Regional answers to climate change

Transkript

1 Regional answers to climate change - erfaringer fra AERs klimakonferanse i Limoges Sanna Sarromaa & Olaf Diserud Ingen har gjort er større mistak enn han som ikke gjorde noe fordi han trodde at han kunne gjøre så lite. Edmund Burke - Forord Representant Diserud møtte en isbjørn på Musée d Orsay i Paris den 29. mars 2009

2 Forord Fylkestinget vedtok i juni 2006 en handlingsplakat for miljøpolitikk. Denne handlingsplakaten inneholdt en meningsfull og viktig setning: Fylkeskommunens internasjonale engasjement må også omfatte miljøpolitikk. Særlig aktuelt er klima- og energipolitikk. Er det noe som er mer aktuelt en klimapolitikk? Hvis vi ikke klarer å stoppe den globale oppvarmingen og klimakrisen, finnes det snart ikke lenger noen politikkområder igjen å jobbe med. Hvis vi lar være å handle, er konsekvensene katastrofale (jfr. eks. Mathismoen 2007). Ansvaret ligger ikke bare hos statsoverhoder som undertegner avtaler, ansvaret ligger i høyeste grad også hos lokalpolitikere og hos enkeltindivider. På system- og politikknivået er forpliktende internasjonalt samarbeid veien å gå. Det slår også Ole Mathismoen fast i sin hjernerystende bok Klima, hva skjer? (2007) som vi leste i forkant av vår dannelsesreise. Også på klimakonferansen i Limoges hersket det en tverrpolitisk og tverrnasjonal enighet om viktigheten av interregionalt samarbeid i klima- og miljøspørsmål. Bildet av verdens miljøtilstand er ikke positivt og lyst, men vi behøver ikke å bli motløse. FNs klimapanel har i rapporten sin ikke bare beskrevet dramatiske klimaendringer, men også heldigvis vist i detalj at det er fullt mulig å få til de nødvendige utslippskuttene. Alt som sagt avhenger av politisk vilje til forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi vil takke Oppland fylkeskommune som ga oss muligheten til å delta i en klimakonferanse i regi av Assembly of European Regions. Denne dannelsen skal vi ta i bruk i vårt arbeid i våre partier og i fylkestinget til det beste for fylkets innbyggere. Med denne rapporten ønsker vi å formidle noe av det vi har lært gjennom vår deltakelse i konferansen. Vi håper og ønsker at miljøpolitikk blir et fokusområde for internasjonal komité framover. Det er neppe noe som er mer internasjonalt enn klima luften vi puster inn kjenner ikke landsgrenser. Lillehammer/Nord-Aurdal, Sanna Sarromaa (V) Olaf Nils Diserud (Frp) Becoming carbon neutral is only the beginning. The climate problem will not be solved by one company reducing its emissions to zero, and it won't be solved by one government acting alone. The climate problem will not be solved without mass participation by the general public in countries around the globe. - Rupert Murdoch -

3 Innholdsfortegnelse Forord 1. Klima hva skjer? 2. OFK hva skjer? 3. AER-klimakonferansen mye bra og noe dårlig 3.1 Representant Sarromaas workshop: Baner og bygg! 3.2 Representant Diseruds workshop: Skog og klima! 4. Kjønnsperspektiv på klimakrisen 5. De mellommenneskelige lærdommene om å delta i en AER-konferanse 6. Veien videre Litteraturliste

4 1. Klima hva skjer? Vi skriver denne blekken i midten av våren. Det er april og solen skinner. I det kontinentale Europa mener forskerne at vårens ankomst er blitt fremskyndet med totre dager hvert tiår de siste 50 årene (Mathismoen 2007, s. 255). FNs klimapanel opererer med en nær forestående global gjennomsnittlig temperaturøkning på mellom to og to og en halv grader med dagens utslipp. Det høres kanskje ikke så ille ut, spesielt her oppe i Norge, men Lynas (2008) sier i sin tankevekkende bok Seks grader 1 at bare med to graders økning vil vi oppleve dramatiske endringer, som vil ramme oss alle. Katastrofal tørke, feilslåtte kornavlinger med hungersnød av hittil uante proporsjoner, skogbranner, smelting av polisen, isbreer som forsvinner og elver som tørker ut, er bare noen av konsekvensene Lynas (2008) ramser opp. Han skriver at det er helt essensielt å få stanset oppvarmingen ved to grader. Hvis vi passerer tre grader, setter vi i gang irreversible prosesser som bare vil akselerere oppvarmingen. Blant annet er sannsynligheten meget stor for at regnskogen i Amazonas vil tørke ut og brenne ned. Dette vil gi enorme utslipp av CO2. Etter hvert vil vi dessuten oppleve at permafrosten i de arktiske områdene tiner. Der er det lagret like store mengder CO2 som det finnes i atmosfæren i dag. Når disse frigjøres, øker oppvarmingen ytterligere. Konsekvensene er nesten ikke til å fatte. Ifølge anslaget fra FNs klimapanel vil 1/3 av alle jordens dyrearter dø ut. Vandrende og trekkende arter får nye ruter og levevaner. 2 Vi går mot ensomhetens tidsalder, samtidig som temperaturen øker ytterligere. Store deler av verden blir dessuten ubeboelig. Flere hundre millioner av klimaflyktninger fra Afrika, Australia og Asia søker nordover, til Storbritannia og Skandinavia, der det ennå er mulig å dyrke mat. (Lynas 2008; Mathismoen 2008) Anslagene om hvor mange klimaflyktninger som blir og hvor mange prosent av verdens dyre- og plantearter vil dø, varierer noe, men ikke merkbart. Forskerne er enige om det store bildet. Over 90 % av forskerne er hjertelig enige om at alt dette vil 1 Som lederen i Natur & Ungdom Ingeborg Gjærum for øvrig anbefaler til alle som stemmer på Arbeiderpartiet. 2 Trekkfuglene er de som blir først og hardest rammet av klimaendringene. Dette til tross for at trekkfuglene betraktes som svært tilpasningsdyktige.

5 skje og at dette vil skje på grunn av menneskets aktivitet. Forskerne skriker etter tiltak fra politikerne imens noen andre mener, deriblant Frp, og konferansens andre deltaker, at: Det er fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming. (Frp s prinsipp- og handlingsprogram ) Fremskrittspartiet støtter seg her til blant andre den før omtalte Lynas (2008), der han i sin bok Seks grader skriver Hver analyse innholder usikre momenter. Videre refererer han til det som kalles den middelalderske varmeperioden som oppstod i ca 1130 e.kr. og som skapte store klimaforandringer som ikke var meneskeskapt. 2. OFK hva skjer? I forkant av reisen vår hadde vi et møte med Jørn Prestesæther og Terezia Lestinska som jobber med miljøspørsmål i OFK. Det hersket overhodet ingen krisestemning på møtet, selv om vi nærmer oss den største miljøutfordringen i menneskehetens historie. Oppland fylkeskommune jobber med miljø og klima gjennom styrtingsdokumentene Klima- og energiplan for Oppland (videreført fra 2003 og vedtatt 42/07) og Handlingsplakat for miljø (vedtatt 06/07). Det jobbes med miljøsertifisering gjennom såkalte miljøfyrtårn. Dette arbeidet ble startet i Målet var blant annet at alle videregående skoler skulle bli miljøfyrtårn. Dette arbeidet ser dessverre ut til å gå tregt, siden bare Mesna og Vinstra så langt har oppnådd status som miljøfyrtårn. Klima- og energiplanen for Oppland inneholder nokså konkrete mål for redusering av utslipp av klimagasser innenfor veitrafikk, avfallsdeponier og landbruket. Det påpekes samtidig at det er viktig å synliggjøre ansvarsforholdene slik at man sikrer gjennomføring av tiltak som fører til måloppnåelse. Planen er i og for seg fin, men det er vanskelig for oss å vurdere hvor nøye den blir fulgt opp. Heller ikke Prestesæther eller Lestinska kunne fortelle hvor langt man hadde kommet i ulike sektorer i forhold til de oppsatte målsetninger i planen. 3 Dette er et tankekors for oss politikere burde 3 Dette kan skyldes at sentrale personer med miljøkompetanse nylig har sluttet i organisasjonen.

6 vi sette mer press på dette arbeidet i tråd med lærdommene fra klimakonferansen i Limoges? 3.0 Klimakonferansen mye bra og noe dårlig Representant Diserud på høyhastighetstog for første gang i sitt liv, Paris-Limoges Fit for fight, Limoges Fulle av forventning ankom Opplands delegasjon bestående av Olaf Diserud, Terezia Lestinska og Sanna Sarromaa ingeniørhøyskolen i Limoges hvor konferansen skulle finne sted. Vi var til stede punktlig og fikk vente en halv time på velkomstordene til regionordføreren i Limousin-regionen og komité 1-lederen Håkan Sandgren. Begge understrek regionenes rolle i å sette i gang tiltak som skulle føre til varig reduksjon av klimagasser. Sandgren sa at effektiv klimapolitikk krever tiltak på alle forvaltningsnivåer. Regionene er kapable til å ta et tak og han håpet på at den pågående finanskrisen ikke ville bli brukt som en unnskyldning for å utsette igangsetting av kraftige tiltak på regional plan. Didier Houi fra Midt-Pyreneene viste tankevekkende bilder av klimaendringens konsekvenser i hans region. Isbreen Taillon hadde i løpet av 20 år blitt nesten halvert i størrelse og drueinnhøstning på vignoblene hadde blitt framskyvet med to uker siden Klimaendringen var sterk og tydelig i Midt-Pyreneene. Hele konferansen tok utgangspunkt i FNs klimapanels vurdering av den globale situasjonen. De litt alternative danske klimaforskere, som representant Diserud liker å referere til, Mads Faurschou Knudsen og Peter Riisager, var ikke blant dem som det ble henvist til.

7 Konferansens to mest brukte ord ble mitigation som betyr lindring eller minsking og adaptation. Mitigation er betegnelsen på alle tiltak som fører til varig reduserte utslipp av klimagasser. Adaptation derimot er en fellesbetegnelse for hvordan naturen tilpasser seg et endret klima, og for de tiltak vi mennesker gjennomfører for å begrense skadene som klimaendringene vil påføre våre samfunn. Tyngdepunktet på konferansen var på mitigation. Flere regioner viste sine måter å minske utslipp og diskuterte muligheter for å overføre disse praksisene til andre regioner. Et sentralt budskap hos mange innledere var at kostnadene ved å tilpasse seg og minske utslipp er allikevel mye mindre enn kostnadene vi møter, hvis vi ikke gjør noe. Spesielt de afrikanske innlederne på konferansen, deriblant presidenten av Burkina Faso, Blaise Compaoré, uttrykte sin bekymring eller nærmest panikk knyttet til konsekvensene i Afrika, hvis vi ikke gjør noe nå. Det er et tankekors at det er de landene som har minst skylda for klimaendringer som må betale høyest pris for den. Anslagene på antallet klimaflyktninger som har rømt og vil måtte rømme fra hjemmene sine varierer sterkt. Ifølge FN har over 25 millioner mennesker allerede måttet flykte på grunn av klimaendringene. Likevel er de ikke anerkjent som flyktninger. Per dags dato eksisterer det ikke noe juridisk begrep eller noen internasjonal konvensjon om klimaflyktninger. De har ingen rettigheter. Men de finnes, og de blir stadig flere. FN anslår at tallet på klimaflyktninger vil med dagens utslippsnivå øke til 150 millioner i Representant Sarromaas workshop: Baner og bygg! Jeg og den kompetente nye miljørådgiveren Terezia Lestinska hadde valgt å delta i arbeidsgruppen om samfunnsplanlegging og klimaendring. Denne arbeidsgruppen viste seg å være meget spennende og relevant i Opplandsperspektiv. Västernorrlands internasjonale rådgiver Gustav Malmqvist holdt et spennende foredrag om transportutfordringer i sitt langstrakte fylke i Sverige. Han sa at 71 % av oljeforbruk stammer fra transportsektoren og transportsektoren har skylden for 26 % av CO2-utslipp, så der har både de og vi størst forbedringspotensiale. Västernorrland er et stort område med mye tung industri. Jernbanenettverket er ikke bra nok og folket burde stimuleres til å bruke mer kollektivtrafikk. Derfor er det satt i

8 gang tiltak i egen fylkeskommune for å endre folks reisevaner. Malmqvist sa at det å forandre på folks reisevaner er ekstremt vanskelig vi liker å gjøre det vi er vant til å gjøre. I hans egen organisasjon Västernorrland fylkeskommune kjørte de 8000 ansatte 8,7 millioner kilometer bil og 2,7 millioner kilometer tog i løpet av Der hadde de bestemt seg for å ta et tak. Fylkeskommunen hadde kalkulert at det ble brukt 6,6 millioner euro på reisetid årlig, så målsetningen om å redusere reising med 25 % i løpet av 2009 og 2010 ville bety en sparing på 1,3 millioner euro og 450 tonn mindre CO2. Tiltakene var blant annet flere videokonferanser og mer forpliktende samkjøring. Malmqvist fortalte også om Norrbotniabanen som er en ny EU-støttet jernbane mellom Umeå og Luleå som er under planlegging. Den starter der den nåværende banen slutter og skal med sine 270 km binde sammen finske, svenske og russiske jernbaner. Västernorrland Sundsvall (stedet for neste AER-komitémøte i september) Ca innbyggere, km2 Presentasjonen om energibesparende bygg i Midt-Pyreneene var ikke fullt så bra, fordi franskmannen viste bare bilder etter bilder i høyt tempo og fortalte noen stikkord

9 om tekniske løsninger i byggene. Det var en lettelse da John Smith fra fylket Devon tok over og snakket om regionale tiltak for bekjempelse av klimaendring. John Smith fortalte at han var i den heldige posisjonen at han styrte pengene. Dette betydde at han kunne bestemme hvordan pengene ble brukt. For ham var miljøverdiene mest avgjørende. Han sa at vi strent tatt ikke hadde noe valg, hvis vi ville videreføre den fragile jordkloden til våre barn og barnebarn. Han fortalte om lavenergiskoler som han var med på å bygge i sitt fylke. Han sa at han måtte ofte gjøre kompromisser i forhold til design og arkitektur, men at han mye heller ville ha en skole som var flott in green terms og ikke bare så flott ut Representant Diseruds workshop: Management of forest resources: Our forests- real victims of climate change. Representant Diserud: A victim of climate change? Temaet på workshoppen var skoger og klimaendringen. Som helt fersk deltaker i denne type setting, gikk mine tanker raskt til Gunn Marit Helgesen sine ord, på vårt møte med henne, både i Oslo og senere på Lillehammer: Vi er hele tiden på bortebane. Når man sitter som norsk i en sal i Limoges, der språket er på fransk, og simultanoversetteren sitter i samme rom og snakker lavt for ikke å forstyrre innlederen føler men seg langt fra Valdres og Oppland. Jeg må innrømme at jeg hadde problemer den første tiden å få tak i alt som ble sagt fra den franske innleder, Jean- Bernard Damiens, som er visepresident i regionen Limousin hvor konferansen fant sted. Men da jeg sakte men sikkert klarte å stenge ute fransken og kun lytte til det engelske språket som ble visket i øre mitt via ørepropp, begynte ordene å få mening. Er vi offer for en klimaforandring spurte Damiens salen innledningsvis. Han svarte selv et klart ja. Han fokuserte sterkt på hva Limousin de senere år hadde satset på

10 og hva som videre måtte gjøres. Alternative energibruk til varme og biodiesel produksjon til bruk landbruk var noen av stikkordene som ble brukt. Limousin hadde allerede så tidlig som i 1999 begynt å se på og bygge nettverk og inngå avtaler for å redusere av sine utslipp. Damiens fokuserte også på at vi hører ofte og i mange sammenhenger behov, og ikke minst krav, om reduksjon i utslipp fra transporten, både gods og persontransport. Biodiesel kan i den sammenheng vær et av virkemidlene. Men denne form drivstoff, som konkurrerer om de samme jordbruksområde som matproduksjon, kan også være konfliktskapende. Vi må derfor, sa Damiens også være beviste i vår tilnærming til denne problemstilling, slik at dette ikke blir et konfliktområde. Neste innleder, Kenneth Backgård fra Norrbotten i Sverge, fokuserte i sitt foredrag på skog og dens innvirkning, både økonomisk og dens betydning for Sverge og verden sin økologiske balanse. Ved en fornuftig bruk av og utnytting av de ressurser som skogbruk har, blir dette en vinn-vinn situasjon. For Sverge sin del var skogbruk en av de viktigste eksportnæringer, som ga arbeidsplasser. Han fokuserte på viktigheten av både å drive, men også å vedlikeholde denne ressursen på en best mulig måte. Kun på denne måten vil også fremtidige generasjoner dra nytte av både det miljømessige aspektet og det økonomiske. Lærdommen for Oppland kan også være at rekreasjon og miljø bør være en og samme sak. I Sverige var det etter Backgård sine tall jegere som årlig fant glede og matauke i de svenske skoger. En god forvaltning vil på sikt også gi gode effekter på dyreliv og på skogen. Dette perspektivet er veldig relevant for Oppland. Pga temperaturforvandlingen som Backgård var inne på, mente han å kunne påstå at skogen i dag, vokser rasker raskere en for 30 til 50 år siden. Dette igjen kan gi en dårligere kvalitet på skogs virke, men det er litt tidlig å si noe sikkert ennå.

11 Klimaendringen og skogene Neste innleder (som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på, da viskingen til simultanoversetteren gikk over i et nesten intimt stemmeleie) snakket om innovative verktøy, som skulle hjelpe regionene å forutse problemer som klima skapte på blant annet skogen. Systemet som har betegnelsen SiS (satellite info system) utfører og kartlegger blant annet skogen på en slik måte at store skogbranner kan avverges. Systemet er utarbeidet av den frivillige stiftelsen Eurisy ( ). Systemet er så detaljert at man via satellitt kan se om skogen er utsatt for forskjellige sykdommer man er redd for kan komme pga de klimaendringene mange forskere forutsier vil skje i nærmeste framtid. Dette systemet er så detaljert og gir mulighet til å utarbeide kart fortløpende. Systemet er allerede i bruk i den franske regionen Alsace som grensen mot Tyskland og Sveits. (Alsace er også kjent siden middelalderen for produksjon av vin, uten at vi på denne konferansen fikk noe mer kjennskap til vin derfra) Tyskland bruker også dette satellittsystemet til transportovervåking. Neste innleder på skogworkshop var Pascal Loscaux. Han hadde på mange måter en litt annen tilnærming til problemstillingen om en eventuelt menneskeskapt klimaendring. Han kom i sitt innlegg inn på muligheten om det faktisk, uten tvil kunne konstateres at det var så store endringer i klimaet som verden og dets forskere faktisk påstår. Han sier at for regionen Limousin er forandringene ennå vanskelig å se effekten av. Men han sa også at vi nå ser mange, som han sa nye stormer. Videre ser vi også forandring i de somrene vi har, både når det gjelder varme og kulde.

12 Tony Farrant fra West Sussex var siste innleder. Han snakket om Sørøst-England og den politikken som ble ført der for å øke skogens verdi. Skogens uttaksverdi var langt høyere en det som i dag var brukt. I den sammenheng snakket han om underbrukte ressurser. Det var i den forbindelse fokusert på bruk/vern- problematikken og skogens store verdi når det gjaldt styrking av økonomien. Min konklusjon på workshop er at det var mye og god kompetanse blant de som holdt sine foredrag og mye av denne kompetansen og kunnskapene var mer eller mindre direkte overførbare til vårt fylke. Problemet var som før nevnt at simultanoversetter satt i samme lokale som foredragsholder, og måtte av den grunn nesten bare viske inn i mikrofonen. Dette gjorde det til tider vanskelig å høre hva som ble sagt. Styrken for oss som måtte forholde oss til engelsk og ikke fransk, var at de fleste holdt sine foredrag på engelsk. 3.3 Klimadeklarasjonen Aksel Hagen og Sanna Sarromaa representerer Oppland på AERs komité 1. Inne og utenfor rådhuset i Limoges. Konferansen varte i to hele dager. Den tredje dagen, 1. april, ble det avholdt møte i AERs komité 1 hvor Oppland fylkeskommune tradisjonelt har vært aktiv blant annet gjennom Aksel Hagens hytteprosjekt. Møtet var preget av de siste to dagers klimakonferanse og påfølgende forventning knyttet til den såkalte hvite boka om klimaendringen som EU skulle gi ut samme dagen (den hvite boken kan leses her:

13 Det var en diskusjon knyttet til AERs deklarasjon om regionale svar til klimaendringen, men diskusjonen handlet for det meste om et demokratisk dilemma knyttet til deklarasjonen. Presidenten i AER hadde nemlig rukket å skrive under deklarasjonen og deklarasjonen ble sendt ut som pressemelding før den engang var behandlet av møtet vårt. Derfor kunne vi dessverre ikke påvirke innholdet av deklarasjonen som ble noe festtaleaktig. Til tross for denne demokratiske problematikken, som forhåpentligvis ikke gjentar seg når komiteen møtes neste gang i september i Sundsvall, sluttet en enstemmig komité 1 møte til AERs klimadeklarasjon. Denne deklarasjonen forplikter også Oppland fylkeskommune som et medlem i AER. Deklarasjonen kan lastes opp og leses her: 4. Kjønnsperspektiv på klimakrisen De færreste samfunnsskapte fenomen er kjønnsnøytrale. Jeg, representant Sarromaa, har fra talerstolen snakket om gender mainstreaming, det vil si integrering av kjønnsperspektiv i all politisk virksomhet. Det hadde vært unaturlig for meg å skrive denne blekka uten vie et lite kapittel til kjønn. Selv om det ikke er mulig å gå inn i dybden av denne problematikken i denne blekka, bør det nevnes at også klimaendringen har en kjønnsdimensjon (Dennison 2003; Oldrup 2009). For det første påvirker kvinner og menn miljøet forskjellig. For det andre, påvirkes kvinner og menn av miljøet forskjellig. Derfor påvirkes de også ulikt av klimaforandringen. For det tredje og dette er viktig er det en skjev kjønnsbalanse i beslutningsprosessene innefor klimaområdet. Dette var tydelig og synlig på AERkonferansen. Det var ikke akkurat kvinner som dominerte blant foredragsholdere, paneldeltakere og innledere. Faktisk heller ikke blant deltakere 4. Klimaforandringer oppfattes ofte som kjønnsnøytrale man går ut ifra at kvinner og menn påvirker klimaet på samme vis og at klimaendringen påvirker dem på samme måte. Men vi mennesker har en kjønnsspesifikk interaksjon med det fysiske miljøet. 4 Med et unntak av Opplands delegasjon som bestod av en mann og to damer. Men her igjen var mannen normen det vil si den personen folk pratet til!

14 Kvinners og menns livsstiler og atferd er forskjellige og de ulike kjønnene har ulikt miljømessig fotavtrykk. FNs klimapanel konkluderer at climate change impacts will be differently distributed among different regions, generations, age classes, income groups, occupations, and genders (IPPC 2001). Dette handler for det første om forbruk. Kvinner og menn oppfører seg ulikt som forbrukere. Ethvert forsøk på å endre atferdsmønstre når det gjelder forbruk bør derfor inkludere kjønnsperspektiv. Menn spiser for eksempel mer kjøtt enn kvinner. Ser vi på transport, er kjønnsmønster enda tydeligere. Kvinner og menn har ulike reiseatferd. Studier har vist at menn reiser lenger enn kvinner, menn bruker oftere bil og kvinner bruker oftere kollektiv transport. Menns reisemønstre er hjem-arbeid-hjem, kvinners reisemønster er hjem-omsorgsinstitusjon-arbeid-butikk-omsorgsinstitusjonhjem. Kvinners reiser foregår oftere i nærområdet. Menn har større adgang i bilen pga større økonomisk spillerom og førerkort. Gjennom forskjellig transportbruk belaster kvinner og menn miljøet forskjellig. Kvinner reiser mindre enn menn og forårsaker dermed mindre CO2-utslipp. En måte å sikre at både kvinners og menns viten, behov og interesser får en stemme er gjennom å sikre lik representasjon av begge kjønn i prosessene som vedrører klimaendringen. Andelen av kvinnelige ministere varierer mellom 15 og 20 prosent. Andelen av kvinner i delegasjonene rundt klima har de siste 5 årene ligget på ca 27 prosent. Antallet kvinner som er medlem av nasjonale transportutvalg i EU-land er mellom 0 og 30 prosent. Det eneste unntaket er Sverige som har en likeverdig representasjon. 5. De mellommenneskelige lærdommene om å delta i en AER-konferanse Den viktigste lærdommen kan ikke understrekes mange nok ganger snakk med folk! Vi nordiske statsborgere er i utgangspunktet litt sjenerte og beskjedne. Det å gå og prate med vilt fremmede folk er ikke den første tanken som slår oss. Smalltalktemaene må finnes opp av navneskiltene ( I see that you come from Bavaria. How nice! Bla bla bla ) og det er ikke alltid like lett. Men det lønner seg. De kontaktene vi knyttet under turen vil gjøre framtidige møter og konferanser lettere og vil forhåpentligvis også være viktige byggesteiner i framtidig internasjonalt og

15 interregionalt samarbeid. Vi har byttet ut utallige visittkort og ordvekslet om klima og miljø i ulike europeiske regioner. Mange ansikter fikk navn og omvendt. Jeg, representant Sarromaa, har snakket mye om likestilling på fylkeskommunale fora. Det er av og til godt å konstatere at vi tross alt har kommet veldig langt i Norden. I nordiske sammenheng ville ingen anta at representant Diserud er selve delegasjonen, mens de to kvinnene rundt ham er ubetydelige tolker eller sekretærer. I AER-sammenheng var dette virkeligheten. Jeg fikk virkelig kjenne hvordan det var å ikke bli hørt på eller snakket til på grunn av kjønn og alder, mens representant Diserud fikk oppleve høyere status bare i kraft av sitt kjønn og alder. Dette mønsteret var så tydelig at til og med representant Diserud innrømte det og ikke tar dissens fra dette avsnittet. En praktisk lærdom av denne konferansen var også erfaringen og erkjennelsen av at ting tar mye lenger tid jo lenger ned i Sør-Europa man er. Når det står kl 9:00 på prgrammet, starter man ca en halv time seinere. Det er heller ingen nevneverdig pauseservering som vi er bortskjemte av på hotell i Oppland. Kaffen som vi ble lovt på konferansen tok slutt før vi rakk å komme oss til servering. Frukt og kaker kunne vi bare drømme om de tørre kjeksene hadde jo også tatt slutt før det ble vår tur i køen. Vi måtte jo rekke doen først det var tross alt bare en do per 300 konferansedeltakere. 6. Veien videre Vi mener at det som er blitt slått fast i handlingsplakaten for miljø i Oppland fylkeskommune bør tas i bruk på en mer aktiv måte: Fylkeskommunens internasjonale engasjement må også omfatte miljøpolitikk. Særlig aktuelt er klima- og energipolitikk. Det er viktig at internasjonal komité fortsetter å sette miljø- og klimapolitikk i kjernen av sitt engasjement. I august har vi mulighet til å delta i fortsettelseskonferansen i Valencia. AERs sommerskole der har klimaendring og vann som tema. Det bør være ytterst relevant for Oppland og vi håper at komiteen kan møte opp manns- og kvinnesterke. I september har AERs komité 1-møte energi som tema i Västernorrland. Å engasjere seg der bør være en selvfølge. Vi må også hele tiden tenke på saker som gjør at OFK er på offensiven. Vi har ikke råd til en laidback-holdning, hvis vi skal løse tidenes største utfordring. Miljøfyrtårnarbeid må

16 intensiveres og vi må tørre å stille spørsmål om og sette press på arbeidet med klima- og energiplanen. Miljøarbeid bør bli en mainstream strategi på lik linje med internasjonalisering og likestilling. Miljøaspektet må integreres i all fylkeskommunal virksomhet. Litteraturliste Bonde, A ( ): En demokratisk systemfeil, Kommunal rapport. Dennison, C. (2003) From Beijing to Kyoto: Gendering the International Climate Change Negotiation Process. Frp s prinsipp- og handlingsprogram Mathismoen, O (2007): Klima hva skjer? Mathismoen, O ( ): Politikernes store sjanse, Aftenposten. Lynas, M (2008): Seks grader, Gyldendal. Oldrup, H (2009): Køn, ligestilling og klimaændringer, Nordisk ministerråd.

17 Etterord I don t want my children to see the Earth die, Without fish swim and without birds fly, With no air for breathing, no water to drink, When global conditions will make the land sink. I don t want emissions to stay in the air, To fill our lungs and to spread everywhere, To cause global warming, submerging the land! To stop all this mess we should lend our hand! The nature is dying together with us, We wouldn t exist here but for the green grass We must prevent nature from saying farewell - In case it is dying, we re dying as well! What could human beings activities mean To make our planet one big rubbish bin?! No matter that you may be only a teen It s never too early or late to be green! To show our children the beauty of life; To help polar bears and pandas survive; To claim to the world that this talk should gain weight Let s firstly take part in the global debate! - Julia Melnikova - Representant Diserud og miljørådgiveren Terezia Lestinska er klare for å løse klimautfordringen. Er du?