringen av militær infrastruktur i russisk Arktis over flere år, blant annet nye arktiske brigader, demonstrerer Russlands ambisjoner om nasjonal kontroll i området. I tillegg kommer økte evner i form av nytt og modernisert materiell. Kombinert med større tilstedeværelse og mer øvingsvirksomhet, gir utviklingen i russisk militærmakt en signifikant økt evne til å påvirke Norge og alliertes handlefrihet i nordområdene. Midtøsten og Afrika Flere regimer mistet legitimitet og evne til effektivt styre. Flere stater er politisk og administrativt ute av stand til å styre effektivt og har mistet lojaliteten fra store deler av befolkningen. Utviklingen skaper et høyere voldsnivå som næres av et større mulighetsrom for ikke-statlige aktører og nabostater som griper inn i lokale konflikter for å forfølge egne interesser. Videre har sammenbruddet i Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 2

3 statsmakt medført at flere av landene er blitt arena for trening og planlegging av angrep mot vestlige og norske interesser. I Midtøsten medfører borgerkrig at myndighetene i Syria, Irak og Jemen bare har kontroll over deler av sine nasjonale territorier. Mulighetene for en løsning begrenses av at eksterne aktører gir økonomisk, politisk og militær støtte til ulike parter i konfliktene. Det er heller ingen utsikter til løsning i flere av de konfliktfylte landene på det afrikanske kontinentet. I dag har for eksempel Libya ingen statsmakt med territoriell kontroll, noe som også påvirker sikkerhetssituasjonen i nabolandene. Det er videre lite som tilsier at situasjonen i Mali vil bli stabilisert det kommende året. På Afrikas horn regionaliseres den somaliske konflikten ved at militante grupper med utspring i Somalia påvirker sikkerhetssituasjonen i nabolandene. I Sør-Sudan vil borgerkrigen fortsette, til tross for fredsavtalen mellom de stridende partene. Denne situasjonen har medført folkevandringer av et omfang verden ikke har sett på mange tiår, og vil vedvare i 2016, ettersom konfliktene vil forbli uløst. Flyktningstrømmen setter hele regionen under press og har negativ innvirkning på land som har begrensede ressurser og evner til å håndtere flyktninger. Asia Koblet med regionens mange konflikter, økende nasjonalisme og svake sikkerhetsstrukturer, fører store våpenanskaffelsene til nye spenninger mellom landene. Samlet sett gjør utviklingen at en eller flere av konfliktene lett kan eskalere og føre til at militærmakt tas i bruk. I Kina vil det være særlig viktig å unngå en brå nedgang i økonomien. Xi Jinping har samtidig forlatt tidligere lederes lave utenrikspolitiske profil og ønsker i stedet at Kina skal innta en mer aktiv og selvsikker internasjonal rolle. Den nye utenrikspolitiske selvsikkerheten og den økende vekten som legges på å beskytte kjerneinteresser, vil vedvare i årene som kommer. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan vil trolig ikke forbedres gjennom Taliban vil opprettholde det intensiverte opprøret, men de nasjonale sikkerhetsstyrkene vil fortsatt kontrollere Afghanistans viktigste byer. Det er likevel lite sannsynlig at regjeringen kollapser i løpet av det neste året. Fredssamtalene mellom Ghanis regjering og Talibans politiske fløy vil fortsette, men det er lite realistisk at en fredsavtale kommer på plass i Internasjonal terrorisme I all hovedsak er det i dag terrororganisasjonene Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og al-qaida som står bak terrortrusselen mot vestlige interesser. Konflikten i Syria og Irak har gjennom flere år stadig forverret trusselbildet og ført til at antallet planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa har økt. Dette vil også fortsette i Militante islamistiske grupper har utnyttet statskollapsene i områdene de opererer i, primært i Midtøsten, Nord-, Øst- og Vest-Afrika. I Syria og Irak søker ISIL å etablere en stat, med et styre basert på sekterisme og en tolkning av islamsk lov som både er svært radikal og som bryter med etablerte islamske tolkningstradisjoner. ISIL søker også å etablere lignende statsdannelser i Libya, Jemen, på Sinai-halvøya i Egypt og i Afghanistan. I deler av Somalia har den al-qaida-tilknyttede gruppen al-shabaab stor bevegelsesfrihet, noe som har negative konsekvenser også for nabolandene. I Jemen er al-qaida på den arabiske halvøy (AQAP) fremdeles en trussel. Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 3

