Ev. 6 Frya - Nord-Fron grense: Forprosjekt. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst
|
|
- Frank Egeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side 1
2 RAPPORT Tittel: E6 Frya - Nord-Fron grense: Forprosjekt Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Prosjektleder: Bjørn Hjelmstad / Arne Meland SIGNATUR: SAMMENDRAG Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Forfattere: Tor Christensen, Rambøll Norge AS Sissel Røste Strømsjordet, Rambøll Norge AS Arne Meland, Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad, Statens vegvesen Oppdragsnr: Rapport nr. REV.NR. 0 Dato: Ant. sider: 58 Rapporten beskriver gjennomføring av forprosjekt og anbefalt prinsippløsning for videre arbeid med reguleringsplan for E6 gjennom Sør-Fron kommune. Hovedanbefalingen er å basere videre planlegging på: Utvidelse av dagens E6 over Fryasletta, ny lokalveg delvis i gammelt vegfar, delvis langs E6 Søroverrettet kryss for Hundorp, plassert ved Fryasletta nord Ny E6 i dagen fra Fryasletta nord til Jetlund Ny E6 i lang tunnel fra Jetlund til Odenrud Videre arbeid med 2 alternativer fra Breivegen langs jernbanen fram til Lågen Kryssing av Lågen m sør for juvet nedenfor Harpefossen Kryss ved Harpefoss skole Forprosjektet er i hovedtrekk gjennomført ved 3 hovedprosesser: 1. Forarbeid / idéskissefase. 2. Idéseminar. 3. Vurdering og anbefaling: a. Foreløpig vurdering av tekniske konsekvenser av foreslåtte løsninger. b. Foreløpig vurdering av øvrige konsekvenser av foreslåtte løsninger. c. Sammenstilling/sammenlikning og forslag til valg av løsninger. d. Nærmere vurdering av økonomiske konsekvenser ved 2 alternativer på strekningen Jetlund-Odenrud samt kryssing av Lågen sør for Harpefoss. e. Endelig forslag til valg av løsninger. Arbeidet er gjennomført i tidsrommet februar - oktober Filnavn og bane: U:\ \7-PROD\PROF_NR_Fase01\Plandata\Tekst\Rapport_Forprosjekt_E6_ S-Fron_Rev05C.doc Side 1
3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING Forord / bakgrunn Orientering om prosessen med forprosjektet Mål med prosjektet 6 2. SAMMENDRAG: ANBEFALTE LØSNINGER Kryss Delstrekning Frya-Fryasletta Delstrekning Fryasletta Jetlund Delstrekning Jetlund Odenrud Delstrekning Odenrud Grytting Delstrekning Grytting Nord-Fron grense STANDARD OG UTFORMING Veg i dagen Tunneler OMRÅDEBESKRIVELSE Landskap/ Kulturlandskap Naturverdier Kulturminner Landbruk Nærmiljø Næring NÆRMERE BESKRIVELSE AV VURDERTE LØSNINGER Kryss Frya-Fryasletta Fryasletta Jetlund Jetlund - Odenrud 39 Side 2
4 5.5 Odenrud Grytting Grytting Nord-Fron grense VEDLEGG: 57 Oversiktskart anbefalt løsning (tegning X01) Side 3
5 1. INNLEDNING 1.1 Forord / bakgrunn Statens vegvesen skal utarbeide reguleringsplan for E6 parsell Frya - Nord-Fron grense, lengde ca. 14,5 km. Utgangspunktet for planleggingen er vedtatt trasé som bygger på hovedplan fra og er innarbeidet i kommunedelplaner. I forkant av reguleringsarbeidet har Statens vegvesen gjennomført en forberedende prosess der det bl.a er utarbeidet Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer-Otta (mars 2007). Deretter ble det gjennomført en prosess med utarbeidelse av planprogram for strekningen Ringebu sør - Otta. Etter høring av planprogrammet i perioden 30. april 9. juni 2007 ble dette endelig fastsatt av kommunestyret i Sør-Fron den 18. oktober Gjennom planprogrammet er det bestemt at det skal gjennomføres en forprosjektfase i forkant av selve reguleringsarbeidet for å gi grunnlag for valg av systemløsninger for hele strekningen. Sentrale hovedproblemstillinger i forprosjektfasen: Kulturlandskap og kulturmiljø Kryssing av Lågen sør for Harpefoss Utforming av kryssområder/ kryssplassering Tettstedsutvikling/ Atkomst til Hundorp og Harpefoss I planleggingen skal det i tillegg tas hensyn til en rekke andre forhold, for eksempel reiseopplevelsen, støyforhold, naturfaglige hensyn, trafikksikkerhet, nærmiljø, mm. Dette dokumentet oppsummerer forprosjektprosessen og viser resultatene og de faglige anbefalingene som Statens vegvesen er kommet fram til for det videre arbeidet med reguleringsplan. Presentasjoner gis i form av oversiktstegninger / prinsippskisser på ortofoto, der E6 er framstilt med rødt og lokalvegsystemet med blått. For kryssløsninger og kryssingen av Lågen ved Harpefoss er det utført mer nøyaktige vurderinger. Løsninger her presenteres derfor med plantegning og lengdeprofil for elvekryssinger. Strekningen Jetlund Odenrud er uttegnet som plan- og profiltegning. Tegningen er tilgjengelig på forespørsel. De fleste figurer er vist på en slik måte at E6 ses nordgående fra venstre mot høyre i alle utsnitt. Selv om E6 strengt tatt går vestover i Sør-Fron kommune brukes i dette notatet betegnelser som om E6 går nordover overalt. Side 4
6 1.2 Orientering om prosessen med forprosjektet Arbeidet med forprosjektet ble satt i gang i januar Etter forberedende arbeider med tilrettelegging av kartgrunnlag/terrengdata, ortofoto, etablering av 3D-modell etc ble det som første del av forprosjektet gjennomført en kreativ del med mål å definere viktige hovedproblemstillinger. Gjennom arbeidet med kreativ del og etter vurdering av innkomne merknader og innspill kom man fram til at forprosjektet i tillegg til særskilt fokus på de ovennevnte hovedproblemstillinger skulle omfatte hele strekningen gjennom kommunen. Med utgangspunkt i dette ble det så gjennomført forberedende undersøkelser og utarbeidet grunnlagsmateriale for et seminar med hovedhensikt å fremskaffe idéer og forslag til hvordan hovedproblemstillingene kunne løses. Seminaret ble gjennomført april 2008, med en tverrfaglig sammensatt gruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Sør-Fron kommune og innleide rådgivere. I løpet av seminaret ble de ovennevnte hovedproblemstillinger gjennomgått og det ble gruppevis utarbeidet en rekke forslag til løsninger for disse. Med utgangspunkt i forslagene fra seminaret er det gjennomført nærmere vurderinger og bearbeiding av løsningene som grunnlag for anbefaling til valg av prinsippløsninger for det videre arbeidet med teknisk detaljplan og reguleringsplan for strekningen. For delstrekningen Jetlund-Odenrud ble det funnet nødvendig å foreta en særskilt, nærmere vurdering. Her er det derfor utarbeidet en forenklet detaljplan for 2 alternativer (kort og lang tunnel) og foretatt en særskilt vurdering av kostnadene ved gjennomføring av en Anslag-prosess på grunnlag av den forenklede detaljplanen. Anslag-prosessen ble gjennomført den 9. september Resultatet av arbeidet er oppsummert i det følgende, først med et sammendrag som omtaler Statens vegvesens faglige anbefalinger til valg av løsninger. Etter dette følger et kapitler om standard og utforming, områdebeskrivelse samt en nærmere omtale av alternative løsninger og bakgrunn for anbefalingene. Side 5
