Dramatisk på Stord 6-9. Livsviktig å velge riktige arbeidsklær. Synkende sikkerhetsbevissthet. Velkommen på Fagseminar

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Dramatisk på Stord Foto: Ole K. Stubben Det gikk hett for seg da Kværner Stord øvde på eksplosjon les NSOs evaluering av øvelsen 6-9 Livsviktig å velge riktige arbeidsklær 12 Synkende sikkerhetsbevissthet Husk å levere industrivernrapporten Velkommen på Fagseminar midtsidene

2 2 leder Vi gleder oss til desember! Mennesker er glade i rutiner, og vi i NSO er intet unntak. Det er fint og trygt med det man er vant med. Derfor har vi som vanlig fagseminar første tirsdag og onsdag i desember, som i år faller på datoene 4. og 5. I fjor hadde vi deltakerrekord med over 200 deltakere! Rundt halvparten av disse var førstegangs-deltakere veldig bra! Samtidig setter vi like stor pris på «ringrevene» som deltar trofast år etter år. NSO har også hørt om bedrifter som legger «julebordet» sitt til vårt årlige Fag seminar. For en utrolig god måte å kombinere det sosiale med faglig påfyll! Vi får stadig tilbakemeldinger om at dere synes det er lærerikt og nyttig å høre hvordan andre bedrifter tenker beredskap, og derfor trekker vi alltid frem noen historier fra virkeligheten under fagseminaret. Malm Orstad hadde en stor gassulykke på tampen av 2011, der seks personer ble hardt skadet. Hva gjør dette med en bedrift og deres syn på sikkerhet? I år er vi også stolte av å ha Thorvald Stoltenberg på talerstolen. Vi tror og håper alle vil dra nytte av hans foredrag om medmenneskelighet. «Hva gjør en stor ulykke med en bedrift og deres syn på sikkerhet?» I år som i fjor har vi også 22. juli-saken på tapetet, denne gangen i form av kommisjonens synspunkt og Oslo kommunes erfaringer. Vi gleder oss til å høre leder i 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, og informasjons sjef i Oslo kommune, Jannicke G. Bjerås, fortelle om sine erfaringer. Utstillerne vil også være variert og spennende. Det vil være noen gamle travere samtidig som vi ønsker å gi rom for de litt mindre aktørene. Kom gjerne bort til oss i NSO på Fagseminaret. Vi er spente på å få vite mer om dere! Hva synes dere om Fagseminaret? Hvorfor er dere her? Har dere vært her mange ganger før? Er dere helt ferske? Det ferdige programmet finner dere i midten av denne utgaven av Sikkerhet. Heng det gjerne opp på oppslagstavler og lignende steder. Håper dere gleder dere like mye til Fag seminaret som oss, og at vi sees i desember! PS: Ikke glem industrivernrapporten oppi alle høstkurs og seminarer. Den må leveres på «Virksomhetens side» på nso.no innen 15. desember Les hvordan du gjør det på side 15. Sikkerhet for 25 år siden Industrivern-nytt Nr Fredsbruk av tilfluktsrom «Det investeres årlig betydelige beløp i bygging av tilfluktsrom. Tilfluktsromsforskriftene angir at ved planlegging og bygging av tilfluktsrom skal det legges vekt på at rommene kan gis en hensiktsmessig utnyttelse i fred. Dermed kan man unngå at tilfluktsrom blir liggende som død kapital. ( ) Aktiv fredsbruk av tilfluktsrom vil ofte medføre noen flere klargjøringsarbeider enn vanlig i tilfluktsrommet. ( ) Vi tror dessuten at en aktiv fredsbruk av tilfluktsrom medfører gode vedlikeholdsrutiner også for tilfluktsrommet som sådant.»

3 innhold 3 Nr Årgang 58 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Essendrops gt. 3, Major stuen, Oslo Postadresse: Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: e-post: sikkerhet@nso.no Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industrivernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: karoline.abyholm@nso.no Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: kom@altern.no Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 5. okt. Utgivelsesplan 2012 Nr. Manus Utgiv aug uke okt uke nov uke 49 Sikkerhet nr. 6 i 2012 kommer i uke 49. Innlegg må være redaksjonen i hende senest 12. nov. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter 6 Store ressursar i aksjon på Stord 10 «VM» i truckkjøring 12 I fyr og flamme på 90 sekunder 13 Nytt direktiv vedtatt i EU i NSO-fokus 14 NSO mener 15 Husk industrivernrapporten 16 Variert og innholdsrikt program 18 Nye faremerker 19 Spørrespalten: Hvor mye må vi øve? 20 Smånytt NSR-sidene 21 Bevissthet viktigere enn noen sinne 24 Jubileumskonferanse 25 Mangler eksperter på sikkerhet 26 Viktig regionalt arrangement Skadelappen 27 Avgjørende avkjøling

4 4 produktnyheter Verne briller med UV-beskyttelse Enkelte har fordelen av å jobbe utendørs, andre av å jobbe inne. Verne brillene fra Zekler har UV-beskyttelse slik at du kan bruke brillene dersom det er mye sol. For at brillene skal sitte optimalt er det mange faktorer som spiller inn, som for eksempel ansiktsbredde og ansiktsform. Zekler har gjort det enklere å velge riktig type ved inndeling i tre kategorier Small, Medium og Large. For mer informasjon, se zekler.com Zekler 107 er en lett og smidig vernebrille i moderne design med sol beskyttelselinse. Brillestengene er gummi belagte for ekstra komfort. Flammehemmende sikkerhet og komfort Tranemo Workwear satser friskt på flammehemmende bekledning og er i dag helt i forkant med både utvikling og design. I hovedsak benytter produsenten to materialer, Cantex og Aramid. Begge materialene er naturlig flammehemmende og helt uten noen form for flamme hemmende kjemikalier. Aramid er kolleksjonen som er spesialutviklet for kraftverksbransjen. Kolleksjonen er utviklet gjennom tre år i tett samarbeid med sentrale aktører i kraftverksbransjen i Norge og Sverige. Cantex har i tillegg fordelen med at det er ekstremt bra mot smeltet metall og aluminium. For mer informasjon, se

5 produktnyheter 5 Komfortabelt hørselvern To varianter av Zeklers nylig lanserte hørselvern som gir deg muligheten til å jobbe sikkert og trygt! Zekler 412R og 412RD har en avansert stereo FM-radio med en lydgjengivelse som tåler sammenligning. Stor frekvensknapp og ergonomisk plassert volumkontroll gjør innstilling og justering enkel selv når du bruker hansker. Gaffelmonteringen og de brede tetnings ringene gir et jevnt bøyletrykk som gjør hørselvernet bekvemt å bruke hele arbeidsdagen. Skulle lyden komme opp i skadelige nivåer, reagerer elektro nikken omgående og setter lyden til max 82 db(a). Du kan selv velge hvilken miks av radio lytting og nivå avhengig lyd som er mest passende i det enkelte tilfelle. For mer informasjon, se zekler.com Robust og komfortabel vernesko ARBESKO lanserer en robust og komfortabel vernesko med myk spikertrampbeskyttelse, aluminiumståhette og innebygd støtdemping. Modellen 416 er ESD-godkjent. Fôret er av ventilerende Smartec Air Plus og nettingmateriale. For mer informasjon, se arbesko.se Tryggere rømningsvei Peseq redningsline gir deg og dine en trygg og enkel rømningsvei! Hver eneste Peseq redningsline testes individuelt i forbindelse med den strenge produkt kontrollen før den forlater fabrikken, slik at du vet at den fungerer når du virkelig trenger den. Linen kan leveres i to forskjellige lengder, 9 og 17 meter. Du er sikret allerede inne i rommet før du går ut av vinduet. Det er ingen fare for at man skal falle, da man har på seg selen før man går ut. Får man panikk og slipper bremsehåndtaket, eller drar for hardt, stoppes nedfiringen midlertidig. Alle personer over 30 kg, eldre, funksjonshemmede og andre med nedsatt førlighet kan benytte Peseq redningsline. For mer informasjon, se rescueline.no Ønsker du å få omtale av ditt produkt på disse sidene? Send en mail med informasjon pluss høyoppløselige bilder til: sikkerhet@nso.no

6 6 øvelse på Stord Store ressursar i aksjon på Industrivernet ved Kværner Stord AS gjorde det meste etter lære boka ved storøvinga 18. september. Tekst: Harald J. Bergmann harald.bergmann@nso.no Hendinga var ein eksplosjon med derpå følgjande brann i malingslageret på bedriften. Politiet, brannvesenet og ambulanse tenesta hadde bedt om øvinga, hadde styringa over scenari et og deltok med store ressursar. Aker Stord var «vertskap», og fekk dermed testa eige industrivern sine kvalifikasjoner og sam arbeidet med blålysetatane. I alt var meir enn 60 personar med på øvinga. I tillegg var to traumeteam ved Stord Sjukehus i innsats og tok seg av pasientar etter kvart som desse kom til akutt mottaket. Øvinga var godt førebudd og tydeleg varsla, slik at øvingsmoment som varslingsrutinar og utrykningstid og ikkje kunne vurderast. Samvirke Ei viktig erfaring var at samarbeid må øvast for å bli effektivt. Slike samøvingar mellom bedrift og offentlege redningsressursar bør arrangerast regelmessig, antakeleg minst annankvart år. I ettertid har blålysetatane vurd ert øvinga grundig saman med Kværner Stord. Vi trur alle deltakarane har funne lærepunkt, men Sikkerhet la mest merke til industrivernet sin innsats. Innsatsleiar Under evalueringa ga NSO tilbakemelding om at industrivernets Sveinung Danielsen hadde ei god hand om innsatsen dei første minutta. Då vart Danielsen dimmittert frå kommandoplass (KO) og plassert som leiar for industriverngruppa sin innsats. NSO sitt inntrykk er at KO dermed miste den kontinuiteten og kunnskapen som Danielsen represen terte. Ved mange bedrifter er det avtalt at industrivernet held

7 øvelse på Stord 7 Stord I alt var meir enn 60 personar med på øvinga på Kværner Stord. I tillegg var to traumeteam ved Stord Sjukehus i innsats og tok seg av pasientar etter kvart som desse kom til akuttmottaket. Alle foto: Ole K. Stubben og Harald J. Bergmann ergen Leirvik: Haugesund fram som reell innsatsleiar for hendingar inne på eige område, også etter at dei som har det formelle ansvaret er komne. Det gjeld særleg på større, kompliserte verksemder. Det bør vurderast om dette kan vere ei god løysing ved Kværner Stord. Den lokale innsatsleiaren sin kompetanse om verksemda og industri vernet er svært viktig i KO. Oversikt over objektet Vi merka oss at det tok lang tid (meir enn 45 min) før KO hadde tilgang til dokumen tasjon over kva som fanst på ulukkesstaden. Det er viktig for dei som skal utføre innsatsen å få slik informasjon så snart som mogleg. Det var til dømes betydelege mengder lynol inne i brannobjektet, og det var lagra brannfarleg vare på trepallar i fleire høgder. Dette må innsatsmannskapa få informasjon om så snart som mogleg. Stab og støtte Etter NSO si meining burde Kværner Stord kalla inn redningsstaben sin ved ei slik hending, og heller permittert dei dersom det ikkje passa å øve staben ved dette høvet. Vi observerte ikkje portvakt og sentralbord, men erfaringar er at behovet for bemanning der ofte vert undervurdert. NSO meiner at beredskapsplanen må sørge for at det vert kalla inn nok personell. Det er lettare å dimmittere folk, enn det er å organisere ei ekstra innkalling dersom det viser seg å vere for lite personell. Samleplass og materiell Samleplassen inne i verktøyreparasjonshallen, må ryddast umiddelbart når alarmen går. Dette kan inngå i ein ståande ordre for dei som har arbeidet sitt i hallen. Ved utskifting av materiell bør bedrifta vurdere samordning med dei offentlege redningsressursane. Her tenkjer vi spesielt på bårene, slik at dei skadde ikkje må løftast frå båre til båre for å kunne transpor t- erast i ambulanse. u

8 8 øvelse på Stord Kameratsjekken vert over våka av Andreas Sirevåg. Operativ leder helse, Thor Erik Bratsberg, Helse Fonna, i sam arbeid med industrivernleder Alf Strand og fagleder sanitet Anita Halstensen.

9 sikkerhetsåret øvelse på Stord 2012 Industrivernets Morten Valvatna og Turid Haugsgjerd ser til dei skadde. 9 I alt måtte 11 personar ha førstehjelp. Eigne tilsette, pensjonistar og sjuke pleiarstudentar var markørar. For at øvelsen skulle vere så naturleg som mog leg, hadde nokon av markørane tydelege skadar.

10 10 VM i truckkjøring Dommer Rune Brattset sjekker at det ikke blir noen prikkbelastninger på kandidaten. Alle foto: Kjetil Bjerkestrand, Vestbase AS «VM» i truck HMS og sikkerhet trenger ikke være kjedelig. Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO karoline.abyholm@nso.no Det beviser hvert fall Vestbase AS i Kristian sund med sitt Vestbasemesterskap (VM) i truckkjøring. Konkurransen ble avholdt 14. juni, og nesten 100 ansatte fra ulike avdelinger møtte opp for å konkurrere i presisjonskjøring med gaffeltruck, terminaltraktor og mobilkran. Leder Basedrift Bjørn Martinsen kan stolt holde opp vandrepokalen. Sikkerhet Det er tredje året på rad arrangementet gjennomføres, og det har vært en suksess hvert år. Det er sikkerhet som er budskapet med hele VMarrangementet. Store trucker kjører ofte på trange områder for å hente ut kolli for kunden. Ved å øve presisjonskjøring i trange løyper vil truck føreren bli mer fokusert, lære kjøretøyet å kjenne samt få testet seg selv og sine kjøre egen skaper, sier HMSK-leder ved Vestbase Jens Haldorsen.

11 Hvor mange innblåsinger var det nå igjen? Kristiansund Felles Bedriftshelsetjeneste VM i truckkjøring testet førstehjelpskunnskapene til Vestbases ansatte. 11 kjøringkristansund: Vestbase HMS-løype Den enkelte kandidat blir også vurdert på blant annet før kontroll, test av utstyr før kjøring, bruk av setebelte og speil samt kontroll av dødvinkler. I tillegg til å bruke store og små trucker i konkurransen har man også med presisjonskjøring med terminaltraktor og stor mobilkran. Vi har også en HMS-løype med diverse poster som deltagerne løser i grupper. Noen av disse oppgavene kan være løfteteknisk kontroll av løfteutstyr, korrekt surring av last og første hjelp, forteller Haldorsen. Vandrepokal Vinneren av VM får vandrepokalen, og deltakerne kommer i hovedsak fra de to avdelingene som kjører mest truck; basedrift og terminaldrift. I år byttet vandrepokalen plass fra fjorårets vinneravdeling terminaldrift, og basedrift kan kalle seg Vest base mestere i truckkjøring 2012! trondheim Vestbase AS Vestbase AS er forsyningsbase for oljeaktiviteteten på Haltenbanken. Området er cirka 600 mål med avstand på nesten 3 km fra øst til vest. Vestbase leverer tjenester i form av interntransport, laste-/losse-operasjoner og logi stikktjenester til basens cirka 60 leie takere innenfor base området med. Gaffeltruck er ett av de viktigste transportmidlene, og basen har daglig stor trafikk med tunge kjøretøyer som gaffeltruck, terminal traktorer og kraner. «VM» i truckkjøring En intern konkurranse på for synings basen Vestbase i Kristian sund er tredje året på rad at arrange mentet gjennomføres. Vil du se reportasje fra mesterskapet? Gå til vestbase.com, klikk på «Vestbase i Norge Rundt» i venstre spalte og følge lenken til NRKs nett-tv.

12 12 riktige klær I fyr og flamme på 90 Velger du feil arbeidsdress, kan det være det siste du gjør. Tekst: Thor Kr. Adolfsen og Trond S. Andersen, Brann & Sikkerhet Ved utførelse av varme arbeider settes det en rekke krav for å unngå brann i omgivelsene. Vel så viktig er det å tenke gjennom hva slags arbeids klær man bruker. Mange bruker kanskje den vanlige kjeledressen dersom de sporadisk utfører varme arbeider. Det kan bli et skjebnesvangert valg. Svært mange av de vanlige kjeledressene er lagd av bomull eller en blanding av bomull og kunstfibermaterialer som brenner svært godt. Unngå syntetisk materiale Valg av flammehemmende klær er et godt alternativ. Klærne beskytter mot antennelse av gnister og mindre flammer. Vær oppmerksom på at de ikke isolerer mot kroppen. Vurder også bruk av flammehemmende tøy under arbeidsdressen. Benytt ikke syntetiske klær, da disse kan smelte og gi store brannskader. Dersom klærne blir utsatt for sterkt varmepåkjenning blir de ødelagte og må repareres. Skal være merket Sørg for at de flammehemmende klær som kjøpes inn tilfredsstiller Europanorm EN 531 eller Europanorm EN 470-1: Klær som tilfredsstiller EN 531 Flammehemmende bekledning, er beregnet for personer som sporadisk blir utsatt for sterk varme eller flammer. Flammehemmende klær skal være merket. Her er EN 531 angitt som betyr at plagget er beregnet for personer som sporadisk blir utsatt for sterk varme eller flammer. Klær som tilfredsstiller EN Flammehemmende bekledning for sveisere, er beregnet for å gi ekstra beskyttelse mot smeltet metall, flammer eller ultrafiolett stråling. Vask og rens Ved kjøp av flammehemmende teks tiler følger det ofte med en egen brukerveiledning. Ta vare på denne, da den gir anvisninger for hvordan klærne skal behandles, spesielt når det gjelder vask og rens. Feil behandling kan svekke klærnes brannhemmende egenskaper vesentlig. Husk også at skittent arbeidstøy kan redusere sikkerheten. Den øverste bildeserien viser en vanlig arbeidsdress laget av bomull og polyester. Dressen blir antent med en gassbrenner. Det tar cirka ett og et halvt minutt til hele dressen er overtent. Den oransje arbeidsdress laget av flammehemmende tekstiler som tilfredsstiller EN 531. Dressen blir forsøkt antent med en gassbrenner. Straks brenneren fjernes slokker brannen. Alle foto: Thor Kr. Adolfsen

13 riktige klær 13 sekunder Nytt direktiv vedtatt i EU 26. juni vedtok EUs råd et nytt direktiv, som betyr at storulykkeforskriften må revideres. Seveso III-direktivet skal tre i kraft i EU/EØS-landene innen 1. juni En av hovedhensiktene med å revidere Seveso II-direktivet har vært å tilpasse det til det nye systemet for klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). Lettere forhindre storulykker EU mener at man med det nye direktivet vil få bedre mulighet til å forhindre storulykker i virksomheter som har farlige kjemikalier, blant annet gjennom å: Styrke publikums tilgang til informasjon om virksomhetene, og til deltagelse i beslutningsprosesser. Styrke myndighetenes tilsyn med virksomhetene. Pålegge alle virksomheter å utarbeide egne retningslinjer for å forhindre uhell. Omfatte flere anlegg med stoffer som er farlige å inhalere. Må revideres I Norge gir dagens storulykkeforskrift kravene til virksomhetene som følger av Seveso II-direktivet, mens direktivets krav som rettes mot myndighetene dekkes inn av annet regelverk. NSO

14 14 NSO mener 22. juli-kommisjonens anbefalinger kan også gjelde for industrivern. Robust beredskap uansett arena 22. juli-kommisjonens rapport med sine 19 kapitler og 460 sider er omfattende lesning. Vi kan ikke påberope oss å ha lest alt, men kommisjonens avsluttende observasjoner og anbefalinger har vi sett på med stor interesse og da spesielt punkt Hovedkonklusjon og anbefalinger. Her sies det blant annet at «utfordringen ligger i å skape bedre samsvar mellom ord og handling». Det er nevnt en rekke tiltak på nasjonalt nivå som angår alt fra endringer i straffebestemmelser til tiltak i politiet, forsvaret, helsevesenet, sikkerhetsog etterretningstjenesten osv. Det nevnes totalt 31 tiltak. Vi i NSO skal være varsomme med å sammenligne kommisjonens konklusjoner og anbefalinger med våre egne erfaringer, men mye ligner. Anbefalte tiltak Her er noen stikkord som er hentet fra de ovennevnte 31 punktene hvor kommisjonen anbefaler tiltak: Bruk av planverk Oppdatert planverk Jevnlig øvelse Realisme i øvelser Organisering Responstid Operasjonssentralens bemanning og utrustning Varsling Samarbeid med andre Kompetanse Robust Vi ser også at kommisjonen bruker ordet robust i flere sammenheng. I forskrift om industrivern paragraf 1 står det: «Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industrivern ( )». Stikkordene omfatter temaer innen beredskap som virksomhetene og vi har kommunisert i årevis. Det er ikke tvil om at varsling, jevnlig øvelser, bruk av planverk og samarbeid med nødetatene er vesentlig for å kunne si at vi har et robust industrivern. Et robust industrivern tåler at noen er borte når det brenner uten at innsatsen svekkes. Et robust industrivern har ikke bare gjennomført forelesninger om hjerte lungeredning, men også øvet kompresjoner. Et robust industrivern kjenner nødetatene og har øvet samarbeid i praksis. Beredskapsevne Mange av kommisjonens forslag til tiltak på nasjon alt nivå er direkte overførbare til bedriftsnivået. Selv om rapporten omfatter samfunnets beredskapsevne er den kanskje en nyttig på minnelse om at alle som har et beredskapsansvar har noe å lære og at avstanden fra nasjonalt nivå til bedriftsnivå er mindre enn vi tror når vi ser på hva vi bør arbeide med fremover. Uansett er det lett å være enige om at det må være samsvar mellom ord og handling. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

15 i NSO-fokus 15 Husk industrivernrapporten Har dere aldri levert rapport før? Frykt ikke, det er ikke vanskelig. Industrivernrapporten finner du på nso.no. Trykk deretter på Virksomhetens side. Tekst: Tor-Åge Fløtnes Det er igjen tid for innlevering av industrivernets årlige «regnskap»: Industrivernrapporten. Vi i NSO har gode erfaringer med å innhente rapporten på slutten av året, og derfor besluttet å gjøre det samme også i år. Det vil bli sendt ut et varsel om innlevering av rapporten i midten av november, med frist til 15. desember. Her må du fylle inn bedriftsnummer og pinkode. Dette har dere fått per post fra NSO. Hvis du har mistet pinkode eller bedriftsnummer, kontakt NSO. Varsel Alle industrivernpliktige virksomheter vil få tilsendt varsel om innhenting av industrivernrapporten, også nye virksomheter som ikke har rapportert tidligere år. Varselet blir adressert til virksomheten med en kopi til industrivernleder. I dette brevet vil dere finne deres unike bedriftsnummer og pinkode som dere skal benytte dere av for å logge inn på Virksomhetens side på nso.no. Kontrollér opplysningene Utfyllingen gjøres på nettet, og dere finner tilgang på nso.no. Her går dere inn på Virksomhetens side og logger dere inn med bedriftsnummer og pinkode. Inne på virksomhetens side vil dere blant annet finne tidligere års innleverte rapporter, svarbrev fra NSO og årets rapport klar for utfylling. Det er viktig at dere kontrollerer at bedriftens navn, adresse og oppgitte kontaktpersoner stemmer. Lykke til! Under Virksomhetens side vil du finne tidligere leverte rapporter, avgiftsfaktura til NSO samt årets industrivernrapport.

16 16 fagseminar 2012 Variert og innholdsrikt Gled deg til faglig påfyll på Fagseminaret i desember! Tekst: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no NSO er stolte av å kunne presentere programmet for årets Fagseminar i dette nummeret av Sikkerhet. Den røde tråden i seminaret er hvordan bedrifter kan bli bedre forberedt på det verst tenkelig. Som vi tidligere har annonsert i bladet og i nyhetsbrev er Thorvald Stoltenberg, advokat Alexandra Bech Gjørv, Bjørnar Huru fra Malm Orstad og brannsjef i Sør-Rogaland Henry Ove Berg noen av foredragsholderne. I tillegg vil du møte andre foredragsholdere og hele 20 utstillere. Her har du en ypperlig sjanse til å bli oppdatert på det siste innen beredskapsutstyr og -kurs. Årets program er en god faglig miks av rene foredrag om beredskap til tanker og erfaringer fra bedrifter som har opplevd ulykker som har rammet hardt, sier direktør i NSO Trygve Finsal. Årets tema Tema for årets fagseminar er «Godt forberedt effektiv innsats», og vil blant annet ha foredrag som omhandler hvordan vi gjennom gode og relevante forberedelser kan bli bedre til å håndtere uønskede hendelser på arbeids plassen. I tillegg vil man få innsikt i hvordan et robust og godt øvet industrivern på kort tid er i stand til å takle en ulykke som ikke nød vendig vis er lik det man har trent på. Trygve Finsdal, direktør i NSO, ønsker velkommen til et fagseminar som skal gi deltakerne bedre innsikt i hvordan riktige forberedelser kan gjøre industrivernets innsats mer effektiv. Festmiddag Tirsdag kveld samles vi til en hyggelig festmiddag i Park salen, med god mat og underholdning. Nytt av året er at vi også har en liten samling mandag kveld. Denne samlingen er mer uformell, og er et tilbud fra NSO til de som ankommer hotellet mandag. Hvis du ønsker å bli bedre kjent med oss i NSO er dette er ypperlig anledning til å ta en prat med oss. Les mer om dette i programmet. Påmelding Som tidligere år finner Fagseminar et sted første tirsdag og onsdag i des em ber denne gangen 4. og 5. desem ber på Rica Park Hotell i Sandefjord. Gå inn på nso. no for å melde deg på. Følg også med på nso.no og i Nyhets brevet. Her vil vi publisere saker om Fagseminaret og legge ut deltakerlister. Fagseminaret 2011 satte deltakerrekord og NSO fikk «kolleger» fra andre bedrift er. Vi satser på enda flere Tirsdag kveld ønsker vi velkommen til festmiddag i

17 fagseminar program Spørsmål om Fagseminaret? Ta gjerne kontakt med NSO om det er noe du lurer på Bjørn Egil Jacobsen (fagansvarlig): Tlf: E-post: Ole K. Stubben (ansvar for det administrative): Tlf: E-post: veldig postitive tilbakemeldinger på både foredragsholderne, utstillerne og muligheten til å møte deltakere i år og lover at todagers-seminaret er vel anvendt tid. Alle foto: NSO arkiv Steinar Farstad (utstilleransvarlig): Tlf: E-post: Parksalen på hotellet. Tjue utstillerne viser fram utstuyr og andre produkter din bedrift har bruk for.

18 18 merking Nye faremerker Hvert år inntreffer ulykker som skyldes feilaktig håndtering av farlige kjemikalier. Over de neste tre årene vil dagens faremerker skift es ut med nye. EUs regelverk om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) trådte i kraft i Norge 16. juni Det melder Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på sine nettsider. Fram til 1. juni 2015 gjelder to merkesystemer parallelt. På sikt skal den nye merkingen gjelde i hele verden. Felles internasjonale regler skal gi bedre beskyttelse for helse og miljø, og lette internasjonal handel med kjemikalier. Varselord De farebetegnelsene som i dag inngår i merkingen, for eksempel «helseskadelig» eller «irriterende», forsvinner. Isteden kombineres fare symbolene med ett av to mulige varselord, «fare» eller «advarsel», som graderer faren. Myndigheter Det er tre ansvarlige myndigheter for CLP i Norge er Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Klif. På Klifs nettsted finner du plakat er med oversikt over merkene og annen nyttig informasjon. Hvis du har spørsmål om det nye regelverket, kontakt CLP-hjelp på clp@klif.no. NSO De oransje symbolene gjelder til 2015, de røde startet å gjelde i år. Akutt giftig. Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller innånding. Etsende. Kjemikalier som forårsaker etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukes også for kjemikalier som er etsende for metaller. Helsefare. Kjemikalier som er farl ige ved innånding, hudkontakt eller svelging. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet. Kronisk helsefare. Kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader som for eksempel kreft, skader på arvestoffet og redusert fruktbarhet. Omfatter også kjemikalier som forårsaker allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige skader. Miljøfare. Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og håndteres slik at kjemikaliet, ved bruk eller som avfall, ikke skader miljøet. Eksplosjonsfarlig. Kjemikalier og gjenstander som er eksplosjonsfarlige dersom de utsettes for slag, friksjon, gnister eller varme. Brannfarlig. Kjemikalier som er brannfarlige og kan brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft. Oksiderende. Kjemikalier som kan forårsake brann i eller bidra til forbrenning av andre materialer. Gass under trykk. Gass eller andre kjemikalier som er trykksatt, eller gass som er flytende ved svært lav temperatur. Beholderen kan eksplodere ved ytre brann.

19 Spørrespalten 19 For virksomheter med forsterket indurstrivern er kravet regelmessige øvelser, minimum fire ganger per år. Hvor mye må vi øve? Vi har forsterket industrivern. Hvor mye må vårt innsatspersonell minimum øve? Plikter vi å øve fire eller seks ganger årlig? Jeg går ut i fra at det er det samme totale timetall per år som etter tidligere forskrift med retningslinjer. Foto: Harald Bergmann Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no Såkalte kapittel 3-virksomheter de som skal ha forsterket industrivern plikter å etterleve kravene i kapittel 3 i tillegg til kravene i kapittel 2. Dette gjelder også øvingskravene i 12 og 18. Dette innebærer at alle industrivernpliktige virksomheter plikter å øve på håndteringen av uønskede hendelser. Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan og den enkelte øvelse skal planlegges og evalueres. Det er også krav til dokumentasjon. Dette følger av 12 og er ikke gjentatt i 18. Videre følger det av disse to bestemmelsene at virksomheter med grunnleggende krav til industrivern plikter å øve minimum hver sjette måned, altså to gang er per år. For virksomheter med forsterket industri vern er kravet regelmessige øvelser minimum fire ganger per år. Systematikken i forskriften er slik at virksomheter med forsterket industrivern må etterleve kravene i kapitlene 2 og 3. Dette skal likevel forstås slik at minimums kravet til øvelser for virksomheter med forsterket industrivern er fire ganger årlig ikke to pluss fire. Dersom man øver regelmessig minimum fire gang er per år, vil også kravet til øvelse hver sjette måned være oppfylt. Jeg minner om at kravene i forskriften er minimums krav. Kanskje viser risikonivået hos dere at dere har behov for å øve mer enn det som er regulert i forskrift en. Da forventer vi at dere gjør det. Det er ikke krav til minimum antall timer øvelser. Bakgrunnen for å gå fra krav om antall timer til å regulere hyppigheten, var å sikre at virksomhetene øver regelmessig. Regelmessigheten skal sikre at innsatspersonellet holder kunnskapen ved like. Når kravet er at det skal øves på de uønskede hendelsene, betyr dette at omfanget av den enkelte øvelse og følgelig også tiden som trengs vil avhenge av hvor komplekse de enkelte hendelsene er og hvor mange forskjellige hend elser industrivernet må øve på.

20 20 smånytt Industrivernet fulgte instruksene da det begynte å brenne i et transportbånd på Lerøy Midnor. Røykutvikling på Lerøy Industrivernet gjorde som de skulle da det begynte å brenne i et transportbånd. Torsdag 9. august begynte det å brenne i et transportbånd hos Lerøy Midnor A/S anlegg på Dolmøya på Hitra. Røykutviklingen startet på et tidspunkt da den normale produksjonen var avsluttet. Det var på tidspunktet da alarmen ble utløst, 12 personer på jobb, sier industrivernleder i Lerøy Midnor Ronny Tøften. Rask varsling Selv om det var få fra industrivernet på plass, gikk varslingen helt i tråd med instruksene og tidligere øvelser. Alle var raskt ute og opptelling ble foretatt. Innsatsleder kom raskt til stedet etter at han ble varslet, men på grunn av sterk røykutvikling var det ikke mulig for industrivernet å gå inn, sier Tøften. God jobb I følge NRK rykket brannvesen, politi og ambulanse ut, men ingen personer kom til skade. Tøften er godt fornøyd med industrivernets innsats. De gjorde en god jobb og fulgte de instruksene de skulle. Alt gikk heldigvis bra! NSO Røykdykkerne ved Fiskerstrand Verft øvde på brann med stor røykutvikling i et av lagrene. Foto: Fiskerstrand Verft AS Øvde på brann Det brant i en av lagerbygningene på Fiskerstrand Verft A/S, ved Ålesund. Tekst: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no 6. september øvde røykdykkerne på Fiskerstrand Verft på å slukke en brann. I øvelsesscenarioet brant det i en av lagerbygningene. Flammene var under kontroll, men det var stor røykut vikling og røykdykkerleder sendte dermed inn et røykdykker lag på to person er for søk, sier industrivernleder Geir Arne Nordby. Én savnet Underveis i søket ble en person meldt savnet. Bygningen har to etasjer, og industrivernet fant det sannsynlig at den meldte person en befant seg i nederste etasjen. Men her støtte de på store utfordringer med maskiner og annet lagerutstyr inne i bygget, som gjorde det vanskelig å søke. Under øvelsen fikk røykdykkerne blindet maskene sine, og vi øvde spesielt på kommunika sjon og søketeknikk, forteller Nordby. Røykdykkerne fant den savn ede personen i underetasjen etter søk. Øver mye Røykdykkerne på Fiskerstrand Verft øver minimum seks ganger i året. De har også en varm øvelse ved Ålesund brannstasjon og fys iske tester som kommer i tillegg, sier Nordby. Røykdykkerne øver også på andre scenarioer. Blant annet bruk av utstyr, øvelser med og uten blindet maske, med og uten luft, øvelse om bord i fartøy og på anlegget, søke med og uten varmesøkende kamera og søk etter personer eller gjenstander/ varmekilder.