4 Trusselen mot vestlige interesser fra militante islamister er alvorlig og blir stadig mer kompleks. Norge er ikke et prioritert mål for ISIL eller al-qaidas ledelse. Imidlertid er Norge som del av ISIL og al-qaidas uttalte mål om å ramme vestlige land og interesser et legitimt mål for internasjonale terrorgrupperinger som deler deres ideologi. Trusler i det digitale rom Den teknologiske utviklingen gjør samfunnet stadig mer sårbart for fremmedstatlig etterretningsaktivitet. Teknologisk kompetente aktører har mulighet for tilgang til vitale deler av det norske samfunnets digitale infrastruktur, noe som kan nyttes til å hente ut informasjon om politiske beslutningsprosesser, militære forhold, økonomi og høyteknologi. Trusselen mot Norge og norske interesser, herunder norske virksomheter, har vært økende i flere år. Fremmede stater, grupper og personer søker kunnskap om forhold i Norge som kan brukes politisk, økonomisk eller militært. Etterretningsoperasjoner mot Norge i det digitale rom fremstår som både teknisk avanserte og målrettede. Russiske aktører rettet vedvarende aktiviteter mot norske myndigheter og virksomheter i De ventes å fortsette, siden sanksjonene etter anneksjonen av Krim gjør at Russland må benytte alternative metoder for å få tilgang til vestlig teknologi. Operasjonene i det digitale rom støttes av mer tradisjonelle former for etterretning. Kinesiske aktører er aktive og retter i særlig grad etterretningsfremstøt mot norsk industri. Kampanjenes mønster og variasjon samsvarer delvis med Kinas økonomiske og teknologiske interesser, og aktiviteten rettes mot viktige virksomheter basert på høyteknologi og kunnskap. Aktiviteten har vært et viktig virkemiddel for å sikre tilgang til høyteknologi som grunnlag for Kinas militære modernisering. Etterretningsoperasjoner mot datanettverk i Norge bidrar til å avsløre svakheter og manglende sikkerhet. Dette kan utnyttes av andre. «Sabotasjehandlinger via det digitale domenet» vil si å bruke offensive digitale verktøy som har evne til å skade, ødelegge, forstyrre eller undertrykke administrasjons- og ledelsessystemer sivilt eller militært. 2. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sine vurderinger PST utarbeider både generelle, periodiske trusselvurderinger og trusselvurderinger knyttet til bestemte hendelser, arrangement og besøk av myndighetspersoner. Både PST og Etterretningstjenesten har som oppgave å lage ulike vurderinger og analyser på flere fagfelt i medhåld av politiloven og etterretningsloven. Tjenestene samarbeider nært og har gitt ut flere felles analyseprodukt. Det er særskilt viktig når det gjeld grenseoverskridende alvorlig kriminalitet, for eksempel internasjonal terrorisme. Hovedpunkter fra PST sin vurdering 2016: Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 4

