Når sekstiåtterne blir pensjonister.

Transkript

1 Når sekstiåtterne blir pensjonister. Om aldring og rusmiddelbruk Fred Rune Rahm Flere gamle mater duer, antall øker som en foss. Og det hender at jeg gruer, blir det duer nok til oss? 2016/5/25 1

2 KoRus Sør - Borgestadklinikken 2016/5/25 Jeg er lite opptatt av om eldre ruser seg...forutsatt at rusen baseres på kvalifiserte valg rusen ikke rammer andre autonomi og selvråderett bevares 2016/5/25 2

3 Kvalifiserte valg forutsetter Kunnskap nok til å veie fordeler mot ulemper Alminnelig god kognitiv fungering Sosiale og psykologiske forhold er slik at valgene ikke er styrt 2016/5/25... ikke rammer andre Tredjeperson (pårørende) Behandlingsapparatet/pleiesektoren Folkehelse 2016/5/25 3

4 Alkohol som helseutfordring Samtidig... ligger det i individets selvråderett å ta valg for seg selv som ikke nødvendigvis er de lureste, sett utenfra og at en velferdsstat måles på hvordan vi tar vare også på dem som velger uklokt 2016/5/25 4

5 68-ere og 72-ere 68-ere: Frihet, fred, anti-autoritær, miljø, kultur Småbruk på landet 72-ere: Autoritær, sentralisme, Rød Front, AKP-ml Endte i sentrale stillinger i byråkratiet Begge retninger har endret Norge fram til nå Generasjonen som hadde råd til å nyte før de måtte yte. 68-ere: Skeptiske til alkohol og vanlig tobakk Marihuana kommer rett fra naturen Psykedeliske stoffer (LSD, sopp) gir en frigjort bevissthet Stimulanter (kokain, amfetamin) gir energi 72-ere: Skeptisk til rus, alkohol foretrukket 5

6 Hvor står de nå Liberale holdninger til rus vedvarer Alkohol foretrukket, men glidning i forhold til cannabis Ønsker om frihet og selvrealisering vedvarer, kollektive verdier er svekket Påminnelse 1 «Eldre» er en svært heterogen gruppe over et alderspenn på år. 2016/5/25 6

7 Påminnelse 2 Rus er ikke den største utfordringen når vi blir gamle: Vi mister nytteverdi i arbeidslivet Isolasjon og ensomhet Fysiske begrensninger, nedsatt funksjonsevne Sykdommer Depresjon 2016/5/25 Bevissthet 2016/5/25 7

8 Positive ruseffekter Økt velvære, ro, avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Hevet stemningsleie Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Opplevelse av bedre sosial fungering Ruseffekt Plos Medicine juli studier gjennomgått Mer enn personer Sosialt nettverk reduserte dødeligheten med 50% over 7.5 år. Forskjellen like stor som for røyking Forskjellen er større enn for overvekt og mangel på trening Påvist redusert aktivering av stresshormoner og stressentre i hjernen ved sosial støtte. 8

9 Maksimal kapasitet Aldringsprosesser - Sykdomsprosesser - Medisinbelastning Normal restkapasitet Funksjonell restkapasitet - Alkohol Bunnlinje helse og funksjonsnivå AGEISM 9

10 Alkohol og alder Kilde: Sirus Skadelig bruk hos eldre Lite konkrete tall fra Norge HUNT: 6% av menn 70+ har et problematisk alkoholforbruk USA: Flere studier konkluderer med skadelig bruk av alkohol og/eller vanedannende medisiner 65+: 15-20% USA: : Dobling av antall eldre på rusbehandling. 10

11 Demografi Noen trekk ved normal aldring: Mindre kroppsvæske betyr mindre distribusjonsvolum Langsommere reaksjonsevne Svekkelse i muskulaturen betyr mindre korrigerende kraft Endret medisinomsetning (nyrer, lever) 11

12 2 typer samspill mellom medikamenter og alkohol Farmakokinetiske Handler om selve medisinomsetningen Farmakodynamiske Handler om medisineffektene Effektene inntrer ved relativt lavt alkoholinntak, for noen medikamenter 1-2 enheter, trolig mindre hos eldre 2016/5/25 Alkoholens direkte virkninger Hindrer dannelsen av proteiner nødvendig for at andre medisiner skilles ut Kroppens generelle metabolisme hemmes/forandres Redusert utskilling av giftige avfallsstoffer Redusert beskyttelse mot celleødeleggelser og celledød (oxydativt stress) 2016/5/25 12

