Motoffensiv etter 22. juli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motoffensiv etter 22. juli"

Transkript

1 Nr HUMANUS Medlemsblad for fylkeslagene i Akershus og Oslo Motoffensiv etter 22. juli Humanistisk uke i Akershus Side 6 Fornuft og følelser etikkseminaret 2011 Side 8 Medlemsprofilen: Wenke Moe Side 12 Blant gatebarn og barnehekser Side 14 Demoner, demonbesettelse, demonutdrivelse Side 16

2 2 LEDER Hvor går veien videre? HUMANUS Etter at det verste sjokket har lagt seg etter 22/7, er det mange som spør seg: Hva gjør vi nå? Hvordan kan vi være med på å hindre at idéene som lå bak angrepet sprer seg? Verdigrunnlaget til HEF er etter mitt syn et av de beste utgangspunkter for bekjempelse av slike ekstremt menneskefiendtlige holdninger. Men i det daglige arbeidet med seremonier og administrative gjøremål mister vi på lokalnivå kanskje av og til de litt mer overordnede tanker og idéer. I Oslo fylkeslag tok vi i vår derfor initiativet til å danne et strategiutvalg. Vi ville se på hva det er naturlig at vi i Oslo bruker ressurser på, alt selvsagt basert på gjeldende prinsipp- og arbeidsprogram. Vi er det største fylkeslaget i landet, men er organisert uten lokallag. Vi tror derfor det må være mange medlemmer der ute som har tanker og idéer om hva Oslo HEF skal gjøre og være, og kanskje kan tenke seg å gjøre en innsats for det de tror på. Noe av det vi har sett på er hvordan vi kan skape dialog og Motoffensiv og førjulstid forståelse på tvers av ulik kulturell bakgrunn og livssyn, for derigjennom å skape tillit og bygge ned fordommer. Men vi skal ikke bare være forståelsesfulle og aksepterende. Kritikk er også nødvendig. I kjølvannet av terrorhandlingen tok Oslo HEF initiativ til å opprette en nettverksgruppe for å møte ekstreme ytringer på nett. I skrivende stund avholdes det kurs, ledet av blant andre Lars Gule og Shoaib Sultan, for å lære å debattere på konkrete nett - arenaer. Dette er kanskje noe vi kan gjøre mer av. Det er mulig å komme med innspill via våre nettsider, og det vil også bli lagt ut in - formasjon fra arbeidet til strategiutvalget der. Se også side 23. Vi håper på stort engasjement! Mette Løvvig Nordhus Styreleder, Oslo fylkeslag I skrivende stund er det kurs i nettdebatt på Humanismens hus: Et første skritt til å danne en nettverksgruppe for folk som ønsker å utfordre og imøtegå feilaktige og forkastelige ytringer på nettet. Vi har kalt det en motoffensiv etter 22. juli. Samtidig er det tiden på året for en urett som for de fleste ikke er så dramatisk, men som rammer så mange flere: Skoleavslutninger i form av gudstjenester. Både Oslo fylkeslag og Humanistisk Ungdom er, som vanlig, engasjert i dette, i tillegg til lokallag i Akershus. Se nettsidene våre for mer informasjon! Christoffer B. Larsen Redaksjonssekretær Ansvarlige utgivere: Fylkesstyrene i Akershus og Oslo St. Olavs gate OSLO Tlf: I redaksjonen: Tone Haugen Jensen, Anne Grethe Aune, Tormod Eng, Bjørnar K. Grønhaug, Moa Myklebust (red. sekr.), Christoffer B. Larsen (red. sekr.). Signerte artikler står for forfatterens mening. Forsidebilde: Motoffensiven etter 22. juli: Oslo fylkeslags nettdebattkurs i november. Layout: JPG Trykk: Merkur-Trykk AS Opplag: Stoffrist nr : 10. januar 2012 ISSN

3 3 Konspiranoia ikke så morsomt i det hele tatt, faktisk Etter 22. juli vet vi at ansvarsløs tale koster liv Gjerningsmannen 22. juli hadde skrevet et sider langt manifest som renner over av halvfordøyd filosofi og drøvtygde argumenter fra de aller harskeste hjørnene av den islam- og innvandringskritiske sfæren. Skal vi tro drapsmannen, var drapene nødvendige for å skape blest om manifestet. På side åtte skriver han, etter å ha redegjort for sine økonomiske utlegg: «All that, however, is barely noticeable compared to the sacrifices made in relation to the distribution of this book, the actual marketing operation ;)» Den smiley-en er muligens det vemmeligste jeg noen gang har satt øynene på. Tekst: Arnfinn Pettersen Drapsmannen er overbevist om at Nor - ge blir utsatt for en planlagt invasjon av muslimer med innvandring og barnefødsler som våpen og at «den politiske eliten» både vet hva som skjer, og bidrar til at det kan skje. Han ser seg selv som en korsfarer som står opp mot denne invasjonen. Politikerne som lar det skje, anser han som forrædere som fortjener døden for sitt svik. Eurabia Drapsmannens konspiranoide forestil - linger ligger innenfor rammene av det som gjerne omtales som Eurabia-teorien: En konspirasjonsteori om at arabiske og europeiske ledere i fellesskap har be - redet grunnen for den påståtte muslim - ske invasjonen, og aktivt arbeider for å fremme den. Teorien har ut gangs punkt i reelle begivenheter som overtolkes til det absurde men med årene er den blitt til en stadig mer typisk konspirasjonsteori. Som konspirasjonsteorier flest, fun - gerer den som både utgangspunkt og endemål for de troendes analyser av verden. Tilsynelatende uavhengige fakta får for den troende sammenheng og mening når de analyseres med konspirasjonsteorien som filter, samtidig som analysen fungerer som bevis på at teorien stemmer. Eurabismen er islamkritikkens ytter - punkt og intellektuelle sammenbrudd. Det er der de mest ytterliggående islam - kritikerne gjerne har endt opp, de som ikke lenger vil la sin skepsis til islam for - styrres av irriterende ting som rasjonelle motargumenter. Hvis noen skulle være så naive å på - peke at det store flertall av muslimer ikke er islamister, kontrer eurabistene med at det bare ser sånn ut fordi muslimer blir oppfordret av religionen til å lyve for oss ikke-muslimer. I virkeligheten, mener de, stiller det store flertall muslimer seg bak planen om et islamistisk Europa. Dermed blir, i god konspirasjonsteoretisk ånd, fraværet av bevis i seg selv til et bevis for at teorien stemmer. Konspiranoia Boken «Konspiranoia» kom opprin - nelig ut i Siden den gang har konspirasjonsteorier hertillands gått fra å være et fenomen for svært spesielt interesserte, til å være høyst tilstedeværende. Den viktigste årsaken til det er internetts utbredelse. En rekke norske nettsider, med «Nyhets speilet» i spissen, fremmer den ene teorien

4 4 mer konspiranoid enn den andre og gjerne teorier som er gjensidig utelukkende. Konspirasjonsteoretikere er inkluderende sånn. I løpet av årene som er gått, har også mitt forhold til konspirasjonsteorier endret seg. Jeg er blitt intervjuet om konspirasjonsteorier et utall ganger siden det, og hver eneste gang har jeg fått en versjon av spørsmålet: «Hva er den morsomste konspirasjonsteorien du vet om?.» For konspirasjonsteorier er jo moro, som en av dem formulerte det. Og det er det på sett og vis. Kon - spirasjonstenkningen er underholdning god nok til at den utgjør det primære grunnlaget for en hel litterær genre: Thrilleren. Og det er opplagt mye god underholdning i mange av teoriene. Spørsmålet er ikke vanskelig å svare på: Engelskmannen David Ickes rablende vås om at det britiske kongehus, Bushklanen, countrysangeren Boxcar Willie, Hillary Clinton med mange flere er blodsugende firfisler fra det ytre rom i menneskeham som kontrollerer verden. Morsomt, ikke sant? Jo, a. Men ikke like morsomt når det viser seg at Icke har publisert artikler i den nå nedlagte høyreekstreme avisen «Spotlight», som hadde nære bånd til noen av USAs fremste Holocaust-benektere, og at han gjerne slår om seg med det antisemittiske falsumet «Sions vises protokoller». (Som han riktignok har en relativt original tolkning av.) Ikke så morsomt i det hele tatt, faktisk. Konspiranoiaens janusansikt Med årene er jeg rett og slett gått lei av uforpliktende konspirasjonsmoro. Min foretrukne tilnærming til å diskutere konspirasjonsteorier er i dag moralismens. Ja, vi kan ha det moro med konspirasjonstenkning, men bare hvis vi tar med den vemmelige bismaken på kjøpet. For som med Ickes kumpaner ytterst til høyre, er veien sjelden lang fra konspirasjonsteoriene og deres tals - menn til politiske ekstremister av ymse slag. Man bør kanskje ikke dømme folk utelukkende på bakgrunn av hvem ven - nene deres er, men det er definitivt en faktor å ta hensyn til. Og en liten titt på konsekvensene av konspirasjonstenkning opp gjen nom historien, bør være nok til å legge den tankeløse konspirasjonsmoroa død: Nazistenes forestillinger om en jødisk verdenssammensvergelse, ungtyrkernes overbevisning om at armenerne alle som én var fiender av Tyrkia, stalinismens, maoismens og Røde Khmers frykt for indre fiender, forestillingen om at tutsiene i Rwanda hadde rottet seg sammen mot hutuene, frykten for en sammensvergelse av hekser i Satans tjeneste midt blant oss. Listen er lang. Fryktelig lang. Og fryktelig. Demonisering Når sant skal sies, er jeg egentlig ikke særlig interessert i konspirasjonsteorier. Hvem som drepte John F. Kennedy? Lee Harvey Oswald. Hvordan jeg for - klarer uklarhetene rundt kulebanen? Jeg har ikke peiling, jeg gir blaffen. Jeg er desto mer opptatt av de tankemessige fallgrubene som utgjør kon - spirasjonstenkning det vi med bokens tittel kan omtale som «konspiranoia». Blant de verste av disse fallgrubene er den iboende demoniseringen av de påståtte konspiratørene. Konspirasjonsteorier gir deg en dei - lig følelse av å være en kritisk person, en som ikke lar deg lure, en av de som har forstått hvordan det hele henger sammen. Du er en av de modige, en som vet, ikke en av saueflokken. Men den deilige følelsen av å ha forstått hvordan ting egentlig henger sammen, er uløselig koblet til forestillingen om konspiratørenes ondskap. Mye gjenstår før vi forstår fullt ut hva som drev drapsmannen 22. juli. Noen endelig forklaring får vi neppe. Det som synes klart, er at han stod alene om sine ugjerninger. Han og bare han har i juridisk forstand skyld for det som skjedde. Det som imidlertid også synes klart, er at han var drevet av en sterk overbevisning om at vi er utsatt for en stor, ondsinnet plan om å forandre Europa til et muslimsk kontinent, og at politikerne, og da særlig Arbeiderpartiet, har forrådt Norges interesser. Denne forestillingen, at vi står overfor en fiende som grunnleggende vil endre vårt land, og som assisteres av forrædere blant oss, er en oppskrift på massemord. Krigens språk Heri ligger også en mulig forklaring på at han rettet skytset mot Arbeider - partiet, heller enn mot for eksempel en moské. I det konspiranoide verdens - bildet er det mest foraktfulle men nesket av alle forræderen. En ytre fiende som forsøker å overta vårt land, er det på sett og vis mulig å forstå. Det er jo et fint land, og det er naturlig at noen vil ta det. Men at noen av oss bidrar til at de skal ta vårt land, det er utilgivelig. Og heri ligger også problemet med konspirasjonsteorier à la Eurabia-fore - stillingene. Når man slår om seg med begreper som krig, invasjon og forræderi, er veien til volden svært kort. Kon -

5 spirasjonsteorien leder ikke direkte til vold, men vold er den logiske konsekvensen av å argumentere med metaforer hentet fra krigens språk. Konspirasjonsteoretikere flest tyr ikke til vold, men det er i overkant naivt å tro at ingen kan bruke retorikken som en unnskyldning for vold eller rent ut la seg drive til vold ut fra forestillingen om at man kjemper på vegne av vanvittig mange. Og i dette språket, i konspirasjonsteorienes demonisering og dehumanisering av «fienden», fant drapsmannen næring til sine egne voldsfantasier og sin egen stormannsgalskap. Her fikk han en fiende å bekjempe og et forfulgt folk å kjempe på vegne av. Her fant han en «kunnskap» som gjorde ham til en av de smarte, en av de som forstod hvordan verden egentlig er skrudd sammen. En kunnskap som hevet ham over oss i saueflokken. Jeg tilhører ikke de som mener eurabistene har ansvar for drapsmannens handlinger. Men de har ansvar for sine egne handlinger og sine egne utsagn. Og det er et ansvar de på ingen måte har vist seg voksne nok til å bære. De har gitt rasjonalitet og kritisk sans på båten, i en hedonistisk dyrking av sitt eget oppblåste selvbilde. Og om vi ikke visste det før, så vet vi det nå: Ansvarsløs tale koster liv. Denne teksten er en forkortet versjon av for ordet i det nye opplaget av boken «Kon spira noia», utgitt på Humanist forlag (www.humanistforlag.no). Originalteksten har også stått på trykk i tidsskriftet «Humanist» (www.humanist.no). Arnfinn Pettersen er rådgiver i Human-Etisk Forbund, og innleder på vårt åpne temamøte onsdag 1. februar (se annonse til høyre). Temamøter i Humanismens Hus Salg av vafler og kaffe/te. Vi må alltid ta et lite forbehold om endringer Følg med på våre nettsider og Onsdag 25. januar Svakhet og styrker i klimadebatten Pål Prestrud, biolog, klimaforsker og direktør ved Cicero senter for klimaforskning, UiO. Han er aktiv i debatten om årsaker til klimaendringer og global oppvarming, som CO2-nivået i atmosfæren. I denne debatten er Prestrud blant dem som legger mer vekt på menneskeskapte årsaker enn de som omtales som klimaskeptikere. Det er temamøter hver onsdag frem til 28. mars. Følg med på våre nettsider og i neste Humanus for resten av vårprogammet! Tid: Onsdager kl Sted: Humanismens hus St. Olavs gate 27 Pris: Gratis inngang Hvem: Alle interesserte,ingen forhåndspåmelding Onsdag 1. februar Konspiranoia Konspirasjonsteorier har i løpet av de siste ti årene gått fra å være et fenomen for svært spesielt interesserte til å være høyst tilstedeværende. Den viktigste årsaken til det er internetts utbredelse. Verden er full av sammensvergelser, men teorier om onde, mektige og ufeilbarlige krefter som styrer historiens gang, er basert på slett tenkning og mangelfull logikk. Dette hevder Arnfinn Pettersen og Terje Emberland, redaktører av boka «Konspiranoia», som kom i nyutgave på Humanist forlag høsten Arnfinn Pettersen vil innlede til debatt om konspirasjonsteorier, og hvordan vi kan motarbeide dem. Se også egen artikkel her i dette Humanus. 5

6 6 Humanistisk uke i Akershus I begynnelsen av november kunne man se to bruder arm i arm på Ski storsenter, og noen dager senere høre Lars Gule snakke om 22. juli på et åpent møte på Strømmen. Samtidig var det flere, det vil si uvanlig mange, oppslag om et visst livssynssamfunn i lokalavisene rundt omkring i Akershus. Tilfeldig? Neppe. Tekst og foto: Bjørnar K. Grønhaug Anita Elsrud Lauvli og Ida Madeleen Moe på stand i Ski For november var det humanistisk uke i Akershus. Idéen om en humanistisk uke kommer fra Oppland, forteller Moa Myklebust på stand i Ski. Idéen var så god at vi valgte å gjen - nomføre vår egen her i Akershus, og med stor suksess, sier hun. Det har vært stands og forskjellige arrangemen ter over hele fylket. Det har vært alt fra vigselstand i brudekjoler og tradisjonelle stands (i vanlige klær), til åpent møte med Lars Gule og bowling for ungdom i Jess heim. I tillegg har det vært bokutstillinger på biblioteker og generelt ekstra aktivitet i lokallagene. Formålet har vært å vise frem Hu man- Etisk Forbund og hva organisasjonen står for. Det har lenge vært mange som har sett på HEF som en organisasjon som er mot mye. Mange glemmer at HEF først og fremst er for et skille mellom religion og politikk, at vi er for kjønnsnøytrale ekteskapslover, at vi er for livssynsnøytrale seremonirom og at vi er for retten til å bedrive kritisk tenking og retten til å ytre seg deretter. Lokallaget i Ski har tatt dette med å være for til etterretning, og ville vise frem organisasjonen på en ny måte. Ida Madeleen Moe, medlem i Ski, og Anita Elsrud Lauvli, vigsler i Akershus, trakk derfor på seg brudekjoler, og vakte stor oppsikt på Ski Storsenter. Mange stoppet ved standen, og fant ut av ting de lurte på. Noen ville snakke om vigsel, noen snakket om navnefester eller andre seremonier, og andre snakket om verdier og rettigheter. Noen ville egentlig bare bli avbildet sammen med to vakre damer i brudekjoler. Alle ønskene ble innfridd, og spørsmålene besvart. Det er ikke så mange som vet så mye om Humanistisk vigsel, så da er det fint å få promotert det, sier Anita Elsrud Lauvli. Dessuten er det fint å få kle seg i brudekjole, legger hun til. Hun forteller om sin egen kjedelige vigsel på tinghuset med en vigsler hun ikke ante hvem var, og ikke hadde noe forhold til. Som vigsler for HEF får hun nå muligheten til å gi andre par den seremonien de ønsker, bli kjent med dem, finne ønsket og egnet sted, delta og gi dem en personlig tale.

7 7 «Formålet har vært å vise frem Hu man- Etisk Forbund og hva organisasjonen står for. Det er svært meningsfylt, smiler vigsleren i brudekjole, før hun snur seg og hilser på en liten jente som beundrer kjolen hennes. Moren står like bak og er vel ikke mindre beundrende, bare mer beskjeden. I Nedre Romerike har det vært åpent møte med Lars Gule, i tillegg til åpent hus, stand og utstilling på flere biblioteker. Lars Gule er ansatt som forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men kan nærmest regnes som HEFs husfilosof. Han har vært en sentral person i dekningen av 22. juli i mediene og i analysen av hva som skjedde og hvorfor det kunne skje. På møtet gikk Gule gjennom det han betrakter som de viktigste elementene som bør belyses etter det tragiske terrorangrepet. Han sier selv: Jeg vil forsøke å vekke folk gjen - nom å presentere problemstillinger og begrepsavklaringer som kan være nyttig for å identifisere de problematiske sidene ved den virkeligheten vi står i i dag. Og da er det ekstremisme i ulike utgaver jeg i denne sammenhengen er spesielt opptatt av å fokusere på, og levere noen kjennetegn på. Da blir det mulig for folk å gjenkjenne dette, for i neste omgang forhåpentligvis å kunne konfrontere ekstreme holdninger og hindre ekstreme handlinger. Foredraget kan ses i sin helhet på Lars Gule på Åpent møte i Strømmen Til sist og faktisk minst: Intet hu - manistisk arrangement i Akershus uten at ungdommen er med! Humanistisk Ungdom (HU) har selvfølgelig gjort sin egen versjon av humanistisk uke ved å invitere til pizza og bowling på Jess - heim. Det var ikke det største oppmøtet, men de to nye som kom, meldte seg inn i HU, og vil forsøke å starte lokallag. Helene Kleppestø, leder i Huma - nistisk Ungdom, ga begge to en innføring i hva HEF og HU står for, og hva de som ungdommer kan gjøre. Det var dette som førte til at de to ungdommene besluttet å melde seg inn. Det finnes altfor lite tilbud til ungdom i Nes, sier Charlotte Marie Reppen Jensen. Derfor vil vi starte eget lokallag og dra i gang egne arrangementer, følger Mia Jeanette Vidarsdottir Syversen opp.

8 8 Etikkseminaret 2011 Fornuft og følelser under debatt Pippi Langstrømpes leggerutiner er et ypperlig eksempel på hva frihet er, lærte 72 deltagere fra Oslo, Akershus og Østfold på årets etikkseminar i midten av november. Tekst og foto: Gunn Hedberg MYE FØLELSER: Monica Pilar Granne fra Moss setter stor pris på Frode Thuens arbeid med samliv og utroskap, mest kjent fra A-magasinet.

9 9 Siden hun bor alene, er det ingen voksne som passer på at hun legger seg om kvelden. Men det problemet løser Pippi elegant. Jeg sier først vennlig, men be - stemt til meg selv at nå er det leggetid. Hvis jeg da ikke lystrer, blir det bråk, siterer Einar Øverenget, som innleder årets etikkseminar for Akershus, Oslo og Østfold. Rette valg Øverenget jobber mye med spørsmål knyttet til etikk, verdier og anti-korrupsjon i norske og internasjonale selskaper. Ifølge ham er ikke frihet retten til å gjøre alt man vil. Det er retten til ENGASJERT: Det var fullt hus på Vettre hotell i Asker, der humanister fra Akershus, Oslo og Østfold diskuterte «Fornuft og følelser». å bestemme over seg selv, for så forhåpentligvis å gjøre de rette valgene. Men det er et dilemma for mange bransjer at korrupsjon og juks ofte lønner seg. Vi kan ha lyst til å gjøre noe vi ikke har lyst til å ha gjort, påpeker han. Omdømmetap Det er flere vesentlige fallgruver når det gjelder etiske valg vi må ta. Loven setter rammer for hva som er rett og galt. Men det kan være rett å utøve sivil ulydighet, som i utbyggingen av Alta-vassdraget, og tenke med hjertet. Når bankene solgte tvilsomme spareprodukter, var de lovlige, men det har gitt dem dårlig omdømme, sier Øverenget. Fra utsiden Å handle på rutine er behagelig, vi slipper å tenke. Konformitet, at alle andre gjør det, kan lett få verre følger. Fangevoktere i tyske konsentrasjonsleirer handlet ifølge landets lover. Forsøk viser også at mange av oss er i stand til onde gjerninger, om vi ikke bruker evnen vi har til å se våre gjerninger fra utsiden og kunnskapene vi har om rett og galt. Film og virkelighet Samlivsekspert Frode Thuen tar skrittet nærmere følelsene, når han snakker om moderne samliv i spenningsfeltet mellom følelser og fornuft. Romantiske komedier på film er den største trusselen mot ekteskapet i dag. Men det er jo når filmen slutter at virkeligheten begynner, innvender han. Thuen mener det viktigste er å dempe forventningene til det store kjærlighetsekteskapet. Enkelt å bryte For tidligere generasjoner var ekteskapet en trygg havn, der du ble livet ut. I dag er det ikke en gang en øvre aldersgrense for når vi kan bryte ut av et parforhold, sier Thuen. Tidligere hadde vi mange grunner for å bli, som barn, økonomi og presset fra omgivelsene. I dag ligger det et enormt press for å lykkes med den store kjærligheten. Er vi i tvil, er det enkelt å bryte ut. Følelsestyranniet Kaja Melsom, livssynsrådgiver i Human- Etisk Forbund, mener vi er så opphengt i tanken på lykke at vi blir ulykkelige av det. Det er i hverdagene vi lever livene våre. Forventningen om lykke er lykkens død, mener hun. I tidligere tiders kristendom var tanken at jo mer vi forsaket på jorda, desto større gleder i himmelriket. I dag vil vi slippe lidelsen. Forelskelse og begjær skal blomstre livet ut, ellers er du en taper. Farlig lykke Det viser seg på hvordan vi presenterer oss i sosiale medier. God mat, vin, reiser og trening er det vi måler oss med. Men hverdagen, sykdom og død forsvinner ikke, og rikdom er ingen sikker vei til lykke. Fornekter vi lidelsen, blir vi be - satt av den, mener Melsom, som mener lykkebegrepet gjør mer skade enn gagn. Fornuft eller følelser? Hoved kon - klusjonen for deltagerne på seminaret kan kanskje lånes av en annen kjær litte - rær person, Ole Brumm: Ja takk, begge deler.

10 10 Fridtjof Nansen 150 år, og 90 år etter Russland I år er det 150 år siden humanisten Fridtjof Nansen ble født kanskje den mest kjente nordmann til alle tider. Hans sterke engasjement for mennesker vises gjennom innsatsen som forsker, polfarer og diplomat, som sentral i arbeidet med utveksling av krigsfanger, og som en viktig person i nødsarbeidet i Russland i begynnelsen av 1920-årene. I våre sammenhenger fokuseres det gjerne på at Nansen var livssynshumanist. Denne teksten tar for seg hans innsats for de hungersrammede i Russ - land, og trekker linjer mellom nåtid og fortid. Har vi lært oss å leve i tråd med Nansens holdninger og innsats? Eller setter vi fortsatt krav og politikk som betingelser når det er snakk om å hjelpe andre mennesker? Tekst: Tormod Eng I etterkant av første verdenskrig og revo - lusjonen i Russland i 1917 fulgte noen år med store tragedier for dette landet. Det var riktig nok slik at tsarens styre før 1917 var av en ganske slett karakter. Like klart er det at de nye makt - havere slett ikke mestret sine utfordringer, og at de på de fleste områder var mest opptatt av teoretiske mål og idealer som vanskelig kunne forenes med situasjonen landet befant seg i. Dette var vanskelig nok i seg selv, men det som ble landets og store deler av folkets virkelige prøve, var hungers - nøden som satte inn. Landet var en av verdens største kornprodusenter, og da en voldsom tørke satte inn omkring 1920 og vedvarte i flere år, var tragedien et faktum. Litt etter litt ble såkornet brukt til mat, og da ble det sådd enda mindre korn året etter. Myndighetene visste om kornmangelen, og med den holdningen at mat skulle fordeles sentralt, forsynte de seg av nesten alt korndyrkeren greide å produsere. Til og med så mye at denne personen selv ble rammet av nøden. Landbruks - redskapene var både gamle og umoderne, og ingen hadde muligheter for investeringer. Tragedien ble en sirkel den var uten ende. Nansen kom først til Russland for å arbeide med utveksling av krigsfanger. Dette var en oppgave som tok tid, men som det var mulig å gjøre noe med. Nansen fikk et inntrykk av landet, og til en viss grad ble han akseptert av myndighetene der. Hungersnøden var enorm. I dag får vi slike inntrykk gjennom ferske bilder og film i forskjellige medier. Det ble filmet også på 1920 tallet, blant annet av Nansens egne medhjelpere. Materiellet ble mest brukt i møte med utvalgte personer og i den hensikt å skaffe ulike former for støtte til hjelpearbeidet. Det er også slik at de fleste av oss ser noen filmklipp eller reportasjer om nød rundt omkring i verden. Dette er noe vi registrer, gir uttrykk over vår forferdelse, og ofte regner med at ulike foreninger og myndigheter tar seg dette. Kanskje vi burde lese mer? Jeg vil anbefale å lese Carl Emil Vogts bok «Nansens kamp mot hungersnøden i Russland ». Det er rystende lesing, og gir et skrem mende inntrykk av det som skjedde og hvilke holdninger mange hadde til kata strofer. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor mange mennesker Nansen og hans hjelpere ga hjelp til i denne perioden. I Norge, og kanskje i enkelte andre land også, beskrives Nansen som den mest sentrale personen i hjelpearbeidet. Innenfor sin gruppe var han det, men det var mange andre som også stilte opp. Spesielt må nevnes senere president i USA, Herbert Hoover. Det arbeidet han ledet, var stort og godt organisert. Det overgikk klart det som Nansen og hans hjelpere greide. Det var vanskelig å drive hjelpe - arbeid i Russland. Dessverre var det slik at politikk for mange var en viktigere

11 11 sak enn at millioner av mennesker døde ute på åpen gate av matmangel. Da er det et paradoks at det var enklere å få bistand fra USA enn det var fra de euro - peiske statene. Amerikanerne hadde store overskudd av korn, og kunne over - føre mye til Russland. Nansen arbeidet stort sett i Europa, og her var holdningene til regimet i Russland svært avventende pent sagt. En gjensidig mistenksomhet mellom Russland og Europa fikk råde, og den var til sine tider berettiget. Nansen søkte gjennom ulike stater i Europa og Folkeforbundet å skaffe økonomiske midler til sitt hjelpearbeid. Et problem var at Europa hadde vært igjennom en krig, og at det som faktisk fantes av midler ofte ble prioritert til innenlandsk bruk, og det kan en forstå. Men bak mange av de ulike regjeringers holdninger var det politiske hensyn som gjorde det vanskelig å skaffe økonomiske midler. Mange hadde den holdningen at vi skal ikke gi bistand til Russland. Det er å akseptere det styret landet har, og dersom landet «sulter nok» vil det føre til at regimet igjen blir styrtet. Man tenkte at hvis et ukjent antall mennesker sulter i hjel, er det akseptabelt hvis det fører til en ny politisk omveltning! Denne politiske holdningen var skremmende, men regimet i Russland var ikke noe bedre. Myndighetene for - søkte å dempe problemet, blant annet ved å sende mat fra et distrikt til et annet. Men uansett ble det for det meste å flytte på problemene. Det at amerikanerne fikk drive et utstrakt hjelpearbeid, virker kanskje underlig, men både de og Nansens gruppe ble sterkt kontrollert, slik at det ikke skulle forekomme virksomhet som satte myn - dig hetene i et dårlig lys. Det er også trolig at myndighetene innså en del av alvoret, og at de derfor slapp til utenlandsk hjelp under sterk kontroll. Mye ble fordelt via russiske medhjelpere som var oppriktig interessert i arbeidet, og annet personell myndighetene satte sin lit til. I Norge var det ulike oppfatninger om hvor mye bistand og støtte som skulle gis til Nansen og hans hjelpere. Høyresiden var ganske avvisende, mens den daværende venstresiden var svært velvillig. Motargumentet var særlig at vi hadde nok å bruke våre midler på innenlands fremfor å redde folk fra sult i Russland. Nitti år har gått siden Nansen og hans medhjelpere virket i Russland. Nitti år med store forandringer til det bedre for de fleste av oss. Men har vår og andres holdninger endret seg siden den gang? Har vi lært oss å leve i tråd med Nansens holdninger og innsats? Har vi lært oss at menneskeverdet skal være det bærende i vår innsats i verden? Eller setter vi fortsatt krav og politikk som betingelser når det er snakk om å hjelpe andre mennesker? Har vi ennå ikke lært at menneskers trygghet og gode liv er en bærebjelke til et godt liv for alle? Kanskje har mange mennesker og grupper forstått dette, men ikke alle. Mest skremmende er det kanskje at altfor mange statsledere og andre politikere fortsatt mener at det skal oppfylles vilkår for at andre mennesker skal ha et like godt liv som oss selv. Det er skremmende, det viser dårlige holdninger overfor de som kommer etter oss. Er vi et godt forbilde? Via bekjentskaper har jeg forsøkt å finne ut om Nansens 150-årsdag ble markert i Russland, og Armenia skiller seg klart ut. Det var flere arrangementer her, blant annet avduking av minnesmerker, utgivelser av mynter og medaljer. En vitenskapelig konferanse med bred internasjonal deltagelse ble også avviklet. I følge historisk materiell antas det at Nansens innsats medvirket til at ca armenere slapp unna et folkemord, og at «Nansen passet» ga asyl og statsborgerskap i 52 land. Fridtjof Nansen var et forbilde innenfor alt arbeid han var med på. Vi minnes Nansen med ære, men greier vi å leve videre i hans fotspor?

12 12 PORTRETT: Overskuddsmenneske med empati og omsorg Vi som bor i Norge har vunnet det store loddet, sier Wenke Moe som bruker de fleste av døgnets timer både på jobb og «privat» på barn og unge som trenger ekstra hjelp og støtte. Hennes varme hjerte banker både for den lange, norske gutten med ADHD og den forskremte og forfulgte unge flyktningen fra Somalia. Tekst: Tone Haugen Jensen Foto: Privat Ungdom flest, også de med psykisk utviklingshemning, ønsker seg en markering av overgangen til de voksnes verden, få være midtpunkt på en hyggelig fest, bli sett. Kort sagt få anledning til å delta på et konfirmantkurs som avsluttes med en seremoni (gjerne privat hvis det blir for overveldende i Rådhuset) et minne for livet. I de siste fire årene har HEF i Oslo og Akershus hatt kurs som er tilrettelagt for ungdom med spesielle behov. Opplegget er tilpasset deltakernes individuelle nivå og fokuserer på menneskerettighetene fra en litt annen vinkel enn vanlig pensum. Faste temaer handler om det å være menneske, at alle forandrer seg gjennom livet, at ingen er like, men må akseptere at alle er forskjellige. Fleksibilitet er svaret Barnevernspedagog og miljøterapeut Wenke Moe er ildsjelen som, sammen med konfirmasjonsutvalget, har bearbeidet opprinnelig timeplan og kursmateriell slik at lærestoffet er lettere tilgjengelig for disse konfirmantene. Fra 2008 har hun og en assistent med spes.ped.-utdannelse hvert år ledet grupper på elever og funnet gode måter å takle sitasjoner med både psykiske og fysiske utfordringer. Vi har hatt lynende intelligente deltakere med Asperger eller ADHD som kan ha konsentrasjonsproblemer, men det ikke er til hinder for spontane og adekvate innlegg i en gruppediskusjon. Vi må bare akseptere litt annen oppførsel enn A4-modellen, mener kurslederen, og forteller at lokaler i Humanismens hus er base, mens undervisningen gjerne starter i Frognerparken hvor Vigelands statuer er flotte «studiehjelpemidler». Besøk på Fredsmuseet er også en del av pensum, og det sosiale er viktig, det å være sammen, lage mat, spise og kose seg. Selve kurset kan være komprimert til to hele lørdager og to kvelder med tre timers økter. Velkommen til alle Hvordan det hele startet? Svaret er at noen, og i særdeleshet Wenke Moe, klarte å styre utenom vanlig båstenkning. Det å integrere alle i vanlige

13 Wenke Moe Ekte oslojente, 4. generasjon elev på Gamlebyen skole. Har drevet kino i Nittedal, arbeidet i barne - hage og alltid fokusert på barne- og ungdomsaktiviteter. Tok i voksen alder utdanning som barnevernspedagog og har lang ansiennitet fra Barnevernet i Oslo. Jobber nå med enslige, unge asylsøkere. Sitter i konfirmasjonsutvalget i Oslo fylkeslag, og leder spesielt tilrettelagt konfirmantundervisning for utviklingshemmede. Bor på Eidsvoll og er stolt av det. Gift med Jan, har to voksne barn fra første ekteskap og to barnebarn. 5 FREKKE: Liker aller best: Å ha mennesker rundt meg Kan ikke fordra: Besserwissere Må se på TV: Krim og gamle engelske serier Boktips: Gregory David Roberts: «Shantaram» Favorittmat: Fisk og skalldyr 13 kurs fungerte dårlig, og flere foreldre henvendte seg til HEF med ønske om tilpasset opplegg, Bare ta kontakt med oss, anbefaler Wenke Moe med glød i stemmen. Faste påmeldingsfrister gjelder ikke, vi samler en gruppe og så er vi i gang. Prisen for et tilpasset kurs er den samme som man ellers må betale. Selvfølgelig kreves det ekstra ressurser, mer etterarbeid og løpende dialog med foreldre og foresatte underveis. Elevene får hjemmeoppgaver, kanskje en collage med forskjellige ansikter og uttrykk som blir diskusjonsgrunnlag neste gang. Det lages referat fra hver samling, og oppfølgingen er tett. Belønningen er flotte innspill fra en engasjert gjeng, og vi gleder oss over stor respons fra pårørende, endelig et tilbud til deres barn, smiler Wenke Moe. Samtidig tar det tid å innarbeide noe nytt, og Oslo og Akershus fylkeslag har gjort henvendelser til flere spesialskoler og skoler med tilrettelagte klasser for å gjøre tilbudet kjent. Egentlig bør statskirkeforeldre også overveie HEFs opplegg; Vi «forkynner» ikke. Kursdeltakerne gis mulighet til å velge selv, det viktige er diskusjoner og samtaler om allmennmenneskelige temaer. Mykje lys og mykje varme Wenke Moe snakker varmt og lenge om «sine» konfirmanter, men hun vil også gjerne gi oss et innblikk i en annen verden. I mange år var hun ansatt i Barnevernet i Oslo, og nå jobber hun med enslige, unge asylsøkere på Barnevernets omsorgssenter på Eidsvoll som tar imot barn under 15 år. Faktisk kan det være bra å slippe «norske» foreldre, sier hun litt ironisk og nevner eksempler på hvordan barn kan komme i klemme når foreldervernet er for sterkt. Så det er annerledes å jobbe med unge, enslige asylsøkere som kommer til Norge, helt alene, sendt fra byer og landsbyer i områder med krig og konflikt via forskjellige fluktruter. Enten hjulpet av idealister (som norske grense - loser i ) eller grovt utnyttet av menneskesmuglere. Ja, det er krevende å jobbe med unge mennesker fra for eksempel Af ghani - stan eller Somalia som kommer hit til vårt trygge Norge, overlatt til seg selv, oftest uten annet språk enn sitt eget, kanskje med noen engelske gloser. Må peke og gestikulere og bruke kroppspråk, ikke alltid like enkelt, våre kulturelle koder er forskjellige. Men varme og omsorg hjelper. En oppgave for oss? Mye kan sies om hvilken vanskelig livssituasjon og problemfylt integrering disse flyktningene må slite med, og Wenke Moe har sett mye. Og hun tenker ofte på at det vi kan tilby er et «sikkerhetsnett» i form av barnevern og skolesystem for disse unge til de er 18 år; da slippes de ut i samfunnet på egenhånd. Og hva så, spør hun. Mange av disse har tilbrakt tiden på omsorgssenter og i bofellesskap i årevis og har aldri sett et norsk hjem innenfra. Kunne det være en oppgave for noen av HEFs medlemmer å åpne sine hjem og vise en ungdom fra en annen kultur hvordan en norsk familie har det? Ikke A4 Det ble en lang samtale lengre enn et «vanlig» intervju. Men, Wenke Moe er ingen «vanlig» kvinne, hun har mange hjertesaker og flaggsaker som alle har samme mål: Å utfordre fordømmelse og fordommer, bygge relasjoner og ta vare på barn og ungdom som har fått en skjev start i livet, avslutter hun, og tenker ekstra varmt på sin egen far som nok i sitt hjerte var human etiker selv om han ikke uttrykte det så klart. En tvilende konfirmant i Gamle - byen kirke var hun, agnostiker i dag og human-etiker av klasse. Og nesten en Se & Hør godbit helt til slutt: Stilfull bryllupsfeiring om bord på MS Skibladner etter humanistisk vigsel på fordekket for snart tre år siden.

14 14 Rapport fra Young Humanistas Networks arbeid i Nigeria Blant gatebarn og barnehekser Hvordan arbeider humanistorganisasjoner i Nigeria? I september var Bjørn Torjus Hanssen fra Oslo fylkeslags HAMU-utvalg på prosjektbesøk hos Young Humanistas Network (YHN). Hele rapporten derfra ligger på våre nettsider. Humanus bringer her noen hovedpunkter. Tekst og foto: Bjørn Torjus Hanssen

15 15 Bakgrunn YHN startet opp i 2004 i universitetsmiljøet i Ibadan. De er en humanistisk organisasjon med sterkt samfunnsengasjement. For tiden har de mest fokus på hekseforfølgelsene av barn i delstaten Akwa Ibom, gatebarn i Ibadan og skolekampanjer mot mobbing. Oslo fylkeslag har støttet deres arbeid siden Formålet med reisen var å få en bedre oversikt over prosjektene og orga nisasjonen YHN, samt å bli kjent med arbeidsforholdene de har i Nigeria. Ønsket velkommen Etter å ha blitt hilst velkommen til Ibadan mandag 19. september, ble vi introdusert for hverandre og program met. Om ettermiddagen var vi med på YHNs månedlige møte, for anledningen med internasjonal vri, med diskusjoner om humanisme og overtro i forskjellige land. Møtet samlet 28 aktive deltakere. Senter for «barnehekser» To dager senere dro vi til delstaten Akwa Ibom for å delta på et lengre in forma sjons møte om hekseforfølgelsen i området, og hva YHN og deres lokale samarbeidspartner CRARN gjør. Vi be søkte også selve senteret for de stigmatiserte barna. YHN har drevet en helseklinikk (som etter lokal tradisjon er oppkalt etter en viktig person, og i dette tilfellet derfor bærer Levi Fragells navn) med ansvar for de syke barna ved senteret. På det meste har det vært 201 barn på senteret, men nå er aktiviteten vesentlig lavere fordi de lokale myndighetene nå har tatt ansvar for disse barna. Vi møtte de som jobbet ved sen teret, og fikk innblikk i rutiner og doku menter. Vi snakket også med noen av barna, de var imøtekommende, men også litt sjenerte. Seminar på universitetet Deretter fikk vi anledning til å delta på YHNs årlige heldagsseminar på universitetet i Ibadan. Pro gram - met var innholdsrikt, variert og alvorlig. Det var inn - ledninger om stigmatisering av hekser, gatebarn, polygami og barns rettigheter generelt. Huma nisme og ateisme ble også diskutert. En del av tilhørerne var troende noen nysgjerrige, noen engasjerte. Mitt inntrykk og min erfaring er at mange i Nigeria er inte - resserte i å diskutere, også med meningsmotstandere. Gatebarna Jeg fikk også erfart hvor ille situasjonen er for gatebarna i Ibadan. De sover ute i skur og på enkelte åpne plasser i et fattig område. Likevel må de betale en slant til en «leder» for å få være i om rådet. De jeg snakket med, var fra 12 til 16 år. De yngste sa de tjente 15 nira (knapt 50 øre) om dagen for å gjøre enkelte tjenester for handelsstanden i gatene der. YHN vurderer hva de kan gjøre for gatebarna. Skolebesøk Skolebesøket avsluttet den ni dager lange prosjektreisen. Jeg ble med fem fra YHN til en skole der alle barna var samlet for å møte oss. Temaet var «Stopp mobbing», og startet med innledninger fra YHN og undertegnede. Skole barna var kunnskapsrike og interesserte, høflige og vitebegjærlige, og ivrige i spørsmålsrunden etterpå. Oppsummering og evaluering YHN planlegger å holde flere folkemøter og styrke jussarbeidet, og har et ønske om å bli mer synlige i mediene. Dette synes for oss å være gode prioriteringer. Vi konkluderte med at YHN har viktige hjerte - saker og har en overbevisende akademisk tyngde, og gjør en veldig bra jobb på viktige områder.

16 16 Demoner, demonbesettelse, demonutdrivelse om eksorsisme i den første og tredje verden

17 17 Mennesker har siden tidenes morgen vært opptatt av godt og ondt, av ondskapens mysterium og problem, av demoner og demonutdrivelse eksorsisme. Eksorsisme forekommer i Norge i dag, men er kontroversielt. Praksisen er ikke like omstridt på det afrikanske kontinentet. I denne artikkelen fører idéhistoriker Inger Marie Helle oss inn i deler av den forestillingsverdenen heksejakt og demonutdrivelse springer ut av. Tekst: Inger Marie Helle I den kristendominerte delstaten Akwa Ibom i Nigeria er det et stort problem at barn anklages for å være hekser. Organisasjonen Young Humanistas Network driver derfor kampanjen «Humanists against witch killings», i et forsøk på å bekjempe heksetro og hekseforfølgelse. Oslo fylkeslag støtter dette arbeidet gjennom HAMU - Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland. Hva man står overfor i Nigeria kan best beskrives gjennom følgende episode: I juli 2009 stormet et par hundre medlemmer fra den ytterliggående pinse - kristne menigheten Liberty Foundation Gospel Ministries, i sterk protest, en kon - feranse i det nigerianske humanistforbundet Nigerian Humanist Movement. Konferansens tema var nettopp hvordan man kan forhindre at barn blir offer for troen på heksekraft. Nevnte pinsemenighet, med sin leder Helen Ukpabio, har stått i spissen for mye av barneforfølgelsen og heksebeskyldningene i området. For å prøve å forstå den forestillings - verdenen heksejakt og demonutdrivelse springer ut av, må vi først ta for oss be - grepene dualisme, demon og eksorsisme. Demoner Det greske ordet for demon, «daimon», har flere betydninger. For eksempel «overnaturlig kraft» eller «skjebnen» som kan verne mot eller forårsake ulykke. Homer (ca. 800 f. v. t.) brukte ordet «daimon» i Iliaden og Odysseen parallelt med ordet «theos», «gud». Her dreier seg med andre ord ikke spesielt om onde ånder. Sokrates omtalte sin indre stemme, sin daimon, som veiviser og inspirator. For Platon stod demonene høyere enn menneskene, men lavere enn gudene. Betegnelsen «demon» har altså rot i den greske verden, men til oss har den kommet først og fremst gjennom Det nye testamente. Dette er skrevet for mennesker som allerede hadde forestillinger om demoner; disse var en selvsagt del av verdensforståelsen urkristendommen ble til i. Onde ånder er derfor ikke tilfeldige randfenomener i Det nye testamente. Dette ser vi i evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas. De taler om demonenes organiserte rike, og om høvdingen over de onde ånder. Jesus og apostlene snakket tydelig om det ondes makt, om mørkets makt, om denne verdens gud og fyrste. Jesus praktiserte som demonutste vi vet om som fremholder absolutt dualisme. En dualistisk verden er grunnleggende delt i to: Delene kan være to stridende krefter, to grunnleggende substanser eller to atskilte riker. I alle tilfelle står de i strid med hverandre. Videre henger tvedelingen gjerne sammen med en verdivurdering. Den ene delen er god, den andre ond. Zoroastrismens dualisme påvirket mange av Midtøstens religioner, den hellenistiske gnostisisme i de første år - hundreder e. v. t. og manikeismen på 200-t. e. v. t. Kirkefader Augustin var tilhenger av Manis lære om det gode og det onde som to substanser da han studerte i Karthago. I dødehavsrullene har vi en fortelling om «Kampen mellom lysets og mørkets barn» ved tidenes ende den siste kamp mellom Belials (senere identifisert med Satan) og Guds barn. Denne teksten peker inn i en nytestamentlig verden. Jøde - dom, kristendom og islam er monoteistiske religioner, men de har også mørk motstand som frister og forfører menneskene til ulydighet. Et dualistisk verdenssyn innebærer at historien ses som en kamp mellom godt og ondt, hvor målet er å utslette det onde. Jakten på kjettere, hekser og andre marginaliserte grupper bygger på myten om demoner. Man innbiller seg at den rene ondskap finnes utenfor Dualistisk verdenssyn Den oldiranske religion zoroastrisme, grunnlagt av Zarathustra, er den føross, og kan fjernes ved å tilintetgjøre dem som representerer den.

18 18 driver, men ble også beskyldt for selv å være besatt av onde ånder. Eksorsisme Eksorsisme (av gresk exorkismos, be - svergelse) og tilhørende ideer om gode og onde krefter finner vi over alt også i de eldste kjente kulturer. I Meso - potamia var det å fordrive onde ånder en del av religionens praktiske hverdag. Ondskapen var da gjerne konkretisert i sykdom og andre plager. I kristendommen er eksorsisme ikke minst kirkelige rituelle formularer. Eksorsist ble en kirkelig embetsgrad og embets - tittel allerede fra år 200. Dennes funksjon ble etter hvert overtatt av biskop eller prest. De to viktigste, og fremdeles aktuelle eksorsismene, er eksorsisme ved dåpen og ved besettelse den lille og den store eksorsisme. Kun førstnevnte ble beholdt i de lutherske kirker etter reformasjonen. Den lille eksorsisme - dåpen Eksorsismetanken er tett forbundet med ideen om renselse. «Far ut, du urene ånd, og gi Den Hellige Ånd rom!» roper presten. Dette er en befaling til den onde ånd som er hentet fra den dansk-norske kirkes dåpsritual. Vi finner den i be - gynnelsen av dåpshandlingen i perioden fra reformasjonen og frem til Etter den første befalingen fulgte kors - tegnet, deretter to bønner. Så kommer nok en besvergelse: «Jeg besverger deg, du urene ånd, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, at du farer ut og viker fra denne Jesu Kristi tjener.» Begge eksorsismene er fjernet i nytt dåpsritual av Forsakelsen ble imid - lertid beholdt, og står der den dag i dag: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.» Den svenske kirken, derimot, mistet allerede i 1811 både eksorsismen, forsakelsen og korstegnet ved dåpen. Den store eksorsisme legemlig besettelse I Kirkeritualet av 1685 tok den dansknorske kirke inn et eget avsnitt i ritual - boken: «Om de Besatte og dem som i en eller anden Maade plages af Djevelen eller hans onde Redskab.» I liturgirevisjonen av 1880 ble avsnittet fjernet, og finnes heller ikke i nåværende Alterbok (av 1920). Den romersk-katolske kirke har beholdt det gamle eksorsisme-ritualet. Dette tas fremdeles i bruk når mennesker antas å være legemlig besatt av onde ånder. Det katolske bispesetet i Oslo ansatte for øvrig en eksorsist i Fra katolske dokumenter kan vi lese: «Kristus, vår Herre, har brutt djevelens herredømme. Selv drev han djevler ut og gav disiplene sine makt til å gjøre det samme. Fra kristendommens første dager av har Kirken utøvet denne makt ved et særlig sakramentale som vi kaller eksorsisme. Ved eksorsismene vil Kirken trekke mennesker og ting bort fra innflytelsen til den onde fiende som alltid «søker hvem han skal sluke» (1. Pet. 5, 8). Slike eksorsismer anvendes ikke bare ved en eventuell djevlebesettelse (den store eksorsisme), men også f. eks. ved meddelingen av dåpens sakrament og ved vigslingen av vievann.» I takt med medisinens og psykiatriens utvikling, viser det seg at besettelses - fenomener likner tilstander som schizo - freni, epilepsi og hysteri. «Moderne» eksorsister prøver da også å skille mellom sykdom og demonbesettelse. Eksorsisme i Norge I Os i Hordaland ble en ung kvinne i 1977 utsatt for eksorsisme. Det skal ha vært flere ordinerte prester tilstede, og «demonsaken» rystet norsk offentlighet. Bispemøtet har i 1978 og 1981 manet til varsomhet, men statskirken har visstnok aldri formelt benektet besettelse som fenomen. Oslokirken, en frikirke som hører hjemme i pinsebevegelsen, ble i 2010 beskyldt for å utøve eksorsisme. De ansvarlige skal blant annet ha anvendt en spesiell teknikk for demonutdrivelse - etter inspirasjon fra Zambia. Også denne saken vakte oppmerksomhet. Demonutdrivelse i Norge er så absolutt kontroversielt. Det ser vi av sam - funnets reaksjon på disse to sakene. Like fullt kan verken statskirken eller Oslokirken benekte besettelse som fenomen. For en slik benektelse ville i så fall gå på tvers av skriftens autoritet. Dette er et dilemma som nok fører til at virksomheten mer eller mindre forsvinner under jorden. Klassisk pinsebevegelse og nypentekostale bevegelser Nyere afrikansk religion er ofte en sammenblanding av kristendom, islam og ulike stammereligioner eller animisme (av latin anima, sjel). Pinse be - vegelsen driver utstrakt misjonsarbeid, og er svært gode til å tilpasse seg lokale forhold. Med sin erfaring med Den Hellige Ånd, kommer pinsekristne pastorer lett afrikansk tro og adferd (magi, transer, besettelser) i møte. I sin åndskamp bekrefter de dermed på mange måter afrikansk stammereligion. I 2010 samlet pinsevennene i Norge inn minst 30 millioner kroner til misjonsformål i verden. Afrika var den verdensdelen som fikk mest (38 %).

19 Den klassiske pinsebevegelsen kom fra den vestlige verden. De bygde fellesskap nedenfra, hadde enkle gudshus, ble ledet av et eldsteråd, hadde løse nettverk og arbeidet og levde nøysomt. De ventet på det kommende gudsriket, og var opptatt av å frelse naboen. Den norske metodistpresten Thomas Ball Barratt hentet drivkraft fra vekkelsene i New York i 1906, og regnes for å være Europas pinseapostel. Nypentekostalismen (eng. pentecost, pinse) har i dag sin sterkeste vekst i fattige land på den sørlige halvkule. I motsetning til hvordan pinsebevegelsen først etablerte seg, bygges menighetshierarkiet der ovenfra og ned, gjerne med skinnende «troskatedraler» med styrer og datterselskaper. De har selvutnevnte biskoper som samtidig kan være direktører, og de er orientert mot velstand her og nå. Troen kan utløse brød på bordet, penger i pungen og en kropp som ikke er plaget av demoner. Dette er verdier som også passer som hånd i hanske med nyliberalistisk markedstro. Reli - gionen er veien til økonomisk suksess i konkurransesamfunnet. Klassisk vestlig teologi og pinsekarismatikk Den tredje verdens teologi, med betydelig pinsekarismatisk preg, står i et spenningsforhold til klassisk vestlig akademisk teologisk tenkning. Pinse - karismatisk teologi regner med overnaturlige inngrep, tungetale (å be med «hjertet») og eksorsisme. Man forkynner et optimistisk menneskesyn og et positivt gudsbilde. Gud kan hjelpe deg fordi han er interessert i nettopp deg og ditt liv. Dette gir tro, engasjement og livshåp for fattige og undertrykte. Å rette søkelyset mot helbredelse og rikdom imøtekommer åpenbart et behov hos marginaliserte grupper. Pinsekarismatikken har, på den annen side, blitt kritisert fra klassisk kristent hold for overdreven åndeliggjøring og svermeri. Skriftens autoritet Eksorsisme utføres innenfor og utenfor Norge med Skriften som legitim autoritet. Og her ligger også problemet. «Når en forkjært og forvirrende kirkelig praksis er sprunget ut av en forkjært og forvirret teologi, er det teo - logisk opprydningsarbeid som trenges», skriver teolog Inge Lønning i 1979 (etter ovennevnte demonsak i Os). Samtidig som teologene bedriver mer teologi, er det et faktum at ca barn i den kristendominerte Akwa Ibom anklages for å være hekser. Mange blir utsatt for eksorsisme, også ved hjelp av pinsekristne pastorer. I noen tilfeller går det virkelig galt. Hvor er fornuften i dette? Det finnes for øvrig en dokumentar - film, «Saving Africa s Witch Children», som blant annet tar for seg tidligere omtalte Helen Ukpabios rolle i forbindelse med de såkalte barneheksene i Sørøst-Nigeria. Filmen har vunnet flere priser, og skapt kraftige reaksjoner. Litteratur Dyrendal, Asbjørn Demoner. Jacobsen, J. C Djævlebesværgelse. Lønning, Inge (red.) «Om verden full av djevler var» Stålsett, Sturla J. (ed.) Religion in a Globalised Age. NyhetID=7175 besøkt Boers_13 besøkt Mer om det onde og det gode en vandringshistorie Tekst: Inger Marie Helle En kveld satt en gammel indianer og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte ham om en kamp som foregår inne i oss mennesker. Han sa, «Min sønn, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle.» «Den ene ulven er ond. Den er sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bit - terhet, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet og ego.» «Den andre ulven er god. Den er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, god - het, velvilje, empati, generøsitet, sann - het, medlidenhet og tro.» Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren «Hvilken av ulvene vinner kampen?» Den gamle indianeren så alvorlig på barnebarnet og svarte, «Den ulven du mater.» 19

20 20 Bokstreif fra en leseagent Martin Wåhlberg: Opplysningens sorte får, Humanist Forlag 2011 De færreste ante nok hva en leseagent er, før sjefen for Humanist Forlag grep ordet på HEFs siste landsmøte. Det var her hun lanserte idéen om å etablere et nettverk av frivillige forlagskontakter for å skape blest om ferske utgivelser. Responsen var såpass god at fylkeslagene noen uker senere fikk en formell henvendelse om å utpeke hver sin agent, nærmere definert som en «bokelsker» som kunne tenke seg å gjøre en innsats i eget lokalmiljø, mot å få nye bøker tilsendt i posten. Men hva skal en leseagent egentlig gjøre? Oslo fylkeslag hadde så vidt rukket å overlate oppgaven til undertegnede før forlaget kvitterte med en forslagsliste som kunne ta pusten fra de fleste: Alt fra å skrive omtaler til å organisere lesesirkler og invitere forfattere på besøk det var bare å velge og vrake. For min del fant jeg raskt ut at det var liten vits i å arrangere litterære treff i samme by som forlaget holder til. Av respekt for litteraturkritikere som prøver å leve av sin virksomhet, har jeg heller ingen intensjon om å blande roller som anmelder og leseagent. Derimot tar jeg gjerne imot tilbudet om å levere korte omtaler til Humanus. Som medlemsblad er det en velegnet kanal, der det nærmest ligger i kortene at skillet mellom upartisk formidling og gratis markedsføring kan være litt uklar. Selv om Humanist Forlag har få ansatte og trang økonomi, dreier det seg om en kommersiell aktør i en bransje med tøff konkurranse. Så er det kanskje ikke så rart at den aller første boken som dukket opp i postkassen, fremstår som et godt eksempel på hvor vanskelig det gjerne er å nå ut til potensielle lesere. Kortversjonen er slik: Bak den interessevekkende tittelen «Opplys - ningens sorte får» skjuler det seg en nylesning av de viktigste verkene til selveste Jean-Jacques Rousseau. Det franske multitalentet er blitt stående som en av de mest motsetningsfylte og innflytelsesrike tenkere i vestens historie, men nå stiller den prisbelønte forskeren Martin Wåhlberg spørsmål om fyren er riktig forstått. Etter at utgivelsen ble markert gjennom et eget arrangement på Litteraturhuset tidligere i høst, ble det også kjent at den hadde sluppet gjennom Kultur - rådets innkjøpsordning, en ære som er de færreste sakprosabøker forunt. Hver for seg og samlet skulle man tro at disse faktorene gjorde at boken ble ansett som så viktig at dagspressens kritikere for lengst hadde avsagt sin dom. Men nei. I skrivende stund avdekker et søk på Retriever at den knapt har vært gjenstand for én eneste vurdering i dagspressen eller helgemagasiner. Det er da en leseagent spør seg om hva i all verden som skal til for å få gjort en bok som denne allment kjent. Ragnhild Bugge Styremedlem Oslo Fylkeslag PS. Send gjerne synspunkter, ideer og ønsker til

21 21 Forrige gang Berlin Tekst: Finn Holden Foto: Kjersti Bakken Fire varme sommerdager i juni i år var 35 HEF-medlemmer på tur i Berlin. Det ble en fin tur i hyggelig selskap. Turledere var Kjersti Bakken, Gro Barreng og Finn Holden. For mange var nok båtturen på elven Spree med sidekanaler høydepunktet, for andre buss-sightseeingen, for andre igjen den gode maten. Det var mange poster på programmet, men alle sto fritt til å gå sine egne veier. Flertallet var på Pergamonmuseet og Schloss Charlottenburg, på Unter den Linden og minnesmerket for Holo - caust, et mindretall på Gemälde galerie og det nye Topographie des Terrors. Noen dro på kirkekonsert sammen. Vi bodde på et fint hotell i Kleist - strasse, like ved KaDeWe og Gedächt - niskirche, sentralt og godt. Vi gikk mye, men taxi var billig og et ofte brukt alternativ. Den siste dagen var vi på Charlottenburg, og spiste etterpå lunsj på fortauskaféen til Jahn Otto Johansens stamsted Dicke Wirtin på Savigny - platz. Etterpå skulle vi ha besøkt Käthe Kollwitz-museet, men det var stengt. I stedet dro vi til Nicolaiviertels smale gater, et rolig strøk med få turister. Ingen dårlig erstatning. Deltakerne ble imponert over gjen - reisningen av Berlin, av den spennende arkitekturen, den grønne byen med elv, kanaler og broer, og de store, åpne byrom. Berlin har 51 sjøer og 35 prosent grøntareal. Mange deltakere kunne godt tenke seg å sende byrådet i Oslo på studietur til Berlin. Der kunne kom - munepolitikerne lære mye! neste gang Stockholm! I ti år har seniorutvalget i Oslo fylkeslag arrangert turer i inn- og utland. Antall deltakere har variert fra 35 til 55, og med en god blanding av kvinner og menn i alle aldre (dog flest over 50 år). Neste år går turen til vårt naboland Sverige, og Stockholm. Skisse til program: (Endelig program og påmelding kommer i neste Humanus) Fredag 25. mai: Avreise fra Oslo på formiddagen Lørdag 26. mai: Guidet tur rundt i Gamla Stan, muligheter for konsert/opera på kvelden Søndag 27. mai: Båttur rundt i Skjærgården, felles middag Mandag 28. mai: Retur til Oslo

22 22 Kafétreff spillkvelder Vi har mange ulike aktiviteter i våre fylkeslag! Disse oppdateres fortløpende på våre nettsider! For eksempel nå i desember: Lørdag 3. desember fra Brettspillkveld på Humanismens hus Onsdag 14. desember kl Kafétreff på Café Europa E-post og Facebook Vi sender ut informasjon om arrangementer med ujevne mellomrom. Har du ikke fått e-post fra oss i det siste? Da har vi sannsynligvis ikke e-postadressen din. Send den til På facebookgruppene våre legger vi ut arrangementer og tipser om ulike ting. Og du kan tipse oss! Meld deg inn i «Humanister i Oslo» og/eller «Humanister i Akershus! Innkalling til årsmøte i Oslo fylkeslag Asker lokallag: Tirsdag 14. februar kl i Asker kulturhus, 4. etasje, møterom 1. Onsdag 7. mars 2012 kl Årsmøtet behandler vanlige årsmøtesaker og forslag som er sendt fylkesstyret før 1. januar For mer informasjon, se Humanus 1/2012 eller følg med på Innkalling til årsmøter i Akershus Her er innkalling til årsmøter i lagene i Akershus. Frist for innkalling til lokallagenes årsmøter er 14 dager før møtet. Annonsering i Humanus eller lokalavis er lovlig som eneste innkalling, men mange lag velger også å innkalle i brev til medlemmene sammen med annen info. De lokallagene som ikke står her, innkaller til sine årsmøter via brev, avisannonse eller/og Humanus Følg også med på Faste årsmøtesaker er årsmelding, regnskap, valg av styre, revisor, valgkomité og delegater til fylkesårsmøtet. Det er også vanlig å presentere budsjett på årsmøtet. Årsmøtet behandler kun saker nevnt i innkallingen. Men det er selvsagt mulig å ta opp andre saker på et medlemsmøte i tilknytning til årsmøtet. Ullensaker og Nannestad lokallag: Mandag 13. februar kl på Herredshuset, Jessheim. Grasrotandelen For lokallag i Akershus, se For Oslo, se Gjerdrum lokallag: Lørdag 14. januar kl hos Anita M. Bjørndahl, Tiurvegen 4. Vi vil gjerne ha beskjed om hvem som kommer, siden vi kommer til å servere litt mat og drikke. Ta kontakt på telefon Nittedal lokallag: Torsdag 16. februar kl , NIL-huset, Kvernstuveien 1. Oppegård lokallag: Mandag 27. februar kl , Kolben kultursenter, Kolbotn, Peisestua, 3. etasje. Etter selve årsmøtet blir det et kåseri. Ås og Vestby lokallag: Tirsdag 7. februar kl , D6 (Drøbakveien 6, Ås sentrum). Akershus fylkeslag: Lørdag 24. mars på dagtid planlegges. Sted ikke fastsatt ennå. Årsmøtet er åpent for alle medlemmer i Akershus. Delegater har stemmerett, og får egen innkalling i tillegg til lokallagene. I tillegg til årsmøtesaker blir det kulturelt innslag, foredrag eller seminar. Mer informasjon i neste Humanus og på

23 KONTAKTINFO OSLO FYLKESLAG Styreleder Mette Løvvig Nordhus Adresse Human-Etisk Forbund Oslo fylkeslag St. Olavs gate Oslo Telefon Telefaks E-post Kontortid man-fre Kontorleder/org. sekr. Inger Marie Helle Telefon: E-post: Org. sekr. Kari-Mette Klever Telefon: E-post: Org. sekr Anne Brinch Skaara Telefon: E-post: Kontorsekretær Lisbeth Hvalby, Telefon: E-post: human.no Org.sekr. Christoffer Bekeng Larsen Telefon: E-post: AKERSHUS FYLKESLAG Styreleder Ingeborg Sutterud Adresse Human-Etisk Forbund Akershus fylkeslag St. Olavs gate Oslo Telefon Telefaks E-post Kontor-/telefontid Kontorleder Trond Sæbø Skarpeteig Telefon: E-post: Org. sekr. Moa Myklebust Telefon: E-post: Org. sekr. Kitty Larsgaard Telefon: E-post: Kontorsekr. Eva Meyer Telefon: E-post: Org. sekr. (perm) Christoffer Bekeng Larsen Telefon: E-post: Org. sekr. (vikar) Ida Madeleen Moe Telefon: E-post: LOKALLAG I AKERSHUS Se Invitasjon Vi inviterer med dette alle våre medlemmer i Oslo fylkeslag til å komme med forslag til hva fylkeslaget skal jobbe med i tiden fremover. Les mer om strategiutvalget på: Send e-post til:

24 P OS T E N NOR G E P. P. T A L T BVennligst meld fra om ny varig adresse - P O R T O B E endring. Ring , eller send en epost til: Solvervsstand 21. desember i Oslo Solen «snur» grytidlig torsdag 22. desember, og dagen før står vi på stand i Oslo sentrum med bl.a. gløgg, pepperkaker og lysverksted! Forbipasserende får en påminnelse om at det er solverv, og vi forteller hvordan og hvorfor humanister feirer jul. Høydepunkt når HUM-koret synger kl Mer informasjon om tid og sted på Velkommen! Vi trenger hjelp til rigging og bemanning av standen! Meld deg på nettsiden vår! Solvervsmarkering 22. desember i Ås Vintersolverv skal feires i Ås! Også i år forventer vi at sola «snur» at dagslyset skal øke dag for dag etter vintersolverv. I år er vendepunktet 22. desember kl At dagene blir lengre, akter HEFs lokallag i Ås og Vestby å feire også i år, på selve dagen 22. desember, ved UMB i Ås, tradisjonen tro. Fakler, gløgg og god stemning. Følg med på for nærmere detaljer Velkommen! Juletrefest 5. januar i Oslo Torsdag 5. januar kl ønsker vi igjen å fylle Humanismens Hus med glade barn! Vi arrangerer juletrefest for store og små med sang rundt juletreet, leker, bevertning, utlodning og tryllekunstner og selvsagt kommer julenissen. Pris: Kr. 80 for voksne og 40 for barn. NB! Forutsetter tilstrekkelig antall påmeldte. Påmelding innen 15. desember 2011 på eller Vil du hjelpe til med å arrangere juletrefesten! Meld deg på nettsiden vår!

ARNFINN PETTERSEN OG TERJE EMBERLAND (RED.) KONSPIRANOIA. Konspirasjonsteorier fra 666 til wtc

ARNFINN PETTERSEN OG TERJE EMBERLAND (RED.) KONSPIRANOIA. Konspirasjonsteorier fra 666 til wtc ARNFINN PETTERSEN OG TERJE EMBERLAND (RED.) KONSPIRANOIA Konspirasjonsteorier fra 666 til wtc HUMANIST FORLAG, OSLO 2003 HUMANIST FORLAG 2003 OMSLAG: VALIANT, STAVANGER TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: 978-82-82-82032-5

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 15.02.2015 Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har nå i to søndager tatt for oss jordsmonnet som fruktbærende

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer