Utgave 4 - Vinter Aktiviteter. Brukermøter, kurs og utstillinger. Tema. Hurtig diagnose av hjertepasienter. Innblikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgave 4 - Vinter 2010. Aktiviteter. Brukermøter, kurs og utstillinger. Tema. Hurtig diagnose av hjertepasienter. Innblikk"

Transkript

1 Vitenskapelig artikkel Vitenskapelig artikkel Siemens Hovedkontor Internasjonalt Siemens AG Wittelsbacherplatz 2 D Munich Germany Siemens Healthcare Hovedkontor Internasjonalt Siemens AG Healthcare Sector Henkestrasse 127 D Erlangen Germany Telephone: NextLevel Et innblikk i norsk laboratoriemedisinsk hverdag Answers for life Siemens Healthcare Diagnostics Inc. Utgave 4 - Vinter 2010 Siemens Healthcare Diagnostics Inc. tilbyr et bredt utvalg av resultatorienterte instrumentløsninger som er effektive hjelpemidler ved dianostisering, overvåkning og behandling av sykdom. Våre produkter og tjenester forener den rette balansen mellom vitenkap, teknikk og praktisk anvendelse innen helsetjenesten, slik at medisinske fagfolk får de opplysningene de trenger for å kunne levere bedre, og mer personlig pleie til pasienter over hele verden. Alle assosierte merker er merkevarer registrert av Siemens Healthcare Diagnostics. Alle andre varemerker tilhører det firmaet som har registrert varemerket som sitt eget. Lokal kontakt informasjon Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7 - Alnabru 0613 Oslo Norge Telefon Sentralbord: Telefon Helpdesk: E-post: Global Divisjon Siemens Healthcare Diagnostics Inc Deerfield Road Deerfield, IL USA Aktiviteter Brukermøter, kurs og utstillinger Tema Hurtig diagnose av hjertepasienter Innblikk Sverre Sandberg: Gjennom motgang mot stjernene Profil Hormonlaboratoriet, OUS Aker Sykehus 2 - NextLevel 3 - NextLevel

2 Leder Kan man gjøre mer ved å bruke mindre? Ved å være ledende i bransjen på forskning og utvikling og samtidig samarbeide med kunden for å forbedre pasient- og prøveflyt, kan vi i Siemens Healthcare Diagnostics bidra til at du som kunde kan gjøre mer ved å bruke mindre. Kjære leser, Siemens Academy Siemens Academy fokuserer på kompetanseutvikling i helsesektoren. Det tilbys et kursprogram som dekker både in-vivo og in-vitro diagnostikk, og som integrerer et flertall av kliniske disipliner. For mer informasjon ring Academy telefonen i Norge på tlf: Eller besøk: Utstillinger og kongresser vi er representert på Laboratory Automation Conference april, Amsterdam ECCMID april, Wien Bioingeniørkongressen mai, Oslo NCCC LabMed juni, Oslo Utfordringene for helse- og omsorgssektoren er at vi stadig blir eldre og at sykdomsbildet endres. Forskning og innovasjon må til for å imøtekomme de demografiske endringene. Dette betyr ikke bare utvikling av nye teknologiske løsninger, men at man må tenke nytt i forhold til hvordan prosessene utføres. Siemens investerer 9 % av sin omsetning til forskning og utvikling, men vi tenker Naturens eget antibiotikum Avisa The Observer melder at noen forskere ved University of Kingston i England har vist at granateple kan brukes til å lage en salve som takler resistente sykehusbakterier. Salven, som er prøvd ut over en periode på tre år, har effekt både på resistente stafylokokker og andre gjenstridige bakterier som kan trives på sykehus. I salven inngår salt, C-vitamin og skall fra granateple. De fleste typer antibiotika stammer fra naturen, og det trengs nye midler for å møte antibiotikaresistente mikrober. Kilde: forskning.no også nytt i forhold til effektivisering av prosesser. For oss er det først og fremst viktig å effektivisere prosessene, for deretter å kunne tilby de beste tekniske løsningene. God dialog og godt samarbeid mellom kunde og leverandør er avgjørende for å finne de beste løsningene. Albert Einstein har sagt: Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men ikke enklere. Er du interessert i å høre mer om hvilke løsninger og tjenester vi kan tilby, ta gjerne kontakt med oss. Med vennlig hilsen Merethe Sanna Salgssjef Norsk studie om miljøgifter i blodet Fra 1930 til 2000 økte den globale produksjonen av menneskeskapte kjemikalier fra 1 million til 400 millioner tonn per år. Mer enn stoffer er registrert i EUs register over kjemikalier i kommersiell bruk. For de fleste av disse stoffene er det aldri blitt studert hvilke effekter de kan ha på miljøet og menneskers helse. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv, brommerte flammehemmere og dioksiner. I dag blir det født barn med flere hundre menneskeskapte stoffer i blodet og de blir via morsmelk ytterligere eksponert. - Det er mange spekulasjoner om hvilke skader og sykdommer miljøgiftene kan påføre mennesker. Det har hittil vært vanskelig å bevise en klar sammenheng uttalte førsteamanuensis og overlege ved Med. biokjemi i Tromsø Yngve Figenschou i forbindelse med igangsettelsen av Tromsøundersøkelse 6 i Studien skal avdekke konsentrasjoner av miljøgifter hos tromsøværinger, for å forsøke å finne sammenhengen. Prøvematerialet er i dag samlet inn, men på grunn av ombygging av lokalene har ikke analyseprosessen kommet i gang enda. Figenschou bekrefter at det ikke er gjort så store studier av denne typen i Norge før. Utenfor Norges grenser har blant annet WWF tidligere testet parlamentarikere fra en rekke EU-land. Hele 55 miljøgifter ble konstatert i disse blodprøvene. Kilder: regjeringen.no, gronnhverdag.no, forskning.no, wwf.org Kommende kurs og brukermøter Temadag i Misbruksanalyser 18. februar, Thon Hotell Opera, Oslo Brukermøte i pasientnær analysering mars, Olavsgaard Hotell, Hvam Siemens Academy Dagene september, Thon Hotell Ullevål Stadion Siemens Academy Dagene september, Oslo Målgruppe: Laboratorieledere, laboratorieleger, innkjøp, IT og du som jobber med laboratoriedisiplinene klinisk kjemi, immunkjemi, spesialproteiner, hematologi og mikrobiologi. Det vil være to fagdager med parallellsesjoner for fagdisiplinene. Hovedfokus vil være på analysemetoder, instrumenter, nyheter og service. Det vil være en fellesdag for alle som er involvert i laboratoriearbeid. Denne dagen fokuserer på pasientflyt, økonomi, samfunn og helse. Siemens Academy Dagene erstatter de enkeltstående brukermøtene for de nevnte fagdisiplinene. Norengros Helseservice 25 års jubileumsmesse og kurs juni, Stokmarknes EACCI juni, London Nordic Coagulation Meeting august, Helsinki Visste du at... For utviklingen av en ny vaksine er gjennomsnittskostnaden mellom 200 og 500 millioner dollar, og har en tidsbruk på år. Svineinfluensaen ble erklært som pandemi den 11. juni. 21. oktober startet vaksinasjonen i Norge. Kilde: forskningsradet.no Visste du at... Langtidshukommelsen har ubegrenset kapasitet. Det er alltid plass til mer, og du vil aldri komme til et punkt hvor noe faller ut for at noe nytt skal få plass. Alt vi skal huske må overleve tre stadier: det må kodes inn, oppbevares over tid og så hentes ut til riktig anledning. Hvis ett eller flere av disse stadiene svikter, glemmer vi. Kilde: forskning.no Nextlevel Redaksjon: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Laboratoriebygget på Haukeland Universitetssykehus Diagnostics, Norge Beate Sjøberg Kontakt oss gjerne hvis du har kommentarer el. inspill. 2 - NextLevel 5 - NextLevel

3 Artikkel Artikkel Time is muscle er et uttrykk brukt blant kardiologer. Dette refererer til den kritiske tiden etter et myokard infarkt (MI), eller hjerteinfarkt, der bare minutter uten behandling kan føre til muskelskade. Ikke alle pasienter som ankommer akuttmottaket har tydelige MI symptomer. For disse pasientene er det viktig med en hurtig avklaring om et hjerteinfarkt har funnet sted eller ikke. Denne vurderingen kan være en klinisk utfordring, når blodprøvene må sendes til et travelt laboratorium som kan bruke en time eller lenger, selv på ø-hjelpsprøver. - Tiden er absolutt en faktor ved akutt konorar syndrom sier Steve Berkowitz, overlege på St. David`s South Austin Hospital, - Hvis en koronararterie blir blokkert kan hjertemuskelen slutte å motta blod, og vil dermed miste pumpefunksjonen. Dette