Saksframlegg. VIDEREUTVIKLING AV FAGOPPLÆRINGEN I TRONDHEIM KOMMUNE SOM ET LANGSIKTIG STRATEGISK REKRUTTERINGSVIRKEMIDDEL Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg VIDEREUTVIKLING AV FAGOPPLÆRINGEN I TRONDHEIM KOMMUNE SOM ET LANGSIKTIG STRATEGISK REKRUTTERINGSVIRKEMIDDEL Arkivsaksnr.: 10/9805 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret slutter seg til følgende strategier om lokal tilpasning av fagopplæring og Trondheim kommune som lærebedrift: Inntaksplanen vedtas slik den er beskrevet i saken Lærlingenes innspill til kommunens rekrutteringsarbeid og til fagopplæring i bedrift skal sikres ved gjennomføring av kreative prosesser etter modell av gründercamp. Kommunen skal inngå samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune med formål å etablere tilbud om allmennfaglig påbygning til lærlinger i løpet av læretida Kommunen skal etablere tettere samhandling mellom læringsarenaene skole og bedrift og videreutvikling av fagopplæring i utvalgte enheter Kommunen skal rekruttere voksne lærlinger gjennom Kompetanseløftet 2015 og Helsefagarbeiderutdanning for fremmedspråklige Pilotprosjekt for Trondheimsungdom med behov for tilpasset opplæring videreføres Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med St. Olavs Hospital om læretida for en del helsefagarbeiderlærlinger Kommunen skal vurdere ytterligere motiveringstiltak slik som: o Satsning på opplæring i medisinhåndtering for helsefagarbeiderlærlinger o Bygge videre på Livsglede for eldre sykehjem og samarbeid med videregående skoler o Vurdere å garantere helsefagarbeiderlærlinger heltidsstillinger etter fastlagte kriterier 2. Rådmannen konkretiserer, forbereder og iverksetter tiltak samt vurderer administrative konsekvenser av de foreslåtte strategier. Eventuelle budsjettmessige endringer vurderes i forbindelse med årsbudsjett og økonomiplan. 3. Rådmannen legger fram status for arbeidet i ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Innledning De framtidige kravene til kvalifisert arbeidskraft i offentlig virksomhet betyr at det må legges til rette for at flere lærlinger fullfører opplæringen og blir kompetente fagarbeidere. Selv om tilgangen på arbeidskraft i en periode vil kunne være enklere grunnet finanskrisen og overtallighet, må Trondheim kommune ha en langsiktig strategi for å rekruttere framtidig arbeidskraft. Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 1

2 Sentrale føringer forutsetter lokal tilpasning og en modell for gjennomføring av fagopplæring i Trondheim kommune. Rådmannen legger derfor fram forslag til modell og måltall for fagopplæring, og strategier for videreutvikling av Trondheim kommune som en attraktiv lærebedrift. 2. Sammendrag Sentrale føringer om fagopplæring og behov for arbeidskraft bl.a. innen helsetjenesten er retningsgivende for de strategier som foreslås i denne saken. Det gjelder blant annet Kunnskapsløftet og Samhandlingsreformen. Sentrale momenter er: Tettere samhandling mellom videregående skole og fagopplæring i kommunen. Nye læreplaner og lokal valgfrihet gir mulighet for å lage en modell for fagopplæring i Trondheim kommune. Helsefagarbeiderlærlingenes læretid i Trondheim kommune kan gi framtidas arbeidskraft kompetanse som kan bidra til å oppfylle samhandlingsreformens målsetting lokalt. Bystyret har bedt rådmannen utrede flere læreplasser og strategier for å få flere motiverte unge til å søke omsorgsfag. Trondheim kommune har en veletablert lærlingordning, men i likhet med resten av landet er det problemer med rekruttering innen helsearbeiderfaget. Arbeids-, karriere- og utviklingsmulighetene innenfor Trondheim kommune generelt og omsorgstjenesten spesielt må synliggjøres. Kommunen må markedsføres som en kompetent og framtidsrettet arbeidsplass for å bli en attraktiv læreplass. Forslag til inntaksplan 2010 og framover Måltall Måltall Måltall Måltall Helsefagarbeider* Barne/ungdomsarbeider ** Andre fag Sum *inkludert aktivitør. Tallet