ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 2013/4818 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplysningsplikt (meldeplikt) til barneverntjenesten Larvik kommune Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formål med tilsynet Tema for tilsynet... 3 Oppmerksomhetsplikten... 4 Meldeplikten... 4 Forsvarlig system... 5 Kompetanseutvikling Hvem tilsynet omfatter Gjennomføring... 6 Dokumentasjon... 7 Intervjulister Rettslig grunnlag... 8 Hvem omfattes av meldeplikten... 8 Når utløses meldeplikten - grunn til å tro... 8 Når meldeplikten utløses, skal melding sendes barneverntjenesten... 9 Hvordan meldeplikten oppfylles... 9 Krav til bekymringsmeldingen... 9 Informasjon til foreldrene Dokumentasjon og vurdering Forsvarlig system Kompetanseutvikling Torstrand skole Oppmerksomhetsplikten...12 Meldeplikten...13 Sky skole Oppmerksomhetsplikten...13 Meldeplikten...14 Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) Oppmerksomhetsplikten...15 Meldeplikten...15 Ra ungdomsskole Oppmerksomhetsplikten...16 Meldeplikten Varsel om pålegg om retting Deltakere i tilsynet Fylkesmannens tilsynsgruppe Kilder

3 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Larvik kommune som skoleeier 26. august-19. desember 2013, med hjemmel i opplæringslova Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen oppfyller de pliktene den er pålagt i eller i medhold av opplæringslova kapittel 1-16, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Selv om det temaet som undersøkes innebærer ansvar og plikter for skolene, er det kommunen som skoleeier som har det overordnete ansvaret for at bestemmelsene etterleves, jf. opplæringslova 13-1 og første ledd. Vi presiserer at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier eller skolene i Larvik kommune. Rapporten omhandler kun resultater fra tema som er gjenstand for vurdering i tilsynet. Vi tar forbehold om at det kan være brudd på lovkrav relatert til de undersøkte temaene som ikke har blitt avdekket i dette tilsynet. 2. Formål med tilsynet Tilsynets primære formål er å bidra til lovgivers målsetning om at personalet i skoler er kjent med og oppfyller sin opplysningsplikt til barneverntjenesten. For å oppfylle dette formålet, undersøker Fylkesmannen hvorvidt kommunen som skoleeier ivaretar sitt ansvar for at kravet i opplæringslova 15-3 blir oppfylt. Barnevernlovens formål er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. For at barneverntjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver, er de avhengig av opplysninger fra andre som gjennom sitt arbeid får kjennskap til opplysninger om barn som er i alvorlige omsorgs -og livssituasjoner. I barnevernloven fremgår opplysningsplikten til barneverntjenesten av 6-4 annet ledd. For skolepersonalet ved offentlige skoler er opplysningsplikten særskilt regulert i opplæringslova Opplysningsplikten gjelder både meldinger som skolepersonalet gir på eget initiativ, den såkalte meldeplikten, og opplysninger de gir etter pålegg fra barneverntjenesten eller andre barnevernmyndigheter. Opplysningsplikten etter barnevernloven og opplæringsloven går foran taushetsplikten etter andre lover. Skolepersonalet har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt. Oppmerksomhetsplikten fremgår av opplæringslova 15-3 første ledd, og opplysningsplikten fremgår av bestemmelsens andre ledd. 3. Tema for tilsynet Dette tilsynet omfatter oppmerksomhetsplikten i opplæringslova 15-3 første ledd og meldeplikten i 15-3 andre ledd første punktum. Tilsynet vil også inkludere undersøkelse av skoleeiers forsvarlige system for oppmerksomhetsplikt og meldeplikt, herunder skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten og et system for kompetanseutvikling, jf. opplæringslova og

4 Opplæringslova Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar. Oppmerksomhetsplikten Skolepersonalet har daglig kontakt med barna på skolen. I dette arbeidet er de pålagt å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten (opplæringslova 15-3 første ledd). Oppmerksomhetsplikten i seg selv utløser verken en rett eller en plikt til at personalet må gi opplysninger til barneverntjenesten. Retten til å gi opplysninger til barneverntjenesten må ses i sammenheng med reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven 13-13e, jf. opplæringslova Meldeplikten etter opplæringslova 15-3 andre ledd første punkt innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten som skolepersonalet er bundet av. Ved at personalet er oppmerksomme, kan de oppdage forhold som kan utløse meldeplikten. For at skolepersonalet skal kunne oppfylle sin plikt til å være på vakt, er det en forutsetning at de har kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og hvilke situasjoner som er så alvorlige at plikten til å melde fra utløses. Meldeplikten Meldeplikten til barneverntjenesten inntrer i de mest alvorlige tilfellene; når skolepersonalet har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker eller når det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel (barnevernloven 4-10, 4-11, 4-12, 4-24 og 4-29). Meldeplikten innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten som skolepersonalet er omfattet av (forvaltningsloven e, jf. opplæringslova 15-1). De situasjonene hvor reglene om taushetsplikt må vike for skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten, står i opplæringslova 15-3 andre ledd og i barnevernloven 6-4 andre ledd. Opplæringslova 15-3 andre ledd omfatter både en opplysningsplikt på eget initiativ (meldeplikten) og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten eller fylkesnemnda. 4

5 Opplæringslova Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Forsvarlig system Skoleeier har ansvar for at kravene i opplæringsloven blir fulgt opp, jf. opplæringslova Dette ansvaret innebærer at skoleeier er ansvarlig for at skolepersonalet har tilstrekkelig kompetanse og forutsetninger for å kunne oppfylle pliktene i opplæringslova Alle skoleeiere har etter opplæringslova en plikt til å sørge for at de har et forsvarlig system for å følge opp at gjeldende lovverk overholdes. Utgangspunktet er at den enkelte skoleeier står fritt til å utforme et forsvarlig system, så lenge systemet er egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og til å sikre oppfølgingstiltak der avvik avdekkes. Dette innebærer at det ikke kan fastsettes noen felles norm for skoleeierne, og at hvert enkelt system må vurderes i lys av de lokale forholdene. Det fremgår av rundskriv fra Utdanningsdirektoratet Udir at skoleeier bør, som en del av det forsvarlige systemet, ha skriftlige prosedyrer for melderutiner til barneverntjenesten og rutiner for å informere den enkelte ansatte om at meldeplikten er et personlig ansvar som påhviler den enkelte ansatte ved skolen. Oppfølging av meldeplikten stiller et spesielt krav til skoleeiers system. Dette fordi meldeplikten er en plikt som tilfaller den enkelte ansatte på skolen, og er således en individuell plikt. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig at skoleeier sikrer at rektor på en skole er innforstått med meldeplikten. Skoleeier må gjennom sitt system også sikre at skolen har rutiner som gjør at den enkelte ansatte kjenner til og etterlever meldeplikten. Opplæringslova 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Kompetanseutvikling Skoleeier må sørge for at de ansatte har nødvendig kompetanse for å ivareta det ansvaret de har og de oppgaver de skal utføre. For at skoleeier skal kunne vurdere om de ansatte har tilstrekkelig 5

6 kompetanse eller om det bør settes inn tiltak for å utvikle kompetansen, må skoleeier ha kjennskap til de ansattes kompetanse og kompetansebehov. Ifølge Utdanningsdirektoratets veileder om kravet til skoleeier jf. opplæringslova 13-10, om forsvarlig system datert 30. november 2007, bør skoleeier kartlegge kompetansebehov og sørge for at alle medarbeidere får den opplæring og kompetanseutvikling de trenger for å ivareta ansvar og oppgaver. 4. Hvem tilsynet omfatter I tilsynet undersøker vi skoleeiers forsvarlige system for vurdering av om kravene i opplæringslova 15-3 er fulgt, og skoleeiers system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Opplæringslova 15-3 omhandler oppmerksomhetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt, jf. ovenfor under punkt 3 Tema for tilsynet. Tilsynet avgrenses til oppmerksomhetsplikten og meldeplikten. Kommunene er valgt ut på bakgrunn av tidligere gjennomførte kartlegginger av temaet opplysningsplikt til barneverntjenesten i 2009 og Ved valg av skoler har vi ønsket å undersøke praksis på barneskoler og ungdomsskoler. Vi har valgt ut skoler i to kommuner i tilsynet. I tillegg til Larvik kommune, er Holmestrand kommune omfattet. I Larvik kommune er disse skolene undersøkt: - Torstrand skole - Sky skole - Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) - Gjøklep ungdomsskole Larvik kommune er organisert med to Resultatenhetsledere (Re-ledere) med overordnet lederansvar for alle skoler og kommunale barnehager i kommunen. Re-lederne har ansvaret for den pedagogiske kvaliteten og måling/overvåkning av denne, i tillegg til å ivareta kommunens skoleeier- og barnehageeieransvar. Hver av kommunens 22 skoler har sin egen rektor. Larvik kommune er organisert som en to-nivåkommune med rådmannsnivå og virksomhetsnivå. Kommunens ansvar på skoleområdet ivaretas av en Re-leder som sitter i rådmannens ledergruppe. Rektor på de kommunale skolene er virksomhetsledere. 5. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: - Varsel om tilsyn ble sendt 26. august Formøte ble avholdt 6. september Dokumentasjon fra Larvik kommune ble mottatt 26. september og 1. oktober Det ble gjennomført intervju med 24 personer november Foreløpig tilsynsrapport med uttalefrist til 9. desember Eventuell uttalelse fra kommunen. - Sluttmøte på Sky skole 9. desember, Torstrand skole 10. desember, Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) 11. desember og Ra ungdomsskole 12. desember Endelig tilsynsrapport 19. desember

7 Dokumentasjon Torstrand skole Skolens redegjørelse av 25. september Rutine «Alvorlig bekymring rundt elev slik gjør vi det på Torstrand skole». Presentasjon fra planleggingsdag 15. august Sky skole Skolens redegjørelse av 26. september Referat fra fellesmøte 30. august Skolens tilbakemelding i e-post av 27. november Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) Ra ungdomsskole Larvik kommune Skolens redegjørelse av 26. september Nyansatt/Lærling/Vikar sjekkliste ved start Tjodalyng barne- og ungdomsskole. Skolens redegjørelse av 26. september Kartleggingsmodell for skolen av 16. september Trinnmøte mal for agenda. Mentorordningen på Ra 2013/2014. Rutinen «Fra uro til handling» Kommunens oversendelse av 26. september 2013 som inneholdt: Melding til barnevernet fra skole Lovbestemte og andre krav samt samsvarsvurdering Månedsrapport oppvekst, rapportering månedlig fra rektor til RE-leder Rutine: «Fra uro til handling». En rutine for Larvik kommune. Kommunens redegjørelse av 1. oktober Intervjulister Torstrand skole Sky skole Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) Eva-Lise Børven Olsen Nan Heidi Fjeldheim Eva Guren Demir Vladi Anja Wibe Selde Svendsen Trine Lise Berg Grethe Thorød Bergan Håvard Torp Karlsen Sissel Hansen Arne Eikeland Pål Anders Kristensen Sigrun Fjellvik Guro Rimstad Jane Eikenes Magne Mons Turøy Ole Nordgaard Anne Brit Pedersen Birgitte Willert Holt vikarierende rektor kontaktlærer 2. trinn kontaktlærer 7. trinn morsmålslærer 3. trinn (i år) kontoret / assistent SFO assistent 3. og 7. trinn rektor kontaktlærer 1. trinn teamleder trinn kontaktlærer 7. trinn assistent 6. trinn assistent 2. trinn rektor kontaktlærer 2. trinn kontaktlærer 4. trinn kontaktlærer 7. trinn assistent 1. trinn assistent 3. trinn 7

8 Ra ungdomsskole Kai Magne Bråthen Joleif Sætervik Janne Aarstad Sten Holmbakken Ingvild Hasle Lysnes Hege Larsen rektor kontaktlærer 8. trinn kontaktlærer 9. trinn kontaktlærer 10. trinn assistent 8. trinn assistent 10. trinn 6. Rettslig grunnlag Vi viser til punkt 3 Tema for tilsynet som inneholder en omtale av oppmerksomhetsplikten i opplæringslova 15-3 første ledd og meldeplikten i 15-3 andre ledd første punktum. Nedenfor vil vi nærmere beskrive innholdet i opplæringslova Hvem omfattes av meldeplikten Meldeplikten gjelder for skolens personale. Det betyr alle som er ansatt ved skolen, inkludert vikarer. Skoleledelsen må sørge for at alle ansatte, inkludert vikarer, er kjent med meldeplikten. Meldeplikten er pålagt den enkelte ansatte, og ikke skolen som sådan. Plikten til å melde til barneverntjenesten faller ikke bort selv om vedkommende på egen hånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Når vilkårene for meldeplikten er oppfylt, skal bekymringsmelding sendes til barneverntjenesten umiddelbart. Selv om meldeplikten gjelder for den enkelte, kan skolen etablere rutiner som innebærer at meldingen til barneverntjenesten formidles gjennom en overordnet, for eksempel rektor. En slik rutine fratar likevel ikke den enkelte ansatte sitt selvstendige ansvar for å sende melding til barneverntjenesten, dersom den overordnede unnlater å videreformidle bekymringsmeldingen, eller den overordnede ikke er enig i at forholdet bør meldes. Når utløses meldeplikten - grunn til å tro Det er ikke et krav at den som sender bekymringsmelding, er sikker på at situasjonen er så alvorlig at det kan skade barnets helse og utvikling, men det må foreligge noe mer enn en vag mistanke. Meldeplikten inntrer når én eller flere i skolepersonalet har grunn til å tro at et barn lever i en alvorlig omsorgs- og livssituasjon. Det er skolepersonalets bekymring som er avgjørende for vurderingen av om meldeplikten foreligger. Skolepersonalet må konkret vurdere om meldeplikten inntrer, på bakgrunn av sitt faglige skjønn og ut fra den kjennskapen og de opplysningene de har om det enkelte barnet. Skolepersonalet må ha en begrunnet bekymring for om et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, for om et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker eller det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel. Hvis skolepersonalet er i tvil om bekymringen er så alvorlig at den skal meldes til barneverntjenesten, kan det være nyttig å diskutere saken anonymt med andre fagpersoner. Personalet kan også diskutere problemstillinger anonymt med barneverntjenesten og få konkrete råd. 8

9 Når meldeplikten utløses, skal melding sendes barneverntjenesten Når meldeplikten først foreligger, kan ikke den ansatte velge om den skal sende melding eller ikke. Bestemmelsen bruker ordlyden skal, som betyr at det foreligger en plikt. Dersom skolepersonalet mener vilkårene for meldeplikten foreligger, skal han eller hun umiddelbart sende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Personalet skal ikke foreta ytterligere undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte sin bekymring. Det er barneverntjenestens oppgave å undersøke nærmere. Hvis skolepersonalet har meldt fra til barneverntjenesten om et barn og de etterpå får ny informasjon som utløser meldeplikten, er skolepersonalet forpliktet til å melde ifra om den nye informasjonen. Det er ikke slik at plikten er oppfylt fordi man allerede har meldt fra til barneverntjenesten. Mottar man nye opplysninger som vurderes som så alvorlig at meldeplikten igjen utløses, skal de nye opplysningene gis til barneverntjenesten. Når barneverntjenesten har undersøkt saken, kan det vise seg at barnets situasjon var mindre alvorlig enn skolepersonalet trodde da opplysningene ble gitt til barneverntjenesten. Den som ga opplysningene har ikke brutt taushetsplikten sin, så lenge han eller hun vurderte at meldeplikten var utløst. Den som ga opplysningene til barneverntjenesten, har gjort sin plikt. Hvordan meldeplikten oppfylles Meldeplikten oppfylles ved at skolen, enten rektor eller en ansatt, umiddelbart sender en bekymringsmelding til den kommunale barneverntjenesten. Skolepersonalets meldeplikt er ikke oppfylt dersom de gir bekymringsmeldingen anonymt. Meldeplikten forutsetter at den som gir meldingen, oppgir hvem den er, slik at barneverntjenesten på best mulig måte kan vurdere innholdet i meldingen og om det er behov for å innhente ytterligere opplysninger fra skolen. Krav til bekymringsmeldingen Meldingen bør som hovedregel være skriftlig. Det kan gjøres unntak fra dette i akutte situasjoner når det er viktig at barneverntjenesten raskt blir informert om bekymringen. Meldingen må inneholde opplysninger om hvilket barn det gjelder og hva bekymringen går ut på. Skolen bør skrive ned hvilke observasjoner de har gjort og hva som er gjort fra skolens side i forbindelse med bekymringen. Informasjon til foreldrene Skolen bør som et generelt utgangspunkt gi foreldrene informasjon om at det vil bli sendt melding til barneverntjenesten. I enkelte situasjoner bør likevel skolen overlate til barneverntjenesten og eventuelt politiet å vurdere når og på hvilken måte foreldrene skal bli informert. Årsaken til dette er at informasjonen til foreldrene i enkelte tilfeller hindrer barneverntjenesten og politiet i å gi barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse. Informasjon til foreldrene kan også svekke viktige bevis. Eksempler på situasjoner hvor dette kan være aktuelt, er der det er mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep, ved mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for andre former for vold eller overgrep, og dersom det å informere foreldrene kan medføre fare for 9

10 noens liv eller helse. Dette er ikke en uttømmende liste. Det kan også være aktuelt å unnlate å varsle foreldrene dersom bekymringen gjelder tvangsekteskap. Skolen må vurdere dette konkret i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av de opplysningene bekymringen omhandler. 7. Dokumentasjon og vurdering Forsvarlig system Kommunen har sendt inn dokumentasjon på rutinen « Lovbestemte og andre krav samt samsvarsvurdering». Vi oppfatter av rutinen og kommunens redegjørelse at den gjelder for alle enheter i kommunen, selv om den utgaven vi har mottatt som en del av tilsynet, gjelder Sky skole. Videre oppfatter vi at Re-leder eier rutinen. Det fremstår derfor som uklart for oss hvorfor rutinen er laget særskilt for den enkelte enhet. Rutinen skal revideres årlig. Den versjonen vi har mottatt, er fra Vi stiller derfor spørsmål om rutinen er oppdatert. I tillegg har kommunen 18. september 2013 utarbeidet en rutine i sitt kvalitetssystem som heter « Melding til barnevernet fra skoler». Rutinen viser til oppmerksomhetsplikten. Videre er det noe uklar informasjon i rutinen om meldeplikten. Denne plikten er omtalt både under overskriften oppmerksomhetsplikt og meldeplikt. I tillegg er det henvist til feil lovhjemmel. Når det gjelder ansvar og myndighet, er rutinen svært uklar. Både skoleeier, rektor og den enkelte ansatte i skolen nevnes under overskriften ansvar og myndighet, uten at ansvar og myndighet er nærmere beskrevet for den enkelte. For oss fremstår rutinen som ufullstendig og uryddig. Vi kan heller ikke se at den er koblet til den overordnede rutinen Rutinen « Melding til barnevernet fra skoler» er tilgjengelig i kommunens kvalitetssystem. Rektorene benytter kvalitetssystemet. Alle ansatte har tilgang til kvalitetssystemet, men det fremkom under intervjuene at kvalitetssystemet er for komplisert til at det faktisk benyttes av alle ansatte. Under sluttmøtet ved Ra ungdomsskole ble dette begrunnet delvis med at kvalitetssystemet ikke er søkbart. Kommunen opplyser på konkret forespørsel fra Fylkesmannen etter gjennomførte sluttmøter at kommunens kvalitetssystem er Word-dokumenter som er sortert i mapper. Skoleeier opplyser at det er en god systematikk i systemet og absolutt mulig å finne frem. Kvalitetssystemet har vært gjenstand for Veritas-revisjon i mange år. Dagens system skal våren 2014 erstattes av et web-basert kvalitetssystem som er søkbart. Det fremgår av rutinen at barneverntjenesten årlig skal informere på felles rektormøte om opplæringslova Ettersom rutinen er helt ny, har vi ikke hatt anledning til å undersøke om praksis er i tråd med rutinen, ut over at barneverntjenesten deltok på et rektormøte høsten Kommunen har en felles skriftlig rutine som omhandler oppmerksomhetsplikten og meldeplikten til barneverntjenesten. Denne omtales heretter som «Fra uro til handling». Rutinen omtaler oppmerksomhetsplikten under overskriften «Hva ser vi? Signaler hos barnet/ungdommen» og meldeplikten under overskriften «Fra uro til handling». På bakgrunn av informasjon som fremkom under intervjuene, var det uklart for oss om rutinen er tilgjengelig elektronisk på kommunens hjemmeside eller i kvalitetssystemet. Under de gjennomførte sluttmøtene fikk vi bekreftet at rutinen er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Vi oppfattet at rutinen ble distribuert til alle skolene i Rutinen gjelder for hele Larvik kommune. Rektor på den enkelte skole er delegert ansvaret for at kravet i opplæringslova 15-3 om opplysningsplikt (meldeplikt) til barneverntjenesten oppfylles. Kommunen har et eget system med 10

11 internrevisjon for å sikre at enhetene i kommunen etterlever de rutiner og prosedyrer som er beskrevet i kommunens kvalitetssystem og sjekker at nye lover og forskrifter blir implementert i enhetene. Vi har ikke etterspurt nærmere informasjon om kommunens internrevisjon, og vi har derfor ikke informasjon om hvordan og hvor ofte internrevisjon gjennomføres på temaet oppmerksomhetsplikt og meldeplikt til barneverntjenesten. Ut i fra kommunens redegjørelse oppfatter vi at rektormøter, oppvekstmøter, månedsrapporter, resultatoppfølgingssamtaler, medarbeidersamtaler og tverrfaglige møter er møtearenaer som fungerer som en del av skoleeiers forsvarlige system. Det gjennomføres felles rektormøter ca. én gang i måneden. Re-lederne innkaller, lager saksliste og leder møtene. Temaet oppmerksomhetsplikt og meldeplikt har ikke vært drøftet systematisk på disse møtene, men det har kommet en systematikk i gang med ny rutine Rutinen innebærer blant annet at barneverntjenesten én gang per år skal informere på rektormøte. Skoleeier har gitt skolene (og med skolene antar vi at det menes rektor) ansvar for å gjennomgå lovverk i første semester hvert skoleår. Imidlertid opplyser rektorene at skoleeier ikke følger med på om det blir gjort. I tillegg gjennomføres det felles oppvekstmøter for ledere av kommunale barnehager og skoler innenfor hver geografiske oppvekstregion. Det er et forum der meldeplikten kan bli tatt opp. Rektorene rapporterer månedlig til Re-leder på antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Re-leder gir ingen systematisk tilbakemelding på rapportene, med mindre rektorene selv melder avvik eller stiller spørsmål til Re-leder i sin egen rapportering. Dersom en skole ikke har rapportert at det er sendt bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i det hele tatt, for eksempel over en periode på seks måneder, uttrykker rektorene en forventning om at skoleeier ved Re-leder vil ta kontakt for å følge opp årsaken til at meldinger ikke er sendt. Skoleeier ved Re-leder gjennomfører årlig en samtale med rektorene som er en kombinasjon av medarbeider- og utviklingssamtale. Oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt har ikke vært tema i disse samtalene. Kommunen har i utgangspunktet et avviksmeldingssystem som en del av kvalitetssystemet. Avvik kan meldes elektronisk i dette systemet av alle ansatte. Imidlertid opplyser rektorene at systemet er vanskelig tilgjengelig for de ansatte. Dette var også konklusjonen etter internrevisjon ved en av skolene. Ingen av rektorene har benyttet avvikssystemet til å melde avvik på dette tilsynstemaet. I tillegg opplyser rektorene at de kan melde avvik gjennom månedsrapportering til Re-leder. For oss fremstår det som om Larvik kommune ikke har et fungerende avvikssystem når systemet ikke blir brukt til å melde avvik på temaet oppmerksomhetsplikt eller meldeplikt. Skoleeiers kjennskap til forhold knyttet til oppmerksomhetsplikt og meldeplikt fremsto for tilsynet som tilfeldig, avhengig av om rektor ga skoleeier informasjon gjennom månedsrapporter eller i resultatoppfølgings-/medarbeidersamtaler. Skoleeier tok ikke på eget initiativ opp temaene ut over det som er planlagt informasjon på rektormøter, jf Fylkesmannens konklusjon: Larvik kommune har ikke et forsvarlig system når det gjelder å sikre seg nødvendig kunnskap om rektor ivaretar sitt ansvar etter opplæringslova 15-3 første ledd og andre ledd første punktum. 11

12 Kompetanseutvikling Larvik kommune ble i vårt varsel om tilsyn av 26. august 2013 bedt om å redegjøre for hvordan det sikres at personalet i skolen har relevant og tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle meldeplikten til barneverntjenesten, jf. opplæring 10-8 om kompetanseutvikling. Kommunen beskriver i sin redegjørelse til Fylkesmannen ulike kompetansehevende tiltak. De viser til møter og kurs i forhold til forvaltning og utvikling for å heve den juridiske kompetansen til rektorene. Kommunen redegjør ikke for kompetanseutviklende tiltak for øvrige ansatte i skolen. Tilsynet har vist at oversikt over de ansattes kompetanse og behov for kompetanseutvikling på området følges opp på den enkelte skole og er ikke initiert fra skoleeier. Intervjuobjektene opplyste at de ansattes kompetanse og behov for kompetanseutvikling ikke hadde vært et konkret tema på møter med kommunens ledelse. Det fremstår derfor for Fylkesmannen at det er opp til den enkelte rektors vurdering av behov for kompetanseutvikling, som er styrende for den opplæring, veiledning og undervisning som gis på den enkelte skole. Tilsynet avdekket videre at enkelte av intervjuobjektene ga uttrykk for et behov for å få økt sin kompetanse slik at de bedre kan ivareta sin oppmerksomhetsplikt. Dette betyr nødvendigvis ikke at rektor var kjent med dette behovet. Fylkesmannens konklusjon: Larvik kommune har ikke et system for å kartlegge og på den måten sikre at de ansatte i skolen får den opplæring og kompetanseutvikling de trenger for å ivareta ansvar og oppgaver. Nedenfor følger en presentasjon og vurdering av den enkelte skole som har vært omfattet av tilsynet. Torstrand skole Oppmerksomhetsplikten Skolen benytter blant annet rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Skolen har i tillegg en egen rutine «Slik gjør vi det på Torstrand». Denne har rektor og SFO-leder utarbeidet i skoleåret 2012/2013. Alle intervjuobjektene var kjent med at oppmerksomhetsplikten var beskrevet i rutinene, og under intervjuene oppfattet vi at de ansatte hadde en felles forståelse av hvilke forhold de skal være oppmerksomme på som kan utløse meldeplikten. Vi fikk en forståelse av at innholdet i oppmerksomhetsplikten var et særskilt tema på planleggingsdag høsten For øvrig oppfattet vi ikke at oppmerksomhetsplikten var et særskilt tema på personalmøter eller morgenmøter hver onsdag. Imidlertid oppfatter vi at oppmerksomhetsplikten har vært en integrert del av temaet meldeplikt. Alle intervjuobjektene ga uttrykk for at de vurderte å ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne oppfylle oppmerksomhetsplikten. 12

13 Meldeplikten Skolen benytter blant annet rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Skolen har i tillegg en egen rutine «Slik gjør vi det på Torstrand». Denne har rektor og SFO-leder utarbeidet i skoleåret 2012/2013. På planleggingsdag høsten 2013 ble både rutinen «Fra uro til handling», Torstrand skoles egen rutine «Slik gjør vi det på Torstrand» og lovteksten ble gjennomgått. Rutinen «Slik gjør vi det på Torstrand» er ny og ble første gang gjennomgått på planleggingsdagen høsten Det fremgår av denne rutinen at «Rutinehåndbok Melding til barnevernet» i Kvalitetssystemet skal gjennomgås ved skolestart. Rutinen «Fra uro til handling» ble i tillegg lagt i hyllene til alle ansatte. På bakgrunn av informasjon under intervjuene, er vi usikre på hvorvidt Torstrand skoles egen rutine også er delt ut til de ansatte. Rutinen «Fra uro til handling» er tilgjengelig på intranett, men det er ikke så enkelt for alle ansatte å hente den frem der. Alle ansatte deltar på planleggingsdagene. Vi har fått opplyst at lærerne møtes i ukentlige personalmøter, og at alle ansatte møtes i morgenmøter hver onsdag. Meldeplikten er et jevnlig tema på de ulike møtearenaene for personalet i forbindelse med at de ansatte diskuterer konkrete elever de har en bekymring for. De ansatte opplyser at de kan drøfte saker anonymt med Familierådet, som er en kommunal ordning. Intervjuobjektene hadde en opplevelse av å ha nær kontakt med barneverntjenesten. Barneverntjenesten var ofte til stede på skolen. Barneverntjenestens tilstedeværelse var begrunnet i allerede etablerte tiltak fra barneverntjenestens side, og kom ikke nødvendigvis som en følge av meldinger fra skolen. Intervjuobjektene ga uttrykk for at de hadde tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle meldeplikten. Flere av intervjuobjektene har sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Tre av intervjuobjektene har imidlertid ikke sendt, eller bidratt til at det er sendt, bekymringsmelding. Med tanke på at vi har intervjuet lærere og assistenter som har vært ansatt på skolen fra 5 til 19 år, og elevtallet ved skolen har vært rundt 200 elever, undrer vi oss over at det ikke i større grad er meldt bekymring til barneverntjenesten. Dette forsterkes ved at de samme personene ga eksempler på situasjoner der de hadde vært bekymret og uttrykt bekymring for elever overfor kollegaer, men ikke fulgte opp med melding til barneverntjenesten. Vi oppfattet at alle intervjuobjektene var kjent med den individuelle meldeplikten. På nærmere beskrivelse av meldeprosessen, er vi imidlertid usikre på om bestemmelsen fullt ut er forstått. Ett intervjuobjekt ga uttrykk for at meldeplikten var oppfylt ved å melde fra i linjen (klassekontakt rektor RE-leder) og ikke direkte til barneverntjenesten. Sky skole Oppmerksomhetsplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen «Meldeplikt til barnevernet» i Kvalitetssystemet er de ansatte muntlig gjort kjent med, men rutinen er mest for rektor. 13

14 Alle intervjuobjektene var kjent med at oppmerksomhetsplikten var beskrevet i rutinen «Fra uro til handling», og under intervjuene oppfattet vi at de ansatte hadde en felles forståelse av hvilke forhold de skal være oppmerksomme på som kan utløse meldeplikten. Vi fikk en forståelse av at innholdet i oppmerksomhetsplikten ikke har vært et særskilt tema på planleggingsdager, personalmøter eller morgenmøter. Imidlertid oppfatter vi at oppmerksomhetsplikten har vært en integrert del av temaet meldeplikt, selv om ikke alle informantene husket konkret informasjon fra møtene. Alle intervjuobjektene ga uttrykk for at de vurderte å ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne oppfylle oppmerksomhetsplikten. Meldeplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen «Meldeplikt til barnevernet» i Kvalitetssystemet er de ansatte muntlig gjort kjent med, men rutinen er mest for rektor. Meldeplikten var tema på felles planleggingsdag for lærere og assistenter høsten 2013, og rektor gjennomgikk rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er hengt opp på personalrommet, teamrommet og på SFO. Rundskriv Udir fra Utdanningsdirektoratet om Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten har vært tatt opp i personalmøte. Vi har fått opplyst at skolen har personalmøter og morgenmøter. Personalmøtene avholdes hver tirsdag for lærerne. Det skrives referat fra disse møtene, og alle har et ansvar for å lese referatet. Morgenmøter avholdes hver fredag, og der deltar både lærere og assistenter. Teammøter avholdes ukentlig, og disse møtene er for lærerne. I tillegg har vi hørt om trinnmøter, men kjenner ikke møtehyppighet og deltakelse for disse møtene. Nytilsatte og vikarer får egen veiledning på temaet. Meldeplikten er et tema på de ulike møtearenaene i forbindelse med at de ansatte diskuterer konkrete elever de har en bekymring for. I tillegg er det mulighet for anonym drøfting av elever i tverrfaglige møter som avholdes annenhver mandag. Familierådet, som er en kommunal ordning, kan benyttes til anonym drøfting. Barneverntjenesten besøkte skolen for to år siden. Skolen har ikke hatt besøk av barneverntjenesten siden for å motta generell informasjon. Helsesøster blir benyttet til anonym drøfting av enkeltelever. Intervjuobjektene er alle kjent med den individuelle meldeplikten. Intervjuobjektene ga uttrykk for at de hadde tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle meldeplikten. Tilsynet avdekket at ingen av lærerne eller assistentene som vi intervjuet, har sendt, eller bidratt til at det er sendt, melding til barneverntjenesten. Vi har intervjuet lærere og assistenter som har vært ansatt på skolen fra 1 til 15 år, og elevtallet ved skolen har i den perioden vært elever. Hvorvidt det er reelt at det ikke har vært barn på skolen som var i en omsorgssituasjon som kunne ha utløst meldeplikten, er vanskelig å vurdere. Det har heller ingen betydning for konklusjonen i 14

15 tilsynet. Fravær av meldinger gjennom så mange år, gir oss imidlertid grunn til å undre oss over om dette faktisk gjenspeiler elevenes livs- og omsorgssituasjon. Rektor opplyser, som en tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, at skolen har sendt 13 bekymringsmeldinger i perioden fra 2007 til 2013 som har ført til tiltak fra barneverntjenesten. På spørsmål under intervjuet om en situasjon der den ansatte var usikker på om det var grunn til å melde til barneverntjenesten, fikk vi heller ingen eksempler. En kombinasjon av at lærere og assistenter ikke har meldt og heller ikke kan beskrive en situasjon hvor de har vurdert å melde, fremstår for oss som at de ansatte ikke har tilstrekkelig kunnskap til å ha den rette oppmerksomheten på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og derved utløse meldeplikten. Vi ble kjent med én historie der det for oss kunne fremstå som om den ansatte hadde grunn til å tro at et barn levde under alvorlig omsorgssvikt. Vi vurderte opplysningen om denne eleven som så alvorlig, at vi følte oss forpliktet til å ta dette opp med rektor. Rektor hadde ytterligere informasjon i saken som begrunnet at skolen valgte å behandle denne konkrete saken ut i fra reglene i opplæringslova kapittel 9a, og ikke etter reglene i opplæringslova På grunnlag av sakens opplysninger og rektors redegjørelse, fremsto saken som tilstrekkelig ivaretatt for oss. Tjodalyng barne- og ungdomsskole (barnetrinnet) Oppmerksomhetsplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen om oppmerksomhetsplikt til barneverntjenesten gjennomgås med de ansatte på planleggingsdager ved oppstart av nytt skoleår. Rutinen er hengt opp på alle teamrom. Alle intervjuobjektene var kjent med at oppmerksomhetsplikten var beskrevet i rutinen, og intervjuene avdekket at de ansatte hadde en felles forståelse av hvilke forhold de skal være oppmerksomme på som kan utløse meldeplikten. Vi fikk en forståelse av at innholdet i oppmerksomhetsplikten ikke har vært et særskilt tema på planleggingsdager, personalmøter eller assistentmøter. Imidlertid oppfatter vi at oppmerksomhetsplikten har vært en integrert del av temaet meldeplikt, selv om ikke alle intervjuobjektene husket konkret informasjon fra møtene. Alle intervjuobjektene ga uttrykk for at de vurderte å ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne oppfylle oppmerksomhetsplikten, men noen ga uttrykk for at det er vanskelig å være helt sikker på å inneha tilstrekkelig kompetanse. Meldeplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen om meldeplikt til barneverntjenesten gjennomgås med de ansatte på planleggingsdager ved oppstart av nytt skoleår. Rutinen er hengt opp på alle teamrom. På skolen er det personalmøter for lærerne, og assistentmøter for assistentene. I tillegg er det teammøter. Meldeplikten skal være tema på et personalmøte før jul. Det er mange andre rutiner 15

16 som blir gjennomgått ved oppstart av nytt skoleår. For å sikre fokus på temaet meldeplikt, gjennomgås rutinen på et annet tidspunkt. Meldeplikten er et jevnlig tema på de ulike møtearenaene for personalet ved at konkrete elever diskuteres. Tverrfaglig team består av deltakere fra PPT, spesialpedagogisk rådgiver, rektor og helsesøster. I disse møtene kan enkeltelever drøftes anonymt. Saker kan også drøftes i Familieråd, som er en kommunal ordning. Skolen benytter seg også av barneverntjenesten til å drøfte saker anonymt. Skolen inviterte barneverntjenesten på besøk våren Barneverntjenesten gjennomgikk hva de ansatte skal se etter, hvor de skal sende melding og hvordan uttrykke seg. Intervjuobjektene ga uttrykk for at de hadde tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle meldeplikten. Imidlertid ga én ansatt tilbakemelding om at han/hun helst ikke ville ha meldt alene, men ga uttrykk for å vite hvordan han/hun ville gått frem. Ikke alle intervjuobjektene er kjent med den individuelle meldeplikten. På konkret spørsmål om forståelsen av den individuelle meldeplikten, ble det avdekket at én ansatt ikke forstår hva individuell meldeplikt innebærer. Dette ble i tillegg bekreftet gjennom intervjuobjektet sin beskrivelse av en meldingsprosess i en konkret sak. Tilsynet avdekket at ingen av lærerne eller assistentene som vi intervjuet, har sendt, eller bidratt til at det er sendt, melding til barneverntjenesten. Vi har intervjuet lærere og assistenter som har vært ansatt på skolen fra 2 til 16 år, og elevtallet på barnetrinnet ved skolen har i den perioden vært elever. På spørsmål om en situasjon der den ansatte var usikker på om det var grunn til å melde til barneverntjenesten, nevnte flere ansatte eksempler fra tidligere år på elever som etter vår vurdering ville ha utløst meldeplikten. Intervjuobjektenes forklaring på hvorfor bekymring ikke var meldt, var at de hadde en kunnskap om at andre (utenfor skolen) hadde meldt, eller ville melde, og så derfor ikke selv at de hadde et ansvar for å melde. På bakgrunn av dette oppfatter vi at innholdet i den individuelle meldeplikten faktisk er ikke forstått. Ra ungdomsskole Oppmerksomhetsplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen ble gjennomgått på personalmøtet og teammøtet ved oppstart høsten Alle elementer i rutinen blir nevnt for å sikre at rutinen er implementert. Den er hengt opp i teammøterom på skolen. Ikke alle intervjuobjektene var kjent med at oppmerksomhetsplikten var beskrevet i rutinen, men intervjuene avdekket at de ansatte likevel hadde en felles forståelse av hvilke forhold de skal være oppmerksomme på som kan utløse meldeplikten. Vi fikk en forståelse av at innholdet i oppmerksomhetsplikten ikke har vært et særskilt tema på personalmøter eller teammøter. Imidlertid oppfatter vi at oppmerksomhetsplikten har vært en integrert del av temaet meldeplikt. Skolen har en egen mentorordning. Det vil si at de ansatte får en coach når de starter ved skolen. Coachen gjennomgår rutinene for skolen til den nyansatte, herunder rutiner knyttet til oppmerksomhetsplikt og meldeplikt til barneverntjenesten. 16

17 Alle intervjuobjektene ga uttrykk for at de vurderte å ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne oppfylle oppmerksomhetsplikten. Meldeplikten Skolen benytter rutinen «Fra uro til handling». Rutinen er felles for hele Larvik kommune. Rutinen ble gjennomgått på personalmøtet og teammøter ved oppstart høsten Alle elementer i rutinen blir nevnt for å sikre at rutinen er implementert. Det skrives ikke referat fra personalmøtene, men ansatte som ikke er til stede på personalmøtet, vil få informasjon fra personalmøtet på teammøter. Rutinen er hengt opp i teammøterom på skolen, og den ble delt ut på papir ved skolestart høsten På personalmøtene hver tirsdag deltar alle ansatte. På teammøtene som avholdes hver uke, møter både teamledere, lærere og assistenter. Rektor deltar på teammøtene etter behov. Det er en stund siden meldeplikt har vært tema på generelt grunnlag, men det er hele tiden et tema i tilknytning til konkrete elever som diskuteres på teammøter under fast post «Kvart n». Der diskuteres konkrete elever som de ansatte har en oppmerksomhet mot. Det skrives referater fra teammøtene, og referatene følges opp i neste møte. Rektor har faste møter med teamlederne én gang i uken. Tverrfaglig team består av helsesøster, trinnledere og PPT. Rektor deltar ved behov. Det avholdes møter én gang i måneden. Teamledere tar med konkrete saker for anonym drøfting av elever som de ansatte har en bekymring for. De ansatte får tilbakemelding på teammøter om saken går videre til barneverntjenesten. Vi fikk ulik informasjon under intervjuene om hvordan rektor involveres når meldinger sendes til barneverntjenesten. På sluttmøtet ga rektor informasjon om at rutinen de to siste årene har vært at melding sendes i rektors navn. Intervjuobjektene er alle kjent med den individuelle meldeplikten. Alle intervjuobjektene opplyste at de hadde meldt, eller bidratt til at melding ble sendt, til barneverntjenesten, men den ene hadde erfaring fra tidligere skole. Intervjuobjektene ga uttrykk for at de hadde tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle meldeplikten. 8. Varsel om pålegg om retting Med hjemmel i opplæringslova 14-1, jf. kommuneloven 60 d, og som følge av det som fremgår av de ovennevnte konklusjonene, gir Fylkesmannen varsel om følgende pålegg: Larvik kommune pålegges å etablere et fungerende forsvarlig system for å sikre at oppmerksomhetsplikten og meldeplikten oppfylles i samsvar med reglene i opplæringslova 15-3 første ledd og andre ledd første punktum, jf. opplæringslova andre ledd. Pålegget innebærer at: a) Kommunen skal ha et system for å følge opp om rektor sikrer at de ansatte er kjent med kravet i opplæringslova 15-3 første ledd og andre ledd første punktum. b) Kommunen skal ha et system som legger til rette for at undervisningspersonale, skoleledere og annet personale i skolen, får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling 17

18 for å ivareta sitt ansvar og oppgaver etter opplæringslova 15-3 første ledd og andre ledd første punktum. c) Kommunen skal ha et system for rapportering og tilbakemeldinger for å sikre oversikt over risikoområder vedrørende overholdelse av opplæringsloven 15-3 første ledd og andre ledd første punktum. 9. Deltakere i tilsynet Navn Funksjon Skole Formøte Intervju Sluttmøte Sissel Gro Johnson Re-leder X *) Tuva Enger Re-leder X *) Eva-Lise Børven Olsen vikarierende rektor Torstrand X X X Nan Heidi Fjeldheim kontaktlærer 2. trinn Torstrand X X Eva Guren kontaktlærer 7. trinn Torstrand X X Demir Vladi morsmålslærer 3. trinn (i år) Torstrand X Anja Wibe Selde Svendsen kontoret / assistent SFO Torstrand X X Trine Lise Berg assistent 3. og 7. trinn Torstrand X Grethe Thorød Bergan rektor Sky X X X Håvard Torp Karlsen kontaktlærer 1. trinn Sky X X Sissel Hansen teamleder trinn Sky X X Arne Eikeland kontaktlærer 7. trinn Sky X X Pål Anders Kristensen assistent 6. trinn Sky X X Sigrun Fjellvik assistent 2. trinn Sky X X Elisabeth R. Eliassen teamleder Tjodalyng X X Guro Rimstad rektor Tjodalyng X X Jane Eikenes kontaktlærer 2. trinn Tjodalyng X X Magne Mons Turøy kontaktlærer 4. trinn Tjodalyng X X Ole Nordgaard kontaktlærer 7. trinn Tjodalyng X X Anne Brit Pedersen assistent 1. trinn Tjodalyng X X Birgitte Willert Holt assistent 3. trinn Tjodalyng X X Kai Magne Bråthen rektor Ra X X X Joleif Sætervik kontaktlærer 8. trinn Ra X X Janne Aarstad kontaktlærer 9. trinn Ra X X Sten Holmbakken kontaktlærer 10. trinn Ra X X Ingvild Hasle Lysnes assistent 8. trinn Ra X Hege Larsen assistent 10. trinn Ra X X *) Tuva Enger deltok under sluttmøtene på Sky og Torstrand skoler. Sissel Gro Johnson deltok under sluttmøtet på Sky skole. Under sluttmøtene på Torstrand skole, Sky skole og Tjodalyng barne- og ungdomsskole deltok i tillegg øvrige ansatte. 10. Fylkesmannens tilsynsgruppe Tone Øhrbom (tilsynsleder) Helena Glede Fekete Eldar Dybvik 18

19 11. Kilder I vårt tilsyn har vi benyttet: Opplæringslova. Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten, tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets Veileder om Kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringsloven 13-10, tilgjengelig på 19