5 Et kompleks og sammensatt trusselbilde Arbeidet med å vurdere fremtidige trusler innebærer å gjennomgå store mengder uverifisert informasjon fra flere ulike kilder. Sikkerhetssituasjonen i Norge blir dessuten både direkte og indirekte påvirket av hendelser i utlandet. Vurderingen av en fremtidig utvikling av det nasjonale trusselbildet er med andre ord beheftet med usikkerhet. Uforutsette hendelser kan få store konsekvenser, og antatte utviklings-trekk kan vise seg å ikke slå til. Norge befinner seg i en del av verden der mellomstatlige problemer tradisjonelt er blitt løst politisk. Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har likevel gitt grunn til bekymring. Vi ser at flere stater bruker sine etterretningstjenester på måter som kan undergrave eller svekke våre nasjonale interesser. Statlig etterretning lar seg i liten grad straffeforfølge. Likevel er det mye norske aktører kan gjøre for å avdekke, forebygge og redusere skadevirkningene av slik aktivitet. For at en stabil sikkerhetssituasjon skal kunne videreføres, er det avgjørende at staten opprettholder sin evne til territoriell kontroll og suverenitetshevdelse. Det er vurdert slik at utenlandske etterretningstjenester vil fortsette sitt omfattende arbeid i og mot Norge i Deres mål er å få tilgang til sensitiv og skjermingsverdig informasjon, påvirke politiske, økonomiske og forvaltningsmessige beslutninger og undersøke muligheter for å kunne sabotere kritisk infrastruktur ved en eventuell fremtidig konflikt. Etterretningstjenester vil bruke alle virkemidler som er tilgjengelige. Dette inkluderer å oppfordre, presse eller true egne borgere som har tilgang til norsk sensitiv informasjon til å samarbeide. Et annet virkemiddel vil være digital spionasje og nettverksoperasjoner. Spionasje i det digitale rom er blitt en integrert del av fremmede sikkerhets- og etterretningstjenesters arbeid og utføres i stort omfang mot Norge og norske interesser. Som etterretningsmetode er digital spionasje kostnadseffektiv og har høyt etterretningsutbytte. Nettverksoperasjoner kan kompromittere og skade grunnleggende nasjonale interesser. PST er bekymret for at virksomheter som forvalter store verdier, ikke tar trusselen fra nettverksoperasjoner tilstrekkelig på alvor, og at mangelfull sikkerhetskultur og kompetanse bidrar til at sårbarhetene vedvarer. Flere land vil forsøke å skaffe avanserte varer, tjenester, teknologi og kunnskap for å utvikle masseødeleggelsesvåpen. PST vurderer det slik at også norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner vil være mål for slik fordekt og ulovlig aktivitet. Ekstrem islamisme vurderes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen. Det er usikkert hva som er den fremtidige strategien til ISIL og al Qaida (AQ). I den grad de ønsker å gjennomføre sentralstyrte terroraksjoner i vestlige land, vil Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 5

6 terrortrusselen kunne øke i Norge. Norge er likevel ikke blant de mest profilerte landene som inngår i ISILs og AQs fiendebilde. Trusselen fra de høyreekstreme miljøene i Norge er vurdert som økende. Antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø, er også vurdert å være i vekst. Mobilisering rundt temaer knyttet til det høye antallet flyktninger og asylsøkere er årsaken til denne utviklingen. En økning i antall høyreekstreme øker også sannsynligheten for voldshandlinger. Forsøk på brannstiftelser og andre former for sabotasjeaksjoner mot asylmottak er sannsynlig. Terskelen for å gjennomføre voldsaksjoner der formålet er å drepe, vurderes imidlertid fortsatt å være høy. Trusselen fra de venstreekstreme miljøene er vurdert som lavere og forventes å være stabil. Myndighetspersoner vil også i 2016 kunne oppleve uønskede hendelser, og i noen tilfeller trusler. Negative ytringer vil som oftest ikke bli forsøkt fulgt opp med handlinger, men kan likevel skape frykt og utrygghet. 3. Det norske forsvarets innretning Med utgangspunkt i denne overordnede beskrivelsen av den globale sikkerhetspolitiske situasjon kan man diskutere ulike modeller for forsvarets innretning. Vi kan skille mellom fire ulike modeller. Det er selvsagt mulig å tenke seg et forsvar som kombinerer elementer fra to eller flere av modellene nedenfor. 1. Innsatsforsvar (terskelforsvar) Dagens modell. Innsatsforsvaret baserer seg på å være fleksibelt nok til å kunne hanskes med oppståtte trusler på kort varsel. Dette er dagens modell. Bredde i kapasiteter, men relativt lite i volum. Mange kapasiteter med høyteknologisk standard. Dette gjør at mange av de tjenestegjørende har behov for stor grad av spesialisert kompetanse, og at vernepliktsdelen av forsvaret i realiteten bare er operativ de siste månedene av førstegangstjenesten. Hovedtanken bak innsatsforsvarets bruk i et forsvar av Norge, er at bruk av militære styrker tvinger fram en såkalt «artikkel 5»-situasjon, hvor NATO-paktens kollektive selvforsvar trer i kraft. Innsatsforsvaret har ikke langvarig stridsutholdenhet på egen hånd. Innsatsforsvarets høyteknologiske kapasiteter tilfredsstiller godt NATOs behov for spesialiserte kapasiteter til operasjoner utenlands, men de senere årene har det vært høy slitasje på personell, særlig offiserer og befal, som har gjort tjeneste utenlands. Innsatsforsvarsmodellen forutsetter deltakelse i en større militær allianse for å trygge Norge i tilfelle krig. Dette kan være NATO, men også innenfor rammen av EU vil et innsatsforsvar kunne være tilstrekkelig. Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 6

