Regional answers to climate change

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional answers to climate change"

Transkript

1 Regional answers to climate change - erfaringer fra AERs klimakonferanse i Limoges Sanna Sarromaa & Olaf Diserud Ingen har gjort er større mistak enn han som ikke gjorde noe fordi han trodde at han kunne gjøre så lite. Edmund Burke - Forord Representant Diserud møtte en isbjørn på Musée d Orsay i Paris den 29. mars 2009

2 Forord Fylkestinget vedtok i juni 2006 en handlingsplakat for miljøpolitikk. Denne handlingsplakaten inneholdt en meningsfull og viktig setning: Fylkeskommunens internasjonale engasjement må også omfatte miljøpolitikk. Særlig aktuelt er klima- og energipolitikk. Er det noe som er mer aktuelt en klimapolitikk? Hvis vi ikke klarer å stoppe den globale oppvarmingen og klimakrisen, finnes det snart ikke lenger noen politikkområder igjen å jobbe med. Hvis vi lar være å handle, er konsekvensene katastrofale (jfr. eks. Mathismoen 2007). Ansvaret ligger ikke bare hos statsoverhoder som undertegner avtaler, ansvaret ligger i høyeste grad også hos lokalpolitikere og hos enkeltindivider. På system- og politikknivået er forpliktende internasjonalt samarbeid veien å gå. Det slår også Ole Mathismoen fast i sin hjernerystende bok Klima, hva skjer? (2007) som vi leste i forkant av vår dannelsesreise. Også på klimakonferansen i Limoges hersket det en tverrpolitisk og tverrnasjonal enighet om viktigheten av interregionalt samarbeid i klima- og miljøspørsmål. Bildet av verdens miljøtilstand er ikke positivt og lyst, men vi behøver ikke å bli motløse. FNs klimapanel har i rapporten sin ikke bare beskrevet dramatiske klimaendringer, men også heldigvis vist i detalj at det er fullt mulig å få til de nødvendige utslippskuttene. Alt som sagt avhenger av politisk vilje til forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi vil takke Oppland fylkeskommune som ga oss muligheten til å delta i en klimakonferanse i regi av Assembly of European Regions. Denne dannelsen skal vi ta i bruk i vårt arbeid i våre partier og i fylkestinget til det beste for fylkets innbyggere. Med denne rapporten ønsker vi å formidle noe av det vi har lært gjennom vår deltakelse i konferansen. Vi håper og ønsker at miljøpolitikk blir et fokusområde for internasjonal komité framover. Det er neppe noe som er mer internasjonalt enn klima luften vi puster inn kjenner ikke landsgrenser. Lillehammer/Nord-Aurdal, Sanna Sarromaa (V) Olaf Nils Diserud (Frp) Becoming carbon neutral is only the beginning. The climate problem will not be solved by one company reducing its emissions to zero, and it won't be solved by one government acting alone. The climate problem will not be solved without mass participation by the general public in countries around the globe. - Rupert Murdoch -

3 Innholdsfortegnelse Forord 1. Klima hva skjer? 2. OFK hva skjer? 3. AER-klimakonferansen mye bra og noe dårlig 3.1 Representant Sarromaas workshop: Baner og bygg! 3.2 Representant Diseruds workshop: Skog og klima! 4. Kjønnsperspektiv på klimakrisen 5. De mellommenneskelige lærdommene om å delta i en AER-konferanse 6. Veien videre Litteraturliste