7 1.3 Mål med prosjektet Samfunnsmål for E6 I konseptvalgutredningen 3 for E6 Lillehammer-Otta er følgende samfunnsmål lagt til grunn for planarbeidet: legge til rette for gode lokalmiljøer fremme utviklingen av vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og levedyktige distrikter Mål for tiltaket Det er videre utarbeidet et sett mer konkrete målsettinger som man skal søke å oppnå gjennom planarbeidet: redusere antall ulykker, redusere alvorlighetsgraden på de trafikkulykker som oppstår og øke sikkerhets- og trygghetsfølelsen for trafikanter og lokalbefolkning forbedre framkommelighet for alle trafikantgrupper forbedre miljøet for lokal bosetting og virksomhet veg skal i størst mulig grad tilpasses natur- og kulturlandskapet det skal vurderes tiltak for å redusere barriereeffekter av den nye vegen god tilrettelegging for kollektivtrafikken god tilrettelegging for gående og syklende 3 Fra 2006 skal det gjennomføres en kvalitetssikring av prosjekter på et tidlig nivå (KS1) med formål å få bedre statlig styring med store samferdselsprosjekter. Som grunnlag for KS1 skal det utarbeides konseptvalgutredning (KVU) som analyserer samfunnets behov for investeringene, beskrive målsettinger, samt vurdere ulike konsepters samfunnsmessige effekter. Regjeringen skal med utgangspunkt i KVU, høringsuttalelser fra lokale og regionale myndigheter, samt rapport fra konsulentgrupperingene som kvalitetssikrer KVU, beslutte hvilket konsept det skal arbeides videre med. Side 6
8 2. SAMMENDRAG: ANBEFALTE LØSNINGER De forskjellige alternative løsninger som er vurdert på de enkelte delstrekninger er omtalt, beskrevet og vurdert i kapittel 5, sammen med vurdering av hvilke momenter som skal vektlegges særskilt i det videre planarbeidet. Nedenfor gis en kort oppsummering av hvilke løsninger som anbefales: 2.1 Kryss Anbefaling om prinsipp Ut fra vurderinger beskrevet i kapittel 5 anbefales å etablere: Søroverrettet kryss for Hundorp/Lia. Det er grunn til å anta at hovedtyngen av trafikken i dette krysset vil bestå i søroverrettet fjerntrafikk. Lokaltrafikk mellom Hundorp og Harpefoss hører naturlig hjemme på lokalvegnettet. Kryssplassering sør for Hundorp sentrum tilsier at lokaltrafikk mellom Hundorp og Vinstra i hovedsak også vil gå på lokalvegnettet, dvs. gammel E6. Det viktigste ved en tilknytning til E6 ved Hundorp vil være å ivareta den søroverrettede trafikken. Kryss ved Harpefoss. Et kryss her vil avlaste lokalvegnettet/dagens E6. Ny E6 og krysset vil ligge på vestsida av Lågen og vil derfor også kunne avlaste dagens veg mellom Harpefoss sentrum og skolen ved at fjerntrafikk mellom E6 og Gålå-området da ikke vil belaste denne vegen lenger. Anbefaling om utforming Hundorp: Det anbefales at det etableres søroverrettet kryss ved nordenden av Fryasletta. Denne lokaliseringen er vurdert som noe mindre konfliktfylt i forhold til kulturlandskapsverdier. (Se ellers kapittel 5.4 for vurdering av alternative linjer for selve E6). Nord/vest Foreløpig skisse for anbefalt kryss ved Fryasletta nord Side 7
9 Harpefoss: Anbefaling: Det anbefales at videre planlegging av kryss ved Harpefoss tar utgangspunkt i kommunedelplanens løsning. Forutsatt plassering av E6 iht kommunedelplan vil kryssplassering som vist der gi en god løsning for både nord- og sørover-rettet trafikk. Kryss Harpefoss: Anbefalt utforming (som vist i kommunedelplan for Harpefoss) Det er etablert ei arbeidsgruppe i Statens vegvesen som skal vurdere utforming av kryss på strekningen Ringebu - Otta. Arbeidsgruppa vil vurdere bruk av rundkjøring som alternativ til planskilte kryss. Dette arbeidet foregår og vil fortsette en tid fremover parallelt med detaljplanlegging av strekningen. Foreslåtte kryssløsninger kan bli endret på bakgrunn av denne gruppas arbeid. Side 8
10 2.2 Delstrekning Frya-Fryasletta Iht kommunedelplan skal E6 følge dagens trasé (øst for jernbanen). I Ringebu skal trasévalget forbi Frya avklares gjennom en kommunedelplanprosess. Det vurderes alternativ gjennom Frya industriområde, men denne veglinja vil krysse Dovrebanen ved Fryatun. Alle vurderingene er dermed basert på at E6 følger dagens trase på Fryasletta. Vurderingene mht løsningene over Fryasletta er derfor begrenset til vurdering av hvordan lokalvegen skal føres. Anbefaling: E6 utvides i dagens trasé. Lokalvegen legges parallelt med E6 fra sør og fram til Forr, svinges deretter ut i et udyrket område, vest for bebyggelsen på Forr og østover til gammel vegtrasé som følges øst for dyrket mark fram til kryss Fryasletta nord. Mellom E6 og lokalvegen der denne går parallelt må areal avsettes til støy- og lysskjermingsvoll. Det sikres atkomst til området vest for E6/jernbanen. Anbefalt prinsipp for lokalveg på Fryasletta Side 9
11 2.3 Delstrekning Fryasletta Jetlund Anbefaling: Det anbefales å basere videre planlegging på Alternativ 1/1a, E6 og lokalveg i dagløsning. Anbefalt prinsippløsning på strekningen Fryasletta - Jetlund Hovedargumentene for anbefalingen er: Ut fra foreliggende kunnskap om området og tidligere erfaringer med bygging av tunnel og veg i vanskelig terreng vil alternativet med E6 i tunnel (alternativ 2) bli vesentlig dyrere enn veg i dagen (alternativ 1). Det samme gjelder forholdet mellom alternativ 3 og alternativ 1. Det synes ikke samfunnsøkonomisk riktig å bruke midler til tunnelbygging eller andre ekstraordinære tiltak på dette partiet for å unngå inngrep i lia. Den anbefalte løsningen gir et fullverdig vegsystem, men med store terrenginngrep innenfor et nasjonalt viktig kulturlandskapsområde med rødlistearter. Reiseopplevelsen blir også redusert på grunn av store skjæringer. Konsekvensen vurderes likevel som akseptabel ut fra at det ikke er bebyggelse i området og at området er lite synlig annet enn på stor avstand. Løsningen har god sammenheng med foreslått kryssløsning ved Fryasletta nord, der lokalvegen krysser under E6 fra øst til vestsiden av ny E6, og slik at ny E6 på hele strekningen ligger innenfor eksisterende veg, helt fram til tunnelportalen sør for Dale-Gudbrands gard (kfr. neste delstrekning). Side 10
12 2.4 Delstrekning Jetlund Odenrud Anbefaling: Gjennom faglige vurderinger er det dokumentert at Hundorp-området har en rekke kvaliteter som gjør det spesielt både lokalt og i nasjonal sammenheng. Vi vurderer derfor området rundt Hundorp som så verdifullt at det her vil være riktig å anbefale alternativet med lang tunnel for dermed å redusere ulempene ved framføring av ny E6. Ut fra hensynet til de spesielle kvaliteter som Hundorp-området har, anbefales det å legge Alternativ 3 til grunn for det videre arbeid med reguleringsplanen. Det vises for øvrig til de vurderinger som er gitt i kap Alternativ 3 innebærer en tunnel med lengde på ca 2400 meter, med start sør for Dale-Gudbrands gard som vist i kommunedelplan og med endepunkt nedenfor Odenrud. Sammenlignet med kommunedelplanens løsning unngår en følgende negative konsekvenser: Stort inngrep i kulturlandskapet ned mot jernbanen Innløsning av flere eiendommer Beslag av beitemark Nærføring til kulturminner Inngrep i et nærfriluftsområde Ny vegtrasé i nærheten av Rykhustjønna, et område med rikt biologisk mangfold. Det foreslås videre at det etableres kryss ved Fryasletta nord, kfr kap. 2.1 og 5.1. Anbefalt prinsippløsning på delstrekning Jetlund - Odenrud Side 11
13 2.5 Delstrekning Odenrud Grytting Anbefalt prinsippløsning på delstrekning Odenrud - Grytting Forprosjektet omfatter ikke spesielle vurderinger av alternativer til kommunedelplanen i dette området. E6 føres langs jernbanen som vist i kommunedelplan. Fylkesvegen over Lågen krysser ny E6 på bru, eventuelt i undergang. Varianter i nordre ende av delstrekningen er omtalt i kapittel 2.6. Side 12