7 2. Allianseintegrert forsvar Det allianseintegrerte forsvaret gir avkall på bredden i kapasiteter til fordel for større satsing på enkeltkapasiteter, særlig kapasiteter som etterspørres av alliansen. Eksempler på dette vil kunne være kampfly, spesialstyrker, krigsskip. Øvrige kapasiteter bygges ned til et minimum, eller avvikles helt. Det allianseintegrerte forsvaret forutsetter selvsagt deltakelse i en større militær allianse av typen NATO. Det allianseintegrerte forsvaret krever også enda større grad av koordinering, eventuelt underleggelse av alliansens kommandostruktur, siden øvrige kapasiteter ved krise og krig med nødvendighet vil være allierte styrker. Et allianseintegrert forsvar er tilsynelatende mer økonomisk enn de øvrige modellene, men det vil alltid være et spørsmål om hvor mye man må bruke på militæret for at resten av alliansen skal være fornøyd, noe som kan være enda viktigere i denne modellen. 3. Invasjonsforsvar Invasjonsforsvaret er modellen forsvaret var basert på under den kalde krigen. Invasjonsforsvaret baserer seg på store mobiliseringsenheter, med stor del av (tradisjonelt den mannlige) befolkningen som vernepliktige. Dette kombinert med stående styrker som utdanningsenheter. Modellen ivaretar alle typer kapasiteter, men med hovedvekt på mengde og ikke teknologi. Forsvaret under den kalde krigen var basert på å kombinere egen stridsevne og mottak av allierte styrker, men en tenkt modell vil også kunne basere seg på utelukkende egne styrker. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvor effektiv en slik allianseuavhengig styrke vil kunne være mot en målrettet motstander, i alle fall uten at den skal økes vesentlig i størrelse. Invasjonsforsvaret vil i mindre grad enn innsats- og allianseforsvaret kunne stille styrker til internasjonale operasjoner. Denne modellen er den som koster mest, særlig hvis mobiliseringsstyrkene skal være troverdige og ha nødvendig grad av trening. En stor mobiliseringshær er også tidkrevende å bygge opp, og krever at mange årskull vernepliktige får militær opplæring. Modellen kan bygges opp uavhengig av alliansetilknytning, men vil være vesentlig mer kostbar å drive hvis den ikke skal basere seg på mottak/samordning av allierte styrker som del av invasjonsplanen. 4. Okkupasjonsforsvar Premisset for okkupasjonsforsvarsmodellen er at Norge ikke kan hindre en stormakt fra å hærsette deler av landet, og at et invasjonsforsvar aldri vil kunne være helt effektivt. Okkupasjonsforsvarsmodellen legger opp til å avskrekke motstanderen gjennom å vise at en okkupasjon vil være langvarig og kostbar. Stikkord her er geriljakrig og sivil motstand. (Okkupasjonsforsvarsmodellen ble omtalt i boka «Forsvar for fred» av Berge Furre og Ingolf Håkon Teigene i 1983.) Modellen bygger på desentraliserte heimevernsenheter som er trent i hjemtraktene, organisert i små avdelinger med kort responstid. Store deler av befolkningen må derfor gjennomføre en kortere førstegangstjeneste, samt trene jevnlig for å opprettholde ferdigheter. Våpen og utstyr lagres også i lokalområdet, slik at motstanderen ikke har noen «hovedstyrke» å kunne slå ut. Mobile kapasiteter med høy ildkraft i form av lett transportable våpen. Utholdenhet i tid er viktigere i denne modellen enn høyteknologiske dyre våpenplattfomer. Da blir kampfly mindre viktig, også på grunn av behovet for en sårbar Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 7