4 1. Klima hva skjer? Vi skriver denne blekken i midten av våren. Det er april og solen skinner. I det kontinentale Europa mener forskerne at vårens ankomst er blitt fremskyndet med totre dager hvert tiår de siste 50 årene (Mathismoen 2007, s. 255). FNs klimapanel opererer med en nær forestående global gjennomsnittlig temperaturøkning på mellom to og to og en halv grader med dagens utslipp. Det høres kanskje ikke så ille ut, spesielt her oppe i Norge, men Lynas (2008) sier i sin tankevekkende bok Seks grader 1 at bare med to graders økning vil vi oppleve dramatiske endringer, som vil ramme oss alle. Katastrofal tørke, feilslåtte kornavlinger med hungersnød av hittil uante proporsjoner, skogbranner, smelting av polisen, isbreer som forsvinner og elver som tørker ut, er bare noen av konsekvensene Lynas (2008) ramser opp. Han skriver at det er helt essensielt å få stanset oppvarmingen ved to grader. Hvis vi passerer tre grader, setter vi i gang irreversible prosesser som bare vil akselerere oppvarmingen. Blant annet er sannsynligheten meget stor for at regnskogen i Amazonas vil tørke ut og brenne ned. Dette vil gi enorme utslipp av CO2. Etter hvert vil vi dessuten oppleve at permafrosten i de arktiske områdene tiner. Der er det lagret like store mengder CO2 som det finnes i atmosfæren i dag. Når disse frigjøres, øker oppvarmingen ytterligere. Konsekvensene er nesten ikke til å fatte. Ifølge anslaget fra FNs klimapanel vil 1/3 av alle jordens dyrearter dø ut. Vandrende og trekkende arter får nye ruter og levevaner. 2 Vi går mot ensomhetens tidsalder, samtidig som temperaturen øker ytterligere. Store deler av verden blir dessuten ubeboelig. Flere hundre millioner av klimaflyktninger fra Afrika, Australia og Asia søker nordover, til Storbritannia og Skandinavia, der det ennå er mulig å dyrke mat. (Lynas 2008; Mathismoen 2008) Anslagene om hvor mange klimaflyktninger som blir og hvor mange prosent av verdens dyre- og plantearter vil dø, varierer noe, men ikke merkbart. Forskerne er enige om det store bildet. Over 90 % av forskerne er hjertelig enige om at alt dette vil 1 Som lederen i Natur & Ungdom Ingeborg Gjærum for øvrig anbefaler til alle som stemmer på Arbeiderpartiet. 2 Trekkfuglene er de som blir først og hardest rammet av klimaendringene. Dette til tross for at trekkfuglene betraktes som svært tilpasningsdyktige.

5 skje og at dette vil skje på grunn av menneskets aktivitet. Forskerne skriker etter tiltak fra politikerne imens noen andre mener, deriblant Frp, og konferansens andre deltaker, at: Det er fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming. (Frp s prinsipp- og handlingsprogram ) Fremskrittspartiet støtter seg her til blant andre den før omtalte Lynas (2008), der han i sin bok Seks grader skriver Hver analyse innholder usikre momenter. Videre refererer han til det som kalles den middelalderske varmeperioden som oppstod i ca 1130 e.kr. og som skapte store klimaforandringer som ikke var meneskeskapt. 2. OFK hva skjer? I forkant av reisen vår hadde vi et møte med Jørn Prestesæther og Terezia Lestinska som jobber med miljøspørsmål i OFK. Det hersket overhodet ingen krisestemning på møtet, selv om vi nærmer oss den største miljøutfordringen i menneskehetens historie. Oppland fylkeskommune jobber med miljø og klima gjennom styrtingsdokumentene Klima- og energiplan for Oppland (videreført fra 2003 og vedtatt 42/07) og Handlingsplakat for miljø (vedtatt 06/07). Det jobbes med miljøsertifisering gjennom såkalte miljøfyrtårn. Dette arbeidet ble startet i Målet var blant annet at alle videregående skoler skulle bli miljøfyrtårn. Dette arbeidet ser dessverre ut til å gå tregt, siden bare Mesna og Vinstra så langt har oppnådd status som miljøfyrtårn. Klima- og energiplanen for Oppland inneholder nokså konkrete mål for redusering av utslipp av klimagasser innenfor veitrafikk, avfallsdeponier og landbruket. Det påpekes samtidig at det er viktig å synliggjøre ansvarsforholdene slik at man sikrer gjennomføring av tiltak som fører til måloppnåelse. Planen er i og for seg fin, men det er vanskelig for oss å vurdere hvor nøye den blir fulgt opp. Heller ikke Prestesæther eller Lestinska kunne fortelle hvor langt man hadde kommet i ulike sektorer i forhold til de oppsatte målsetninger i planen. 3 Dette er et tankekors for oss politikere burde 3 Dette kan skyldes at sentrale personer med miljøkompetanse nylig har sluttet i organisasjonen.

6 vi sette mer press på dette arbeidet i tråd med lærdommene fra klimakonferansen i Limoges? 3.0 Klimakonferansen mye bra og noe dårlig Representant Diserud på høyhastighetstog for første gang i sitt liv, Paris-Limoges Fit for fight, Limoges Fulle av forventning ankom Opplands delegasjon bestående av Olaf Diserud, Terezia Lestinska og Sanna Sarromaa ingeniørhøyskolen i Limoges hvor konferansen skulle finne sted. Vi var til stede punktlig og fikk vente en halv time på velkomstordene til regionordføreren i Limousin-regionen og komité 1-lederen Håkan Sandgren. Begge understrek regionenes rolle i å sette i gang tiltak som skulle føre til varig reduksjon av klimagasser. Sandgren sa at effektiv klimapolitikk krever tiltak på alle forvaltningsnivåer. Regionene er kapable til å ta et tak og han håpet på at den pågående finanskrisen ikke ville bli brukt som en unnskyldning for å utsette igangsetting av kraftige tiltak på regional plan. Didier Houi fra Midt-Pyreneene viste tankevekkende bilder av klimaendringens konsekvenser i hans region. Isbreen Taillon hadde i løpet av 20 år blitt nesten halvert i størrelse og drueinnhøstning på vignoblene hadde blitt framskyvet med to uker siden Klimaendringen var sterk og tydelig i Midt-Pyreneene. Hele konferansen tok utgangspunkt i FNs klimapanels vurdering av den globale situasjonen. De litt alternative danske klimaforskere, som representant Diserud liker å referere til, Mads Faurschou Knudsen og Peter Riisager, var ikke blant dem som det ble henvist til.

7 Konferansens to mest brukte ord ble mitigation som betyr lindring eller minsking og adaptation. Mitigation er betegnelsen på alle tiltak som fører til varig reduserte utslipp av klimagasser. Adaptation derimot er en fellesbetegnelse for hvordan naturen tilpasser seg et endret klima, og for de tiltak vi mennesker gjennomfører for å begrense skadene som klimaendringene vil påføre våre samfunn. Tyngdepunktet på konferansen var på mitigation. Flere regioner viste sine måter å minske utslipp og diskuterte muligheter for å overføre disse praksisene til andre regioner. Et sentralt budskap hos mange innledere var at kostnadene ved å tilpasse seg og minske utslipp er allikevel mye mindre enn kostnadene vi møter, hvis vi ikke gjør noe. Spesielt de afrikanske innlederne på konferansen, deriblant presidenten av Burkina Faso, Blaise Compaoré, uttrykte sin bekymring eller nærmest panikk knyttet til konsekvensene i Afrika, hvis vi ikke gjør noe nå. Det er et tankekors at det er de landene som har minst skylda for klimaendringer som må betale høyest pris for den. Anslagene på antallet klimaflyktninger som har rømt og vil måtte rømme fra hjemmene sine varierer sterkt. Ifølge FN har over 25 millioner mennesker allerede måttet flykte på grunn av klimaendringene. Likevel er de ikke anerkjent som flyktninger. Per dags dato eksisterer det ikke noe juridisk begrep eller noen internasjonal konvensjon om klimaflyktninger. De har ingen rettigheter. Men de finnes, og de blir stadig flere. FN anslår at tallet på klimaflyktninger vil med dagens utslippsnivå øke til 150 millioner i Representant Sarromaas workshop: Baner og bygg! Jeg og den kompetente nye miljørådgiveren Terezia Lestinska hadde valgt å delta i arbeidsgruppen om samfunnsplanlegging og klimaendring. Denne arbeidsgruppen viste seg å være meget spennende og relevant i Opplandsperspektiv. Västernorrlands internasjonale rådgiver Gustav Malmqvist holdt et spennende foredrag om transportutfordringer i sitt langstrakte fylke i Sverige. Han sa at 71 % av oljeforbruk stammer fra transportsektoren og transportsektoren har skylden for 26 % av CO2-utslipp, så der har både de og vi størst forbedringspotensiale. Västernorrland er et stort område med mye tung industri. Jernbanenettverket er ikke bra nok og folket burde stimuleres til å bruke mer kollektivtrafikk. Derfor er det satt i

8 gang tiltak i egen fylkeskommune for å endre folks reisevaner. Malmqvist sa at det å forandre på folks reisevaner er ekstremt vanskelig vi liker å gjøre det vi er vant til å gjøre. I hans egen organisasjon Västernorrland fylkeskommune kjørte de 8000 ansatte 8,7 millioner kilometer bil og 2,7 millioner kilometer tog i løpet av Der hadde de bestemt seg for å ta et tak. Fylkeskommunen hadde kalkulert at det ble brukt 6,6 millioner euro på reisetid årlig, så målsetningen om å redusere reising med 25 % i løpet av 2009 og 2010 ville bety en sparing på 1,3 millioner euro og 450 tonn mindre CO2. Tiltakene var blant annet flere videokonferanser og mer forpliktende samkjøring. Malmqvist fortalte også om Norrbotniabanen som er en ny EU-støttet jernbane mellom Umeå og Luleå som er under planlegging. Den starter der den nåværende banen slutter og skal med sine 270 km binde sammen finske, svenske og russiske jernbaner. Västernorrland Sundsvall (stedet for neste AER-komitémøte i september) Ca innbyggere, km2 Presentasjonen om energibesparende bygg i Midt-Pyreneene var ikke fullt så bra, fordi franskmannen viste bare bilder etter bilder i høyt tempo og fortalte noen stikkord

9 om tekniske løsninger i byggene. Det var en lettelse da John Smith fra fylket Devon tok over og snakket om regionale tiltak for bekjempelse av klimaendring. John Smith fortalte at han var i den heldige posisjonen at han styrte pengene. Dette betydde at han kunne bestemme hvordan pengene ble brukt. For ham var miljøverdiene mest avgjørende. Han sa at vi strent tatt ikke hadde noe valg, hvis vi ville videreføre den fragile jordkloden til våre barn og barnebarn. Han fortalte om lavenergiskoler som han var med på å bygge i sitt fylke. Han sa at han måtte ofte gjøre kompromisser i forhold til design og arkitektur, men at han mye heller ville ha en skole som var flott in green terms og ikke bare så flott ut Representant Diseruds workshop: Management of forest resources: Our forests- real victims of climate change. Representant Diserud: A victim of climate change? Temaet på workshoppen var skoger og klimaendringen. Som helt fersk deltaker i denne type setting, gikk mine tanker raskt til Gunn Marit Helgesen sine ord, på vårt møte med henne, både i Oslo og senere på Lillehammer: Vi er hele tiden på bortebane. Når man sitter som norsk i en sal i Limoges, der språket er på fransk, og simultanoversetteren sitter i samme rom og snakker lavt for ikke å forstyrre innlederen føler men seg langt fra Valdres og Oppland. Jeg må innrømme at jeg hadde problemer den første tiden å få tak i alt som ble sagt fra den franske innleder, Jean- Bernard Damiens, som er visepresident i regionen Limousin hvor konferansen fant sted. Men da jeg sakte men sikkert klarte å stenge ute fransken og kun lytte til det engelske språket som ble visket i øre mitt via ørepropp, begynte ordene å få mening. Er vi offer for en klimaforandring spurte Damiens salen innledningsvis. Han svarte selv et klart ja. Han fokuserte sterkt på hva Limousin de senere år hadde satset på

10 og hva som videre måtte gjøres. Alternative energibruk til varme og biodiesel produksjon til bruk landbruk var noen av stikkordene som ble brukt. Limousin hadde allerede så tidlig som i 1999 begynt å se på og bygge nettverk og inngå avtaler for å redusere av sine utslipp. Damiens fokuserte også på at vi hører ofte og i mange sammenhenger behov, og ikke minst krav, om reduksjon i utslipp fra transporten, både gods og persontransport. Biodiesel kan i den sammenheng vær et av virkemidlene. Men denne form drivstoff, som konkurrerer om de samme jordbruksområde som matproduksjon, kan også være konfliktskapende. Vi må derfor, sa Damiens også være beviste i vår tilnærming til denne problemstilling, slik at dette ikke blir et konfliktområde. Neste innleder, Kenneth Backgård fra Norrbotten i Sverge, fokuserte i sitt foredrag på skog og dens innvirkning, både økonomisk og dens betydning for Sverge og verden sin økologiske balanse. Ved en fornuftig bruk av og utnytting av de ressurser som skogbruk har, blir dette en vinn-vinn situasjon. For Sverge sin del var skogbruk en av de viktigste eksportnæringer, som ga arbeidsplasser. Han fokuserte på viktigheten av både å drive, men også å vedlikeholde denne ressursen på en best mulig måte. Kun på denne måten vil også fremtidige generasjoner dra nytte av både det miljømessige aspektet og det økonomiske. Lærdommen for Oppland kan også være at rekreasjon og miljø bør være en og samme sak. I Sverige var det etter Backgård sine tall jegere som årlig fant glede og matauke i de svenske skoger. En god forvaltning vil på sikt også gi gode effekter på dyreliv og på skogen. Dette perspektivet er veldig relevant for Oppland. Pga temperaturforvandlingen som Backgård var inne på, mente han å kunne påstå at skogen i dag, vokser rasker raskere en for 30 til 50 år siden. Dette igjen kan gi en dårligere kvalitet på skogs virke, men det er litt tidlig å si noe sikkert ennå.

11 Klimaendringen og skogene Neste innleder (som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på, da viskingen til simultanoversetteren gikk over i et nesten intimt stemmeleie) snakket om innovative verktøy, som skulle hjelpe regionene å forutse problemer som klima skapte på blant annet skogen. Systemet som har betegnelsen SiS (satellite info system) utfører og kartlegger blant annet skogen på en slik måte at store skogbranner kan avverges. Systemet er utarbeidet av den frivillige stiftelsen Eurisy (http://www.eurisy.org/ ). Systemet er så detaljert at man via satellitt kan se om skogen er utsatt for forskjellige sykdommer man er redd for kan komme pga de klimaendringene mange forskere forutsier vil skje i nærmeste framtid. Dette systemet er så detaljert og gir mulighet til å utarbeide kart fortløpende. Systemet er allerede i bruk i den franske regionen Alsace som grensen mot Tyskland og Sveits. (Alsace er også kjent siden middelalderen for produksjon av vin, uten at vi på denne konferansen fikk noe mer kjennskap til vin derfra) Tyskland bruker også dette satellittsystemet til transportovervåking. Neste innleder på skogworkshop var Pascal Loscaux. Han hadde på mange måter en litt annen tilnærming til problemstillingen om en eventuelt menneskeskapt klimaendring. Han kom i sitt innlegg inn på muligheten om det faktisk, uten tvil kunne konstateres at det var så store endringer i klimaet som verden og dets forskere faktisk påstår. Han sier at for regionen Limousin er forandringene ennå vanskelig å se effekten av. Men han sa også at vi nå ser mange, som han sa nye stormer. Videre ser vi også forandring i de somrene vi har, både når det gjelder varme og kulde.

12 Tony Farrant fra West Sussex var siste innleder. Han snakket om Sørøst-England og den politikken som ble ført der for å øke skogens verdi. Skogens uttaksverdi var langt høyere en det som i dag var brukt. I den sammenheng snakket han om underbrukte ressurser. Det var i den forbindelse fokusert på bruk/vern- problematikken og skogens store verdi når det gjaldt styrking av økonomien. Min konklusjon på workshop er at det var mye og god kompetanse blant de som holdt sine foredrag og mye av denne kompetansen og kunnskapene var mer eller mindre direkte overførbare til vårt fylke. Problemet var som før nevnt at simultanoversetter satt i samme lokale som foredragsholder, og måtte av den grunn nesten bare viske inn i mikrofonen. Dette gjorde det til tider vanskelig å høre hva som ble sagt. Styrken for oss som måtte forholde oss til engelsk og ikke fransk, var at de fleste holdt sine foredrag på engelsk. 3.3 Klimadeklarasjonen Aksel Hagen og Sanna Sarromaa representerer Oppland på AERs komité 1. Inne og utenfor rådhuset i Limoges. Konferansen varte i to hele dager. Den tredje dagen, 1. april, ble det avholdt møte i AERs komité 1 hvor Oppland fylkeskommune tradisjonelt har vært aktiv blant annet gjennom Aksel Hagens hytteprosjekt. Møtet var preget av de siste to dagers klimakonferanse og påfølgende forventning knyttet til den såkalte hvite boka om klimaendringen som EU skulle gi ut samme dagen (den hvite boken kan leses her:

13 Det var en diskusjon knyttet til AERs deklarasjon om regionale svar til klimaendringen, men diskusjonen handlet for det meste om et demokratisk dilemma knyttet til deklarasjonen. Presidenten i AER hadde nemlig rukket å skrive under deklarasjonen og deklarasjonen ble sendt ut som pressemelding før den engang var behandlet av møtet vårt. Derfor kunne vi dessverre ikke påvirke innholdet av deklarasjonen som ble noe festtaleaktig. Til tross for denne demokratiske problematikken, som forhåpentligvis ikke gjentar seg når komiteen møtes neste gang i september i Sundsvall, sluttet en enstemmig komité 1 møte til AERs klimadeklarasjon. Denne deklarasjonen forplikter også Oppland fylkeskommune som et medlem i AER. Deklarasjonen kan lastes opp og leses her:http://www.oppland.no/pagefiles/16196/deklarasjonen.pdf. 4. Kjønnsperspektiv på klimakrisen De færreste samfunnsskapte fenomen er kjønnsnøytrale. Jeg, representant Sarromaa, har fra talerstolen snakket om gender mainstreaming, det vil si integrering av kjønnsperspektiv i all politisk virksomhet. Det hadde vært unaturlig for meg å skrive denne blekka uten vie et lite kapittel til kjønn. Selv om det ikke er mulig å gå inn i dybden av denne problematikken i denne blekka, bør det nevnes at også klimaendringen har en kjønnsdimensjon (Dennison 2003; Oldrup 2009). For det første påvirker kvinner og menn miljøet forskjellig. For det andre, påvirkes kvinner og menn av miljøet forskjellig. Derfor påvirkes de også ulikt av klimaforandringen. For det tredje og dette er viktig er det en skjev kjønnsbalanse i beslutningsprosessene innefor klimaområdet. Dette var tydelig og synlig på AERkonferansen. Det var ikke akkurat kvinner som dominerte blant foredragsholdere, paneldeltakere og innledere. Faktisk heller ikke blant deltakere 4. Klimaforandringer oppfattes ofte som kjønnsnøytrale man går ut ifra at kvinner og menn påvirker klimaet på samme vis og at klimaendringen påvirker dem på samme måte. Men vi mennesker har en kjønnsspesifikk interaksjon med det fysiske miljøet. 4 Med et unntak av Opplands delegasjon som bestod av en mann og to damer. Men her igjen var mannen normen det vil si den personen folk pratet til!

14 Kvinners og menns livsstiler og atferd er forskjellige og de ulike kjønnene har ulikt miljømessig fotavtrykk. FNs klimapanel konkluderer at climate change impacts will be differently distributed among different regions, generations, age classes, income groups, occupations, and genders (IPPC 2001). Dette handler for det første om forbruk. Kvinner og menn oppfører seg ulikt som forbrukere. Ethvert forsøk på å endre atferdsmønstre når det gjelder forbruk bør derfor inkludere kjønnsperspektiv. Menn spiser for eksempel mer kjøtt enn kvinner. Ser vi på transport, er kjønnsmønster enda tydeligere. Kvinner og menn har ulike reiseatferd. Studier har vist at menn reiser lenger enn kvinner, menn bruker oftere bil og kvinner bruker oftere kollektiv transport. Menns reisemønstre er hjem-arbeid-hjem, kvinners reisemønster er hjem-omsorgsinstitusjon-arbeid-butikk-omsorgsinstitusjonhjem. Kvinners reiser foregår oftere i nærområdet. Menn har større adgang i bilen pga større økonomisk spillerom og førerkort. Gjennom forskjellig transportbruk belaster kvinner og menn miljøet forskjellig. Kvinner reiser mindre enn menn og forårsaker dermed mindre CO2-utslipp. En måte å sikre at både kvinners og menns viten, behov og interesser får en stemme er gjennom å sikre lik representasjon av begge kjønn i prosessene som vedrører klimaendringen. Andelen av kvinnelige ministere varierer mellom 15 og 20 prosent. Andelen av kvinner i delegasjonene rundt klima har de siste 5 årene ligget på ca 27 prosent. Antallet kvinner som er medlem av nasjonale transportutvalg i EU-land er mellom 0 og 30 prosent. Det eneste unntaket er Sverige som har en likeverdig representasjon. 5. De mellommenneskelige lærdommene om å delta i en AER-konferanse Den viktigste lærdommen kan ikke understrekes mange nok ganger snakk med folk! Vi nordiske statsborgere er i utgangspunktet litt sjenerte og beskjedne. Det å gå og prate med vilt fremmede folk er ikke den første tanken som slår oss. Smalltalktemaene må finnes opp av navneskiltene ( I see that you come from Bavaria. How nice! Bla bla bla ) og det er ikke alltid like lett. Men det lønner seg. De kontaktene vi knyttet under turen vil gjøre framtidige møter og konferanser lettere og vil forhåpentligvis også være viktige byggesteiner i framtidig internasjonalt og

15 interregionalt samarbeid. Vi har byttet ut utallige visittkort og ordvekslet om klima og miljø i ulike europeiske regioner. Mange ansikter fikk navn og omvendt. Jeg, representant Sarromaa, har snakket mye om likestilling på fylkeskommunale fora. Det er av og til godt å konstatere at vi tross alt har kommet veldig langt i Norden. I nordiske sammenheng ville ingen anta at representant Diserud er selve delegasjonen, mens de to kvinnene rundt ham er ubetydelige tolker eller sekretærer. I AER-sammenheng var dette virkeligheten. Jeg fikk virkelig kjenne hvordan det var å ikke bli hørt på eller snakket til på grunn av kjønn og alder, mens representant Diserud fikk oppleve høyere status bare i kraft av sitt kjønn og alder. Dette mønsteret var så tydelig at til og med representant Diserud innrømte det og ikke tar dissens fra dette avsnittet. En praktisk lærdom av denne konferansen var også erfaringen og erkjennelsen av at ting tar mye lenger tid jo lenger ned i Sør-Europa man er. Når det står kl 9:00 på prgrammet, starter man ca en halv time seinere. Det er heller ingen nevneverdig pauseservering som vi er bortskjemte av på hotell i Oppland. Kaffen som vi ble lovt på konferansen tok slutt før vi rakk å komme oss til servering. Frukt og kaker kunne vi bare drømme om de tørre kjeksene hadde jo også tatt slutt før det ble vår tur i køen. Vi måtte jo rekke doen først det var tross alt bare en do per 300 konferansedeltakere. 6. Veien videre Vi mener at det som er blitt slått fast i handlingsplakaten for miljø i Oppland fylkeskommune bør tas i bruk på en mer aktiv måte: Fylkeskommunens internasjonale engasjement må også omfatte miljøpolitikk. Særlig aktuelt er klima- og energipolitikk. Det er viktig at internasjonal komité fortsetter å sette miljø- og klimapolitikk i kjernen av sitt engasjement. I august har vi mulighet til å delta i fortsettelseskonferansen i Valencia. AERs sommerskole der har klimaendring og vann som tema. Det bør være ytterst relevant for Oppland og vi håper at komiteen kan møte opp manns- og kvinnesterke. I september har AERs komité 1-møte energi som tema i Västernorrland. Å engasjere seg der bør være en selvfølge. Vi må også hele tiden tenke på saker som gjør at OFK er på offensiven. Vi har ikke råd til en laidback-holdning, hvis vi skal løse tidenes største utfordring. Miljøfyrtårnarbeid må

16 intensiveres og vi må tørre å stille spørsmål om og sette press på arbeidet med klima- og energiplanen. Miljøarbeid bør bli en mainstream strategi på lik linje med internasjonalisering og likestilling. Miljøaspektet må integreres i all fylkeskommunal virksomhet. Litteraturliste Bonde, A ( ): En demokratisk systemfeil, Kommunal rapport. Dennison, C. (2003) From Beijing to Kyoto: Gendering the International Climate Change Negotiation Process. Frp s prinsipp- og handlingsprogram Mathismoen, O (2007): Klima hva skjer? Mathismoen, O ( ): Politikernes store sjanse, Aftenposten. Lynas, M (2008): Seks grader, Gyldendal. Oldrup, H (2009): Køn, ligestilling og klimaændringer, Nordisk ministerråd.

17 Etterord I don t want my children to see the Earth die, Without fish swim and without birds fly, With no air for breathing, no water to drink, When global conditions will make the land sink. I don t want emissions to stay in the air, To fill our lungs and to spread everywhere, To cause global warming, submerging the land! To stop all this mess we should lend our hand! The nature is dying together with us, We wouldn t exist here but for the green grass We must prevent nature from saying farewell - In case it is dying, we re dying as well! What could human beings activities mean To make our planet one big rubbish bin?! No matter that you may be only a teen It s never too early or late to be green! To show our children the beauty of life; To help polar bears and pandas survive; To claim to the world that this talk should gain weight Let s firstly take part in the global debate! - Julia Melnikova - Representant Diserud og miljørådgiveren Terezia Lestinska er klare for å løse klimautfordringen. Er du?

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Rekruttering i medgang og motgang

Rekruttering i medgang og motgang Steinar Hopland: Rekruttering i medgang og motgang Erfaring har lært oss.. Gjennomtenkt og god ledelse utvikler. Et smart oppsett av organisasjonen gir fordeler Programmer for benefits & compensation og

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Drammen Syd-Vest Rotaryklubb Månedsbrev april 2015 Kronikk Av Arild Endresplass Dette er aprilutgaven av månedsbrevene. Første kvartal av 2015 er lagt bak oss og det skjer ting både lokalt, nasjonalt og

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 06.10.2011 Sak: 53/11 Resultat: Innstilling m/endring vedtatt Arkivsak: 09/825 Tittel: KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Behandling: Endringsforslag

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 JON-ANDREAS KOLDERUP - BUSKERUD FYLKESKOMMUNE - VISEPRESIDENT EUROMONTANA ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON Kristin Fjeld, H&M Norge kristin.fjeld@hm.com H&Ms FORRETNINGSIDE H&M grunnlagt av Erling Persson i Sverige i 1947 H&M tilbyr mote og kvalitet til beste pris. Bærekraft

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 Energi Foreningen Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 1 «Un burnable carbon» Ikke 2 grader, men 6 grader... 2 «Miljørapporter, ikke akkurat en kiosk-veltere» (J. Randers)

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Pengebruk og konkurransekraft 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet mellom de ulike politikkområdene utviklet seg over tid?

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010

ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010 ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010 Bakgrunnen for vårt arbeid og denne orienteringen er fylkestingssak 41/08. Internasjonale samarbeidsfora Engasjement 2008-2010 og

Detaljer