14 2.6 Delstrekning Grytting Nord-Fron grense Anbefaling: Det anbefales å arbeide videre med detaljering av både Alternativ 1 Kommunedelplanslinja og Alternativ 2 - Kryssing av jernbanen i sør. Alternativ 2 krysser Lågen litt sør for kommunedelplanslinja, men føres videre på vestsida av Lågen i samsvar med kommunedelplanen. Anbefalte løsninger for videre planlegging: Alternativ 1 (kommunedelplanslinja) med svart, Alternativ 2 med oransje. Forslag til justering av alternativ 2 er vist med rødt (blir vurdert gjennom detaljplan) Følgene av å avvike fra kommunedelplanens linje i dette tilfellet har vært diskutert i møte med fylkesmannen den 13. juni Dersom Statens vegvesen ønsker å gå videre med en alternativ løsning (det vil si alternativ 2), må reguleringsplanen fremmes i to alternativer. Den alternative planen avgrenses til strekningen som er vist på kartutsnittet. Med slik behandling unngår en ny kommunedelplanprosess. Videre detaljeringsprosess og konsekvensutredning avgjør om det er aktuelt å gå videre med alternativ 2, eller om en skal basere seg på tidligere vedtatt prinsippløsning (alternativ 1). Side 13
15 3. STANDARD OG UTFORMING Gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) på et framtidig vegsystem i Gudbrandsdalen er vist i figuren nedenfor. Det er forutsatt ny E6 på strekningene Øyer - Tretten og Ringebu Otta og ellers sammenhengende parallell lokalveg. Trafikken, angitt i 2007-nivå, er fordelt på E6 og lokalvegen. Forventet trafikkfordeling mellom ny og gammel veg etter utbygging av ny E6 i Gudbrandsdalen. Kilde: Trafikkundersøkelse og trafikkprognoser for E6 i Gudbrandsdalen (mars 2008). Side 14
16 Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (revidert utgave). Det kan vurderes lokal tilpassing av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). Gjeldende vegnormaler er premiss og eventuelle fravik fra denne skal godkjennes av Vegdirektoratet. Forslaget til nye vegnormaler (håndbok 017) angir følgende dimensjoneringsklasser: S4: ÅDT Tofelts veg med midtfelt, bredde 10 m. S5: ÅDT /3-felts veg med midtrekkverk, bredde 12,5 til 14,5 m. Det er forventet trafikk 20 år etter åpning som skal legges til grunn ved dimensjoneringen. For den aktuelle strekningen Ringebu sør - Otta tilsier dette at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt midtfelt) kan legges til grunn i ny trasé. Vurderinger gjort i forbindelse med konseptvalgutredningen viser imidlertid at høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på dagens E6 gjør at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å velge en høyere standard med fysisk midtdeler. Dette gir stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde, samtidig som reisetiden kan reduseres ytterligere siden standardklasse S5 tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst har på den bakgrunn anbefalt at standardklasse S5 legges til grunn på hele strekningen. 3.1 Veg i dagen E6: Ny E6 planlegges etter kravene til standardklasse S5. E6 skal være avkjørselsfri. Normalprofil for den aktuelle vegtypen er vist i figurene under. Tverrprofil for standardklasse S5, 12,5 m vegbredde Det bør anlegges minst tre strekninger med forbikjøringsfelt pr. 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør være minst 1 km lange. Ved ensartet trafikk (jevnt fartsnivå) kan, etter fraviksbehandling, to felt med lengde minimum 1,5 km anlegges i hver retning. Tverrprofil standardklasse S5 med forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde For hver ca. 1,5 km bør midtdeler kunne krysses av vedlikeholdsmaskiner. Kryssingspunktene bør også kunne brukes ved midlertidige trafikkomlegginger. Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud på øvrig vegnett. Side 15
17 Grøft utformes ut fra vannmengde, snømengde, nedfall, inngrep, trafikksikkerhet og kostnader. Stamveger bør bygges med delvis lukket drenering, men nærhet til vassdrag kan strekningsvis gi andre muligheter. Fyllinger skal ha helning 1:4 hvis de er under 2 m. Høyere fylling eller brattere fall krever rekkverk. Det kreves også rekkverk hvis man reduserer bredden mot fjellskjæring til under 5 m. Nedenfor oppsummeres de viktigste dimensjonerende parametrene for standardklasse S5. Nøkkeltall for standardklasse S5 for stamveg: STANDARDKLASSE PARAMETER S5 Årsdøgntrafikk (tusen kjt/døgn) 8-12 Antall felt 2 Fartsgrense (km/t) 90 Tverrprofil bredde (m) 12,5 Rmin horisontal (m) 450 Minste klotoideparameter (A) 180 Stoppsiktlengde (m) 175 Rmin høybrekk basert på stoppsikt (m) 6400 Rmin lavbrekk (m) 2600 Maks stigning (%) 6 Minste avstand mellom kryss (m) Belysning 1) Ja Avkjørselsfri Ja Forbikjøring i eget felt Ja Lokalveger: I utgangspunktet etableres sammenhengende lokalveg med 2 felt og bredde 6,5m langs hele strekningen. For en stor del vil lokalvegen i Sør-Fron kommune være dagens E6. På spesielle strekninger der det kan bli svært liten trafikk på lokalvegen kan enklere standard være aktuelt. Dette må vurderes i forhold til sikkerhet og framkommelighet, bruk av lokalvegen som omkjøringsmulighet ved stengning av E6, inngrep, etc. Slik redusert standard vil bli vurdert gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse. 1) Vegnormalene angir belysning som det normale for standardklassen, men formingsveilederen foreslår å begrense dette til kryss Side 16
18 3.2 Tunneler Tunneler planlegges med tverrsnitt T10,5 med oppmerket midtfelt (uten fysisk midtdeler). Denne tunnelstandarden tilsvarer det som er valgt for Skarsmotunnelen mellom Øyer og Tretten. Det planlegges ikke egen rømningstunnel, men det forutsettes ekstra tiltak for å ivareta sikkerheten i henhold til gjennomført risikoanalyse. Tunnelprofil T10,5 (mål i m) Side 17
19 4. OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Landskap/ Kulturlandskap Innenfor planområdet varierer landskapsrommet fra åpne elvesletter med til dels bratte lisider til smalere dalformer. Lågen slynger seg ned gjennom dalen. Dalrommet preges i stor grad av åpen dyrka mark med innslag av skogsområder, beitemark og rasmark. Gardstunene ligger som viktige identitetsskapende elementer i landskapet. Området og kulturlandskapet har stor tidsdybde og lang bosettingshistorie. Området Frya Harpefoss er definert som nasjonalt viktig kulturlandskap, noe som tilsier ekstra aktsomhet ved inngrep i området. Dale-Gudbrands gård ligger sentralt i dette, som et landskapselement/landemerke med gardstun og gravhauger. I det historiske kulturlandskapet framstår den eldre bygningsmassen som markante elementer (innenfor området Frya Harpefoss ca. 550 bygninger registrert). Andre viktige elementer er selvfølgelig gravminnene fra vikingtid ved Dale-Gudbrands gård, men også en del steingarder som gir området særpreg og kvalitet. Side 18
