Ferdigmelding nybygg Sogndal Vidaregåande Skule

Transkript

1 Ferdigmelding nybygg Sogndal Vidaregåande Skule Sogn og Fjordane fylkeskommune, bygge- og eigedomstenesta

2 Oversiktsbilde over Fosshaugane Campus Innhald Generelt Bygningsmessig beskrivelse VVS tekniske anlegg Elektro Teikningar rosjektadministrasjon

3 Hovudinnen med skulpturen Radius av Rolf Starup Generelt Sogndal vidaregåande skule er i dag den største vidaregåande skulen i Sogn og Fjordane med 0 elevar og nær 0 tilsette. Skulen tilbyr undervisning i programområda studiespesialisering, elektro, TI, service og samferdsel, medium og kommunikasjon, bygg- og anleggsteknikk og idrettsfag. I tillegg har skulen og ein spes.ped.- avdeling. Skulen har fram til 0 halde til på to ulike stader i Fosshauganeområdet, forutan ein byggfagavdeling i Gaupne og transfag på Kaupanger. Avdelinga på Kaupanger vil framleis ha tilhald der. Alt i vedtok fylkestinget at skulen skulle samlast på ein stad på Fosshaugane, medan det først i økonomiplanen for vart avsett midlar til gjennomføring av samlinga. Sidan 00 har det vore arbeidd nærast kontinuerleg med skulen sin utviklingsplan, funksjonsprogram og kravspesifikasjonar som grunnlag for prosjektkonkurranse for nybygg. Utbygginga som no er utført er det første byggetrinnet av to, og omfattar alle yrkesfaglege programområde, fellesareal og administrasjon. I tillegg er og T- et for Indre Sogn lokalisert i det nye bygningskomplekset. Samla utbygd bruttoareal er ca. 000 m.. byggetrinn vil innehalda nybygg for studiespesialisering tilknytta det nye komplekset. Det ferdigstilte nybygget baserer seg på Arkitektet A AS, Åsen & Øvrelid A/S og YIT sitt framlegg til løysing i prosjektkonkurransen som vart halden i 00. rosjektet vart bearbeidd og vidareutvikla til godkjent forprosjekt hausten 00, og dette har vore basis for det ferdige skulekomplekset. Byggestart var ved årsskiftet 00/00 og ferdigstilling 0...

4 Betongarbeida er i hovudfløyen Bygningsmessig beskrivelse Arkitektur / plankonsept Sogndal vidaregåande skule er utforma som ein open skule som skal stå fram som eit dynamisk og spennande bygningskompleks, innpassa i Campuskomplekset på Fosshaugane og som tilfører dette området nye kvalitetar. Løysinga har hatt som utspunkt at riving av eksisterande yrkesfagbygningar og handelsskulebygningen var nødvendig. Desse bygningane vart vurderte som lite tilfredsstillande i høve til dagens undervisningskrav, og som sjølv med store rehabiliteringskostnader ville gitt fagleg dårlege og lite funksjonelle løysingar. I staden er det tidlegare arealet for desse bygningane omgjort til eit triveleg parkområde. Vidare vart det og lagt til grunn at utbygginga skulle ta høgde for ei innpassing av Sogndal Fotball si ferdigstilling av tribuneanlegget kring stadion, med tilhøyrande innvendig sambruksareal med skulen. Anlegget er organisert rundt ein romsleg vestibyle som inneheld fellesfunksjonar for skulen som kantine, bibliotek, auditorium og diverse elevareal. Skulefunksjonane er lagde til to tilnærma paralleltliggande opplæringsfløyar som er knytta saman av ein tverrfløy som inneheld administrasjon, rådgjeving og Ta for Indre Sogn. Opplæringsfløyen for bygg- / og anleggsteknikk ligg inntil stadion og har såleis sambruksfunksjonar med Sogndal Fotball. å denne måten har nybygget også innvendig samband med Campus- komplekset rundt stadion. Den andre fløyen inneheld avdelingar for elektro, TI, service og samferdsel

5 og spes.-ped.. byggetrinn, som er avdeling for studiespesialisering, skal knyta seg på vestibyleområdet mot vest som ein tredje opplæringsfløy. Vestibylen er utforma som eit luftig volum som opnar seg med store glasflater mot hovudinnsområdet. Det bølgande taket markerer skulen utad, og svevar over det luftige volumet, skilt frå veggene med vindauge som slepper inn lys til alle deler av vestibylen. Det er ope samband ned til kantina via eit romsleg amfi som saman med kantina kan gi rom for alle elevane ved skulen. Frå vestibylen er det samband til alle avdelingar i dei opplæringsfløyane via kommunikasjonsareal/ gater. Langs gatene er det lagt inn møteplassar på strategiske stader. I opplæringsfløyen mot stadion er det på stadionsida i.etg. ei romsleg gate med glasfasade inn mot stadion med svært godt utsyn og med tilkomst til tribuneanlegget. Tribune / sambruk Utbygginga av tribune på nordre langside av stadion er ein del av skuleprosjektet med tilhøyrande sambruksareal, noko som var ein føresetnad under planlegginga. Siste del av tribuneanlegget rundt stadion er dermed fullført, utført i regi av fylkeskommunen. Som fylgje av infrastruktur og fasilitetar knytta til tribuneanlegget har det vore nødvendig med ei vesentleg oppjustering av arealet i opplæringsfløyen for bygg- og anleggsteknikk. Innar til tribuna er via denne fløyen og her er romslege trafikkareal med store glasvegger og utsyn over stadion. Det er og kioskareal og toalett i tilknyting til desse areala. Klasserom som vender mot stadion vert nytta av Sogndal Fotball under arrangement. Arealet har og samband med øvrige areal i Campus-komplekset via innebygd bru. Tribuna er overdekka og har ein kapasitet på sitjeplassar. Sjølve tribuna har ein budsjettkostnad på på. mill.kr. inkl. mva. og er finansiert av fylkeskommunen og med tilskot frå INU- midlar. Sogndal Fotball A/S har leigeavtale med fylkeskommunen om bruk av tribuna. Materialbruk Utvendig er det nytta ein kombinasjon av gulraud teglstein, fibersementplater i varierande fargar og glas i alum.-profilar. Innvendig er det nytta målt betong på søyler og bærande og avstivande vegger. Lettvegger er utført i stålstenderverk og måla striekledde gipsplater. å golv i fellesareal er det nytta kermiske fliser og vinylbelegg. Likeeins er det nytta vinylbelegg i undervisningsrom. Golv i verkstadhallar er utført med oljebehandling av stålglatta betonggolv. I kantinekjøken Alle verkstader er søylefrie og med lettvegger. I avdeling for bygg- og anleggsteknikk har verkstadene ei høgde tilsvarande etasjar. Dette er utnytta slik at det frå sambruksarealet med SIL Fotball er utsyn ned til verkstadene. rogramområde idrettsfag held til i Campus-bygget i leigde lokale hjå Sogndal Fotball. Det er direkte samband via innebygd bru frå desse areala til areala i nybygget. Bygget er tilpassa universell utforming både ute og inne med heisar, rampar, ledelinjer, fargebruk/kontrastar, terskelfrie og automatiske dører m.v. Utsikt mot stadion frå sambruksareal.

6 Gate mellom vestibyle og avdelingar. Ulike fargar identifiserer ulike avdelingar. Vestibylen sett mot bibliotek og kantine.

7 Teglsteinsmuring på hovudfløyen elementa i utomhusplanen: Trerekker markerer plassar og ganvegføringar. Skjermvegetasjon framhevar møblerte småplassar og møtestader. Det er lagt opp til utemøblering i dei sentrale delene av området ved hovudinn og kantine, ute i parkarealet og i ankomstområdet. og våtrom er det keramiske fliser Himlingar er av pressa mineralullplater og perforerte gipsplater. I alle areal er det lagt vekt på mykje bruk av glas i innvendige vegger. Slik oppnår ein gjennomlys og ein lett, open verknad og god kontakt t.d. mellom bibliotek/ vestibyle og verkstader/ ute i opplæringsareala. Tomt / utomhusanlegg Tomta er den tidlegare grusbana på Fosshaugane med tillegg av areala for dei tidlegare yrkesfagbygningane, sør og aust for Sogndal idrettshall, i alt ca. 0 dekar. Hovudelementa i planen er ankomstplassen for heile Fosshauganeområdet i aust, plassen framfor hovudinnen mot nord og aust med plass for gjesteparkering, parkarealet mot sørvest og utearbeidsplassen mellom dei to undervisningsfløyane. I parkarealet er det lagt opp til aktivitetsområde for ulike ballspel og eit uteamfi ved kantina. Ankomstplassen mot aust er løfta opp frå trafikkareala med eit trappeanlegg i granitt, og har dekke av betongstein lagt i mønster med to fargar. å plassen framfor hovudinnen er det nytta glatte heller i betong. Utanfor kantina er det eit delvis overdekka areal der det er lagt skifer som over mot eit amfi i betong med trebenker som trappar seg ned mot eit mindre hellelagt areal og det lågareliggande grasdekka parkarealet. I arbeidstunet er det nytta asfalt, men også ein stor sandkasse for elevøvingar og innslag med grønt. lanteplanen for tomta legg vekt på understreking av dei ulike Frå sørvest er det via Ingafossen innkøyring til parkeringsarealet under fløyen langs stadion. Tvers gjennom tomta er det lagt ein køyrbar veg frå ankomstplassen, gjennom arbeidstunet og ned til Sognahallen. I tillegg er det i den vestre delen av tomta mogeleg å koma frå Sognahallen via bru og på vegar gjennom parkarealet fram til Ingafossen, Kvåle skule og Idrettshallen. lanting av busker og trær

8 Skulekunst Tre kunstnarar har utsmykka tre område inne i og utanfor skulen. Utvendig er dette plassen framfor hovudinnen og eit område i arbeidstunet. Innvendig er amfiet i vestibylen nytta. rosessen mellom kunstnarane og utsmykkingsnemnda har gitt resultat som tilfører skulanlegget. Ikkje berre positive verdiar, men og ekstra dimensjonar. Budsjettet til kunstnerisk utsmykking er på. mill.kr. Kunstnarar: Rolf Starup med skulpturen Radius på plassen utanfor hovudinnen. Skulpturen er utforma som samankopla bogar, rotert i eit -dimensjonalt mønster i lengderetninga. Materialet er syrefast stål. Skulpturen er utvikla i forhold til at den skal stå ute, og skal ikkje berre vera eit kunstobjekt men også kunna brukast til å sitja i, klatrast i, møtast ved... Den er utvikla i forhold til bygget sine markerte, stramme liner og former, og er tenkt å spela mot dette. Vegar Moen / Beret Aksnes med kunstprosjektet Der du er i vestibylen. Ein samling av brukte sitjeplater i tre og innråma fotos frå arenaer andre stader i verda. Benkeplatene kallast bleachers som er eit ord for ei rad med brukte, slitne benker som står på stativ ved t.d. ssarenaer. I vestibyleamfiet er desse platene plasserte mellom dei nye benkeplatene som ein kontrast til desse, og gir rom for ettertanke. Kunstprosjektet handlar og om å vera i bevegelse, tenkja nytt, kryssa grenser og å gjera oppdagingar - og om det potensialet som ligg i å ta imot nye impulsar og inntrykk frå ei mangfoldig verd. May Bente Aronsen med skulpturen Still stones i arbeidstunet. Ein skulptur i polyuretan på rustfri stålramme, plassert i eit rullesteinbed. Skulpturen er utforma på ein slik måte at den skal tola å verta tatt på og sitja på. Fargen skal innby til kontakt og vera eit glødande punkt i det store arbeidstunet.

9 Vestibyleamfi med deler av kunstprosjektet Der du er.

10 Symjehall t.v., vestibyle t.h. Sett mot plassen framfor hovudinnen. Frå tømrarverkstaden. 0

11 VVS tekniske anlegg Teknisk rom Sogndal vidaregåande skule er bygd med topp moderne VVS tekniske anlegg, tilpassa form og bruk av bygget. Det har vore fokus på energi og energieffektive løysingar i alle fasar av prosjektet Sanitæranlegg Det er moderne vatnsparande sanitærutstyr i ulike areal. Ledningsnettet ligg skjult men i hovudsak er forbruksvatnet tilgjengeleg for inspeksjon og vedlikehald. Røyrledningar for forbruksvatn er basert på et røyr-i-røyr prinsipp, for å unngå vatnskader. Fordelarar er monterte i fordelarskap i vegg, varmtvann vert varma i tankar i teknisk rom, med forvarming frå fjernvarme. Overflatevatn på flate tak vert fjerna i eit innvendig takvatn-system. Grunnen under bygget er ventilert, for å unngå radon inn i bygget. Avløpsvatn er i hovudsak lagt med sjøl og tilkobla offentleg ledningsnett. Avløp frå kjøkken er tilkobla feittutskiljar og avløp frå verkstad for kjøyretøy er tilkopla oljeutskiljar. Forbruksvatn er ført inn i bygget frå kommunal trykkledning. Brannslokkingsanlegg Skulen har installert passive og aktive branntiltak. For manuell slokking er det etablert brannslangar lett tilgjengeleg i tromlar i skap. Brannslangar skal dekke alle areal. Bygningsmassen har automatisk brannslokkeanlegg, med tørr og våtanlegg, sprinkler, som dekkar alle areal. Sprinklersentral er plassert i teknisk rom i underetasje. Varmeanlegg Bygget vert varma av vannbåren varme, med unntak av garderobe areal som har elektriske varmekablar

12 soner med individuell regulering av luftmengde. Gravearbeid og grunnleidningar. I ulike verkstadareal pågår det arbeid som krev spesialventilasjon. Det er sponavsug, sveiseavsug, avsug fra mur/betong, batterirom, etsestasjon og eksosavsug. Det er og etablert røyranlegg for utstyr og arbeid som krev trykkluft og sveisearbeid. i golvet. Varmeanlegget er basert på energi frå fjernvarme, med mottak av energi, og reservekapasitet i eigen energisentral. Spisslast og reserve vert dekka av fyrkjelar som er basert på energi frå gass og el. I periodar med overskotsvarme frå varmepumpe i idrettshall, vert denne overskotsvarme overført til skolebygget, og nyttast til oppvarming av areal, ventilasjonsluft og tappevatn. Varmekjelde i bygget er basert på radiatorar langs ytterveggar under vindu. I verkstadareal er det varmluftsvifter for hurtig oppvarming av store volum. Luftbehandlingsanlegg Alle areal vert ventilert av forvarma eller kjølt, filtrert friskluft. Det er sju ulike balanserte system, med frekvensstyrte vifter, behovsstyrt ventilasjon og høgeffektive varmegjenvinnarar. Kjøling av luft er frå integrerte kjøleanlegg i kvart einskild aggregat. For å hindra uønskt solvarme er det utvendige persienner som skjermar for sol i solutsette glas/fasadar. Luftmengde i undervisningsrom og er behovsstyrt, dvs av temperaturen i lufta og Co innhald eller sensor for tilstedeværelse (VAV = variabel luft mengde) Det ulike SD-anlegg (sentral driftskontroll) Det er installert SD-anlegg for styring, regulering og overvaking av tekniske anlegg. Det er ulike kalendarar som styrer temperaturar i varmeanlegg til ulike tider, driftstider for ventilasjonsanlegg, overvaking av feil og alarmar, energi og effekt. SD anlegget er basert på brukarvennlege skjermbilder og systematisk oppbygging av systema. FDV dokumentasjon er og etablert i SD anlegget. Ventilasjonsaggregata har roterande varmegjenvinnarar som kan overføre -0% av varmen frå luft tilbake til luft. Varmebatteria får varme fra skulen sitt vannbårne varmeanlegg. Frå energisentral og sprinklerrom.

13 Bibloteket

14 Elektro Fellesanlegg Sogndal vidaregåande skule vert forsynt får Sognekraft sitt nett. Det er plassert ein 00kVA/00V trafo plassert i eige traforom vegg i vegg med hovudtavlerommet. Hovudtavla forsyner alle underfordelingar og driftstekniske anlegg i bygget. Det er avsett ein av i hovudtavla til ein eventuell framtidig utviding av skulen. Det er plassert underfordelingar jamt fordelt i bygget. I korridorar er underfordelingane plassert i nisjer og i undervisningsrom er dei utført som frittståande tavler. Alle stigekablar er jordfeilovervaka og varsel lagt inn mot SD-anlegget. Lysanlegg Lysanlegget er lagt opp med moderne lysutstyr der det er lagt vekt på å minimera talet på ulike lyskjelder. Lysanlegget vert som hovudregel styrt over rørslesensorar som gjev svært energi- økonomisk løysing. Dersom det ikkje er personar i rommet slå lyset seg av etter innstilt tid. I klasseromma er det i tilegg moglegheit for å regulera lysnivået. I alle utvendige er det lagt opp til nattbelysning som ein del av dekorasjon av bygget. Nattlyset vert regulert ned til 0% av lysnivået på dagtid. Lysanlegget vert styrt over eit BUSbasert styresystem som gjer det fleksibelt med omsyn på endringar. Utomhusanlegget er bassert på ein kombinasjon av stolpar og vegglamper i parkeringsområde og på arbeidstun samt låge pullertar på vegar. Det er installert ein desentralisert nødlysanlegg med undersentralar på plassert saman med lågspentfordelingar i korridorar. Anlegget er overvaka over SD-anlegget. Tele og data Det er lagt opp teleslynger i resepsjon, kantine og i biblioteket. Data og teleanlegget et lagt opp på Kat. kabling. Skulen har eit hovudserverrom med mindre undersentral termineringsrom fordelt i bygget. Kommunikasjon mellom hovudserverrom og termineringsrom er lagt opp med fiberkablar. Telefon- og data kontaktar er montert i veggkanalar eller i greinstavar frå taket. Skulen er dekka med trålaust nettverk i alle undervisingsrom og fellesrom. Varmeanlegg Bygget vert i hovudsakleg oppvarma med vassbåren varme med radiator og elektrisk styrde aktuatorar. Termostatstyringa er bassert på same BUS-styring som for lysanlegget. I toalett og graderobar er det golvvarme med varmekablar styrt over lokale termostatar med golvfølar. Drifttenkniske anlegg Solavskjerming Det persienner på fasadar som vender mot sola. ersiennene er vert styr over sol og vindfølar samt med moglegheit for lokal styring på kvart rom. Det er lagt til samspel mellom oppvarming/kjøling og persiennestyring for å optimalisera energibehovet på bygget. El.-tavle under arbeid.

15 ADskontroll Bygget har adskontroll som gjev studentar og tilsette til til bygget og til dei områda av bygget som er programert på studentkortet/ tilsettkortet til den enkelte. Innbrotsalarm Bygget har automatisk innbrotsalarmanlegg som varslar innbrot eller uautorisert ad til bygget. ITV-anlegg Det er montert kameraovervaking av innsområder, parkeringskjellar og arbeidstun. Dette er og som ein installasjon som sikrar mot innbrot og skadeverk. Kamera er kopla til opptaksutstyr. Informasjonanlegg Det er montert eit informasjonsystem bassert på skjermar som er fordelt i bygget. Informasjonen som vert lagt ut på skjermane vert administrert av skulen sine tilsette. Det kan leggjast ut ulik informasjon til kvar enkelt skjerm for å informere kvar avdeling det som er aktuelt for dei eller det kan vera det same på alle for å gje informera som alle skal ha. Brannvarsling Det er montert ein fulldekkande adresserbart brannvarslingsanlegg med eit C- basert overvakingssystem som gjev vaktmeistaren kontroll heile anlegget frå sitt. Brannalarmanlegget for skulen er kopla saman med brannvarslingsanlegget for Campus for gjensidig varsling mellom bygga. AV-anlegg Alle undervisningsrom er utstyrt med Smartboard-løysing. Auditoriet har i tillegg projektor, lydanlegg for film og tale med faste og trådlause mikrofonar. Frå lærarplassen vert alle funksjonar styrt over eit touch-panel. Det er kamera i auditoriet kan overføre undervisninga til kantina med lyd og bilde. I kantina er lydanlegg det moglegheit for tilkopling for faste mikrofonar. Heis Det er montert to heisar i bygget. Ein i området ved hovudinnen og ein ved innen i tribunedelen.

16 rosjektadministrasjon Oppdragsgivarorganisasjon: Byggherre: Sogn og Fjordane fylkeskommune, bygge- og eigedomstenesta rosjektleiing: Jan Tore Rosenlund, bygge- og eigedomssjef Fredleiv Fosse, Sogn Bygg-Consult A/S Jarle Teigen, rosess- Elektro A/S Mette Kringen, Fasit AS Brukarutval: Marta S. Vange, rektor Henry A. Helle, avdelingsleiar yrkesfag/ brukarkoordinator Marit Sandvik, Sogndal vgs/ utd.forbundet/ fellesfag Britt H. Selseng, Sogndal vgs / service og samferdsel Sigfred Bolstad, Sogndal vgs / elektro Arne Fossøy, Sogndal vgs / TI Vegard Sveen, Sogndal vgs / BAT Ragnvald Søgnesand / Synnøve A. Eimhjellen, Sogndal vgs /medium og komm. Nils Flugheim, driftsleiar Else K. Hove, leiande reinhaldar Jan A. Sjåstad, hovudverneombud Utsmykkingsutval: Gerd Endestad, kunstnerisk konsulent Eva Kun, kunstnerisk konsulent Torolf Norheim/ Jan Tore Rosenlund, Bygge- og eiged.-tenesta er Navarsete, Arkitektet A AS Unni Stedje, Sogndal vgs Jofrid Rogne, Sogndal vgs Sigfred Bolstad, Sogndal vgs Totalentreprenørorganisasjon: rosjekteringsleiing: Leif Arne Åsen, Åsen & Øvrelid A/S rosjekteringsgruppe: Arkitekt: Arkitektet A AS Rådg. ing. byggeteknikk: Norconsult AS/ Ing. er Berteig Rådg. ing. geoteknikk: GeoVest - Haugland AS Rådg. ing. brann: Skansen Consult AS Rådg. ing. VVS: YIT Building Services Rådg. ing. sløkkeanlegg: YIT Building Services Rådg. ing. elektro: YIT Building Services Anleggsleiar: Bjørnar Haveland, Åsen & Øvrelid A/S Entreprenørar: Totalentreprenør: Åsen & Øvrelid A/S Underentreprenørar: Grunnarbeid: Havnen Entreprenørservice A/S Stålkonstruksjonar: Daco A/S Taktekking: Årdal Blikkensservice A/S Glasfasadar: John Holvik A/S Himlingar: Acusto A/S Golvlegging-/ målararbeid: Øvrebø Fargehandel A/S Lås og beslag: Låsservice A/S Tekniske entreprisar: YIT Building Services Heisanlegg: HK- service A/S Nøkkeltal: Brutto areal inkl. parkeringsetasje: 0 m Brutto areal eks. parkeringsetasje: m Tal elevar: 0 inkl. programområde studiespesialering Budsjettkostnad:, mill.kr. inkl. mva. (eks. tribune og eks. tomtekjøp.)

17 0,0 0,0 00, 0,0 0 arbeidsrom VG 0,0 0 verkstad, +, x = 0 x = 00 grovverkstad, x = 00 0 x =, m 00, IV 0 +,00 etse-lodderom, 0 0 klasserom 0, fellesrom/, 0 klasserom, 0, RIST 0 m 0 klasserom, k 0,, 0 kjøl,0 0 tørrvarer,0 0 frys,0 0, 0 arbeidsrom, 00 0, verkstadkont., 00 Avemb., 0 Driftsleiar, 0 00 kjøkken landskap,,, 0 00 verkstad/,0 0 søppelrom, personalrom,0 00 kantine (eksl. amfi), 0 Servering 0 naudstraum, 0 høgspentrom, 0 oppvask, x = 0, 0 x =,0 m 00, 0 m sambr. SIL 0, 0, x 0 = 0,00 m oppv 0 x =,0 m 0 0 F x = 000 IV0 R= 00 +,0 over int. kj/m 0 / 0,0, x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m 0,, 00 gard.kj.,0 0 sluse 0 IV 0,0 0,0, 0 x =, m k sambr. SIL, 0 elevgarderobe, 0 m, 00, 0 bk, 0 00 amfi, 0 0 nedre del auditorium 00 0 x =,0 m 0 sveiserom,0 0 stol, k 0, verkstad KEM, 0 verkstad VG, 0 r, 0, 0 bk, 0,0 x =, m x =, m, 000,0 00 sluse, over 00, 00 00, energisentral 00, 000 traforom hovedtavlerom area,, 0, fellesrom, 0 IKT, senter bane SVGS elektro, undervisn. lærarrom,, 0 verkstad KEM, 0, 0 garderobe p, ventilasjonsrom, undervisn., elektrolab/,0 verkstad 0, 0 00, 000 undervisn. 0 0 sveiseverkstad,, 0 00, 0 sliperom,,, 000,0 0 garderobe, 00 arbeidsrom 00, 0, 0 sveisebåsar, 0 lærargard.,,,0 bk 0, , elevgarderobe g., 0 elevgard., 0, lærarrom, 00,0 00, 0 x =, m 00 /vask arbeidsrom,, 000, 0, /vask, 00 x =,00 m, 00 elevgard., r/ IKT,,0 00 drift 00, gard., 000, 00 /vask 00, 00 gard. /vask,, 00 00, reinhald, 00 fjernarkiv 00, 0 x =,00 m redskaps, 00 fiberrom, 00 reinhalds-sentral, 00 kott, over, x 0 = 0,0 m ct 0.0, lærargard. m, 0 0, verkstad VG 0,, 0, verkstad anleggsteknikk 0, lærargard.k,, 0 verkst. 0,, elevgard. j.,, r/gard/, 0 elevgard., bk,0 00 0,, 00, 0 x =,0 m 0 x =,00 m IV0 laboratorium 0, elevgarderobe g. 0, 0 0, 0 elevgard.,0,, tørkerom, blanderom, 0 Køyretøy VG, verkstad mur og betong,, verkstad 0, 0 verkstad-, 0,0, 0 modellrom, 00a gassentr., 00b gassentr., verkstad tømrar, overdekka vaskeplass 0 elevgarderobe, søppel, WC, 0 spes.avf.,, kapp / bearbeiding, sponsilo 0, 0 garasje 0,0 0 miljøstasjon,0 00, 0 utomhus,, 0 0, 00 ventilasjonsrom 0, 00 sluse, x = 00 0 x =,0 m 000, lan 0 Spesial pedagogikk Drift arkering Fellesareal (kantine) Elektro Teknikk og industriell produksjon LAN 0 Drift renne Arbeidstun Miljøstasjon lan LAN Bygg- og anleggsteknikk blowerfilter

18 , , 0,0 00 helsesøster,0, møterom, rådgjevar, møterom, ped, 0, 0 sjef, 0,0 0,0 0, 0, 0 lege luftinntak, møterom, 0, 0 spes.ped., 0 spes.ped., 0 rådgjevar, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 00 møterom 0, ped.leiar, 0,, 0 arbeidsrom VG, 0 x = 00 0 x =,0 m x = 00 x = 00 x =,00 m 0 x = 0,00 m 0 x =,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m 0 x = x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m x 0 = 0,0 m 0 x =,0 m 0 x =,0 m x =, m x =, m 0 Kj., 0,0 0, studieleiar, 00 rekv., kopi/produksjon, 0, Kj. oppv 0 0 WC, , 0 00 kvilerom, driftsrom IKT 0, pers.gard., bk hovedserver IKT, 00 ekspedisjon, 0 WC, 0, 0 infotorg rådgiving,0 0 garderobe, 0, 0 0 arkiv,, 0, 0 kopi, 0 WC, 0,, 0 0 ekspedisjonskont., 0, 0, x =,00 m nærarkiv, 0 0 verkstad, patcherom 0, x =,00 m 0 arbeidsrom VG, 0 fagprøveareal, 0, 0 klasserom, 00 0 møterom, lab. tele/alarm/data/signal, 00 arb.rom lærarar, balkong Admin, x = 00 0 avd.leiar, 00 avd.leiar, 00 0, avd.leiar, 00 avd.leiar, 00 rektor, 00 eksp., 0 0 miljøkoord., IKT ansvarleg 0, 0 lærling IKT, verkstad IKT, 0 00 reinhaldsleiar,,0 RWC, næringslivskontakt, 0 pause, 0 IKT 0, 0 Admin, 0 Admin 0, 0 møterom, 00 0,, x = 00 ØVRE DEL VESTIBYLE Verkstadkont., 0, 0 rom, 00, 00 Bru 0, 0, IVEI0 IV IV *knekk i IK bindingsverk ( fra akse H, 0 fra akse0) F W IV F W R= 000 tretrinn tretrinn, 0 lærargard., 0 forrom, 0, 0 elevråds 0, 0, 0, 0,0 0 ventilasjonsrom, 0, 00 ekspedisjon, 0 0 sammenhengende skilt over klasserom MK, 00 bibliotek, 0 0 elevbedrift, 0, klasserom MK,0 0,, klasserom MK 0, 0, senterlinje IE 0 senterlinje betongvegg 0 magasin (0) 0, 0 redigeringsrom, 0 lydredigering, 00 final cut, 0 foto/mørkerom, 00 bibliotekar, ø. del lab.bygningsinst., 0, 00,0 0 m, 0 k, 0 00,, 00, 0, drift, 0 r, 0 bk,0 0 IKT, 0 gr./teamrom, 0 m 0 k 0, 0, 0 0/(0) auditorium plassar 0, klasserom SS, arb.rom lærar p, 0, 0 trapp 0,,0 0pl. 0, 0 0 (00) amfi, 0, 0 00 SS, 0 SS, 0 sluse, 00 vestibyle (ekskl.amfi),0 0 klasserom SS, 0 00 vindfang, verkstad SS(inkl.), 0 gr.rom SS, 0 gr.rom SS, 0 0 arb.rom + lærarar SS/TL, 0, , 0 sambruksareal, 0 0 pers.gard 0, klasserom SS, 0 salsbod SIL, arbeidsrom lærarar, 0 teamrom, 0 forrom,,0 0 møterom, 0 gr.rom TL,0 0, 0, 00 0 arb.rom 0 lærarar 0, TI,0 0 klasserom SS, 0, 00 TI,0 0 Klasserom TL, 0 k SIL/SVGS 0, 0, 00, 0 klasserom TI, 0 klasserom TI, 00, 0, 0 Klasserom, 0 IKT, 0 bk, 0, 0 klasserom TI, 0, 0 0, klasserom, 0 sambruksareal, SIL, salsbod SIL,, 00, nisje til ståltrapp nisje til ståltrapp 0 brannsl., 0,, Grupperom,, brannsl. HCWC, 0 brannsl. x =,00 m 0 0 tilpasset mastsokkel - 0mm Fellesareal (aula, bibliotek, auditorium og elevbedrift) Hovudinn lan Elektro Medium og kommunikasjon Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon øvre del køyretøy CAMUS VEST IDRETTSFAG reklameskilt UK ct, OK Sambruksareal SVGS/SIL Kopirom elev Gang/kopirom lærar arbeidsrom lærarar Bygg- og anleggsteknikk m SIL/SVGS klasserom / sambruk SIL 0pl. 0pl. pl. 0pl. 0pl. klasserom / sambruk SIL Administrasjon Tribune klasserom / sambruk SIL klasserom / sambruk SIL LAN Stadion 0 pl OK bet.vegg 0cm over FK amfi pl OK bet.vegg 0cm over FK amfi T lan LAN 0 tilpasset mastsokkel 0 aksekryss V skrå knekk senter topp IE 0 til kryss akse/grad til kryss akse/grad

19 br uk / F am SIL kw c s amb ru ks, IL m / m cs, F kw F Idrettshall R=0, etr æ r 0,,0 eks (ikk iste e in ren nm de ålt) bjø rk 0,0 etr r stk u bli cu s= 0 0, Symjehall æ pla ss er 0. eks (ikk iste e in ren nm de ålt) bjø rk 0.. R= R= 00, Motorsykkelparkering lysestolper c/c,m Kantstein, mu² p lle rte r c/ c m r 0,0 0 llerte pu : : : :, :0 0, ste x =,00 m r c/, Luftuttak trykkluft g for h= c m vannsla nge MIG/MAG MIG/MAG Luftu trykkluft ttak stk klatrestolper e. : "rullesteinskunst" : R= 000 R= 00 x = 00 :0 : VL : ftuttak ein Tilkobling for vannslange : 0, : :0, OS : n.: : g stignin stig,. : trykklu ntst : vann slang : tilkomst brannbil mas kin for Ka : gulvv Tilko bling x =, m 00mm luftspalte ned til OK rampe, mellom brystning brystning og eks. bygg (Campus) og søyler, og mellom bru over. fri- høgde min.,0m for aske : e ok fundam Campus vest : : ct, x =, m ent ct,0, innkj. parkering : uk dekke i p.hus +, ent ct, ok f. antatt inng. :0 Sluk :0 renn R= 00 natursteinsmur h=,m : : : : :0 : overdekka frihøgde min.,0m ved ct., i plan R= : : 0, : H Brannhydrant betongmur h=, -,m : : :0 0 Vannkum Ø 00 betong : : : x 0 = 0,00 m R= : Acetylen Vatten kaldt / heitt Overvannskum Ø 00 betong Oksygen Acetylen R= 0 inng. inng. Oksygen trykkluft stk ublicus = plasser ok fundam : :0 m : n in, Tilkoblin : omst til e tste c m Luftuttak / heitt lastebiltilk Kan kaldt Vatn : uk rør +,00 ok lokk +,00 llerte 0 x =,0 m :0 er c/c pu ri estolp m Luftuttak h=c trykkluft topp rør,0 trykkluft uk rør, in, rør?, Kant 0,0 retning OV eks.veikant :0 lys. : : +,0 :0 nedsenka kantstein lysestolper c/c,m x = 00 x = bom (bom ved kjøreveg), Kantstein Luftuttak : : kantstein stigende ift asfalt Luftuttak med heller/asfalt, 0 x =,0 m +, :, topp rør,0 :0 inng. : topp rør, : trykkluft topp rør 0,0, bom be ton gka nt, : pla nt me da sfa VL OS VL lt stk parkbelysn.stolper type Ypsilon nøds :0 topp : 0,0 : til akse H : : :0 m c/c : m m = 0,0 0,0 x=0 m xm0 m = 0,0 0,0 x=0 0,0 x=0 x 0 nedsenka kantstein : y nam Lun, lysestolper c/c m : : Kantstein, doble ladepunkt + parkeringsautomat : : bom 0.0. : :(cm pr trinn) R= 00 Asak "Taktilheller" el.tilsv. Farge grå : 0 R= n, (med taktilheller) : 0, : sider) : postkasse 0 ne ds falt enka i pl ka nt an stei ) ulle p topp rør,0 t. ve pla rd ek sser nin ge r, as stk +, c lin hjø jefø rn rin et g på p "styre lass s" en mo på beg ge (m he ed lle r/ 0 asfalt 00 0 = 0m 00 x =, rte r c/ 0.0.: (med : = x m område for ballspill (forholdvis flat) : F s stk tk Ar u os bli sy cus kk elo = ng. ss 0, in Gre : 0 eks. OV : : R= oppheva veibane kantstein i plan eksisterende frukttrær (ikke innmålt) ne die ra e r all nte ke se Ik s S! lle OB r fe ha / : R= 0 OS, OS,, og OS OS OS og OS og, OS, og VL OS renne / sandf Asak "arkstein" el. tilsv. grå lagt som 0cm bord i over mot asfalt OS, ang kantstein av granitt 0m =,0 se x m =, x, pres OS OS trykk granittblokker bxlxh 00x000x0mm VL OS og OS,, og Trappetrinn av granitt opptrinn à cm inntrinn à cm svakt utover :0 OS bom OS, og og OS og OL OS og, og OS OS og stk trær type? samt grunndekkende stauder type? OS OS,, og OS, OS og og Basseng av betong for trær, stående bordforskaling OK cm under OK granitt. I flukt med asfalt i bakkant. Opplys under trærne. OL OS,,, og Asak "Taktilheller" el.tilsv. grå -markering i over granitt/asfalt OL,0 OS OS, 0,0 Asak "arkstein" el. tilsv. grå lagt som 0cm bord i over mot asfalt Asak "arkstein" el. tilsv. lagt i fiskebeinsmønster, grå/koksgrå annenhver stripe Asak "arkstein" el. tilsv. grå lagt som 0cm bord i over mot asfalt OS OS m/hylse for tre/flaggstang Trappetrinn av granitt opptrinn à cm inntrinn à cm svakt utover 0,0 blokker trapesformet, blokker med en ende skrådd OL OS : : : OS ende asfalt, benkehøyde i bakkant økes gradvis fra 0-0mm, og : OS : og, : :0 og OS,, og og OS, og OS :0, OS og OS og : OS og, og OS, Fosshaugane stadion OS OS og : OS OS,, og Sognahallen =, 0m :, =,0 0m : betongtrapp opptrinn à cm inntrinn à cm + tilp. øverst eks.parkeringsautomat flyttes (ct,) kantstein av granitt / F kw c s amb 0, ru k m SIL ^ ^ sk kantstein av granitt rå nin g : Situasjonsplan SITUASJONSLAN x :0 x 0 tørrsteinsmur av Førdegranitt, som nedkj. til lærarhøgskule. h=ca.m stk trær type? samt grunndekkende stauder type?

20 gasta.no Foto: André Kalstad, Oskar Andersen, Jostein Heggestad Askedalen, Leikanger Telefon 00 Telefaks 0 0 E-post: postmottak.sentraladm@sfj.no