8 fast basestruktur. I tillegg legger modellen vekt på at sivil motstand skal gjøre motstanderens opphold i landet så ubehagelig som mulig, også i områder som eventuelt blir okkupert. Modellen er ikke avhengig av alliansetilknytning, og vil på flere områder utgjøre et brudd med NATOs rådende forsvarstenkning. Denne modellen gir lite rom for deltakelse internasjonalt Det er likevel mulig å tenke seg modellen også innenfor en NATO-ramme, eventuelt innenfor andre allianseformer (EU, Norden). Kostnadene ved en slik modell vil trolig være like høyt, om ikke høyere enn ved innsatsforsvarsmodellen, særlig på grunn av verneplikt og treningskostnader. 4. Alliansevalg Når det gjelder alliansepolitikk sikter vi på to nivåer: Hva som er det ideelle målet og hva som er praktisk gjennomførbart i løpet av kommende fireårsperiode. Det er avgjørende for partiet å ha praktisk politikk som utover idealpolitikk gjør det mulig å påvirke NATO i riktig retning. Det må leveres noen praktiske grep som kan bidra til avspenning i nord og i større grad gjøre oss mer uavhengige av å ha kjapp respons fra NATO og mindre forpliktet til å delta i utenlandsoperasjoner. Vi må ha en sikkerhetspolitikk tilpasset vår tid og den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen, og mulige scenarier de kommende tiårene. Verden er i endring og det er ikke sikkert gamle alliansepartnere og strategier fortsatt er de mest interessante. Europa kan komme til å knake enda mer i sammenføyningene med økt migrasjon, økonomiske nedgangstider. NATO fungerer ikke etter hensikten, vi er ikke garantert hjelp og mye samarbeid skjer bilateralt innad i NATO. Mye tyder på at NATO heller bidrar til å øke spenningsnivået i Europa enn å øke tryggheten. Slik NATO hauser opp Russland blir NATO-landet Norge som grenser mot Russland i større grad en del av spenningen. Spesielt ved NATO-nærvær i nordområdene. NATO-medlemskapet påvirker innretningen av Forsvaret. Nå har vi et forsvar som baserer seg på at NATO skal komme oss til unnsetning samtidig som vi skal kunne delta i utenlandsoperasjoner. Det er dog viktig å bemerke at mange av moderniseringene i Forsvaret har vært nødvendige. Vi sparer også mye penger på NATO. I dette notatet kommer vi ikke inn på norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner. Spørsmål SV bør besvare og alternativer vi kan vurdere: Hvilke reelle alternativer har vi til NATO Nøytralitet Mange mener nøytralitetsalternativet er utelukket etter invasjonen i Vi kan ikke stole på at parter i en konflikt vil respektere vår nøytralitet om Norge er av strategisk betydning. Vi vil være avhengige av å ha samarbeidspartnere. Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 8

9 Vi kan likevel velge å stå alene og ha et eget forsvar (få tror vel på muligheten for ikke å ha noe forsvar?). Samtidig er vi i USAs interessesfære som naboland til Russland med lang kystlinje av strategisk betydning og store naturressurser. Derfor er det sannsynlig at USA uansett vil komme oss til unnsetning. I denne forstand har nøytrale Sverige vært NATO-medlem hele den kalde krigen, med utstrakt samarbeid. Det har bare ikke vært politisk mulig å si dette. Russland er kjent for å ha en kultur som respekterer styrke. Derfor kan det diskuteres om Norge vil «tape ansikt» og stå svakere i samtaler og forhandlinger med Russland om f. eks. fiskeressurser, Svalbard eller migrasjon om vi ikke har USA i ryggen. Nordisk samarbeid En nordisk allianse ble vurdert etter krigen, men det ble konkludert med at det ikke ville være nok til å stå mot Sovjet. Konklusjonen har sitt utspring i oppfattelsen av at det ikke fantes noe reelt alternativ til NATO. Nå er det nordiske forsvarsevnene enda dårligere, da det svenske Forsvaret (som tidligere var en stormakt) har forvitret. Blant forsvarseksperter vurderes det fortsatt som at Norden aldri vil ha et sterkt nok forsvar alene til å stå i mot Russland sine maktambisjoner, eller være terskelbærende nok mot Russisk trusselpersepsjon (om ikke urealistisk satsning på Forsvaret). De nordiske landene har allerede mye øvingssamarbeid og Norge flyr sammen med Sverige og Finland en gang i uka. Samtidig vanskeliggjøres samarbeidet av at Finland og Sverige ikke er med i NATO, da vi formelt ikke er allierte. Samarbeid er dermed også vanskelig fordi Norge er medlem av Nato. Det er også stor forskjell på innretningen og kulturen mellom de nordiske forsvarene. Dette har også vanskeliggjort ting som innkjøpssamarbeid. Norge har en tendens til å velge gullstandard på alt utstyr, mens de andre landene går for billigere løsninger. Velges felles innkjøp og lagring av utstyr frykter flere at det blir en avgivelse av suverenitet. Samtidig kan det finnes gode løsninger på utvidet samarbeid med for eksempel Tyskland, Nederland og Belgia ved innkjøp av ubåter. For å bedre nordisk samarbeid ville det være billig for Norge å bli med på BALSUG overvåking i Østersjøen, bidra til å trygge de baltiske statene (mer kontroversielt), og bidra til radarsystemet til Island. Norsk-russisk samarbeid Russland er av mange sett på som vår største trussel, men er samtidig en nær samarbeidspartner på mange områder. Derfor kunne vi tenkt at et strategisk partnerskap med Russland ville garantere vår sikkerhet. Samtidig fører Russland en politikk på mange områder som vi ikke ønsker å identifisere oss med, har andre politiske tradisjoner og vi ønsker sannsynligvis enda mindre å måtte danse etter Russlands pipe internasjonalt enn USAs. Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 9

10 Europeisk samarbeid Enten i samarbeid med/innenfor EU, eventuelt innenfor et mindre USA-dominert NATO. Flere felles interesser og utfordringer rundt Nordsjøen. Hvilket handlingsrom har vi innenfor NATO? Med en annen innretning av den norske Forsvaret og økt nordisk forsvarssamarbeid kan vi gjøre oss mer uavhengige av NATO og USA. Dette kan innebære en økt satsning på Forsvaret. Vi kan også bidra til å senke spenningen i området om vi ikke har NATOstyrker i nordområdene og selv tar oss av aktiviteter. Vi bør respektere etablerte regler som å unngå NATO-styrker øst for 23 lengdegrad. Dette er et avspenningstiltak som gir lengre strategisk varslingstid og dermed unngår misforståelser og paranoia. 5. Moderne samfunns sårbarhet Dette er et punkt vi må jobbe videre med og som ønske diskutert med tanke på å få frem tydelige politiske grep. Sårbarheten skyldes ikke bare elektronikk og elektroniske styringssystemer, men også at hele den fysiske samfunnsstrukturen er svært sårbar. Demninger, bruer, havner, høyhus, oljeinstallasjoner osv. Miljø og klima som sikkerhetspolitiske utfordringer kan også tydeliggjøres. Tørke, vannmangel i India, havstigning tornadoer og sykloner osv. Det hjelper lite med F-35 hvis havet stiger 60cm. SV må skape forståelse for et nytt og utvidet sikkerhetspolitisk begrep. Miljøkatastrofer kan utløse folkevandringer som kan få dagens migrasjonsproblemer til å framstå som trivelig og positivt. Nordøstpassasjen Geografien er forandret. Norskekysten blir etterhvert verdens viktigste seilingsled for sjøveien til og fra Asia vil gå her når isen smelter. Folk lo da vi sa dette for 20/30 år siden. De smilte for ti år siden. I dag er alle i ferd med å innse hva som skjer selv om mange prøver å usynliggjøre det. Etablerte maktstrukturer viser motstand mot paradigmeskifter som de ikke selv initierer eller kontrollerer. For Norge er det avgjørende viktig at vi ved militær tilstedeværelse garanterer kysten som fredelig og stabil seilingsled. Vi vil ikke ha en internasjonal militarisering av våre havområder slik de har for eksempel i Malakkastredet. Hvor mye "hjelp" er det i amerikanske hangarskip i norske farvann slik de har det i dag i og rundt Malakkastredet? Forsvars- og sikkerhetspolitisk utvalg presiserer at dette er et 1. utkast og input til partiets diskusjon, og ikke et ferdigstilt dokument. Vi fikk tilsendt vårt mandat 11. april og hadde vårt første møte pr. videokonferanse 20. april. Hagegata 22, 0563 Oslo post@ 10

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Trusselvurdering 2016

Trusselvurdering 2016 Tangram Design AS. Januar 2016 Trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste. Den sentrale enhet. Postadresse: Postboks 4773 Nydalen, 0421 Oslo Besøksadresse: Nydalen allé 35 0484 Oslo. Telefon: 23

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016

Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016 Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016 Innledning Statsråd, mine damer og herrer. Etterretningstjenesten har siden 2011 utgitt en ugradert vurdering av forhold som påvirker

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

«Etterretningstjenestens fokus 2016»

«Etterretningstjenestens fokus 2016» Foredrag, Oslo Militære Samfund 14. mars 2016 «Etterretningstjenestens fokus 2016» Generalløytnant Morten Haga Lunde Sjef for Etterretningstjenesten Deres Majestet, mine damer og herrer, Jeg vil aller

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

VEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1

VEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1 VEST POLITIDISTRIKT Trusselbildet Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd 29.08.2018 Side 1 VEST POLITIDISTRIKT 29.08.2018 Side 2 Begrepsavklaring Meget sannsynlig = Det er

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder 1 for det kommende

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

Samfundsmøte 27. oktober

Samfundsmøte 27. oktober Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria FELLES KONTRATERRORSENTER Norske fremmedkrigere i Syria Felles kontraterrorsenter, 2. juni 2014 Felles kontraterrorsenter (FKTS) er en avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bemannet av personell

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunalbankens årskonferanse 2018 Generalløytnant Erik Gustavson Sjef FST Den sikkerhetspolitiske situasjonen Russland Modernisering Redusert varslingstid Prioriterer

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning 2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Gode råd til deg som stiller til valg

Gode råd til deg som stiller til valg Bokmål Du er av interesse Gode råd til deg som stiller til valg Utarbeidet av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. á Innhold Norge - et tillitsbasert samfunn

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

PSTs åpne trusselvurdering 2010

PSTs åpne trusselvurdering 2010 PSTs åpne trusselvurdering 2010 Innledning Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter fokus mot