13 Obs-liste medikamenter ved aldring Antihistaminer Krampedempende Antidepressiva Benzodiazepiner Antiarytmika Diuretika Anti-parkinson Bronchodilatatorer Noen antibiotika (eks. Ciprofloxacin, cephalexin) H2-blokkere NSAID Noen kvalmestillende Alfa-blokkere Blodtrykksmedisin Opiater 2016/5/25 Midler som virker på nervesystemet 13

14 Hjerte-kar medisin Størst tap i reservefunksjon Hjerte Lunger Nyrer Muskelmasse Nervesystemet (Skjelett) 14

15 Vanligste kliniske tilstander 65+ Muskel-skjelett Hormonelle Nevrologi Øyesykdommer Hjerte-kar-sykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Kreft Immunsykdommer Mage-tarm Inkontinens Infeksjoner Psykisk helse Beskytter alkohol? The linkage reported in many of these studies may be due to other lifestyle factors rather than alcohol. Such factors may include increased physical activity, and a diet high in fruits and vegetables and lower in saturated fats. No direct comparison trials have been done to determine the specific effect of wine or other alcohol on the risk of developing heart disease or stroke. American Heart Association

16 Normale kognitive endringer 2016/5/25 Midler som virker på nervesystemet 16

17 Hjerte-kar medisin Alkohol Effektene er avhengig av bruken: Mengde Tidsrom Genetikk Interaksjon med flere andre signalsystemer enn dopamin Nervecelletap i frontal cortex OG i hippocampus Redusert hukommelse, oppmerksomhet Reduserte diskriminerende ferdigheter Redusert dømmekraft 17

18 Hukommelse Nedsatt arbeidsminne (normal korttidshukommelse) Eksekutive funksjoner: Beslutninger, problemløsning, planlegging Langtidshukommelse Svekket episodisk hukommelse Koding og gjenhenting. «Cues» kan gjøre denne nesten normal Semantisk hukommelse ofte bedre enn hos yngre, men langsommere opphenting Prospektiv hukommelse svekkes Prosedual og autobiografisk hukommelse oftest intakt (men hukommelsen er en utro tjener.) 18

19 Persepsjon Oftest sensoriske tap hos eldre Mister informasjon, paranoia, delusjoner Må ses i sammenheng med dårlig episodisk hukommelse Høyere kognitive funksjoner Språk og tale oftest intakt Beslutninger tas med bakgrunn i erfaringer Mer påvirkelig av «eksperter» Eksekutiv kontroll ofte svekket Skaper vansker for innlæring av nye vaner 19

20 Oppmerksomhet (Elisabeth L. Glisky 2007) Oppmerksomhet svekkes Selektiv oppmerksomhet trolig normal, men langsom informasjonsprosessering Delt oppmerksomhet/skifte av fokus svekkes pga. reduserte ressurser til delt allokering. Påvirkelig av mental og aerob trening. Vedvarende oppmerksomhet ikke svekket Positive endringer (Gene Cohen) Økt bilateralisering i hjernen (mer balanse) Økt avslappethet i forhold til planer og gjøremål Større frihet til å si sin mening, og til å tenke på egne behov Nye nevroner i hjernen som forbindes med ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting som nye 20

21 Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Mer opptatt av å finne en mening med tilværelsen, gjøre opp status Følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn Blir mer opptatt av utforske viktige livstemaer Hjerneforandringer som promoterer positive emosjoner og moral Implisitt og eksplisitt kognisjon Eksplisitt kognisjon er de tanker, ideer og handlinger som vi er oss bevisst, ordene som vi sier Ofte hva vi «ønsker», ikke hva vi gjør Ofte hva vi planlegger, ikke hva vi klarer å utføre Kan være i konflikt med både indre og ytre påvirkinger Implisitt kognisjon er den del av kognisjonen som egentlig styrer atferd Skiller seg fra autumatiske tanker/handlinger ved at den kan hentes fram 21

