for å bli godtatt i Nato

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for å bli godtatt i Nato"

Transkript

1 Foto: ARNE FLAATEN Baltikum: HØYE KRAV for å bli godtatt i Nato De baltiske statene Estland, Latvia og Litauen er invitert til å bli Nato-land i mai neste år. Invitasjonen setter imidlertid beinharde militære krav for de tre landene, hvor høyere offiserer har utdannelse fra det tidligere Sovjet. Norge er blant landene som hjelper Baltikum med å lande på beina. Side 23-30

2 FLAGGER INN: Sjef for Baltic Defence College, den danske brigaderen Michael H. Clemmesen, får sin første norske elev til høsten. Gjør plass til norske e TARTU, ESTLAND: I universitetsbyen Tartu har Norge, som første Nato-land, lovet å ha norske offiserer som instruktører fram til Førstemann begynner til høsten. Etter at de baltiske landene ble invitert som medlemmer i Nato, har Estland, Latvia og Litauen rettet søkelyset mot Nato-integrering og de krav alliansen setter. Derfor er både lærekrefter og elever fra andre Natoland særlig attraktive. I Tartu i sørøstlige Estland ligger Baltic Defence College. Skolen holder til i en ærverdig murbygning som huset tyske okkupanter under krigen, og 20 nasjoner er representert blant elever og lærere. Kommandørkaptein Svein Jakobsen fra Drøbak er instruktør ved Baltic Defence College, der offiserer fra Estland, Latvia og Litauen går på stabsskolekurs. Ser mot sivile De fleste elevene kommer fra de tre baltiske land. Når vi deler inn i grupper på syv-åtte elever, ønsker vi at gruppene skal være multinasjonale helst med en vestlig elev i hver. Den første norske eleven starter forresten på skolen i høst, sier Jakobsen. Han forteller at Norge var det første landet som forpliktet seg til å stå tiden ut fram til oppstartfasen på skolen er over i Selv er han «på utlån» fra Forsvarets stabsskole. Kvalifiserte instruktører fra andre land er ansett som viktig for utviklingen av skolen. En rekke europeiske land er representert. Sverige, Finland, Danmark og Norge har alle bidratt med lærerkrefter og utstyr. Norge har også støttet på andre måter. Forsvarets logistikkorganisasjon har lagt opp hele datasystemet på skolen, som holder hus i samme bygning som Estlands krigsskole. Kontakten med sivile utdanningsinstitusjoner er også viktig. Baltic Defence College samarbeider med universitetet i Tartu og King s College i London, og tilbyr sine elever sivile mastergrad-studier. Tenke selv Sjef for Baltic Defence College, den danske brigaderen Michael H. Clemmesen, mener en viktig oppgave ved skolen er å lære elevene fra de baltiske landene å tenke selv. Utdanningssystemet i øst har ikke oppfordret til selvstendig 24

3 Foto: ERLING EIKLI Foto: ERLING EIKLI Foto: ERLING EIKLI lever tenkning. Dette må endres. I tillegg til å lære bort nye prosedyrer, kan vestlige instruktører bidra med nye holdninger, sier brigaderen. Etter hvert vil elever fra Baltic Defence College gå inn som lærere ved skolen, på lavere nivå. Mange vil også ta militær videreutdanning i utlandet. Sjefen er ikke beskjeden på vegne av skolen: Den nye utdanningen her blir unik. Vi ligger i forkant av det nye Nato, med vekt på joint operations, sier brigader Clemmesen. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Nato og EU viktigst nå TALLINN, ESTLAND: Vi håper å være medlem av både EU og Nato når vi kommer fram til mai neste år, sier forsvarsminister Margus Hanson. Estland har hatt vel ti år på seg til å bygge opp egne militære styrker siden vi fikk vår uavhengighet, og derfor har vi bare så vidt startet å bygge opp et effektivt forsvar. Det arbeidet begrenses av mangel på tid, penger og folk. Derfor er et Nato-medlemskap viktig for oss når vi skal skape sikkerhet og trygghet, og ikke minst Nato-traktatens artikkel fem er sentral. Den forplikter resten av alliansen å komme til unnsetning om et av medlemmene blir angrepet, sier Margus Hanson. Ønsker gode råd TALLINN, ESTLAND: Materiellstøtte fra utlandet blir mindre viktig etter hvert. Vi er opptatt av gode rådgivere, sier Estlands forsvarssjef, viseadmiral Tarmo Kõuts. Kõuts var selv på besøk i Norge i mai i år, og mener det er svært nyttig å kunne etablere personlige kontakter og utveksle synspunkter med militære ledere, som kollega general Sigurd Frisvold. Estland er en liten nasjon som står ved døren på vei inn i Nato. For oss er kontakten med et gammelt Nato-land som Norge viktig. Hva slags forsvar ønsker dere å bygge? FORDEL: Andre må redusere sitt forsvar drastisk, før de kan skape et nytt. De problemene det fører med seg, slipper vi,, sier Margus Hanson. Slipper å nedbemanne Han mener også esterne vil kunne bidra som medlemmer av Nato: Vi har hatt noen fordeler ved å måtte bygge opp våre militære styrker fra bunnen av. Andre land må redusere sitt eksisterende forsvar drastisk, før de kan skape et nytt. De sosiale og økonomiske problemene det fører med seg, slipper vi. Det er bred enighet om forsvarspolitikken i Estland. Et solid flertall blant de politiske partiene støtter regjeringens målsetting om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvar. De baltiske landene ble, sammen med seks andre søkerland, tilbudt fullt medlemskap i alliansen på Nato-toppmøtet i Praha i november i fjor. Meningsmålinger viser at to tredeler av den estisk-talende befolkningen støtter estisk Nato-medlemskap. Denne oppslutningen har vært stabil i flere år. Vurderer støtten Oppslutningen om Nato-medlemskap blant de russisktalende er nå oppe i 40 prosent. Støtten er blitt stadig større, sier Hanson. Økonomien gjør også at det er interessant å kjøpe brukt materiell billig fra andre land. Hanson avviser at brukt utstyr som Norge og andre land selv ikke lenger vil ha, dermed må være ubrukbart. Land som omstiller seg fra den kalde krigen og kutter antall soldater og avdelinger, blir sittende med materiell de ikke har bruk for. Det er ikke alt som er interessant for oss heller, men når vi har fått en liste fra Norge, vurderer vi våre behov og ser om noe passer, sier forsvarsminister Margus Hanson. Vi ser ingen umiddelbar invasjonstrussel, men har planer for forsvar av Estland og trener våre styrker for ulike mulige scenarier. Samtidig vektlegger vi betydningen av styrker som kan settes inn utenlands. Vi har deltatt i fredsbevarende operasjoner i flere år, både i Bosnia og Kosovo. Nå bidrar vi med en tropp i Irak. ESTLAND Folketall: 1,4 millioner ( ikke-estere) Befolkningsvekst: 1,8 prosent Hovedstad: Tallinn Forsvarsminister: Margus Hanson Forsvarssjef: Viseadmiral Tarmo Kõuts Militært personell: Hær: 2550 Sjø: 440 Luft: 220 Forsvarsdeps. budsjett 2003: Ca. 1,1 milliarder NOK (Ca. 2 prosent av BNP) Viktige norske bidrag: Instruktører ved Baltdefcol, én luftvarslingsradar og én MTB fra Storm-klassen (Estland takket senere nei til et norsk tilbud om flere utfasede MTB-er). Kilder: Forsvarsdepartementet, Estland og IISS: The Military Balance 2002/2003 I VINDEN: I tillegg til å være ambassadør for Norge, representerer Per Kristian Pedersen Nato i Estland. Hovedvekten av arbeidet er knyttet til informasjon. Norge har en sterk posisjon. Stortinget var det første parlamentet som ratifiserte Estlands tiltredelse i Nato. Det er noe som blir husket og lagt stor vekt på, forteller Pedersen. 25