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygt Nord Landsrepresenta6v undersøkelse august 2014. Prosjektleder & analy6ker: Alice Enebakk

Norges Offisersforbund Trygt Nord Landsrepresenta6v undersøkelse august 2014. Prosjektleder & analy6ker: Alice Enebakk Norges Offisersforbund Trygt Nord Landsrepresenta6v undersøkelse august 2014 Prosjektleder & analy6ker: Alice Enebakk Kort om undersøkelsen! Bakgrunn: Undersøkelse gjennomført av Norges Offisersforbund

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 General (p) Sverre Diesen Væpnede konflikter i endring Hvordan kan en mulig europeisk fremtidskrig

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS Katarzyna Zysk Institutt for forsvarsstudier Forskningsrådets nordområdekonferanse, 28. nov. 2012 RUSSLANDS MÅL OG AMBISJONER I ARKTIS OVERSIKT 1. Russlands betydning for regionen;

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

INNSPILL TIL GRØNN SIKKERHETSPOLITIKK I FORBINDELSE MED UTVIKLING AV NYTT ARBEIDSPROGRAM I MILJØPARTIET DE GRØNNE

INNSPILL TIL GRØNN SIKKERHETSPOLITIKK I FORBINDELSE MED UTVIKLING AV NYTT ARBEIDSPROGRAM I MILJØPARTIET DE GRØNNE INNSPILL TIL GRØNN SIKKERHETSPOLITIKK I FORBINDELSE MED UTVIKLING AV NYTT ARBEIDSPROGRAM I MILJØPARTIET DE GRØNNE Fra temautvalg for forsvars- og sikkerhetspolitikk nedsatt av sentralstyret desember 2016

Detaljer

Innhold. Forord Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14

Innhold. Forord Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14 Innhold Forord... 11 Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14 Kapittel 1 Introduksjon... 19 En ny generasjon reiser seg... 22 Ett eller flere opprør?... 24 Ulike regimer, ulike svar... 26 Kontrarevolusjon?...

Detaljer

Møteprotokoll for Tjenesteutvalget

Møteprotokoll for Tjenesteutvalget Birkenes kommune Møteprotokoll for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag 07.03.2016 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-19:00 Saksliste Saksnr Tittel 011/16 Godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Innspill til Høyres Stortingsvalgsprogram 2017-2021 Vedtatt på Akershus Høyres årsmøte 2016 04.03.2016-05.03.2016

Innspill til Høyres Stortingsvalgsprogram 2017-2021 Vedtatt på Akershus Høyres årsmøte 2016 04.03.2016-05.03.2016 Innspill til Høyres Stortingsvalgsprogram 2017-2021 Vedtatt på Akershus Høyres årsmøte 2016 04.03.2016-05.03.2016 Innspill til Høyres Stortingsvalgsprogram 2017-2021 - Årsmøte 2016 Akershus Høyre Side

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider?

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste INNLEDNING Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen

Detaljer

EKSPERTGRUPPEN. for FORSVARET AV NORGE. Et felles løft

EKSPERTGRUPPEN. for FORSVARET AV NORGE. Et felles løft EKSPERTGRUPPEN for FORSVARET AV NORGE Et felles løft 2015 Utgitt av: Forsvarsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Hvor stabilt er EU og Europa?

Hvor stabilt er EU og Europa? Hvor stabilt er EU og Europa? Prof. dr. philos Janne Haaland Matlary Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole DNBs Treasury konferanse, Oslo 21.3.2019 Risikobildet i Europa nå: Ytre faktorer Migrasjon

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for

Detaljer

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Brüssel, Lørdag 24. september 2011 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

innhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21

innhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21 forord... 11 kapittel 1 innledning... 13 Pernille Rieker Europeiske sikkerhetspolitiske aktører.... 14 Sikkerhetspolitiske instrumenter... 16 Aktører og instrumenter i felt... 19 Oppsummering... 19 del

Detaljer