SINTEF A11746 Åpen RAPPORT. RVU 2009 for Tromsø og Harstad. Hovedresultater. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning
|
|
- Hanne Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SINTEF A11746 Åpen RAPPORT RVU 2009 for Tromsø og Harstad Hovedresultater Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Desember 2009
2
3
4 II
5
6 IV
7 V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater basert på data fra reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i Harstad og Tromsø på etterjulsvinteren 2009 (RVU2009). Analyseområdet: I alt har de to kommunene en samlet befolkning på personer i alderen 13 år og eldre. Datagrunnlag: Samlet baserer analyseresultatene seg på intervju med personer i alderen 13 år og oppover. Av disse er 100 rekruttert fra et eget studentutvalg i Tromsø, mens de øvrige samlet utgjør 3,6 % av innbyggerne på 13 år + i de to kommunene i undersøkelsesområdet. Tilgang til transportmidler: Noen indikatorer på befolkningens tilgang til ulike deler av transportsystemet i Bergensområdet: Det store flertall (87 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. I Tromsø er 15 % uten bil husholdningen - i Harstad 10 %. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,20 i Tromsø og 1,39 i Harstad. De fleste med førerkort (85 % i Harstad og 79 % i Tromsø), hadde tilgang til bil hele rapporteringsdagen. Henholdsvis ni prosent i Harstad og syv prosent i Tromsø eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped. Ca tre av fire har tilgang til sykkel i brukbar stand. I snitt har befolkningen i Tromsø og Harstad ca fire minutter gangtid fra hjemmet til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter. I Tromsø har nesten halvparten (46 %) av befolkningen en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport, mens tilsvarende andel i Harstad er betydelig lavere; 20 %. Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Tromsø og Harstad: I gjennomsnitt foretar hver person i Harstad og Tromsø vel 3,9 turer en gjennomsnittlig virkedag om vinteren. Disse turene tar det i snitt 63 minutter å gjennomføre, og hver tur varer i gjennomsnitt i 16 minutter. På en vanlig virkedag gjør 7 % av befolkningen ingen turer ut. De som har størst reiseaktivitet, er personer med én eller flere av følgende karakteristika: aldersgruppe år yrkesaktiv med arbeidstid mellom kl 06 og 18 medlem i en husholdning med barn under 18 år Videre er det slik at reiseaktiviteten stort sett øker med: økende antall personer i husholdningen økende antall barn i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen
8 VI Reisemiddelbruk: Fly 0,3 % Buss 4,6 % Bilpassasjer 12,1 % Båt, ferge Taxi 0,3 % 0,4 % Annet 0,3 % Til fots 18,5 % Sykkel 0,3 % Buss 12,5 % Bilpassasjer 10,7 % Fly 0,3 % Båt, ferge 0,2 % Taxi 0,8 % Annet 0,8 % Til fots 24,4 % Sykkel 1,0 % Bilfører 63,3 % Bilfører 49,2 % Reisemåter; Harstad 2009 Reisemåter; Tromsø 2009 Halvparten av turene i Tromsø utføres som bilfører, mens i Harstad er andelen nesten to tredeler. De motoriserte transportalternativene representerer til sammen vel tre firedeler av turene i Tromsø, og fire av fem turer i Harstad. I begge byene gjennomføres majoriteten av de øvrige turene til fots. I Harstad er det mer vanlig å sitte på med bil enn å reise kollektivt, mens det er motsatt i Tromsø. I gjennomsnitt er det 1,5 personer per bil i både Tromsø og Harstad, og i alt hhv. 63 % og 66 % av bilførerne i de to kommunene kjører uten passasjerer. Samlet benytter en tredel av befolkningen i Harstad flere ulike reisemåter i løpet av en dag, mens 46 % ikke benytter andre hovedreisemåter enn å kjøre bil selv. Tilsvarende andeler for Tromsø er hhv. 42 % og 34 % - altså omtrent omvendte andeler. De som i stor grad varierer reisemiddelbruken i løpet av dagen har ett eller flere av følgende kjennetegn: kvinne uten førerkort for bil har rabattkort for kollektivtransport inntekt på under kr , egen eller i husholdningen under utdannelse har kun tilgang til bil på kveldstid har barn i husholdningen Arbeidsreisen: De yrkesaktive deltakerne fikk spørsmål om reisemiddelvalg for arbeidsreisen, årsaker til reisemiddelvalget, og hva som evt. var grunnen til at kollektivtransport ikke ble benyttet. De vanligste svarene var at kollektivtilbudet er tungvint, går for sjelden og tar for lang tid til at de ville benytte dette. Når det gjelder frekvensen på tilbudet, er misnøyen langt større i Harstad enn i Tromsø.
9 VII SUMMARY This report presents results from the Travel Survey carried out in Harstad and Tromsø during the first months of 2009 (RVU2009). The survey area: The two municipalities have a population of aged 13 years or more. Data: The survey includes information from individuals aged 13 years plus. Of the total sample, 100 are students recruited from the student population in Tromsø, while the remaining represent 3.6 % of the population aged 13 years or more in each of the two municipalities in the survey area. Access to transport options: Some indicators of the population s access to transport services in the survey area: The majority (87 %) of the population aged 18 or above, holds a drivers licence for car. In Tromsø, 15 % do not have a car in the household - in Harstad, 10 %. The average number of cars per household is 1.20 in Tromsø and 1.39 in Harstad. A majority (85 % in Harstad og 79 % in Tromsø) of participants holding a drivers licence, do always have access to a car at their own disposal. Nine percent, respectively seven percent of the Harstad and Tromsø population owns or has access to an MC or moped. Roughly three out of four persons in the survey area have access to a bicycle. Average walking time from home to public transport stop is four minutes in both Tromsø and Harstad. Almost half (46 %) of the Tromsø population holds a pre-paid card for public transport, while the corresponding share in Harstad is much lower; 20 % Key figures for travel activity: The average number of trips per person is 3.9 per day. The total travel time is 63 minutes, and the average trip takes 16 minutes. On an average day, 7 % of the population stays at home, without making any trips. The persons with the highest trip frequency match one or more of the following characteristics: age group years employed with working hours between 06:00 and 18:00 member of a household with children aged under 18 Furthermore, the travel activity in general increases with: increasing number of household members increasing number of children in the household increasing total household income level
10 VIII Mode choice: Bus 4,6 % Plane 0,3 % Boat/ferry 0,3 % Taxi 0,4 % Other 0,3 % On foot 18,5 % Car passenger 12,1 % Bicycle 0,3 % Car passenger 10,7 % Plane 0,3 % Bus 12,5 % Boat/ferry 0,2 % Taxi 0,8 % Other 0,8 % On foot 24,4 % Bicycle 1,0 % Car driver 63,3 % Car driver 49,2 % Mode choice; Harstad 2009 Mode choice; Tromsø 2009 For half of the trips in Tromsø, car driver is the chosen mode of travel, while in Harstad, the corresponding share is almost two thirds. In total, the motorised alternatives represent three out of four trips in Tromsø, and four out of five in Harstad. In both towns, the majority of the remaining trips is carried out on foot. Being a car passenger is more common than using public transport in Harstad, while the opposite is the care in Tromsø. The average number of persons per car is 1.5 in Tromsø og Harstad, and a total of 63 %, respectively 66 % of the car drivers, have no passengers. As a total, one third of the Harstad population uses more than one main mode of travel during an average day, while 46 % uses solely the car driver alternative during the entire day. Corresponding figures for Tromsø is 42 % and 34 % respectively, which is more or less the reversed shares from Harstad. The persons with the highest degree of variation in mode choice over the day, match one or more of the following characteristics: woman does not hold a drivers licence holds a pre-paid card for public transport annual income of less than NOK , personal or in household under education has access to a car only in the evenings member of a household with children aged under 18 The commute: The employed participants were asked about their choice of mode for the commute, reasons for the choice, and if relevant, reasons why public transport was not chosen. The main responses to this last question were that using the public transport is too cumbersome, the frequency is too low, and the service is too slow. The dissatisfaction with the frequency is higher in Harstad than in Tromsø.
