Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382"

Transkript

1 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr

2 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg Dato: ISBN: ISSN: Pris: 300 (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Prosjektnr.: Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Utredningen omfatter en evaluering av alle interkommunale samarbeid om barnevern som kommunene i Sør-Trøndelag er med i. Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Rapporten inneholder en gjennomgang av de interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av de ulike tjenestene. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg har vært tilsatt som forsker ved Telemarksforsking siden 1995, og er temaansvarlig for instituttets forsking knyttet til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. 2 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

3 Forord Telemarksforsking ble høsten 2014 engasjert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til å gjennomføre en evaluering av sju interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag. Mesteparten av arbeidet er gjennomført i løpet av 2015 og våren Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder og utført det meste av arbeidet. Ingvild Vardheim bisto innledningsvis i arbeidet med noe datainnsamling og gjennomførte intervjuer i to av samarbeidene. Videre har Trond Erik Lunder og Audun Thorstensen vært behjelpelig med å framskaffe en del statistikk og tallmateriale som grunnlag for evalueringsarbeidet. Våre kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært Jostein Magne Krutvik og Torbjørn Løvaas. Vi vil rette en takk til disse for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføring av undersøkelsen. Vi vil også rette en takk til de i kommunene som har stilt opp på intervju, svart på spørreundersøkelse og bidratt med annen informasjon. Bø, Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 3

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for evalueringen Utviklingen av interkommunale barnevern på landsbasis Utvikling av interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Temaer og problemstillinger Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi Metoder og gjennomføring Erfaringer med barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Værnesregionen barneverntjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 5

6 3.4 Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Fosen barneverntjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Frøya og Hitra barne- og familietjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

7 6.3 Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Økonomi Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer på tvers av de interkommunale barneverntjenestene Bakgrunn og formål med samarbeidene Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 7

8 9.2 Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Konklusjoner og anbefalinger Referanser Vedlegg Spørreskjema Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

9 Sammendrag Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ønsket å få gjennomført en evaluering av de etablerte interkommunale barneverntjenestene i fylket. Formålet har bl.a. vært å få et godt grunnlag for kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger ved etablering og drift av barneverntjenester, og å bidra til forståelse av utfordringer og suksesskriterier en interkommunal barneverntjeneste står overfor. Fra oppdragsgivers side har det vært et ønske at evalueringen skal ha både en beskrivelse av de eksisterende interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Det er mange faktorer som kan ha betydning for hvordan et interkommunalt samarbeid om barnevern fungerer. Med utgangspunkt i de føringer som lagt for evalueringen, og med bakgrunn i tidligere gjennomførte evalueringer og rapporter, har vi strukturert evalueringen med utgangspunkt i følgende tematiske inndeling: Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi Metodisk er evalueringen basert på besøk og intervjuer i de sju interkommunale barneverntjenestene. I tillegg er det også gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot alle ansatte i de interkommunale barneverntjenestene og til sentrale samarbeidspartnere. Videre er det samlet inn ulike skriftlige kilder som dokumenter og beskriver ulike sider ved barneverntjenestene. Statistikk fra SSB og KOSTRA er brukt for å beskrive utviklingen av sentrale måleparametre over tid. Det er også foretatt en gjennomgang av tidligere utredninger og evalueringer av interkommunale barnevern. I kapittel 2 kapittel 8 blir det foretatt en gjennomgang av hvert enkelt samarbeid etterfulgt av en kort oppsummering. I kapittel 9 blir det foretatt en sammenfattende sammenstilling på tvers av de ulike interkommunale barnevernsarbeidene. Dette kapitlet avsluttes med noen sentrale konklusjoner og anbefalinger. Sentrale erfaringer er at etablering av interkommunale barnevern har bidratt til sterkere og mer stabile tjenester. Barnverntjenestenes kompetanse og kapasitet har blitt styrket, tjenestene har blitt mindre sårbare, og det har blitt lettere å unngå inhabilitet. Forutsetningene for håndtering av krevende og komplekse saker har økt. Større tjenester har gjort det lettere å spesialisere kompetansen, mulighetene for videreutdanning har blitt bedre og forutsetningen for utvikling av gode tiltak har blitt styrket. Alle tjenestene har i større eller mindre grad hatt oppstartsproblemer som følge av det har blitt brukt for kort tid til planlegging, tilrettelegging og organisering av tjenestene før oppstart. Behovet for å samkjøre ulike kulturer, tradisjoner og rutiner har vært undervurdert. Dette gjelder ikke bare internt i tjenestene, men også i forhold til samarbeidspartnerne og ledelsen i samarbeidskommunene. I kombinasjon med økt saksmengde og ulike forventinger til hvordan det skal jobbes med Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 9

