Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger

Transkript

1 Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger Guri Bang NORKLIMA brukerforum, 6. mai 2011

2 Tre prosjekter Bargaining for Non-participation? Two-level Games and US Behavior in the Climate Negotiations ( ). Deltakere: Jon Hovi (prosjektleder), Guri Bang, Tora Skodvin, Dana Fisher, Detlef Sprinz Conditions for change in international climate policy: The role of China, the US and the EU ( ). Deltakere: Steinar Andresen (prosjektleder), Jon Birger Skjærseth, Guri Bang, Tora Skodvin, Haakon Vennemo The nature, design and feasibility of robust climate agreements ( ). Deltakere: Jon Hovi (prosjektleder), Stine Aakre, Mads Greaker, Cathrine Hagem, Bjart Holtsmark, Taran Fehn 2

3 Bargaining for Non-participation? Two-level Games and US Behavior in the Climate Negotiations. Prosjektleder: Jon Hovi To-nivå spill: Samspill mellom internasjonalt og nasjonalt nivå Ble forhandlingene påvirket av mulighetene for ratifisering av Kyoto-avtalen i USA? Spilte strenge ratifiseringskrav en rolle som pressmiddel for USAs forhandlere? Sammenlikne forhandlingsstrategien i klimaforhandlingene med USAs strategi i andre internasjonale miljøforhandlinger Bedre forståelsen av sammenhengen mellom nasjonal klimapolitikk og posisjoner i de internasjonale klimaforhandlingene: konsekvenser av at det er så vanskelig å vedta en nasjonal klimapolitikk i USA Forstå i hvilken grad ratifiseringsreglene i USA var/er en bekymring for andre lands forhandlere (Tyskland, Norge). Fikk USA spesielle konsesjoner for å prøve å få dem med? Hva kan andre land gjøre for å få med USA i neste internasjonale klimaavtale? 3

4 Forskningsresultater Guri Bang (2010). Energy security and climate change concerns: Triggers for energy policy change in the United States?, Energy Policy, 38 (4): pp At både klima og energisikkerhet står høyt på politikernes prioriteringsliste samtidig er ikke nødvendigvis nok for å få vedtak om ny energipolitikk i USA. Guri Bang and Miranda A. Schreurs (2010). A Green New Deal: Reframing the Climate Change Debate in the United States, in J. Conelly and R. Würzel (eds.): The European Union as a Leader in International Climate Change Politics. London: Routledge. Obama har vært en pådriver for sterkere klimapolitikk i USA, og har satt grønne jobber og satsing på fornybar energi på agendaen. Motstand i Kongressen mot prising av karbonutslipp gjør det vanskelig å innfri løftene. Bang, Guri (2011). Signed but not ratified: Limits to U.S. participation in international environmental agreements. Review of Policy Research, Vol. 28 (1): pp Hvorfor signerer USA på internasjonale avtaler som ikke ratifiseres? Sammenlikning av tre internasjonale avtaler som viser at ratifisering ikke skjer dersom nasjonal lovgivning må endres i betydelig grad for å oppfylle forpliktelsene i avtalen. 4

5 Forskningsresultater Hovi, Jon, Detlef Sprinz and Guri Bang (2011): Why the United States Did Not Become a Party to the Kyoto Protocol: German, Norwegian, and U.S. Perspectives. European Journal of International Relations. Published online 7. December Intervju med 26 tyske, norske, og amerikanske deltakere i og observatører av klimaforhandlingene om deres syn på tre mulige forklaringer på hvorfor USA ikke ble med i Kyoto-samarbeidet. Skodvin, Tora, 'Pivotal politics' in US energy and climate legislation. Energy Policy, 38 (8): pp Identifiserer posisjonen til avgjørende senatorer i voteringer om insentiver for fornybar energi i Senatet i , og diskuterer hvordan endringer i representasjon i den 111. Kongress ( ) påvirket sjansene for å få vedtatt en klimalov. Dana R. Fisher (submitted): Understanding the Relationship Between Sub- National and National Climate Change Politics in the United States: Toward a Theory of Boomerang Federalism. Guri Bang, Jon Hovi, and Detlef F. Sprinz (revideres): Why the United States Signs Yet Does Not Ratify Multilateral Environmental Agreements 5

6 Populærvitenskapelig publisering, innslag i media, m.m.: Artikler i Klima: Bang, Guri og Steffen Kallbekken, Parallelle spor for klimaforhandlingene, Klima, 2010 (1). Silje Pileberg, Nitten på vippen. Intervju med Guri Bang. Klima, 2009 (3). Bang, Guri og Steffen Kallbekken, Mot en ny klimapolitikk i USA, Klima, 2008 (1). Hovi, Jon, Asbjørn Torvanger og Guri Bang, Verden må vente på USA, Klima, 2008 (6). Tora Skodvin: Kompromissets kunst, Aktuell kommentar, Klima, 2008 Silje Pileberg, Nøkkellandet. Intervju med Guri Bang. Klima,

7 Populærvitenskapelig publisering, innslag i media, m.m.: TV og radio: NRK Dagsnytt 18, NRK P1 Verdt å vite, NRK Morgennytt, TV2 Nyhetskanalen, NRK P1Norgesglasset, NRK Troms. Aviser og nettmedier: Forskning.no, Aftenposten,Teknisk Ukeblad, Stavanger Aftenblad, NRK Nettnyhet, Vårt Land, Dagbladet, Nettavisen, VG, Dagsavisen, Adresseavisen Foredrag: CIENS, Litteraturhuset, Statistisk Sentralbyrå, Olje og Energidepartementet, Teknisk museum, Norges Forskningsråd, Centre for European Economic Research ZEW (Tyskland), University of Maryland (USA), Georgetown University (USA). 7

8 Bargaining for Non-participation? Two-level Games and US Behavior in the Climate Negotiations. Prosjektleder: Jon Hovi Som et resultat av den kompetansen som er bygget opp gjennom dette prosjektet, fikk Guri Bang plass som observatør i den norske forhandlingsdelegasjonen på FNs klimakonferanse i København i 2010, og i Cancun i Dette var første gang CICERO fikk plass i delegasjonen. 8

9 Conditions for change in international climate policy: The role of China, the US and the EU (samarbeid FNI-CICERO) Prosjektleder: Steinar Andresen (FNI) Forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale går svært sakte En hovedårsak er at USA, EU og Kina har ulike tilnærminger til å takle klimaproblemet. Hva er insentivene og barrierene for klimapolitikk i disse viktige internasjonale aktørene? Aktørstudier av nasjonal klimapolitikk Hva er implikasjonene av de politiske valgene som blir gjort i USA, Kina og EU for den videre utviklingen av klimaregimet? Vi følger utviklingen i klimaforhandlingene både innenfor FN-sporet og i andre fora fram til sommeren 2012, like før Kyoto-protokollen går ut. Vi fokuserer på politikkutvikling og forhandlingsposisjoner i disse tre viktige nøkkelaktørene. 9

10 Forskningsspørsmål 1. Hva er vilkårene for endring i USAs og EUs klimapolitikk, og hvordan påvirker forholdet mellom interessegrupper og myndigheter posisjonene disse aktørene har i de internasjonale klimaforhandlingene? 2. Hvilke nasjonale faktorer er avgjørende for Kinas klimapolitikk og internasjonale posisjon, og under hvilke vilkår er det sannsynlig at denne kan endre seg? 3. Hva er implikasjonene av endringer i nøkkelaktørenes posisjoner for hvilke internasjonale forhandlingsløsninger som er politisk gjennomførbare? Hvordan påvirker interaksjon mellom forhandlingsspor i og utenfor regi av FN potensialet for effektive internasjonale klimaavtaler? 10

11 Forskningsresultater Heggelund, Gørild, Steinar Andresen and Inga Fritzen Buan, 'Chinese Climate Policy: Domestic Priorities, Foreign Policy and Emerging Implementation'. In Kathryn Harrison and Lisa McIntosh Sundstrom (eds), Global Commons, Domestic Decisions. Cambridge (MA), USA / London, UK, MIT Press, 2010, pp Røgeberg, Ole, Steinar Andresen and Bjart Holtsmark, 'International Climate Treaties: The Case for Pessimism'. Climate Law, Vol 1, No 1, 2010, pp Skodvin, Tora and Steinar Andresen, Domestic constraints on leadership performance in international climate negotiations. Amsterdam Conference on the Human Dimensions of Global Change, 1-4 December, Amsterdam. Skodvin, Tora and Steinar Andresen, An agenda for change in U.S. climate policies? Presidential ambitions and congressional powers. International Environmental Agreements, 9 (3): pp Skodvin, Tora, Urealistiske klimamål i København Dagsavisen, (11/02/2010). Oslo, Norway. Skodvin, Tora, Lang vei til København Klassekampen, (12/02/2010). Oslo, Norway. Fire artikler under arbeid: Kina, USA, EU og komparativ EU/USA-studie. 11

12 The nature, design and feasibility of robust climate agreements (Prosjektleder: Jon Hovi). The project consists of six work packages (WPs). Each WP considers one or more aspects of potential post-kyoto climate agreements robustness. WP 1 studies to what extent trade sanctions a typical stick policy can induce broad participation and deter non-compliance in a future climate treaty. WP 2 considers participation from a carrot perspective by analyzing whether unilateral deep emission cuts by developed countries can induce later deep emission cuts in developing countries through technological advances. WP 3 also focuses on broad participation, but looks at other options for inducing more countries to take on binding emission reduction commitments. WP 4 and WP 5 look deeper into enforcement and participation by applying the theory of dynamic games. WP 6 considers the political feasibility of potent enforcement systems. I tillegg kommer de delene av prosjektet som gjelder SSBs tilleggsbevilgning. 12

13 CICERO artikler Aakre & Hovi: «Emission Trading: Participation Enforcement Determines the Need for Compliance Enforcement», European Union Politics 14 (3). Viser at håndhevingssystemet til US SO2 er noe mer kraftfullt enn håndhevingssystemet til EU-ETS, som er betydelig mer kraftfullt enn håndhevingssystemet til Kyoto. Fordi deltakelse i Kyoto er frivillig, mens deltakelse i de to andre håndhevingssystemene er tvungen, kan Kyoto likevel forventes å ha vel så høy etterlevelsesate som EU-ETS (men neppe like høy som US SO2) Aakre, Helland og Hovi: «A Theory of Enforcement, Participation and Compliance» (sendes International Studies Quarterly) Høy problemløsning fordrer håndheving av både deltakelse og etterlevelse Eksperimentresultater viser at håndheving bare av deltakelse eller bare av etterlevelse har nær null effekt på problemløsning; håndheving av begge deler har stor positiv effekt Grundig, Hovi, Underdal & Aakre: «Self-enforcing Peace and Environmental Agreements» (sendes Journal of Politics) Argumenterer for at definisjonen av selvhåndhevende avtale (SHA) bør inkludere insentiver for både deltakelse og etterlevelse Viser at det finnes tre hovedtyper av SHA; selvhåndhevende fredsavtaler (SFA) er oftest av type 1 eller 2, mens selvhåndhevende miljøavtaler (SMA) oftest er av type 1 eller 3 Diskuterer muligheter for «lån» av design fra SFA ved utforming av SMA og omvendt. 13

14 SSB Hovedkonklusjoner Hovi, Greaker, Hagem & Holtsmark: A Credible Compliance System for the Climate Regime (sendt til Climate Policy) Foreslår et nytt system der hvert land betaler inn et depositum, tilsvarende kostnaden ved å nå utslippsmålet; innbetalingene spres over flere år, første gang ved ratifikasjon Hvis målet ikke nås, avkortes tilbakebetalingen tilsvarende Beregner innskuddsstørrelse for hvert land, basert på København Kvotehandel innebærer at klimateknologinvesteringer både hjemme og ute blir mer lønnsomt for I landene. Det er fare for at nasjonale skatter/subsidier vil eliminerer effektivitetsgevinstene av kvotehandel mellom land Numeriske beregninger viser at en bilateral kvotehandelsavtale mellom EU og Kina kan redusere EUs kostnader betydelig. Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen er ikke et tilstrekkelig effektivt virkemiddel for å oppfylle det globale 2 graders målet for maksimal oppvarming. Hvorvidt et land vil tjene på å handle strategisk i kvotemarkedet for å påvirke prisen avhenger av fordelingen av andre store aktører på selger- og kjøpersiden i markedet. 14

15 Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon: 15