11 IX INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...V SUMMARY...VII INNHOLDSFORTEGNELSE... IX TABELLISTE... XI FIGURLISTE... XI 1 INNLEDNING METODE OG DATAGRUNNLAG UNDERSØKELSESOPPLEGG OG -METODE UTVALG, FRAFALL, DATAKVALITET, VEKTING REKRUTTERING TIL NY UNDERSØKELSE SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA DEMOGRAFI TILGANG TIL MOTORKJØRETØY TILGANG TIL SYKKEL TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT REISEAKTIVITET REISEOMFANG INGEN TURER TID BRUKT TIL DAGLIGE TURER GEOGRAFISK REISEMØNSTER REISEMIDDELBRUK GEOGRAFISKE VARIASJONER ANTALL TURER PER DAG MED DE VANLIGSTE REISEMÅTENE REISETID REISEFORMÅL KORT OM TURKJEDER REISETIDSPUNKT GEOGRAFISKE VARIASJONER ANTALL TURER PER DAG TIL INNKJØP, SERVICE OG FRITIDSFORMÅL REISETID VALG AV REISEMÅTE, PERSONBELEGG I BILER ARBEIDS- OG SKOLEREISEN HOVEDREISEMÅTE REISETID OG ÆREND UNDER VEIS HVORFOR BENYTTET DU IKKE KOLLEKTIVTRANSPORT? KOLLEKTIVREISEN PARKERING GODTGJØRELSE AV UTGIFTER TIL TRANSPORT KONKURRANSEFLATER I LOKALTRAFIKKEN VARIASJON I REISEMIDDELBRUK HVOR OFTE BENYTTES TRANSPORTALTERNATIVENE KONKURRANSEFLATER MOT BILFØRER OG KOLLEKTIVTRANSPORT...42 REFERANSER...45 VEDLEGG
12 X
13 XI TABELLISTE TABELL 1: UTFALL I GJENNOMFØRINGSFASEN FOR BRUTTOUTVALG MED TELEFONNUMMER, RVU TABELL 2: UTFALL I GJENNOMFØRINGSFASEN FOR STUDENTUTVALG, RVU TABELL 3: BEFOLKNING 13 ÅR +, GJENNOMFØRT INTERVJU OG DELTAKELSESANDEL I RVU TABELL 4: ALDERSBASERTE VEKTER FOR HARSTAD OG TROMSØ; RVU TABELL 5: KVALITET PÅ STEDFESTINGEN I UNDERSØKELSESOMRÅDET FOR RVU TABELL 6: GEOGRAFISK FORDELING AV ADRESSER I RVU TABELL 7: SAMLET REISEAKTIVITET, GJENNOMSNITT PER PERSON OG VIRKEDAG; HARSTAD OG TROMSØ, TABELL 8: GEOGRAFISK REISEMØNSTER; HARSTAD OG TROMSØ, TABELL 9: HOVEDREISEMÅTER, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ, FIGURLISTE FIGUR 1: UNDERSØKELSESOMRÅDET, RVU HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 2: ALDERSFORDELING, BEFOLKNING OG ORDINÆRT UTVALG I HARSTAD OG TROMSØ I RVU FIGUR 3: VILLIGHET TIL Å DELTA I NY UNDERSØKELSE I AUGUST/SEPTEMBER, TROMSØ, FIGUR 4: KJØNNS- OG ALDERSSAMMENSETNING, VEKTEDE UTVALG I HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 5: HOVEDBESKJEFTIGELSE, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 6: ARBEIDSTIDSORDNING, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 7: TILGANG TIL BIL, FOREGÅENDE DAG, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 8: GANGTID FRA HJEM TIL KOLLEKTIVSTOPPESTED, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 9: AVSTAND FRA HJEM TIL KOLLEKTIVSTOPPESTED, HARSTAD OG TROMSØ, 2009, ØVRIGE BYER I FIGUR 10: ANDEL MED KOLLEKTIVKORT, AVHENGIG AV GANGTID TIL HOLDEPLASS, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 11: ANDEL MED ULIKE TYPER KOLLEKTIVKORT, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 12: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER PER PERSON OG DAG - ALDERSGRUPPER, HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 13: REISEMÅTER; HARSTAD, FIGUR 14: REISEMÅTER; TROMSØ, FIGUR 15: REISEMÅTER; TROMSØ OG HARSTAD 2009, BERGEN OG VOSS 2009, ØVRIGE KOMMUNER FIGUR 16: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR HARSTAD, FIGUR 17: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR TROMSØ, FIGUR 18: PERSONBELEGG, BILTURER I HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 19: ANDEL BILFØRERE ALENE I BILEN, BILTURER I HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 20: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER REISEMÅTE; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 21: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; HARSTAD FIGUR 22: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; TROMSØ, FIGUR 23: REISEFORMÅL; HARSTAD, FIGUR 24: REISEFORMÅL; TROMSØ, FIGUR 25: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 26: STARTTIME, TURER MED ULIKE REISEFORMÅL; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 27: REISEFORMÅL UTENFOR HJEMMET I, TIL/FRA OG UTENFOR HARSTAD, FIGUR 28: REISEFORMÅL UTENFOR HJEMMET I, TIL/FRA OG UTENFOR TROMSØ, FIGUR 29: REISEFORMÅL, GEOGRAFISK MØNSTER; HARSTAD, FIGUR 30: REISEFORMÅL, GEOGRAFISK MØNSTER; TROMSØ, FIGUR 31: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 32: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD FIGUR 33: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; TROMSØ FIGUR 34: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; HARSTAD FIGUR 35: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; TROMSØ FIGUR 36: PERSONBELEGG, BILTURER, REISEFORMÅL; HARSTAD FIGUR 37: PERSONBELEGG, BILTURER, REISEFORMÅL; TROMSØ FIGUR 38: ANDEL BILFØRERE UTEN PASSASJERER, REISEFORMÅL; HARSTAD FIGUR 39: ANDEL BILFØRERE UTEN PASSASJERER, REISEFORMÅL; TROMSØ FIGUR 40: HOVEDREISEMÅTER, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 41: GJENNOMSNITTLIG REISETID PER REISEMÅTE, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 42: ÆREND UNDER VEIS, FORRIGE REISE MELLOM HJEM OG ARBEIDSPLASS; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 43: ÅRSAK TIL Å IKKE BRUKE KOLLEKTIVTRANSPORT, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 44: GANGTID OG FREKVENS, KOLLEKTIVTRANSPORT, FORRIGE ARBEIDSREISE; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 45: PARKERINGSMULIGHET VED OPPMØTESTED; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 46: GODTGJØRING AV UTGIFTER TIL ARBEIDSREISEN FRA ARBEIDSGIVER; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 47: REISEMIDDELBRUK, VARIASJON OVER DAGEN, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ
14 XII FIGUR 48: HVOR OFTE BILFØRER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 49: HVOR OFTE BILPASSASJER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 50: HVOR OFTE KOLLEKTIVPASSASJER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 51: HVOR OFTE FOTGJENGER, KJØNN OG ALDER; HARSTAD OG TROMSØ FIGUR 52: BRUKSFREKVENS FOR REISEMÅTER - PERSONER MED FØRERKORT; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 53: BILFØRER MOT GANGE, SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BILPASSASJER; HARSTAD OG TROMSØ, FIGUR 54: KOLLEKTIVTRANSPORT MOT GANGE, SYKKEL, BILFØRER OG BILPASSASJER; HARSTAD OG TROMSØ,
15 1 1 Innledning De analysene som dokumenteres her baserer seg på data fra reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i Tromsø og Harstad på etterjulsvinteren 2009, heretter kalt RVU Denne rapporten presenterer selve undersøkelsen, med metode og resulterende datagrunnlag, og hovedresultater knyttet til reiseomfang, transportmiddelbruk, reisehensikter, geografiske variasjoner innenfor undersøkelsesområdet, og variasjoner mellom ulike sosioøkonomiske grupper av befolkningen. Enkelte nøkkelresultater blir i tillegg sammenlignet med den nylig gjennomførte RVU Bergen 2008 og nasjonal RVU fra I de følgende kapitlene presenteres først innsamlingsmetode og datagrunnlag analysene bygger på (kapittel 2), og de sosioøkonomiske kjennetegnene ved datautvalget analysene bygger på (kapittel 3). Deretter følger en presentasjon av den generelle reiseaktiviteten knyttet til området (kapittel 4), reisemiddelbruken (kapittel 5) og reisehensiktene (kapittel 6). Kapittel 7 omhandler arbeids- og skolereisen, og til slutt tar kapittel 8 for seg konkurranseflater i lokaltrafikken i analyseområdet. Vedleggene B - E inneholder detaljerte analyseresultater i tabellform, der det bl.a. er blitt lagt vekt på å presentere resultatene på en form som gjør dem anvendelige i forbindelse med transportmodeller.