20 4.2 Naturverdier Kulturlandskapsområdet omfattes av solsida i Sør-Fron fra Fryasletta /Forrlia i sør/øst til Harpefoss/Moalia i nord/vest. Området består for en stor del av jordbruksområder og en del mindre skogteiger fra dalbunnen og opp til skogområdene som ligger mellom bygda og fjellet. Berggrunn/løsmasser: Bergartene i områdene består i hovedsak av sparagmittbergarter med innslag av kalkstein og skifer. Markerte dalhyller er dekket av utvasket morenemateriale eller sand. Store områder har sandig jordsmonn. Naturtyper: Jordbruksområdene på solsida preges av kornarealer på elvesletter og øvrige flate arealer, mens det oppover i lia er store arealer med grasproduksjon. De bratteste partiene ligger som beitemark og hagemark. De mange bergveggene som går mer eller mindre på tvers av dalen i området har sørvendte berghamrer med rasmarker under som har store biologiske verdier (pga kalkrikt fjell som ligger sørvendt). Skogsmiljøene i området er varierte og det finnes både tørre furuskogområder, edellauvskog, fuktige gråorheggeskoger og granskog. Verdifulle naturområder: Innenfor kulturlandskapsområdet er det påvist 40 lokaliteter med spesielle naturverdier, av disse oppfyller 13 områder kriteriene som svært viktige. Naturbeitemark er naturtypen med flest registerte lokaliteter, men området har også hagemarker og sørvendte berg og rasmarker (til dels på samme lokalitet) samt flere dammer med spesielle naturverdier. Det er funn av rødlistearter innenfor områdene definert som verdifulle naturområder. Hagemarkslokalitetene er også viktige viltlokaliteter, og særlig er det viktige områder for hakkespetter mellom Forr og Hundorp. Ved Rykhustjønna er det viktig område for våtmarksfugl, mens Fryasletta er Opplands viktigste rasteplass for trane. Kunnskapen om naturverdier er i stor del samlet i rapporten Naturverdier i nasjonalt viktig kulturlandskap Frya Harpefoss i Sør-Fron kommune, Oppland. Rapporten er utarbeidet i Kulturminner Solsida i Sør-Fron er historisk av de eldste og mest sentrale bosettingsområdene i Gudbrandsdalen. Området Frya Harpefoss har på bakgrunn av sin tidsdybde og historisk sentrale rolle blitt definert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Innenfor området er det valgt ut 5 viktige kulturhistoriske miljøer, derav området Hove og Hundorp, som blir direkte berørt av ny E6. Hundorp eller Dale- Gudbrands gård er også utpekt til Opplands tusenårssted. Innenfor dette kulturhistoriske miljøet er det et stort antall forhistoriske gravminner hovedsakelig fra vikingtid. Slik kongesagaene kan tolkes manifesteres også området ved Hundorp som regionalt politisk og religiøst maktsenter i vikingtid. Den eldre bygningsmassen som preger området framstår som markante elementer i landskapet. Hove-området preges foruten av gardstunene, av steingarder og en geile. Kongevegen har også gått gjennom dette området. Den sentrale innenlandske veiforbindelsen har alltid gått gjennom området. Denne hovedvegen har imidlertid skiftet trasé, i takt med skiftende tider når det gjelder maktforhold og krav til standard. Side 19
21 4.4 Landbruk Jordbruksområdene på solsida preges av kornarealer på elvesletter og øvrige flate arealer, mens det oppover i lia er store arealer med grasproduksjon. De bratteste partiene ligger som beitemark og hagemark. Beliggenheten på solsida gjør at dette er landbruksarealer med stor kvalitet. En del landbrukseiendommer er i dag oppdelt av E6 og /eller jernbane. Kryssingsbehov er derfor en viktig problemstilling i prosjektet. 4.5 Nærmiljø Boligområdene innenfor planområdet ligger for en stor del samlet på Hundorp, men jordbrukslandskapet har også innslag av spredt bebyggelse. En del av områdets boligbebyggelse har i dag ulemper som følge av nærhet til E6, som støykilde og barriere. For store deler av området gjelder at jernbanen ligger som en barriere mellom boligområder og strandsone. Mindre skogteiger, lokalveger og stier er viktige som nærområder for turgåing og friluftsliv. Side 20
22 4.6 Næring Ved Hundorp tettsted finnes et antall forretninger og mindre bedrifter, samt noe industrivirksomhet i Lia, på vestsida av Lågen. Kommunale planer åpner for en viss utbygging. Det finnes få ledige arealer til utvidelse av industrivirksomhet. Ved Breivegen, nord for Hundorp tettsted, drives også noe næringsvirksomhet i form av industri- og transportvirksomhet, salg av landbruksmaskiner mm. Kommunale planer åpner for noe utbygging av næringsvirksomhet. Det er få ledige arealer. Ved Harpefoss tettsted drives det næringsvirksomhet i form av dagligvare- og møbelforretninger, bilsalg, industri/entreprenørvirksomhet mm. Det er mulighet for en viss utbygging av næringsvirksomhet i nærområdet, spesielt langs nåværende E6. På Vestfjellet (Fagerhøi etc) finnes en viss næringsvirksomhet, samt en del fritidsboliger. Det foreligger planer for en del ny fritidsbebyggelse. På Gålå finnes to større hotellbedrifter, ca 600 fritidsboliger og periodevis betydelig trafikkskapende aktivitet gjennom arrangement. Det foreligger kommunale arealplaner som åpner for en betydelig videre utbygging i Gålå-området, bl.a. med hundretalls nye fritidsboliger. Side 21
23 5. NÆRMERE BESKRIVELSE AV VURDERTE LØSNINGER 5.1 Kryss Prinsipper for kryssplassering Det er gjennomført en nærmere vurdering av hvor mange kryss som er nødvendig, og hvor disse evt skal plasseres. I kommunedelplanene for Hundorp og Harpefoss er det vist tilknytninger mellom E6 og lokalt vegnett ved Hundorp og Harpefoss. Videre er det forutsatt kryss med rv. 27 og lokalt vegnett ved Frya. Det har også vært tanker om et kryss ved Breivegen. Dersom det etableres kryss på samtlige steder vil vegnettet skjematisk sett bli som vist på nedenstående figur. Lia Gålå Fv 319 Rv256 LÅGEN Ny E6 5 km 3 km 3,5 km Kryss Vinstra 6 km FRYA HUNDORP BREIVEGEN HARPEFOSS Gml E6 Rv 27 Prinsippskisse vegsystem: E6 og rv. 27 med rødt, øvrige veger med blått. Behovet for kryss er avhengig av bl.a: Mengde fjerntrafikk som har området rundt krysset og tilknyttet vegsystem som naturlig mål. Kryssplasseringens påvirkning på trafikkmengde på lokalvegnett. Avstand til øvrige kryss. Plassering er avhengig av bl.a: Hensiktsmessighet ift trafikkmønster. God virkning ift reduksjon av trafikkmengde på lokalvegsystemet. Arealbeslag og terrenginngrep. Konsekvenser for kulturmiljø og kulturlandskap Konsekvenser for nærmiljø Side 22
24 5.1.2 Vurdering av behov A) Dagens situasjon: Hundorp: Dagens kryss knytter områdene rundt Hundorp, samt Lia og rv. 256 på vestsida til E6. Fra dagens E6 og over Lågen til Lia har rv. 256 ikke tilfredsstillende standard, bl.a krysses jernbanen i plan og kurvaturen på dette stedet er ikke tilfredsstillende for fremkommelighet med større kjøretøy. Brua over Lågen er ikke av tilfredsstillende standard. Trafikken (ÅDT) over Lågen utgjør i 2008 ca 1160 kjøretøy pr. døgn. Breivegen: Ved Breivegen krysser fv. 403 over Lågen og går opp til dagens E6, i tillegg finnes flere kommunale lokalveger fra Breivegen opp til dagens E6. Krysset gir tilknytning til noen lokale virksomheter, samt til rv. 256 på vestsida. Fylkesvegen og de kommunale vegene mellom dagens E6 og brukryssingen av Lågen er av dårlig standard. Fylkesvegen krysser jernbanen i en smal og lav kulvert. Forbindelsen opp til rv. 256 på vestsida er heller ikke tilfredsstillende. Trafikken (ÅDT) over Lågen utgjør i 2008 ca kjøretøy pr. døgn. Harpefoss: Fra dagens kryss på E6 ved Harpefoss krysser fv. 401 over Lågen. Denne gir tilknytning mellom tettstedet Harpefoss og fritids- og næringsområdene på Gålå. På Gålå finnes 2 større hotellbedrifter, ca 600 fritidsboliger og periodevis betydelig trafikkskapende aktivitet gjennom arrangement. Fra dagens E6 og fram til skolen på vestsida er fylkesvegen av tilfredsstillende / god standard, utbygd med gang- og sykkelveg. Trafikken (ÅDT) over Lågen utgjør i 2008 ca 1140 kjøretøy pr. døgn. Avstanden mellom hvert av disse 3 kryssområdene er ca 3-3,5km. B) Framtidig situasjon: Hundorp/Lia: Kommunale planer åpner for en viss utbygging. Det finnes et fåtall boligtomter, men få ledige arealer til utvidelse av industrivirksomhet. På Vestfjellet (Fagerhøi etc) foreligger planer for en del ny fritidsbebyggelse. Det antas lite sannsynlig at det vil bli en utvikling som påvirker behovet for kryss i overskuelig framtid. Utbygging av fritidsbebyggelse i Vestfjellet og eventuelle mindre utvidelser av næringsvirksomhet i Lia-området antas å forsterke at tyngden på fjerntrafikken til og fra området vil være sørover-rettet. Breivegen: Kommunale planer åpner for noe utbygging av næringsvirksomhet. Det er få ledige arealer og det antas lite sannsynlig at det vil bli en utvikling som tilsier behov for kryss i overskuelig framtid. Harpefoss: Det er mulighet for en viss utbygging av næringsvirksomhet i nærområdet, spesielt langs nåværende E6. Det foreligger kommunale arealplaner som åpner for en betydelig videre utbygging i Gålåområdet, bl.a. med hundretalls nye fritidsboliger. Dette vil øke fjerntrafikken til og fra Gålå-området, samt sannsynligvis forsterke effekten mht. høy trafikk i utfartsperioder. Side 23
25 Vurdering Kortere arbeidsreiser og trafikk til og fra boligområder til skole, aktiviteter, handel osv hører naturlig hjemme på lokalvegnettet. Fjerntrafikk til destinasjoner utenom lokalområdet hører hjemme på E6 og bør ikke belaste lokalvegnettet i unødig grad. Eksisterende E6 vil for det meste bli liggende igjen som lokalveg gjennom hele kommunen, med sterkt redusert trafikk. Mellom Hundorp og Harpefoss er dagens E6 også bygd ut med sammenhengende gang- og sykkelveg. Disse to forhold vil gi en stor forbedring for den gjenværende lokaltrafikken. Det antas derfor at trafikkmengden mellom de to tettstedene i kommunen i seg selv ikke utløser behov for kryss, da eksisterende E6 vil ivareta denne trafikken på en god måte. Områdene ved Lia og Breivegen genererer i dag ikke så mye trafikk at det gir behov for egne kryss med E6. Det antas at størstedelen av fjerntrafikken til og fra Hundorp tettsted er sørover-rettet. Det antas at fjerntrafikk til og fra Harpefoss for en stor del består av trafikk til og fra Gålå. Dette forsterkes kraftig i helger og utfartsperioder. Anbefaling om prinsipp Ut fra ovenstående momenter anbefales å etablere: Søroverrettet kryss for Hundorp/Lia. Det er grunn til å anta at hovedtyngen av trafikken i dette krysset vil bestå i søroverrettet fjerntrafikk. Lokaltrafikk mellom Hundorp og Harpefoss hører naturlig hjemme på lokalvegnettet. Kryssplassering sør for selve Hundorp sentrum tilsier at lokaltrafikk mellom Hundorp og Vinstra i hovedsak også vil gå på lokalvegnettet, dvs. gammel E6. Det viktigste ved en tilknytning til E6 ved Hundorp vil være å ivareta den søroverrettede trafikken. Kryss ved Harpefoss. Et kryss her vil avlaste lokalvegnettet/dagens E6. Ny E6 og krysset vil ligge på vestsida av Lågen og vil derfor også kunne avlaste dagens veg mellom Harpefoss sentrum og skolen ved at fjerntrafikk mellom E6 og Gålå-området da ikke vil belaste denne vegen lenger. Videre arbeider: Det er etablert ei arbeidsgruppe i Statens vegvesen som skal vurdere utforming av kryss på strekningen Ringebu - Otta. Arbeidsgruppa vil vurdere bruk av rundkjøring som alternativ til planskilte kryss. Dette arbeidet foregår og vil fortsette en tid fremover parallelt med detaljplanlegging av strekningen. Foreslåtte kryssløsninger kan bli endret på bakgrunn av denne gruppas arbeid. I forbindelse med den videre utarbeidelse av teknisk detaljplan og reguleringsplan skal det gjennomføres en trafikkanalyse som sier mer om det helhetlige trafikkbildet. Denne bør gi nærmere vurderinger av: Fordeling mellom gjennomgangstrafikk og lokalskapt trafikk Hvor mye trafikk som vil benytte de enkelte kryss Trafikkfordeling i kryss Trafikkmengder på ny veg og eksisterende veg/lokalveg. Side 24
26 5.1.3 Vurdering av utforming Hundorp: Kommunedelplanens løsning søker å redusere terrenginngrepene i kulturlandskapet ved å dele krysset slik at nordgående ramper legges atskilt fra de sørgående. Innplassering av et sørover-rettet kryss ved Hundorp som vist i Kommunedelplan er undersøkt nærmere ved konstruksjon og beregning på grunnlag av nytt digitalt kartgrunnlag og foreløpige grunnundersøkelser fra vinteren Grunnundersøkelsene viser til dels stor løsmasseoverdekning over fjell (5-15m) i det aktuelle området. Vurderingene viser at innplassering av kryss med ramper og omlegging av lokalvegsystem vil gi store inngrep i kulturlandskapet, som er av nasjonal verdi. Lignende problemstillinger vil gjøre seg gjeldende i minst like stor grad også ved andre alternativer for framføringen av selve E6. Det synes derfor nødvendig å vurdere andre løsninger for dette krysset. Ved å etablere krysset lenger sør vil inngrepene i terrenget komme lenger unna Dale-Gudbrands gard ved at det ikke blir noen inngrep nord for tunnelpåhugget. På strekningen sørover fra Jetlund til nordenden av Fryasletta finnes ingen bebyggelse. Eksisterende E6 foreslås beholdt som lokalveg på strekningen. Eksisterende E6 vil ha mer enn tilstrekkelig standard til å ivareta den sørverettede trafikken til og fra Hundorp/Lia som krysset skal betjene. Kryss ved Hundorp iht kommunedelplanen. Terrenginngrep vist med gul farge (E6 i tunnel forbi Dale-Gudbrands gard). Nordgående ramper og ny lokalveg fra Lia opp til dagens E6 er også vist på figuren. Side 25
27 Anbefaling: Ut fra ovennevnte vurderinger anbefales at det etableres søroverrettet kryss ved nordenden av Fryasletta. Slik kan betydelige inngrep i kulturlandskapet ved Hundorp unngås, samtidig som kryssets hovedfunksjon ivaretas. (Se ellers kapittel 5.4 for vurdering av alternative linjer for selve E6). Hundorp Foreløpig skisse for anbefalt kryss ved Fryasletta nord Foreløpig skisse av krysset viser inngrep i Gulltjønn, som er en svært viktig naturtype og biotop for salamander og øvrige amfibier. Lia ovenfor foreslått kryss utgjør søndre del av naturlokaliteten Forr hagemark, som er registrert som svært viktig, blant annet som nasjonalt viktig insektlokalitet. Videre arbeider: I det videre arbeidet skal følgende vektlegges spesielt: Utforming av tilknytning mellom lokalveg og ramper til E6 slik at feilkjøring unngås og trafikk som kjører av fra E6 senker farten tilstrekkelig. Tilpassing til terreng, vegetasjon, m.m. for å få en best mulig visuell forankring av krysset. Hensynet til de nevnte naturlokalitetene, slik at inngrep minimaliseres og helst unngås. Hensynet til dyrka mark og arrondering av denne. Hensynet til bomiljøet på Søristugu Forr, sør/øst for krysset Side 26
28 Harpefoss: Det vises til påfølgende vurderinger av linjealternativer for E6 (kapittel 5.6 bak). Forutsatt E6 i henhold til kommunedelplanen vil kryssplassering som vist der kunne gi en god løsning for både nord- og sørover-rettet trafikk. Kryss Harpefoss: Utforming som vist i kommunedelplan for Harpefoss Deler av krysset ligger på dyrket mark. Dette kan avhjelpes noe med justering av linja for E6, kfr kapittel 5.6). I forbindelse med dette er det undersøkt om krysset kan utformes som et ruterkryss, evt. som hankkryss med hanker sør for fylkesvegen. Kryss Harpefoss: Utforming som ruterkryss En slik kryssløsning er problematisk på grunn av at E6 her ligger i større stigning enn på nordsiden. Dette vil medføre at rampene vil få uakseptable stigningsforhold, opp mot ca 10 %, dvs mer enn de 8 % som vegnormalene tillater. Side 27
29 Anbefaling: Ut fra ovenstående anbefales at videre planlegging av kryss ved Harpefoss tar utgangspunkt i kommunedelplanens løsning. Kryss Harpefoss: Anbefalt utforming (som vist i kommunedelplan for Harpefoss) Videre arbeider: I det videre arbeidet skal følgende tema vektlegges spesielt: Ivaretakelse av skolevegen gjennom kryssområdet Harpefoss oppvekstsenter må skjermes for støy. Optimalisering av vegtrasé og bru for fv Brua skal i utgangspunktet krysse E6 så rettvinklet som mulig. Hensynet til dyrka mark og arrondering av denne. Side 28
30 5.2 Frya-Fryasletta Kommunedelplanen: Kommunedelplan viser E6 i dagens trasé og ny lokalveg langs gammel vegtrasé på østsiden av dyrket mark, gjennom gårdstun og noe boligbebyggelse. (Lokalvegen er vist utenom tunet på gardsbruket Forr, omtrent midt på bildet). Lokalveg i henhold til kommunedelplanen Mulige hovedprinsipper for E6 og lokalveg E6 I henhold til kommunedelplanen skal E6 følge dagens trasé over Fryasletta (øst for jernbanen). I Ringebu skal trasévalget forbi Frya avklares gjennom en kommunedelplanprosess. Det vurderes alternativ gjennom Frya industriområde, men denne veglinja vil krysse Dovrebanen ved Fryatun. Alle vurderingene videre i Sør-Fron er dermed basert på at E6 følger dagens trase på Fryasletta. Forprosjektet er derfor begrenset til vurdering av hvordan lokalvegen skal føres over Fryasletta. Føring av lokalveg Alternative løsninger for lokalveg Lokalveg kan enten føres parallelt med jernbane / E6, eller i egen trasé langs gammel veg øst og nord for landbruksområdene. Side 29
31 Ved å anlegge et kryss med sørvendte ramper sør for Hundorp, vil trafikkgrunnlaget for lokalveg på strekningen være minimalt. Lokalvegen vil først og fremst være adkomstveg for tilliggende eiendommer, samt et tilbud for gående, syklende og saktegående kjøretøyer som ikke kan benytte E6. Dagens kryss med kommunal veg (Dålåstigen) ved Fryatun er forutsatt stengt. Lokalvegen vil dermed bli benyttet for trafikk fra denne vegen som har Hundorp som målpunkt. ÅDT for vegen er antatt å være i størrelsesorden i normal situasjon. Lokalvegen skal også være beredskapsveg for E6 ved stengning ved ulykker og større hendelser. Dette vil påvirke utformingen av vegen. Vurderte forhold: I det videre legges det til grunn at E6 føres på østsiden, som i dag. Vurderingene mht løsningene over Fryasletta vil derfor begrense seg til vurdering av hvordan lokalvegen skal føres: Lokalveg i trasé langs gammel veg øst for dyrket mark Landskap Reiseopplevelse (fra E6) Nærmiljø Landbruk Kulturminner/ kulturmiljø Naturtema Vegtekniske forhold Fordeler: Gir smalere samferdselskorridor på Fryasletta enn parallellført lokalveg. Åpent landskap, god reiseopplevelse. Særprega klyngetun, beitelandskap Lokalveg løsrevet fra E6 gir bedre reiseopplevelse for de myke trafikantene Beslaglegger mindre dyrka mark langs E6. E6 uten parallelveg, ingen blendingsproblem. Lokalveg med krappere kurvatur gir lavere hastighet. Dette, sammen med økt avstand til E6 gir bedre forhold for myke trafikanter Ulemper: Utvidet inngrep over Fryasletta (vegbredde økes fra dagens 8,5 m til maks. 16,5 m), stor visuell bredde med jernbane og E6. Eventuell landbruksovergang blir visuelt brudd på strekningen E6 blir liggende omtrent i samme avstand til bebyggelsen som før, små endringer i trafikkstøy. Lokalveg nær tun gir ulemper i forhold til støy, trafikksikkerhet og nærmiljø. Barrierevirkning mot dyrka mark og strandsone som i dag. Bruk av gammel veg til lokalveg gir nærføring til tun og driftsulemper for landbrukstrafikk. Noe utvida inngrep gjennom nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Berører Stebergsberget (hagemark, rasmark) som er klassifisert som svært viktig. Viltlokalitet. Vilttrekk elg og rådyr? Berører dammer, spesielt Gulltjønn. Lokalveg med dårligere kurvatur, særskilt fra tun ved Forr og videre mot Frya Side 30
32 Lokalveg i trasé parallelt med E6 Landskap Reiseopplevelse (fra E6) Nærmiljø Fordeler: Lokalveg utenom tun gir fordeler ift støy, trafikksikkerhet og nærmiljø Ulemper: Stort inngrep over Fryasletta, stor visuell bredde med jernbane, E6 og lokalveg inntil hverandre. Eventuell landbruksovergang blir visuelt brudd på strekningen Reiseopplevelsen blir dominert av veger, jordbrukslandskapet forsvinner fra reiseopplevelsen E6 blir liggende omtrent i samme avstand til bebyggelsen som før, små endringer i trafikkstøy. Bredt inngrep, men omtrent samme barrierevirkning mot dyrka mark og strandsone som i dag. Landbruk Beslaglegger mer dyrka mark langs dagens E6. Kulturminner\ kulturmiljø Naturtema Vegtekniske forhold Mindre inngrep i kulturlandskap ved Forr Lokalveg med bedre geometri. (Viktig ved beredskapssituasjon) Inngrep i nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Nærhet til Stebergsberget (hagemark, rasmark) som er klassifisert som svært viktig. Viltlokalitet. Vilttrekk elg og rådyr? Dammer (Forr øst og vest)-lokalt viktige. Rett kurvatur på lokalvegen kan tilrettelegge for høy hastighet og dårligere forhold for gående og syklende. Det antas at løsningen med parallellført lokalveg er forenlig med prinsippet i vedtatt kommunedelplan og at eventuelt valg av en slik løsning kan skje som del av en reguleringsprosess (det vil si gjennom dette forprosjektet). Oppsummering/sammenligning: En lokalveg parallelt med E6 vil gi en svært bred samferdselskorridor i et flatt og åpent landskap, samt større beslag av dyrka mark enn bruk av gammel veggrunn til ny lokalveg. I forhold til landbruk, landskap og reiseopplevelse er dermed en parallellført lokalveg ikke å anbefale. I forbindelse med høring av Planprogrammet har grunneierne spilt inn at de ikke ønsker ny lokalveg på yttersida av tunet slik Kommunedelplanslinja viser. Det er diskutert hvorvidt en kan benytte gammel veg gjennom tunet I nordenden av Fryasletta ligger det gamle vegfaret i nærføring til Gulltjønn og verdifull hagemark. Store inngrep i disse områdene bør og kan unngås. Konsekvensene av de to alternative løsningene er ulike på ulike delstrekninger. På bakgrunn av disse vurderingene er det skissert en kombinasjonsløsning, hvor deler av strekningen er parallellført lokalveg og andre strekninger følger gammel veg. Side 31
33 Anbefaling: Ut fra sammenstilling over, og sett i sammenheng med vurderingene av kryss Fryasletta nord og behovet for landbrukskryssing anbefales: E6 utvides i dagens trasé. Lokalvegen legges parallelt med E6 fra sør og fram til Forr, svinges deretter ut i udyrket område, vest for bebyggelsen på Forr og østover til gammel vegtrasé, som følges øst for dyrket mark fram til kryss Fryasletta nord. Mellom E6 og lokalvegen der denne går parallelt må areal avsettes til støy- og lysskjermingsvoll. Det sikres atkomst til området vest for E6/jernbanen. Anbefalt prinsipp for lokalveg på Fryasletta Videre arbeider: I det videre arbeidet skal følgende vektlegges spesielt: Standarden på lokalvegen bør holdes så lav som mulig, men innenfor forsvarlig nivå i forhold til beredskap. Det vil ikke være heldig å stimulere til trafikk utover det nødvendige på denne strekningen. Disse forholdene skal også vurderes i risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Det arbeides med å finne gode løsninger for atkomst til landbruksområder vest for E6. Videre detaljplanlegging må ha stort fokus på estetiske hensyn. Det bør legges arbeid i snittet mellom jernbane og E6 (samt lokalveg på den sydligste biten) for å finne optimale løsninger i forhold til høyder, støy, utsikt, motlys, vannhåndtering med mer. Side 32
34 5.3 Fryasletta Jetlund Strekningen Fryasletta - Jetlund Strekningen går fra nordenden av Fryasletta og fram til Jetlund, gardsbruket like sør for Dale- Gudbrands gard. Strekningen preges av sidebratt terreng og mulige ustabile masser (ur) over fjell. Det er også registrert nedfall av isblokker om våren. Det er fjell i dagen på søndre del av strekningen. På nordre del er det til dels betydelig løsmasseoverdekning. Det er så langt i planarbeidet ikke utført grunnundersøkelser på denne strekningen. De bratte områdene består til dels av rasmark, hagemark med stor verdi som naturmiljø, bl.a. på grunn av vegetasjonsbildet i naturtypen. Strekningen ligger innenfor det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet som strekker seg fra Frya til Harpefoss. Føring av både ny E6 og lokalveg vil medføre store terrenginngrep. Det er vurdert forskjellige grep / løsninger for å avhjelpe dette, vist på figur på neste side. Side 33
35 Mulige hovedprinsipper Strekningen Fryasletta-Jetlund: Fire mulige hovedprinsipper. Alt. 1: Utvidelse av dagens E6, lokalveg i tillegg, alt som dagløsninger. Lokalveg legges i dagen, i nivå med E6 eller høyere i terrenget. Alt. 1a: Ny E6 i dagen innenfor dagens veg, i samme nivå eller høyere. Dagens E6 som lokalveg (vist på figuren over). Alt. 2: Ny E6 i tunnel, bruke dagens E6 til lokalveg. Alt. 3: Utvide dagens E6 til B=12,5m, bygge lokk over E6 med lokalvegen over. Alt. 4: Legge jernbanen i tunnel, bruke jernbaneområdet til lokalveg, utvide dagens E6 (eller motsatt.) Side 34
36 Alternativ 1: Alternativ 1a, Ny E6 innenfor dagens veg, dagens veg som lokalveg. Vurderte forhold: Fordeler: Ulemper: Landskap Stort landskapsinngrep, rasmark. Reiseopplevelse Åpent utover dalrommet Høye skråninger på innersida, bredt veginngrep Nærmiljø Lite brukt område, stor avstand til bebyggelse Landbruk Liten konsekvens Mulig inngrep i beitemark Kulturminner/ kulturmiljø Et gammelt vegfar opp ved Jetlundsfetten (en del av pilgrimsleden) blir direkte berørt. Naturtema Utbygging vil berøre området ved Jetlundsfetten (hagemark, rasmark)som er klassifisert som svært viktig. Berører Stebergsberget (hagemark, rasmark) som er klassifisert som svært viktig Vegtekniske forhold Annet Lavest kostnad av de vurderte Dårlig framkommelighet i byggeperioden Side 35
37 Alternativ 2: Ny E6 i tunnel, dagens E6 som lokalveg. Vurderte forhold: Lokalveg i tunnel har også vært vurdert, men dette antas lite aktuelt av hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs lokalvegen som i tilfelle må gå gjennom tunnelen. Se for øvrig omtale av tunnelalternativ 4 og 5 forbi Hundorp på side Landskap Reiseopplevelse Nærmiljø Fordeler: Lite / intet terrenginngrep unntatt ved portaler Mindre barrierevirkning Lite brukt område, stor avstand til bebyggelse Ingen konsekvens Ulemper: Redusert pga tunnelen Landbruk Kulturminner/ Pilgrimsleden berøres ved tunnelåpning kulturmiljø Naturtema Ingen nye inngrep Tunnelåpning vil kunne komme i konflikt med Gulltjønn Vegtekniske forhold Lengre strekning i tunnel, uten midtdeler Annet God framkommelighet i Høy kostnad. byggeperioden Alternativ 3: Innledningsvis ble det vurdert en løsning med å utvide dagens E6 til B=12,5m, legge denne i en langsgående kulvert med lokalveg over (kfr figur på side 34). Vurderinger viser at slik løsning vil være minst like dyr som E6 i tunnel (alternativ 2), og samtidig være svært krevende anleggsteknisk. Løsningen gir heller ikke andre fordeler framfor tunnel og vil vanskelig kunne gi gode løsninger estetisk sett. Dette alternativet er derfor ikke nærmere beskrevet. Side 36
38 Alternativ 4: Jernbane i tunnel, veger i dagen (bruker frigjort jernbaneareal til vegformål) Vurderte forhold: Landskap Reiseopplevelse Nærmiljø Landbruk Kulturminner/ kulturmiljø Naturtema Fordeler: Moderat terrenginngrep Åpent utover dalrommet Lite brukt område, stor avstand til bebyggelse Ulemper: Inngrep i beitemark Inngrep i område med registrerte fornminner sør for Jetlund Utbygging vil i mindre grad berøre området ved Jetlundsfetten (hagemark, rasmark)som er klassifisert som svært viktig. Berører Stebergsberget (hagemark, rasmark) som er klassifisert som svært viktig Berører dammer, spesielt Gulltjønn. Vegtekniske forhold Logisk vegsystem Vegsystem må krysse jernbanen ved Fryasletta nord, vanskeliggjør kryssplassering her. Annet Høy kostnad. Dårlig framkommelighet i byggeperioden. Det knytter seg usikkerhet til løsningen mht aksept hos Jernbaneverket. Denne prinsippløsningen kan kreve utredning av jernbaneomlegging over lengre strekninger. Vi er heller ikke kjent med at det finnes investeringsmidler fra Jernbaneverkets side. Side 37
39 Anbefaling: Det anbefales å basere videre planlegging på Alternativ 1/1a med E6 og lokalveg som dagløsning. Anbefalt prinsippløsning på strekningen Fryasletta - Jetlund Hovedargumentene for anbefalingen er: Ut fra foreliggende kunnskap om området og tidligere erfaringer med bygging av tunnel og veg i vanskelig terreng vil alternativet med E6 i tunnel (alternativ 2) bli vesentlig dyrere enn veg i dagen (alternativ 1). Det samme gjelder forholdet mellom alternativ 3 og alternativ 1. Det synes ikke samfunnsøkonomisk riktig å bruke midler til tunnelbygging eller andre ekstraordinære tiltak på dette partiet for å unngå inngrep i lia. Den anbefalte løsningen gir et fullverdig vegsystem, men med store terrenginngrep innenfor et nasjonalt viktig kulturlandskapsområde med rødlistearter. Reiseopplevelsen blir også redusert på grunn av store skjæringer. Konsekvensen vurderes likevel som akseptabel ut fra at det ikke er bebyggelse i området og at området er lite synlig annet enn på stor avstand. Løsningen har god sammenheng med foreslått kryssløsning ved Fryasletta nord, der lokalvegen krysser under E6 fra øst til vestsiden av ny E6, og slik at ny E6 på hele strekningen ligger innenfor eksisterende veg, helt fram til tunnelportalen sør for Dale-Gudbrands gard (kfr neste delstrekning). Videre arbeider: I det videre arbeidet er følgende forhold viktige: Det gjennomføres geotekniske og ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger for å gi bedre grunnlag for videre planlegging. Foreløpige vurderinger fra geolog tyder på at sikring mot ras kan oppnås uten uakseptable inngrep eller kostnader. Til nå er kun ny E6 innenfor dagens veg detaljert. Alternativ løsning med lokalveg plassert på innsida og høgere i terrenget skal undersøkes nærmere. På grunnlag av foreløpige tekniske planer og geotekniske / ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger skal det gjennomføres en grundigere kostnadsberegning. Dersom en dagløsning senere viser seg å bli dyrere enn tunnel, skal andre løsninger vurderes. I tilfelle kan det være aktuelt å fremme reguleringsplanen i to alternativer. Avbøtende tiltak som revegetering må iverksettes. Side 38
Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen
Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging
DetaljerEn direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
DetaljerProsjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer
PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave
DetaljerE134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden
E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min
DetaljerRådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven
DetaljerRv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON
Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.
DetaljerJørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt
Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave: 1 Dato: 12.01.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave/dato: 1/12.01.2018 Filnavn: Adkomstveger
DetaljerVennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord
Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig
DetaljerE6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6
PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag
DetaljerE134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan
E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte
DetaljerEv. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august Utarbeidet av: Prosjekt Ev. 6 Biri Otta Forfatter:
August 2008 RAPPORT Tittel: Ev. 6 Sør-Fron grense Sel grense: Forprosjekt Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Prosjektleder: Torbjørn Moastuen SIGNATUR: SAMMENDRAG Utarbeidet av: Statens vegvesen
DetaljerKommunedelplan E6 Åsen nord Mære
Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet
DetaljerStatens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,
DetaljerKommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013
Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet
DetaljerE16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør
E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan
DetaljerPrinsippskisse for planlegging og finansiering
Prinsippskisse for planlegging og finansiering E6 Lillehammer - Otta Mars 2007 2 Forord Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til ulykkessituasjonen, framkommelighet og
DetaljerNY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK VEGANALYSE
Oppdragsgiver Malvik kommune Rapporttype Delutredning 2010-02-01 NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK VEGANALYSE " 3 (21) NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK Oppdragsnr.: 6090886 Oppdragsnavn: Regplan Sveberg-Hommelvik
DetaljerREGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL 41800-43600
REGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL 41800-43600 Rev. 25.05.09 PLANBESKRIVELSE 1.1 Dagens situasjon Eksisterende rv 30 på den planlagte vegparsellen har dårlig kurvatur, vegen er smal og har dårlige
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV
DetaljerPlanbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune
Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo
DetaljerE6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning
E6 Biri-Vingrom Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning Region øst Prosjektavdeling øst Juli 2012 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN 5 (166) FORORD legger i samarbeid med Gjøvik og Lillehammer
DetaljerUtbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming
Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende
DetaljerStatens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy
DetaljerReferanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf
ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-
DetaljerInnholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
Detaljer13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerFORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er
DetaljerMulighetsstudie for kryssing av Glomma.
Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.
Detaljer10. Mulige forbedringer av vegløsningene
10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerPlanprogram (FORSLAG)
Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse
DetaljerVurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler
DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende
DetaljerInnsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig
Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig
DetaljerKreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy
Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerStatens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN
Statens vegvesen Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Ellen Agnes Huse / 625 53771 15/208406-1 16.10.2015
DetaljerLangset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer
Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerReguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg.
Statens vegvesen Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg. VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING / SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM Notat 27. november 2017, Statens vegvesen 1. Innledning
DetaljerPlanbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER
Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet
Detaljer2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune
Vedlegg 1.1 Analyse arealer Lillestrøm-Eidsvoll 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 I dag finnes det 13 hensettingsplasser rett nord for Lillestrøm stasjon (mot Kongsvinger), og 10 plasser ved Eidsvoll. Det
DetaljerRv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling
Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser
DetaljerInnledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet
E6 Kolomoen Kåterud Reguleringsplan Stange kommune Prosjektpresentasjon Stange 26. januar 2011 Agenda 18.00 18.05 Innledning/velkommen Stange kommune 18.05 18.20 E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering
DetaljerInformasjonsmøte om Nordre tverrvei
Informasjonsmøte om Nordre tverrvei Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen 9. desember 2015 Frogn rådhus Agenda for møtet Velkommen v/ Ordfører Odd Haktor Slåke Presentasjon av alternativene -
DetaljerKryss Kongeparken - vurdering av alternative løsninger
Oppdragsnr.: 50693 Til: Statens vegvesen Region vest Fra: Norconsult v/terje Faanes Dato: 20-06-2 Kryss - vurdering av alternative løsninger INNLEDNING Kommunedelplan for E39 Ålgård Hove i Gjesdal og Sandnes
DetaljerOPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-25 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3
14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...
DetaljerKommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte
Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn
DetaljerTILLEGG TIL PLANPROGRAM
TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune
DetaljerKommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling
Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar
DetaljerE6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS
E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS Sør-Fron kommune Region øst, E6 Biri - Otta Lillehammer, R.vegkt august 2013 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER
DetaljerKommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056
SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret
DetaljerOppsummering av tidligere vurderte varianter
Oppsummering av tidligere vurderte varianter I forkant av utarbeidelse av planprogrammet er det vurdert flere varianter for løsning av E39 på strekningen fra utløpet av Byhaugtunnelen og til Smiene. Det
DetaljerRaskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen
DetaljerFORPROSJEKT FV. 177/FV. 173 ROTNES
FORPROSJEKT FV. 177/FV. 173 ROTNES Kryssutbedring Vormsundvegen x Hvamsvegen Region øst Veg- og gateplanlegging Dato: 15.5.2011 1. Forord Statens vegvesen Region øst har utarbeidet forprosjekt på fv.
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.
RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09
DetaljerE6 Ringebu sør - Otta
E6 Ringebu sør - Otta Kommunedelplan - Silingsrapport E6 Ringebu sør - Frya Ringebu kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp 256 27 Ringebu
DetaljerE6 Åsen - Kleiva
E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse
DetaljerStatens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan
DetaljerFv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011
Fv. 305 Kodal E18 Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Dagsorden Referatet fra forrige møte, 21.06.10 Innkomne merknader til forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning presentasjon og drøfting
DetaljerPLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune
PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen
DetaljerREGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg
REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse
DetaljerROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT
ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan GS Grannessletta Silingsrapport Oppdragsnummer:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerRv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss
Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss
DetaljerE6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune
KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse 3D-modell: Asplan viak E6 Kvithammar - Åsen Stjørdal kommune Levanger kommune Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Kommunedelplan (KDP)
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter
DetaljerKommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk
Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:
DetaljerStatens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram
Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland
DetaljerUtarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland
Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.
DetaljerPLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta
PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta November 2007 2 Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6
DetaljerBEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.
Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling
DetaljerTekniske parametre (for flere parametre vises til Vegnormal for Lillesand kommune):
VEDLEGG 1 TIL PLANPROGRAM Arendal 02.11.15, rev 20.01.17 MASSEUTTAK LANGEMYR VURDERING AV ATKOMSTVEIER VEDLEGG TIL PLANPROGRAM Bakgrunn NCC Industry AS planlegger nytt masseuttak på Langemyr i Lillesand
DetaljerDetaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak
ArkivsakID 15/3406 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum 62433127 Arealplan Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid 2015009-2. gangs behandling / sluttvedtak Utvalg Saksnummer Møtedato
DetaljerNotat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK
Notat Dato: 2017-01-11 Til: Regionalt Planforum Fra: Nye Veier AS Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset og Moelv-krysset Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN Nye Veier
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013
Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerReguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer
Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir
DetaljerPlassen industriområde
PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten
DetaljerKommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.
UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken
DetaljerE6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune
KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse 3D-modell: Asplan viak E6 Kvithammar - Åsen Stjørdal kommune Levanger kommune Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Kommunedelplan (KDP)
DetaljerRapport fra TS-revisjon
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2014-08-25 Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan Fv12 Mercurvegen 1. Innledning Etter henvendelse fra Hilde Heitmann, Midtre
DetaljerNOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING
NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON
DetaljerRAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Tittel: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt Vestoppland. Rv. 4 Roa-Gran grense:
Side 1 RAPPORT Tittel: Beskrivelse av endring av reguleringsplan. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt Vestoppland Prosjektleder: Therese Høy Planleggingsleder: Ole Kristian Haug Utførende:
DetaljerVeg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer
Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer
Detaljertlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300
EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRB30005 Vegplanlegging (10stp) Lærer: Tor Jørgensen tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 2 Antall vedleggsider: 4 Hjelpemidler: Alle hjelpemidler
DetaljerMATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388
ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerRegion nord, avdeling Finnmark
Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
DetaljerTRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN
TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse
DetaljerRegion vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord
Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal
DetaljerJADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017
JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Røsslyngvegen Trafikkvurdering Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Versjon: Dato: søndag 16.
Detaljer