representerer en økning fra 65 i 2006 ** måltallet er i tråd med dagens inntak Lengden på, og oppbygningen av, læreløpet i kommunen gjør at det er behov for langsiktighet i økonomi og inntak av lærlinger, da opptak et år vil ha konsekvenser for tre budsjettår. Utviklingsmuligheter og strategier på lang og kort sikt presenteres her. Noen gjelder for fagopplæring generelt, mens andre er spesielt for helsearbeiderfaget. Sikre lærlingenes innspill til kommunens rekrutteringsarbeid og til fagopplæring i bedrift ved gjennomføring av kreative prosesser etter modell av gründercamp. Dette er en modell som benyttes på videregående skoler Tilbud om allmennfaglig påbygning til lærlinger i løpet av læretida Tettere samhandling mellom læringsarenaene skole og bedrift og videreutvikling av fagopplæring i utvalgte enheter Rekruttere voksne lærlinger gjennom Kompetanseløftet 2015 og Helsefagarbeiderutdanning for fremmedspråklige Pilotprosjekt for Trondheimsungdom med behov for tilpasset opplæring Samarbeid med St. Olavs Hospital om læretida for en del helsefagarbeiderlærlinger Ytterligere motiveringstiltak som vurderes: Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 2

3 o Satsning på opplæring i medisinhåndtering for helsefagarbeiderlærlinger o Bygge videre på Livsglede for eldre sykehjem og samarbeid med videregående skoler o Vurdere å garantere helsefagarbeiderlærlinger heltidsstillinger etter fastlagte kriterier 3. Bakgrunn Bystyret behandlet sak 07/15490 Rekrutteringsstrategi for Trondheim kommune. Blant annet ble følgende vedtak fattet: Rådmannen bes om å utrede forslag til strategier for å få flere motiverte ungdommer til å satse på omsorgsfagene. Trondheim kommune må etablere, eller legge enda bedre til rette for, lærlingeplasser i egen organisasjon. Det vises også til sak 08/29279 Melding om utdannings- og yrkesrådgiving i grunnskolen og innsats mot frafall i videregående skole og følgende vedtak: Bystyret ber om at rådmannen legger frem en sak, i første omgang for oppvekstkomiteen, der det blir sett på muligheter for samarbeid med fylkeskommunen for å øke kommunale lærlingeplasser. Tidligere er fagopplæring behandlet i sak 05/08459 Nye utfordringer for fag- og yrkesopplæringen i Trondheim kommune. Omtrent halvparten av norsk ungdom velger yrkesfaglige studieprogram etter grunnskolen. Det er blant denne gruppen den framtidige konkurransen om fagarbeidere vil foregå. For å lykkes med dette må et godt kvalitetssikret læreløp profesjonaliseres ytterligere, og utviklingsarbeid intensiveres for å være i forkant av nasjonale og regionale utfordringer. Dette krever at kommunen både har et blikk for nasjonale reformer og utredninger og et indre blikk mot enhetenes utfordringer på lærlingeområdet. I tider med knapphet på ressurser må de økonomiske rammebetingelsene på området være forutsigbare, og eventuell endring av satsning må planlegges i god tid. Stabil økonomi og stabile måltall for inntak av lærlinger er en forutsetning for at kommunen skal kunne fungere som en langsiktig og strategisk rekrutteringsarena. Situasjonen i dag er at Trondheim kommune har hatt lærlinger i opptil 17 ulike fag. Det er tilstrekkelig tilgang til gode søkere i de fleste fagene. I helsearbeiderfaget er det imidlertid et gap mellom det framtidige arbeidskraftbehovet og tilgangen på kvalifiserte lærlinger. 4. Sentrale føringer og utfordringer Sentrale føringer, som Stortingsmelding nr 44 (2009) og Kunnskapsløftet, legger rammer for Trondheim kommunes arbeid med fagopplæring. Den nye Samhandlingsreformen, som skal sikre bedre helsepolitisk samarbeid mellom stat og kommune, vil stille kommunene overfor store ressurs- og kompetansemessige utfordringer. Lærlinginntaket og opplæringen til helsefagarbeiderne må tilpasses denne utfordringen. 4.1 Stortingsmelding nr 44 Utdanningslinja Regjeringen vil sette inn flere tiltak for å nå målsettingen om at flest mulig skal gjennomføre en videregående opplæring. Stikkord i meldingen som har betydning for framtidas fagopplæring i Trondheim kommune er: Tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 3

4 Praksisveier i fagopplæringen. Det vil si alternative opplæringsløp hvor en større andel av opplæringen foregår i bedrift enn i skole. For eksempel fire år i arbeidslivet med teoretisk opplæring underveis i stedet for to år på skole +to år i bedrift. Strategier for flere læreplasser i offentlig sektor Vurdere en rettighet til læreplass og hvordan dette kan gjennomføres. Trondheim kommune har økt antall læreplasser i helsearbeiderfaget og vil også vurdere flere læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er etablert praksisveier for fremmedspråklige som videreføres. Denne saken setter søkelyset på tettere samhandling mellom skole og bedrift. 4.2 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er en reform i grunnskole og videregående opplæring. Målet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legger økt vekt på læring. Reformen startet i august Første kull av fagarbeidere som har fått opplæring etter reformen, er ferdig våren De viktigste endringene av betydning for fagopplæringa er: Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for lærlingenes kompetanse Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen 4.3 Samhandlingsreformen Kort oppsummert betyr reformen rett behandling på rett sted til rett tid til brukerne av helsetjenester. Reformen vil medføre endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, hvor flere oppgaver legges til kommunene. Kompetansen og de personellmessige ressursene følger ikke nødvendigvis med. Dette betyr at kommunen selv må bygge opp kompetanse, slik at tjenestetilbudet til brukerne blir ivaretatt. Skal reformen lykkes, må helsepersonellets kompetanse bygges opp slik at den er hensiktsmessig i forhold til oppgaver som skal løses. Her foreslås strategier for helsefagarbeiderlærlingenes læretid i Trondheim kommune som vil gi framtidas arbeidskraft kompetanse som kan bidra til å oppfylle reformens målsetting. 5. Ungdommens yrkesvalg Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS (2009) viser at ungdommens valg av yrkesfag påvirkes i prioritert rekkefølge av: egne evner og interesser jobbmuligheter etter videregående skole mulighet til læreplass Arbeids-, karriere- og utviklingsmulighetene innenfor Trondheim kommune generelt og omsorgstjenesten spesielt må derfor synliggjøres. Kommunen må markedsføres som en kompetent og framtidsrettet arbeidsplass. Andelen søkere til Helse- og sosialfag av totalt antall søkere, har økt fra 9,8 prosent til 12,5 prosent. Statistikk fra Sør- Trøndelag fylkeskommune viser at 1/3 av ungdommene på allmenn påbygning stryker. Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 4

5 De står da uten kvalifikasjoner til å ta høyere utdanning og uten fagbrev etter at de har brukt opp rettighetene sine til videregående opplæring. Enda flere dyktige elever må motiveres til fagopplæring generelt og Helse- og sosialfag spesielt. Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 5

6 6. Fagopplæring i Trondheim kommune Fagopplæring i Trondheim kommune er fundamentert på to søyler: Rekruttering av fagpersonell til egen virksomhet Samfunnsansvar for å gi Trondheims innbyggere mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet. Fagopplæring gir enestående muligheter til å lære opp og rekruttere fagpersonell tilpasset egen virksomhet. Skal fag- og yrkesopplæringen i skolens grunnopplæring bli vellykket, må bedriftene skaffe til veie læreplasser i et omfang som ivaretar behovene i skole og arbeidsliv. Trondheimsungdom trenger ulike utdanningstilbud for å settes i stand til å fullføre utdanning slik at de ikke havner utenfor arbeidslivet. KS`s målsetting er at alle kommuner skal ta inn en lærling per innbygger. For Trondheim kommune vil det bety et årlig inntak på 170 lærlinger. 6.1 Framtidig behov for arbeidskraft Helsefagarbeider Det offentliges behov for arbeidskraft skyldes både eldrebølgen og yngrebølgen. Yngrebølgen er en markant økning i antall personer under 67 år som mottar tjenester fra det offentlige. En beregning fra Statistisk sentralbyrå viser at det på landsbasis kan bli et underskudd på opp i mot helsearbeiderårsverk i Disse problemstillingene er grundig belyst i Plan for eldreomsorgen i Trondheim og i Rekrutteringsstrategier for Trondheim kommune. Det ønskes at ca. 60 prosent av helsepersonellet i kommunen skal være faglærte helsefagarbeidere. Tidligere vedtatte måltall på 80 lærlinger per år i faget må derfor opprettholdes. Å rekruttere nok ungdom til å jobbe i Helse- og velferdstjenesten etter 2025 er en møysommelig prosess som krever langsiktighet. Det tar 4 år før ungdommen er klar for arbeidslivet og klassestørrelsene i videregående skole må opprettholdes for å ha nok rekrutteringsgrunnlag. Aktivitør Rekruttering av arbeidskraft til Helse- og velferdstjenesten dreier seg ikke utelukkende om helsepersonell. Aktivitører har en viktig funksjon i forhold til brukernes hverdag. Trondheim kommune har over år rekruttert aktivitører. Et måltall på 2 lærlinger per år ivaretar normal utskiftning i arbeidsstokken. Barne- og ungdomsarbeider Antall barnehageplasser i ordinære barnehager i Trondheim har i perioden økt med ca plasser, fortrinnsvis i kommunale barnehager. Det er et mål at en 1/3 av de ansatte i barnehagene skal være fagarbeidere. Dette er det tatt høyde for i budsjettet. Med dagens inntak av 50 nye lærlinger per år er om lag 75 prosent av dette målet nådd ved utgangen av 2009 i kommunale barnehager. Det foreligger ingen tilsvarende oversikt for private barnehager. Prognosene for befolkningsvekst viser at det må etableres nye barnehageplasser for om lag 200 barn hvert år i neste 4-årsperiode for å opprettholde full barnehagedekning for aldersgruppen 1-5 år. Med dagens inntak av ca 50 lærlinger per år vil man greie å opprettholde, men ikke øke, andelen fagarbeidere til om lag 75 prosent i forhold til budsjetterte fagarbeiderstillinger i kommunale barnehager. Det er i inneværende økonomiplan ikke lagt inn midler til økning utover dagens måltall for årlig inntak av 50 lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I 2011 vil barnehagesektoren bli rammefinansiert og hele finansieringsansvaret for barnehagesektoren vil dermed overføres til kommunene. I løpet av 2010 vil rådmannen utarbeide forslag til nye Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 6

7 finansieringsmodeller for både kommunale og private barnehager i Trondheim. I arbeidet med økonomiplan for vil det bli foretatt en vurdering av behovet for framtidig bemanning og kompetanse i barnehagene og eventuelle økonomiske konsekvenser av dette. For SFO foreligger ikke samme krav til personaltetthet og/eller kompetanse som i barnehager. Det er derfor vanskeligere å beregne mer nøyaktig hva det reelle behovet vil komme til å bli. En undersøkelse blant kommunens lærlinger som tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2009 viser at 70,5 prosent er ansatt i kommunen per Dette viser at selv i økonomiske nedgangstider og med overtallighet, er lærlingeordningen et viktig rekrutteringsvirkemiddel. Andre fag Innenfor de andre kommunale fagområdene vurderes lærlingbehovet til å være noenlunde konstant de nærmeste årene. Det er usikkerhet knyttet til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi faget (IKTservicefag). Trondheim kommune ansatte i 2009 en lærling i IKT- servicefaget på en skole. Skolenes behov for lærlinger og senere arbeidskraft for å administrere elevnettverk og drift og vedlikehold av IKTsystemer på arbeidsplassene er ikke kartlagt. 6.2 Inntak av lærlinger i Trondheim kommune Opplæringskontoret i Trondheim kommune er organisatorisk en del av Personaltjenesten. Hovedoppgaven er inntak og oppfølging av kommunens ca lærlinger og å bidra til kvalitet i opplæringa ute på enhetene. Alle opplæringskontor i Sør- Trøndelag fylkeskommune bes om å gi prognose for måltall to år i forvegen, slik at inntak i videregående skole kan planlegges ut ifra muligheten for læreplass og for å få fullført utdanningen. Reduksjoner eller endringer i måltall må derfor planlegges i god tid. Endringer i Trondheim kommunes måltall vil ha betydning for den totale videregående opplæringa i Helse- og sosialfagene da kommunen er Midt- Norges største lærebedrift. Forslag til inntaksplan 2010 og framover Måltall Måltall Måltall Måltall Helsefagarbeider* Barne/ungdom ** Andre fag Sum *inkludert aktivitør. Tallet representerer en økning fra 65 i 2006 ** måltallet er i tråd med dagens inntak I henhold til tidligere vedtatte handlingsplan for økning av antall helsefagarbeiderlærlinger, fastholdes inntak av 80 lærlinger i faget årlig. Det betyr at det til enhver tid er ca. 160 helsefagarbeiderlærlinger i Helse- og velferdstjenesten, da læretida er to år. Dette samsvarer med målet om at lærlinger skal utgjøre fem prosent av bemanningen i turnusbaserte tjenester (jfr. Rekrutteringsstrategi for Trondheim kommune ) Måltallet i barne- og ungdomsarbeiderfaget opprettholdes selv om behovet for arbeidskraft ikke dekkes tilstrekkelig. Rådmannen vil i kommende økonomiplaner komme tilbake til endringer utover vedtatte økonomiplan. Kolonnen Andre ovenfor er inntak på en til to lærlinger i ulike fag. Eksempelvis: Kontor- og administrasjonsfaget, IKT-servicefaget, Institusjonskokkfaget, Anleggsgartnerfaget, Idrettsanleggsfaget, Feierfaget, Kjemiprosessfaget, Vei - og anleggsfaget og Renholdsoperatørfaget. Det er opplæringskontorets ansvar å holde seg orientert om utvikling og etterspørsel på ulike fagområder Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 7

8 og justere antall og typer lærlinger etter dette. Dette gjøres i tett dialog med enhetene. 6.3 Sykefravær blant lærlingene Sykefraværet blant lærlinger er bekymringsmessig høyt og det stiger. Sykefraværet blant lærlingene viser en økning i fraværet fra 2008 til 2009 på 0,3 prosentpoeng - fra 10,9 prosent til 11,2 prosent. Antall egenmeldinger er høyere enn hos andre ansatte og det er mindre kjønnsforskjeller i fraværet. Tall fra andre kommuner, eksempelvis Bergen og Kristiansand, viser de samme tendensene. Arbeidsmiljøenheten vil analysere lærlingenes sykefravær og vurdere hvilke hensiktsmessig tiltak som kan settes i verk. Et høyt sykefravær blant lærlingene krever tett oppfølging og forebyggende tiltak. Dette er ressurskrevende arbeid både for enhetene og opplæringskontoret. 6.4 Lærebedriftene/enhetene Læreforutsetningene kan ikke bare knyttes til lærlingen, men avhenger også av læringsmiljøet. Det vil si at god kvalitet i fagopplæringa i kommunen vil optimalisere lærlingenes forutsetninger for å bli dyktige fagarbeidere. Bedre læringsmiljø gir større muligheter for flere til å lykkes med læretida. Derfor må man kontinuerlig kvalitetssikre og profesjonalisere veiledning og opplæring i kommunens enheter. I dag har ca. halvparten av enhetene i Trondheim kommune lærlinger. Mange av enhetene i Helse - og velferd og Oppvekst- og utdanningsområdet ønsker seg, og får hvert år tildelt lærlinger etter kommunens fellesinntak. I andre tjenesteområder er det også lærlinger, men i mindre omfang. Enhetslederne ser nytten av lærlingers arbeidskraft og innspill til arbeidsmiljøet i forhold til kostnadene. God oppfølging av lærlinger krever at det settes av tid og ressurser til et godt mottak og en god opplæring av lærlingen, særlig i startfasen. Det kreves en kompetent og trygg veileder som har tid og mulighet til å følge opp lærlingen. Derfor er det en fordel med stabilitet i veilederkorpset i kommunen slik at kompetansen på veiledning og opplæring i bedrift bygges opp. Etter hvert vil lærlingens verdiskaping bidra positivt til tjenesteproduksjonen og arbeidsmiljøet på enheten. Lærlingen skal ha en verdiskapning tilsvarende en fagarbeiders mot slutten av den toårige læretida. I tillegg til veileders kompetanse er det også viktig at alle ansatte ved enheten bidrar til lærlingens opplæring gjennom å dele kunnskap og diskutere faglige spørsmål og utfordringer i hverdagen. Slike kunnskapskulturer finnes i varierende grad i kommunens enheter. Det legges i dag til rette for at grupper av lærlinger kan møtes i ei refleksjonsgruppe en gang i måneden. Dette fungerer best der hvor lærlingenes læreplasser er i geografisk nærhet av hverandre. Modellen har mange fordeler og kan bidra til bedre læring dersom den utvikles og følges opp ytterligere. Gruppeveiledning som gir rom for refleksjoner og erfaringsdeling har et stort potensial med flere lærlinger på samme enhet. 7. Økonomi Den kommunale rammen til opplæringskontoret er i 2009 på 15.5 mill. De totale utgiftene vil bli 40 mill. Differansen dekkes med statlig tilskudd og en egenandel fra enheter som har lærlinger. Det er hovedsakelig helsefagarbeider- og barne- og ungdomsarbeiderlærlingene som har en tredelt finansiering. Lærlinger i andre fag finansieres i sin helhet av enhetene og statlige tilskudd. Behovet for langsiktighet i økonomien følger av lengden og oppbygningen av læreløpet i kommunen. Ca. 15 prosent av utgiftene for en lærling vil påløpe i gjeldende regnskapsår. Halvparten vil påløpe neste regnskapsår og de siste 35 prosent vil påløpe i siste regnskapsår. Inntak av lærlinger vil derfor ha konsekvenser for tre budsjettår. Den vedtatte økningen av helsefagarbeiderlærlinger er lagt inn i økonomiplanen for Målsettingen er at de foreslåtte strategier, tiltak og modeller på sikt skal bidra til å profesjonalisere og effektivisere fagopplæring i bedrift, slik at ressursene utnyttes bedre og rekrutteringsarbeidet går lettere. Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 8

9 Dette gjør det vanskelig å beregne administrative utgifter. Imidlertid vil økt inntak av lærlinger utløse lønnsutgifter som må settes av over tre budsjettår. Lærlingenes lønn gjenspeiler at de skal ha en verdiskapning på enhet og således bidra til produksjon av tjenester til byens innbyggere. 8. Utviklingsmuligheter og strategier Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom samfunnets behov for arbeidskraft, den enkelte enhets behov for framtidige medarbeidere og den enkelte lærlingens behov for yrkesutdannelse. Det er viktig å være bevisst dette avhengighetsforholdet og finne handlingsrom der disse hensyn møtes. Dette kan billedlig framstilles slik: På denne bakgrunn er det skissert strategier/modeller/tiltak for fagopplæring i kommunen generelt og helsearbeiderfaget spesielt. 8.1 Lærlingenes innspill til kommunens rekrutteringsarbeid og til fagopplæring i bedrift Lærlingene er en ressurs som kommunen i større grad må lytte til. De kan bidra til å utvikle tjenestetilbudet og til å skape et positivt omdømme. Etter modell fra 3-partssamarbeidet er det ønskelig å gjennomføre kreative prosesser under ledelse av Utviklingsveiledere. Lærlingene får da bidra med ideer for å øke kvaliteten på fagopplæringa og rekruttering til kommunale yrker. Modellen kan utvikles i samarbeid med videregående skoler som har erfaring med metodene gründercamp og ungt entreprenørskap. 8.2 Tilbud om allmennfaglig påbygning til lærlinger Hele 25,8 prosent av elevene på Helse- og sosialfag valgte allmenn påbygging i 2009 i stedet for læretid i bedrift. Det er sannsynlig at en del av disse ville ha valgt bedriftsopplæring dersom allmenn påbygging underveis hadde vært et tilbud. Det vil derfor initieres et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om teoriundervisning i allmenne fag underveis i læretida. Da får ungdommen studiekompetanse etter endt læretid i tillegg til fagbrev. Læreplass vil da være et reelt alternativ for teoristerk ungdom som ellers ville ha gått direkte på allmenn påbygging i skole og deretter høyere utdanning. I stedet for ett år allmenn påbygning kan man da velge to år i bedrift. Læretida innebærer lønn under utdanning og fagbrev i tillegg til studiespesialisering som sluttkompetanse. Dette vil være en stor fordel i markedsføringen av kommunale yrkesfag. Denne ordningen er gjennomført ved opplæringskontor i bl.a. Østfold og Bergen med økende antall interesserte ungdommer. En annen ordning som gir samme sluttkompetanse etter fire år, er TAF- ordninga (tekniske og allmenne fag) fra Hordaland fylkeskommune. Her kombineres yrkespraksis og teori fra første dag i hele perioden. Dette har vært et tilbud siden 1992 og skolenes evaluering er at dette har gitt større søknad til faget og økt status. Saksfremlegg - arkivsak 10/9805 9

10 8.3 Tettere samhandling mellom læringsarenaene skole og bedrift og videreutvikling av fagopplæring i utvalgte enheter for helsefagarbeider- og barne- og ungdomsarbeiderlærlinger Sentrale føringer legger vekt på å få til bedre samhandling og et helhetlig 4-årig fagopplæringsløp. Tettere samhandling mellom enkelte utvalgte enheter i kommunen og den nærmeste videregående skolen er en mulighet for å bedre dette samarbeidet. Rådmannen ønsker derfor å prøve ute en modell der enkelte enheter får flere lærlinger. Ved en slik ordning vil noen enheter opparbeide høy kompetanse på hvordan ta imot, veilede og gi gode utviklingsmuligheter for lærlinger. Det er naturlig å starte forsøk ved større helseog velferdssenter og eventuelt større barnehager. Mange savner ungdomsmiljøene og velger allmenn påbygging i stedet for å kaste seg ut i voksenverdenen og arbeidslivet. Flere lærlinger sammen kan motvirke dette. Kanskje kan en slik modell også bidra til å redusere sykefraværet blant lærlingene. Samarbeid om temadager hvor lærlinger igjen kan få være på den aktuelle videregående skole for faglig påfyll, muliggjøres. Modellen må prøves ut og evalueres før eventuell gjennomføring i større skala. En slik omlegging av fagopplæring i Trondheim kommune vil kunne ha både organisasjonmessige og økonomiske konsekvenser. 8.4 Rekruttering av voksne lærlinger i helsearbeiderfaget For å dekke behovet for arbeidskraft og oppnå måltall må Trondheim kommune også rekruttere voksne lærlinger. Dette gjøres først og fremst gjennom tiltak i Kompetanseløftet 2015 og helsefagarbeiderutdanning for fremmedspråklige (HEFFI). Gjennom Kompetanseløftet får ansatte i kommunen uten fagutdanning tilbud om teoretisk utdanning i helsearbeiderfaget. Andelen ufaglærte i Helse- og velferdstjenesten er over en periode redusert til ca. 10 prosent. Det antas å være behov for en klasse på ca. 25 elever hvert år for å opprettholde det høye nivået av faglært arbeidskraft i kommunen. HEFFI er et tilbud om 4-årig opplæring i bedrift. Her gis både praktisk og teoretisk opplæring. Det er til en hver tid ca. 35 fremmedspråklige voksne i dette tiltaket. Alle disse får lærekontrakt. Undersøkelse viser at de får arbeid i Trondheim kommune etter endt etterutdanning. 8.5 Pilotprosjekt for Trondheimsungdom med behov for tilpasset opplæring Opplæring i bedrift er mer praktisk orientert og fanger av den grunn opp mange som kommer til kort i den mer teoretiske, skolebaserte opplæringen. Frafall i yrkesopplæring i skole er 1/3. Frafall fra fagopplæring i bedrift er til sammenligning en prosent. Forskning viser at manglende videregående opplæring øker sjansen for fattigdom og marginalisering drastisk. Høsten 2009 startet opplæringskontoret et pilotprosjekt i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Her fikk fem ungdommer med behov for tilpasset opplæring og med rett til videregående opplæring, en lærekontrakt eller opplæringskontrakt i to år og en mulighet til å fullføre hele eller deler av utdanninga i bedrift. Kravet til kompetanse for å få fagbrev er det samme for denne gruppen, men oppfølging og opplæring tilrettelegges spesielt med tilskudd fra Nav og fylkeskommunen. 8.6 Samarbeid med St. Olavs Hospital om helsefagarbeiderlærlinger Samhandlingsreformen vil kreve tett og godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene stat og kommune. For Trondheim kommune vil dette i praksis si St. Olavs Hospital. Det er derfor viktig med kunnskap om hverandres kompetanse, muligheter og begrensninger. 15 av kommunens helsefagarbeiderlærlinger har som en forsøksordning i 2009, fått fem måneders læretid Saksfremlegg - arkivsak 10/

11 ved ulike avdelinger på sykehuset. Ordningen evalueres så langt som positiv. Det vil forhandles om ny avtale. 8.7 Ytterligere motiveringstiltak som vurderes Dette er tiltak som vil virke rekrutterende på ungdom, men som vil kreve administrative ressurser for å gjennomføres. Medisinhåndteringskurs for helsefagarbeiderlærlinger Opplæring i medisinhåndtering for lærlingene kan markedsføre læreplass i Trondheim kommune som utfordrende og spennende. Dette kan fange ungdommens interesse og avlive myter om en rutinemessig stell- og pleiejobb. I tillegg vil slik opplæring være et viktig skritt for å møte samhandlingsreformen. Opplæring i medisinhåndtering vil gjennomføres i samsvar med kommunens retningslinjer for legemiddelhåndtering. Dette vil gjøre at de ferdige fagarbeiderne besitter en unik kompetanse i tillegg til at de har utført viktige og selvstendige arbeidsoppgaver underveis i læretida. Livsglede for eldre sykehjem. I Helse- og velferdstjenesten kan man bygge videre på arbeidet som er gjort gjennom Livsglede for eldre sykehjem. Her er det etablert samarbeid med videregående skoler i nærmiljøet som det er naturlig og interessant å bygge videre på for lærlinger i helsearbeiderfaget. Dette tiltaket vil kunne benyttes i et større samarbeid mellom skole/enhet som omfatter gjensidige forpliktelser for å dekke læremål i læreplanen for helsefagarbeideren. Vurdere å garantere helsefagarbeiderlærlinger heltidsstillinger Ut ifra forskning og empiri er det ingen tvil om at større stillingsandeler er vår største utfordring for å rekruttere ungdom til Helse- og velferdstjenesten. Heltid en rettighet - deltid en mulighet har vært en målsetting i kommunens heltid/deltid prosjekt. Imidlertid har man gjennom dette prosjektet og andre tiltak avdekket en rekke utfordringer. En av de største er turnusplanlegging og spørsmålet om helgehyppighet. En annen utfordring er deltidsansattes fortrinnsrett i arbeidsmiljøloven. På kort sikt, med dagens overtallighetssituasjon og økonomiske nedgangstider, er det uaktuelt å utarbeide tiltak som gir nyutdannede fagarbeidere større rettighet til hele stillinger enn kommunens ansatte. Forskning på området viser at jobbmuligheter etter endt utdanning påvirker ungdommens yrkesvalg i stor grad. Undersøkelse blant våre egne lærlinger som tok fagbrev i helsearbeiderfaget i 2009 viser at 83,3 prosent er ansatt i kommunen pr Imidlertid har de svært små stillingsandeler eller er timebetalte. Dette er naturlig med dagens situasjon, men ikke en ønsket situasjon for ungdom i etableringsfasen. Trondheim kommune må derfor utrede tiltak slik at flere nyutdannede med gode kvalifikasjoner får en større stillingsandel og derved blir arbeidstakere i kommunen. Det sender et viktig og riktig signal til morgendagens arbeidskraft dersom kommunen vurderer å garantere heltidsstilling til gode fagarbeidere. Dette samsvarer med KS strategi for å beholde og rekruttere arbeidskraft. I KS`Strategidokument fra 2009 står det at det må legges til rette for at ungdom med nytt fagbrev får mulighet til å fortsette i kommunen, fortrinnsvis i full stilling. 9. Konklusjon De foran beskrevne strategiene er både kort- og langsiktige. Noen kan gjennomføres umiddelbart, noen Saksfremlegg - arkivsak 10/

12 må prøves ut, mens andre er langsiktige målsetninger som det bevisst må arbeides fram mot. Strategiene utgjør Trondheim kommunes modell for fagopplæring som er tilpasset lokale muligheter og utfordringer samt sentrale føringer. Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu rådmann/kommunaldirektør Otto Ottesen/Tone Solberg enhetsleder/rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/