22 2016/5/25 Behandling "Jeg møter dere på samme måte som en musiker med sitt piano eller sin fiolin. Han har ingenting å selge bortsett fra lyden av musikk" Alan Watts 2016/5/25 22

23 Treatment Improvement Protocols (TIP 26) Utarbeidet av Mental Health Services Administration (SAMHSA), USA. Siste revisjon fra 2012? «Substance Abuse Among Older Adults» Gjennomgang og råd fra et «Consensus Panel» Anbefaling vedr. diagnose Avhengighet er vanskelig å fastslå hos eldre fordi bruken ofte er annerledes, begrunnet annerledes, og behandlings-motivasjonen annerledes. «Skadelig bruk» er mest hensiktsmessig tilnærming. 23

24 Utredning Det bør tas utgangspunkt i helse og sykdom (og rusmiddelets betydning for sykdom) Vær ekstra varsomme med ord som kan tolkes stigmatiserende. Dette gjelder også mer vanlige psykologiske begreper som for yngre er naturlig å bruke. Screening Panelet anbefaler CAGE og MAST-G Vi anbefaler AUDIT-C som første screening 24

25 Funksjonskartlegging ADL Kognitiv fungering, men først lang tid etter fullført avgiftning Medisinsk undersøkelse, med vekt på syn og hørsel. Medikamentkartlegging etter prinsippet «ta med det du bruker i en pose» (HONOS?) Søvn Grundig søvnkartlegging Status Utvikling over tid Sammen med søvnkartlegging instrueres i søvnhygiene, mest for å øke pasientens oppmerksomhet på dette. 25

26 Depresjon Panelet anbefaler Geriatrisk depresjonsskala (GDS) I Norge brukes mest MADRS, men obs for kjønn. Behandlingsforløp Minst omfattende inngripen vurderes først (Brief Intervention, eventuelt fulgt av MI) Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme for en konfronterende stil pga. skamfølelse 26

27 Innleggelse bør vurderes dersom Det er høy risiko for utvikling av alvorlige abstinenssymptomer (eks. delir) Selvmordsideasjoner Annen ustabil medisinsk eller psykiatrisk tilstand Blandingsmisbruk Dårlig sosial støtte Tilnærminger Aldersadekvat gruppebehandling med vekt på selvfølelse Fokus på underliggende problematikk: depresjon, ensomhet, tap Fokus på å bygge sosialt nettverk Tempo og innhold må tilpasses aldersgruppen Stimulere intern interesse for aldersgruppen Koble inn kommunale og andre tjenester 27

28 Prinsipper o o o o o Behandling i aldersspesifikk setting Kultur med respekt for aldring og eldre Holistisk tilnærming som omfatter psykologiske, sosiale og fysiske problemer Stor grad av fleksibilitet Tilpasning til kjønn Behandlingsformer Kognitiv atferdsterapi Læring av sosiale ferdigheter, psykologisk selvhjelp Gruppebehandling Viktige temaer bør gjentas fra forskjellige vinkler. All viktig informasjon bør gis minst to ganger Klar struktur med uttalt mål og hensikt i hver sesjon som det underveis hele tiden refereres til (skriftlig?) Øker sjansen for prosessering og hukommelse Alltid repetere fra sist All behandling skal være byggesteiner på bakgrunn av 28

29 Obs funksjonsnedsettelser All Fysiske behandling skal ta hensyn til eldres sensoriske problemer obruke flest mulig av den eldres sanser, som både visuelle og auditore virkemidler, stor skrift, tydelig tale, gjentakelser av det som blir sagt, flipover etc. begrensninger gjør at ingen gruppebehandling bør vare over en time Andre hensyn o o o o o o o Stor vekt på å skape trygghet rundt konfidensialitet Depresjon som varer flere uker etter abstinens er trolig reell depresjon Disulfaram (Antabus) frarådes Røyking bør også være et tema Fokus bør ikke bare være avhold, men drikkemønster, compliance, livskvalitet Parallelle behandlingsformer ofte nødvendige Tro og religion kan være sentrale elementer i eldres liv o Må gis anledning til å utforske spørsmål om liv og død 29

30 Pårørende Få familiemedlemmer involveres i selve behandlingen Barnebarn bør sjelden involveres 30