4 Foto: ARNE FLAATEN Ser snart dagslys LIEPAJA, LATVIA: Dagen de baltiske statene kan utdanne sine egne minedykkere, nærmer seg. Men fortsatt henger det flest norske flagg på den nybygde skolen. Det har kommandørkaptein Steinar Holm sørget for. Denne båttilhengeren her, for eksempel, den har de fått fra oss, sier Holm, som er norsk militærrådgiver ved de baltiske staters dykkerskole. Men Steinar da, den er jo ikke merket med norsk flagg?! kommenterer sjef for den latviske marinens treningssenter, kommandørkaptein Rimants Strimaitis. Nei, det må jeg se å få gjort, svarer Holm. Dovregubbens hall Det er nemlig norske farger overalt på treningssenteret i havnebyen Liepaja vest i Latvia. Blant NORSK AVTRYKK: Det er ingen tvil om hvor dykkerklokken på skolen i Liepaja kommer fra. annet på de 41 garderobeskapene dykkerne bruker. Alle skapene, produsert av et norskeid firma i latviske Saldus, er merket med hvert sitt norske splittflagg. Det er heller ingen som kan være i tvil om at det er Norge som har donert trykkammeret senteret fikk i På den ene siden er det en diger tegning av Dovregubben, omkranset av norske flagg, og bokstavene «Dovregubbens hall». Skulle bare mangle. Når vi har gått inn så tungt som her, må vi vise oss frem og ta æren for det vi har gjort, forklarer Steinar Holm. Takknemlig Samme dag som Forsvarets Forum besøker Liepaja, dukker Latvias forsvarssjef opp. Viseadmiral Gaidis Andrejs Zeibots er på en rundreise for å møte sjefene ved landets største avdelinger. I det Zeibots trår ut av helikopteret, får han øye på Holm. Til tross for stramt tidsprogram går forsvarssjefen rett bort og slår av en prat med nordmannen. Vi har mye å takke Holm og resten av den norske marinen for, sier Zeibots til oss, mens han holder ei hånd på skuldra til den norske kommandørkapteinen. Vårt mål er å tilby minedykkerenheten som en felles baltisk nisjekapasitet til Nato. Uten norsk hjelp ville vi neppe klart det, forteller Zeibots, før han tar Holm i hånda igjen og løper videre for å holde sine tidsfrister. Seksårsplan Det var en sommerdag i 1997 Norge ble spurt om å bygge opp et utdanningstilbud for dykkere fra de tre landene. Spørsmålet ble straks sendt videre til Holm, som den gang var sjef for dykker- og froskemannsskolen på Haakonsvern. TAKK TIL DYKK: Norge har gitt alt utstyret underoffiser Igors Grinis har på seg når han demonstrerer den 5,5 meter dype dykkertanken i Liepaja. BØLGELENGDE: Latvias forsvarssjef, viseadmiral Gaidis Andrejs Zeibots (t.v.), er glad for hjelpen Norge og Steinar Holm har gitt til å bygge opp en minedykkerskole i Baltikum. Jeg mente det kunne la seg gjøre. Resultatet ble et intenst arbeid for å få oversatt lærehefter slik at balterne kunne undervises i Norge, og våren 1998 startet det første kurset på Haakonsvern. Fram til 2001 ble baltiske dykkere med jevne mellomrom opplært i Norge. 5. september 2001 åpnet det splitter nye treningssenteret i Liepaja, bygd opp etter samme lest som skolen i Bergen. De to bygningene kostet rundt 25 millioner norske kroner. Ifølge seksårsplanen som ligger til grunn for det norsk-baltiske samarbeidet, skal den norske rådgivningen gradvis trappes ned. De Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN 26

