20. ÅRGANG. en nordnorsk «overdrivelse» i milliard-klassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20. ÅRGANG. en nordnorsk «overdrivelse» i milliard-klassen"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 20. ÅRGANG FOKUS: -Bygg og anlegg -Bergverksindustrien Playfish en nordnorsk «overdrivelse» i milliard-klassen Spillgiganten Electronic Arts (EA) hostet opp over 2 milliarder for Playfish. Tromsøværingen Kim Daniel Arthur skal lede utviklingen av nye spill fra Tromsø. Utviklere fra hele verden trekkes til Tromsø for å jobbe i teamet. 17, 18 og 19 Protest mot Rica-kjeden Hvert år tar Rica kjeden; eid og styrt av Jan Eilef Rivelsrud (innfelt) inn mellom 30 og 40 millioner kroner i avgift fra folk som vil inn på Nordkappplatået. Nå krever Nordkapp kommune å få en langt høyere andel av denne avgiften, og kommunestyrerepresentant Torger Samuelsen truer med å sperre Nordkappveien i protest. 20 Leter etter gull Bergverksindustrien er på frammarsj. Jørgen Stenvold i Store Norske Gull AS er én aktør blant flere selskaper som ser store muligheter for bergverksindustrien i nord. 9 Største bygger n i nord Byggentreprenøren Consto AS har vokst gjevnt og trutt siden oppstarten i 2006 til tross for stagnasjon i bransjen. Daglig leder Hans Kristian Seterlund, er optimist for Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 7-4 endres Fra : Det skal være installert alarm.der det er gitt tillatelse til oppbevaring av eksplosiv vare. Kr. 40,- BNS er ledende på alarmløsninger for mobile enheter. Løsningene krever ikke ekstern strømkilde, og tilfredsstiller DSB s forskrift om alarmering av alle lager for eksplosiv vare. Containerne er produsert iht. forskriftene fra DSB med låseanordning som tilfredsstiller krav for oppbevaring av eksplosiver. Ta kontakt for uforpliktende tilbud på alarminstallasjon og container! Tel:

2 LESERBREVET 2 NR Sigmund Normann om kraftsamarbeidet i nord: Den behagelige sannhet I NæringsRapport nr. 5/ under overskriften Visjonen om et nordnorsk nærngslivslokomotiv er det en del interessante refleksjoner omkring kraftnæringen i landsdelen og visjonene om et nord norsk kraftlokomotiv. Det er både riktig og viktig at NæringsRapport setter søkelyset på kraftsektoren som står for den største verdiskapning i landsdelen, og som også er en næring med høyt kompetansenivå blant ansatte. Omsetningen for kraftsektoren er antakelig milliarder kroner pr. år. Den samfunnsøkonomiske verdiskapning er mange ganger større med betydelige b i d r a g t i l k o m m u n e r o g s t a t. Utenfor Nordnorsk kontroll Av landsdelens årlige kraftproduksjon på omtrent 18 TWh (milliarder kilowattimer) eies nærmere 70 % av selskaper med hovedkontor utenfor landsdelen. Her er Statkraft SF ( 11TWh) og nå også Norsk Kraftproduksjon AS (1,1 TWh ) de to største. Ingen andre regioner i vårt land har en så høy andel av kraftressursene eid av aktører med hovedkontor andre steder enn i landsdelen selv. Markedsverdien av kraftverkene i Nord Norge vurderes til nærmere 60 milliarder kroner et formidabelt beløp selv i nasjonal sammenheng. Verdien vil øke på evigvarende nordnorsk vannkraft på grunn av klima- utfordringene og ved stigende priser på altern a t i v e f o s s i l e e n e r g i r e s s u r s e r. I NR omtales også salget høsten 2009 av kraftverkene Siso og Lakshola (1,1TWh) i Sørfold kommune som var de siste store kraftverker til salgs i landsdelen. Som kjent skjedde salget i fjor høst til en godt forberedt og strategisk bevisst aktør med eiere fra Nord Trøndelag og Østfold. Forutsatt at kjøperen Norsk Vannkraftproduksjon får konsesjon, kan de også glede seg over en flying start med rekordhøye kraftpriser i vinter. Det vil komme godt med med en kjøpesum på 4,3 milliarder kroner som tilsvarer nærmere 4 kroner pr.kwh. Det var allment kjent at kraftverksjuvelen i Sørfold kommune ville bli solgt av Elkem Energi på et eller annet tidspunkt etter at de nye konsesjonslovene ble vedtatt i Stortinget høsten Det var derfor rikelig tid til disposisjon til å forberede og diskutere muligheter og premisser for samhandlinger i det nordnorske kraftmiljøet. Man trenger ikke å være finansanalytiker for å forstå at skal man vinne en finale med det høyeste bud hvor milliarder er i spill, så kan det være en fordel å forankre et bud i fellesskap hos de mest kapitalsterke krafteierne i landsdelen som er i Bodø og Tromsø. Det er i alle fall å foretrekke fremfor at de samme eiere skal konkurrere i en budkamp med den følge at begge parter taper. Det er derfor sterk beklagelig at de største kraftaktører og krafteiere i landsdelen ikke klarte å forene de finansielle ressurser og strategiske evner når det gjaldt som mest. Det er med vantro en må konstantere at det er enklere å få til samhandling og samarbeid mellom kraftselskaper med hovedkontorer i Steinkjer og Sarpsborg enn i Nord Norge. Forsøk på kraftsamling i nord Forsøkene på å prøve å lykkes i fellesskap innenfor kraftsektoren her i nord har vært mange, og diskusjonene og forhandlingene har til dels vært like stormfulle og kjølige som bare en n o r d n o r s k v i n t e r n a t t k a n v æ r e. Her følger et forsøk på oppsummering av kanskje de viktigste hendelser: Allerede i 1950 og 60-årene ble det tatt et initiativ fra administrerende direktør i den gang Troms Fylkes Kraftforsyning for å få landsdelen med på statens utbygginger i Indre Troms (Innset og Straumsmo kraftverker på 1,1 TWh). Ledende politikerne i landsdelen mente at store kraftutbygginger var en oppgave for statens eget selskap den gang NVE og slik ble det. Energikonsulenten i Nordland fylke prøvde i 1981 å få saken om et felles nord norsk kraftselskap på dagsorden igjen ved et foredrag i Narvik for Studieselskapet for nordnorsk næringsliv. Det førte til ingen konkrete resultat. Sigmund Normann er født i Harstad i Han er utdannet sivilingeniør i kraftteknikk fra NTH i 1968 og har tilleggsutdannelse i bedriftsøkonomi (er fortaksøkonom) fra NHH i Bergen Han har yrkeserfaring fra NTH i Trondheim, Samkjøringen av kraftverkene i Oslo og Bergen, BKK i Bergen og SKS på Fauske frem til Siden virksomhet i ProKraft AS på Fauske. Finnmark Energiverk (fylkesverk) måtte gi avkall på 40 % av Alta kraftverk, 250 GWh (millioner kilowattimer) i begynnelsen av årene da de økonomiske forpliktelser tynget grunnet lave kraftpriser. Adamselv kraftverk ( 200 GWh) ble samtidig også overtatt av Statkraftverkene( nå Statkraft) Fylket og de lokale kraftselskapene klarte ikke å få til et omforent standpunkt for felles handlinger, og heller ikke andre kraftselskap i landsdelen kom i posisjon til å overta. Kraftselskapene i Sør Troms, Lofoten og Vesterålen måtte gi avkall på 17,5 % - andelen (130 GWh) i Kobbelv kraftverk eid av Statkraft. De økonomiske forpliktelser i årene ble for store med betydelige renteugifter på låneporteføljer. Narvik Energi ( nå Nordkraft ) klarte imidlertid å få hånd om en restandel på 115 GWh i Kobbelv. Det har medvirket til at Nordkraft nå er blant landsdelens fire største kraftprodusenter. I tillegg er selskapet en viktig aksjonær (15%) i Salten Kraftsamband (SKS) som er den største kraftprodusent m e d h o v e d k o n t o r i l a n d s d e l e n. Nordkrafts posisjonering som rendyrket kraftprodusent- og måten det har skjedd på må karakteriseres som vellykket og fremsynt med en gledelig verdistigning for eierne. Likeledes er det grunn til å gi honnør til Nordland Fylkeskommune som klarte å sikre en 30% medeiendomsrett på 650 GWh og en samsvarende effektandel på 200 MW (tusenkilowatt) i Svartisen kraftverk, - også eid av Statkraft. Andelen overtas nedbetalt og uten utlegg etter utleieperiodens utløp i Avtalen må karakteriseres som et scoop med det utgangspunkt som fylkespolitikerne hadde i SKS og Troms Kraft prøvde å få til en fusjon i år 2000 som av ulike grunner ikke førte frem. De samme parter evnet heller ikke å forene mål og strategi for å komme danske E2 i forkjøpet om aksjekjøpet i Narvik Energi i Isteden kjøpte Troms Kraft seg inn SKS i 2001, for så like uventet å selge andelen til den gang Narvik Energi i Må finne seg selv Siste mulighet for samhandling - og dermed dannelse av det kraftlokomotiv som NR etterlyser var ved salget av kraftverkene i Sørfold høsten Det kraftlokomotivet kom dessverre aldri på sporet, og det sporet kan bli vanskelig å finne igjen i en landsdel som i kraftpolitisk sammenheng først må finne seg selv. Hvert av de fire regionale kraftselskapene i landsdelen vil sannsynligvis generere driftsresultater på millioner kroner pr. år i all fremtid med eksisterende kraftverker. Med nedbetalte anlegg er risikoen liten for at de offentlige eiere ikke skal sikre seg evigvarende inntektsstrømmer i form av utbytte til nytte og glede for eierne og kommunale budsjetter. Det er den behaglige sannhet i en landsdel som ikke har klart å sikre våre etterkommere større verdier av evigvarende kraftressurser. Sigmund Normann

3 LEDER NR Åpenhet og dialog ÅPENHET: Øystein Rushfeldt, som leder selskapet Nussir ASA, har valgt åpenhet og dialog som viktig og riktig metode i prosessen som omhandler å få til ny gruvedrift i Kvalsund. Da Øystein Rushfeldt fra Mo i Rana hadde bestemt seg for å ta utdannelse som bergingeniør, inngikk et års praksis som skiftarbeider ved Norsk Jernverk i utdannelsen. Dette ble et svært lærerikt år for unge Rushfeldt. Han mener selv at nettopp dette året kanskje var den perioden da han lærte det aller viktigste: Jeg lærte arbeidsdisiplin, og jeg så hvor viktig det var at arbeiderne på jernverket fungerte som et team; at de fant fram til et samarbeid som utgjorde en størst mulig styrke for bedriften, forteller han. Denne viktige lærdommen fra unge år, har tydeligvis festet seg sterkt hos Rushfeldt. Han fortjener ros for den måten han har valgt å gå fram på for å få til ny gruvedrift i Kvalsund i Finnmark. Rushfeldt har fått etablert flere samarbeidsgrupper i kommunen, hvor representanter for kommunen, reindrifta og andre næringer jevnlig møtes. Han har også fått avholdt flere større informasjonsmøter på regionalt nivå, og bidratt til at samarbeidsorganet Mineralforum Finnmark ble dannet. Han har åpent pekt på de utfordringene som følger med ny gruvedrift i stor skala og ikke minst; de problemer som knyttes til deponeringen av enorme mengder med masse fra gruvedriften. Deponi krever bruk av store arealer, enten på sjø eller land. Rushfeldt har fra starten av valgt åpenhet, kommunikasjon og dialog som metode. Dette får han ros for, bl.a fra sametingspresident Egil Olli. Dette er utvilsomt veien å gå dersom det skal bli ny gruvedrift i nord. Tradisjonene for gruvedrift i landsdelen er sterke. Nettopp gruvedrift har lagt grunnen for utvikling av flere viktige lokalsamfunn i nord. Mo i Rana og Kirkenes er stedene hvor gruvedrift har hatt aller største betydning. Gruvene var gjennom flere tiår også viktige for folk i Sulitjelma, i Bidjovagge og på Skaland på Senja. I tidligere tider var gruvedrift blant de viktigste næringene i nord, ved siden av fiske og jordbruk. De siste årene er det avdekket store mineralforekomster i Nord- Sverige og Nord-Finland, hvor det nå iverksettes ny gruvedrift i stor skala. I våre naboland har man satset mye tid og penger på å finne fram til drivverdige mineraler. Det samme har ikke skjedd her i landsdelen. Det er ingen tvil om at det sterke fokuset på olje og gass har skygget for en skikkelig kartlegging av mineralressursene. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) påpeker nå viktigheten av at staten bevilger mer penger til mineralleting i nord. FeFo er av samme oppfatning. Det er av stor viktighet å få kartlagt mineralressursene, ut fra framtidig planlegging rundt utnyttelsen av arealene i Finnmark, påpeker assisterende direktør Søren Karlstrøm i FeFo. Gruver kan ikke flyttes fra lokalsamfunnet. Metallene må utvinnes der de ligger. Men, mineralutvinning i nord byr på spesielle utfordringer; aller mest i forhold til reindrifta. Derfor er det nødvendig å finne fram til løsninger som alle parter kan godta. Det er ingen tvil om at daglig leder i selskapet Nussier AS, Øystein Rushfeldt har forstått dette, og derfor valgt samarbeid og dialog fra en tidlig fase. Med dette bidrar han også til økt fokus på mineralutvinning i nord. Rushfeldt påpeker også et annet viktig poeng: Gruver kan ikke flyttes fra lokalsamfunnet. Metallene må utvinnes der de ligger. Derfor er gruveindustrien; også i dagens høyteknologiske virkelighet, en virksomhet som vil skape utbygging av infrastruktur og arbeidsplasser i de lokalsamfunnene hvor verdiene finnes. Når det gjelder olje og gassindustrien i nord, har det fra mange hold vært framsatt klager over at lokalsamfunnene og industrien i nord får alt for lite igjen av de store verdiene som hentes opp fra havbunnen. Slike klager vil neppe bli fremmet når det gjelder framtidig bergindustri i nord. NGU bør få de statlige midlene som trengs for å foreta undersøkelser med helikopter, som igjen vil bidra til en bedre kartlegging av bergarter og mineraler i nord. En slik kartlegging burde ha vært gjennomført for lenge siden. Når det kommer til eventuell utvinning, må mange viktige forhold avklares. Ved siden av AS Sydvaranger som igjen har kommet i drift, har selskapet Nussir AS og Øystein Rusfeldt kommet lengst i prosessen som omhandler oppstart av ny gruvedrift i nord. Rushfeldt satser nå sterkt på å få med seg nordnorske investorer i en ny gruvesatsing fordi han mener at folk i nord i størst mulig grad selv bør høste godene fra mineralressursene som hentes ut av fjellene i landsdelen. Økt kunnskap om mineralressursene, stor etterspørsel etter viktige mineraler i det internasjonale markedet, og et velfundert og realistisk opplegg for ny gruvedrift i nord, vil medføre at nordnorske investorer fatter økt interesse for det nye og spennende som er på gang. INNHOLD NR Leserbrevet: Den behagelige sannhet... 2 Leder: Åpenhet og dialog... 3 Gruvedrift for lavt prioritert Rekordomsetning for Rana Gruber... 5 Ny æra for gruvedrift i Finnmark? Bergrett og muting... 6 Bergindustrien på offensiven... 7 Fakta om bergindustrien... 7 Stadig flere boreoppdrag... 8 Går for gull i Raitevarri... 9 Veiviser for ny gruvedrift Nordnorsk næringsliv må med Staten bør betale mineralleting Flygende fargerik forretningsmann Norgesgruppen en stor og mektig motpart Ola K. Giævar Jr uredd forretningsmann Ikke første gang Playfish-eventyret Enorme tall Millionærer på oppkjøp En virtuell og en virkelig forretningsverden Strid om Nordkapp-penger Fakta om Nordkapp Vil bryte Rica-monopolet Fakta om Rica-kjeden Kommunen kan ekspropiere Største byggentreprenør i nord Bygger med nerve og sjel Bør lære av boligkrakket Flere om beinet i Alta Fakta om Roald Johansen AS Solid og siker i vekst-bodø Fakta om Gunvald Johansen-konsernet Fjellsikrerne fra Fauske Furstål sikrer nordområdene Dynamitt fra Nord-Troms Solid helårsdrift skal konkurrere Suksesskjede fra Vadsø Klart for 325 nye boliger i Hamna Får kommuneledere til å se tallene RDA-midlene Innovasjon Norge-midlene Hovde forpliktet av farsarven ,5 millioner til speed-dating Millioner går sjøveien sørover prosent bygd av lokale bedrifter Beste forsvarsarkitektur i landet Åtte millioner smolt i året Gir Alta fortrinn Thon-hoteller i Nord-Norge Viktig erfaring med hotellbygg Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: , Fax: post@nrapp.no Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Fred Persen: fred@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen: Design/Sats: Trykk: Internett: geir@nrapp.no bizdev@maknol.com arneriks@gmail.com Nr 1 Trykk Annonse- og abonnement: Telefon: Abonnementspris kr. 600,- pr. år ISSN

