Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007

Transkript

1 Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007

2 Temaer Kvalitet Sykehus Kompetanseløftet Tjenestedirektivet 2

3 Kvalitet Kvalitet skapes i møtet mellom tjenesteutøver og bruker Bedre kvalitet kan utvikles ved: Kompetansehevning Organisasjonsutvikling Økte ressurser Holdningsendringer 3

4 Kvalitet... Fagforbundet er ansvarlig for eller delaktige i flere kvalitetsprosjekter: Kvalitetskommuneprosjektet (Staten, KS, arbeidstakerorg) Fokus: pleie- og omsorg samt oppvekst. Aktuelle temaer: sykefravær, medarbeiderinitiert omstilling, arbeidsmiljø. Fagforbundets kvalitetskampanje "Sammen for kvalitet" v/infoenheten Seksjon helse og sosials kvalitetsprosjekter: sykehus (avsluttet 2006) og prosjekt innen kommunenes pleie- og omsorgstjeneste (avsluttes april 2007). 4

5 Kvalitetskommuneprosjektet Partssamarbeid Pleie og omsorgssektoren Oppvekstsektoren Lavere sykefravær 11 innsatskommuner sykefravær 50 kommuner 15. Februar 50 kommuner i juni Målet er 200 kvalitetskommuner til slutt 5

6 Statsbudsjettet for 2007, spesialisthelsetjenesten Underfinansieringen av spesialisthelsetjenesten fortsetter, det overføres bare millioner "friske" kroner til å styrke driftsbudsjettet "Det er provoserende at de kaller det satsing på helse" Konklusjon: Ingen ting ved 2007-budsjettet peker i retning en bedre sykehusøkonomi i 2007 enn i De regnskapsmessige underskuddene ligger an til å bli ca 3 mrd. kroner både i 2006 og i

7 Nasjonal helseplan Mye statusrapport og få politiske grep. «Det står mye fint her og det er mange honnørord. Men hvilke ambisjoner har regjeringen?» spør Jan Grund, professor i helseledelse ved Handelshøyskolen BI. 7

8 Sammenslåing Helse Sør og Øst Ingen strukturelle endringer løsrevet fra evalueringsprosessen Strukturelle og organisatoriske endringer bare som et resultat av erfaringene med foretaksmodellen generelt, og evalueringen av sykehusreformen spesielt Sist, men ikke minst må de som er satt til å vurdere lokalsykehusene og lokalsykehusenes funksjoner få mulighet til å komme med sine vurderinger. 8

9 Sammenslåing Helse Sør og Øst Vi vil på det sterkeste advare mot beslutninger om omorganiseringer av det omfang det her er snakk om. Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne flertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke flere store organisatoriske omveltninger nå. Kvaliteten er allerede satt under sterkt press i kampen om budsjettbalanse og kravene til effektivisering. Nye omorganiseringer vil sette kvaliteten under ytterligere press. 9

10 Opsummering av situasjonen Hva er konklusjonen? Økonomistyringssystemet vil vanskeliggjøre målene om økt satsing på kvalitet og samordning Foretaksorganiseringen vil vanskeliggjøre ønsket om sterkere politisk styring Vår rolle som premissleverandør like stor med ny regjering 10

11 Kompetanseløftet Endringer i opplæringslova og friskolelova Ny struktur for videregående opplæring Nytt læreplanverk Nye samarbeidsorganer for fag- og yrkesopplæringen SRY (Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen) 9 faglige råd som tilsvarer de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 11

12 Studieforberedende utdanningsprogrammer Studiespesialisering med program-områder for realfag, språkfag, formgivingsfag og samfunnsfag og økonomi. Idrettsfag Musikk, dans og drama 12

13 Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverksfag Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon WA_Pdf_Kursoversikt.pdf 13

14 Ny utdanning - Helsefagarbeideren St meld 30 ( ) Kultur for læring - Kunnskapsløftet SRY og fagrådene Det er bestemt å etablere et nytt sammenslått fag med utspring i hjelpeleierfaget og omsorgsarbeiderfaget Fagforbundet (v/au og styret i SHS) enig i at ny utdanning/nytt fag: etableres som lærefag etter hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet, men vil arbeide for økt fleksibilisering av denne modellen Faget skal ha et pleiefaglig tyngdepunkt, Fagforbundet stemte for tittelen "hjelpepleier" Kompromisset er "helsearbeiderfaget" og ny tittel er "Helsefagarbeider" Prosessen fortsetter, og Fagforbundet bruker mange ressurser i arbeidet for å få gjennomslag for vårt syn 14

15 Om helsefagarbeideren Erstatter dagens hjelpepleier- og omsorgsarbeideru tdanning 2+2-modellen "Aksjon helsefagarbeider Behov for læreplasser: 1500 høsten høsten 09 Oppfordre kommunene, helseforetakene og andre lærebedrifter til å opprette flere læreplasser 15

16 Tidsperspektiv 1 Opplæringsåret Mars 05: Fag- og timefordeling på høring April 05: Læreplanen for Vg1 ut på høring Vår/sommer 05: Struktur for videregående opplæring på høring (inkluderer det nye helsearbeiderfaget - struktur og navn) August 05: Oppnevning av læreplangrupper Vg2 Januar 06: Oppnevning av læreplangrupper Vg3 Opplæringsåret Vg1 tok i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling Læreplaner for Vg3 yrkesfaglige utdanningsprogrammer på høring og fastsatt Opplæringsåret Videregående opplæring tar i bruk nye læreplaner for Vg2 Eksamen i Vg2 tas i bruk for første gang våren

17 Tidsperspektiv 2 Opplæringsåret Ved oppstart av opplæringsåret 2008/09 vil videregående opplæring ta i bruk nye læreplaner for Vg3 studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De første elevene har fullført videregående opplæring etter ny ordning våren Opplæringsåret Første kull med studenter tas inn på universiteter og høyskoler med nye krav til generell studiekompetanse høsten De første lærlingene avlegger fag- eller svenneprøve etter ny ordning våren

18 Lærlinger Mangler lærlingeplasser Offentlige arbeidsplasser dårligst i klassen Våre medlemmer er med på å utdanne framtidige kolleger Politisk påvirkningsarbeid lokalt 18

19 EØS-avtalen artikkel 36 Innen rammen av bestemmelsene i denne avtale skal det ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium... (min uth.) Innholdsmessig som EU-traktaten artikkel 49 Tjenestedirektivet kan i vid utstrekning betraktes som en form for kodifisering (lovfesting) av domstolens praksis vedr. art. 49, selv om reglene ikke er identiske Rettspraksis fra EF-domstolen har etablert adgang til restriksjoner i tjenestefriheten på visse skjønnsmessige vilkår. EF-domstolens praksis må følges i Norge (EØS-avtalen art 6 og ODA art 3) 19

20 Tjenstedirektivet Mål Gjøre det lettere å etablere og drive tjenesteproduksjon over landegrensene 20

21 Tjenstedir endringer i fht forslag Opprinnelseslandsprinsippet fjernet Kollektive forhandlinger respektert Omfattes ikke Arbeidsrett Tjenester av allmenn interesse f.eks helseog sosialtjenester Tjenester av allmenn økonomisk interesse Transporttjenester Vikarbyråer Private sikkerhetstjenester 21

22 Tjenstedirektivet Uklare formuleringer Store forskjeller fra land til land Omkamper /ulike tolkninger Uklarheter avgjøres av EU domstolen 22

23 Landsstyrets vedtak 1. Status for vår interne behandling av Tjenestedirektivet, likeledes Los behandling og den pågående debatten omkring dette spørsmålet tas til orientering. 2. Fagforbundet har registrert at regjeringen har varslet en bred høring og analyse av betydningen av direktivet for norske forhold. Vi oppfatter det derfor som viktig at regjeringens vurderinger er kjent, før vi treffer en endelig konklusjon i spørsmålet om bruk av reservasjonsretten (veto), eller omkring direktivets eventuelle implementering i norsk lov. 3. Fagforbundet setter ned en intern arbeidsgruppe som skal ha som formål å forstå forbundets videre arbeid med dette spørsmålet. 4. Fagforbundets organisasjonsledd skal fortløpende motta informasjon om arbeidet. 23