5 Foto: ARNE FLAATEN tre landene skal stå på egne ben ved utgangen av Er dere i rute? Når det gjelder dykkeropplæringen ligger vi godt an. Det er litt verre med å lære dem å detonere eksplosiver, men vi skal klare det innen fristen, lover kommandørkaptein Holm. Rimants Strimaitis håper å kunne kurse dykkere uten norsk hjelp neste år. I dag er vi for få minedykkere til å ha kompetansen vi trenger, men jeg har et håp om at vi kan få trent enheter sammen, og sette oss operative mål og oppgaver, allerede i Langgrunt En av de største utfordringene med å utdanne minedykkere i Latvia, er de lite egnede forholdene i Østersjøen. Man må 30 nautiske mil ut fra Liepaja havn for å finne 55 meters dyp, og sikten kan være svært dårlig i hvert fall sammenliknet med den man opplever langs norskekysten, forteller Holm. På den annen side er deler av Østersjøen så full av eksplosiver fra annen verdenskrig at den utgjør et glimrende treningsfelt. Språkforskjellen de tre baltiske landene i mellom er et annet hinder. Siden Latvia, Litauen og Estland må begynne en tilnærming mot Nato, har de valgt engelsk som kommunikasjonsform. Vi har sju lærere som driver engelskopplæring på skolen, forklarer kommandørkaptein Strimaitis. Ikke balalaika Ifølge latvieren er det fortsatt relativt få som er klar over at de kan utdanne seg til dykkere i marinen. Vi har foreløpig et rekrutteringsproblem, men tilbudet er ferskt husk at skolen bare er to år gammel. Vi har en jobb å gjøre med å få publisering, og vi inviterer av og til skoleklasser hit for å se. Din forsvarssjef sier dere har mye å takke Norge for, men tror du Norge har lært noe av dere? De har neppe lært særlig mye dykkerfaglig fra oss. Men de har fått gjort seg kjent med de baltiske landene. For 15 år siden var vi jo å definere som fiender, nå kan Norge se at vi har en ganske lik bakgrunn som dem. Og jeg skjønte at tidligere i år lærte mange nordmenn at latvisk kultur er alt annet enn russiske kosakkuniformer, balalaikaer og matrjosjkadokker. Lars Hojem Kvam Are Møster Ottesen MONEY, MONEY, MONEY: Major Eriks Naglis får støtte av forsvarsministeren i å øke lønningene. Skal friste med høyere lønn ADAZI, LATVIA: Skal vi klare å rekruttere nok soldater til vår profesjonelle bataljon, må vi lokke med høyere lønn enn i dag, sier major Eriks Naglis. Penger er på vei. Naglis er sjef for den latviske bataljonen som tilsvarer Forsvarets innsatsstyrke Hær i Norge. Hans soldater utgjør et av Latvias stående bidrag til Nato, som skal stå klar som lett-infanteribataljon innen Dersom vi ikke klarer å rekruttere bedre enn vi gjør i dag, blir det vanskelig å nå målet. Siden denne styrken er basert på profesjonelle soldater, må vi kunne tilby dem noe som gjør at vi kan konkurrere med vilkårene de får sivilt. Det betyr mer penger, og flere sosiale goder, sier Nablis, som tror det er urealistisk å få hundre prosent oppdekning i forhold til plantallene. Latvias forsvarsminister, Girts Valdis Kristovskis, forteller at endringer er på vei: Vi må også fortsette å utvikle de sosiale godene for soldatene. Vi er nå i gang med å lage en attraktiv pakke til soldatene, hvor selvsagt også lønnen skal være bra, sier Kristovskis, og nevner at soldatenes lønn sist ble justert i Vi spør major Naglis hva som har vært den største utfordringen i utviklingen av den latviske hæren. Vi har brukt ti år på å komme dit vi er i dag. Fortsatt er vi ikke så gode som vi skal være men vi begynte på null. Den erfaringen vi satt med, stammet fra Sovjetunionens militære organisasjon. I dag må vi fortsatt kjempe mot det gamle systemet, men vi kommer stadig lenger. RIGA, LATVIA: For forsvarsminister Girts Valdis Kristovskis er Nato først og fremst selvstendighet i forholdet til Russland. Nato-medlemskapet betyr at de grupperingene og de politikerne som hadde revisjonistiske planer om å gjenforene de baltiske statene med Russland, eller gjeninnføre kommunistiske ideer, er forsvunnet, sier Kristovskis. Vinteren 2001 uttykte han i Forsvarets Forum misnøye med sin store nabo i øst: Russland ville ikke akseptere den «nye» sikkerhetspolitiske situasjonen. Nå er ministeren mer fornøyd. For oss betyr Natomedlemskapet en ny verden når det gjelder Liepaja LATVIA sikkerhet; vår sikkerhetspolitikk er nå fastsatt, og enhver som forholder seg til oss, forholder seg også til Nato. Det er svært viktig for oss. Organisasjonen er selv i stor forandring, og noen mener Nato har problemer med sin troverdighet? Jeg må tenke på å forberede min stat til vår inntreden i Nato. Jeg har ikke mye tid til Jelgava UEN Riga Kaunas Valmiera LATVIA Vilnius Folketall: 2,37 millioner Befolkningsvekst: -10,9 prosent Hovedstad: Riga Forsvarsminister: Girts Valdis Kristovskis Forsvarssjef: Viseadmiral Gaidis Andrejs Zeibots Militært personell: Hær: 4500 Sjø: 650 Luft: 200 Forsvarsbudsjett 2003: Ca. 1,4 milliarder NOK (2,0 prosent av BNP) Viktige norske bidrag: Bistand til oppbygging av enheter som dykker- og froskemannsskolen i Liepaja og hærens innsatsstyrke i Adazi, fire MTB-er fra den utfasede Storm-klassen, én brukt luftovervåkningsradar og mineleggeren KNM Vale som kommandofartøy. Kilder: Det latviske forsvarsdepartement, CIAs faktabok på Internett, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Mikroskopet. Føler seg friere fra Russland Daugavpils å tenke på ideen om Natos problemer. Men når vi blir medlemmer, skal vi selvsagt delta aktivt i debatten nye Nato, sier Kristovskis, og fortsetter: Vår nye forsvarsstruktur bygger på et kollektivt forsvar. Da håper vi å dra nytte av Nato slik at vi kan oppnå ny og bedre kvalitet på forsvaret vårt, som for eksempel i luftforsvaret. 27

6 Foto: ERIK SKJERVE Foto: RASCC Foto: RASCC PÅ UTKIKK: Major Sergej Gevorgianc (foran) fra Litauen og kaptein Riivo Valge fra Estland er med på å overvåke lufta over de tre baltiske land. Her i treningssenteret. FRA RAKETT TIL NETT: Balternes felles luftovervåkingssentral i Kaunas ligger i en gammel rakettbunker. Vil på nett i Nato KAUNAS, LITAUEN: Fra en tidligere sovjetisk rakettkontrollbase overvåkes lufttrafikken over de baltiske landene. Med norsk utstyr vil de delta i Natos luftovervåking. Det var USA som på begynelsen av 90-tallet tok initiativet til å hjelpe de tidligere østblokklandene med datautstyr. Norge ble spurt om å lede prosjektet Baltnet The Baltic Air Surveillance Network. 28 Vi startet i 1997, har et budsjett på om lag åtte millioner kroner i året og skal være ferdige i Norge har donert to brukte radarer fra Bodø og Sola, henholdsvis til Latvia og Estland, og en helt ny kommunikasjonslink mellom hovedkvarterene i de tre landene. Jeg tror balterne nærmer seg Nato-standard i luftovervåking når de neste år blir medlemmer i alliansen, sier major Bjørn-Tore Sagmoen. Prosjektoffiseren i Baltnet har fulgt arbeidet på nært hold. Foruten å ha bidratt med utstyr, har nordmenn, dansker og amerikanere også undervist operatører og teknikere. Holder i 20 år De norske radarene er noen år gamle, men med ny software. Det norske utstyret er en viktig «Det norske utstyret er en viktig del av ryggraden i luftovervåkninga.» Major Sergej Gevorgianc del av ryggraden i den luftovervåkinga vi har etablert, og utstyret vil holde i 20 år, minst. Vi skal holde øye med både fly og missiler, sier den litauiske majoren Sergej Gevorgianc på Regional Air Surveillance Coordination Centre (Rascc), et felles kontrollsenter for de tre baltiske landene. Estland, Latvia og Litauen har alle offiserer på overvåkingssenteret i Rascc-bunkeren, som under den kalde krigen var en sovjetisk rakettkontrollbase. De får radarbildet fra flere nasjonale radarhoder i alle tre landene, så vel sivile som militære. Uten jagerflyvåpen Radarbildet gir en viss kontroll med dem som prøver å krysse grensene på ulovlig vis, for eksempel smuglere med småfly. Dersom det skulle bli nødvendig, er det sannsynlig at Nato kan stille med allierte jagerfly i rollen som «politi i luften». Selv om den kalde krigen er

7 Foto: ERIK SKJERVE Lærer Nato om Russland VILNIUS, LITAUEN: Det vi gir Nato er først og fremst kunnskap om våre naboer i øst, sier Romualdas Petkevicius, sjef for Nato-avdelingen i Litauens forsvarsdepartement. Den største endringen har vært å tenke annerledes om forsvaret. Å skulle bruke resurser på små, velutstyrte og mobile enheter i stedet for store styrker klare til å forsvare vårt land, har vært vanskelig, sier oberstløytnant Romualdas Petkevicius, sjef for Nato-avdelingen i Litauens forsvarsdepartement. Tiårsplan For å hjelpe oss i tilpasningsprosessen har vi leid inn amerikansk ekspertise fra et rådgivingsfirma. Sammen med staben fra forsvarsdepartementet har de utviklet en ti-årsplan, som skal være klar i oktober. Da gjenstår bare å finne ut hvor mye det koster..., bemerker Petkevicius. Litauen har som det eneste av Baltikum-trioen skjært ned på sine styrker så det virkelig monner. Blant annet er reservestyrkene redusert fra til under , og antallet vernepliktige antas redusert fra 4000 til 2000 per år i Vi baserer selvsagt ikke omleggingen på tall vi plukker ut av en hatt. Vi er heldige som har et politisk forsvarsforlik i ryggen, det gir oss stabilitet i endringsprosessen, særlig nå som vi er garantert to prosent av BNP minst frem til Folket lytter Litauen, som alle Natos nye medlemmer, har høy oppslutning blant folket om Natomedlemskap: 68 prosent i øyeblikket. Når man snakker om sikkerhet, lytter folket, og det er sikkerhet Nato kan tilby oss. Vi måtte forklare en hel del, særlig var det viktig å få frem at Litauen vil ha noe å si i Nato, selv om vi er et lite land. På dette punktet mener Petkevicius at Litauen har mye å lære av Norge. Vi håper å få være med i Norges «småland-klubb» i Nato. Planen er at Litauen skal stille en brigade klar når de går inn i Nato i mai Den skal bestå av fire separate stridsstyrker (task forces) på batal- TENKER NYTT: En stor utfordring er å tenke annerledes om forsvaret, mener Romualdas Petkevicius, sjef for Natoavdelingen i Litauens forsvarsdepartement. jonsstørrelse. I tillegg skal de delta i en baltisk bataljon. Ti av offiserene som skal være med her, utdannes for tiden ved skoler i flere Nato-land. Trygghet Nato gir oss trygghet. Det vi gir Nato er først og fremst kunnskap om våre naboer i øst. Da russerne dro, tok de med seg det meste, men kunnskapen i våre hoder kunne de ikke ta. Sakte men sikkert bygget vi opp et logistisk apparat og et kontaktnettverk. Det er viktig for oss å opprettholde et godt forhold med russerne, de er en nabo vi samarbeider med ikke en trussel. Er dere ikke redde for å miste noe av innside-statusen i forhold til Russland når dere tilpasser dere Nato? Nei. Vi opprettholder kontakten selv om vi tilpasser oss Nato. De geografiske forhold kan vi jo ikke endre, vi bare velger å bruke det til vår fordel. Liepaja Klaipeda LITAUEN Siauliai LITAUEN Kaunas Riga Panevezys LATVIA Vilnius Folketall: 3,4 millioner Befolkningsvekst: -0,3 prosent Hovedstad: Vilnius Forsvarsminister: Linas Linkevicius Forsvarssjef: Generalmajor Jonas Kronkaitis Militært personell: Hær: 5689 Sjø: 655 Luft: 1094 Forsvarsbudsjett 2003: 2,6 milliarder NOK/ 2,01 prosent av BNP Viktige norske bidrag: Fire MTB-er i Storm-klassen og Robot-70. Kilder: The Ministry of National Defence, Attachékontoret i Riga. Tartu Daugavpils over, har det en sikkerhetsmessig betydning å ha kontroll over eget luftrom, og felles luftbilde er en hjørnestein i Nato, sier major Sagmoen, og sikter til terrorfaren mer enn til frykt for angrep fra fremmede makter. Takknemlig Major Gevorgianc er stolt over å vise fram et moderne treningssenter og en moderne luftoperasjonssenter med sin digre flatskjerm. Der har han via moderne tredimensjonale og oppgraderte todimensjonale radarer sivile som militære oversikt over daglige flybevegelser. Han skryter også av Norge, som han mener tok skikkelig ansvar da forespørselen fra USA kom. Snart er radaren moden for integrering i Natos overvåkingssystem. Men skal vi tro major Sagmoen ved Forsvarets logistikkorganisasjons konsernstab, har skoleringen av personell vært mer viktig enn utstyret Norge har bidratt med. Kompetanse kommer ikke av seg selv, og nå vurderes mer avanserte kurs i tråd med Natos utdanningsstandard, opplyser han. Eva Høydalsvik Torbjørn Løvland Erik Skjerve Norsk hjelp uten klar plan Norge har hjulpet balterne siden løsrivelsen på begynnelsen av 90-tallet, men først nå har Norge en klar policy med sitt fadderskap. Militær støtte i 1992 var veldig sensitivt, så det startet med støvler og militært tøystoff. Siden har det militære samarbeidet utviklet seg, og nå bruker vi årlig 25 millioner kroner, pluss eventuelle donasjoner, sier Siv Kaspersen, fungerende avdelingsdirektør på sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet. Programmet går til Når de blir Nato-medlemmer, blir det mer praktisk samarbeid enn ren støtte. Vi ser alt i en helhet, hvor både Norge og Nato har nytte av de tiltakene vi setter inn, sier Kaspersen. Hun drar fram Baltnet som kanskje det mest vellykkede samarbeidsprosjektet. Når samarbeidsprogrammet avsluttes om tre år, vil Norge ha spandert et par hundre millioner kroner på baltisk bistand, pluss et dusin marinefartøyer. 2529

8 Foto: ARNE FLAATEN Norges forsvarsattaché i Baltikum: Endringer her påvirker Norge RIGA, LATVIA: At Estland, Latvia og Litauen sannsynligvis blir medlemmer av Nato og EU neste år, kommer til å påvirke Norges sikkerhetspolitiske situasjon mer enn de fleste tenker, sier kommandør Tor Egil Walter. Walter er Norges forsvarsattaché til de tre baltiske landene, med base i ambassaden i Riga. Særlig det at de baltiske landene blir medlemmer av EU, kommer nordmenn til å merke, tror Walter. Et fritt arbeidsmarked betyr at dyktige, men billige arbeidstakere, kan ta jobber i sektorer i Norge, som i dag mangler arbeidskraft. Dette er høyst aktuelt eksempelvis for helsearbeidere. Samtidig skaper medlemskap i Nato og EU en trygghet for investeringer i Estland, Latvia og Litauen som gjør at norske arbeidsplasser sannsynligvis fortsatt vil bli flagget ut. Det vil trolig skje i et enda større omfang enn nå. Du må huske at avstanden fra Oslo til alle de tre landene er kortere enn til sentrale deler av Nord- Norge, understreker Walter. Raske endringer Hele tyngdepunktet i vår del av Europa kommer til å forskyve seg. Sydkysten av Østersjøen, de tre baltiske landene, samt Polen og Tyskland, vil alle være fullverdige medlemmer av EU og Nato. De kan kanskje komme til å framstå som en blokk i motsetning til det tradisjonelle Norden: Norge er ikke med i EU, Sverige og Finland er ikke med i Nato. Også Danmark har tatt sine forbehold. For Norge blir det viktig at Nato ikke svekkes, sier Walter. Han har vært stasjonert i Riga de «Hele tyngdepunktet i vår del av Europa kommer til å forskyve seg.» siste par årene, men helt siden han var reiseattaché til de baltiske statene i , har han fulgt utviklingen i de tre landene. Her har mye skjedd på kort tid. At Nato- og EU-medlemskap var innen rekkevidde, visste vi ikke før i Og det var først på toppmøtet i Praha i fjor at Nato besluttet å invitere de tre baltiske landene, sammen med fire andre, som nye medlemmer. Det var lenge før dette at Norge, sammen med andre land, bestemte seg for å bistå Estland, Latvia og Litauen også militært. Latvia og Litauen fikk tre MTB-er hver fra Norge for et par år siden. Dette var fartøy av Storm-klassen som Norge hadde faset ut. Mottakerne fikk dem gratis, men måtte bekoste oppgradering selv. Estland takket nei til tilbudet. Ingen arv Består Norges bidrag i gammelt utstyr vi selv skal kaste? Norge har ikke gitt mye gammelt utstyr. Våre donasjoner har vært veldig «to the point». Det har Kommandør Tor Egil Walter gått på luftovervåkning og det har gått på kystovervåkning. I tillegg har vi bidratt med støtte til å sette opp realistiske hæravdelinger. Og de gamle MTB-ene? De har en funksjon i kystovervåkningen. MTB-ene skal brukes i fredstid til støtte for kystvakt. De settes inn mot smugling menneskesmuglere og varesmuglere. ULIKE: Estland, Latvia og Litauen er mer forskjellige enn vi vanligvis tenker på, sier kommandør Tor Egil Walter. Fartøyene har ingen torpedoer eller missiler, men de har kanon. De har fart og representerer en kapasitet i fredstidsovervåkningen. Vi har gitt dem reell hjelp. Fordelen er at de, i motsetning til andre medlemskandidater fra Øst-Europa, ikke har noen arv med gamle militære strukturer som de må kvitte seg med før de kan bygge opp noe nytt. Selv om de tre baltiske landene gjerne omtales som en enhet, er Walter opptatt av at Estland, Latvia og Litauen er mer forskjellige enn vi vanligvis tenker på. De snakker forskjellig språk, og forholdet til Russland har de også håndtert forskjellig. Kunnskap Hva kan de baltiske land bidra med i Nato? Den kompetansen de har, er særlig kunnskap om det tidligere Sovjetunionen og de omfattende problemer som oppløsningen av Sovjet fortsatt utgjør i Kaukasus, Transkaukasus og Sentral-Asia. Forholdet til Russland må normaliseres. Dette er langt på vei oppnådd gjennom de nye samarbeidsformene mellom Nato og Russland. Det blir også sagt at de kan bidra med en del nisjekapasiteter. Hva snakker vi da om? Sanitetstjeneste og spesialstyrker er to områder. Ellers går det an å nevne militærpoliti, EOD (Explosive Ordnance Disposal) og MCM (Mine Counter Measures). Dette er alle kapasiteter som de har gode forutsetninger for å videreutvikle i en Nato-ramme, sier kommandør Walter. Tor Eigil Stordahl 30

