Bred samfunnsanalyse av godstransport -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bred samfunnsanalyse av godstransport -"

Transkript

1 Bred samfunnsanalyse av godstransport - prosjektplan Samferdselsdepartementet har gitt transportetatene og Avinor i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Målet er å bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport. Det er et delmål å overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette støtter opp om hovedmålet. Hensikten med en bred samfunnsanalyse av godstransport er å øke kunnskapen om logistikk og godstransport i Norge og om tiltak og virkemidler for å nå det overordnede målet og delmålet. Analysen skal inngå i transportetatenes arbeid med forslag til neste nasjonale transportplan (NTP ) og overleveres Samferdselsdepartementet innen 1. juli Det skal ikke leveres en ferdig strategi eller gjennomføringsplan for godstransport. Denne prosjektplanen beskriver prosjektets organisering med ansvar, oppgaver, mål og mandat for de fire arbeidsgruppene, samt fremdriftsplan og kommunikasjonsplan. Bakgrunn I transportetatenes og Avinors forslag til nasjonal transportplan inngår en rekke tiltak som vil bidra til en mer effektiv godstransport. Ett av de foreslåtte tiltakene er å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Det er behov for å se på helheten i transportsystemene og for tiltak også utenfor etatenes kompetanse og ansvarsområde. Relevante aktører må involveres. Etatene pekte på at det er viktig å konsentrere godsstrømmene slik at det blir mulig å tilby frekvent og attraktiv godstransport på sjø og bane, til en kostnad som kan konkurrere med vegtransport. Nåværende regime med utpekte havner og stamnetthavner har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å styrke sjøtransporten, og det har vært utfordrende å styrke jernbanetransporten med blant annet effektive og attraktive jernbaneterminaler. Utfordringene har vært både økonomiske og organisatoriske. Etatene viste også til at logistikktrendene peker i forskjellige retninger, og at det trengs mer detaljert kunnskap om hvilke godsstrømmer som kan overfores fra veg til sjø og bane. Organisering Styringsgruppen Styringsgruppen for arbeidet utgjøres av etatsdirektørene for transportetatene og direktøren for Avinor og ledes av vegdirektøren. Fylkeskommunene og KS er representert i styringsgruppen. Disse er også styringsgruppe for transportetatenes og Avinors arbeid med NTP. Prosjektgruppen Styringsgruppen har satt sammen en prosjektgruppe med kompetanse innenfor godstransport på sjø, bane, veg og luft, samt EU-rettet og juridisk kompetanse. Terje Sten Vegem representerer Jernbaneverket i prosjektgruppen, Thorkel Askildsen representerer Kystverket og Toril Presttun og Ingrid Lutnæs representerer Statens vegvesen. Else-Marie Marskar leder den brede samfunnsanalysen av godstransport. 1

2 Organisering av arbeidet Referansegruppe Samferdselsdepartementet NTP styringsgruppe Prosjektgruppe Kartlegging og problemforståelse Terminalstruktur Havne- og jernbaneterminaler Virkemidler og effekter Arbeidsgruppene Den brede godsanalysen organiseres som et hovedprosjekt med fire arbeidsgrupper: 1. Kartlegging og problemforståelse som ledes av Kystverket ved Thorkel Askildsen 2. Nasjonal terminalstruktur og strukturen i Oslofjorden som ledes av Statens vegvesen ved Toril Presttun 3. Havne- og jernbaneterminaler: Eier- og driftsforhold som ledes av Kystverket ved Thorkel Askildsen 4. Mulige virkemiddelpakker og effekter av disse som ledes av Jernbaneverket ved Gunnar Markussen. Jernbaneverkets medlem i prosjektgruppen Terje Sten Vegem er ansvarlig for gjennomføringen av dette temaet og for koordineringen mellom dette temaet og prosjektet for øvrig. Arbeidsgruppene organiseres med deltakere fra etatene og i noen grad med eksterne deltagere. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektlederen. Referansegruppen Prosjektet vil samhandle tett med sin referansegruppe bestående av representanter for næringslivet, transport og logistikkbransjen, interesseorganisasjoner, fylkeskommuner og kommuner samt andre statlige myndigheter for å stimulere til innspill og konkrete bidrag. Det er opprettet bred kontaktflate mot interessetakere og bransjeaktører, og det vil gjennomføres tematiske og i noen grad geografiske møter. Behov for verksteder og case-studier vurderes. 2

