Nytt fra medlemsundersøkelsen

Transkript

1 Nytt fra medlemsundersøkelsen Årgang 1, nummer 1 v/hebe Gunnes hebe.gunnes@nifu.no Hovedresultater I dette nummeret: Hovedresultater 1 Svarprosenter per virksomhet 2 Gjennomsnittslønninger per stillingsgruppe 3 Lønn og alder Kjønn og stilling 4 5 Utdanning og stillingsgruppe 6 Gjennomsnittslønn og ansiennitet 7 Gjennomsnittslønn per virksomhet 8 Lønnsoppgjøret i hadde en ramme på om lag 4 prosent for de fleste virksomhetene som har medlemmer i NTL Forskningsinstitutter. Lønnsstatistikken for viser at veksten i gjennomsnittlig lønn for respondentene i undersøkelsen var på 3,7% fra 2010 til. Figur 1 viser at gjennomsnittslønnen for respondentene steg mer i perioden 2009 til 2010 enn i den etterfølgende perioden. Dette til tross for at rammene for lønnsoppgjøret i 2010 var litt bedre enn i. Her vil unøyaktigheter i pilotrapporteringen i 2009 kunne spille inn. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er de samme respondentene som svarer på medlemsundersøkel- Figur 1 Gjennomsnittslønn per stillingsgruppe i 2009, 2010 og. Kilde: NTL Forskningsinstitutter sen hvert år. Hvis vi sammenligner lønnsutviklingen fra 2010 til for respondentene som deltok i undersøkelsen begge år, er Om medlemsundersøkelsen lønnsveksten høyere enn om vi ser på samtlige respondenter. Medlemsundersøkelsen er den tredje undersøkelsen som er gjennomført i regi av NTL Forskningsinstitutter. NTL organiserer medlemmer på alle nivå i virksomhetene, og har dermed større utfordringer i forhold til å fremskaffe sammenlignbare tall om lønnsutvikling enn andre fagforeninger. Medlemsundersøkelsen og lønnsstatistikken skal gi medlemmene et bedre sammenligningsgrunnlag for lønnsfastsettelse og som forhandlingskort i lønnsforhandlinger. Vi vil i dette nyhetsbrevet konsentrere oss om noen sentrale variabler; stilling, alder og kjønn. NTL Forskningsinstitutters medlemsundersøkelse gjennomføres som et prosjekt i regi av landsforeningen. Spørreskjema sendes normalt ut i januar/ februar til alle medlemmer i NTL Forskningsinstitutter, og undersøkelsen avsluttes ved påsketider. Resultater fra undersøkelsen skal være klare til NTLs tariffkonferanse i begynnelsen av mai, fortrinnsvis i form av et nyhetsbrev.

2 Nytt fra medlemsundersøkelsen Tre avdelinger hadde 100% svar, mens seks avdelinger hadde mellom 75 og 99 prosent svar Svarprosenter per virksomhet Totalt ble det sendt ut spørreskjema til 930 medlemmer i virksomheter som er organisert under NTL Forskningsinstitutter. I løpet av februar og mars Av disse medlemmene svarte 662, noe som gir en svarprosent på 72 prosent. Dette er ett prosentpoeng lavere enn i Samtidig var svarprosenten i betydelig høyere enn første gang undersøkelsen ble gjennomført; i 2009 svarte 63 prosent av medlemmene. I 2012 oppnådde tre virksomheter 100 prosent svar: Nordlandsforskning, SIRUS og NKI, mens seks virksomheter hadde mellom 75 og 99 prosent svar. Samtidig svarte mindre enn halvparten av medlemmene i 4 virksomheter, i tillegg til de direkte tilmeldte medlemmene. Samlet sett er NTL Forskningsinstitutter fornøyd med deltakelsen i medlemsundersøkelsen 2012, og vi takker alle som svarte på undersøkelsen. Samtidig vil vi rette en takk til administratorene ved den enkelte virksomhet for den tiden de har lagt ned i forhold til å oppdatere medlemslister, følge opp medlemmer ved virksomhetene og kontrollere resultatene. Tabell 1 Svarprosenter per virksomhet i Avdeling Svar Totalt % Avdeling Svar Totalt % NTL Arbeidsforskings NTL Norsk inst for by-og instituttet regionforskning NTL FAFO NTL Norsk inst for kultur minneforskning NTL Forskn.institutter, NTL Norsk institutt for luft dir. tilsl. Medl. forskning NTL Havbruksstasjonen (del NTL Norsk institutt for naturforskning av NTL Nofima) *NTL Imente NTL Norsk institutt for vann forskning NTL Institutt for energiteknikk, NTL Norsk samf.vitenskap Halden elig datatjeneste NTL Institutt for energiteknikk, NTL Norsk Utenrikspolitisk Kjeller Institutt NTL Institutt for samfunns *NTL Norut Alta forskning NTL IRIS NTL NOVA *NTL Leser Søker Bok NTL SINTEF NTL NIFU NTL SIRUS NTL NKI NTL Statens arbeidsmiljø institutt NTL Nofima NTL Transportøkonomisk institutt NTL Nordlandsforskning *NTL Uninett NTL Norges forskningsråd NTL Østlandsforskning Side 2 *Avdelingen er direkte tilmeldt NTL Forskningsinstitutter men presenteres som egen avdeling i lønnsstatistikken for å kunne ha en egen lokal administrator.

3 Gjennomsnittslønninger per stillingsgruppe Gjennomsnittslønningene fremkommer ved å sammenholde innrapportert lønn med stillingsprosent, og deretter beregne et gjennomsnitt ut i fra antall respondenter i hver kategori. Tabell 2 viser gjennomsnittslønn per stillingsgruppe i 2010 og. Inndeling i stillingsgrupper er gjort av prosjektgruppa med bakgrunn i de stillingene som finnes i lønnsstatistikkdatabasen. Ettersom det ikke er de samme personene som er med i beregningsgrunnlaget begge år, har vi kun beregnet prosentvis vekst på overordnet nivå. Merk at dette er gjennomsnittslønninger for respondentene i disse stillingsgruppene, og ikke for alle NTLmedlemmer i gruppen. I alt 656 respondenter hadde gitt opplysninger om stilling i, mot 670 i Gjennomsnittslønnen var ikke overraskende høyest for de faglige stillingene, hvor forsker 1 og forskningsledere toppet statistikken. Gjennomsnittslønnen for alle administrativt ansatte var i. Merk at alle ansatte ved NSD og Forskningsrådet er klassifisert som administrativt ansatte. Holdes disse to virksomhetene utenfor, var gjennomsnittslønnen for administrative stillinger noe lavere ( ). Administrative ledere og rådgivere hadde ikke overraskende det høyeste lønnsnivået blant de administrative stillingene i. Teknikerne hadde den laveste gjennomsnittslønna av de tre hovedstillingsgruppene begge år. Lavest lønn i denne stillingsgruppen hadde renholderne og driftspersonalet, mens ledere og IKTpersonalet hadde den høyeste gjennomsnittslønna. Størst vekst fra 2010 til finner vi for de tekniske stillingene, lavest for de faglige stillingene. Dette kan delvis relateres til endringer i sammensetningen av respon- denter, ettersom færre fra de høytlønte stillingene har svart på medlemsundersøkelsen. Merk at noen virksomheter har spesialordninger som påvirker gjennomsnittsberegningene. For eksempel kan man ved SINTEF avtale 90 prosent lønn og 80 prosent arbeidstid. Dette er det ikke tatt høyde for i tabellen. Svarene vil dessuten være påvirket av nøyaktigheten i innrapporteringen., hvorvidt respondentene har rundet av til nærmeste eller Tabell 2 Gjennomsnittslønn per stillingsgruppe i 2010 og 2010 % vekst Antall respondenter i S lling Administra v s lling ,8 279 (278) Konsulent Leder Rådgiver Sekretær Andre Teknisk s lling ,9 191 (202) Dri Fagarbeider IKT Ingeniør Laborant Leder Renhold Tekniker Faglige s llinger ,3 186 (190) Forsker Forsker 2 nivå Forsker 3 nivå Forskn.leder Annen faglig S p/f.ass Totalsum ,7 656 (670) Årgang 1, nummer 1 v/hebe Gunnes Side 3

4 Nytt fra medlemsundersøkelsen Forholdet mellom lønn og alder per stillingsgruppe i Figur 2 Administrativt ansatte Figurene viser hver respondent, i tillegg til Figur 3 Tekniske stillinger en trendlinje for sammenhengen mellom lønn og alder. Alle respondenter er med i figurene, også de svarene som senere er underkjent Figur 4 Faglige stillinger Side 4

5 Lønn og alder Årgang 1, nummer 1 v/hebe Gunnes Forholdet mellom lønn og alder opptar mange arbeidstakere. Er det riktig at nytilsatte sekretærer får samme lønn som de som har vært lenge i virksomheten, som må lære opp de nyansatte? Med økt alder har arbeidstakere gjerne høy realkompetanse i form av arbeidserfaring; hvordan skal denne verdsettes? Figurene 2 til 4 viser forholdet mellom alder og lønn for respondentene i medlemsundersøkelsen. At høy alder gir høyere lønn stemmer for de faglige stillingene, i mindre grad for teknikere og administrative stillinger. Det er også større spredning i lønnsnivået for de faglige og administrative stillingene enn hva tilfellet er for de tekniske stillingene, hvor punktene er mer konsentrert rundt trendlinjen. For øvrig er det interessant å merke seg at ingen av respondentene i tekniker-gruppen er eldre enn 65 år, noe de er i begge de andre stillingsgruppene. Kjønn og stilling Lønnsstatistikken kan brukes til å undersøke om det er systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Spesielt på avdelingsnivå er dette interessant. Figur 5 ser på forskjeller i gjennomsnittslønn for kvinner og menn i utvalgte stillinger. Mennene tjener i de fleste stillinger gjennomsnittlig mer enn kvinnene, unntakene her er forsker 1, hvor kvinnene har høyere lønn, og konsulenter, hvor gjennomsnittslønna er den lik. Figuren er imidlertid ikke korrigert for utdanning eller alder, begge deler er viktig for å gjøre korrekte sammenligninger. I figur 6 viser vi forholdet mellom alder, lønn og kjønn for faglige stillinger. At trendlinjen er brattere for menn enn for kvinner indikerer at menn får høyere uttelling for realkompetanse enn hva tilfellet er for kvinnene. Imidlertid har de mannlige respondentene en større tilbøyelighet til å runde av lønna til nærmeste , noe som vil påvirke resultatene. Figur 5 Gjennomsnittslønn for kvinner og menn i utvalgte stillinger i Konsulent Kvinner Rådgiver Menn Ingeniør Figur 6 Forholdet mellom lønn og alder for kvinner og menn faglige stillinger i Tekniker Forsker 1 Forsker 2 Forsker 3 Side 5

6 Nytt fra medlemsundersøkelsen Jo høyere utdanning, jo høyere lønn? Utdanning og stillingsgruppe Ved lønnsfastsettelse tas det hensyn til utdanning. En person med doktorgrad har som oftest høyere lønn enn en person med bachelor eller høyskoleutdanning. Tabell 3 ser på forholdet mellom stillingsgrupper og lønnsnivå. Respondenter som ikke har oppgitt utdanningsopplysninger er holdt utenfor, disse utgjorde til sammen 38 personer. Sammenhengen er klar for de fleste stillingsgruppene; jo høyere utdanning, jo høyere lønn. Samtidig vil det være noen unntak her, ettersom antall respondenter i hver kategori varierer. Det er for eksempel 8 rådgivere med mastergrad og 10 med høgskoleutdanning; her vil det gjøre utslag hvis 1-2 har merkbart høyere lønn enn de øvrige. Hvis en sekretær med høgskoleutdanning tjener mindre enn , som er gjennomsnittslønn i tabellen, i året, kan dette være et argument for å be om lønnsøkning for vedkommende i lønnsforhandlingene. Tabellen sier dessuten noe om det generelle utdanningsnivået i hver stillingsgruppe. Der de fleste ansatte i faglige stillinger har høyere utdanning, gjelder dette ikke for teknikerne. I administrasjonen er imidlertid utdanningsnivået variert, noe som har sammenheng med at NTLmedlemmene i Forskningsrådet og NSD som er klassifisert her har høyere utdanning. Tabell 3 Gjennomsnittslønn for kvinner og menn i utvalgte stillinger i Side 6 Ikke Vgs inkl. Fagbrev Bachelor/ Hovedfaggrad Doktor Totalsum fullført påbygning høgskole Stillingsgruppe vgs master Konsulent Leder Rådgiver Sekretær Andre Administrasjon Drift Fagarbeider IKT Ingeniør Laborant Leder Renhold Tekniker Teknikere Forsker Forsker 2 nivå Forsker 3 nivå Forskn.leder Annen faglig Stip/f.ass Faglige stillinger Totalsum Merk at der det er færre en tre respondenter, kan vi ikke presentere verdier. Disse er merket med Tomme ruter indikerer at det ikke finnes noen respondenter i kategorien.

7 Gjennomsnittslønn og ansiennitet Årgang 1, nummer 1 v/hebe Gunnes Figur 7 Forholdet mellom ansiennitet og gjennomsnittslønn i for utvalgte stillinger Ansiennitet er et sentralt begrep når lønn skal fastsettes. Ansiennitet avhenger av tidligere arbeidserfaring, samt kompetanse. Ansienniteten kan opparbeides på nåværende arbeidsplass eller tidligere arbeidsplass, den kan også være gjenstand for forhandling. Ansiennitet er en størrelse som fastsettes, og benyttes, lokalt. Så hvordan kan vi sammenligne dette på tvers av virksomhetene? I medlemsundersøkelsen ber vi om beregnet relevant ansiennitet på nåværende arbeidsplass, i utgangspunktet hele yrkeskarrieren, Dette punktet i medlemsundersøkelsen har vært vanskeligst å få gode svar på, ettersom oppfatningen av hva som skal med i ansiennitetsberegningen vil variere. Figur 7 viser sammenhengen mellom gjennomsnittslønn og ansiennitet for utvalgte stillingsgrupper. Det ser ut til å være en svak sammenheng mellom i forhold til at høy ansiennitet gir økt gjennomsnittslønn, men det er i mange tilfeller få respondenter, noe som påvirker resultatene. Figuren er ikke korrigert for utdanning. Spørringer Så langt har lønnsstatistikken først og fremst blitt benyttet i konkrete tilfeller av lønnsfastsettelse. Noen eksempler: 1. Hos oss har vi en konsulent med utdanning på bachelornivå og med 8 års ansiennitet. Hva bør vedkommende tjene? Gjennomsnittslønn (7 personer, ansiennitet 6-10 år.) beidere med mellom 10 og 15 års ansiennitet. Hva bør de tjene? Gjennomsnittslønn for laboranter med fagbrev: (11 personer). 3. Sjefen min påstår at lederlønningene hos oss er lave. Hvor mye tjener mellomlederne andre steder? Det er generelt få ledere blant NTLmedlemmene. I har 36 respondenter oppgitt at de hadde lederansvar, ikke alle disse har svart at de 2. Vi har flere laboratoriemedarbeidere som er fagarhar en lederstilling. Vi har lederkategorier under administrasjon (gj.snittlønn: , 16 personer), tekniske stillinger (gj.snittlønn: , 6 personer) og for forskningsledere (gj.snittlønn: , 7 personer) Send gjerne forespørsler til hebe@nifu.no eller SMS til hvis dere har konkrete problemstillinger. Jeg svarer innen 24 t. Side 7

8 Gjennomsnittslønn per avdeling Har du spørsmål, ta kontakt med oss! Hebe Gunnes, NIFU Tlf: E-post: Eller Pål Kjærstad, IFE Tlf: E-post: Undersøkelsen administreres av styremedlem Hebe Gunnes (NIFU), mens Håkon Nilsen har det tekniske ansvaret for lønnsstatistikkdatabasen. Prosjektet følges av en styringsgruppe bestående av leder i NTL Forskningsinstitutter, Pål Kjærstad (IFE) samt styremedlem Jardar Myhr (NKI) og forsker Per Medby (NIBR). De enkelte NTL-avdelingene som omfattes av undersøkelsen har egne administratorer som følger opp undersøkelsen lokalt. Tabell 4 Gjennomsnittslønn per avdeling i og prosentvis vekst fra 2010 til Lokale administratorer kan gå inn i lønnsstatistikkdatabasen og hente ut opplysninger om medlemmene ved egen avdeling. I dette nyhetsbrevet ønsket vi ikke å % vekst (ramme) Gjennomsni slønn Lønnsramme Avdeling AFI WRI ,09 Direkte FAFO ,28 Havbruksstasjonen ,82 4,00 IFE Halden ,03 3,00 IFE Kjeller ,99 3,00 Imente ,55 IRIS ,47 3,80 ISF ,23 Leser søker bok ,10 NIBR ,34 3,75 NIFU ,08 4,40 NIKU ,44 4,33 NILU ,33 3,70 NINA ,09 NIVA ,04 NKI ,25 Nofima ,11 3,75 Nordlandsforskning ,59 Norges forskningsråd ,55 3,70 Norut Alta.... 4,01 NOVA ,01 NSD ,69 5,80 NUPI ,62 SINTEF ,08 4,15 4,50 SIRUS ,50 STAMI ,96 TØI ,47 Unine.... Østlandsforskning ,93 3,50 fokusere på den enkelte virksomhet, og presenterer kun én overordnet oversikt. Tabell 4 viser gjennomsnittslønn i per avdeling. Gjennomsnittslønna henger sammen med sammensetningen av personalet; der det er mange faglig ansatte blant medlemmene, vil gjennomsnittslønna være høyere enn om det er flest teknikere. Den prosentvise lønnsveksten for hver avdeling i tabell 4 er beregnet med utgangpunkt i respondenter som svarte på undersøkelsen både i 2010 og, og den totale lønnsmassen for disse. I tillegg har vi tatt med den totale lønnsrammen ved lønnsoppgjøret i i tabellen. Langt de fleste avdelingene har høyere %-vis vekst enn lønnsramme. Dette skyldes at lønnsutvikling i form av opprykk på stige etc. i perioden juli til januar 2012 vil være inkludert i den innrapporterte lønna. For virksomheter som har en LAVERE %- vekst enn lønnsramme i tabellen, er dette et argument som bør brukes i lønnsforhandlingene. (Sjekk imidlertid grunnlagstallene for egen avdeling først, og luk ut unøyaktigheter). Da gjenstår det bare å ønske alle som nå skal i gang med lønnsforhandlinger lykke til. Har dere spørsmål om lønnsfastsettelse og hva man bør tjene i bestemte stillinger, ikke nøl med å ta kontakt med oss!