4 BERVERKSINDUSTRIEN 4 NR Nilsen har vært i bergverksindustrien siden begynnelsen av 80-tallet: Gruvedrift for lavt prioritert SENTRAL INNEN GRUVE- DRIFT: Malvin Nilsen og hans selskap, Leonard Nilsen & Sønner AS, har vært inne i driften av flere gruver i landsdelen. Nå investerer selskapet rundt 350 millioner kroner i Rana Gruber som når ny rekordomsetning i år. Det vil være positivt for landsdelen dersom nordnorsk næringsliv nå viser vilje til å satse på økt leting og kartlegging av mineraler; med sikte på mer gruvedrift i Nord-Norge. Dette har til nå vært alt for lavt prioritert, både politisk og næringsmessig. Dette sier administrerende direktør Malvin Nilsen i Leonard Nilsen & Sønner AS. Tekst: Geir Johansen DET ER FORTSATT HARDT ARBEID SOM GJELDER! Lanseringen av XL-BYGG har vært en braksuksess og landet over hamres, sages og bygges det så sagflisa spruter og negler sprekker. Tilliten dere har vist oss er formidabel. Derfor lover vi å stå på enda hardere, for at dere som gjør et skikkelig håndverk skal få de gode tilbudene dere fortjener. Velkommen innom en av våre lokale XL-BYGG butikker! Stedet hvor proffe fagfolk både jobber og handler. XL-BYGG er Skandinavias største byggevarekjede med over 270 butikker i Norge, Sverige og Danmark. Alle butikkene er lokalt forankret og eid av lokale byggevarehandlere. Rana Gruber, eid av Leonard Nilsen & Sønner Eiendom AS, er inne i en meget fin utvikling (se egen sak). Vi har valgt å investere for rundt 350 millioner kroner i gruveanlegget i Rana, og legger om produksjonssystemet slik at vi får et system som likner på det som LKAB har i Kiruna. Dette gjør at vi får både bedre og langt sikrere gruvedrift. Vi gjør dette fordi vi har tro på lønnsom gruvedrift i mange år framover, påpeker Malvin Nilsen. Gruvedrift Malvin Nilsen er den lederen i nordnorsk næringsliv som har vært aller sterkest involvert i gruvedrift; siden han først engasjerte seg innen området på begynnelsen av 1980-tallet. LNS var tidligere drivere av Bidjovagge Gruber og Nikkel og Olivin i Ballangen. Selskapet er driftsentreprenør for Store Norske Spitsbergen Grubekompani på Svalbard og for Elkem i Tana. I tillegg er Rana Gruber og Skaland Graphite heleide selskaper av LNS Eiendom AS. Økt leteaktivitet I Nord-Sverige har de gjennom lang tid hatt stor leteaktivitet, og det har resultert i at flere nye metallforekomster har blitt oppdaget. Tilsvarende aktivitet har vi ikke hatt her i landsdelen. Det sier seg selv at vi må finne metallene før vi begynner å utvinne dem. Jeg synes det er gledelig at det nå satses atskillig sterkere på leteaktivitet også i Nord-Norge og det er viktig at vi også innen næringslivet i nord viser vilje til å satse mer på mineralleting og gruvedrift, sier Malvin Nilsen. Olje og mineraler Han mener området til nå har vært alt for lite prioritert, både politisk og næringsmessig. Derfor er det svært positivt at det nå legges opp til en samhandling mellom oljenæringen og utvinning av mineraler. Disse to sektorene kan nemlig trekke store veksler på hverandre, i stedet for å framstå som konkurrenter. Jeg synes det er gledelig at det også fra politisk hold er interesse for de muligheter som åpner seg gjennom et samarbeide mellom bergverksindustrien og oljenæringa, sier Nilsen. Teknologi og effektivitet Malvin Nilsen leder et konsern som utfører arbeidsoppdrag forog leverer varer til det internasjonale markedet. Vi merker selvsagt godt at Norge er et høykostland. Det skal noe til for å kunne konkurrere med for eksempel Kina når det gjelder pris på grafitt; som vi produserer på Senja. Det vi kan kompensere med, er høyt utviklede teknologi og stor effektivitet i produksjonen. Det er nettopp det høye teknologiske nivået vi holder og vår evne til effektivitet som gjør at vi kan ta større arbeidsoppdrag både i Sør-Amerika og i Hong Kong. Dette er et fortrinn vi også må utnytte fullt ut innen gruvedrift i våre egen landsdel, sier Malvin Nilsen.

5 BERGVERKSINDUSTRIEN NR STOR ETTERSPØRSEL: Jernmalmen til Rana Gruber utvinnes i Ørtfjell nord om Storforshei i Mo i Rana. Malmen transporteres med Nordlandsbanen ned til havna på Mo. Herfra blir malmen fraktet i båter som kan ta ca tonn last. Mottakerland er hovedsakelig England og Nederland. Jernmalm benyttes til å produsere stål Dette året budsjetterer Rana Gruber med ny rekordomsetning på over 400 millioner kroner. Det er svært stor etterspørsel etter jernmalm; spesielt som følge av den sterke økonomiske veksten i Kina. Vi har sikret oss langsiktige kontrakter som vil sørge for gode år også i 2011 og 2012, sier fungerende daglig leder for Rana Gruber AS, Gunnar Moe. Tekst: Geir Johansen Nye Rana Gruber ble etablert i 1989, og i 1991 gikk de ansatte inn og kjøpte opp aksjene. I 2008 kjøpte selskapet Leonard Nilsen & Sønner Eiendom AS fra Andøya opp over 90 % av aksjene i Rana Gruber. Vi har dyktige og aktive eiere som satser sterkt og godt strategisk på gruvebedriften. Nå investerer vi for rundt 350 millioner kroner i ei ny gruve, og denne vil kunne tas i bruk høsten 2011, opplyser Gunnar Moe. Finanskrise Nå, som før, får utviklingen i det internasjonale markedet stor innvirkning også for nordnorsk gruvedrift. Ved inngangen til 2009 så det heller mørkt ut. Rana Gruber permitterte og sa opp rundt 40 ansatte. Finanskrisa fikk en klar innvirkning på markedet. Vi la opp til langt mindre produksjon av jernmalm enn året før. Men utover året steg etterspørselen igjen, og fordelen med å være en liten gruvebedrift, er at vi raskt kan omstille oss. Vi fikk derfor tatt ut like store mengder jernmalm som vi hadde lagt opp til før finanskrisen satte inn, opplyser Moe. Omsetningen i fjor ble på vel 300 millioner kroner. Store overskudd Det ble pluss i regnskapene også i fjor, og de siste årene har Rana Gruber gått med store overskudd. Resultat før skatt i 2008 var på nær 55 millioner kroner, av ei omsetning på 320 millioner kroner. I 2007 og 2006 lå resultat før skatt på godt over 30 millioner kroner. Vi regner med ny prisoppgang på jernmalm når prisene fastsettes av de største gruveeierne og stålprodusentene i løpet av våren. Derfor tror vi at også 2010 blir et godt økonomisk år for oss, sier Gunnar Moe. Corus Mens det i fjor ble produsert rundt tonn med råmalm ved Rana Gruber, vil produksjonen i år ligge på rundt 1,1 millioner tonn. Mellom 80 og 90 prosent av all jernmalm som produseres i Rana selges til stålprodusenten Corus. Vi har oppnådd langsiktige og gode kontrakter med dette selskapet som sikrer oss store leveranser også i 2011 og 2012, sier Moe. Kina Den sterke veksten i Kinas økonomi bidrar til stadig større etterspørsel etter jernmalm til høye priser. Kina benytter nå over halvparten av all jernmalm som produseres i verden, og det er FREMTIDSRETTET: Daglig leder i Rana Gruber, Gunnar Moe er svært fornøyd med å ha aktive eiere i ryggen som vil satse. et stort underskudd på jernmalm i det europeiske markedet. Det er altså behov for større europeisk produksjon av jernmalm. Dette er selvsagt en viktig årsak til at Sydvaranger Gruve nå har kommet i drift igjen. For Rana Grubers vedkommende mener vi at utsiktene er svært gode for mange år framover, sier Gunnar Moe. BYGGSTRØM AS Byggstrøm AS er Norges ledende leverandør av byggestrøm-sentraler og elektroutstyr for midlertidige installasjoner. Over 20 år som leverandør, samarbeids-partner og rådgiver til norsk industri og byggebransje har gitt oss unik erfaring og kompetanse. Sammen flytter vi fjell! Sandvik Tamrock AS er en løsningsorientert totalleverandør til gruvebransjen. Vi tilbyr en rekke produkter for å effektivisere gruvedriften til våre kunder.våre last og bær maskiner er godt utprøvd gjennom mange år og har mange fornøyde kunder over hele verden. Sandvik Tamrock AS har i mange år jobbet tett med Rana Gruber AS og levert en rekke last og bær maskiner. Den siste bestillingen er en Sandvik LH621 lastemaskin, som er klar for leveranse i disse dager. Sandvik Tamrock AS gratulerer Rana Gruber AS med ny LH621 og ser frem til videre godt samarbeid i årene som kommer. Gummisentral Varmevifte Minisentral Arbeidslys Undersentral Avfukter Besøk Byggstrøm på Nordnorsk Bygg- og Anleggsmesse STAND TS 56 Byggstrøm AS, Postboks 177, Rudssletta 54, 1309 Rud, Norway Tlf: (+47) , Fax: (+47) firmapost@byggstrom.no, Hovedsentral Kabelbeskytter

6 BERGVERKSINDUSTRIEN 6 NR selskaper har undersøkelsesrett for mineraler: Ny æra for gruvedrift i Finnmark? Nefelinsyenitt: Foto fra Stjernøya, hvor det utvinnes nefelinsyenitt. Dette industrimineralet benyttes i glassproduksjon og keramisk produksjon. Foto: Stein Erik Hansen. Ved Sydvaranger Gruve har man igjen kommet i gang med utvinning av jernmalm. Selskapet Nussir ASA planlegger storstilt utvinning av kobber i Repparfjord i Kvalsund, og Store Norske Gull AS intensiverer arbeidet med gull-leting i Porsanger/Karasjok-området. Totalt har 23 selskaper nå undersøkelsesrett for å finne fram til utvinnbare mineraler i Finnmark. Fylket framstår som stadig mer interessant for ny gruvedrift. Tekst: Geir Johansen Mens gruvedrift frem til en gang på 60-tallet, var en høyst betydelig industri her i landsdelen, fins det i dag kun betydelig gruvedrift på Svalbard (steinkull) og ved nyoppstartede Sydvaranger Gruver (jernmalm). Tradisjonelt sett har gruvedrift vært viktig for landsdelen med stor og mangeårig gruvedrift både i Sydvaranger (jernmalm), Rana Gruber (jernmalm), Sulitjelma Gruber (kobber, svovelkis, sink) og Kåfjord gruber (kobber). Nabolandene De siste årene har gruvedrift igjen blitt en høyst aktuell næring i Nord-Sverige og Nord-Finland, hvor blant andre det internasjonale storselskapet Northland Resources Inc. nå bruker massevis av penger og ressurser på å avekke nye metallforekomster. Aktørene har påvist store forekomster av både jern, gull, kobber og sink, og det legges opp til betydelig gruvedrift i flere områder innen få år. Undersøkelsesrett De siste årene har interessen for leting etter utvinnbare metaller vist seg å være økende også i Finnmark. Her i landet er det Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard som gir tillatelser til såkalt muting ; eller det som nå skal benevnes undersøkelsesrett, i henhold til den nye mineralloven som trådte i kraft fra 1. januar Økende interesse Bergmester/direktør Per Zakken Brekke i Direktoratet for mineralforvaltning bekrefter den økende interessen for å lete etter mineraler i landets nordligste fylke. I forbindelse med finanskrisen har det vært mindre pågang for å få undersøkelsesrett, men det later til at interessen nå tar seg opp igjen. De som får undersøkelsesrett sørger nå også for å holde på denne; gjennom å betale nødvendige avgifter. Det vitner om at de virkelig vil gjøre undersøkelser i Finnmark. Tidligere var det langt mer vanlig at man sa fra seg retten etter kortere tid, gjennom å ikke betale avgifter, sier Brekke. Ny gruvedrift En oversikt fra Direktoratet for mineralforvaltning viser at det nå er tilsammen 23 selskaper og enkeltpersoner som har fått undersøkelsesrett for minerealleting i Finnmark. Sydvaranger Gruve er kommet i gang med ny gruvedrift. Selskapet Nussir AS planlegger ny kobbergruvedrift i Kvalsund, og Store Norske Gull som er et datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, har de siste årene drevet med utstrakt leting etter gull i Porsanger/Karasjok-området. Det er disse selskapene som har kommet lengst med hensyn til kartlegging og ny utvinning av mineraler i Finnmark. Metaller Når det gjelder leting etter metaller, er det spesielt i områdene Repparfjord langs det såkallte grønnsteinsbeltet som går fra Porsanger og skrått sør-øst mot Karasjok, og i Bidjovagge og Sør- Varanger, at det er mest aktuelt med letevirksomhet. Da dreier det seg om metaller som jern, gull og kobber, samt platina/palladium, sier Brekke. Vidda Finnmarkskvidda er et høyst interessant leteområde, men det er ikke bare enkelt å finne fram til nye mineraler her: Det spesielle med vidda er det tykke morenelaget som dekker mesteparten av området. Bare få steder er fjellet helt framme i lyset. Morenelaget kan være opptil 20 meter tykt. Derfor byr det på betydelige utfordringer å drive leteaktivitet her, påpeker Per Zakken Brekke. Industrimineraler Den gruvedriften som i dag pågår i Finnmark, dreier seg foruten Sydvaranger Gruve, om å hente ut industrimineraler. Det dreier seg om Nefelinsyenitt på Stjernøya og kvarts i Pasvik, og ikke minst om Elkems uttak av kvartsitt i Austertana. Kvartsitt leveres til ferrosilisiumindustrien over hele verden. Industrimineraler er ikke-metalliske mineraler og bergarter som kan nyttes i industrien på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper. i tillegg til de nevnte kan det være felspat, grafitt, og flere andre arter. Det pågår også uttak av pukkstein og grus, samt utvinning av skifer. Økende interesse for mineralleting: Bergmester/direktør for Direktoratet for mineralforvaltning, Per Zakken Brekke, konstaterer en økende interesse for mineralleting i Finnmark. 23 selskaper har nå fått undersøkelsesrett, og i spesielt lovende områder letes det nå etter både jern, gull, kobber og platina/ palladium. Selskapene De selskapene og enkeltpersonene som pr. i dag har undersøkelsesrett i Finnmark er følgende: Syd-Varanger Gruve AS (Sør-Varanger) Pasvik Malm AS (Sør-Varanger) Nussir ASA (Kvalsund) Terra Controll AS (Kvalsund, Sør-Varanger, Karasjok) Store Norske Gull AS (Karasjok, Porsanger) IGE Nordic AB (Kautokeino) Tore Birkeland (Kvalsund) Asbjørn Simensen AS (Alta) Thoriumpower Holding AS (Porsanger) Heli Holdning AS (Vadsø) GEM Consulting AS (Kautokeino) Metallica Mining ASA (Kvalsund) Per Fredrik Trøften (Alta) Norwegian Crystallites (Sør-Varanger) Bjørn Edgard Lilleng (Alta) Stranderen Pedersen (Alta) Nordic Mining ASA (Alta) Norwegian Resources Ventures (Kautokeino) Tasmet AS (Kautokeino) Bergrett og muting Bergrett omfatter rettsregler som angår bergverksdrift og retten til metaller, ertser (malmer med tetthet over 5,0) og nyttige mineraler. 1. januar 2010 trådte en ny lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven) i kraft. Etter prinsippet om bergfrihet har enhver rett til å søke etter (skjerpe), mute (undersøke) og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen aller andres grunn. Denne rett tilkommer norske borgere og foretak. Som følge av EØS-avtalen har også statsborgere og foretak hjemmehørende i EØS-land samme rett. Øvrige lands statsborgere eller foretak kan bare utøve denne retten i den utstrekning slik rett blir meddelt ved konsesjonslov av 14. desember Statens metaller Etter bergretten tilfaller følgelig metallene og ertsene den første finner. Dette beror på den oppfatning at metallene og ertsene tilhører staten, men staten har gitt dem til første finner hvis han følger lovens forskrifter. Mutbare mineraler (statens mineraler) er metaller med densitet 5 g/cm3 eller høyere og malmer av slike metaller, metallene titan og arsen og malmer av disse metaller, pyrrhotitt (magnetkis) og pyritt (svovelkis). Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare, men tilhører grunneier (grunneiers mineraler). Det samme gjelder naturstein (blokkstein og skifer), industrimineraler (f.eks. olivin, kvarts, nefelin, feltspat, kalkstein og talk), samt sand, grus og pukk. Undersøkelsesrett I ny minerallov av 1, januar 2010 er begrepet muting erstattet med undersøkelsesrett. Mutbare mineraler - dvs mineraler med egenvekt 5 eller mer og malmer av slike mineraler kalles nå statens mineraler. Ikke mutbare mineraler er grunneierens mineraler. Sju års rett Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av mutbart mineral i et område, må begjære muting hos bergmesteren. Området skal ha form av en rettvinklet firkant og kan ikke være større enn m2 og den lengste side ikke lenger enn 1200 m. Mutingsretten faller bort etter sju år hvis det ikke innen den tid er sendt inn søknad om utmål. Muteren kan kreve utmål dersom han sannsynliggjør at forekomsten har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet - eller at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Blir søknad om utmål innvilget, skal det holdes utmålsforretning, som regel med befaring av utmålsområdet. Mobilkraner Lastebilkraner Betongtransport Betongpumper Spesialtransport Semitrailere Hjullastere

7 BERGVERKSINDUSTRIEN Finnmark spesielt lovende område: Bergindustrien på offensiven NR Finnmark er et veldig interessant fylke geologisk sett, ut fra muligheten for ny bergindustri. Og oppstarten av Sydvaranger Gruve bidrar til å heve fylkets nasjonale posisjon som et av de viktigste bergverksfylkene. Vår forening er opptatt av å få til best mulig dialog og samarbeid med de samiske næringsinteressene i Finnmark. Tekst: Geir Johansen Dette sier generalsekretær for bransjeforeningen Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter. Foreningen organiserer bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, samt bedrifter som har en særlig tilknytning til bergindustrien. Finland og Sverige Elisabeth Gammelsæter arbeider for å heve bergindustriens status her i landet: I Finland og Sverige har bergindustrien en langt høyere status enn i Norge; både politisk, næringsmessig og blant folk flest. Dette er nok en viktig årsak til at leteaktivitet etter nye mineraler har kommet mye lengre i nabolandene enn hos oss. Det er Finnmark spesielt interessant: Generalsekretær Elisabeth Gammelgård i bransjeforeningen Norsk Bergindustri viser til at Finnmark peker seg ut som et spesielt interessant område med henblikk på framtidig gruvedrift. viktig for vår forening å drive med holdningsskapende arbeid og fremme saklig informasjon om hvor viktig bergindustrien tross alt er i et moderne samfunn som vårt, sier hun. Viktig industri Hun viser til at gruvedrift; i form av utvinning av metaller, var en stor og viktig industri i Norge i de første ti-årene etter siste verdenskrig. Så ble deler av industrien ulønnsom, og andre steder var det ikke mer å hente opp. Staten gikk inn med støtte, og nedlagte gruver så ikke særlig vakre ut. Industrien som helhet fikk generelt sett et heller dårlig rykte, som noe avlegs noe, som nærmest bare hadde ødelagt landskapet. Olje I tillegg fikk vi oljen her i landet, og det er ingen tvil om at bergindustrien har kommet i skyggen av oljenæringen på flere måter. Oljen ble liksom det moderne, som skulle sørge for lønnsomhet og vekst. Også mange fagfolk; geologer som bergindustrien er avhengig av, søkte seg heller til den lukrative oljenæringen. Vi har nå fått til et justert opptakssystem som i langt bedre grad sikrer rekruttering til bergindustrien, sier Elisabeth Gammelsæter. I hverdagen Når det gjelder folks bevissthet, er det viktig for foreningen vår å konkret vise til hvor sterkt mineraler av forskjellig slag inngår i mye av det som vi omgir oss med og benytter til daglig. Mineraler er nødvendige for veier, for sminke, for PC`er og mobiltelefoner. Produkter fra bergindustri finnes i det meste som fins av varer innen et moderne samfunn. Beregninger viser at hver innbygger her i landet i snitt faktisk forbruker rundt 15 tonn med mineraler i året! påpeker hun. Myndighetene og EU Elisabeth Gammelsæter tror på en ny giv for bergindustrien i Norge. Foreningen hun leder er nå sterkt på offensiven, og har blant annet utarbeidet en utførlig rapport; Mineralske råstoffer som mulighet behovet for en mineralstrategi i Norge, som er overlevert myndighetene. I rapporten argumenterer man blant annet for viktigheten av å få et godt egnet regelverk som skaper best mulig rammebetingelser for norsk bergindustri. Den nye mineralloven som vi fikk i fjor; og som nå skal implementeres, er et steg i riktig retning. Men det må gjøres mer. Vår forening har inngått i aktivt samarbeid med organer i EU, for å kunne ta del i EU`s strategier for å få til økt mineralutvinning i Europa. Europa forbruker rundt 20 prosent av verdens mineraler og malmer men produserer kun rundt tre prosent. Her er norsk bergindustri i god posisjon; politisk stabilt og nært markedet. Det blir dessuten stadig større etterspørsel etter mineraler av forskjellig slag rundt om i verden, sier hun. Ei reell distriktsnæring I nasjonal sammenheng framstår Nord-Norge som et viktig område: Finnmark er veldig interessant geologisk sett, og derfor pågår det nå utstrakt leteaktivitet i dette fylket. Nordland er også et viktig bergverksfylke. Når det gjelder Finnmark, så har vi et spesielt ansvar for å ta hensyn til de samiske næringsinteressene og dette er en prioritert oppgave for vår forening. Vi er opptatt av å få til best mulig dialog og samarbeid, og deltar blant annet i det nye samarbeidsorganet Finnmark Mineralforum. For oss er det også viktig å poengtere at bergindustri er ei reell distriktsnæring fordi ressursene må tas ut i lokalsamfunnet. Gruva kan ikke flyttes til byen eller Litauen. Derfor vil bergindustri, nå som før, skape lokale arbeidsplasser og utgjøre en styrke for lokalsamfunnene. Tenk på hva nettopp gruveindustrien har betydd for steder som Mo i Rana og Kirkenes, sier Elisabeth Gammelsæter. Fra jernmalm til mangfold COLORANA Fakta om bergindustrien Norsk bergindustri hadde ei omsetning på 11,4 milliarder kroner i 2008, og det ble eksportert bergvareprodukter for 7,2 milliarder kroner. Dette året ble det produsert 85 millioner tonn med mineralske stoffer. Bergindustrien hadde rundt 4800 ansatte, fordelt på 807 bedrifter. 588 var ansatt i Nordland, mens 286 var ansatt i Finnmark. (For Finnmarks vedkommende har antall ansatte selvsagt steget etter at ny gruvedrift kom i gang ved Sydvaranger Gruve). De største bergverksfylkene er Rogaland, Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold. Mesteparten av det som ble eksportert var kull. Også eksport av kalkstein og pukk og grus er betydelig her i landet. (Statistikk fra NGU). Ekspert på Russland med 20 års erfaring Visa Overnatting Transport Taxi Bus Fly Tog - Sightseeing Din profesjonelle partner på turer til Russland. Ta kontakt med vårt team som består både av russiske og norske ansatte. Du finner oss i gågata i Kirkenes. Man-Fre kl 8.30 til Your tour operator in Kirkenes Dr. Wesselsgate Kirkenes with more than 20years experience Tlf: eller vakttelefon utenom we know the North! åpningstider: e-post: firmapost@pasvikturist.no Interreg IVA Nord-programmet I nordområdene er regionalt samarbeid på tvers av landegrensene viktig for at vi skal kunne ta vare på de grenseløse mulighetene som finnes. Gjennom Interreg IVA Nord-programmet gis støtte til felles prosjekt som kan bidra til utvikling av næringsliv og infrastruktur, kompetanseutvikling innen forskning og utdanning, offentlig tjenesteyting og kulturelle og mellomfolkelige relasjoner i de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland. For nærmere informasjon: eller kontakt Næringsetaten i Troms fylkeskommune: tlf , bjorn.berg@tromsfylke.no P.O. Box 434, N-8601 Mo i Rana, Norway Tel.: , Fax: market@ranagruber.no

8 BERVERKSINDUSTRIEN 8 NR Arctic Drilling AS i Kautokeino: Stadig flere boreoppdrag NYE BOREOPPDRAG: Selskapet Arctic Drilling AS, som ledes av Roy Anders Karlsen, driver nå med gullboring på Svalbard. Til sommeren skal nye gullboringer i Karasjok foretas for selskapet Store Norske Gull AS. Kautokeino-selskapet Arctic Drilling AS er nå iferd med å bore etter gull på sørsiden av St. Jonsfjorden på Svalbard. En god og viktig kontrakt for oss. Vi akter å spille en betydelig rolle innen den mineralletingen som ventelig vil komme i Finnmark, sier daglig leder for Arctic Drilling AS, Roy Anders Karlsen. Tekst: Geir Johansen Sist sommer utførte hans firma boreoppdrag for selskapet Store Norske Gull AS i Karasjok. De gjorde svært godt arbeid, og det er årsaken til at vi har inngått kontrakt med dette firmaet for våre nye gullboringer på Svalbard, sier daglig leder for Store Norske Gull AS, Jørgen Stenvold. Hele landet Roy Anders Karlsen arbeidet i flere år for selskapet Diamantboring Nord AS i Kautokeino, men i år 2000 fant han ut at han ville begynne for seg selv. Med sin første boremaskin fikk han i 2003 oppdrag for selskapet Brønnøy Kalk. Etter hvert ble det flere boreoppdrag rundt om i landet. Mer boreutstyr ble kjøpt inn og flere ble ansatt i selskapet. I dag har Arctic Drilling åtte ansatte. Omsetningen de siste årene har ligget på seks-sju millioner kroner med noen hundre tusen i overskudd i regnskapene. Fysisk krevende Roy Anders Karlsen har selv bakgrunn som mekaniker og maskinarbeider. Opp gjennom årene har vi hatt mange forskjellige typer boreoppdrag, og vi har opparbeidet oss god kompetanse på boring. Vi har en dyktig arbeidsstokk med folk som liker å stå på i all slags vær. Arbeidet er fysisk sett svært krevende, påpeker Karlsen. Finanskrise Da finanskrisa satte inn våren 2008 hadde Kautokeino-selskapet oppdrag for det kanadiske selskapet Blackstone, som lette etter nikkel flere steder i Norge. Med ett var det bråstopp på leteaktiviteten. Det kanadiske selskapet greide ikke å skaffe penger til veie, og det resulterte i at vi sto omtrent helt uten boreoppdrag. Så fikk vi en del oppdrag for Nussir ASA i Kvalsund og i fjor sommer fikk vi oppdrag med boring etter gull i Karasjok av Store Norske Gull AS. Vi er svært glade for å ha fått til et godt samarbeid med dette selskapet. Vi skal foreta nye gullboringer i Karasjok for dem til sommeren, sier Roy Anders Karlsen. Svalbard Men nå er det på Svalbard det skjer. I mars ble alt nødvendig boreutstyr fraktet nordover til Svalbard med Norske Polarinstitutts forskningsfartøy Lance. Sysselmannen har igjen gitt selskapet Store Norske Gull tillatelse til gull-leting på Svalbard; denne gang på sørsiden av St. Jonsfjorden som ligger på vestkysten av Spitsbergen. Dette oppdraget vil medføre at vi øker vår omsetning betydelig i år. Vi ser også fram til de boringene vi skal foreta i Karasjok til sommeren. Nå later det til å bli mer leteaktivitet etter mineraler i Finnmark, og vårt selskap akter å spille en betydelig rolle innen den spennende utviklingen som er på gang, sier Roy Anders Karlsen.

9 A BERGVERKSINDUSTRIEN Store Norske Gull i tet med gull-leting i Finnmark: Går for gull i Raitevarri NR ASFALT Nordasfalt AS med ny rekordomsetning i år: Dårlige vei Selskapet Store Norske Gull AS; som er et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, er det selskapet som har kommet lengst når det gjelder gull-leting i Finnmark. Til sommeren begynner man med nye boringer i et område som har utpekt seg som spesielt interessant nemlig området Raitevarri, som ligger rundt tre mil sør for Karasjok. Tekst: Geir Johansen Selskapet ble etablert i 2003, etter at rapporter viste at det fantes gullforekomster på Svalbard. Store Norske Spitsbergen Kulkompani ville utvikle et eget selskap med spesiell kompetanse for å lete etter gull. Selskapet fant også fram til lovende forekomster, og i 2004 hadde man boreprogram klart. Dette ble imidlertid stanset av daværende miljøvernminister Børge Brende, fordi det internasjonale forskningsmiljøet ved Kings Bay motsatte seg planene om gull-leting. Til Finnmark Vi var da iferd med å etablere et fagmiljø, og ellers utvikle kompetanse innen dette med gull-leting. Vi bestemte oss for å videreføre selskapet og så på leting i Finnmark som et reellt alternativ. Vi kom i gang med de første undersøkelsene så smått i Vi tilegnet oss stadig mer kunnskaper, og somrene 2006 og 2007 intensiverte vi våre undersøkelser på Finnmarksvidda, sier daglig leder for Store Norske Gull AS, Jørgen Stenvold. Store avisoverskrifter Stenvold, som er utdannet ressursgeolog fra NTNU i Trondheim, understreker at det med gull-leting er en langvarig affære, som både krever stor faglig innsikt, betydelig med kapital, tilgang på god teknologi og stor tålmodighet. Ordet gull har nærmest en magisk virkning på folk, og det skapes lett store avisoverskrifter om gullfunn. Det er utvilsomt ikke alle aktører innen dette feltet som er like seriøse, og det gjør seg selvsagt med store overskrifter dersom man vil skaffe til veie kapital fra investorer. Også for letere som ikke selv har planer om å uvinne gull men kun er ute etter å selge rettigheter til funn, så kan sensasjonsoverskrifter være bra å vise til, sier Stenvold. Gruvedrift som mål Målet for Store Norske Gull er å finne drivverdige forekomster og å starte opp med gruvedrift. I 2007 satte de seg som mål å kunne starte med utvinning i løpet av en tiårsperiode, og det målet holder man fortsatt fast ved. Man har visst at det fins gull på Finnmarksvidda i 150 år og kanskje lengre. Det vi arbeider med å finne ut av, er om tettheten i forekomstene er så store at det vil være lønnsomt å utvinne gullet, sier Stenvold. Undersøkelser For å finne ut av det kreves nitidige undersøkelser. Fjellet på vidda ligger bare rent unntaksvis rett opp i dagen. Vi må ned gjennom et tykt morenelag opp mot ti meter, for å finne fram til berggrunnen. Vi foretar i realiteten tre ulike typer undersøkelser. Først geofysiske, som blant annet går ut på å fly over aktuelle områder og foreta elektromagnetiske målinger. Så foretar vi geokjemiske analyser og tungmineralprøver av løsmasse, hvor vi teller gullkorn, størrelse Vi ser på bildet ansatte i Arctic Drilling AS som på oppdrag for Store Norske Gull AS borer etter gull i Karasjok kommune sommeren Lokalstedet heter Ravnnaluhppu. Foto: Jørgen Stenvold og nord form på dem. Så foretar vi en må ha kartlegging og tar prøver av fast fjell, forklarer han. Boringer Ut fra disse undersøkelsene finner man så fram til områder som Gull i Karasjok: Jørgen man Bodøselskapet velger å bore i for å ta ut Stenvold leder gull-letingen som kjerner Nordasfalt av berget, AS og budsjetterer kjernene med ei til rekordomset- grundige analy- utfører i Karasjok. Til som- sende deler selskapet Store Norske Gull AS av ser i laboratorium. Boringer er meren blir det utstrakt boring i ning på rundt 140 millioner kroner 2009 i år, og og nye aldri boringer seg som spesielt interessant med foretatt både sommeren 2008 og Raitevarri; et sted som utpeker sommeren iverksettes før har selskapet kommende lagt sommer. så hensyn til gullfunn. Foto: Juhani Ojala Stenvold mye asfalt regner i området med at undersøkelsene så langt har kostet rundt fra Saltfjellet i sør til grensen mot Troms i nord. 50 millioner kroner. Raitevarri, som ligger rundt tre mil sør for Karasjok. Raitevarri Veistandarden har forfalt så Norske lenge at Gull opprust- har kon- grundig boring til sommeren; Her vil vi iverksette spesielt Store sentrert ning nå sin tvinger virksomhet seg fram, om fordi våre funn her er såpass interessante. Men enda er det Karasjok i grønnsteinsbeltet som strekker seg fra for tidlig å si om vi vil finne fram og de siste par årene har finskegrensen, også kommunene gjennom begynt å Nasjonalpark bruke penger og på mot være lønnsomt å starte opp med Anarjokka til gullforekomster som det vil Lakselv. asfaltering Ut fra igjen, undersøkelsene er det spesielt et område sier gruvedrift på, understreker Jørgen Stenvold. daglig leder for som utpeker seg som spesielt interessant. Nordasfalt AS, Det Ove er området Gunnar Andreassen. I 1988 bestemte Andreassen og fire kompanjonger; som alle hadde vært ansatt i KS AS Norvei & co, seg for å starte opp et eget asfalteringsselskap i Bodø. I starten leverte man asfalt produsert ved to verk i Ballangen og Bodø til Bodø og Ofoten/Vesterålen-området. Så ble det for lite å gjøre i området, og vi reiste rundt om i store deler av landet og drev asfalteringsarbeid. Det ble for slitsomt i lengden, og på midten av tallet etablerte vi to permanente asfaltverk, eller -fabrikker; for det er hva det er snakk om i dag - en i Bodø og en på Rombakken i Narvik. Siden har vi utviklet vår virksomhet ut fra dette, sier Andreassen. Lemminkäinen på eiersiden De fem som startet opp Nordasfalt Tvingende nødvendig: - Forfall gjennom mange år tering av både riksveier og kommunale veier i Nordla Gunnar Andreassen (bildet). Det tjener Bodø-selska ning på 140 millioner kroner. eide alle aksjer i selskapet i utgangspunktet, men i 1998 kom Icopal inn på eiersiden. Icopals veidivisjon ble så kjøpt opp av Lemminkäinen Norge i 2001, og fra da av har Lemminkäinen eid 50 prosent av aksjene i Nordasfalt. De øvrige aksjene eies fortsatt av de som startet opp selskapet i 1988; med unntak av Arne Hanssen, som trakk seg ut i Helt uproblematisk med Lemminkâinen på eiersiden. Vi betrakter oss ikke som konkurrent til storselskapet, og de opererer ikke i det samme området som oss, sier Ove Gunnar Andreassen. Lønnsomt Omsetningen i Nordasfalt har økt Din totalentreprenør i Tromsø! sterkt de sis omsetninge kroner, i 200 og i fjor n omsetning p ner. Det er legge asfal tallene. Dri fjor på 17,1 egenkapital på 19,95 mi setter i dag r rundt 75 ar asfaltsesong ret. Vi har penger vi ha pet. Vi har in styr og hele pitalen, sier Postboks 3378, 9276 Troms Tlf: Fax:

10 BERGVERKSINDUSTRIEN 10 NR Øystein Rushfeldt fra Mo i Rana leder Nussir ASA: Veiviser for ny gruvedrift Å skulle få i gang en ny gruve for første gang på flere tiår her i landet, byr på spennende utfordringer. Vi akter i praksis å vise at vi kan være veiviser for ny gruvedrift i Finnmark, fordi det åpner for helt nye næringsmuligheter i landets nordligste fylke. Dette sier daglig leder for selskapet Nussir ASA, Øystein Rushfeldt. Tekst: Geir johansen Rushfeldt har lange arbeidsdager for tiden. Det er en hel del som skal avklares før utvinning av kobber fra fjellet Nussir i Kvalsund kan ta til. Men han mener å være i god rute og er fast bestemt på at det skal bli ny gruvedrift her i løpet av 2013, dersom alt går som planlagt. Gruveinteresse Øystein Rushfeldt sier at han har hatt interesse for gruvedrift og metaller siden han var guttunge i Mo i Rana. Ingen i familien arbeidet i gruve, men jeg er ikke i tvil om at det sterke gruve- og industrimiljøet i Mo i Rana har hatt sin betydning for min utvikling. Også flere andre som jeg vokste opp sammen med, har blitt ressurspersoner innen gruvedrift, sier han. Veiviser for ny gruvedrift: Øystein Rushfeldt og selskapet Nussir ASA akter å være veiviser for oppstart av ny gruvedrift i Finnmark. Interesse for nettopp gruvedrift har Rushfeldt hatt siden han var guttunge i Mo i Rana. Lang fartstid Før han tok utdannelse som bergingeniør ved NTH i Trondheim, rakk han å være skiftarbeider både ved Norsk Jernverk og Rana Gruver. Etter endt utdanning arbeidet han i åtte år ved AS Sydvaranger til gruven ble nedlagt. Så bar det sørover til Hustadmarmor, hvor han i løpet av åtte år endte opp i ledelsen. Han arbeidet også i ledelsen for selskapet Titania i Rogaland, og siden begynte han i det franske selskapet Eramet, som driver flere smelteverk i Norge på titan og mangan. Han fikk ansvaret for den tekniske ledelsen, samtidig som han var daglig leder for et av smelteverkene. Nordover Men jeg ville nordover; fordi jeg visste at det ligger store muligheter innen gruvedrift i nord. Derfor sa jeg meg villig til å lede arbeidet i Nussir, sier han. Selskapet ble stiftet i 2005, og de gründerne sørfra som først oppdaget kobberforekomster av betydning i fjellene i Kvalsund, har fortsatt flesteparten av aksjene i selskapet. Også utenlandske investorer fra London og Vancouver, er inne med kapital. Kobber Gruveselskapet har foreløpig kartlagt kobber til en verdi av 15,5 milliarder kroner i det aktuelle området. I forbindelse med boringer har vi ennå ikke støtt på områder uten kobber. Det er all grunn til å tro at forekomstene er langt større enn hva vi hittil har avdekket. Når vi kommer i gang med gruvedrift, vil vi selvsagt også lete etter mer. Det er mulig at området inneholder noen av de største kobberforekomstene som til er påvist her i landet, sier Rushfeldt. Dialog og samarbeid Hensynet til lokalsamfunnet og reindrifta er viktig: Jeg legger stor vekt på dialog og best mulig samarbeid fra starten av. Vi har etablert flere ressursgrupper som skal arbeide for å finne de beste løsningene. Jeg har god tro på at vi skal finne ut av det. For lokalsamfunnet vil gruvedrift få en positiv betydning, da det er snakk om ca. 150 nye arbeidsplasser, sier han. Kapital En annen viktig brikke som må på plass er risikovillig kapital. Vi har nå utarbeidet konkrete planer for prosjektet som vi presenterer for aktuelle investorer. Arbeidet med å hente inn kapital tar lengre tid enn det gjorde før finanskrisa, men innen miljøene er man seg bevisst den store etterspørselen etter kobber og de gode prisene på verdensmarkedet. For å få i gang gruvedrift vil det måtte investeres for rundt en halv milliard kroner. Det er selvsagt ønskelig for oss å også få nordnorske investorer inn, sier han. Ny giv for gruvedrift Øystein Rushfeldt er sterkt opptatt av å heve bergverksindustriens status her i landet. I Nord-Sverige og Nord-Finland står denne industrien atskillig sterkere enn den gjør hos oss. Oljen har fått så og si all oppmerksomhet de siste årene. Nå er det på tide med en ny giv for gruvedrift i nord og i Nussir ASA akter vi å være en veiviser i dette henseende, sier Øystein Rushfeldt. Prisgunstige leveranser av trelast og byggevarer til dine prosjekter 76 butikker over hele Norge

11 BERGVERKSINDUSTRIEN Helga Pedersen ser store muligheter i ny mineralutvinning: NR Nordnorsk næringsliv må med 11 Det er viktig å finne ut av hvordan nordnorsk næringsliv på best mulig måte kan ta del i økt mineralutvinning i nord, og hvordan vi kan sikre at mest mulig av den verdiskapningen som vil skje i denne næringen forblir i landsdelen. Dette sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen. Tekst: Geir Johansen Helga Pedersen har den siste tiden vist engasjement for den nye utviklingen som er på gang hva gjelder mineraler og Finnmark. Jeg er selv oppvokst i Tana; ei bygd hvor uttak av kvartsitt i flere tiår har vært en viktig næring. Geologiske forhold gir håp om at det kan finnes svært rike mineralforekomster i Finnmark, påpeker Helga Pedersen. Positiv utvikling Hun mener at utvikling av ny gruvedrift vil være svært viktig med henblikk på å skaffe nye arbeidsplasser og styrket næringsliv i Finnmark. Det skjer en hel del positivt for tiden. Sydvaranger Gruve har kommet i gang igjen og det arbeides for å få til ny gruvedrift på kobber i Kvalsund. Leteaktiviteten blir større. Alt dette vitner om økt fokus på de muligheter som fins når det gjelder mineraler i Finnmark, mener hun. Samiske interesser 12. april deltok Helga Pedersen på et møte i Kautokeino hvor flere interessenter og berørte parter i forhold til ny mineralutvinning deltok. I Finnmark har vi spesielle hensyn vi må ta; særlig overfor reindrifta og øvrig samisk næringsliv. Derfor er det viktig at vi i en tidlig fase får til best mulig dialog og samarbeid. Mineralutvinning i Finnmark kan kun skje ut fra et avklart forhold til samiske interesser, sier Helga Pedersen. Ny mineralutvinning: Helga Pedersen har sterk tro på ny utvinning av mineraler i Finnmark, og hun mener det er viktig at nordnorsk næringsliv tar del i denne utviklingen. At Nussir i Kvalsund ledes av en fra Nord-Norge bør kunne inspirere, mener hun. Demokrati Hun trekker fram etableringen av Mineralforum Finnmark som et positivt eksempel: Her samler man alle som vil berøres av ny mineralnæring, slik at de får mulighet til å fremme sine synspunkter i en tidlig fase. Noe liknende skjedde da vi skulle utarbeide Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi etablerte flere samordningsgrupper bestående av interessenter innen oljenæring, fiskeri og andre berørte parter, som alle fikk fremme sine synspunkter. Dette er demokrati i praksis, sier hun. Ny minerallov Hun mener det bør være en prioritert oppgave at sentrale myndigheter nå finner fram til en samlet nasjonal plan for ny mineralutvinning. Vi har kommet et godt skritt videre med hensyn til å bedre rammevilkårene for næringsdrivende som vil satse på mineralleting og utvinning; med den nye mineralloven som trådte i kraft 1. januar i år. Men det er enda mange viktige sider som må avklares rent politisk, påpeker Helga Pedersen. Nordnorsk næringsliv Hun viser til at det er viktig å få klarlagt hvilken rolle Sametinget skal spille i forhold til ny mineralutvinning i nord. Når det gjelder Finnmark, skal vi sørge for at både australske og canadiske selskaper ønskes velkomne til å delta i ny mineralutvinning. Men, det er også viktig å finne ut av hvordan nordnorsk næringsliv på best mulig måte skal kunne ta del i økt mineralutvinning i nord. At Nussir i Kvalsund ledes av en fra Nord-Norge bør kunne inspirere, sier Helga Pedersen. Finnmark AP Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti vedtok i mars en uttalelse der man påpeker viktigheten av at det nå satses sterkere på bergindustri i fylket. I uttalelsen understreker også Finnmark AP viktigheten av at det skapes rammevilkår som sørger for at nasjonale og lokale aktører kan bidra sterkt i forbindelse med ny mineralutvinning. INNOVATIVE LØSNINGER TIL EN VERDEN I BEVEGELSE Med kunden, sluttbrukeren og samfunnet som helhet i fokus skaper vi nye og langsiktige løsninger som gir rom for vekst og utvikling. Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk. Vi er i dag 9000 medarbeidere lokalisert i mer enn 20 land.

12 Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag Utsnitt. Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Melvær&Lien Idé-entreprenør Ikke undervurder* verdien av å være aktiv SKAGEN Fondene bruker aktiv forvaltning fordi det gir best avkastning SKAGEN Fondene har en aktiv verdibasert investeringsfilosofi - en filosofi som har vist seg å fungere både i oppgangs- og nedgangstider. Våre forvaltere tar egne beslutninger når en investering i et selskap gjøres, og våre aksjefond har alle brede mandater. Det innebærer at forvalterne ikke er låst til å investere i spesifikke land eller bransjer. Det grunnleggende, for vår aksjeanalyse er sunn fornuft og evnen til å finne *Undervurderte, Underanalyserte og Upopulære selskaper. Det er disse selskapene som har størst mulighet for å stige i verdi og gi best avkastning for kundene våre. SKAGEN Fondenes aksjefond har alle slått sine referanseindekser siden start*, med god margin! God historisk avkastning *Siden oppstart og frem til har våre aksjefond og deres referanseindekser hatt følgende avkastning pr. år i snitt: 17,3 % 17,1 % SKAGEN Vekst Oppstart OSEBX/MSCI AC Verdensindeks (50/50) 9,5 % SKAGEN Global Oppstart ,4 % MSCI * 1 * Vekstmarkedsindeks * 2 Referanseindeks før var MSCI 1 Referanseindeks før var OSEBX. 11,3 % Verdensindeks. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, MSCI AC* 2 Verdensindeks 0,9 % samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap. SKAGEN Kon-Tiki Oppstart SKAGEN Fondene tilbyr også rentefond. Pengemarkedsfondene SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon har som målsetting å oppnå bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bankmarkedet. Begge disse fondene er derfor gode alternativer for dem som heller ville plassert pengene på en høyrentekonto i bank. SKAGEN Fondenes kontor i Trondheim har ansvaret for markedsområdene i Nord. Ta kontakt med Jo Inge Sund på telefon for mer informasjon. Du kan også lese mer om SKAGEN på Kunsten å bruke sunn fornuft

13 BERGVERKSINDUSTRIEN Assisterende direktør Søren Karlstrøm i FeFo: NR Staten bør betale mineralleting 13 Når det gjelder metaller, er det staten og ikke FeFo, som bestemmer hvem som skal ha undersøkelses- og utvinningsrett i Finnmark. Tekst: Geir Johansen Staten bør refundere utgifter til mineralleting; i likhet med det man gjør for oljenæringen, mener assisterende direktør i FeFo, Søren Karlstrøm. Sametingspresident Egil Olli sier seg meget godt fornøyd med den linje for åpen dialog som selskapet Nussir har lagt opp til. Staten bør sørge for midler og best mulig rammebetingelser for økt mineralleting i Finnmark. Det er viktig å få avdekket hvilket potensiale som fins så raskt som mulig. En løsning kan være at staten refunderer utgifter til mineralleting; i likhet med det man gjør for oljenæringen. Noen av våre nye hyttemodeller Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon SMS: Send kodeord HYTTER til Melbu - Tromsø - Lillestrøm Dette sier assisterende direktør Søren Karlstrøm i Finnmarkseiendommen (FeFo). FeFo er en av aktørene som inngår i samarbeidsforumet Mineralforum Finnmark, og Søren Karlstrøm har i lengre tid vært sterk engasjert i arbeidet for å få økt fokus på ny mineralnæring i Finnmark. Statens mineraler FeFo har som følge av Finnmarksloven, grunneierrettighetene i fylket. Men når det gjelder mineraler, er lovverket slik at staten er eier av statens mineraler. Det vil si metaller med en egenvekt på 5 og over. Det er derfor Direktoratet for Mineralforvaltning som bestemmer hvem som skal få undersøkelsesrett (tidligere kalt muting) og utvinningsrett for metaller, mens FeFo har avgjørelsesmyndighet når det gjelder industrimineraler, grus og pukk. Best utnyttelse av grunn NGU rangerer Finnmark som et av de viktigste bergverksfylkene i landet. Potensialet for framtidig bergindustri her er svært stort. Det er av stor viktighet at vi får kartlagt disse ikke fornybare ressursene, så fort som mulig. Blant annet for å unngå overbygging; med hyttefelter og liknende i områder som kan være verdifulle ut fra mineralutvinning. For FeFo er det selvsagt viktig at grunnen i Finnmark utnyttes på en best mulig måte; også næringsmessig sett, sier Søren Karlstrøm. Viktig kartlegging: Det er viktig å få kartlagt mineralressursene i Finnmark så fort som mulig; ut fra planlegging av framtidig samlet arealbruk i fylket, sier assisterende direktør i FeFo, Søren Karlstrøm. Han mener at en løsning kan være at staten refunderer utgifter som selskaper har til mineralleting; i likhet med det staten gjør for oljeselskapene. Økt leteaktivitet Karlstrøm mener at statlige myndigheter må legge forholdene langt bedre til rette for en tilstrekkelig kartlegging av mineralforekomster i Finnmark. NGU må få de nødvendige bevilgninger til geofysisk kartlegging med fly og helikopter. Det bør innføres ordninger som oppmuntrer til økt leteaktivitet. For eksempel en ordning som går ut på at staten refunderer mesteparten av utgifter til leting; slik man gjør for oljenæringen, sier Karlstrøm. Finnmark Fylkeskommune inviterer fiskerirelaterte bedrifter i Finnmark, eller bedrifter som har tilknytning til Finnmark til Fellesprofilering under Nor-Fishing i Trondheim august 2010 I 50 år har Nor-Fishing vært en viktig nasjonal og internasjonal møteplass for fiskerinæringen. Her presenteres alle aktuelle nyheter. Fiskerinæringen har hatt en enorm teknologisk utvikling i løpet av disse femti årene og fartøysteknologi og fangstteknologi, prosesser og tjenester knyttet til fiskerinæringen har vært vist på Nor-Fishing. Utstillere fra mange land har deltatt og enk eltbesøkende, handelsdelegasjoner og o sielle gjester fra viktige fiskerinasjoner har alltid vært tilstede Påmeldingsfrist: Snarest For mer informasjon: Noodt & R eiding AS, ved seniorrådgiver Linda Tangen tlf: , e-post: linda@noodt.no Se også: for påmeldingsskjema og nærmere informasjon. Velkommen som utstiller på Finnmarkstanden! Samarbeid viktig Karlstrøm sier seg godt fornøyd med etableringen av Mineralforum Finnmark: I et fylke hvor vi skal ivareta mange forskjellige næringsinteresser, er et slikt samarbeidsorgan meget viktig. Finnmark framstår som et stadig mer aktuelt område for næringsmessig utvikling, både innen olje, gass, vindkraft og mineralutvinning. Da er det også nødvendig at det satses atskillig sterkere på utbygging av nødvendig infrastruktur som sikrer gode rammevilkår for den nye næringsutviklingen, påpeker Karlstrøm. Positivt med dialog Sametingspresident Egil Olli sier seg meget godt fornøyd med linjen for åpen dialog som selskapet Nussir AS har lagt opp til. Dette selskapet har etter mitt syn gått fram på en veldig positiv måte. Gjennom åpen dialog kan vi på et tidlig stadium få avdekket motsetninger mellom bergindustri og andre næringer, som for eksempel reindrift. Da er muligheten også størst for å finne fram til løsninger som alle kan leve med, sier Egil Olli. Inntektene må bli i Finnmark Sametinget fant ikke å ville godta den nye mineralloven som trådte i kraft fra 1. januar. Vi er fornøyd med loven ut fra interessene i Finnmark, men slik loven er nå, tas det ikke nødvendig hensyn til samiske interesser i forbindelse med bergindustri utenfor Finnmark. Fra Sametingets side motsetter vi oss ikke mineralutvinning, men den må ikke virke ødeleggende inn på samisk næringsdrift. For Sametinget er det viktig at inntektene fra mineralutvinning forblir i Finnmark. At noen kommer utenfra og henter ut ressursene bør det nå være slutt på! sier Egil Olli.

14 GIÆVER vs NORGESGRUPPEN 14 NR Flygende fargerik forretningsmann UROKRÅKE: Om noen kaller Ola K. Giæver jr en urokråke skjemmes han ikke. Det er en hedersbetegnelse, og uro må til for å skape utvikling mener han. (Foto: Leiv Berg) Widerøe flyveren og forretningsmannen Ola K. Giæver jr. er en utradisjonell forretningsmann, selv i Nord-Norge der vi er vant til en mer fargerik forretningskultur enn i resten av landet. Han er verken redd for å si i fra, eller redd for å ta kampen opp mot en stor overmakt, dersom han mener det er riktig. Av Knut Ørjasæter I lengre tid har den mektige Norgesgruppen irritert Giæver. Norgesgruppen har gjennom flere år flyttet tapsbringende virksomhet fra andre deler av konsernet, til underbruk av Nordnorsk Importkompani as. Dette har stor betydning for meg da jeg var en betydelig minoritetsaksjonær. Dette er rett og slett voldtekt av minoritetsaksjonærer, sier Ola K. Giæver jr. Selv om Norgesgruppen er stor og mektig kan de ikke gjøre som de vil. Aksjene mine ble solgt i fjor, men jeg vil likevel ta opp kampen mot det som har skjedd. Verken de andre minoritetsaksjonærene eller jeg fikk det aksjene var verd da vi ble kjøpt ut. Varsler erstatningssøksmål Jeg arbeider med en stevning av Norgesgruppen med tanke på erstatning for de tap og den verdiforringelsen transaksjonene Norgesgruppens ledelse har gjennomført. Dette er transaksjoner som medfører store tap i Nordnorsk Importkompani. På under fem år, fra 2002 til 2007, forsvant eksempelvis egenkapital på 50 millioner kroner i det heleide datterselskapet Asko Nord. Et årlig overskudd på 10 til 15 millioner kroner ble til enda større tap. Disse tapene skyldes blant annet overføring av tapsvirksomhet fra andre deler av Norgesgruppen. Transaksjonene var ikke en gang styrebehandlet. Denne saken vil ha stor prinsipiell betydning for minoritetsaksjonærer generelt. Da Giæver i fjor solgte sine vel 14 prosent i Nordnorsk Importkompani fikk han i overkant av 30 millioner kroner. Det priset hele selskapet til ca 250 millioner kroner. I løpet av de årene han har kjøpt aksjer har verdien av aksjene flerdoblet seg. Noe av pengene har han for øvrig brukt til å kjøpe seg inn i eiendomsmarkedet i Tromsø. God gevinst er ikke nok til å blidgjøre Giæver med tanke på det overgrepet han mener minoritetsaksjonærene har vært utsatt for. Avkastningen på min investering har vært god i løpet av de fem til seks årene jeg har kjøpt meg opp i Nordnorsk Importkompani, sier Giæver. Men den kunne vært veldig mye bedre. Datterselskapet Asko Nord skulle normalt sett hatt en verdi på flere hundre millioner kroner, ikke en verdi på en million kroner slik selskapet ble verdsatt da minoritetsaksjonærene ble kjøpt ut av Nordnorsk Importkompani. Asko Nord as har en omsetning på nær 1,5 milliarder kroner og står for mye av distribusjonen til Norgesgruppen i Nord-Norge. Normalt har den type virksomhet som Asko Nord as driver, et overskudd på mellom 2 og 3 prosent av omsetningen, sier Giæver. Det betyr i så fall et årlig overskudd på mellom 30 og 45 millioner kroner. Med normal inntjening ville dette selskapet være verd flere hundre millioner kroner alene. Men med tapt egenkapital og underskudd, var virksomheten selvsagt lite verdt. Og med Norgesgruppens folk på alle sider av bordet er Driftsresultat i prosent av omsetning ASKO Nord er blitt suverent dårligst i klassen. det lite vi andre kunne gjøre for å hindre at slikt skjer. Vi visste heller ikke om at transaksjonene ble gjennomført før lenge etterpå og etter at store tap begynte å dukke opp i regnskapene. Du ba retten om granskning uten å få gjennomslag? Jeg vant fram i tingretten, men tapte da Norgesgruppen anket til lagmannsretten. Det betyr ikke at det ikke er begått urett mot minoritetsaksjonærene. Jeg ønsket å få gransket prisfastsettingen mellom selskaper i Norgesgruppen der Norgesgruppen sitter på alle sider av bordet. Nå tar jeg det til retten som et erstatningssøksmål i stedet. Ledelsen i Norgesgruppen gjorde Asko Nord til suverent dårligste gutten i klassen før de kjøpte ut vi som var minoritetsaksjonærer til rabatt. Asko Nord er det nordnorske engros selskapet til Norgesgruppens kjøpmenn i Nord-Norge. Avventer Styreformann Torbjørn Johansson i Asko Nord. Jeg har ingen kommentar til Giævers påstander og om det eventuelt blir et søksmål, sier styreformann Torbjørn Johannson i Asko Nord som også er styremedlem i Nordnorsk Importkompani. Vi må forholde oss til det som er konkret og må ta et eventuelt søksmål når det kommer. Velkommen til oss! Norgesgruppen en stor og mektig motpart NorgesGruppen har over 1900 dagligvarebutikker, over 700 kiosker og mer enn medarbeidere tilknyttet virksomheten. Består av kjeder som Meny, Kiwi, Spar Joker og Ultra og kiosk kjeden MIX. Omsetning i 2009 på over 53 milliarder kroner og resultatet før skatt på nær 1,6 milliarder kroner. Driftsmarginen er på 3,4 prosent, opp fra 2,5 prosent året før. Norgesgruppen har 40 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. Johannson-familien har cirka 70 prosent av aksjene. Knut Hartvig Johannson er styreformann i Norgesgruppen. Største eier er hans sønn Johan Johannson som også sitter i Norgesgruppen-styret. Johan Johannson er ifølge Kapital Norges tredje rikeste mann med en formue på 15,7 milliarder kroner. Ble startet på slutten av tallet. Ola K. Giæver jr uredd forretningsmann Flyver og nordnorsk forretningsmann. Har verdier for mellom 50 og 100 millioner kroner gjennom selskapene Giæver Invest as, Giæver Holding as som han eier sammen med sin bror og eiendommer han har i privat eie. Ikke stor i kapital, men i mening og vilje, og i gjennomføringsevne. Kan holde ut lenge. Startet sin forretningsvirksomhet på 1980-tallet. Familien har lang tradisjon for forretningsvirksomhet i Nord-Norge. Nordnorsk Byggog Anleggsmesse Velkommen til vår stand SS52/SS53! Asko Vest AS 2,39 % 2,68 % 1,72 % 2,01 % 0,99 % 1,33 % 0,70 % 1,17 % Asko Midt-Norge AS 1,57 % 1,49 % 0,99 % -0,58 % 1,82 % 1,00 % 1,09 % 0,74 % Asko Nord AS 1,12 % 1,89 % -0,40 % -0,04 % -0,11 % -0,34 % -1,12 % -2,27 % H.I. Giørtz Sønner AS 2,60 % 3,12 % 2,89 % 2,90 % 1,76 % 3,65 % 3,09 % 2,35 % Danckert Krohn AS 3,06 % 2,79 % 2,47 % 1,46 % 0,15 % 1,69 % 1,59 % 1,37 % Lantmännen Maskin Midt-Norge AS Teglegt. 6, 7500 Stjørdal telefon Lantmännen Maskin Midt-Norge Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på:

15 GIÆVER vs NORGESGRUPPEN Ikke første gang Det er ikke første gang Giæver tar opp kampen mot mektige eiere. Forrige gang han fikk mye medieoppmerksomhet var da han i 2001/2002 kjøpte seg opp i Hurtigruterederiet TFDS. Tekst: Knut Ørjasæter Giæver prøvde den gang å få kontroll med over 50 prosent av TFDS. Han bød på aksjer eid av Troms fylkeskommune, og aksjer eid av banker. Målet var å fusjonere de to rederiene TFDS og OVDS for blant annet å overta kontrollen med Hurtigruta og videreutvikle de andre virksomhetene i de to selskapene. Planene for hvordan et fusjonert TFDS/OVDS skulle se ut lå på bordet da han kom med budet. Men budet ble avvist. Leker med andre folks penger Den gang var det kommune- og fylkespolitikere og maktarrogante banksjefer som satte stopper for Ola K. Giæver jr. Det ble ingen fusjon eller videreutvikling i tråd med Giævers planer. Forsøket kostet ham i underkant av 5 millioner kroner. De lekte med andre folks penger. Nå kan en se hvordan det er gått. NorCargo ble solgt til Folke Hermannsen. Offshore virksomheten ble solgt til Solstad-gruppen og hurtigbåt og lokaltrafikk ble solgt til Torghatten. Alt er stort sett solgt på billigsalg etter feilslått strategier fra eiere som ikke har vært opptatt av å ta vare på verdiene som de forvalter. I tillegg ble det investert Fjordline som ble en katastrofe for aksjeeierne. De ansvarlige som har sittet i styret og administrasjonen, kan umulig være stolte av det de har gjort med verdiene som fantes i TFDS og OVDS. Nå er det en redningsmann i fra sør som kjøper seg opp i det som er igjen av hurtigruteselskapene. Dessverre ser vi den samme utviklingen i kraftbransjen som kunne vært et lokomotiv for nordnorsk næringsliv. Vi må få inn eiere som er redde for verdiene sine, og ikke politikere og bankfolk som tror det er viktigst om et hovedkontor ligger i Tromsø, Narvik eller Bodø. Jeg er flyver som flyr på hele Nord-Norge og jeg føler meg hjemme alle steder. Når posisjoner og makt overskygger det forretningsmessige, ender det ofte med katastrofe. Det har vi sett gang på gang. Hva skal du bruke pengene dine på fremover? Nå vurderer jeg situasjonen før jeg tar nye utfordringer! Det er investert litt i eiendom. Når regner du med å ha en stevning av Norgesgruppen klar? Jeg mener at Norgesgruppen ASA i en årrekke har misbrukt Nordnorsk Importkompani as og Asko Nord as. Det er blant annet gjort ved å selge varer fra Norgesgruppen til sine kunder gjennom Asko Nord AS, til under markedspriser. Det pågår nå en utredning som skal avsluttes. Når den er ferdig vil jeg endelig avgjøre det rettslige etterspillet. Vil du gjøre noen personlig ansvarlig? Ja, alle involverte parter vil bli gjort personlig ansvarlig i en eventuell rettssak. HUSK; Asko Nord AS har en årlig omsetning på millioner. Det er et av Nord-Norges største selskaper. Det går med store underskudd, samtidig som Norgesgruppen går med historiske overskudd! Er du en urokråke? Urokråke er et godt navn og jeg skjemmes ikke om noen kaller meg det. Jeg er en som røsker opp i gamle strukturer og i selskaper hvor eiere og ledelse har sovet lenge! Uro er viktig for å skape en våken bedrift som har omstillingsevne og vilje. Ola K. Giæver Jr. NR Hvordan vil du karakterisere deg selv som forretningsmann? Jeg er utålmodig, utradisjonell, rettskaffen og står på for å bevare verdiene til eierne. Det må flere gjøre. Liker du å utfordre mektige næringslivdsstrukturer? Jeg hater å se urett begått. Jeg er dessuten helt uavhengig. Jeg tilhører ikke noen. Jeg kan derfor si og gjøre det jeg vil. Det er leit at det ikke er flere som tør å utfordre. Det er mye urett som begås i norsk og nordnorsk næringsliv. Hvorfor fortsetter du som Widerøe pilot? Jeg elsker å fly, spesielt flyving i dårlig vær og med operative utfordringer. Å være flyver gir nærkontakt med kundene våre passasjerene. Det gir meg stor kunnskap som jeg kan bruke i forretninger og vise versa! Dessuten ligger det i familien. Sønnen min er også flyver.

16 Det kan være vanskelig å bestemme seg. Men uansett hva barna velger kan du være trygg på at alle barn inntil 13 år er forsikret i If mens de driver lokal idrett i regi av Idrettsforbundet. Idrettsforbundet og If stolte samarbeidspartnere gjennom mange år. Les mer på

17 DIGITALE MEDIER En nordnorsk overdrivelse i milliardklassen: Playfish-eventyret NR Tromsø skal være sete for den videre spillutviklingen til Playfish, selskapet den amerikanske spillgiganten Electronic Arts (EA) kjøpte for over 2 milliarder kroner like før årsskiftet. Tromsøværingen Kim Daniel Arthur (30) skal lede utviklingen av nye spill både i Tromsø og ved de 3 andre utviklingssentrene, ett i London, ett i San Francisco og ett i Beijing. Tekst: Knut Ørjasæter Playfish ble startet i 2007 av noen spill entusiaster i London, deriblant Kim Daniel Arthur. Året etter ble et eget kontor for spillutvikling etablert i Tromsø. I dag er hovedkontoret i London, de nye eierne holder til i San Francisco, mens den viktige oppgaven mht ledelse av spillutvikling altså blir i Tromsø. Hvorfor Tromsø? Jeg reiser mye, mellom 120 og 150 dager per år, og jeg ønsket meg en fast base der jeg føler meg hjemme, sier den unge spillgründeren som også har botid i London. Dessuten er Tromsø en by der det går an å etablere et godt tett miljø for utvikling av spill basert på ny teknologi. Det er faktisk vanskelig å få tak i gode folk i London. Det er lettere å få folk til Tromsø som mange synes både er spennende og eksotisk. Av de 11 som nå jobber ved Tromsø kontoret, er 6 fra utlandet. I tillegg finnes våre brukere overalt i hele verden. Hvor vi sitter EN Ny generasjon INNTAR næringslivet: Her er Playfish gjengen samlet for planlegging av videre utvikling for deres nylanserte spill Hotel City. Ideen bak spillet og utviklingen har blitt gjort i Tromsø av Stian Hansen og Andreas Brynervall. Det tok fire og en halv måned å utvikle spillet. Etter lanseringen har spillet nådd 8 millioner brukere på 3 uker, får vi opplyst hos ledelsen i Play Fish. Playfish har et godt samarbeid mellom sine 4 utviklingsavdelinger verden over, på Hotel City jobber nå 3 av kontorene sammen, Tromsø, London og San Francisco. fysisk er ikke så viktig. Det er viktigere at vi fanger opp de signaler som ulike brukergrupper og ulike kulturer medfører. Dette prøver vi å få integrert i spillopplevelsene. Det er også grunnen til at vi har kontorer på 3 ulike kontinenter. Tromsø har fra starten hatt en sentral plass i Playfish. Av de 12 spillene som til nå er lansert, er 6 utviklet i Tromsø. De mest kjente er Pet Society og Who has the biggest brain. Jeg synes også det er morsomt å kunne bidra med en ny næring og nye muligheter i Nord-Norge, fortsetter han. Jeg tror vi trenger det for at vi skal kunne være med i teknologiutviklingen fremover. Jeg er spesielt glad for at det er så mange fra andre steder i verden som også finner seg godt til rette i Tromsø. Vi ikke er så mange i Tromsø, men Tromsø er svært viktig for selskapet. Har Tromsø fordeler som andre steder i verden ikke har? Vi har tilgang til en fantastisk kompetanse i denne region, både fra det lokale universitetsmiljøet og som hos oss, en egen tiltrekningskraft for nytenkende mennesker fra overalt i verden. Vi har ikke bare en sterk fag kompetanse i Tromsø. Det er i tillegg en Jeg synes også det er morsomt å kunne bidra med en ny næring og nye muligheter i Nord-Norge. gjennomgående energi hos alle, og et ønske om å skape noe, som gir oss gode fordeler. Store beløp Nylig ble det kjent at spillgiganten Electronic Arts (EA) overtok Playfish for en pris på 300 millioner USD. Playfish eierne kan få ytterligere 100 millioner USD avhengig av resultatutviklingen de neste 2 årene. I norske kroner blir prisen i så fall nærmere 2,4 milliarder kroner litt avhengig av kursen på amerikanske dollar. Det har gjort Kim Arthur og mange andre ansatte i Playfish til mangemillionærer. Investorer som har gått inn i selskapet har Fra venstre på bildet: Jakub Pudelek (Fra Polen, Programmerer i Tromsø), Marie Walden (Fra Australia, grafiker i Tromsø), Anish Visrolia (Programmerer basert i London), Gerald Tan (Data Analyst, basert i London), Deepti Singh (Programmerer basert i London), Stian Hansen (Fra Tromsø, Producer i Tromsø), Luis Guaragna (Fra Australia, Grafiker i Tromsø), Quingsho Wang (Data Analyst i San Francisco), Kim Daniel Arthur, Senior Director of Worldwide Studios, John Colligan (Data Analyst fra San Francisco) og Andreas Brynervall (Fra Gøteborg, grafiker i Tromsø) Foto: Leiv Berg også fått igjen pengene sine og mere til. På oppkjøpstidspunktet hadde Playfish mellom 120 og 130 medarbeidere. I dag er antallet ansatte nærmere 150. Det betyr at EA har betalt en pris per hode på mellom 15 og 20 millioner kroner. Det er store beløp og det har gått ganske fort. Vi er svært heldig som har kunnet gjøre hobbyen vår til vårt levebrød, og ikke minst at så mange spillere og brukere over hele verden elsker de spillene vi har utviklet. Det er et fantastisk team med egen evne til å utvikle spill folk vil ha EA kjøper seg inn i. Blir du å finne i Playfish/EA når bindingstiden din går ut om 2 år? Vi er et veldig godt sammensatt lag både i Playfish globalt og her i Tromsø. Jeg jobber med folk man egentlig bare kunne drømme om å jobbe sammen med. Så langt etter oppkjøpet har vi fortsatt den gode kulturen og gründerånden. Så lenge den gode følelsen fortsetter ser jeg ingen grunn til å flytte på meg. Vi har det jo gøy! Hvordan har det vært å få inn en ny stor eier? Vi har fortsatt stor frihet. Det er helt essensielt for at vi skal være på topp i spillutvikling. Men vi har fått noen flere systemer å forholde oss til. Det har bare vært til det positive, sier Kim Daniel Arthur. For eksempel har personalsystemer og rapporteringsrutiner blitt mye bedre enn tidligere. Vi hadde systemer for dette før også, men nå får vi tilgang til systemer som passer bedre i et større konsern. Jeg opplever at vi er i ferd med å bli mer profesjonelle med EA med på laget. Vi føler oss veldig godt tatt vare på av EA. Samtidig har EA mange godt etablerte merkevarer som passer godt for de brukerne vi ønsker å nå i fremtiden. Hva gjør du om fem år? Det er utrolig mye spennende som skjer for tiden. Krysninger mellom spill- og underholdningsbransje, sosiale medier og de mer tradisjonelle bransjene, skaper muligheter for nytenkning og nye produkter. Fem år er langt frem og mye vil ha skjedd til da, men jeg har et sterkt ønske om å skape noe nytt her i Tromsø.

18 DIGITALE MEDIER 18 NR Menneskelig kapital omgjort til hard valuta: Playfish utvikler i første rekke spill for brukere av nettverket Facebook. Tallene på spillere er enorme. Tekst: Knut Ørjasæter Vi har over 230 millioner registrerte installasjoner av spillene våre, der over 100 millioner er unike brukere. Flere brukere bruker mer en ett av spillene våre og da telles de bare en gang for å bli klassifisert som unik. Per måned er det ca 35 millioner aktive unike bruker av våre spill. De bruker eller spiller i gjennomsnitt 2 ganger 20 minutter om dagen, forteller Kim Daniel Arthur. Vi har utviklet spill for flere andre plattformer som for eksempel Myspace og Iphone. Det er likevel Facebook som er viktigst for oss. Hvor viktig er Facebook? Godt over 90 prosent av spillerne våre kommer derfra. Vel en tredjedel av spillerne til Playfish er fra Europa, en tredjedel er i fra Amerika og en tredjedel i fra Asia. Marked er svært internasjonalt. Nummer to Selv med disse enorme tallene er ikke Playfish størst. Zynga som er Enorme tall Playfish sin viktigste konkurrent, er fire ganger større. Zynga har vært svært dyktige til å få brukerne til å bli i spillene sine over lang tid. Vi har noe å lære av dem, selv om vi ser på markedet med litt andre øyne enn Zynga som vi oppfatter å være litt for aggressive. Menneskets ønske om å skille seg ut er en sterk motivasjon. Hvordan tjener dere penger? Spillene våre kan spilles helt gratis. Fra starten har vår strategi vært fokusert på å få med oss så mange spillere/brukere som mulig. Distribusjon først. Inntjeningen vil alltid være en funksjon av hvor mange brukere vi har. Vi ønsket å nå bredt ut før vi ble for fokusert på omsetning i kroner og øre. Til å begynne med var reklame inntekter på annonser plassert på spillsidene viktige. Vi hadde også noen produkter plassert i noen spill som vi fikk betalt for. Det har imidlertid vist seg tungt å selge inn reklame. Disse inntektene var heller ikke robuste. Vi ønsket derfor å generere penger mer direkte fra de produktene vi skapte. I dag kommer inntektene våre nesten utelukkende fra salg av virtuelle produkter eller effekter til spillere som vil kjøpe. Hvor mange kjøper disse virtuelle produktene? Vi ser at mellom en og fem prosent av spillerne vil kjøpe slike produkter. Prosentandelen er forskjellig fra ett spill til et annet. Vi må være våkne og justere forretningsmodellen dersom det er endringer i teknologi eller i brukermassen. Vi har utrolig mye statistikk om brukervaner og kjøpsmønster i spillene våre. Dette hjelper oss å styre forretningen fra dag til dag og time til time. Hvem er målgruppen? Målgruppen vår er personer i alderen mellom 20 og 30 år. For øvrig er det flest kvinner som spiller, 65 prosent. En viktig grunn til suksessen med Facebook er at det er relativt lett å invitere med seg venner og kjente i spillene. En spiller/konkurrerer med venner som man er knyttet til i et sosialt nettverk. Til nå har vi brukt veldig lite penger Internasjonale kolleger og fargerikt fellesskap: Fra venstre Kim Daniel Arthur, Norge og Quingsho Wang, Kina. I bakkant sitter Simone Landoni, Italia. Foto: Leiv Berg på markedsføring. Spillene er skapt slik at det er mer moro å spille med venner. Det skaper en distribusjon fra venn til venn i det sosiale nettverket. Det har det blitt veldig store tall av på kort tid. Dere selger luft eller virtuelle produkter hvordan er det mulig? Folk har et ønske om å utrykke seg i spillene våre. Enkelte ønsker å gå steget videre i sammenligning med sine venner. Om produktene eller tjenestene er virtuelle ser ikke de betalende brukerne på som en barriere. Vi gir folk mulighet til å spille helt gratis, men om de ønsker å skille seg ut eller bygge sin profil fortere, da kan de betale for å gjøre dette. Menneskets ønske om å skille seg ut er en sterk motivasjon. Samtidig har folk et godt begrep for verdien av sin tid. Her betaler man for å spare inn spilletid for derigjennom å oppnå et mål fortere. Playfish fakta: Etablert i 2007 Hovedkontor i London Har 35 millioner unike brukere per måned Utvikling av nye spill skjer i fire utviklingssentra på tre kontinenter og ledes fra Tromsø Kjøpt opp av Electronic Arts (EA) ved årsskifte 2009/ medarbeidere og vokser fortsatt raskt Millionærer på oppkjøp EAs oppkjøp har gitt Tromsø og Norge en rekke nye millionærer. Av syv aksjonærer kommer seks fra Nord-Norge. Og Kim Daniel Arthur er den som tjener mest på aksjesalget, godt over 50 millioner kroner. En god nummer to er en annen tromsøværing, Are Mack Growen. Tekst: Knut Ørjasæter Avtalen med EA er slik at de tidligere aksjonærene i Playfish allerede har fått 300 millioner dollar, eller i underkant av 1,8 milliarder kroner. Oppgjøret er delvis i kontanter og delvis i EA aksjer. Videre får aksjonærene utbetalt opptil 100 millioner dollar i tillegg i løpet av de neste to årene. Denne utbetalingen skjer kun i kontanter, og den er avhengig av de resultater Playfish oppnår de neste to år. Selv om eierandelene til de norske gründerne er forholdsvis små, så blir det store tall målt i kroner og øre. Hva hver enkelt får for aksjene sine er derfor avhengig av; vekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar om de velger å beholde eller å selge aksjer i EA som de får som en del av oppgjøret, og til slutt resultatene til Playfish de neste to år og kursen mellom norske kroner og amerikanske dollar på utbetalingstidspunktene Storgevinst til skattemyndighetene Normalt må en betale 28 prosent skatt på aksjegevinster. Dette er litt avhengig av om en har eid aksjer privat eller om de har vært eid i et investeringsselskap. En kan regne med at de norske gründerne har vært mer opptatt av utvikling av spill enn å tenke på finansielle transaksjoner og skatte tilpasninger. Skattemyndighetene får derfor også solide bidrag fra oppkjøpet og blir den store vinneren med mellom 40 og 50 millioner kroner i skatteinntekter uten å ha satset noe som helst. Verken jeg eller de andre kan kommentere avtalen vi har inngått, sier Kim Daniel Artur til NæringsRapport. Det ligger begrensninger i hva vi kan si i Aksjonærer avtaleverket i forbindelse med oppkjøpet. De største pengene fra EA oppgjøret havner i lommene på 2 store internasjonale investeringsfond, Eierandel i Playfish før oppkjøp Mulig gevinst før skatt dersom fullt resultatavhengig oppgjør i MNOK Kim Daniel Arthur 2,49 % Are Mack Growen 1,98 % Silje Brevik Mølnå (trønder) 0,74 % Stian Hansen 0,10 % 2-3 Rune Braathen 0,05 % 1,0-1,5 Morten Devold 0,05 % 1,0-1,5 Marius Berg 0,02 % 0,5-0,7 Accel og Index Ventures. Disse fondene har 48 prosent av Playfish og får derfor vel halvpartene av pengene EA betaler.

19 DIGITALE MEDIER USD, Euro og Norske kroner blir til poeng; en virtuell valuta: En virtuell og en virkelig forretningsverden NR GÅR DÅRLIG: Er du lenge borte og ikke kjøper virtuelle penger blir hotellet ditt uten kunder og full av kakelakker. DYRT: Luksus koster penger både i den virtuelle og virkelige verden. Et hotell som dette koster virkelige penger. Illustrasjoner fra Playfish nettside. Det kan være vanskelig å forstå hvordan den virtuelle forretningsverden fungerer. Det er ikke det samme som å selge strøm, fisk, metaller eller møbler. I den virtuelle spillverden til Playfish dreier det seg om underholdning en type underholdning som er fremmed for de fleste over 40 år. Tekst: Knut Ørjasæter Det siste tilskuddet i spillporteføljen til Playfish er Hotel City. Spillet kan være et eksempel på hvordan en får spillere til å spille, og hvordan en tjener penger i denne virtuelle verden. Vi brukte i overkant av fire måneder på å utvikle spillet, sier Kim Daniel Arthur. Det kostet oss ca 2 årsverk eller 5 mann på deltid i hele perioden. Playfish gründeren vil ikke gå ut med hva det har kostet i kroner og øre. Vi i NæringsRapport har beregnet utviklingskostnaden i overkant av tre millioner kroner med lønn, reiser, og andre relevante kostander. Spillet er utviklet på Facebookplattformen. Etter fire uker har ti millioner brukere lagt til spillet på sin facebook-konto. Nær tre millioner er det Playfish kaller aktive brukere. Playfish tjener penger på at spillerne får tilbud om å kjøpe virtuelle penger, som de kan bruke til å komme videre i spillet. Bygger hotell Spillet starter med at en får tildelt en resepsjon, noen hotellrom du selv kan innrede, og en del penger du kan bruke for å komme i gang med hotellet ditt. En kan like gjerne kalle de virtuelle pengene for poeng. Ved å gjøre hotellet attraktivt får du gjester til hotellet. Du tjener virtuelle penger (eller får nye poeng) ved at gjestene overnatter, går i restauranten eller bruker andre fasiliteter på hotellet. Pengene du tjener brukes til drifting, og videreutvikling av hotellet og dets fasiliteter. Drifting av hotell er altså kjernen i spillet. Du tjener penger (poeng) avhengig av hvor mye eller hvor lenge du spiller og passer på driften. Siden de fleste spillere bare er aktivt inne i underkant av en time per dag, må en kjøpe seg tjenester for å passe på driften. Da forsvinner de virtuelle pengene fort. Ett eksempel; har du vært borte fra spillet en tid, så har du heller ikke penger til å betale ansatte. Rommene blir ikke rengjort og kakelakker begynner å formere seg på de skitne hotellrommene. Gjestene og inntjeningen forsvinner. For å bøte på dette kan du kjøpe deg virtuelle penger og hyre ansatte til å rengjøre. Hvis den virtuelle pengboken er tom, må du bruke virkelige penger. Da finnes det ulike alternativer som koster fra 10 til 40 USD. Mellom en og fem prosent av brukerne kjøper slike pakker. Bruken av virtuelle penger eller poeng, er ikke noe nytt når man handler på nettet. Nettsteder som f.eks. selger fotografier, digitale 3D-modeller o.l. har praktisert dette i årevis. Poeng synes nesten å være valutaen over alle valutaer på nettet. Kanskje spill ikke er så fordummende som mange foreldre synes å tro likevel? Hvor mye kjøper de aktive spillerne virtuelle penger for? Det kan jeg ikke uttale meg om. Det er blant våre forretningshemmeligheter, sier Kim Daniel Arthur. For øvrig er det ikke bare Playfish som får betalt av de virkelige pengene som kommer inn. De virkelige pengene må deles med Facebook som er den viktigste plattformen for spill utviklet av Playfish. Når vi spør om fordelingsnøkkelene får vi samme svar. Det er en forretningshemmelighet. Tall i den virkelige verden Vi kan gjøre et tanke eksperiment i den virkelige verden for å illustrere hvilke tall det er snakk om. Med tre millioner aktive brukere kan en anta at ca , eller vel tre prosent, kjøper virtuelle penger basert på det antallet spillere Hotel City har i dag. Antar en at det er spillere av Hotel City som hver bruker 100 kroner, eller i overkant av 10 USD per måned til kjøp av virtuelle penger, gir det en omsetning på 10 millioner kroner per måned. Antar vi videre at Facebook får en tredjedel så sitter Playfish igjen med 6,5-7 millioner kroner per måned. Kostnadene til drift av spillet tør vi ikke spå, men det kan umulig utgjøre annet enn en brøkdel av omsetningen. Dette er altså tall etter at spillet har vært på luften i fire uker! Med suksessen og den eksplosive veksten spillet har hatt, kan tallene bli vesentlig høyere på kort tid. Våre lesere kan selv leke med tall. Dette gjør også at det er lettere å forstå prisen EA har betalt for Playfish. I alt har Playfish lansert 12 spill til nå. Det er selvsagt også et spørsmål hvem som betaler for å kjøpe virtuelle penger, spillerne selv eller foreldre? Med de fleste spillerne innenfor målgruppen på mellom 18 og 30 år, blir det spilleren selv som betaler. Likevel er det trolig ganske mange foreldre som ser virkelige penger bli til virtuelle penger gjennom ungenes bruk av deres kredittkort. Eksplosiv spredning Det er spesielt to metoder som er brukt for å øke antall spillere. For det først vises alt som skjer med ditt hotell på hver enkelt spillers facebook-profil. Dine facebookvenner ser at du utvider eller ommøblerer. Det bidrar til å skape en nysgjerrighet hos dine venner, som dermed også kan få lyst til å spille for egen del. Den andre måten en får med seg venner og kjente, er å invitere venner inn. Du kan ansette dine venner i hotellet. Da sparer du penger. De får penger de kan bruke på sitt eget hotell for jobb de gjør hos deg. Igjen er dette med på å trekke facebook-venner inn i spillet. Du kan også konkurrere med dine venner om hvem som driver det største og flotteste hotellet, og om hvem som driver best. Jo bedre hotell du har, jo flere gjester får du. For øvrig kan kunder også komme med kommentarer og klager på måten du driver ditt hotell. Med millioner av brukere vil det være mange virtuelle hotelleiere som får en flying start, dersom de i neste omgang skal prøve seg i den virkelige verden. Mange av problemene de virtuelle hotelleierne møter på, er lik problemer en må forholde seg til i den virkelige verden. Kanskje spill ikke er så fordummende som mange foreldre synes å tro likevel?

20 NORDKAPP 20 NR Kommunestyrerepresentant truer med å sperre Nordkappveien: Strid om Nordkapp-penger Nordkapp-penger: Rica-kjeden tar inn avgift på mellom 30 og 40 millioner kroner årlig i avgift fra folk som besøker turistmagneten Nordkapp (bildet). Kommunestyrerepresentant Torger Samuelsen (innfelt) truer med en aksjon for stengning av Nordkappveien dersom Nordkapp kommune ikke får en andel av avgiften på Nordkapp. Foto: Bjørn Dahle Årlig tar Rica-kjeden inn avgift på mellom 30 og 40 millioner kroner fra turister som kommer for å besøke Nordkapp. Nå krever Nordkapp kommune å få en andel av denne avgiften. Dersom ikke Nordkapp kommune får gjennomslag for sitt krav om en langt større andel av Nordkappavgiften innen mai måned i år, så vil jeg ta initiativ til å få samlet folk for å sperre Nordkappveien i turistsesongen. Dette sier kommunestyrerepresentant for Nordkapp SV, Torger Samuelsen. Tekst: Geir Johansen Rica-kjeden; som driver 48 hoteller rundt om i Norge og Sverige; i tillegg til Nordkapphallen, har stått for driften av turistanlegget på Nordkapp siden Gjennom mange år har det vært reist kritiske innvendinger mot den måten selskapet krever inn avgift på Nordkapp: Fra midten av mai og til slutten av august settes det opp en bom på veien, og alle som vil besøke Nordkapp ikke bare turistanlegget som er bygd der, men også selve Nordkapp-platået, avkreves en inngangavgift. Denne har stadig blitt økt gjennom de siste årene. Over turister For i år er avgiften satt til 215 kroner pr. voksen person, 75 kroner pr. barn og til 140 kroner for studenter. Om du velger å gå eller sykle til Nordkapp må du betale studentpris, ifølge bookingavdelingen til Rica. Folk fra Nordkapp kommune kan få tildelt et eget Nordkappkort, og slippe gratis inn på anlegget. Knut Sigurd Pettersen er regiondirektør i Rica Hotels Finnmark og daglig leder for Nord-Norsk Hotelldrift AS; som er driftsselskapet for Nordkapphallen. Han opplyser at Nordkapp i fjor ble besøkt av turister mot besøkende i var toppåret for besøk da anlegget tok imot turister. I årene som har fulgt siden har besøket hvert år ligget på godt over Nødvendige utgifter Hvor mye tok Rica-kjeden inn i avgift i fjor på Nordkapp, Knut Sigurd Pettersen? I et konsern som vårt oppgir vi ikke slike regnskapsdetaljer fra de enkelte underselskapene, svarer han. Det er likevel ikke vanskelig å regne seg til at avgiften til Nordkapp-platået beløper seg til mellom 30 og 40 millioner kroner årlig. Det er totalt foretatt investeringer på rundt 350 millioner kroner på Nordkapp. Inntektene for å dekke nødvendige utgifter kommer kun fra en hektisk tremåneders sesong om sommeren. Ut fra dette mener vi at vi ikke opererer med en uforsvarlig høy avgift, sier Pettersen. Omstridt avgift Utover et lite tilskudd til det lokale reiselivsselskapet på rundt kroner årlig får Nordkapp kommune ingen inntekter fra avgiften som innkreves på Nordkapp. Avgiften har i flere år vært omstridt; ikke minst fordi selve Nordkapp-platået ved siden av Nordkapphallen, er definert som friluftsområde. Avgiftspraksisen har vært til behandling både hos Direktoratet for Naturforvaltning og Sivilombudsmannen uten at det har ført til endringer av avgiftsinnkrevingen på Nordkapp. Vanskelig kommuneøkonomi Nordkapp kommune har i flere år slitt med nedgang i folketallet og vanskelig kommuneøkonomi. I 2007 havnet kommunen på den lite ettertraktede ROBEK-lista (Register om betalings godkjenning og kontroll) hvor det må foreligge godkjenning fra Fylkesmannen i Finnmark før kommunen tar opp lån eller inngår langsiktige leieavtaler. Nå har kommunen maktet å få overskudd i regnskapene igjen og er ute av lista. Men mange i kommunen reagerer imot at kommunen ikke skal kunne få større inntekter av Nordkappturismen. Bør få ti millioner årlig Torger Samuelsen har de siste årene engasjert seg sterkt i arbeidet for at Nordkapp kommune skal få en langt større andel av avgiften som Rica-kjeden krever inn på Nordkapp. Samuelsen har arbeidet som fiskerirettleder og lærer i kommunen og han har gjennom flere tiår vært en sentral mann innen kommunens velkjente revymiljø. Samuelsen mener at kommunen bør få minimum ti millioner kroner årlig av Nordkappavgiften. Dypt urettferdig Bakgrunnen for mitt sterke engasjement i denne saken er mest det rent følelsesmessige: Det er rett og slett djupt urettferdig at en stor hotellkjede sørfra skal stikke av med omtrent alt av inntekter som følger av Nordkappturismen. Det vakre fjellet ligger i kommunen hvor jeg selv er født og oppvokst. Jeg er glad i folket som bor her og jeg vil at folket skal få nyte godt av den verdien som Nordkapp utgjør i turistsammenheng, sier Samuelsen. Gir meg ikke Han har gjennom flere år samlet inn grundig dokumentasjon om mye av det som har foregått når det gjelder Nordkapp. Rica-kjeden har vist alt for liten vilje til å inngå i konstruktivt samarbeid med Nordkapp kommune om felles satsing på turismen. Rica har valgt å kjøre sitt eget løp, for å hente inn størst mulig profitt. Tidligere har vi fått vage løfter fra de som driver Nordkapp om at alt skulle bli så meget bedre. Vi har slått oss til ro med dette, ventet og så har det vist seg at løftene kun var tomme ord. Forholdene er fortsatt som de var for ti år siden. Nå akter jeg imidlertid ikke å gi meg før vi har fått gjennomslag. Og folk i Nordkapp kommune er lei av å vente. Dersom ikke Rica kommer med et forslag til løsning som vi kan godta innen mai i år, så vil jeg ta initiativ til å få samlet folk for å sperre Nordkappveien i turistsesongen, sier Samuelsen. Forhandlinger Nordkapp kommune har besluttet at et eget utvalg skal forhandle med Rica-ledelsen om at kommunen bør få en større andel av Nordkapp-avgiften. Utvalget består av ordfører, varaordfører og rådmann. Vi har hatt møter med representanter for Rica, så vi er inne i forhandlinger. Jeg vil ikke si hva vi konkret krever da vi håper på å nå fram til et godt forhandlingsresultat, sier ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune. Vi har satt som mål å komme til enighet med kommunen innen året er omme. Den striden som har oppstått omkring Nordkappavgiften er ikke gavnlig for oss så vi stiller oss åpne for forhandlinger og håper vi kan komme til enighet med Nordkapp kommune, sier regiondirektør Knut Sigurd Pettersen Fakta om Nordkapp Franciskaneren Francesco Negri regnes som den eller første Nordkapp-turisten da han i år 1664 tok seg gjennom Skandinavia, og opp til Nordkapp. Det karakteristiske fjellet lengst nord på det europeiske fastlandet var velkjent landemerke for sjøfarende, og etter hvert begynte også velstående europeere å fatte interesse for Nordkapp som reisemål. I 1898 ble det åpnet postkontor og kafeteria på Nordkapp, og i 1927 ble Nordkapp Vel AS stiftet. Det var hurtigruteselskapene og reisebyråer som gikk sammen om å stifte selskapet, som skulle legge forholdene bedre til rette for en økende Nordkapp-turisme. Foreningen fikk laget kai i Hornvika nedenfor Nordkapp og bedre adgang fra sjøen opp til platået. I 1928 ble det registrert besøkende på Nordkapp. Nordkapp Vel tok også initiativet til å få startet selskapet Nordnorsk Hotelldrift AS, som i 1958 sørget for bygging av den første Nordkapphallen. Nordnorsk Hotelldrift; som ble til utviklingsselskapet for Nordkapp, ble etter kort tid største aksjeeier i Nordkapp Vel. I 1956 var det blitt bygd vei til Nordkapp, og dette var en viktig milepæl for videreutvikling av turismen til platået. På begynnelsen av 1980-tallet viste ledelsen ved SAS-hotellet i Honningsvåg; ved direktør Rolf Holmen, en stadig økende interesse for å engasjere seg i Nordkappturismen, og på midten av 1980-tallet overtok SAS aksjemajoriteten i Nordnorsk Hotelldrift AS; og dermed også i Nordkapp Vel AS. På den tiden var hurtigruteselskapene, reisebyråer, Nordkapp kommune og også tidligere fylkesmann Anders Aune aksjonærer i Nordnorsk Hotelldrift. Med Rolf Holmen som pådriver sørget SAS for å foreta store investeringer på Nordkapp. Ny, utvidet Nordkapphall; også med store underjordiske arealer inne i selve Nordkappfjellet, ble bygd i SAS fikk betydelig støtte fra daværende Distriktenes Utviklingsfond (DUF) til nytt Nordkappanlegg. Selskapet ANS Nordkapp 1990 ble dannet for å drifte hallen. Etter noen år etablerte Rolf Holmen sitt eget selskap; North Cape Hotels AS og dette selskapet overtok så aksjene i Nordnorsk Hotelldrift og driften av Nordkapphallen og platået fra SAS. I 1997 solgte Holmen samtlige aksjer til Rica kjeden, som siden har stått for driften av Nordkapp-anlegget. I fjor besøkte turister Nordkapp.

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5608 Dato: 09.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte 26.06.2017 Innspill til evaluering av mineralloven Innledning: Nærings- og fiskeridepartementet skal gjennomføre

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Det kommer ingen radioaktive utslipp fra gruva i Repparfjord i Vest-Finnmark, konkluderer Statens strålevern. Dermed gjenstår kun driftskonsesjonen før gruva

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd NHD hilser og beklager at de ikke kunne være tilstede. Utarbeidingen av mineralstrategien er arbeidskrevende og har topp prioritet. NHD har bedt meg

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Nordnorsk Mineralstrategi

Nordnorsk Mineralstrategi Sibelco Nordic, Stjernøya Brønnøy Kalk AS, Velfjord Nordnorsk Mineralstrategi Status og konklusjoner Ola Torstensen, fylkesgeolog i Nordland Skaland Graphite, Senja S Nordnorsk råd vedtok i møte 10. november

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien

Detaljer

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at gruvedrift i Kvalsund er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er konklusjonen i en rapport bestilt av Sametinget. Innerst

Detaljer

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser - Litt om DMF - Hvem er vi og hva gjør vi? - Hvorfor forvalte mineralressurser?

Detaljer

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? En fortelling om de mange hensyn! Lokale interesser blir hørt! Fungerer det norske lovverket rundt etablering av ny gruveindustri hensiktsmesssig? Av Nils Tokheim, Rambøll

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER 2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER Nord-Norge har et stort potensial for metalliske ressurser i berggrunnen Betydelig økning i etterspørsel og prospektering etter malm og metalliske råstoffer både

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen?

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Naturmangfoldloven under lupen, Trondheim 12. mars 2014 Norsk Bergindustri

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Hva må til for at etablering av mineralvirksomhet i Finnmark skal bli skal bli et gode for alle berørte parter?

Hva må til for at etablering av mineralvirksomhet i Finnmark skal bli skal bli et gode for alle berørte parter? Hva må til for at etablering av mineralvirksomhet i Finnmark skal bli skal bli et gode for alle berørte parter? Dialogkonferanse om bærekraftig og framtidsrettet bergverksdrift Sted: Sametinget, Karasjok

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Store Norske Gull AS

Store Norske Gull AS Store Norske Gull AS 1 Store Norske 2013 Store Norske konsern Store Norske konsernet er verdens nordligste gruveselskap og en hjørnestensbedrift på Svalbard. Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis som

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET

MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET Jan Sverre Sandstad, Lagleder Mineralressurser Mineralnæringen i Finnmark og Nord-Norge nå og inn i fremtiden Vest-Finnmark Regionråd, Skaidi 27.05.2019 Behovet for mineraler

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk

Detaljer

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg - Geonor17 21. mars 2017, Mo i Rana «Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Det konkluderte US Geological Survey med i en kost-nytte-analyse

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Ny minerallov tross protester

Ny minerallov tross protester Ny minerallov tross protester Norsk Bergindustri jubler. Sametinget protesterer. Så forskjellige er reaksjonene på forslaget til ny minerallov hos to av interessegruppene som har vært involvert i arbeidet

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

NUSSIR VIL STARTE KOBBERUTVINNING I KVALSUND

NUSSIR VIL STARTE KOBBERUTVINNING I KVALSUND EKSTRA NUSSIR VIL STARTE KOBBERUTVINNING I KVALSUND Norge får en av Europas største kobbergruver Nussir har fått driftstillatelse. De enorme kobberressursene vil hjelpe Norge og verden med å elektrifisere

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaringer fra internasjonal mineralutvinning med relevans for Norge Canada Grønland Norge Canada Fremstiller

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fra leting til bærekraftig forvaltning

Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leteprogrammer til forekomstklassifisering Henrik Schiellerup, NGU NGU-dagen, 07.02.2014 Innhold NGUs ressursprogrammer - MINN - MINS Ressursoversiktene de nasjonale

Detaljer

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal 27.11.2014 senioringeniør Alf Viktor Larsen Dagens tema 1. Om Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) 2. Fra undersøkelser til drift forholdet til mineralloven

Detaljer

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground Mining and Industrial Technology AS www.mitas.no Breaking New Ground SIKKERHET ER FØRSTE PRIORITET Nød utgang Nød- nummer 110 112 113 Samlingspunkt Alarm Personlig verne utstyr www.mitas.no Breaking New

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland Norges Vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: 21.06.2013 Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen

Detaljer

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 MINN Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 1. Økt datainnsamling og kartlegging 2. Styrket FoU-samarbeid med industrien og ulike forskningsinstitusjoner 3. Bedre tilrettelegging

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

Verdiskaping i Finnmark

Verdiskaping i Finnmark Verdiskaping i Finnmark Får vi ringvirkningene? Ofrer vi miljøet og eksisterende næringer? Innlegg på LO s Fylkeskonferanse Kirkenes 27.2.2013 Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde

Detaljer

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2 Rana Gruber 1902-> 2 Dec. 2004 Dec. 2006 Dec. 2008 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 oct.09 Dec 2009 feb.10 apr.10 jun.10 aug.10 oct.10 Dec 2010 feb.11 apr.11 jun.11 aug.11 oct.11 Dec 2011 feb.12 apr.12 jun.12

Detaljer

Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD)

Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Klima- og miljødepartementet (KLD) Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Deres ref: 14/1013 (KMD) Oslo 10.10.14 13/4565 (KLD) Høringsuttalelse

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.06.2005 223 U33 05/00722 3 Odd Egil Nilsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Fra forekomst til god forvaltning

Fra forekomst til god forvaltning Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet...

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet... Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Status... 3 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4 3 Potensialet... 5 3.1 Kjente forekomster med muligheter... 6 3.2 Ukjente forekomster?...

Detaljer

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen mener Sametinget bruker alle midler i kampen for å stoppe regjeringsgodkjent gruvedrift. Sametinget mener

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse Mineralkarakterisering Mineralprosessering Mineralforedlingsprosesser Overskuddsmaterialer Miljø og samfunn Mineralkompetanse i SINTEF I Norge og internasjonalt,

Detaljer

amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,

amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 1 amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 04.03.2010 Leif.henrik.husom@perceptor.no 2 Bakgrunn: NHO ønsker å forstå tydeligere hva man assosierer med næringsliv, bedrifter og det lokale næringslivet

Detaljer

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015 ASA Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet 8.des 2015 1 Spennende utsikter Fasene i et gruveprosjekt Utforskning Utvikling Etablering Drift Tilbakeføring (lete, ressursestimering) (planer, godkjennelser)

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen Råd til Forskningsrådet fra næringslivet Alta 21.11.2013 Regiondirektør Marit Helene Pedersen En del av et større fellesskap NHO sentralt 15 region- kontorer 21 landsforeninger 85 Årsverk NHO Troms NHO

Detaljer

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Lise Risstad, DMF Dagens agenda: Forvaltning og uttak av mineralske ressurser

Detaljer

BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA 1 Bakgrunn I DMFs behandling av søknader skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet «tiltakets

Detaljer

Masseuttak og saksbehandling. Hammerfest 24. oktober 2016 Vegar Christoffersen Walsø

Masseuttak og saksbehandling. Hammerfest 24. oktober 2016 Vegar Christoffersen Walsø Masseuttak og saksbehandling Hammerfest 24. oktober 2016 Vegar Christoffersen Walsø 3 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Statlig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer