AVSLUTTENDE OPPGAVE VED PARAMEDICUTDANNING HØGSKOLEN I LILLEHAMMER EN GYLDNE TIME SKREVET AV BJØRN IVAR JENSSEN

Transkript

1 AVSLUTTENDE OPPGAVE VED PARAMEDICUTDANNING HØGSKOLEN I LILLEHAMMER EN GYLDNE TIME SKREVET AV BJØRN IVAR JENSSEN

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for valg av tema Definisjon Tiden det tar fra ulykken skjer til ambulansen er fremme på ulykkesstedet La oss nå se nærmere på hva disse begrepene betyr: AMK mottar melding: Ambulansen er ankommet pasient: Undersøkelse av pasient: Vurdering av ulykkested: Prioritering og undersøkelse av pasienter i henhold til MIMMS: Prioritering PHTLS - Den mest utbredte formen for undersøkelse og behandling av traumepasienter: Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse funnene? Kan vi bruke disse modellene? Få ressurser - lange transporter Hvordan skal vi kunne korte ned tiden? Hva kan jeg som Paramedic gjøre? Oppsummering

3 1. Bakgrunn for valg av tema Årsaken til at jeg valgte å skrive om dette temaet er at jeg ble provosert av enkelte forelesere under utdanningen som hele tiden poengterte at vi måtte velge rett sykehus i forhold til hva som feilte pasienten. Var det et traume skulle man dra forbi lokalsykehus og rett til Ullevål sykehus. Nå er det slik at jeg bor i Nord-Norge. Vi har ikke muligheten til å velge rett sykehus, eller ha et med traumekirurg i nærheten. Vi må ta til takke med et lokalsykehus den første tiden og skulle vi ha kjørt en traumepasient til et høyere sykehus med bil, ville dette i mitt tilfelle tatt ca 5 timer (til Bodø eller Trondheim), eller timer (til Tromsø eller Oslo), og da snakker vi om akutt kjøring. Jeg har i oppgaven tatt for meg to av distriktstjenestene i det foretaket jeg arbeider i, for å se nærmere på hvor lang tid det tar fra alarmen går til pasienten er inne på sykehus. I oppgaven tar jeg også for meg hele hendelsesforløpet fra en melding kommer inn til AMK, og til pasienten er inne på sykehus. Dette hendelsesforløpet er likt om man jobber i storby eller i distrikt unntatt i de områdene der pasienter må bringes via flere ledd, eksempelvis bil-båt-bil, før han er fremme. 1.1 Definisjon I Mosby`s Paramedic textbook er Den Gyldne time definert slik: The first hour after severe injury is known as the golden hour. It is a critical period in which surgial intervention for the trauma patient can enhance survival and reduce complications. The paramedic must recognize patients in this category and ensure that prehospital care activites do not unnecessearily delay patient transportation. The paramedic can best serve these patients through rapid assessment, stabilization of lifethreatening injuries and rapid transportation to appropriate medical facility for definitive care. 3

4 Når man tar utgangspunkt i denne definisjonen av den gyldne time og deler den opp i følgende deler: 1. Undersøkelse 2. Prioritering 3. Stabilisering 4. Behandling 5. Transport vil vi kunne gå nærmere inn på hvert enkelt område for å se hvor vi som paramedic vil kunne være med på å påvirke, slik at man kan korte ned behandlingstiden ute og transporttiden inn til sykehus av en kritisk skadd pasient. Disse temaene vil jeg komme nærmere inn på senere i oppgaven, men først må vi ta for oss den tiden som går før vi kommer frem til pasienten. 2. Tiden det tar fra ulykken skjer til ambulansen er fremme på ulykkesstedet Fra tid til annen kan man lese i avisene at pasienter og pårørende syntes det tok lang tid før ambulansen var fremme på ulykkestedet. Denne kritikken har nok alle som jobber i ambulansetjenesten vært utsatt for, og syntes den har vært uriktig fremstilt ovenfor oss da vi vet at vi var på plass på ulykkesstedet kort tid etter at vi fikk melding om hendelsen. For å kunne illustrere tiden det tar fra en ulykke skjer til ambulansen er fremme på ulykkestedet har jeg valgt å gjøre det ved hjelp av en figur som sto i Tidsskriftet Norsk Legeforening nr

5 Figur 1 De viktigste prehospitale tidsbegrepene (3) 2.1 La oss nå se nærmere på hva disse begrepene betyr: Publikumstid: dette er den tiden det tar fra en ulykke skjer til publikum ringer til 113 Aksesstid 113: dette er den tiden det tar på AMK fra telefonen ringer til den blir besvart AMK-reaksjonstid: dette er den tiden det tar fra telefonen ringer på AMK til AMK varsler enheten som skal rykke ut. Enhetens reaksjonstid: dette er den tiden det tar fra enheten blir varslet til den rykker ut. Utrykningstid: dette er den tiden det tar fra enheten rykker ut til den er fremme hos pasienten Tar vi dette med i vurderingen når man mottar klager på at ambulansen bruker lang tid frem til pasienten, vil man kunne gå inn og se om det er noe sted i den prehospitale linjen det har tatt unødvendig lang tid. 2.2 AMK mottar melding: Når AMK mottar en 113 melding er det viktig at de gjør seg opp en formening om hvem som skal varsles og starte utrykning mot ulykkesstedet. Det er også viktig at de tenker på hele evakueringskjeden til pasienten, slik at de som skal overta pasienten fra distriktsambulansen får melding på et så tidlig tidspunkt som mulig. For å kunne kartlegge hvor lang tid det tar fra meldingen kommer inn til AMK og til ambulansen 5

6 er fremme på sykehus, har jeg gjennomgått ambulansejournaler med kode akutt for to distriktstjenester i perioden januar til august De utvalgte tjenestene er begge i hovedgrad avhengige av å sende pasienter videre med et annet transportmiddel etter som det vil ta unødvendig langt tid for dem å bringe pasienten inn til sykehus selv. For å ivareta Helsepersonelloven 21 og 22 og Pasientrettighetslovens 3-6 ble alle felt med personopplysninger gjort ulesbare før jeg fikk adgang til journalene. Det har ikke i den undersøkte perioden vært mulig å kartlegge hvor lang tid det tok fra en 113- linje begynte å ringe på AMK til ambulansen ble varslet, da disse opplysninger ikke er loggført noe sted. I den undersøkte perioden var AMK bemannet med 1 person 24 timer i døgnet. Det er viktig at man på forhånd har avklart hvem som varsler hvem. I den undersøkte perioden tok det gjennomsnittlig 31,26 minutter fra ambulansen ble varslet til ambulansehelikoptret ble varslet når de skulle frakte pasienten videre, og 24,6 minutter fra ambulansen ble varslet til ambulansebåten ble varslet når de skulle frakte pasienten videre til sykehus I den undersøkte perioden brukte stasjon X 13,31 minutter fra alarm til de var fremme hos pasient. Stasjon Y brukte 16,7 minutter. Når man ser dette med tidskrav for hvor fort ambulansen skal kunne nå befolkningen, opp mot figur 2.1 og definisjonen av den prehospitale responstiden, (som er tiden fra innringer taster 113 på telefonen sin til ambulansen er fremme hos pasienten), vil man raskt se at tar det 3 minutter fra telefonen ringer på AMK til ambulansen blir varslet, og denne har hjemmevakt og bruker 15 minutter frem til pasienten har man 42 minutter igjen av den gyldne timen til å undersøke, behandle og transportere pasienten inn til sykehus. Denne definisjonen står i samsvar med de definisjoner og tidsintervall som står skrevet i NOU 1998: 9 Hvis det haster. De anbefalte minstekravene der er som følger: Tabell 1 Anbefalte minstekrav til responstider. Utdrag fra NOU 1998: 9 Hvis det haster (5) 6

7 Begrep Definisjon Mål Aksesstid 113 Tidsintervall fra medisinsk nødtelefonmummer 113 blir tastet inn på telefonen til AMK-sentralen svarer Bør i gjennomsnitt være fem sekunder og maksimalt 20 sekunder AMKreaksjonstid Tidsintervall fra det svares i AMK-sentralen til responderende enhet blir varslet Bør ved akuttoppdrag i gjennomsnitt være ett minutt, maksimalt tre minutter Responstid Akuttoppdrag Hasteoppdrag Figur 2 Tidsintervall fra det svares i AMK-sentralen til ambulanse er fremme hos pasienten Responstid for bilambulanse må reduseres i årene som kommer Innen tre år skal 90 % av befolkningen i byer og tettsteder nås av ambulanse innen 12 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være åtte minutter. Innen tre år skal 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 25 minutter Innen tre år skal 90 % av befolkningen i byer og tettsteder nås av ambulanse innen 30 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være 20 minutter. Innen tre år skal 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 40 minutter 3. Ambulansen er ankommet pasient: Endelig er vi ankommet pasienten og kan begynne å arbeide. Det er viktig at vi arbeider raskt og systematisk på ulykkesstedet slik at vi raskt kan avdekke hvilke pasienter som er hardest skadet 7

8 og kan prioritere pasientene slik at man får satt inn ressursene der de trengs mest. Det er viktig at samspillet mellom de ulike lederne på skadestedet fungerer best mulig slik at de er samstemte i avgjørelsene om hvilke pasienter som skal behandles først og transporteres inn til sykehus først. I mange tilfeller kan man oppleve at det sitter flere fastklemte i et kjøretøy. Det er da viktig at operativ leder og fagleder helse raskt avklarer hvem brannvesenet skal frigjøre først og videreformidler denne beskjeden til fagleder brann, slik at han får satt inn mannskapet sitt der det trengs mest. I distrikt der man ikke har stor tilgang til ambulanser og brannmenn er dette veldig viktig, da man har lite ressurser og må prioritere bruken av disse riktig. I den undersøkte perioden lå den gjennomsnittlige behandlingstiden ute på skadested på ca 21 minutter for stasjon x og 25,13 for stasjon y, før transport inn til sykehus ble iverksatt. Huskeregelen her er: jo lengre tid vi bruker ute, jo dårligere tid har kirurgen. 3.1 Undersøkelse av pasient: For å kunne gjenkjenne pasienter med en kritisk skade så raskt som mulig, er det viktig at man kan gjennomføre en rask undersøkelse av pasientene for å få identifisert de som er hardest skadd og trenger kirurgisk hjelp snarest. En rask undersøkelse av traumepasienter skal inneholde følgende: Vurdering av ulykkesstedet Vurdering av bevissthet Undersøkelse av nakke, hode, toraks, abdomen, bekken, armer og ben Undersøkelse av pust og puls. Opptak av sykdomshistorie. Hvordan gjør vi det og hva kan disse funnene fortelle oss? 3.2 Vurdering av ulykkested: Dette er det første vi foretar oss når vi ankommer og denne vurderingen gjøres raskt. 8

9 Vurdering av ulykkesstedet kan fortelle oss om pasienten har vært utsatt for et høyenergitraume. Vi ser her for eksempel etter om akslingen på bilen har flyttet seg, om A-stolpene på bilen er bøyd eller om pasienten har falt mer enn 3 ganger sin høyde. Hva er fartsgrensen på ulykkesstedet? Har pasienten brukt bilbelte? Disse tingene forteller oss hvilke krefter pasienten har vært utsatt for og hvilke skader vi kan forvente oss å finne. Når vi ankommer skadested er det viktig at vi plasserer ambulansene slik at brannvesenet kan komme til for å utøve hurtigfrigjøring, skulle dette være nødvendig. Brannvesenet trenger ca 20 meter på hver side av den skadete bilen for å kunne utøve hurtigfrigjøring. Denne type frigjøring har vist seg å være mest effektiv når vi har med kritisk skadde pasienter å gjøre, da man med dette kontra bruk av konvensjonelt hydraulisk verktøy bruker betraktelig kortere tid på å frigjøre pasienten. Plasserer vi ambulansene slik at man vil være nødt til å flytte disse for å kunne komme til med brannvesenets frigjøringsutstyr vil dette medføre at man bruker unødvendig lang tid på å få frigjort pasienten. 3.3 Prioritering og undersøkelse av pasienter i henhold til MIMMS: I de tilfeller vi har flere skadde pasienter og få ressurser til å frakte disse direkte ut av skadestedet og til sykehus, er vi nødt til å prioritere dem etter deres skadeomfang, slik at de som er hardest skadd blir fraktet ut av skadestedet først. Prioriteringen av de skadde må skje på et tidligst mulig tidspunkt. Denne prioriteringen foretar man mens man tar den innledende undersøkelsen av pasientene. Vi deler dem da inn i to kategorier: kritisk og ikke kritisk. Kritisk eller ikke kritisk For å kunne bruke begrepene kritisk/ikke kritisk, er det viktig å vite hva disse begrepene innebærer og hvordan man kommer frem til dem. For å enkelt kunne definere om en pasient er kritisk eller ikke kritisk skadd undersøker vi pasientens puls og pust og funnene her forteller oss hvilken kategori pasienten kommer inn under. Kritisk: 9

10 Pasienter som kommer inn under kategorien kritisk er de pasientene som har truende respirasjon og sirkulasjon. Med truende respirasjon menes pasienter med en respirasjonsfrekvens på under 10 eller over 30 åndedrag pr minutt. Pasientene som kommer inn under truende sirkulasjon er pasienter med en pulsfrekvens på over 120 pr minutt, fordi dette kan være et tegn på at pasienten har en pågående blødning og kroppen prøver å kompensere dette ved å øke hjerteslagene slik at den får brakt oksygenrikt blod til de vitale organer. Kritisk skadde pasienter skal transporteres inn til sykehus når første enhet er klar for transport. Kritisk skadde pasienter kan undersøkes nærmere i ambulansen/helikopteret på tur inn til sykehus. Ikke kritisk Pasienter med respirasjonsfrekvens og pulsfrekvens som ikke faller inn under kategorien kritisk, blir grundigere undersøkt inntil de er definert som ikke kritisk skadd. 3.4 Prioritering Prioritering av skadde kan gjøres på ulike måter. En kjent modell ble utviklet av en gruppe entusiastiske og anerkjente leger innen det akuttmedisinske miljøet i England, og er basert på de erfaringer man gjorde i den tiden IRA bombet som verst. På bakgrunn av disse erfaringene laget man et konsept som var enkelt og tilpasningsdyktig der man valgte å skille mellom begrepene katastrofe og større samleplass. Den svenske ambulansesjefen ved Vestre Sjukvårdsdistrikt, Torbjørn Halldin beskrev denne metoden i den svenske utgaven av Ambulanseforum i 1999, som fremtidens utdanning i katastrofemedisin. MIMMS som står for: Major Incident Medical Management and Support. MIMMS fokuserer mye på begrepene organisering, logistikk, kommunikasjon og triage. Dette er noe man trenger på alle skadesteder og innen den daglige driften av ambulansene. Denne formen for prioritering egner seg meget godt i de tilfeller der man har flere skadde enn 10

11 man har ressurser tilgjengelig for å kunne transportere pasientene til sykehus. MIMMS deler pasientene inn i tre kategorier: 1. Akutt/prioritet 1 2. Haster/prioritet 2 3. Kan vente/prioritet 3 For å kunne beskrive denne prioriteringen av pasienter bedre har jeg valgt å bruke det skjematiske oppsettet til MIMMS som beskriver hvilke funn på pasienter som avgjør hvilken kategori de kommer under: Gående JA NEI Skadet NEI JA Kan vente Prioritet 3 Samleplass evakuerte 11 Død NEI

12 Figur 3 MIMMS Som man ser i overnente prinsippskisse for prioritering av pasienter vil man med enkle undersøkelser raskt kunne avklare hvilken prioritet pasientene kommer inn under. 3.5 PHTLS - Den mest utbredte formen for undersøkelse og behandling av traumepasienter: PHTLS (prehospital trauma life support) er utviklet i USA av NAEMT ( National Assosiation of Emergency Medical Technicians). Dette er et kurs i avansert skadebehandling utenfor sykehus. Hos Norsk Luftambulanse AS er PHTLSkurset beskrevet slik: Kurset gir en innføring i grundig og systematisk undersøkelsesteknikk basert på en antatt skademekanisme. Dette gir en rask og presis avklaring om pasientens vitale funksjoner er truet eller ikke. 12

13 Ved bruk av PHTLSprinsippene skal man ikke bruke mer en 15 sekunder på primærundersøkelsen av pasienten. Denne undersøkelsen gjøres i fem trinn og disse skal utføres i prioritert rekkefølge: A Airway. Etablering og sikring av luftveier og stabilisering av nakkeryggsøylen. B Breathing. Det vil sikring av respirasjon (ventilasjon) og oksygenering. C Circulation. Det vil si sikring av blodsirkulasjonen og blødningskontroll D Disability. Det vil her si kartlegging av nevrologiske funksjoner; særlig cerebral funksjon og nevrologiske utfall E Exposure and protection from Environment. Det vil her si kle av for å se, men også beskytte mot omgivelsene Under sekundærundersøkelsen skal man undersøke følgende: Inspisere for å se etter hevelser, hematomer, sår, flenger, farge/misfarging av huden, bevegelse, kapillærfylling og deformiteter. Kjenne etter puls, temperatur, krepitasjonslyder og bevegelse. Er pasienten våken skal man spørre etter sansefornemmelser, smerte og skademekanisme. Se om pasienten kan bevege seg spontant, be pasienten bevege føtter og armer for å kunne få en kontroll av muskler og nevrologi. Norsk Luftambulanse fokuserer mye på at man skal ha fokus på prinsippene i PHTLS, ikke metodene, da det finnes flere akseptable metoder for å oppnå samme resultat. 3.6 Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse funnene? For å kunne nyttiggjøre seg av disse funnene er vi avhengige av at ambulansepersonellet er trent i bruken av disse undersøkelsene og kan nyttiggjøre seg av den informasjonen de får under undersøkelsen av pasienten. Funnene man gjør i den primære undersøkelsen avgjør om pasienten er kritisk skadd eller ikke, og de funnene av skader man gjør på pasientene avgjør hvilken behandling man skal iverksette for den aktuelle pasient. Disse to behandlings- og prioriteringsmetodene (PHTLS og MIMMS) har begge som hovedfokus at man raskt skal avklare om pasientene er kritisk eller ikke kritisk skadd. 13

14 PHTLS tar i forhold til MIMMS mer for seg hvordan man skal behandle de ulike skader som pasientene måtte ha. Etter den primære undersøkelsen i PHTLS skal man avgjøre om helikopter skal rekvireres for å transportere pasienten inn til traumesenter eller ikke. Under sekundærundersøkelsen av pasienten kan man oppdage skader og symptomer hos pasienten som gjør at vi kan være nødt til å omprioritere disse til en høyere prioritet enn hva som ble avdekket i den primære undersøkelsen. Det finnes flere måter å gjøre primærundersøkelsen og prioriteringen av pasienter på enn de to som jeg har beskrevet her. Jeg velger å ikke gå inn på disse siden det er de to jeg nå har nevnt som for tiden er mest aktuelle for den prehospitale tjenesten. 3.7 Kan vi bruke disse modellene? Pr. i dag er ikke majoriteten av de som arbeider i ambulansetjenesten ved foretaket trent i å bruke noen av disse modellene. Det samme gjelder de legene som ved en ulykke ivaretar rollen som fagleder helse. Før vi kan begynne å ta disse modellene i bruk er vi avhengige av at personellet som tar del i den prehospitale tjenesten kurses og trenes i bruken av disse modellene. 4. Få ressurser - lange transporter I vårt foretak og på de to stasjonene som er beskrevet tidligere i oppgaven er det slik at man ikke alltid har mange ressurser tilgjengelig på kort tid. Dette gjør at man på et så tidlig tidspunkt som mulig må avgjøre hvilke ressurser som skal varsles og sendes ut på oppdraget. I mange tilfeller kan det være nødvendig å varsle flere ressurser enn det man i utgangspunktet tror man trenger, siden det kan oppstå situasjoner som gjør at man må omfordele ressursene til andre steder i distriktet de betjener. Dette medfører at man er nødt til å tenke på alternative ressurser man kan benytte seg av for å kunne behandle og transportere pasienter inn til sykehus. Dette kan være hjemmesykepleie, Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, sivilforsvaret, redningsselskapet osv. For å kunne benytte oss av slike ressurser er vi avhengige av at noen varsler dem, og dette vil det i vårt distrikt være naturlig at AMK tar seg av. For at AMK skal kunne varsle ekstra ressurser er vi avhengige av at de blir gjort oppmerksomme på hvilke 14

15 ressurser som befinner seg i de kommunene de betjener, men som i det daglige ikke er en del av den prehospitale tjenesten. Det må også være rutiner på når og hvordan de skal varsles. 4.1 Hvordan skal vi kunne korte ned tiden? For å kunne korte ned tiden det tar fra en ulykke skjer til pasienten er på sykehus er vi avhengige av å se på alle ledd som er involverte i mottak av meldingen; på AMK, behandlingen og transporten av pasienten. Er utdanningen og treningen til de involverte god nok? Dessverre er det nok slik at treningen i å håndtere traumepasienter ikke er tilstrekkelig god ved alle ambulansestasjoner i foretaket. Alle er for eksempel ikke trent i PHTLS og MIMMS er ikke innført ved noen av stasjonene i foretaket. Heldigvis er ikke dekningsområdet til foretaket blant de som er mest utsatt for alvorlige ulykker i landet. Dette betyr ikke at vi ikke skal være trent til å jobbe raskt og effektivt når det skjer, men betyr at vi er nødt til å trene mer og kurses bedre for å holde kunnskapen og ferdighetene ved like. Skal vi korte ned tiden må AMK bruke kortere tid fra meldingen kommer inn til enhetene blir varslet, vi er avhengige at AMK tenker på hele transportkjeden fra skadested til pasienten er inne på sykehus slik at alle nødvendige enheter blir varslet så tidlig som mulig. Samspillet mellom ambulansepersonellet og annet helsepersonell på ulykkesstedet må bedres, ambulansepersonellet må trenes i rollen som operativ leder helse og legene må trenes i rollen som fagleder helse, og samarbeidet mellom disse må det trenes på. Det er også viktig at man trener på samarbeidet mellom de andre nødetatene slik at man er kjent med hverandre og sammen får trent på arbeid og organisering av et skadested. Kort sagt er kurs den eneste måten å bli bedre på, sammen med gjentatte øvelser og endring og bedring av varslingsrutiner (når det gjelder varslingsrutiner er det arbeidet allerede satt i gang). Samtidig må vi bli flinkere til å tenke på hele behandlingen og transporten av pasienten på et tidligere tidspunkt. 15

16 5. Hva kan jeg som Paramedic gjøre? Nå kommer det store: Hva kan lille jeg som enslig paramedic gjøre for å påvirke dette? Etter å ha gjennomført paramedicutdanningen har jeg fått økt mine kunnskaper og ferdigheter i behandling av traumepasienter samt arbeidet på skadestedet. Denne kunnskapen kan jeg spre videre ved at jeg sammen med ledelsen for ambulansetjenesten i foretaket lager kurs og øvelser for det øvrige personellet. Dette vil medføre at man får økt forståelsen av hvor viktig det er at man i alle ledd jobber mot å minske tiden ute på skadested, samt tiden inn til sykehus. Min utdanning og kompetanse er ikke alene nok til å høyne nivået på behandling av traumepasienter prehospitalt, men kan bringe oss et stykke på vei. Vi må ut på markede og kjøpe kurs. 6. Oppsummering Jeg har i denne oppgaven tatt for meg tiden det tar fra en ulykke skjer til pasienten er inne på sykehus, jeg har fokusert på hvor viktig det er at innsatspersonellet er trent til å takle en slik oppgave og hva man kan gjøre for å forbedre dette. I Norge er PHTLS den dominerende behandlingsmodellen av traumepasienter prehospitalt. Lokalsykehusene i foretaket tar del i et prosjekt som kalles BEST ( Bedre og systematisk traumebehandling), men dette prosjektet er kun rettet mot den behandlingen og undersøkelsen som gjøres av pasienten inne på sykehus. Nå når det er blitt rettet fokus på å bedre undersøkelsen og behandlingen av traumepasienter inne på sykehus er det på tide at fokuset rettes ut på oss som jobber prehospitalt. Hvis ikke vi greier å holde liv i pasienten på veien inn til sykehuset, er det fint lite legene kan gjøre med pasienten etter at de har overtatt ham. Ser vi på opplysninger fra USA som er gjengitt i Mosbys paramedic textbook ser vi at dødsfall som følge av traumeulykker er delt inn i tre perioder, øyeblikkelig, tidlig og sen. Øyeblikkelig: Dette er de som dør innen sekunder og minutter etter at ulykken har skjedd. Her vil det være lite vi kan gjøre siden ambulansene ikke er kommet frem til 16

17 pasienten enda. Tidlig: Dette er de som dør før det har gått 2-3 timer. Disse pasientene kan vi gjøre mye for fordi vi da er kommet til stedet og pasientene helst skal være på vei til sykehus eller allerede ankommet. Det er her vi må rette fokuset på bedre utdanning, kunnskap og trening. I tillegg vil tidligere ankomst til sykehus kunne være med på å berge liv. Sen: Dette er de som dør dager eller uker etter ulykken. Disse dør som regel av sepsis, infeksjoner og/eller svikt i flere vitale organer. Her er det lite vi som ambulansepersonell/ paramedic kan gjøre. Hva det skal satses på av kursing når det gjelder håndtering av traumer vil jeg ikke ta stilling til her, men kompetansen må bedres. Nå har jeg tatt for meg traumepasienter, men dette er vel så viktig når det gjelder akutte medisinske tilstander. Her slåss vi også mot klokken. Det er eksempelvis per i dag kun luftambulansen som utøver prehospital trombolysebehandling ved hjerteinfarkt, så hvorfor kommer da pasienter med transportmiddel som tar 2-4 timer inn til sykehus kontra minutter med helikopter? Hvem skal ta avgjørelsen om hvilket transportmiddel som skal brukes? Dette er noe ledelsen for de forskjellige funksjonene sammen med AMK-lege får ta stilling til, det er ikke noe jeg kommer til å belyse i denne oppgaven. 17