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Samarbeidsutvalget ved har diskutert forslag til ny skolebruksplan og ønsker å uttale seg om den foreslåtte nedleggelsen av svømmehallen på

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Spørsmål og svar for AAR-ansatte

Spørsmål og svar for AAR-ansatte Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider?

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

KURS I PARAGLIDING. Kurs informasjon KURS!

KURS I PARAGLIDING. Kurs informasjon KURS! Kurs informasjon KURS! Stratus Paragliderklubb, Sunnmøre (SPGKS) avholder vanligvis kurs etter at vi har fått 5 eller flere elever påmeldt på kurs. Vi holder kursene på høst/vinter -halvåret på grunn av

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS Dyrere dører Mens gjennomsnittprisen for vinduer og ytterdører har gått ned første halvår, har prisen for innerdører steget med hele 9 %. Selv om det er solgt færre innerdører første halvår i år, har omsetningen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

THE ORIGINAL ROUTE 66 JACKET Limited Edition

THE ORIGINAL ROUTE 66 JACKET Limited Edition ÅRETS JULEGAVE: THE ORIGINAL ROUTE 66 JACKET Limited Edition KUN 266 jakker er produsert, i anledning vårt 10-årsjubileum i år! Vi har patent på produksjon av denne jakka. Svært mange av jakkene er solgt

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett

Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett Læringsmål: Alle mennesker har rett til å leve sine liv på sin egen måte, så lenge dette ikke går ut over andres rettigheter. Diskriminering er i seg selv i

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) Til: Lin Andrea Gulbrandsen (YTF) Emne: VS: Høringssvar - turbil Dato: 8. april 2015 13:39:45 Vedlegg: Rapport - turbuss.pdf Fra: Ken Roger Bratteng Sendt: 12. mars 2015 11:06

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer