Slutt rappor t Prosj ekt Fokus komm une Hadsel

Transkript

1 Prosjektinformasjon Prosjektreferanse: 2012/ Oppdragsgiver: Hadsel Kommunestyre Slutt rappor t Prosj ekt Fokus komm une Hadsel Stokmarknes 10. mars 2014 Hadsel Eiendom KF Lars øyvind Bech Prosjektansvarlig Prosjektieder

2 Innhold I. SAI1r1EF1DRAG.3 2 GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN 3 3 MÅLREALISERING 5 4 PROSJEKTORGANISERING OG MÅLSETNINGER 5 5 BUDSJETT 7 6 ENDRINGER OG AVVIK FRA PROSJEKTETS MÅLSETNINGER 7 7 VIKTIG ERFARING 8 8 AVSLUTNING 8 2

3 i Sammendrag I sluttrapporten gis en kortfattet beskrivelse av Hadsel kommunens deltakelse i fokuskommunesamarbeidet samt en beskrivelse og vurdering av prosjektets mloppnelse. Hadsel kommune søkte om prosjektmidler i form av kompetansetilskudd april Formålet var kommunens ønske om etablere en helhetlig og langsiktig boligpolitikk med politisk og administrativ forankring. Prosjektet ble startet opp helt i slutten av november Mlsetninger som skulle oppnås var blant annet plan for boliger til mennesker i akutte situasjoner og hvordan en distriktskommune med spredt befolkning og næringsliv kan tilby nok boliger. Planarbeidet ble forankret i tiltaksdelen av kommunens styringsdokument Prosjektets organisering for øvrig ble forankret i kommunens eiendomsforetak: Hadsel Eiendom KF, Hadsel Vekst AS og andre relevante samarbeidspartnere for prosjektet. Tverrfaglig/administrativ sammensatt prosjektgruppe ble startet opp i desember Politisk! administrativ styringsgruppe for prosjektet startet opp i april Resultatet av prosjektet per 6. november 2013 er en helhetlig strategisk boligplan ( med tilhørende boligsosiale fakta-ark som bakgrunnsmateriale til planen. 2 Gjennomføring i henhold til prosjektplan (Jamfør punkt 4 nedenfor) Her gis en vurdering av om prosjektplanen er fulgt. Kort bakgrunn I februar 2012 inviterte Husbanken Region Bodø ni mellomstore kommuner i regionen til et samarbeid omkring temaet helhetlig boligpolitisk planlegging. Bakgrunnen for Hadsel kommunes deltakelse i nevnte samarbeidsprosjekt ligger i kommunens utfordring med skaffe nok boliger til alle som har behov for bolig. Kommunen ønske er etablere en helhetlig og langsiktig boligpolitikk som er forankret både politisk og administrativt. Sentrale mlsetninger for fokuskommunesamarbeidet var: Etablere boliger for mennesker i akutte situasjoner I samarbeid med lokalt næringsliv kunne tilby boliger i tilknytning til 3

4 kommunens større produksjonsbedrifter innenfor oppdrettsnæring og oljevern. Organiseringen og forankrincien av prosjektet ble delt inn i følgende kategorier: 1) Kommunens styringsdokument, tiltaksdelen. 2) Hadsel Eiendom KF (Kommunalt eiendoms foretak), Hadsel Vekst AS (som arbeider for vekst i regionen) og det lokale næringsliv. 3) Styringsgruppe og prosjektarbeidsgruppe (politisk og administrativt representert). I henhold til de sentrale mlsetningene som nevnt ovenfor og 1-3 punktene vurderes følgende mloppnelse: Etablere boliger for mennesker i akutte situasjoner Pgende prosess. Tiltak i forhold dette punktet krever videre utredning og tverrfaglig samarbeid (jamfør boligplanens ml 4.3 og 4.4. og tiltaksdel og og 4.4.2). I samarbeid med lokalt næringsliv kunne tilby boliger i tilknytning til kommunens større produksjonsbedrifter innen for oppdrettsnæring og olje vern. Pgende prosess. Hadsel Vekst AS arbeider opp i mot samarbeidspartnere p dette punktet. (For øvrig jamfør boligplanens ml 3.1 og tiltaksdel og Hadsel 8200 innbyggere i 2016,- tiltaksdelen i kommunens styringsdokument ). Nærmere om Organiserincien og forankringen av prosjektet: Planarbeidet som ble forankret i kommunens styringsdokument tiltaksdel har sett enkelte endringer siden søknad om deltakelse i fokuskommunesamarbeidet i Eksempelvis har bygging av demenspiasser i bo fellesskap utgtt. (Jamfør kommunens plan for omsorgstjenesten fremtidig struktur ) Forankring og organisering! samarbeidspartnere Hadsel Eiendom KF (Kommunalt eiendoms foretak), Hadsel Vekst AS (som arbeider for vekst i regionen) og det lokale næringsliv. Hadsel Eiendom KF etablerte samarbeid med Hadsel Vekst AS i februar 2013 i tråd med prosjektsøknaden for deltakelse i fokuskommunesamarbeidet. Bakgrunnen var f informasjon i forhold til Hadsel Vekst AS sitt samarbeid med lokale byggherrer/ entreprenører, og disses byggprosjekter som er relevante for en helhetlig boligplanutvikling. I tillegg: Informasjon om status i forhold til hva som bygges av boliger i kommunen pr

5 Om styringsgruppe og prosjektgruppe (politisk og administrativt representert). Prosjektgruppe og styringsgruppe ble opprettet p forskjellige tidspunkt i planprosessen. (Etableringen av styringsgruppe var en prosess som viste seg ta lengre tid f p plass.) Prosjektgruppe og styringsgruppe ble dermed ikke koordinert p en optimal måte under planprosessen. Dette medførte i en arbeidsdeling der styringsgruppa hadde overordnede for planens utforming i sin helhet, mens prosjektgruppa hadde ansvar for planens boligsosiale del (boligsosiale føringer i strategisk boligplan). 3 Målrealisering Det refereres til punkt 2 over: Gjennomføring i henhold til prosjektplan. 4 Prosjektorganisering og målsetninger (Jamfør også punkt 2 over) Prosjektets hovedml i søknaden til Husbanken om kompetansetilskudd var boligsosialt og bærekraftig bolig- og byggekvalitet. I det følgende gis det en kort redegjørelse angående prosjektorganiseringen og om ressursene er brukt iht plan eventuelle avvik forklares. Prosjektet Her søkte kommunen om utvikle boligsosial/ generell kompetanse innenfor boligsosial planlegging og planlegging generelt. Vurdering: Prosjektleder anser dette punktet som innfridd da det er blitt utarbeidet en boligstrategisk plan og boligsosiale fakta-ark som er relevante for kommunens videre planleggingsarbeid og kompetanseutvikling p det boligpolitiske og boligsosiale feltet. Boligsosialt prosjekt Her var det opiistet følgende delmål som kommunen ønsket å se nærmere nå: 1. Boligsosialt 2. Psykiatri 3. Kriseboliger 4. Flykninger 5. Barnevern 5

6 6. Eldre Vurdering: Punktene 1. boligsosialt, 2 psykiatri, 3 kriseboliger, vurderes som utredet og behandlet med forslag til fremtidige tiltak i den strategiske boligplanen som foreligger. Punktene 4. flyktninger. 5 barnevern, og punkt 6 eldre, vurderes som delvis oppfylte i henhold til prosjektsøknad. Punkt 6, eldre er behandlet og utredet i den nevnte planen. Samtidig er bygging av demensplasser i bofellesskap utgtt ( jamfør punkt 2 ovenfor), noe som pvirker helheten av fremtidig planlegging. Punkt 4, flyktninger pvirkes særlig av to forhold: Hadsel kommune har vedtatt ta i mot færre flyktninger pr. r enn de siste foregende r, samtidig som 1IBOS er blitt avviklet.. NAV har overtatt det videre veiledning- og oppfølgingsansvaret for flykninger sammen med andre samarbeidspartnere i kommuneorganisasjonen (Jamfør den såkalte Hadsel- modellen i bolig planen). I forhold til Punkt 5, barnevern, viste det seg at barnverntjenesten var tilfreds med det forebyggende og oppfølgende boligsosiale samarbeidet som allerede foreligger med NAV Hadsel. Boligkvalitets prosjekt Delmålene som kommunen ønsket å utrede nærmere var: 1. Universell utforming 2. Funksjonshemmede 3. Bevegelseshemmet 4. Orienteringshemmet 5. Stedsutvikling Vurdering: Punktene 1. universell utforming, 2 funksjonshemmet, punkt 3 bevegelseshemmet og punkt 4, orienteringshemmet, anses som utredet og belyst gjennom den strategiske boligplanen og tilhørende boligsosiale fakta-ark. Punkt 5, stedsutvikling, er et pgende prosessarbeid som sorterer særlig inn under det kommunale foretaket Hadsel Vekst AS, som arbeider aktivt med samarbeidspartnere innenfor stedsutvikling og tomteutvikling. Konklusjon: Samlet sett vurderes prosjektets hovedmlsettinger og delmlsettinger til være tilfredsstillende oppfylt og i samsvar med kommunens søknad om kompetansemidler til Husbanken i Integrering- bo og opplæringssenter 6

7 5 Budsjett Prosjektregnskap (Se vedleggsskjema: HB 8.S.17 nedenfor under posten Vedlegg ) 6 Endringer og avvik fra prosjektets målsetninger I denne delen av sluttrapporten oppgis kort hvordan utgangsmandatet har endret seg gjennom prosjektet Mandat for prosjektet var utarbeide en strategisk plan for forvaltning av kommunens boligmasse, herunder Hadsel Eiendom KF i første omgang. Fullstendig oppnelse av mandatets mlsetning viste seg vanskelig i praksis ut fra de følgende: 1) Det foreligger ikke god nok datagrunnlag-, og systemoversikt for kommunens / rutiner/ prosedyrer i forhold til typer av boliger, boforhold, antall beboere, og hvem som gjør hva i forhold til bo-oppfølging, (fragmentert koordinering) Heller foreligger det ikke et godt nok system for tverrfaglig helhetstenkning p det boligpolitiske området, sett i forhold til forvaltning og bruk av den kommunale boligmassen. 2) Det private (utleie er tidvis fragmentert og lite oversiktlig! integrert, noe som vanskeliggjør utviklingen av en felles, proaktiv og helhetlig boligpolitikk i kommunen. Uten en overordnet oversikt for kunne se boligmarkedet i sin helhet er det utfordrende angi detaljerte tiltak, f.eks. eierandelen kommunens burde besitte i forhold til den samlede boligmassen i kommunen. 3) Tidvis ikke tilstrekkelig tverrfaglig forståelse for behovet for en helhetlig og koordinert boligpolitikk. Vurdering av nevnte Dunkter 1-3: 1) Uten gode nok og oversiktlige behov! mangler og faktaopplysninger om kommunens boligmasse vanskeliggjøres overordnede tiltak (slik som hvor mange boliger som burde og kan avhendes, skal kommunen eie eller leie boliger, hvor mange boliger av den og den typen trengs i fremtiden osv.) 2) Uten utstrakt samarbeid med private aktører p boligmarkedet vanskeliggjøres en felles mlretning og forståelse av hva som er kommunens reelle boligbehov for fremtiden. (Videreutvikling av et tverrfaglig samarbeid mellom sektorer, Hadsel Vekst AS og Hadsel eiendom KF er sentralt her.) 7

8 3) En forklaring til dette er lite utviklede samarbeidsfora og helhetstankegang innenfor boligsosialt arbeid. Tilstrekkelig og tilfredsstillende ressurstilgang for den enkelte sektor er avgjørende her. Avsluttende kommentar til endringer fra prosjektets målsetninger: Den strategiske boligplanen konkretiserer strategier og tiltak som gir alternativer i forhold til endringene av det opprinnelige mandatet ut i fra overnevnte punkter 1-3, og vurdering av punktene Sentrale erfaringer Under dette punktet ppekes forutsetninger som optimalt sett m være p plass ved eventuelle fremtidige boligprosjekter. I eventuelle pfølgende prosjekt er det viktig være spesielt oppmerksom p: 1) Avklaringer om felles enighet innenfor egen organisasjon om hva som er prosjektets mandat, hvilken rolle den enkelte part og sektor skal inneha, og at etablering av tverrfaglige samarbeid (med prosjektgruppe og styringsgruppe) burde opprettes samtidig. 2) Tydeligere avgrensning og presisering av de generelle boligpolitiske mlsetninger og hvordan kommunen benytter seg av boligsosiale virkemidler (som lån, tilskudd utleieboliger og bo-oppfølgingstjenester). En helhetlig strategi m nødvendigvis se disse tingene i en utvidet sammenheng og det m foreligge et tverrfaglig fora for felles forståelse og avklaringer før en strategi kan utvikles og utformes. Dette for ivareta helhetsorganiseringen p, og i mellom, det operative og strategiske niva et. (Jam før strategisk boligplan på dette punktet angående tverrfaglige samarbeidstiltak.) 3) Optimalisert/klargjort ansvar- og avgjørelsesmyndighet 8 Avslutning I denne kortfattede sluttrapporten er det ikke tatt med betraktninger utover løsninger p boligpolitiske/ boligsosiale oppgaver enn det som ligger i det opprinnelige 2: mandatet som tilsier at boligoppgavene skal løses og samordnes i en felles strategi innenfor allerede eksisterende kommune-organisasjon. Dette reiser imidlertid en rekke utfordringer, særlig med hensyn til hvordan man kan implementere en felles overordnet strategi nr boligpolitiske og boligsosiale 2 Andre muligheter for å ivareta samordningsbehovet på kan være: Legge forvaltningen til samme organ i egen organisasjon, eller etablere et eget boligkontor med et omfattende koordineringsansvar, ol. Poenget må være størst mulig nærhet mellom praksis og planlegging i forhold til kommunens boligoppgaver. 8

9 virkemidler løses i flere organer, samtidig som hvert organ tidvis har forskjellig fokus. I tillegg kommer omorganisering og nedbemanninger som kan ytterligere fragmentere en koordinert kommunal boligpolitikk, selv om behovet for en helhetlig koordinert boligpolitikk helt klart er tilstede. 9