3 Det vil gjennomføres en rekke delutredninger, noen i samarbeid med sentrale bransjeaktører. Prosjektet vil ha kontakt med fylkeskommunene og mot Sverige og EU. Eksisterende arbeider og kunnskap legges til grunn. Godt samarbeid med havnene og deres organisasjoner vil være avgjørende. Ekspertgruppen Opprettelse av ekspertgruppe vurderes. Innkjøp og økonomisk ramme Det er skissert et budsjett for prosjektet på om lag 20 mill. kr. I tillegg kommer transportetatenes egen innsats. Se for øvrig framdriftsplanen som skisserer planlagte innkjøp. Kommunikasjonsplan Hovedbudskapet vi skal kommunisere ut er at transportetatene i samarbeid med godsaktørene lager en bred analyse av godstransporten. Analysen skal bidra til en felles problemforståelse av transport og logistikksystemene, lokalisere konkrete utfordringer og finne ut hvilke tiltak som virker best for å løse disse. Dette skal danne kunnskapsgrunnlag for tilrettelegging for mer effektiv godstransport i forslag til neste nasjonale transportplan. Vi vil samarbeide og involvere bredt. Nye funn og delrapporter vil bekjentgjøres underveis i prosessen. Etatenes kommunikasjonsavdelinger bistår i pressehåndtering. Prosjektet vil legge informasjon tilgjengelig på og nyheter vil bekjentgjøres via twitter. NTP sekretariatet bistår med utlegging og Statens vegvesen ved Ingrid Lutnæs er ansvarlig for oppdatering av nettsider og twitring. Se for øvrig vedlagte informasjons- og kommunikasjonsplan. Tidsplan og milepæler Prosjektgruppen har utarbeidet en detaljert framdriftsplan, se vedlegg. Prosjektet gjennomføres i perioden Prosjektet har tre milepæler: 1. Delrapport om kartlegging og problemforståelse i uke 41 i år 2014, 2. Delrapport om terminalstruktur nasjonalt og i Oslofjorden i uke 3 i år Delrapport om jernbane- og havneterminaler for godstransport; eierskap og driftsformer i uke 12 i år

4 Kartlegging Nov Feb April 2014 Juni 2014 Sept Jan April 2015 Juni 2015 Næringslivets logistikksystemer - påvirkbarhet; internasjonalt og nasjonalt, helhetlig og for ulike bransjer, status og trender - status og trender nasjonalt - forbruksvaner og konsumtrender - konsekvenser av multinasjonale strukturer som fraktføreransvar og sentrallagerstruktur - teknologisk utvikling - innovasjonssystemer Transport- og logistikkbransjen - påvirkbarhet; organisatorisk og strukturell utvikling - kostnadsstrukturer - utfordringer for transport på sjø, - rammevilkår nasjonalt bane, luft, veg og for bytter og - rammevilkår i EU-området grensekryssing Terminaler og infrastruktur - påvirkbarhet; import, eksport og innenlands, helhetlig og for ulike varegrupper og strukturer, status og trender - vareeiere; intervjuer - terminalstruktur - lagerarealer, status og utvikling - leveranseavstander til/fra havner - havnekartlegging - varestrømmer og transportmiddelfordeling - terminaler i EU; eierskap og driftsformer - vurdering av nasjonal havneorganisering - samlokalisering av bane og havn - flaskehalser i infrastrukturen - behov for case vurderes Rapport - nåsituasjon - trender - problemforståelse Mer effektiv transport av gods på sjø, bane, veg og i lufta Potensial for overføring av lange transporter til sjø og bane Mer effektiv terminalstruktur nasjonalt og i Oslofjorden Effekter av ulike tiltaksog virkemiddelpakker Hovedrapport Terminaler Terminalstruktur kartlegging Alternative terminalstrukturer Eierskap til og driftsformer for terminaler Alternative terminalstrukturer - analyse Rapport Rapport Tema 1: Kartlegging og problemforståelse Et sentralt mål for prosjektet er å gi grunnlag for en felles problemforståelse. Det legges stor vekt på gode illustrasjoner som gir et godt bilde av dagens strukturer og transporter, hvordan disse har utviklet seg fram til i dag og forventet videre utvikling, samt synliggjøring av varetyper og strekninger som ansees særs interessante i et overføringsperspektiv. Sentralt for problemforståelsen er hvilke elementer i transportsystemene som ikke er effektive i dag og i hvilken grad framstår disse som påvirkbare. Rapporten vil inneholde: Oversikt over status og trender i næringslivets logistikksystemer, internasjonalt og nasjonalt, helhetlig og for ulike bransjer: - lokaliseringen av produksjon, lager og terminaler: status og utviklingstrekk i bedrifters logistikkløsninger - betydningen av nordisk/skandinavisk sentrallagerstruktur versus betydning av direktetransporter til regionale lagre eller bedrifter. Betydningen av fraktføreransvar for hvordan varer pakkes og fraktes fra avsenderland - beslutningskriterier og påvirkbarhet: hvilke faktorer er avgjørende når beslutninger om godstransportløsninger og transportvalg fattes 4

5 - betydningen av trender i befolkningens konsumvaner og handlevaner for produksjons- og logistikkløsninger Kunnskap om transport- og logistikkbransjens organisatoriske og strukturelle utvikling: - kostnadsstrukturer, sammensetning og betydning av kostnadskomponenter, prisdannelse, økonomiske resultater til utøverne og hvordan disse forholdene påvirker transportmiddelfordelingen. Transportkostnadens andel av salgsverdi for en vare og konsekvenser for transportmiddelvalg. Flytransportens betydning for godstransport nå og i fremtiden skal inngå. Betydning av retningsbalanse for transportprisene - samspill, samarbeid og konkurranse i transportmarkedet - ineffektivitet og flaskehalser for hver transportform, for bytte mellom transportformer, organisatorisk og institusjonelt, nasjonalt og grensekryssende (ulike regelverk, fortolling) - rammevilkår nasjonalt og internasjonalt og EUs betydning for godstransport i Norge, betydning for effektivitet og transportmiddelfordeling, tilpasningsmekanismer ved endringer i rammevilkår Oversikt over terminaler og infrastrukturen: - Eierskap og driftsformer for havne- og jernbaneterminaler, service- og kostnadsnivå sett i forhold til godsomslag, nasjonalt og internasjonalt, trender. Funksjon, økonomisk handlingsrom og robusthet inngår - Oversikt over varestrømmene, grenseoverskridende og innenlands, helhetlig og fordelt på varetyper og transportmidler, utviklingstrekk. Omfang av bulk sammenlignet med stykkgods og intermodale sammenlignet med unimodale transporter, anslag på offentlige terminalers betydning målt ved terminalbehandlet kontra direktetransportert og privatomlastet gods. Situasjonen i Osloområdet er av spesiell betydning. - Konkret vurderes varetyper og strekninger hvor overføring av gods fra veg til sjø eller bane kan være ønskelig av sikkerhetsmessige, miljømessige eller økonomiske grunner, internasjonalt med særskilt fokus på Norge-Sverige, Norge-Østersjølandene og Norge-Kina (oversjøisk handel). - Transportetatene og Avinor må levere oversikter over fysiske flaskehalser og ineffektivitet som følge av dette. Innkjøp Tema Leverandør Frist Marginale kostnader for godstransport på sjø og bane, forprosjekt TØI Kartlegging av kundegods NHO L&T Trender i næringslivets logistikksystemer, nasjonalt TØI/SITMA Kostnadsstruktur i godstransport betydning for priser og SITMA transportvalg Rammevilkår i transportbransjen Møreforsk Forbruksvaner og konsumtrender SIFO Havnekartlegging, kapasitet og utbyggingsplaner* Rammeavt Rammevilkår i EU, inkl. eierskap og drift av terminaler SVV Varestrømmer og transportmiddelfordeling - kartlegging og Rammeavt presentasjon Flaskehalser og ineffektivitet, strukturelle og organisatoriske TBA Teknologisk utvikling og innovasjonssystemer i godstransportsektoren Rammeavt Verdien av godsoverføring: Sammenlignbare eksterne enhetskostnader for veg sjø og bane TBA

6 Behov for case vurderes * Ytterligere kartlegging av havner mht eierskap og drift vil bli foretatt i arbeidsgruppe 3 Bemanning Kystverket ved Thorkel Askildsen er ansvarlig for denne deloppgaven. Kystverket har valgt å ha prosjektgruppen som arbeidsgruppe. Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport fra kartlegging og problemforståelse skal ferdigstilles innen 9. oktober Til rapporten om kartlegging og problemforståelse må følgende inngå fra andre tema: - beskrivelse av dagens terminalstruktur, hvorfor den er blitt slik og hvordan den sannsynligvis vil utvikle seg framover. Herunder må status for og utvikling av lagerarealer inngå. - det må sannsynliggjøres om det er for mange havner som håndterer gods på nasjonalt nivå og særskilt i Oslofjorden. Sammenhenger mellom godsomslag, effektivitet og attraktivitet belyses gjennom sammenstilling av godsomslag med faktorer som pris, frekvens og servicetilbud. Det må også belyses hvor mye lengre vareeiere/transportører er villig til å transportere gods til og fra havner for å oppnå bedre tilbud, samt vurdere avskalling til ren vegtransport med økende tilbringeravstand. Det må belyses om godstransport på sjø subsidieres ved at havnene tilbyr godsrelaterte tjenester finansiert av annen forretningsvirksomhet. Og hvis det er tilfelle, må det vurderes i hvilken grad lav pris er positivt for godstransport på sjø kontra systemineffektivitet i oppbygging av overkapasitet i havneterminalene. - dagens reguleringsregime og virkemiddelbruk i Norge, i EU og evt. andre relevante land skal redegjøres for. Transportetatene og Avinor må levere oversikt over infrastrukturen samt vesentlige flaskehalser og ineffektiviteter og planlagte tiltak. Etatene må også kvalitetssikre en oversikt over dagens regelverk og kommende kjente endringer (tema som kabotasje, sikkerhet o.a.) og bidra med hvilke utfordringer dette skaper (som sosial dumping, tunnelsikkerhet m.m.), mulige tiltak og behov for kontrollregimer knyttet til transport på hhv veg, sjø, bane og luft. Utfordringer ved ulike regelverk i ulike land ved grensepassering inn og ut av Norge (som ulike regler for størrelse/vekt, tollbehandling o.a.) inkluderes. Alle må ha en leveranse til rapporten om kartlegging og problemforståelse om hva som er ineffektivt i dag og hva som er viktig for en helhetlig problemforståelse. Tema 2: Nasjonal terminalstruktur og strukturen i Oslofjorden Terminalstrukturen forstås som noder i et nett, der terminalene er nodene. For å forstå terminalstrukturen, er det nødvendig å forstå sammenkoblingen mellom dem, altså linjene i nettet både innenfor og utenfor Norges grenser. Terminalstrukturen handler derfor om hvordan godstransportsystemet fungerer. I rapporten vil vi legge vekt på å forklare hvorfor dagens struktur har blitt som den er, hvilke faktorer som er avgjørende for at godset beveger seg slik det gjør og hva som kan gjøres for å etablere en annen fordeling. Tema terminalstruktur deles i tre oppgaver: 6

7 a) å analysere terminalstrukturen nasjonalt og for Oslofjordområdet spesielt, b) å evaluere systemet med utpekte havner og stamnetthavner og c) å vurdere nytten av samlokalisering mellom havn og jernbane. a) Nærmere om en effektiv terminalstruktur nasjonalt og for Oslofjordområdet spesielt Denne delen av oppgaven innebærer at vi ser på godstransportsystemet i et fugleperspektiv. Analysen blir relativt grov og går ikke inn på detaljer i enkeltterminaler. Oppgaven legges opp slik at vi tar utgangspunkt i dagens terminalstruktur og ventet utvikling fremover. Oppdraget om terminalstruktur knytter seg først og fremst til offentlige terminaler, men private terminaler (inkludert grossistlager) tas med i den grad det er viktig for å forstå transportstrømmene. Referansealternativet settes opp på basis dagens struktur men fremskrives i takt med Finansdepartements og SSBs vekstbaner for næring og befolkning. Ineffektiviteter beskrives og vil inngå som en del av problemforståelsen i rapport fra tema 1. Det utarbeides flere alternative utviklingsbaner for terminalstrukturen. Disse vil få flere varianter eller styrkegrader knyttet til hvor mange/sterke virkemidler som legges inn og hvilke forutsetninger om endringer i offentlig infrastruktur, etterspørsel og teknologi som legges inn i analysen. De alternative utviklingene bygges opp i samarbeid mellom transportetatene, aktører i transportmarkedet, infrastrukturmarkedet (herunder relevante KVUer) og arealmarkedet. I tillegg brukes konsulenter med høy faglig kompetanse. De alternative scenariene og 0-alternativet sammenlignes. I sammenligningen brukes indikatorer som er relevante for målene med den brede samfunnsanalysen for godstransport. Dette vil bli indikatorer som viser transportytelse per transportform (tonnkm, trafikkm), transportkostnader, utslipp av klimagasser og eventuell annen luftforurensning, sikkerhet, grad av inngrep i sårbare miljøer og kapasitetsutfordringer. Definisjon av indikatorer gjøres som en del av prosjektet. Det brukes både beregninger (logistikkmodell), eventuelt andre beregningsmetoder og kvalitative vurderinger i analysen. Analysen brukes som grunnlag for å vurdere effektivitet og sårbarhet i de ulike terminalstrukturene, hva som er de viktigste utfordringene og hva det vil gi størst gevinst og endre på. Göteborg havn inngår i analysen. Analysen av Oslofjordområdet vil omfatte kysten fra Göteborg nord til Oslo og sørvest til og med Kristiansand. Det beskrives hvordan distribusjon av gods skjer og hvordan terminalstrukturen henger sammen med distribusjonen, herunder hvilke føringer den skandinaviske sentrallagerstrukturen legger for effektiv distribusjon og terminalstruktur i Norge. b) Nærmere om å evaluere systemet med utpekte havner og stamnetthavner Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å tilrå en organisering av havner som kan bidra til at mer gods transporteres på sjø. Behov for evaluering av systemet med stamnetthavner og utpekte havner vurderes. I tillegg til hovedproblemstillingen om dagens struktur bidrar til mer sjøtransport, er det også aktuelt å se på hva som var målene med dagens system, hva aktørene har hatt av 7

8 forventninger, hvordan systemet med utpekte havner og stamnettshavner har fungert og hvordan man ser for seg at eventuell videreutvikling bør være eller eventuelt avvikling av ordningen. c) Nærmere om nytte av samlokalisering mellom havn og jernbane Denne oppgaven danner dels grunnlag for å utvikle scenariene for terminalstruktur og dels vil resultatene fra analysen av terminalstruktur gi bidrag til å vurdere nytten. Fase en bygger dels på etablert kunnskap om intermodale sjø-bane transporter og aktuelle norske samlokaliseringer og fase to på resultater fra terminalstrukturanalysen. Innkjøp Tema Leverandør Frist 1. Terminalstrukturanalyse, null-alternativ og metode TØI/SITMA Terminalstrukturanalyse, alternative utviklingsbaner og strukturer, måleindikatorer, analyse og rapportering 3. Evt. evaluering av system med utpekte havner og stamnettshavner 4. Samlokalisering av havn og jernbane 5. Leveranseavstander til og fra havner i dag Evt. tilleggsoppdrag lagerkapasitet, utvikling Bemanning Statens vegvesen ved Toril Presttun er ansvarlig for denne deloppgaven. Arbeidsgruppen hennes er satt sammen slik: - Per Pedersen, Jernbaneverket - Raymond Siiri, Jernbaneverket - Cedrik Baum, Kystverket - Stein Eliassen, Kystverket Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport om terminalstrukturen nasjonalt og i Oslofjorden skal ferdigstilles innen 20. januar Til terminalstrukturanalysen er kartleggingen av strømmer og problemforståelsen viktig. Det er viktig at disse to delprosjektene jobber parallelt. Til samlokalisering mellom jernbane og havn er kartleggingen av havner viktig. Det meste av nødvendig datagrunnlag er allerede registrert. Arbeidsgruppen vil samarbeide med virkemiddelgruppen om metode. Virkemiddelgruppen må finregne på noen virkemidler som arbeidsgruppen grovregner på. 8

9 Til evaluering av stamnetthavner og utpekte havner er det nødvendig at Kystverket bidrar med historien av hvordan dette systemet er utviklet, og framskaffer viktige dokumentene der bakgrunn og målsetting med tiltaket er beskrevet. Statens vegvesen må gi en oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak i riksvegnettet som følger av statusen som stamnetthavn. For terminalstrukturanalysen er logistikkmodellen viktig, og det viktig at fordelingen på transportmidler og nettutlegging fungerer. Koblingen til NTP transportmodellgruppen er viktig. Det er også viktig å ha oversikt over andre utredninger i NTP som kan ha grenseflater til denne analysen. Tema 3: Havne- og jernbaneterminaler: Eier- og driftsforhold Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å vurdere hvem som bør eie havne- og jernbaneterminaler, hvordan driften bør organiseres, robustheten og den økonomiske handlekraften i dagens struktur, om utbygging av nye eller eksisterende terminaler helt eller delvis kan finansieres ved eiendomsutvikling og/eller ved frigjøringa av eksisterende terminaler og om det bør etableres et statlig aksjeselskap på eiersiden. Del 1 Denne deloppgaven deles i to hoveddeler, en kartleggingsdel og en analysedel. Jernbaneverket utredet i 2012 eierskaps- og driftsformer på jernbaneterminalene med håndtering av enhetslaster (13 terminaler). I kartleggingsfasen vil nødvendig kunnskapsgrunnlag etableres på havnesiden. Det er 131 trafikkhavner i Norge. 26 stamnetthavner med intermodalt godsomslag dekker 85 % av havnenes samlede enhetslastet godsomslag. Undersøkelsen vil også belyse havnenes viktige rolle i transport av bulkgods, industrigods og for regional næringsutvikling. Det vil fremskaffes kunnskap om drifts- og eierskapsformer i europeiske terminaler samt evt. utviklingstrender. Det vurderes om land utenfor EU kan være relevante for sammenligning. I kartleggingen av havnene må følgende inngå: - Er norske havner effektive, er det store forskjeller mellom havnene knyttet til effektivitet og hva er de viktigste ineffektivitetene? - For å sannsynliggjøre antagelsen om at større havner er mer effektive og bidrar til mer gods på sjø, vises sammenhenger mellom godsomslag og pris, godsomslag og rutetilbud/frekvens, godsomslag og liggetid og godsomslag og servicenivå i havnen for mange norske og noen utenlandske havner. - Det må sannsynliggjøres hvor mye lenge vareeiere/transportører er villig til å transportere varer på veg for å nå en havn med bedre tilbud samt vurdere grad av avstøting til ren vegtransport. - I hvor stor grad tilfører havnene kapital til godshåndtering fra annen lukrativ virksomhet som eiendoms-/byutvikling og utleievirksomhet? I hvilken grad benyttes i så tilfelle midlene til å bygge opp overkapasitet i godshåndtering i forhold til å tilby godstransporten tjenester med kunstig lavt kostnadsnivå? I den grad det er en slik tilførsel av midler, er den til fordel for eller til ulempe for godstransport på sjø? Del 1 skal inngå i rapport om kartlegging og problemforståelse. 9

10 Del 2 En sentral vurdering i analysedelen er hvorvidt endrede eierskaps- og driftsformer for havne- og jernbaneterminalene vil kunne være et virkemiddel for å påvirke terminalstrukturen, og om denne kan påvirke effektiviteten i transportsystemet og transportmiddelfordelingen. Robustheten og den finansielle kraften i dagens organisering vurderes og herunder muligheter (økonomisk og juridisk) til å finansiere nye terminaler med midler fra omdisponering av dagens arealer. Det er viktig å belyse om det er forventningsmotsetninger mellom et nasjonalt transportpolitisk mål om effektiv godshåndtering i færre og større havner og regional- og lokalpolitiske mål om havnene som viktige aktører i næringsutviklingen. Innkjøp Tema Leverandør Frist Havners omland: Analyse med bruk av logistikkmodellen Rammeavt Økonomiske og organisatoriske forhold i havnene: Eierskap, Rammeavt virksomhetsområder, lønnsomhet sammenhenger mellom godsomslag, attraktivitet, effektivitet og kostnader for sjøtransporten Økonomiske og organisatoriske forhold i utenlandske terminaler: Finnes Rammeavt det en best practice? Drift av havnevirksomhet: Kategorisering av havnene etter Rammeavt funksjonsdelingen av godshåndteringen Juridiske forhold tilknyttet eierskap, drift og økonomiske disposisjoner i Rammeavt havnene: havnekassa, kommunale foretaksformer Havnene som næringsklynger: Kartlegging av virksomheter i havnene. Rammeavt Næringstyper, omfang og krav til lokalisering Tilleggsbetraktninger om eierskap til jernbaneterminaler: forholdet Rammeavt mellom Jernbaneverket og Rom eiendom (behov sjekkes med JBV) Modeller for eierskap og drift av terminaler som virkemiddel for endring Rammeavt av terminalstruktur Vurderinger av mulige organiseringer av havner og jernbaneterminaler med fokus på handlekraft og finansiell robusthet. Vurderinger av mulige statlige terminalselskap og økonomisk/juridisk scenario for relokalisering av Alnabru skal inngå. Rammeavt Bemanning Kystverket ved Thorkel C. Askildsen har ansvar for gjennomføring av denne deloppgaven. En arbeidsgruppe er foreløpig ikke etablert. Dette vil gjøres i løpet av februar, og gruppen vil starte med å detaljere innholdet i denne skissen. Sammensetningen av arbeidsgruppen blir som følger: - Kjell Maudal, Jernbaneverket - Thor Vartdal, Kystverket - Ekstern konsulent i henhold til rammeavtale Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport om eier- og driftsforhold for havne- og jernbaneterminaler skal ferdigstilles innen 19. mars

11 Det må være særlig tett interaksjon mellom arbeidsgruppene 2 og 3. Spesielt vil arbeidsgruppe 3 baseres på input om ulike terminalstrukturer for å analysere hvorvidt endrede eierskaps- og driftsformer vil være relevante virkemidler for å frembringe slike. Videre vil input om endrede terminalstrukturer danne et grunnlag for hinterland -analyser av havnene (geografiske markeder). Det er vurdert om de endelige analysene av dette bør foretas i arbeidsgruppe 4 om mulige virkemiddelpakker og effekter av disse, men vi finner det som helt sentralt for å konkludere denne deloppgaven at analysene gjennomføres her. Tema 4: Mulige virkemiddelpakker og effekter av disse Målet med temaet er å etablere kunnskapsgrunnlag for tiltak som best bidrar til et sikkert, miljøvennlig og effektivt godstransportsystem. Arbeidsgruppen skal arbeide innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk basert på Finansdepartementets retningslinjer og med de analyseverktøy/-modeller som etatene rår over. Med kunnskapsgrunnlag menes: Hva blir effektene av tiltak ut fra forutsetningen om samfunnsøkonomisk effektivitet o Transportfordeling og transportmiddelfordeling o Transportkostnader Næringsliv Samfunnsøkonomisk o Trafikksikkerhet o Miljø o Klima Betingelse for å kunne oppfylle målet er at man har en felles forståelse av hva samfunnsøkonomisk effektivitet betyr. Samfunnssikkerhet knyttet til villede gjerninger inngår ikke i mandatet. I rapporten om kartlegging og problemforståelse skal dagens reguleringsregime og virkemiddelbruk i Norge, i EU og evt. andre relevante land redegjøres for. Hensikten med rapporten er å finne hvilke områder hvor endringer bør vurderes. Både terminalstrukturgruppen og eierskap og drift av terminaler også peke på behov for endringer og mulige tiltak. Arbeidet i denne gruppen skal bygge videre på arbeid i de andre gruppene, men gruppen skal også være proaktiv og vurdere aktuelle tiltak og virkemiddelpakker selv. Innen mai 2014 skisseres hva som er mulig å få til av kvantitative beregninger og kvalitative vurderinger av ulike tiltak og virkemiddelpakker og forutsetninger for dette (forberedende arbeider, kriterier og metode). Innkjøp Tema Leverandør Frist Samfunnsøkonomisk effektivitet - seminar Rammeavt Kapasitet: Effektberegninger (6 månedsverk) Rammeavt

12 Bemanning Foreslått sammensetning av arbeidsgruppe: Gunnar Markussen Jernbaneverket (leder) Ingrid H. Lutnæs Statens vegvesen Eirik Skjetne Statens vegvesen Øystein Linnestad Kystverket Terje Sten Vegem Jernbaneverket (koordinator mellom deloppgaven og prosjektet for øvrig) Det antas at gruppen trenger tilførelse av kapasitet til effektberegningene. Dette løses med innleie fra desember 2014 til mars Oppgave Ansvarlig Frist Avklaring med øvrige temaer GMA Seminar om samfunnsøkonomisk effektivitet ES Kartlegging av mulige virkemidler Alle Effektberegninger Alle Rapport GMA Tidsplanen vil bli revidert etter første møte med de øvrige deloppgavene. 12

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan Mai 2014 1 Samferdselsdepartementet har gitt transportetatene og Avinor i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Målet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Dagsorden 1. Status i KVU-arbeidet. Anders Jordbakke, Statens vegvesen 2. Godsanalysens vurdering

Detaljer

Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan

Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Rolf-Helge Grønås Sekretariatet for Nasjonal transportplan OPPDRAGSGIVER Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix 2 NTP-organisasjonen Foto: Heimdal Bolig

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering

NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering Dialogmøte Ålesund 2.nov 2011 Thor Vartdal, Kystverket Sørøst, Senter for transportplanlegging, plan og utredning

Detaljer

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Lars Christian Stendal 02.09.14 Hanne Dybwik-Rafto 16.06.14 Oppdraget Jernbaneverket fikk 07.03.2014 i oppdrag å utarbeide KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen

Detaljer

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015 KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Ekstern referansegruppe 21. september 2015 09.45 Kaffe Ekstern referansegruppe 21. september 10.00 Om KVU-arbeidet, blant annet presentasjon av konseptene.

Detaljer

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden Tirsdag 20. mai Toril Presttun Målet Sikkert, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektivt godstransportsystem Overføre gods fra veg til sjø og bane der dette støtter

Detaljer

NTP : Rammer, oppdrag og status

NTP : Rammer, oppdrag og status Foto: Jernbanedirektoratet NTP 2022-2033: Rammer, oppdrag og status Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP KS, 31. mai 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Nasjonal transportplan Overordnet

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder ElseMarie Marskar Transport & logistikk, 19. okt 2015 Nasjonal transportplan 2018 2027 1 kunnskapgrunnlag til nasjonal planlegging Sjø, øvrig 51 % Godstransportarbeid på norsk område transportmiddelfordelt

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Status i viktige havnesaker. Pia Farstad von Hall Fagsamling, Tromsø 12. november 2015

Status i viktige havnesaker. Pia Farstad von Hall Fagsamling, Tromsø 12. november 2015 Status i viktige havnesaker Pia Farstad von Hall Fagsamling, Tromsø 12. november 2015 Pågående saker Nasjonal havnestrategi Revidering av havne- og farvannsloven Havnekapitalen Fiskerihavner Statsbudsjettet

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Sjø og land rett havn?

Sjø og land rett havn? Sjø og land rett havn? 24.10.2014 Havnenes rolle som transportknutepunkt Samspillet mellom havn og øvrig infrastruktur K transportknutepunkt Regionvegsjef Torbjørn Naimak Aktuelle tema Havner og øvrig

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR 2015 Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen 1 Oppdraget Retningslinjer fra Samferdselsdepartementet mars 2014 Viktigste drivkrefter og utfordringer

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

1. Bakgrunn og hensikt

1. Bakgrunn og hensikt 12.05.2014 Mandat Drivkrefter og utviklingstrekk strategifasen NTP 2018-2027 1. Bakgrunn og hensikt Oppdraget er en del av Strategifasen i NTP 2018-2027 og er basert på oppdrag gitt i Retningslinje 1 (R1).

Detaljer

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng?

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Utfordringer for sjøtransporten Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik Transport og Logistikkdagen 2011 Kort historikk utfordringer Markedsandeler

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan Avinor Nasjonal transportplan 2014 2023 Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Saksbeh.: Thor Vartdal / Kystverket Telefon: 90 73 23 01 Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12.04.2010 Sekretariatet for Nasjonal

Detaljer

Modellberegninger Oslofjord-området. Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15

Modellberegninger Oslofjord-området. Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15 Modellberegninger Oslofjord-området Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15 Bakgrunn I tilknytning til arbeidet med terminalstrukturer i bred godsanalyse, ble det avholdt

Detaljer

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen 22.08.2017 Meld. St. 33 (2016 2017) Nasjonal transportplan 2018 2029 Strategi for transport av

Detaljer

Policygruppe bransjekontakt

Policygruppe bransjekontakt Policygruppe bransjekontakt Temamøte om NTP 2014-23 NTP arbeidet: Oversikt og rammer Jan Fredrik Lund, Leder av NTP - sekretariatet Nasjonal transportplan: Presenterer regjeringens transportpolitikk og

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 20182029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi ElseMarie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland

Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland Rød tråd fra bred godsanalyse til KVU godsterminalstruktur Oslofjorden Som et ledd i terminalstrukturprosjektet

Detaljer

Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport»

Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport» Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport» Inger Beate Hovi og Elise Caspersen Utførte deloppgaver som presenteres

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan Avinor Nasjonal transportplan 2014 2023 Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Til: NTP-Programstyret Fra: NTP-Transportanalyser Saksbeh.: Oskar Kleven Telefon: 22073769/41632148 Vår ref.: 2010/016961

Detaljer

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Transportmiddelfordelingen i Norge, inkl. kabotasje Vekst for sjøtransporten i 2015 på bekostning av lastebiltrafikken (fra 44,2

Detaljer

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten 11.05.2015 Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fakta og vurderinger Grunnlag: Fergestatistikk Tellepunkter veg Passasjerundersøkelser Intervjuer med godsaktører

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe godstransport NTP

Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe godstransport NTP Avinor Nasjonal transportplan 2022-2033 Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Notat Dato: 09.02.2018 Kopi til: Vår ref: Jens Aarsand Sæter Mandat for utredningsgruppe godstransport NTP 2022-2033

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Referansegruppen, 21. september 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 Godstransportarbeid på norsk område - transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø,

Detaljer

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen Verksted 1 16.06.14 Program 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen Lars Christian Stendal, Jernbaneverket Informasjon om KVU-arbeidet Hanne Dybwik-Rafto, JBV

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP

Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP Avinor Nasjonal transportplan 2022-2033 Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Notat Kopi til: Vår ref: Alberte Ruud Dato: 14.12.2017 Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP 2022-2033 Mandatet

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Del 1 og 2 Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 15.mai 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Vidar Roseth (Helse Førde), Steinar Søgaard (Aurland kommune), Odd Arve

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Strategisk utredning av transportinfrastruktur i nordområdene oppdrag til transportetatene og Avinor AS

Strategisk utredning av transportinfrastruktur i nordområdene oppdrag til transportetatene og Avinor AS 16. Februar 2010 Strategisk utredning av transportinfrastruktur i nordområdene oppdrag til transportetatene og Avinor AS 1. Bakgrunn og formål I St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Dialogmøte om samferdselsutvikling

Dialogmøte om samferdselsutvikling Foto: Jernbanedirektoratet Dialogmøte om samferdselsutvikling Therese Ustvedt, sekretariatet for Nasjonal transportplan Bergen, 5. oktober 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Status for Nasjonal transportplan

Detaljer

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette Paal Iversen Samferdselsdepartementet Forum for lokale godstransporter 25.April 2006 Godstransport har større oppmerksomhet

Detaljer

Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen

Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen Årskonferanse I/S Fjordvegen 14. april 2016 Geir A. Mo Administrerende direktør Norges Lastebileier-Forbund Vi er; Ø den største

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Den norske logistikkmodellen hvordan kan den brukes til analyser av godstransport nasjonalt og lokalt?

Den norske logistikkmodellen hvordan kan den brukes til analyser av godstransport nasjonalt og lokalt? Den norske logistikkmodellen hvordan kan den brukes til analyser av godstransport nasjonalt og lokalt? Anne Madslien, TØI Seminar NVF, 28. oktober 2011, Gøteborg 31.10.2011 Side 1 Historikk norske godstransportmodeller

Detaljer

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt Roar Johansen, Kystverket Tema: Hva er Kystverkets NTP arbeid? Havnene ønsker sterkere involvering i NTP! Nasjonal transportplan

Detaljer

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Disposisjon Et lite eksempel Motivasjon og bakgrunn Målsetting Organisering Finansiering

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan Avinor Nasjonal transportplan 2014 2023 Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Saksbeh.: Åsa Nes Telefon: 22073014 Vår ref.: 2010/016961 Deres ref.: Dato: 12.04.2010 Sekretariatet for Nasjonal transportplan

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane

Detaljer

Godsknutepunkter struktur og effektivitet

Godsknutepunkter struktur og effektivitet Sammendrag: Godsknutepunkter struktur og effektivitet TØI-rapport 1128/2011 Stein Erik Grønland og Inger Beate Hovi Oslo 2011, 71 sider Beregninger viser at dagens havnestruktur rundt Oslofjorden er bedre

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10 Utviklingsprosjekt Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF Nasjonalt topplederprogram kull 10 Ketil Gaupset Klinikksjef Klinikk for medisinske servicefunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Bakgrunn

Detaljer

Interregional plan for intermodal

Interregional plan for intermodal Interregional plan for intermodal godstransport Status for planarbeidet NTN, 05.11.14 Hensikten med planarbeidet er å: Legge til rette for mer gods på sjø og bane Bedre utnyttelse av infrastrukturinvesteringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Prosjektplan. KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten. Region øst. Dato: 2011-06-23

Prosjektplan. KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten. Region øst. Dato: 2011-06-23 Prosjektplan KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten Region øst Dato: 2011-06-23 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Problembeskrivelse... 3 2. Avgrensning av KVU-arbeidet...

Detaljer