16 2 2 Metode og datagrunnlag Dette kapitlet gir en kortfattet beskrivelse av datainnsamlingsmetode og datagrunnlaget som er benyttet i analysene. 2.1 Undersøkelsesopplegg og -metode Datainnsamlingen ble gjennomført som telefonintervju blant bosatte i undersøkelsesområdet i perioden 24. februar april Hovedutvalget ble trukket fra Folkeregisteret, og deretter nummersatt. Et introduksjonsbrev ble sendt ut til de potensielle deltakerne, som etter noen dager ble forsøkt oppringt av Respons Analyse AS, som stod for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen Undersøkelsesområde og utvalg Utvalgsområdet for undersøkelsen omfatter kommunene Tromsø og Harstad. Målguppen for undersøkelsen er personer på 13 år eller mer, som i de nasjonale reisevaneundersøkelsene (NRVU). I henhold til spesifikasjoner fra oppdragsgiver 1 ble det gjennomført i alt intervju, fordelt med i Tromsø, og 700 i Harstad. I følge Statistisk Sentralbyrå var det per til sammen hhv og personer i alderen 13 år og eldre i de respektive kommunene, og de intervjuede personene utgjør dermed vel 3 % av befolkningen i målgruppen i de to kommunene. Figur 1: Undersøkelsesområdet, RVU Harstad og Tromsø, 2009 Ved trekking og gjennomføring av intervjuene er det lagt vekt på å ivareta behov for representativitet mht. kjønn, alder og geografi. Oppdragsgiver ba om spesielt fokus på hvordan en kunne nå studenter uten fast adresse i Tromsø. Uttrekk fra folkeregisteret vil inkludere studenter som er folkeregistrert i Tromsø, mens de som er registrert med fast adresse utenfor utvalgsområdet, ikke fanges opp. Med utgangspunkt i at det finnes ca studenter i Tromsø 2, tilsier 3 % utvalg at det skal gjennomføres ca 270 intervju med studenter i Tromsø. Det ble i utgangspunktet antatt at ca av disse ville bli fanget opp gjennom det trukne utvalget, mens studenter måtte rekrutteres på annet vis. Dette ekstra studentutvalget er rekruttert direkte på studiested. De som lot seg rekruttere, oppga telefonnummer de kunne nås på. Selve intervjuene ble deretter gjort på telefon, tilsvarende som for det ordinære utvalget. Mer detaljer om befolkningsgrunnlag, frafall og intervjuenes fordeling mht kjønn, alder og geografi, er presentert nærmere i delkapittel I konkurransegrunnlaget for undersøkelsen 2 Studentsamskipnaden i Tromsø,
17 Påkoding av soner Målsettingen for kodingsarbeidet knyttet til stedfesting av start- og målpunkter har vært å bestemme hvilken grunnkrets punktene hører til. Dette gjelder imidlertid bare for turer som starter eller ender innenfor utvalgsområdet for undersøkelsen. For start- eller målpunkter for øvrig i Troms fylke er stedfestingen begrenset til kommune, og for start- eller målpunkter utenom Troms fylke, angir stedfestingen fylke eller land. Påkoding av grunnkretstilhørighet ble gjort i tre omganger: 1. Alle adresser som lot seg entydig grunnkretsbestemme under selve intervjuet, ble automatisk kodet fortløpende. 2. Adresser som var noe mer unøyaktig angitt, eller angitt ved annen beskrivelse enn gateadresse, ble behandlet i etterkant av intervjuet, men fortløpende gjennom hele intervjuperioden. Her ble telefonkataloger og digitale kart benyttet for å identifisere grunnkretstilhørighet. 3. De adressene som fortsatt ikke lot seg grunnkretsfeste, ble samlet opp til slutt, etter at alle intervjuene var gjennomført. I denne siste fasen ble det benyttet en grovere stedfesting enn grunnkrets. Et grunnkretsnummer består av åtte siffer, og er hierarkisk bygd opp som følger: FFKKDDGG, hvor F står for fylke, K for kommune, D for distrikt og G for grunnkrets. I de tilfellene der det ikke var mulig å identifisere hvilken spesifikk grunnkrets en adresse tilhørte, ble distrikt (seks første siffer i grunnkretsnummeret) benyttet i stedet, og hvis det heller ikke var mulig å identifisere distrikt, ble kommune benyttet. Kvaliteten på stedfestingen i undersøkelsen er nærmere beskrevet i delkapittel Av personvernhensyn ble alle detaljerte adresser som respondentene oppga i intervjuet, fortløpende slettet etter hvert som grunnkrets-/sonetilhørighet var identifisert og påkodet Intervjuskjema RVU 2009 Oppdragsgiver har ønsket å ivareta muligheten for å sammenligne resultater mot de nasjonale reisevaneundersøkelsene som gjennomføres jevnlig, sist i 2005 [1] (NRVU05). Ordlyden som benyttes i spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen som starter i 2009 var ikke tilgjengelig da RVU2009 ble planlagt og gjennomført. Det ble gjort noen endringer i intervjuopplegget fra NRVU05, uten å vesentlig forstyrre muligheten til å sammenligne med denne eller senere nasjonale reisevaneundersøkelser Tema som inngår i intervjuene Intervjuene dekket følgende hovedtema: Om intervjuobjektet: Lokalisering av bolig og evt. arbeidsplass eller skole Transportmidler: Førerkort for bil, tilgang til og bruk av bil, moped/mc, sykkel, kollektivtransport Om gårsdagen (registreringsdagen): Tilgang til bil, utførte typer gjøremål, aktiviteter/ærend utenfor hjemmet Arbeid/yrke: Hovedbeskjeftigelse, egen inntekt, oppmøtested for arbeid eller skole, antall dager per uke med reise til arbeidsplass, arbeidstidsordning, mulighet til å arbeide hjemmefra Om arbeids-/skolereisen: Distanse mellom bolig og arbeids-/skolested, Godtgjørelser (kollektivtransportkostnader, firmabil, kjøregodtgjørelse, parkering, bompenger etc.),
18 4 reisemiddelbruk og reisetid samt evt. ærend under veis mellom bolig og arbeidsplass på siste tur fra bolig til arbeids-/skolested, forhold som påvirker reisemiddelbruk for arbeidsreisen, (kvalitet på kollektivtransporttilbud, parkeringsmuligheter) Turer på registreringsdagen: startsted/adresse starttidspunkt formål med turen reisemål/adresse reisemåte(r) som ble benyttet samlet reisetid [minutter] - gangtid [minutter] hvis andre reisemåter enn til fots hele veien hvis bruk av kollektivtransport: - hvis flere kollektive transportmidler: o gangtid og evt. ventetid knyttet til bytte av transportmiddel hvis bilfører eller bilpassasjer: - antall personer i bilen - antall av disse under 13 år Om husholdningen: Tilgang til transportmidler (antall biler) Husholdningsmedlemmene (antall personer og deres alder) Anslått samlet brutto årsinntekt Rekruttering til oppfølgings-undersøkelse Det fullstendige intervjuet er gjengitt i Vedlegg A. 2.2 Utvalg, frafall, datakvalitet, vekting Utvalg og frafall Innholdet i dette delkapitlet er hentet fra Frafalls- og gjennomføringsrapport for RVU Tromsø og Harstad, fra Respons Analyse AS. Frafall: Det ble trukket et representativt utvalg på i alt personer med kjent telefonnummer (fasttelefon, mobiltelefon eller foresattes telefon for deltakere under 18 år) fra Folkeregisteret, pluss et supplerende utvalg på personer i aldersgruppene år og år, for å sikre tilstrekkelig tilfang av kandidater i de aldersgruppene som erfaringsmessig kan være krevende å få med i intervjuene. Samlet utvalg var altså på i alt personer med telefonnummer. Grunnlaget for gjennomføring av de planlagte intervjuene i det ordinære utvalget (delkapittel 0), var altså de personene som var trukket fra Folkeregisteret. Intervjuene skulle fordeles både på de to kommunene, og på hver av de kjønnsspesifikke aldersgruppene i undersøkelsesområdet (se inndeling i Figur 2).
19 5 Tabell 1: Utfall i gjennomføringsfasen for bruttoutvalg med telefonnummer, RVU 2009 Utfall, gjennomføringsfasen Antall Andel Feil telefonnummer % Flyttet 57 1 % Utenfor målgruppen % Uaktuell pga. oppnådd antall i kjønns-/aldersgruppe % Ikke oppnådd kontakt i intervjuperioden % Nekt % Intervju % Totalt % Intervjuene med hovedutvalget i RVU2009 ble gjort i perioden 24. februar - 4. april I følge Respons Analyse, ble så godt som samtlige i det nummersatte utvalget forsøkt kontaktet minst én gang i løpet av intervjuperioden. Som vist i Tabell 1, endte 27 % av utvalget opp med ferdig gjennomførte intervju, mens 18 % nektet å delta i undersøkelsen. Ytterligere 8 % ble ikke intervjuet, enten fordi det var angitt feil telefonnummer, vedkommende hadde flyttet ut av undersøkelsesområdet, eller fordi vedkommende var utenfor målgruppen. Denne siste kategorien omfattet bl.a. personer som ikke kunne intervjues av psykiske, medisinske eller språklige årsaker. Syv prosent av utvalget ble det ikke gjort flere forsøk på å kontakte, fordi en hadde oppnådd det planlagte antall intervju i den kjønnsspesifikke aldersgruppen vedkommende hørte til i. De siste 41 % av utvalget ble det ikke oppnådd kontakt med i undersøkelsesperioden. Tabeller med mer detaljerte resultater knyttet til frafall i den enkelte kommune, kjønns- og aldersgruppe er vist i Vedlegg B. Studentutvalg: I tillegg til det ordinære utvalget som ble trukket fra Folkeregisteret, ble det også gjennomført rekruttering av og telefonintervju med studenter i Tromsø. Adecco i Tromsø var engasjert til å rekruttere studenter ved ulike studiesteder i Tromsø. Dette resulterte i et bruttoutvalg på 211 studenter som sa seg villig til å la seg kontakte for intervju på telefon. Intervjuene ble gjennomført fra 17. mars og fram til 17. april. Det lyktes å gjennomføre intervju med i underkant av halvparten (100) personer fra studentutvalget (Tabell 2). Nesten en tredel ble det ikke oppnådd kontakt med i løpet av intervjuperioden - en del av disse (8 %) fordi oppgitt telefonnummer ikke stemte. Syv prosent var det ikke mulig å gjennomføre intervju med pga språkproblemer, mens 15 % hadde ombestemt seg, og ville likevel ikke delta i undersøkelsen. Tabell 2: Utfall i gjennomføringsfasen for studentutvalg, RVU 2009 Utfall, gjennomføringsfasen studentutvalg Antall Andel Feil telefonnummer 17 8 % Ikke oppnådd kontakt i intervjuperioden % Falt ut pga. språkproblemer 15 7 % Nekt % Intervju % Totalt %
20 Resulterende utvalg Det ble gjennomført i alt intervju i RVU se Tabell 3 og Tabell B-2. Av disse var 100 intervju knyttet til det spesielle studentutvalget, mens tilhørte det ordinære trukne utvalget. Samlet antall ordinære intervju og fordelingen på de to kommunene var helt i henhold til plan. Alle i studentutvalget oppga Tromsø som bostedskommune. Tabell 3 viser befolkningsgrunnlag, antall intervju og intervjuandel for hver kommune i RVU2009. Tabell 3: Befolkning 13 år +, gjennomført intervju og deltakelsesandel i RVU2009 RVU2009 Bostedskommune Befolkning Antall intervju, ordinært utvalg Intervjuprosent Antall intervju, studentutvalg Totalt antall intervju Harstad ,6 % Tromsø ,5 % Totalt ,6 % Det var også et godt samsvar mellom den faktiske kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen 3 og fordelingen i det ordinære utvalget (Figur 2 og Tabell B-2), selv om aldersgruppen år er noe overrepresentert, og aldersgruppene år og 75 år+ er noe underrepresentert i det ordinære utvalget. Dette er tradisjonelt grupper som det kan være vanskelig å fange opp i denne typen undersøkelser. Harstad Tromsø 25 % Befolkning Harstad Ordinært utvalg Harstad 25 % Befolkning Tromsø Ordinært utvalg Tromsø 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % år år år år år år år 75 år + 0 % år år år år år år år 75 år + Figur 2: Aldersfordeling, befolkning og ordinært utvalg i Harstad og Tromsø i RVU2009 I studentutvalget utgjør kvinnene en klar majoritet (66 %), og dette tilleggsutvalget bidrar også til å øke antall intervju i aldersgruppen år; 28 % av studentutvalget tilhørte denne aldersgruppen. De fleste i studentutvalget er imidlertid yngre; 67 % er i aldersgruppen år. Studenter: Det var en målsetning om at datamaterialet skulle inkludere intervju med ca 270 studenter totalt i Tromsø. I alt 542 har oppgitt skoleelev/student som sin hovedbeskjeftigelse. Av disse hører 112 til i Harstad og 430 i Tromsø. Av disse igjen er 186 inntil 18 år gamle, og trolig elever i grunnskole/videregående skole, mens altså 244 er 19 år eller eldre, og derfor trolig studenter på høyskole eller universitet i Tromsø. I forhold til målsetningen om 270 studentintervju i Tromsø, er måloppnåelsen på 90 %. 3
21 Vekting Som vist i det foregående delkapitlet, er representativiteten svært god når det gjelder geografisk fordeling, og også den samlede kjønns- og aldersfordelingen er god. På kommunenivå er det visse avvik i fordeling på kjønn og alder. For å korrigere for noe av dette, er det etablert vekter som blåser utvalget opp til rett aldersfordeling for total befolkning i alderen 13 år og mer i den enkelte kommunen (Tabell 4). Disse vektene korrigerer altså ikke for evt. skjevheter i kjønnsfordeling på kommunenivå. Dette er gjort for å unngå å måtte benytte mye høyere vekter på små delgrupper, noe som kan introdusere større skjevheter enn de bidrar til å korrigere. Tabell 4: Aldersbaserte vekter for Harstad og Tromsø; RVU2009 Harstad Tromsø Aldersgruppe Befolkning Ordinært utvalg Vekt Befolkning Ordinært utvalg Vekt år , , år , , år , , år , , år , , år , ,71 67 år , ,12 SUM Det ordinære utvalget: For det ordinære utvalget i Tromsø vektes alle de personene med faktorer i størrelsesorden 25,71 til 32,98 for å representere alle de innbyggerne på 13 år eller mer i kommunen. Tilsvarende er vekter for Harstad-intervjuene beregnet til verdier mellom 23,65 og 35,85. I begge kommunene er vektene høyest for aldersgruppen år, ettersom disse er dårligst representert i det ordinære utvalget. Studenter: Med den ordinære befolkningsvekten for Tromsøutvalget, representerer studentene i det ordinære utvalget ca studenter på 19 år eller mer. De 100 deltakerne i studentutvalget vil således representere de resterende ca studentene. Dette ville gi disse studentene en vekt på / 100 = 48,0. Dette er betydelig høyere enn vektene i det ordinære utvalget, og vil gjøre resultatene unødig sårbare for tilfeldige variasjoner i studentutvalget. For å redusere dette problemet, er det beregnet en felles vekt for alle Tromsø-studentene som er intervjuet, uavhengig av om de er i det ordinære utvalget eller studentutvalget. De 244 intervjuene med studenter på 19 år eller mer i Tromsø, representerer altså like mange av de studentene hver, og får en vekt på 36,89. Samlet vektet utvalg: Med vekter representerer de deltakerne i alt personer på 13 år eller mer i Tromsø og Harstad. Av disse er hjemmehørende i Tromsø. I henhold til befolkningsstatistikken, er av disse fast bosatte i Tromsø, mens de øvrige er studenter uten fast adresse i Tromsø. Hvordan studentene faktisk fordeler seg mellom fast bosatte og tilreisende, er ikke kjent Kvalitet på stedfesting Prosessen med påkoding av sone for adresser i RVUen, er beskrevet i avsnitt Stedfestestingen omfattet adresse for hjem, arbeids- eller skole-/studiested, samt start- og målpunkt for samtlige rapporterte turer.
22 8 Alle adresser innenfor undersøkelsesområdet skulle så langt råd var, stedfestes til grunnkretsnivå, mens adresser utenfor dette området, skulle stedfestes til kommune- eller fylkesnivå. Der det ikke var mulig å finne eksakt grunnkrets innenfor undersøkelsesområdet, ble distrikt (aggregat av grunnkretser med felles seks første siffer) søkt identifisert, med kommune som siste alternativ. Som det går fram av Tabell 5, var kvaliteten på stedfestingen meget god. Andel adresser på grunnkretsnivå innenfor undersøkelsesområdet varierte mellom 81,9 % for alternativ bolig ( hjem2 ) til 98,7 % for arbeids-/skoleplasser, og 99,9 % for primærbolig. For reisemål i turdagboka var tilsvarende andel på 98,0 %. Tabell 5: Kvalitet på stedfestingen i undersøkelsesområdet for RVU 2009 Hjem Hjem2 Arbeidsplass / skole Målpunkt, turer Nivå, stedfesting N % N % N % N % Grunnkrets ,9 % 86 81,9 % ,7 % ,0 % Distrikt 0 0,0 % 0 0,0 % 7 0,4 % 63 0,6 % Kommune 4 0,1 % 19 18,1 % 18 0,9 % 154 1,4 % SUM ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Den alt overveiende mengden av adresser lå innenfor undersøkelsesområdet - se Tabell 6. Bare 1,6 % av turene hadde målpunkt utenfor dette området, og tre firedeler deler av disse igjen lå innenfor Troms eller Nordland fylke, og ble derfor stedfestet på kommunenivå. Tilsvarende lå 3,5 % av arbeids- eller skoleplassene utenfor undersøkelsesområdet, og av disse lå en tredel utenfor Troms eller Nordland fylke, og ble derfor kun stedfestet på fylkesnivå. Tabell 6: Geografisk fordeling av adresser i RVU 2009 Hjem Hjem2 Arbeidsplass / skole Målpunkt, turer Nivå, stedfesting N % N % N % N % Undersøkelsesområdet ,0 % ,8 % ,5 % ,4 % Annen kommune i Troms 0 0,0 % 0 0,0 % 36 1,8 % 88 0,8 % Kommune i Nordland 0 0,0 % 0 0,0 % 8 0,4 % 37 0,3 % Utenfor Troms/Nordland 0 0,0 % 90 46,2 % 24 1,2 % 46 0,4 % SUM ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Datakvalitet Datakvalitet kan knytte seg både til andel manglende svar, og nøyaktigheten i de svarene som faktisk er gitt. Med unntak av spørsmål om husholdningens samlede inntekt, er andel intervju med manglende svar svært lav. En tredel av intervjuene mangler informasjon om husstandsinntekten. Dette er typisk et spørsmål mange vil vegre seg for å svare på, i tillegg til at ikke alle nødvendigvis vet svaret. Det siste gjelder trolig bl.a. de yngste deltakerne i undersøkelsen. I de tabellene i Vedlegg C som presenterer de samlede svarfordelingene, er det også gitt informasjon om antall og andel uten gyldige svar. Problemer med nøyaktighet kan knytte seg til flere sentrale forhold i datamaterialet, men det er stort sett vanskelig å vurdere hvor store disse problemene er. Typiske forhold som kan lide under slike problemer er:
23 9 tidsangivelser: både klokkeslett og reisetider/gangtider/ventetider har en tendens til å bli rundet av til 5-minuttsintervaller stedsangivelser: å sikre god kvalitet krever lokalkunnskap, gode hjelpemidler og grundighet fra intervjuerne. Som vist i forrige delkapittel, er kvaliteten på stedfestingen svært god i det foreliggende datamaterialet Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Gjennomsnittsverdier og relative fordelinger beregnes på grunnlag av data fra de personene som har gitt gyldige svar på alle de forholdene som inngår i beregningen. Jo flere forhold som trekkes inn i beregningene, jo færre personer er det som vil tilfredsstille dette kravet. Derfor kan også beregnede verdier for ett og samme forhold variere noe, avhengig av hvor mange og hvilke andre forklaringsvariable det sees i forhold til. Dette kan f.eks. gi noe ulike verdier for totale gjennomsnittsverdier for reisetid til skole, avhengig av om snittet beregnes med eller uten andre forklaringsvariable som f.eks. reisemåte eller reisemål. 2.3 Rekruttering til ny undersøkelse Reisevaneundersøkelsen i Tromsø og Harstad ble gjennomført på seinvinteren Oppdragsgiver har uttrykt et særlig ønske om å fange opp sykkelbruken i Tromsø. For å ivareta dette, planlagges det en oppfølgende undersøkelse i Tromsø i barmarkssesongen, på seinsommeren/tidlig høst På slutten av intervjuet i reisevaneundersøkelsen ble derfor deltakerne spurt om de kunne tenke seg å delta i et nytt intervju i august/september. Responsen på dette spørsmålet var svært god; hele 92 % svarte bekreftende på dette spørsmålet. Som vist i Figur 3, er det en viss variasjon mellom ulike befolkningssegment. Andelen er beskjedent lavere blant menn enn blant kvinner, mens aldersgruppen 75 år og mer ligger betydelig lavere enn snittet. Det samme er tilfelle f.eks. for deltakere som ikke har førerkort for bil, og /eller ikke har bil i husholdningen. Ved planlegging og gjennomføring av den oppfølgende undersøkelsen, vil det vært behov for å se nærmere på sammensetningen av utvalget med kandidater en har til rådighet, for å søke å få et mest mulig representativt resulterende utvalg deltakere i undersøkelsen. Ytterligere bakgrunnsinformasjon knyttet til dette spørsmålet, er vist i Tabell B % 90 % 80 % 92 % 91 % 93 % 89 % 88 % 92 % 94 % 94 % 94 % 92 % 82 % 85 % 70 % 60 % 50 % Alle Mann Kvinne år år år år år år år 75 år + Uten førerkort Figur 3: Villighet til å delta i ny undersøkelse i august/september, Tromsø, 2009
24 10 3 Sosioøkonomiske bakgrunnsdata 3.1 Demografi Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data. Tabeller med detaljerte oversikter over deltakernes demografiske karakteristika er gitt i Vedlegg C Kjønn og alder Vektene som er benyttet for å blåse datamaterialet opp til å representere hele befolkningen, og korrigerer for skjevheter i alderssammensetning i den enkelte kommunen, men ikke for evt. skjevhet i kjønnsfordelingen (kapittel 2.2.3). På kommunenivå vil derfor det vektede datamaterialet ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av kjønnssammensetningen i kommunen for den delen av befolkningen som er 13 år eller eldre. I det vektede datamaterialet utgjør kvinnene 52 % for bosatte i Harstad kommune, og 51 % for Tromsø kommune. Harstad Tromsø år år Mann Kvinne år år Mann, ord.utv. Kvinne, ord.utv. Studentutvalg år år år år år år år år år år 75 år + 75 år Figur 4: Kjønns- og alderssammensetning, vektede utvalg i Harstad og Tromsø, 2009 Vektet gjennomsnittsalder for deltakerne i Harstad er vel 45 år, mens Tromsøværingene er noe yngre, med gjennomsnittsalder på vel 40 år. Dette skyldes trolig bl.a. det store innslaget av studenter i Tromsø. Åtte prosent av det vektede datamaterialet representerer deltakere under 18 år. I Harstad er 15 % 67 år eller eldre, mens denne aldersgruppen utgjør 10 % i Tromsø. Datamaterialet inneholder ikke informasjon knyttet til personer yngre enn 13 år Hovedbeskjeftigelse, yrke Godt over halvparten av befolkningen er yrkesaktive, med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse (Figur 5). I Tromsø er én av fire under utdannelse, mens tilsvarende andel i Harstad er en av seks. Alderspensjonister utgjør en tidel av befolkningen i Tromsø, og en seksdel i Harstad.
25 11 Arbeidsledig, uten inntektsgivende arb Uføretrygdet eller andre pensjonister Harstad Tromsø Alderspensjonist Fødselspermisjon Militærtjeneste, siviltjeneste Går på skole, studerer Husarbeid i hjemmet Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 5: Hovedbeskjeftigelse, Harstad og Tromsø, Arbeidstid og inntekt Ca halvparten av dem som har yrkesaktivitet som hovedbeskjeftigelse, har fast arbeidstid mellom kl 0600 og 1800, mens om lag halvparten så mange har fleksibel arbeidstid innenfor det samme tidsrommet. En firedel av de yrkesaktive jobber skift/turnus eller har annen arbeidstidsordning. Andel med fleksibel arbeidstid er noe høyere i Tromsø enn i Harstad. 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fast arbeidstid mellom kl 0600 og 1800 Fleksibel arb.tid mellom 0600 og 1800 Skift, turnus, nattarbeid m m Annen ordning Figur 6: Arbeidstidsordning, Harstad og Tromsø, 2009 Tre av fire yrkesaktive reiser til arbeid fem dager i uka, mens en andel på seks prosent drar til arbeid mer enn fem dager i uka. Andel med femdagersuke er noe høyere i Tromsø enn i Harstad (Tabell C-1). Det mangler opplysninger om inntekt for 15 % og 19 % av de bosatte i hhv. Tromsø og Harstad. Andelen uten inntektsopplysninger er høyest for dem som er under utdannelse (31 %), mens bare 8 % av de yrkesaktive mangler opplysninger om egen inntekt. For dem som har oppgitt inntekt, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr i Harstad og kr i Tromsø. Seks-syv prosent
26 12 av disse har oppgitt egen inntekt til å være null, mens ytterligere 15 % (Harstad) og 21 % (Tromsø) har inntekt på under kr (Tabell C-1) Husholdningen I gjennomsnitt består husstandene av 2,8 personer. Ca hver sjette person deltakerne representerer, bor alene, mens en tredel bor sammen med én annen person. Halvparten er medlem i husstand med tre eller flere medlemmer. Andel énpersons-husstander er noe høyere i Tromsø enn i Harstad. Dette kan trolig bl.a. tilskrives studentutvalget. Det er ett eller flere barn (under 18 år) i 43 % av husstandene, og to eller flere voksne (18 år eller eldre) i ca 80 % av husstandene. Det mangler opplysninger om samlet inntekt for 38 % av husholdningene. I de husholdningene denne informasjonen finnes for, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr i Harstad og kr i Tromsø. Av dem som har oppgitt samlet husholdningsinntekt, har seks prosent kr eller mindre, mens 10 % (Harstad) og 15 % (Tromsø) har samlet inntekt på en million kr eller mer. 3.2 Tilgang til motorkjøretøy Førerkort for bil Det store flertall (87 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Førerkortandelen er den samme i begge byene, og det ligger litt høyere enn i Bergen i 2008 (84 %) [2], men likt med landsgjennomsnittet i NRVU 2005 [1]. Analyser av byområdene i Region sør i denne undersøkelsen viser variasjon i førerkortinnehav i byene fra 83 % i Drammen [3] til 91 % i Grimstad [6]. Tabell C-4 og Tabell C-5 gir detaljerte resultater knyttet til førerkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Tallene viser at andel med førerkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppe år yrkesaktive medlem i en husholdning med barn medlem i en husholdning med to voksne Videre øker sannsynligheten for at en person har førerkort med: økende personlig inntektsnivå økende samlet husholdningsinntekt Bilhold Samlet har drøyt halvparten én bil i husholdningen, mens en tredel har to eller flere biler. Ti prosent av husholdningene i Harstad er uten bil, mens tilsvarende andel er 15 % i Tromsø. I Bergen var tilsvarende andel 20 % i 2008 [2], og i bykommunene i Region Sør i NRVU2005, mellom 6 % (Grimstad) og 15 % (Kristiansand)[6]. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,39 i Harstad og 1,20 i Tromsø. Til sammenligning lå gjennomsnittlig bilhold per husholdning i Bergen i 2008 på 1,2 [2], og i
27 13 NRVU2005 var bilholdet i Kristiansand [6] 1,14, i Drammen [3] 1,21 og i Larvik [5], Skien og Porsgrunn [4] i området 1,41-1,46. Mens 40 % av husholdningene i Harstad har to eller flere biler, ligger tilsvarende andel for Tromsø på 29 %. Tabell C-6 og Tabell C-7 gir detaljerte resultater knyttet til bilhold for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. Andel uten bil i husholdningen er høyest for: kvinner aldersgruppen år og de på 75 år og eldre egen inntekt på under kr studenter, alderspensjonister, arbeidsledige og hjemmearbeidende yrkesaktive som ikke har arbeidsreise personer som er alene i husholdningen medlem i en husholdning med én voksen Videre avtar sannsynligheten for at husholdningen ikke har bil med: økende samlet husholdningsinntekt Mulighet til å bruke bil til egen kjøring Vel fire av fem (83 %) personer over 18 år i Harstad har førerkort og tilhører en husholdning med minst én bil (Tabell C-8 og Tabell C-9). Dette er noe høyere enn i Tromsø, der tilsvarende andel er 77 %. Deltakere som hadde førerkort og som eide eller disponerte bil, ble spurt om i hvor stor grad de hadde hatt mulighet til å bruke bil til egen kjøring dagen før intervjuet, dvs. den dagen de ble bedt om å rapportere sin reiseaktivitet for. Som det går fram av Figur 7, hadde det store flertall (85 % i Harstad og 79 % i Tromsø) tilgang til bil til eget bruk hele dagen, mens tilsvarende hhv. fem og åtte prosent ikke hadde hatt mulighet til å bruke bil i det hele tatt denne dagen. 100 % 80 % Harstad Tromsø 60 % 40 % 20 % 0 % Hele dagen Bare på dagtid (til kl 1700) Bare på kveldstid (etter kl 1700) Ikke tilgang til bil Figur 7: Tilgang til bil, foregående dag, Harstad og Tromsø, 2009 Tabell C-10 og Tabell C-11 gir detaljerte resultater om tilgang til bil for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Det var relativt liten variasjon mellom grupper med ulike
28 14 sosioøkonomiske kjennetegn, men tilgang til bil var lavest blant personer med følgende kjennetegn: kvinner aldersgruppen år egen inntekt under kr elever/studenter i militær-/siviltjeneste medlem i husholdning med flere voksne (18 år +) og ingen barn MC og moped Andel som eier eller har tilgang til motorsykkel eller mopeder, er ganske beskjeden; ni prosent i Harstad og syv prosent i Tromsø. Tabell C-12 og Tabell C-13 gir detaljerte resultater for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. Andel med tilgang til MC eller moped er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn i militærtjeneste medlem i en husholdning med bare voksne I tillegg er det slik at sannsynligheten for at vedkommende har tilgang til MC/moped, øker med økende personlig inntekt økende antall biler i husholdningen 3.3 Tilgang til sykkel Ca tre av fire har tilgang til sykkel i brukbar stand. De detaljerte resultatene i Tabell C-12 og Tabell C-13 indikerer at sannsynlighet for at en person har tilgang til en brukbar sykkel øker med: økende personlig inntekt økende antall dager med reise til/fra jobb økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Andel uten tilgang til sykkel er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: personer som er 75 år eller eldre personer uten førerkort for bil alderspensjonister, uføretrygdede og hjemmearbeidende medlem i en husholdning med én voksen og ett eller flere barn 3.4 Tilgang til kollektivtransport Gangtid fra hjem til holdeplass I snitt har befolkningen i Tromsø og Harstad ca fire minutter gangtid fra hjemmet til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter.
29 15 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 2 min 3-5 min 6-10 min min min min 31 min og mer Figur 8: Gangtid fra hjem til kollektivstoppested, Harstad og Tromsø, 2009 Nesten halvparten (42 % og 47 % i hhv. Harstad og Tromsø) kommer seg til holdeplassen på 2 minutter eller mindre, mens tre til fire prosent har mer enn ti minutter gangtid til holdeplassen (Figur 8). I den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 ble deltakerne spurt om avstand mellom hjem og holdeplass, angitt i meter. For å kunne sammenligne med svar fra denne undersøkelsen, antar vi en gjennomsnittlig ganghastighet på 5 km/t. Dette tilsvarer 83 m per minutt. Med en slik omregning blir gjennomsnittlig distanse mellom hjem til holdeplass ca 370 m i Harstad og 320 m i Tromsø. Disse tallene er selvsagt beheftet med en viss usikkerhet, men som Figur 9 viser, ligger de på samme nivå som Kristiansand (313 m), Drammen (346 m) og Tønsberg (378 m). Alle de øvrige bykommunen som inngikk i analysene av NRVU2005 for Region sør, har større gjennomsnittlig distanse mellom hjem og kollektivstoppested enn dette. Tromsø Harstad Larvik Sandefjord Tønsberg Horten Skien Porsgrunn Drammen Kristiansand Arendal Grimstad Figur 9: Gjennomsnittlig avstand fra hjem til holdeplass [m] Avstand fra hjem til kollektivstoppested, Harstad og Tromsø, 2009, øvrige byer i Betalingskort for kollektivtransport I Tromsø har nesten halvparten (46 %) av befolkningen en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport, mens tilsvarende andel i Harstad er betydelig lavere; 20 %. Sammenlignet med andre norske byer, ligger Tromsø svært høyt i andel med betalingskort. Tilsvarende andeler i Bergen var 34 % i 2008 [2], og i byene i region sør varierte andelen i NRVU2005 fra 5 % i Porsgrunn [4] til 25 % i Drammen [3]. I Tabell C-14 og Tabell C-15 er det vist detaljerte resultater knyttet til kollektivkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika i Tromsø og Harstad. Andel med kollektivkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn:
30 16 kvinner aldersgruppen år egen inntekt under kr personer uten førerkort for bil elever/studenter medlem i husholdning med én voksen og ett eller flere barn ingen bil i husholdningen Videre synker sannsynligheten for at en person har kollektivkort med: økende husholdningsinntekt mer enn 15 minutter gangtid fra hjem til holdeplass for kollektivtransport (se Figur 10) 60 % 50 % Harstad Tromsø 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 2 min 3-5 min 6-10 min min min min 31 min og mer Figur 10: Andel med kollektivkort, avhengig av gangtid til holdeplass, Harstad og Tromsø, 2009 Klippekort/flerreisekort er den vanligste korttypen (39 % i Harstad, 51 % i Tromsø). I Harstad ligger skolekort på andreplass, med 16 %, mens halvmånedskort er nest vanligst i Tromsø (24 %). Årskort/ halvårskort Måneds-/halvmånedskort Harstad Tromsø Ukeskort Dagskort Klippekort/flerreisekort Ungdomskort Skolekort TT-kort Andre korttyper 0 % 20 % 40 % 60 % Figur 11: Andel med ulike typer kollektivkort, Harstad og Tromsø, 2009
31 17 4 Reiseaktivitet Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data fra turdagboka i RVU2009. Tabeller med detaljerte oversikter over reiseaktiviteten er gitt i Vedlegg D. 4.1 Reiseomfang Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Tromsø og Harstad (Tabell 7): I gjennomsnitt foretar hver person i de to kommunene 3,95 turer per virkedag, mandag-fredag. Disse turene tar det i snitt 63 minutter å gjennomføre, og gjennomsnittlig varighet for hver tur er dermed 16 minutter. I snitt er det hver dag 7 % av befolkningen som ikke gjør seg noen turer ut. En sammenligning av de to kommunene viser at Tromsø jevnt over ligger noe høyere en Harstad i reiseaktivitet per person, målt i antall turer og samlet reisetid, men samtidig er andel som ikke hadde noen turer å rapportere på registreringsdagen, høyere i Tromsø enn i Harstad. Tabell 7: Samlet reiseaktivitet, gjennomsnitt per person og virkedag; Harstad og Tromsø, 2009 Kommune Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] tid per tur [min] Harstad 3,92 6 % 58,9 15,0 Tromsø 3,95 8 % 64,3 16,3 SUM 3,95 7 % 63,0 16,0 Resultatene som omtales i dette delkapitlet, presenteres i mer detalj i Tabell D-1 og Tabell D-2 for Harstad, og Tabell D-3 og Tabell D-4 for Tromsø. Disse tabellene viser omfang av og variasjon i den daglige reiseaktiviteten for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn. I den grad grupper som stikker seg ut i denne sammenheng, utgjør en svært liten andel av befolkningen (f.eks. personer som avtjener verneplikt eller er i fødselspermisjon), er disse gruppene utelatt fra kommentarene i det følgende Antall turer per dag I gjennomsnitt foretar altså hver person i Harstad 3,92 turer per dag, og i Tromsø, 3,95 turer per dag. Dette er høyere enn i Bergen [2], der gjennomsnittlig antall turer per person lå på 3,61 per dag. I den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 (NRVU2005) [1], lå tilsvarende tall for hele landet på 3,60, mens byene i region sør varierte fra 3,23 i Drammen [3] til 3,69 i Grimstad [6] Harstad Tromsø år år år år år år år 75 år og eldre Figur 12: Gjennomsnittlig antall turer per person og dag - aldersgrupper, Harstad og Tromsø, 2009
Solveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerSTF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A07026 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater
DetaljerRapport. Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Solveig Meland
- Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012 Datagrunnlag og hovedresultater Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013
DetaljerSTF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer
DetaljerReisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2008
SINTEF A10283 Åpen RAPPORT Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2008 Datagrunnlag og hovedresultater Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Mai 2009 II IV V SAMMENDRAG Denne
DetaljerRapport. Reisevaneundersøkelse for Haugalandet 2011. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfatter Solveig Meland
- Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Haugalandet 2011 Datagrunnlag og hovedresultater Forfatter Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2012-05-10 Historikk DATO SBESKRIVELSE
DetaljerRapport. Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Solveig Meland og Marianne Elvsaas Nordtømme
- Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013 Datagrunnlag og hovedresultater Forfattere Solveig Meland og Marianne Elvsaas Nordtømme SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2014-02-28
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
DetaljerSTF50 A07027 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater for Agderbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A07027 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater for Agderbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater
DetaljerSTF50 A07024 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Drammensområdet. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A07024 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Drammensområdet Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mai 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerNordmenns fritidsreiser
Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning
DetaljerRapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
- Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
DetaljerREISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN
REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse
DetaljerSlike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10
Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerForklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo
DetaljerTilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet
Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerRVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
DetaljerReisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter
Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk
DetaljerRapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik
Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
DetaljerTrygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune
i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering
DetaljerBefolkningens reisevaner
Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerAnbefalte tidsverdier i persontransport
TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerEvaluering av samkjøring
Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse
DetaljerSykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid
Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerHandel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016
Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt
Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:
DetaljerTilhørighet og veivalg for Midsund kommune
Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.
DetaljerRapport. Arbeidsreisen reisevaner og utvikling. En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim. Forfatter Solveig Meland
- Åpen Rapport Arbeidsreisen reisevaner og utvikling En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim Forfatter Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2012-12-20
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport
TØI rapport 1383/2014 Randi Hjorthol Øystein Engebretsen Tanu Priya Uteng Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport TØI rapport 1383/2014 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14
DetaljerBakgrunn og problemstilling
TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk
DetaljerTilhørighet og veivalg for Eide kommune
Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerBUSKERUDBYEN 2016 HOVEDRESULTAT FRA BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE I ØVRE EIKER MARS 2016
BUSKERUDBYEN 2016 HOVEDRESULTAT FRA BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE I ØVRE EIKER MARS 2016 PROSJEKTINFORMASJON OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER DATO FOR GJENNOMFØRING KVALITETSSIKRING
DetaljerMay-Berit Eidsaune, COWI AS
Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerOmdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08
Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.
Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):
DetaljerFrokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve
Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom
DetaljerLiva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport
Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport Liva
DetaljerTransport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne
Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerElektriske kjøretøy i byområder
Elektriske kjøretøy i byområder COMPETT - COMPetitive Electric Town Transport Transportforskning 2014, 05.06.2014 Erik Figenbaum, forsker II, Transportøkonomisk Institutt COMPETT Forskningsmål: Hvordan
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerSANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerJobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup
Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre
DetaljerIngunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad. Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum
Rapport 123/201 Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2016/1 og reisevaneundersøkelse blant kommunalt
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerSykkelbyundersøkelse 2008 Region sør
SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerHandleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015
Handleposen Resultat fra en handleundersøkelse november 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Metodebeskrivelse intervju på gata 2. Grafer intervju på gata 2 Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Formålet med denne
DetaljerHvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerRapport. Markedsundersøkelse om kollektivtilbudet i Asker og Bærum. Maria Amundsen Ingunn Opheim Ellis Katrine N.
Rapport 112/201 Maria Amundsen Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Markedsundersøkelse om kollektivtilbudet i Asker og Bærum Forord I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra en markedsundersøkelse
DetaljerRAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14
SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner
ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det
DetaljerStatens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:
Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid
DetaljerDen norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort
Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting
DetaljerInnbyggerundersøkelse Kommunereformen
Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerRespons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen
Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerStatens vegvesen Vegdirektoratet v /Guro Berge Statens vegvesen Region Midt v /Eva Larsen. 503500 2004-12-08 Solveig Meland 37
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Oppfølging
DetaljerReisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Analyse av datasett per april 2019 RVU-seminar 25. april 2019 V/ Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse De ni største byområdene Ni største byområder
DetaljerForbruk & Finansiering
Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida
DetaljerRapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015
Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/ Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen
DetaljerReisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn
Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.
Detaljer