10 barnevern, har dette også i en del tilfeller resultert i høyt sykefravær og hyppige lederskifter, noe som ytterligere har bidratt til å vanskeliggjøre oppstartsprosessen. Ustabilitet og kapasitetsmangel i tjenestene har også ført til at barnevernet har hatt problemer med å være til stede på de forbyggende arenaene i kommunene. Den største utfordringen i dag synes å være å få til et godt tverrfaglig forebyggende samarbeid med samarbeidspartnerne i kommunene. Sammenlignet med om man hadde vært en felles kommune, blir det gjennom interkommunalt samarbeid ekstra krevende å koordinere og ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. I noen av samarbeidene er det mange kommuner og aktører involvert, og ansvaret for å få til gode løsninger ligger ikke kun hos den interkommunale barneverntjenesten. Her er det behov for å finne løsninger som er forankret på administrativt og politisk nivå i kommunene med tanke på hva man konkret ønsker å oppnå, hvordan det skal jobbes med tverrfaglig forebyggende arbeid, og hvordan rolle- og ansvarsfordelingen skal være. Slike samarbeid kan være ressurskrevende, og det vil derfor være en fordel om kommunene i samarbeidsregionen har mest mulig like strategier, planer, mål og rutiner for hvordan samarbeidet skal foregå. Det er en generell utfordring med alle interkommunale samarbeid at samarbeidskommunes demokratiske styring og kontroll med de aktuelle samarbeidsoppgavene blir redusert. Graden av utfordringer har sammenheng med hvilke oppgaver det samarbeides om, omfanget av samarbeidet og hvordan det er organisert. I en velfungerende kommune skal ulike behov og prioriteringer veies og balanseres opp mot hverandre. Når det gjelder samarbeid om barnevern utfordringen for politisk og administrativ styring og kontroll å ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. I de fleste interkommunale barneverntjenestene er det derfor også en oppfatning at det tverrfaglige hjelpearbeidet rettet mot barn og unge ville fungert mye bedre ved en kommunesammenslåing. Til tross for de tverrfaglige samarbeidsutfordringene, synes fordelene med å samarbeide å være langt større enn ulempene. Barneverntjenesten ville ikke blitt bedre dersom man gikk tilbake til de kommunale tjeneste man hadde tidligere. Det er krevende å jobbe i barnevernet, og det stilles stadig økende krav til tjenesten. For de ansatte er det derfor nødvendig å være en del av et solid fagmiljø. Et sterkt fagmiljø vil også være nødvendig for videreutvikling av tjenesten og håndtering av nye oppgaver. Ut fra erfaringene som er framkommet gjennom evalueringen, har vi avslutningsvis forsøkt å utlede noen sentrale anbefalinger for andre kommuner som ønsker å etablere samarbeid om barnevern. Disse er som følger: 1. Ha klare mål for samarbeidet og vær tydelig på hva som forventes 2. Sørg for tilstrekkelig tid til planlegging, organisering og tilrettelegging av samarbeidet før oppstart 3. Sørg for at nødvendig infrastruktur er på plass før samarbeidet starter 4. Vær bevisst på hva som kreves for å lede endrings- og omstillingsprosesser 5. Involver ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere tidlig i prosessen forut for etableringen av samarbeidet 6. Vær bevisst på at det er krevende å samkjøre ulike kulturer og rutiner, dette gjelder ikke bare i barneverntjenesten, men ikke minst i forhold til samarbeidspartnerne 7. Klargjør hva det tverrfaglige forebyggende arbeidet innebærer, hvordan det skal jobbes, hvordan rolle- og ansvarfordelingen mellom ulike tjenester skal være, og hva som kreves av barneverntjenesten og samarbeidspartnerne i den forbindelse 10 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

11 8. Legge til rette for mest mulig like samhandlingsrutiner for kommunene som inngår det interkommunal samarbeidet 9. Klargjør hva slags type tiltak det forventes at det interkommunale barnevernet og kommunen i felleskap selv skal kunne tilby, og hvilke tilbud og tiltak som man må skaffe på annen måte 10. Sørg for nødvendige rutiner for rapportering av status og utvikling mellom det interkommunale barnevernet og samarbeidskommunene Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 11

12 12 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

13 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for evalueringen Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Samlet sett omfatter de sju samarbeidene 25 kommuner, fordi fire kommuner i Nord-Trøndelag og én i Hedmark også er med. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har ønsket å få gjennomført en evaluering av de etablerte interkommunale barneverntjenestene i fylket. Formålet har bl.a. vært å få et godt grunnlag for kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger ved etablering og drift av barneverntjenester, og å bidra til forståelse av utfordringer og suksesskriterier en interkommunal barneverntjeneste står overfor. I den forbindelse har det også vært er formål at evalueringen skal bidra til videreutvikling og forbedring av eksisterende interkommunale barneverntjenester, og at resultatet kan være av relevans for kommuner som vurderer kommunesammenslåing. Fra oppdragsgivers side har det vært et ønske at evalueringen skal ha både en beskrivelse av de eksisterende interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Før vi kommer nærmere inn på problemstillinger og opplegg for gjennomføring av evalueringen, vil vi først gi kort kunnskapsstatus om utviklingen av interkommunale barnevern. 1.2 Utviklingen av interkommunale barnevern på landsbasis Etablering av interkommunale barnevernsamarbeid har blant annet sin bakgrunn i stadig økende nasjonale krav og forventninger til det kommunale barnevernet, kombinert med lokalt behov for styrking av barnevernet. Barnevernloven ble omfattende endret i 2009, og formålet var å styrke kompetansen og tjenestene på bred basis (NOU 2009:22). Dette er ytterligere forsterket etter at barnevernspanelet la frem sin rapport i Rapporten påpekte at langt flere kommuner enn i dag må inngå i samarbeidsordninger, og at kommunestrukturen i Norge medfører at det er mange små barneverntjenester som er lite robuste og kan ha utfordringer i forhold til et akseptabelt faglig nivå. Panelet mente også at små kommuner må samarbeide med andre, og anbefalte en minimumsbemanning på fem fagårsverk (Barnevernpanelet 2011, s 23). Før endringene av kommuneloven fra var det ikke anledning til etablering av interkommunale barnevern uten å gå veien om lov om forsøk i offentlig forvaltning. Det var før den tid også anledning til å samarbeide om ulike oppgaver innen barnevernet, men det var ikke anledning til å delegere myndighet til en annen kommune. Med endringene av kommuneloven fra er det nå anledning til å delegere myndighet til en vertskommune i henhold til kommunelovens 28. I henhold til kommunelovens 28 kan det etableres administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Flesteparten av barnevernssamarbeidene som er etablert de senere årene, er organisert som administrativt vertskommunesamarbeid, men det finnes også eksempler på løsninger med felles folkevalgt nemnd, bl.a. i Værnesregionen. Før endringene av kommuneloven var det igangsatt 13 forsøk med interkommunale barnevern. Telemarksforsking evaluerte flere av disse på oppdrag fra KMD (Brandtzæg 2006a). Evalueringen Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 13

14 viste at ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. De ansatte opplevde blant annet at det ble lettere å ta tak i tunge og vanskelige saker. Antallet saker økte når fagmiljøene ble styrket. Det interkommunale samarbeidet førte også til at brukernes rettssikkerhet ble styrket. Det ble lettere å unngå inhabilitet, og ifølge de ansatte ble tilgjengeligheten til tjenesten i liten grad redusert, selv om barnevernet ble flyttet og samlokalisert med barnevernet i en annen kommune. I 2010 gjennomførte Telemarksforsking en undersøkelse av kostnadsutviklingen i kommunale barnevern (Brandtzæg m.fl. 2010). Denne rapporten så også nærmere på konsekvensene av å organisere barnevernet i interkommunale enheter. Rapporten konkluderer med at kostnadsutviklingen i kommuner med interkommunale samarbeid har vært svakere enn kostnadsveksten i andre småkommuner. Dette indikerer at etablering av interkommunale barnevern er en mer kostnadseffektiv måte å styrke barnevernet på i små kommuner, enn om hver kommune skal styrke tjenesten på egen hånd. Resultatene fra en spørreundersøkelse rettet mot barneverntjenester i alle små kommuner i Norge i 2012, viste at blant kommunene som deltar i interkommunalt samarbeid, er 90 prosent helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barnevernstjeneste i kommunen. På spørsmål om hvorfor flere småkommuner ikke ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid, blir stor geografisk avstand til andre kommuner hyppigst nevnt som årsak (Deloitte 2012). Det finnes imidlertid eksempler på utvikling av godt fungerende barneverntjenester der mange små kommuner deltar, og hvor avstandene er store. En av disse finner vi i Vest-Telemark (Brandtzæg 2006 b). Det er nå over 200 kommuner som har etablert interkommunale barnevernsamarbeid i Norge, mens til sammenligning var det bare 13 interkommunale barnevernssamarbeid i Det er gjennomført noen evalueringer som relaterer seg til interkommunale barnevern de senere årene. Deloitte (2012) gjennomførte en undersøkelse av status i utfordringer for barnevernet i små kommuner. Små kommuner ble definert som kommuner under 5000 innbyggere. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot ansvarlige for barneverntjenesten. 52 prosent av de 135 småkommuner som deltok i spørreundersøkelsen, var med i et interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet og 11 prosent har konkrete planer om å inngå et interkommunalt samarbeid. 90 prosent av kommunene som deltok i et interkommunalt samarbeid, syntes samarbeidet fungerte godt og at det hadde bidratt til en bedre barnevernstjeneste. Flertallet av kommunene mente at samarbeidet hadde bidratt til et større fagmiljø og bedre tilgang på barnevernsfaglig kompetanse, og at samarbeidet har bidratt til større avstand til personer i enkeltsaker. Viktige forutsetninger for et godt interkommunalt samarbeid som ble trukket fram, var vilje til samarbeid, tydelige og definerte oppgave- og ansvarslinjer og fungerende administrativt system på tvers av kommunene. Betydningen av at det gjøres et grundig arbeid i etableringen av felles administrative systemer og IKT-systemer, ble også trukket fram. Det som ble trukket fram som faktorer som skaper størst utfordringer for det interkommunale samarbeidet, er manglende samhandling med andre tjenester i kommunen etter inngåelsen av interkommunalt samarbeid, ulik prioritering og manglende kommunikasjon (på tvers av kommuner). Resultatene som framkommer gjennom undersøkelsen til Deloitte er stor grad i samsvar med resultatene fra evalueringen av forsøkene med interkommunale barnevern (Brandtzæg 2006a). Nordlandsforskning gjennomførte i 2014 en kartlegging av erfaringer med interkommunalt barnevernet i Norge (Andrews et al. 2015). I denne studien har rådmenn og ledere for de interkommunale barneverntjenestene deltatt i en spørreskjemaundersøkelse om erfaringer med samarbeidet, 14 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

15 mens representanter for fylkesmannsembetene og ledere for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har blitt intervjuet. Resultatene som framkommer her synes å være noen lunde sammenfallende med tidligere undersøkelser. Funn som trekkes fram er bl.a. at rådmenn i samarbeidskommuner føler at de har mindre kontroll med økonomien enn rådmenn i vertskommuner. Sammenligne med rådmenn i vertskommuner, er også rådmennene i samarbeidskommuner mindre fornøyd med kompetansen i tjenesten og kvaliteten på de tjenester som gis. Videre gir rådmennene samlet sett en mer positiv vurdering av ressurssituasjonen i barnevernet enn det barnevernledere gjør. Det blir også gjennom denne undersøkelsen pekt på at god barnevernledelse kan være vel så viktig for tjenesten som et stor fagmiljø. Det er en generell utfordring med alle interkommunale samarbeid at samarbeidskommunes demokratisk styring og kontroll med de aktuelle samarbeidsoppgavene blir redusert (Brandtzæg & Sanda 2003). Graden av utfordringer har imidlertid sammenheng med hvilke oppgaver det samarbeides om, omfanget av samarbeidet og hvordan det er organisert. I et paper om suksessfaktorer i interkommunalt samarbeid om individuell tjenesteyting (Kiland & Jacobsen 2011), vises det til at i en velfungerende kommune veies og balanseres ulike behov og prioriteringer opp mot hverandre. Videre slås det fast at dersom det er behov for å samarbeide om barnevern for å styrke kvaliteten i tjenesten, blir utfordringen for politisk og administrativ styring og kontroll å ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. 1.3 Utvikling av interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Med bakgrunn i vedtak i KS fylkesstyre i Sør-Trøndelag i 2009 om behov for tiltak for et reorganisert og forsterket barnevern i Sør-Trøndelag, tok Fylkesmannen i 2010 initiativ til en fylkesdekkende satsing på mer interkommunalt samarbeid. «Fylkesinitiativet for en mer robust barnevernstjeneste» er særlig rettet mot de minste kommunene, men angår også etablerte interkommunale tjenester og øvrige kommuner i fylket som kan ha behov for en gjennomgang og styrking av dagens barneverntjeneste. I 2010 ga NIVI ut rapporten «Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør-Trøndelag», som blant annet gir en oversikt over utfordringer for barnverntjenesten og aktuelle løsningsforslag for kommunene i fylket. Ifølge rapporten var mange av fylkets kommuner preget av generell underdimensjonering og behov for kompetanseoppbygging: «For de minste kommunene, som i dag ikke deltar i formalisert interkommunalt samarbeid, handler det om å bygge opp et mer robust barnevernfaglig miljø som tilfredsstiller minimumsnormer for kompetanse og kapasitet» (NIVI 2010, s. 18). I rapporten ble det vist til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine vurderinger av tjenestenes kapasitet og arbeidsbelastning: 1) Tjenester med færre en 3 årsverk vil være sårbare og lite robuste 2) Tjenester med færre enn 1,5 årsverk pr 1000 barn i alderen 0 22 år vil medføre stor arbeidsbelastning på den enkelte saksbehandler og 3) Tjenesten kan være sårbar og mangle robusthet dersom mengden av undersøkelser overstiger 8 barn pr ansatt til enhver tid og samtidig oppfølging av over 13 barn i tiltak pr ansatt. Videre mente NIVI det var grunnlag for å peke på to veiledende dimensjoneringsnormer knyttet til fagmiljø og spesialisering i interkommunale barneverntjenester: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 15

16 1) Interkommunale barneverntjenester med mindre enn 5-6 årsverk som minimumsressurs vil være sårbare og lite robuste i forhold til faglige krav til tjenesten 2) En helhetlig tjeneste med grunnlag for faglig spesialisering og som tilfredsstiller kriterier for geografisk funksjonalitet, tilsier regionalt oppbygde tjenester med minimum årsverk (NIVI 2010, s. 2). Ifølge NIVIs rapport kunne kommunene velge mellom tre hovedmodeller for barnevernssamarbeid: Kompetansesamarbeid, vertskommuneløsning og samkommunealternativet. 1 Vertskommuneløsningen er som nevnt forankret i kommunelovens 28. Samkommunealternativet som ble skissert av NIVI, er nå ikke en aktuell løsning. I forbindelse med den pågående kommunereformen 2, har departementet besluttet å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Samkommunen utgjør et nytt forvaltningsorgan (selvstendig juridisk person) som gir mulighet til sektorovergripende samarbeid. Deltakerkommunene overfører ikke bare oppgaver til samkommunen, men også ansvaret for å utføre disse. Om en kommune trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som samkommunen gir anledning til, mener regjeringen at kommunesammenslåing er en bedre løsning. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over interkommunale barnevern hvor kommunene i Sør-Trøndelag er med. Vi ser at det interkommunale samarbeidet om barnevern har utviklet seg litt over tid. Hemne og Snillfjord var først ute som forsøksordning fra , men ble etablert som fast samarbeid etter dette. Værnesregionen barneverntjeneste startet også opp som forsøk fra 2005, og gikk over i en permanent ordning fra Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun startet som forsøk mellom Orkdal og Meldal fra 2005, men hvor Agdenes kom med i permanent samarbeid fra 2008 og Skaun fra De andre samarbeidene har ikke vært organisert som forsøk. Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os ble også etablert i 2008, Oppdal og Rennebu i 2010, Frøya og Hitra i 2011 og Fosen i I og med at de interkommunale barneverntjenestene varier med hensyn til etableringstidspunkt, størrelse og omfang, er det grunn til å forvente at erfaringene er noe forskjellige. Erfaringene fra evalueringen av forsøkene med de interkommunale barnevernssamarbeidene viste at enkelte samarbeid hadde visse oppstartsproblemer som følge av at samarbeidene ikke var godt nok planlagt og tilrettelagt på forhånd. Det tok således noe tid før samarbeidene fant sin endelige form. Det er også grunn til å forvente at desto flere kommuner og aktører som er involvert i et samarbeid, desto mer krevende kan det være å få samarbeidet til å fungere. I påfølgende avsnitt ser vi nærmere på hvilke temaer, problemstillinger og metoder som har vært lagt til grunn for evalueringen. 1 Se NIVI 2010, s Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). 16 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

17 Tabell 1 Oversikt over Interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Barnevernssamarbeid Involverte kommuner Vertskommune Oppstartsår Fosen barneverntjeneste Barnevernstjenesten i Hemne og Snillfjord Frøya og Hitra barneog familietjeneste Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Værnesregionen barneverntjeneste Rissa, Leksvik, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland Rissa Hemne, Snillfjord Hemne Forsøk i perioden 2003 til 2008, fast etter dette Frøya, Hitra Frøya Oppdal, Rennebu Oppdal Røros, Holtålen og Os i Østerdalen Agdenes, Meldal, Skaun, Orkdal Stjørdal, Frosta, Meråker, Tydal, Selbu Røros Orkdal Stjørdal Orkdal og Meldal fra , Agdenes kom med fra og Skaun fra Forsøk 2005 til Permanent fra Temaer og problemstillinger Et overordnet formål med evalueringen har vært å få et bilde av hvordan de ulike barneverntjenestene fungerer. Som utgangspunkt for evalueringen har det fra oppdragsgivers side vært skissert mange momenter som det har vært ønskelig å belyse i den forbindelse. Med utgangspunkt i de føringer som lagt, og med bakgrunn i tidligere gjennomførte evalueringer og rapporter, har vi forsøkt å strukturere evalueringen med utgangspunkt i følgende tematiske inndeling: Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi I påfølgende avsnitt vil vi foreta en konkretisering av problemstillinger knyttet til det enkelte tema Etablering og oppstartsfase I forbindelse med etablering av interkommunale samarbeid, i en eller annen form, er det mange spørsmål som dukker opp. Desto mer omfattende samarbeidet er, desto mer aktuelle er mange av Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 17

18 disse spørsmålene. NIVI (2010) skriver at kommuner som skal vurdere overgang til en interkommunal tjeneste, står overfor minst seks grunnleggende veivalg knytte til organisering. Disse dreier seg blant annet om hvor omfattende samarbeidet skal være, hvilke oppgaver det skal dreie seg om, juridisk tilknytningsform og hvordan sikre lokal tilstedeværelse i kommunene (NIVI 2010, s. 2). I tillegg er det en rekke konkrete og praktiske ting som må avklares, som for eksempel dimensjonering, fordeling av kostnader, fysisk plassering, IKT-systemer, informasjon om tjenesten mv. (Brandtzæg 2006). En viktig erfaring fra andre barnevernsamarbeid er at en del samarbeid har hatt en del oppstartsproblemer som følge av at mye av det praktiske og administrative ikke var på plass da samarbeidet startet. Mangelfull planlegging og tilrettelegging vil naturligvis bidra til å forsterke og forlenge ulike utfordringer, og det blir vanskeligere å realisere potensielle samarbeidsgevinster (Brandtzæg ibid). Erfaringene viser også at det er viktig få på plass leder for det interkommunale barnevernet tidlig i prosessen, og vedkommende bør få hovedansvar for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenesten før samarbeidet starter opp. I en oppstartsperiode vil det alltid være utfordringer knyttet til å innarbeide og samkjøre nye rutiner, arbeidsmåter og arbeidskulturer. De ulike kommunene har gjerne ulik praksis, og dermed forventninger, i forhold til hvilke tiltak som gis. Eksempelvis kan barnevernets taushetsplikt og avgrensningen mot øvrige tjenester tolkes ulikt i de ulike kommunene. Samtidig har erfaringer vist at antall henvendelser og meldinger gjerne øker i oppstartsfasen. Årsakene som trekkes frem, er at man har større valgfrihet når det gjelder hvordan man kan kontakte barnevernet. I evalueringen vil vi derfor kartlegge etableringen og oppstartsfasen av de interkommunale samarbeidene: Hvor godt arbeid er gjort med tanke på å etablere en plan, et system og visjoner for en felles tjeneste? Hvor stort fokus har det vært på lederoppgavene i etableringen av en interkommunal tjeneste? Hvor bevisst har man vært på å håndtere krevende oppgaver som å bygge en felles kultur for de ansatte i ny tjeneste? Hvordan var oppstartsprosessen når det gjelder forhold som økt saksmengde, etablering av nye rutiner og ivaretakelse av de ansatte som får endret arbeidsforhold? Hva kunne vært gjort bedre i oppstartsfasen? Organisering og styring Valg av modeller for intern organisering er naturligvis viktig for å lykkes med et interkommunalt samarbeid. Intern organisering må både forsøke å ta hensyn til potensielle ulemper ved geografiske avstander, bidra til å sikre og videreutvikle kvaliteten på en mest kostnadseffektiv måte, og samtidig opprettholde nærhet og tilgjengelighet for brukere og samarbeidspartnere. Selv om alle de interkommunale barnevernstjenestene i Sør-Trøndelag er organisert etter vertskommunemodellen, er den interne tilretteleggingen ulik, og faktorer som geografi, kommunestørrelser og antall deltakende kommuner vil ha betydning for hvordan organiseringen fungerer. NIVI påpeker også at vertskommunemodellen både kan ha sine fordeler og ulemper: Selv om en slik modell vil styrke 18 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

19 det faglige miljøet i tjenestene, kan den også oppleves som ubalansert fordi det er én vertskommune som leder og utvikler fagmiljøene (NIVI 2010). Dette kan oppleves noe annerledes ved bruk av felles folkevalgt nemnd. I den forbindelse har vi valgt å fokusere på følgende problemstillinger: Hvordan er organisering og styring av tjenesten, herunder forholdet mellom vertskommune og andre samarbeidskommuner? Har man et bevisst forhold til hvordan tjenesten lokaliseres og organiseres for å gi best grunnlag for god intern samhandling? Hvordan påvirker antall samarbeidende kommuner den interkommunale barneverntjenestens organisering og fungering? Kreves det andre forberedelser for å lykkes i store interkommunale barneverntjenester? Hvordan fungerer interkommunal barneverntjeneste for samarbeidskommuner uten felles oppmøtested, bl.a. med tanke på avstand mellom kontorene, endringsmuligheter og bruk av bil? Hvordan er tilgjengeligheten til samarbeidende kommuner som ikke er vertskommune, og hvilke utfordringer har man eventuelt i forhold til dette? Hva er fordeler og ulemper med administrativt vertskommunesamarbeid kontra vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd? Bemanning, kompetanse og rekruttering For de aller fleste interkommunale samarbeid, også i Sør-Trøndelag, er det viktigste formålet med samarbeidene å etablere større og mer robust fagmiljø. Barnevern er utvilsomt et bredt og komplekst fagfelt, hvor behovet for kompetanseheving er stort. Særlig i små kommuner vil mangel på spisskompetanse være en gjennomgående utfordring. Rekruttering er gjerne også en stor utfordring i små barnevernstjenester. Det blir gjerne oppfattet som lite attraktivt å søke stillinger i barnevernstjenester som har et lite fagmiljø med få kollegaer å spille på, og få muligheter for spesialisering. Aktuelle spørsmål knyttet til dette har vært: Hvordan har etablering av interkommunale barneverntjenester påvirket tjenestens mulighet til å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere og ansatte? Hvordan er bemanningen på de interkommunale barneverntjenestene sett i forhold til antall barn i alderen 0 22 år og i forhold til antall barnevernssaker per ansatt? I hvilken grad har en interkommunal barneverntjeneste bidratt til styrking av fagmiljøet eller gitt mulighet for faglig spesialisering? Er det områder det savnes kompetanse på, og hvilke områder er i tilfellet dette? Hva er årsakene til at man eventuelt mangler kompetanse? Hva er hensiktsmessig organisering/arbeidsdeling mellom ansatte i en interkommunal barneverntjeneste, bl.a. når det gjelder generalistperspektiv, spesialisering og teamarbeid? Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 19

20 1.4.4 Utvikling av barneverntjenestene Med tanke på å vurdere effekter av etablering av interkommunalt samarbeid om barnevern, er det av interesse å se nærmere på hvordan aktivitetsnivået i tjenestene har utviklet seg over tid. Hovedformålet er å avdekke hvorvidt det har skjedd endringer før og etter at de interkommunale barneverntjenestene ble etablert, og i hvilken grad disse endringene skiller seg fra utviklingen i landet for øvrig. Erfaringene fra forsøkene med interkommunale barnevern var at enkelte av kommunene som inngikk i samarbeidet fikk endringer i omfanget av både meldinger, undersøkelser og tiltak som følge av at barneverntjenesten ble styrket. Det var spesielt en del mindre kommuner som fikk økning i tyngre og kostnadskrevende barnevernssaker, noe som blant annet hadde sammenheng med at man fikk et større og sterkere barnevern som evnet å ta tak i vanskelige og krevende saker. Spørsmål som vi har forsøkt å belyse i den forbindelse, er: Hvordan har utviklingen vært når det gjelder undersøkelser og andelen barn med ulike typer tiltak? Hvordan er utviklingen når det gjelder andelen avsluttede undersøkelser som fører til tiltak? Hvordan er utviklingen når det gjelder andelen undersøkelser med saksbehandlingstid over 3 måneder? Samarbeid med andre instanser Erfaringene tilsier at interkommunale barnevern krever etablering av nye og mer formaliserte samarbeidsrutiner med samarbeidspartnerne. I samarbeid hvor man ikke har vært oppmerksom på dette, har det vært uttrykt misnøye knyttet til redusert tilgjengelighet og kontakt med barnevernet fra enkelte samarbeidspartnere (Brandtzæg 2006). Der hvor man har tatt hensyn til dette, har man registrert motsatte tilbakemeldinger, dvs. at barnevernet har blitt en aktør som stiller opp, og som man i større grad kan regne med i ulike sammenhenger. I den forbindelse vil vi se nærmere på disse spørsmålene: Hvordan oppleves samarbeidet med interkommunal barneverntjeneste i barnevernssaker, og i samarbeid om forebyggende arbeid med barn og unge i kommunene? I hvilken grad bidrar samarbeidet til god samhandling med tanke på løsning av felles utfordringer? Hvilke rutiner for samhandling finnes, og i hvilken grad, og ev. på hvilken måte, er det behov for forbedring av disse? Hvor tilgjengelig oppleves det interkommunale barnevernet av samarbeidspartnerne, hvilke utfordringer er det som eventuelt gjør seg gjeldende, og hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 20 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

21 1.4.6 Økonomi Økonomiske innsparinger er sjeldent et formål med etablering av interkommunale barnevernssamarbeid. Brandtzæg m.fl. (2010) viser at kommuner som går inn i interkommunale samarbeid, pleier å øke omfanget av barneverntjenestene og får dermed en kostnadsvekst i årene etter at samarbeidet etableres. Utgiftsøkningen knytter seg i realiteten til en styrking og kvalitetsheving av tjenesten, noe som i seg selv bidrar til å generere økt aktivitet og økte kostnader. Selv om styrkingen av tjenestene har bidratt til økte kostnader, er erfaringene at man gjennom samarbeid har fått mer kostnadseffektive løsninger enn det kommunene kunne hatt muligheter for å etablere på egen hånd. Som nevnt tidligere viser imidlertid analyser at kostnadsutviklingen i kommuner med interkommunale samarbeid har vært svakere enn kostnadsveksten i andre småkommuner (Brandtzæg m.fl. 2010). Hvordan innsatsen i barnevernarbeidet innrettes, kan også ha betydning for kostnadsutviklingen. Enkelte kommuner har de senere årene hatt fokus på å vri innsatsen over mot mer endringsorienterte tiltak og tidlig involvering. Dette ut fra en erkjennelse av at avlastende tiltak i liten grad fører til varige endringer, og at det er behov for råd og veiledning i hjemmet gjennom intensive tiltak slik at man gir hjelp til å klare seg selv. Selv om dette kan bidra til økte kostnader for barnevernet i en overgangsfase, er det ingen tvil om at dette er en økonomisk lønnsom strategi for barnevernet i et langsiktig perspektiv. Det vil også være en bedre løsning for barna og familiene det gjelder. I evalueringen vil vi undersøke ulike forhold knyttet til økonomi og økonomistyring: Hvordan har etableringen av interkommunale tjenester påvirket kommunenes økonomistyringsperspektiv og forutsigbarhet? Hvilke rutiner for økonomistyring er etablert, og hvordan funger disse? Hvordan fordeler kostnadene seg på drift og ulike typer tiltak? I hvilken grad har det skjedd endringer over tid, og hvilke faktorer har eventuelt vært utslagsgivende for disse endringene? Hvordan er forholdet mellom kommunenes normerte utgiftsbehov (basert på kostnadsnøkler i inntektssystemet) og faktisk kostnadsbruk på barnevernsområdet? Har det vært økt fokus på tidlig endringsorientert ressursinnsats, og hvilke erfaringer har man eventuelt med dette? I hvilken grad spiller kostnader inn ved vurdering av dimensjonering og valg av ulike tiltak? Hvordan påvirker kommuneøkonomien muligheter for levering av forsvarlige tjenester som sikrer «barnets beste»? Hvordan er kompetansen innen dette feltet for tjenesten? Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 21

22 1.5 Metoder og gjennomføring Det er sammensatte og komplekse problemstillinger som ønskes belyst i evalueringen. Som nevnt innledningsvis skal evalueringen både ha en beskrivelse av de eksisterende interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Dette krever ulike metodiske tilnærminger for å få tilgang til relevante data og grunnlagsmateriale for de analyser og vurderinger som skal gjøres. Kvalitative intervjuer har utgjort en stor del av datagrunnlaget for evalueringen. Det er gjennomført ett besøk i hvert av de interkommunale samarbeidene hvor det ble gjennomført intervjuer med barnevernsleder og et utvalg ansatte. Disse besøkene ble gjennomført over 1-2 dager. Intervjuene ble gjennomført både som personlige intervjuer og gruppeintervjuer. Barnevernsleder ble intervjuet for seg, ev. sammen med teamledere/fagleder. Intervjuer med ansatte ble stort sett foretatt gjennom ett eller flere gruppeintervjuer. Alt etter hvilken tjeneste det var snakk om, ble disse delt inn etter ansvarsområder eller etter geografi. Det ble lagt vekt på å få med ansatte som hadde erfaringer fra barnevernsarbeidet før det ble interkommunalt. Vi har også gjennomført noen telefonintervjuer i etterkant av besøkene. I tillegg til intervjuene er det også gjennomført en spørreundersøkelse som omfattet alle ansatte i barnevernet samt viktige samarbeidspartnere for barnevernet. Sentrale samarbeidspartnerne omfatter skoler, barnehager, helsesøster, PPT, psykiatri og NAV. Blant samarbeidspartnerne er det ledere og/eller spesielle kontaktpersoner i tjenestene som har svart. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det internettbaserte systemet SurveyXact, noe som innebærer at alle respondentene fikk tilsendt en e-post med link til et spørreskjema. Samlet sett ble det sendt ut skjema til 321 respondenter. Etter tre påminnelser var det 60 prosent av respondentene som svarte. Det må karakteriseres som en bra svarprosent med tanke på det som er vanlig for slike undersøkelser. Av det totale antallet respondenter er det 122 som er ansatt i barnevernet, og 197 som er samarbeidspartnere til barnevernet. Det var 60 prosent av de ansatte i barnevernet som svarte på undersøkelsen, mens svarprosenten blant samarbeidspartnerne var 61 prosent. Et klart flertall av samarbeidspartnerne som fikk tilsendt skjema, var knyttet til helse- og oppvekstsektorene i kommunene. PPT og NAV utgjør en mindre andel. Dette har en naturlig sammenheng med at kommunen har mange skoler og barnehager sammenlignet med f.eks. PPT- og NAV-kontor. I og med at de ulike barneverntjenestene varierer med hensyn til kommunestørrelse og antall kommuner som inngår, varierer også antall respondenter som har fått tilsendt skjema for de ulike tjenestene. Til dels henger dette også sammen med at barnverntjenestene har rapportert inn ulikt antall samarbeidspartnere. Noen har meldt inn ledere av enkelte enheter mens andre har i større grad kontaktet personer som representerer ulike tjenesteområder. 22 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

23 Figur 1 Fordeling av respondenter som fikk tilsendt skjema på de ulike barnevernsamarbeidene. Tabell 2 viser svarprosenten fordelt på de ulike barneverntjenestene. Vi ser at svarprosenten varierer fra 52 prosent for Frøya og Hitra til 87 prosent for Oppdal og Rennebu. Dersom vi ser bort fra ytterpunktene, varierer svarprosenten fra At Hitra og Frøya har noe lavere svarprosent enn de andre, skyldes lav svarprosent blant de ansatte. Dette kan ha sammenheng med at det er har vært spesielle utfordringer knyttet til dette samarbeidet, og at tjenesten er under avvikling. Tabell 2 Svarprosent fordelt på barneverntjenester (ansatte og samarbeidspartnere) Barneverntjeneste Svarprosent ansatte og samarbeidspartnere Svarprosent ansatte Svarprosent samarbeidspartnere Fosen barneverntjeneste Barnevernstjenesten i Hemne og Snillfjord Frøya og Hitra barne- og familietjeneste Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Værnesregionen barneverntjeneste Samlet sett viser svarfordeling at alle tjenestene er relativt godt representert. I kombinasjon med intervjuene gir dette således et godt datagrunnlag for evalueringen. Vår erfaring er at en kombinasjon av intervjuer og spørreundersøkelse er hensiktsmessig for å få frem mest mulig relevant informasjon. I spørreskjemaet har vi kombinert bruken av spørsmål med faste svarkategorier og spørsmål med åpne svarmuligheter. Gjennom bruk av åpne spørsmål har respondentene selv fått mulighet til å beskrive hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og hvordan ting eventuelt kan forbedres. Spørsmålene med faste svarkategorier har i stor grad vært utformet som påstander som respondentene har tatt stilling til. Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 23

24 I tillegg til intervjuer og spørreundersøkelser har vi også gått igjennom sentrale evalueringer/kartlegginger av interkommunalt barnevernssamarbeid som tidligere er gjennomført i Norge, og hentet inn skriftlig materiale som dokumenter utviklingen av de ulike barneverntjenestene, bl.a. samarbeidsavtaler og tidligere evalueringer/forvaltningsrevisjoner. For å beskrive utviklingen av barneverntjenestene før og etter etablering av interkommunale tjenester, har vi benyttet statistikk fra SSB/KOSTRA. Her har vi sett nærmere på relevante økonomiske nøkkeltall, og også utviklingen når det gjelder bemanning, antall undersøkelser, antall barn på tiltak, antall fristoverskridelser etc. I analysene har vi foretatt sammenligninger med utviklingen på landsbasis. Vi har også gjennomført noen spesielle KOSTRA-analyser for å vurdere samsvaret mellom kommunens inntekter, kostnader og utgiftsbehov. Dette har vi brukt som en indikator på effektivitet, og for å kunne si noe om hvilket forbruksnivå barnevern for de aktuelle kommunene på sett og vis «bør» ligge på. Sistnevnte kaller vi da et normert eller beregnet nivå. I fastsettingen av dette nivået tar vi bl.a. høyde for kommunenes utgiftsbehov til barnevern ifølge aktuell delkostnadsnøkkel i inntektssystemet og kommunenes reelle inntektsnivå (les korrigerte frie inntekter). Vi har utviklet en særskilt metodikk på dette feltet, noe som gjør KOSTRA-analyser og sammenligninger vesentlig mer reelle og interessante siden også forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner kobles inn. Avviket mellom kommunens faktiske forbruksnivå og det beregnede, normerte nivået har vi også dekomponert ned på «barnevern-funksjonene» 244, 251 og Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

25 2. Erfaringer med barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord 2.1 Kort om kommunene Hemne og Snillfjord ligger i den sør-vestlige delen av Sør-Trøndelag (Figur 2). Hemne, som er den sørligste kommunen, grenser til kommuner i Møre og Romsdal. Kommunesenteret i Hemne er Kyrksæterøra mens kommunesenteret i Snillfjord er Krokstadøra. Det er omtrent fem mil mellom kommunesentrene i de to kommunene. Figur 2 Kommunekart med Hemne og Snillfjord. Hemne hadde per innbyggere, mens Snillfjord hadde 982. Til sammen har disse kommunene 5236 innbyggere. Begge kommunene har utfordringer med opprettholdelse av folketallet. De siste årene har det vært stor befolkningsvekst på landsbasis, men ingen av kommunene har klart å ta del i denne veksten (jf. Figur 3). Snillfjord, som er den minste kommunen, har hatt en reduksjon av folketallet på 10,2 prosent fra 2000 og fram til i dag. Hemne har hatt en mere stabil utvikling, men også her har det vært en reduksjon i folketallet på 1,6 prosent. Det er klart at Snillfjord, som er kommune med mindre enn 1000 innbyggere, har problemer med små og sårbare fagmiljøer på en rekke områder. Stadig reduksjon i folketallet innebærer også at kommunen får reduserte inntekter. For kommuner som allerede er små og sårbare, vil det være ekstra krevende å skulle tilpasse tjenestetilbudet til et stadig synkende befolknings- og inntektsgrunnlag. Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 25

26 Befolkningsutvikling Hemne ,8 98,9 99,7 99,3 98,9 99,3 98,2 97,9 97,7 97,3 97,9 97,6 97,8 97,7 98, Snillfjord ,2 96,6 94,1 94,5 93,9 95,7 93,4 93,5 90,4 91,3 90,8 89,8 90,1 89,7 89,8 Landet ,6 101,1 101,8 102,3 103,0 104,0 105,0 106,7 108,2 109,5 110,9 112,5 114,6 115,9 117, Hemne 1613 Snillfjord Landet Figur 3 Prosentvis endring av folketallet i Hemne og Snillfjord. Indeksert slik at befolkningen i 2000= Bakgrunn og formål med samarbeidet Samarbeidet ble etablert som forsøk i Dette forsøket omfattet samorganisering av barnevern, adopsjon og sosialtjenesten i Snillfjord og Hemne kommuner i perioden , med Hemne kommune som vertskommune. Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å redusere sårbarhet, styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale. Hemne kommune var ansvarlig for å utføre de oppgaver Snillfjord kommune hadde etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og adopsjonsloven, og som ikke var tillagt et statlig organ (Brandtzæg 2006a). Samarbeidet ble formalisert som vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 i Hemne har hele tiden vært vertskommune for samarbeidet. Da samarbeidsprosessen startet i 2005, hadde barnevernet i Snillfjord bare én ansatt. Vedkommende ønsket å ta del i et større fagmiljø, og mente det var uholdbart å sitte alene med ansvaret for barneverntjenesten. 2.3 Etablerings- og oppstartsfase Hemne og Snillfjord er en relativt liten barneverntjeneste med 6,6 stillinger totalt. Det var 4 ansatte som svarte på spørreundersøkelsen, og tre av disse jobbet også i barnevernet i en av kommunene før det ble interkommunalt. Tilbakemeldingen fra de ansatte gjennom spørreundersøkelsen tyder på at samarbeidet var ganske bra planlagt ført oppstart, men at det kunne vært bedre, og at det kunne vært brukt mer tid på planlegging. Ved oppstartstidspunktet var det ulike forventninger til hva barnevernet skulle bidra 26 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på fagsamling på Hovde gård, Brekstad, 3. juni 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 16/142 Møtedato/tid: 21.09.2016 Kl 09:00 Møtested: Skaun Rådhus, formannskapssalen Møtedeltakere: Roy Michelsen Arne Morten Johnsen Georg Heggelund

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Arkivsak: 16/124 Møtedato/tid: 06.09.2016 Kl 12:00 Møtested: Orkdal Rådhus, Formannskapssalen Møtedeltakere: Berit Ingeborg By Johnny Danielsen Joar Syrstadeng

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 10.03.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE. Utval: Åmli pleie- og omsorgssenter

ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE. Utval: Åmli pleie- og omsorgssenter ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: Dato: 15.04.2013 Tidspunkt: 18:00 RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Åmli pleie- og omsorgssenter Forfall for politisk valte medlemmar vert

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl

RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 20.09.2012 Tid: Kl. 09.00 Tilleggssaksliste: Saksnr. Tittel 102/12 ORGANISERINGEN AV BARNEVERNET RENDALEN,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED INTERKOMMUNALE BARNEVERN

EVALUERING AV FORSØK MED INTERKOMMUNALE BARNEVERN EVALUERING AV FORSØK MED INTERKOMMUNALE BARNEVERN Av Bent Aslak Brandtzæg Rapport nr 229 2006 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2006 Rapport nr. 229 ISBN 82 7401 251 8 ISSN 1501 9918 Pris: kr.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Justert avtale pr. 01.05.10 (Frosta kommune inntatt som partner) Behandlet i AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10 Vedtatt

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver. Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune

Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver. Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune Orientering for Stjørdal kommunestyre, 3. februar 2011 Seniorrådgiver Alf-Petter Tenfjord

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033 Saksframlegg Dato 08.02.2016 Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 24.02.2016

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Tilbakemelding pr 1.juli 2015:

Tilbakemelding pr 1.juli 2015: Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Tilbakemelding pr 1. februar 2015: Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Interkommunalt barnevern. Aktuelle samarbeidsmodeller for Hof, Re og Holmestrand kommuner. Bent Aslak Brandtzæg

Interkommunalt barnevern. Aktuelle samarbeidsmodeller for Hof, Re og Holmestrand kommuner. Bent Aslak Brandtzæg Interkommunalt barnevern Aktuelle samarbeidsmodeller for Hof, Re og Holmestrand kommuner Bent Aslak Brandtzæg TF-rapport nr. 250 2009 TF-rapport Tittel: Interkommunalt barnevern. Aktuelle samarbeidsmodeller

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: F47 &85 Arkivsaksnr.: 13/208

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: F47 &85 Arkivsaksnr.: 13/208 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: F47 &85 Arkivsaksnr.: 13/208 UTVIDELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNSTJENESTE I MIDT-BUSKERUD 2013 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget slutter seg

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Interkommunalt barnevern i Kongsbergregionen. En mulighetsstudie. AILIN AASTVEDT OG BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 272 2010

Interkommunalt barnevern i Kongsbergregionen. En mulighetsstudie. AILIN AASTVEDT OG BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 272 2010 < Interkommunalt barnevern i Kongsbergregionen En mulighetsstudie AILIN AASTVEDT OG BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 272 2010 TF-rapport Tittel: Interkommunalt barnevern i Kongsbergregionen en mulighetsstudie

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Samarbeidsbehov (kommunevise vurderinger)

Samarbeidsbehov (kommunevise vurderinger) Samarbeidsbehov (kommunevise vurderinger) Osen Følgende deltok i møte: ordfører Jørn Nordmeland, rådmann Roar Leirset, kontorsjef Kjell Petter Hestmo, leder av hovedutvalg for utdanning, kultur og omsorg

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Kl Programpost 09.30 Kaffe/te og litt å bite i 10.00 Åpning ved fylkesmann Brit Skjelbred 10.15 De nye kommunene

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER Sted: Thon hotel Prinsen, Kongens gt 30, Trondheim Program 09.15-09.30 Kaffe/te og noe å bite i Status i kommunene og for

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1 Resyme av

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Areal (km²), 2014 1621 Ørland 73,1 km² landareal og 0,08 km² ferskvann 1627 Bjugn 355,83 km² landareal og 27,97 km² ferskvann Bjugn

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben

Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben Foto: Grethe Lindseth Fylkesbildet Vårkonferansen 16. mai 2017 Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48-1 -1 +1 137 233 innbyggere Ø 5 967 +6,3 % siste 10

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Delprosjektrapport

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 HAMARREGIONENS INTERKOMMUNALE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE HAMAR, LØTEN, STANGE KOMMUNER. HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal

Detaljer