har alvorlige konsekvenser for pasienten. Konklusjonen er at dødeligheten går ned når vi kan gripe inn raskere, derfor er dette vårt grunnleggende mål. Buhman anerkjenner et godt opplært personale og avansert teknologi som en betydelig medvirkende årsak til sykehusets suksess i behandlingen av hjertepasienter. - Med et høyt antall pasienter generelt, er også sjansen stor for at mange pasienter kommer inn med brystsmerter eller andre hjerteproblemer. Når vi kan avgjøre om pasienten har en akutt koronarsykdom hjerteinfarkt eller ikke. Dette innebærer vanligvis en troponintest, som ofte bestilles sammen med andre hjertemarkører, som for eksempel CK-MB. I høye konsentrasjoner indikerer denne langtidsskade på hjertemuskelen, eller myoglobin. Forhøyet troponinnivå er en god indikator på hjerteinfarkt fordi når hjerteceller dør frigjør de troponin ut i blodet, forklarer Berkowitz. Stratus CS, med sine høysensitive analyser, har redusert tiden det tar å sette riktig diagnose på pasienter med atypiske symptomer dramatisk, ifølge Berkowitz. Dr. Steve Berkowitz, overlege på St.David Austin Hospital. Å jobbe mot tiden: Hurtig diagnose av hjertepasienter ved bruk av pasientnær troponinanalyse. I en hektisk akkuttavdeling, som den på sykehuset St. David`s South Austin i Texas, er det et kappløp med tiden for å diagnostisere akutt konorar syndrom. Å analysere hjertemarkører på få minutter i akuttmottaket gir raskere diagnose og riktig behandling på et tidlig tidspunkt. Det reduserer sykehuskostnadene og sist men ikke minst: Det redder liv. Av Diana Smith I et forsøk på å redusere den kritiske tiden mellom diagnose og behandling, henvendte ledelsen seg til Siemens Healthcare Diagnostics, for å hente inn moderne teknologi. Dette har forandret måten akuttmottaket behandler pasienter som kommer inn med atypiske symptomer på hjerteinfarkt. - Stratus CS, med sine høysensitive analyser, har redusert tiden det tar å sette riktig diagnose på pasienter med atypiske symptomer dramatisk, ifølge Berkowitz. Økte krav St. David s har et av byens travleste akuttmottak, med mer enn pasienter hvert år. Beliggende sør for Coloradoelven, i den selverklærte live music capital of the world, er sykehuset et sertifisert brystsmertesenter, akkreditert av Society for Chest Pain Centers. St. David s South Austin Hospital ble bygget i 1982, og i 2004 gjennomførte de et utbyggingsprosjekt til 50 millioner dollar. I dag er akuttmottaket, med 42 senger, delt inn i tre behandlingsområder: Hjerte, undersøkelse og hastepasienter. - Gjennomsnittlig undersøker vi mellom pasienter i løpet av ett døgn av disse legges inn, sier Renee Buhman, akuttmottakets undervisningsansvarlige. eller ikke, kan den riktige diagnosen settes. Siemens sin pasientnære teknologi gir oss denne informasjonen raskt. Hjertemarkørenes rolle - I en akutt situasjon er hurtighet kritisk for pasienter med elektrokardiografiske tegn på et hjerteinfarkt, kalt ST-elevert myokard infarkt eller STEMI. Disse pasientene har behov for tilsyn umiddelbart, sier Berkowitz. De er veldig syke og sendes direkte til kateteriseringslaben for invasiv behandling så raskt som mulig. Det er nesten som Monopol ikke stå over, kom deg videre; hent ikke 200 dollar; gå direkte til kat-laben. I følge overlegen, blir situasjonen vanskeligere når pasienten ikke har de typiske symptomene sterke brystsmerter som om en elefant står på brystet ditt, smerte som stråler ned i armen, alvorlig kortpustethet, kvalme, oppkast og svette. - Så mange som halvparten av pasientene har ikke symptomer etter læreboka, sier han. Og tiden er like knapp for disse. I non-stemi tilfellene gjelder standard protokollen for hjertemarkører. Dette betyr at blodprøver må tas for å se om de kjemiske indikatorene viser om det er et Raskere responstid - Tidligere var det nødvendig å sende blodprøvene til laboratoriet for testing, legger Buhman til. Vi fikk tilbake resultatene tidligst etter minutter. Nå har St. David`s South Austin Hospital endret på disse tidene. Resultatene er klare etter bare minutter. Årsaken? For tre år siden implementerte sykehuset fire Stratus SC fra Siemens i Akuttmottaket for å analysere blodprøver. På denne måten sparer de verdifull tid for pasientene. Med sin høysensitivitetstest for troponin 1, nærhet til pasienten, og kortere analysetid, gir Stratus CS systemet meningsfulle resultater for pasientene. Resultater på biokjemiske hjertemarkører kommer i løpet av noen få minutter, ikke i den standard en times vene til hjerne tidsrammen som anbefales av mange internasjonale medisinske organisasjoner. - Fordi vi nå kan stille diagnosen raskere, kan vi også sette i gang behandling på et tidligere tidspunkt. Denne ekstra tiden kan være forskjellen mellom liv og død for en pasient med hjertesykdom, sier Berkowitz. I tillegg slipper alle involverte i større grad den påkjenningen det er å vente i uvisshet. Pasienter med brystsmerter er veldig ofte engstelige, sier hun. Hvis vi ser at 4 - NextLevel 5 - NextLevel

4 Artikkel Artikkel hjertemarkørene til pasienten viser en akutt koronar tilstand, kan vi raskt fortelle dette til pasienten og begynne behandling. Når både hjertemarkørene og EKG (elektrokardiogram) er negative, kan vi la pasientene vite at deres tilstand ikke er knyttet til en akutt koronarsykdom på det tidspunktet. Vi reduserer pasientens engstelse ved å la dem få vite om de har en akutt koronarsykdom eller ikke. For enkelte kan informasjonen gi pasienten tilbake kontrollen de føler de har mistet. St. David`s South Austin Hospital, sammen med et annet sykehus i St. David`s systemet, er de eneste sykehusene i Austin som bruker Stratus CS til å levere hurtige svar til diagnostisering av NSTEMI hjertepasienter. Fra 2003 til 2007 økte antallet NSTEMI pasienter på akuttmottaket med 68 %. Til tross for dette har sykehuset hatt en nedgang på 70 % i tiden det tar fra pasienten ankommer til PCI (perkutan For ikke å miste CLIA (Clinical Laboratory Improvements Amendments) lisensen, var laboratoriet opptatt av at analysene skulle utføres og analyseres korrekt. Intuitivt ønsket vi at testene skulle analyseres så fort som mulig, noe som betydde at sykepleierne i akuttmottaket ville være ansvarlig for å analysere prøvene istedenfor laboratoriepersonellet. Da sykepleierne så hvordan tidsbesparelsen ville forbedre pasientbehandlingen, ønsket de å lære hvordan testene skulle utføres. Nå er rundt 60 sykepleiere opplært til å bruke instrumentet, noe som gir klare tidsbesparelser og raskere behandling. Stratus CS er designet ene og alene for pasientnær analysering. Den lille størrelsen gjør at instrumentet enten kan plasseres på en benk, eller på sin egen lette tralle med kjøleskap og uavbrutt strømtilførsel. Det er dette St. David s South Austin sykehuset bruker. Resultater Dramatisk tidsbesparelse for testresultater (blodprøvesvar tilgjengelige i løpet av minutter) Tidligere diagnose fører til tidligere intervensjon (70 % reduksjon i tiden fra ankomst til PCI) 56 % reduksjon i innleggelser av pasienter med brystsmerter med lav risiko. Kortere liggetid i akuttmottaket, enklere prosedyrer og færre gjentakende innleggelser. Forbedret pasientpleie. Bedre utnyttelse av personalressurser. Forbedret økonomisk gevinst. Anmerkninger 1. Definert av ESC/ACC/AHA/WHF utvalgene som en unøyaktighet på 10 % ved 99 ende persentilen. 2. Resultatene kan variere. Dataene er tilgjengelig på fil. Point of care måling av Troponin - et sykepleierperspektiv Forhøyet troponinnivå er en god indikator på hjerteinfarkt fordi når hjerteceller dør, frigjør de troponin i blodet. Tradisjonelt sett gjøres biomarkørprøver for å kartlegge frigjøring av Troponin ved klinisk kjemisk avdeling på norske sykehus. I Sverige gjør de det annerledes. Der har Point of care måling med Troponin vært brukt med gode resultater i flere år. Akuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus HF Aker baner vei for denne utviklingen i Norge. koronar intervensjon). I tillegg har antall innleggelser av pasienter med brystsmerter med lav risiko blitt redusert med 56 % på sykehuset. Foruten å forbedre tiden før riktig pasientbehandling, gir Berkowitz og Buhman den moderne teknologien æren for å bidra til å øke effektiviteten flere steder ved sykehuset. Dette inkluderer raskere omsetning på senger i akuttmottaket, reduksjon i antall unødvendige prosedyrer, riktig bruk av telemetrisenger, kortere sykehusopphold og færre gjentakende innleggelser av hjertepasienter. 2 Felles innsats - Rutinen ville aldri ha fungert uten samarbeidet fra sjefspatologen, laboratorieavdelingen og sykepleierne i akuttmottaket, sier Berkowitz. - Vi hadde valget mellom å gå for et håndholdt instrument eller Siemens sin Stratus CS, sier Berkowitz. Vi valgte Stratus CS på grunn av instrumentets hurtighet og høysensitive tester, men også på grunn av det gode ryktet til Siemens og tilliten vi hadde til selskapet. Instrumentene er de samme som laboratoriet alltid har brukt, slik at personalet kjente instrumentet og var trygge på bruken av den. Generelt har vi vært veldig fornøyd med systemet, samt at opplæringen og supporten vi har fått fra Siemens har vært usedvanlig bra, sier han. I et travelt akuttmottak er det tilfeller hvor det er lite tid. For dette sykehuset i Texas har den raske analyseringen av høysensitivitets 1 troponin i akuttmottaket ført til enestående resultater de har økt effektiviteten, kjøpt seg verdifull tid, og utgjør en forskjell for pasientene. I 2008 ble studien med point of care måling av Troponin satt i gang på OUS Aker Sykehus. I dag har de to Stratus CS i rutine, en på akuttavdelingen og en på hjerteposten. Ideen fikk de fra Sverige, hvor totalt 54 instrumenter er i bruk over hele landet. - Det å gå til point of care måling med Stratus CS ble mottatt med undring blant sykepleierne. Etter opplæring og rutinekjøring har vi erfart at det å forholde seg direkte til blodprøven og analysen gjør at vi får ett innblikk i hvordan bioingeniører jobber. Dette gir oss en bedre forståelse for hva prøvetakning og analyse innebærer, sier intensivsykepleier Rolf Arne Stein. For den akutte hjertepasienten er måling av Troponin ett av tre hovedkriterier i akuttbehandlingen. For de pasientene som har klare EKG forandringer i form av ST segment elevasjoner (STEMI), er akuttsløyfen som leder til akutt koronar angiografi velutprøvd (STEMI-fonen med mer). Den pasientgruppen som har mest å tjene på benyttelsen av Stratus CS, er pasientene som har brystsmerter uten klare EKG funn som ST elevasjoner. For disse blir målingen av Troponin en viktigere del av diagnostikken. - Vi ser en signifikant tidsbesparelse ved bruk av Stratus CS. Å få svar på en enkel Troponin I på 14 minutter gjør at vi kan bedømme situasjonen raskere og igangsette adekvat behandling. Det at vi selv både tar og analyserer prøven, gjør at vi kan tilpasse tidsintervallet til pasienten, og ikke til de faste rutinene. Dette gir til dels store tidsbesparelser i behandlingen. Det er også lettere å få gjennomført supplerende undersøkelser raskt, for eksempel belastnings EKG og koronar angiografi, forklarer han. Det at vi selv både tar og analyserer prøven, gjør at vi kan tilpasse tidsintervallet til pasienten, og ikke til de faste rutinene. Intensivsykepleier Rolf Arne Stein, OUS Aker Sykehus 6 - NextLevel 7 - NextLevel

5 Innblikk Innblikk Gjennom motgang mot stjernene Sverre Sandberg har medvirket i barne-tv, dyrket orkideer og ville bli astrofysiker. Det nærmer seg snart 200 publikasjoner for professoren, som synes det er flott å kunne gjøre folks liv bedre. Jeg har aldri hatt det så bra som akkurat nå. Det har jeg sagt de siste 30 årene, sier Sverre Sandberg med et smil. Den positive avdelingssjefen ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus ser lyst på det meste i livet. Han føler seg priviligert, som kan drive med det han er mest interessert i og attpåtil få penger for det. Sverre Sandberg er en sprudlende 58- åring engasjert i så mange stillinger, at han faktisk glemmer den ene når han skal ramse dem opp. På hele fire organisasjonskart er hans navn å finne. Han er 1: Avdelingssjef ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland US. 2: Leder av NOKLUS (Norsk senter for kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). 3: Leder Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer. 4: Professor ved Universitetet i Bergen. Travel syklist Møter du en travel syklist i høy hastighet mellom Haukeland og Haraldsplass, er det bare herr Sandberg på vei fra ett kontor til et annet. Når uken starter vet jeg hvilke dager jeg skal være hvor, men det kan jo bli endringer underveis som gjør at det blir litt farting. Heldigvis er det bare en fem minutters sykkeltur mellom kontorene, så det går greit. Ingen uker er like og det er fint. Sandberg skjønte tidlig at det var forskning han ville drive med. Men det var ikke først og fremst anatomi og basal cellebiologi som opptok den unge bergenseren. Som ung kikket jeg på stjernene og regnet matte. Det var astrofysiker jeg ville bli. Men så kom jeg inn på medisinstudiet samtidig. Jeg valgte medisin, fordi det var flere i familien som hadde valgt dette yrket og var fornøyd med valget, utdyper han. Fasinasjonen mot stjernehimmelen har han beholdt den dag i dag. Verdensrommet setter oss i perspektiv og viser hvor små vi mennesker egentlig er. Det uendelige og ufattelige tiltrekker meg. Skulle jeg valgt et annet yrke nå, ville det blitt astrofysiker. Det hadde sikkert blitt like kjekt, sier han karakteristisk på bergensk. Positivt med motgang Sandbergs livsmotto; Per Aspera ad Astra har også en astronomisk klang over seg. Det betyr gjennom motgang mot stjernene. For å kunne oppnå noe, må man kjempe seg gjennom motgang. Motgang behøver ikke være noe negativt, men noe man må gjennom for å oppnå noe positivt, sier professoren klokt. Hovedstillingen har Sandberg som avdelingssjef ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus med 250 ansatte. Avdelingen har nettopp flyttet inn i nye lokaler og hverdagen består av fag, ledelse og beslutninger om hva som skal gjøres. Kvalitet og metode er en rød brennende tråd i Sandbergs yrkesliv. Laboratoriene må være på banen. Vi må sette premissene, ikke bare for selve analyseringen, men også for hvordan laboratorieprøver skal brukes. Vi har kunnskaper som klinikerene trenger. Laboratoriene må ikke være fabrikker der de kan shoppe analyser som på et supermarked. Vi må utvikle oss til en kunnskapsbedrift. Rekvisisjonsskjemaet er det viktigste verktøyet vi har, og ved å for eksempel flytte prøver fra baksiden til forsiden, kan vi endre laboratoriebruken. Navn: Sverre Sandberg Bosted: Bergen Arbeid: Avdelingssjef for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus, leder for NOKLUS, leder for Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, professor ved Universitetet i Bergen. Fritid: Kino, teater, ute med båten, i fjellet eller på hytta på Finse. Men vi snakker alltid med klinikerene først, og må drive utdanning samtidig som vi endrer struktur, sier Sandberg ivrig. Etter 29 år ved Haukeland synes Sandberg fortsatt han har det hyggelig hele tiden. Jeg trives godt med mine arbeidsoppgaver og gjør noe helt annet nå enn for både 5, 10 og 20 år siden. Det er nok en kombinasjon av at jeg selv har kunnet påvirke mine egne oppgaver og utviklingen i bransjen generelt. Da jeg ble fast ansatt, skulle jeg jobbe mot primærhelsetjenesten. Egentlig ville jeg jobbe med rotter, mus og mitokondrier og syntes ikke primærhelsetjenesten hørtes noe spennende ut. Mens nå er dette en av de mest interessante delene av jobben, forteller Sandberg. Fra forskning til virkemidler Ledergjerningen utfører han også i NOKLUS. Her kan han dypdykke i laboratoriemedisinske problemstillinger, som kommer både den enkelte pasient og samfunnet til gode i form av tryggere helsetjenester. Legen skal kunne stole på analysesvarene og ta de rette kliniske beslutningene, mener Sandberg. Med mer enn 100 personer knyttet til NOKLUS og deltakelse fra alle landets legekontorer, sykehjem og oljeplattformer, er NOKLUS et ambisiøst satsingsprosjekt der analysekvalitet og tolkingen av resultater står sentralt. Hverdagen byr på spennende oppgaver. Nå holder vi på med en europeisk kvalitetsforbedring der 15 land skal besvare hvordan de tolker plott av postanalytisk automatisert hematologi og videre rapportering. Det mest interessante er å se at det vi gjør utgjør en forandring. Det kan være kort vei fra forskningen til praktiske konsekvenser, sier han, og nevner stolt etableringen av nasjonalt diabetesregister. En av Sandberg kampsaker i NOKLUS er å forflytte ressurser i behandlingskjeden ved å la pasientene gjøre flere egenmålinger. Innenfor egenmåling av INR og glukose må vi lære opp pasientene slik at de kan utføre dette på en trygg måte. Det krever mer ressurser til instrumenter og opplæring, mens vi kan spare ressurser i primær- og spesialisthelsetjenesten. Diabetikere får i dag for liten oppfølging når det gjelder riktig egenmåling av blodsukker og hvordan de skal bruke resultatene, mener han. Deler villig sin viten Sandbergs iver etter kvalitetsforbedring og kunnskap har resultert i mer enn 160 publikasjoner i anerkjente internasjonale publikasjoner, der han villig deler sin viten. Det morsomste med jobben er å kunne fordype seg og finne ut av ting. Å kunne publisere artikler er alltid kjekt, medgir Sandberg. Også gjennom professoratet ved Institutt for Samfunnsmedisin ved universitetet i Bergen kan Sandberg publisere og delta i forskningsprosjekter. Her veileder jeg doktorgradkandidater og driver noe forskning, men det blir ikke så mye tid til undervisning av studenter lenger, sier han. - De siste årene har jeg vært priviligert ved å få delta i arbeidet i IFCC og EFCC. Jeg har ledet komiteer vedrørende evidensbasert laboratoriemedisin, diabetes mellitus og en del andre prosjekter. For øyeblikket leder jeg den vitenskapelig aktiviteten i EFCC som er den europeiske delen av IFCC. Dette arbeidet har ført til mye foredrags- og kursvirksomhet omkring i verden. Selv avla Sandberg doktorgraden innenfor temaet porfyrisykdommer. Dybdekunnskapen førte ham etter hvert inn i rollen som leder av Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer. En motiverende jobb som gir nærhet til pasientene. På kompetansesenteret driver vi med alt fra molekylærbiologi til hvilke trygderettigheter personer med porfyri har. Vi diagnostiserer personer som i årevis har vært kasteballer i helsevesenet fordi ingen kan finne ut hva som feiler dem. Vi kan snakke med pasienter og forbedre deres liv. Det er godt å se at det vi gjør har en betydning for folk. På barne-tv Når fembarnsfaren ikke jobber, kan man finne ham på kino, teater, ute med båten, i fjellet eller på hytta på Finse. For alle barna klarer seg selv, og er i alderen Verdensrommet setter oss i perspektiv og viser hvor små vi mennesker egentlig er. Det uendelige og ufattelige tiltrekker meg. Skulle jeg valgt et annet yrke nå, ville det blitt astrofysiker., sier Sverre Sandberg år. For øyeblikket er det ingen spesielle hobbyer som opptar tiden. Den særeste av dem ble han nemlig lei. - Jeg dyrket faktisk orkideer i mange år. De måtte ha en viss type fuktighet og det var artig å få dem til å gro. Men det var bare til egen glede. En dag ble jeg plutselig lei og kastet alle. Professoren har ikke bare grønne fingre, han har også en TV-karriere å vise til. Han har spilt seg selv i hele 12-episoder i barne-tv på 80-tallet. Serien het To hus tett i tett og var kanskje en av Norges første realityserier. Heldigvis var det ingen som ble sendt hjem. Det har seg slik at min mor, far og onkel er filmskapere og de laget en serie om vår familie. TV er et sterkt medium. Så fort man viser ansiktet sitt, blir man kjent. På et laboratorium kan man sitte et helt liv og gjøre de mest fantastiske ting uten at noen vet hvem du er. Tekst: Anne Kvarvåg, Siemens Bilde: Laboratoriebygget på Haukeland Universitetssykehus 8 - NextLevel 9 - NextLevel

6 Laboratorieprofil Laboratorieprofil Satser på forskning innen diabetes og analytisk kompetanse innen hormonanalyser Hormonlaboratoriet er inne i sitt 50-ende driftsår. Utviklingen og utfordringene gjennom disse årene har vært mange. Venke Skeid, avdelingsleder ved hormonlaboratoriet på OUS Aker Sykehus, har svart på noen spørsmål om tiden som har gått og om ønsker for fremtiden. Hvordan har dere holdt dere konkurransedyktige gjennom 50 år? Hormonlaboratoriet har gjennom trofaste medarbeidere bygget opp en unik kompetanse. Laboratoriet har dyktige fagpersoner med nødvendig kompetanse for å etablere nye analyser. Mange av laboratoriets 100 analyser har i utgangspunktet vært utviklet som interne metoder, men har etter hvert blitt erstattet av kommersielt tilgjengelige analyser. Den tette kontakten med klinikere, spesielt endokrinologer, har vært viktig i arbeidet med å etablere nye biokjemiske markører. Ofte etableres nye analyser i forskningsøyemed. Før det blir aktuelt å tilby analysen rutinemessig, vurderes den kliniske nytten. Hormonlaboratoriet har blitt vurdert som core facility. Dette betyr at vi har tradisjon for å bistå både interne og eksterne forskere så langt vi kan. Hvilken plass har forskningen hos dere? Forskningen har en viktig rolle og er et satsnigsområde for Hormonlaboratoriet. Seksjonen for forskning består av både laboratoriebasert - og klinisk forskning og drives av en seksjonsleder i samarbeid med avdelingsoverlegen, samt flere stipendiater. Hormonlaboratoriet har også et tett forskningssamarbeid med Oslo Urologiske Universitetsklinikk, Aker og Ullevål diabetesforskningssenter, avdeling for klinisk endokrinologi og andre forskningsmiljøer ved Ullevål og Rikshospitalet. I forskningsseksjonen brukes mye molekylærbiologiske teknikker som kan plasseres inn under medisinsk genetikk. Det drives også forskning ved bruk av cellelinjer, western blotting, elektroforese og ved bruk av ekstraksjon, kromatografi og massespektrometri. Hormonlaboratoriet har anskaffet et avansert LC-MS/MS instrument til forskningsformål. Instrumentet er egnet for karakterisering av stormolekylære forbindelser som proteiner og vi skal bruke instrumentet til å drive diabetesforskning og forskning innen dopinganalyse. Dopinganalyse er et satsningsområde. Hvordan jobber dere med dette? Norges laboratorium for dopinganalyse var en enhet under Hormonlaboratoriet frem til Dopinganalyse er fra i år organisatorisk flyttet til avdeling for farmakologi. Analyseringen gjøres hovedsakelig for Anti Doping Norge og Anti Doping Danmark. Metodikken som benyttes er hovedsaklig ekstraksjon, kromatografi og massespektrometri på linje med metodene innen farmakologi. Men dopinganalyse omfatter også hematologi og immunoassay som hører inn under medisinsk biokjemi. Hormonlaboratoriet drifter Dopingtelefonen ( ) og en hjemmeside rettet mot dopingbruk utenfor organisert idrett. Dette er et samfunnsproblem, hvor enkelte får alvorlige fysiske og/eller psykiske bivirkninger. Helsevesenet trenger kompetanse innen både psykiatri, endokrinologi og kardiologi for å kunne hjelpe disse pasientene. Hormonlaboratoriet holder også kurs for leger, helsesøstere og annet helsepersonell med bivirkninger av dopingbruk som tema. Foto: Birgit Skjelvik Hva har dere gjort for å feire 50 års jubileet? Hormonlaboratoriet startet markeringen i oktober med en tur for alle ansatte og pensjonister til Oscarsborg med forelesning og festmiddag. Påfølgende dag hadde vi guidet omvisning på fortet, noe som virkelig var interessant. I tillegg arrangerte vi 12. november et åpent halvdags faglig symposium med både interne forelesere og flere gjesteforeleser fra de største universitetssykehusene i Norge. Hvordan har utviklingen vært gjennom 50 år? Analyseutviklingen har vært fantastisk gjennom disse 50 årene. I 1959 kunne man ikke måle et eneste hormon direkte. Vi har gått fra analyser på 50 år, så utviklingen har vært formidabel. I starten var alle analysemetodene manuelle og det ble brukt store mengder Hormonlaboratoriet, grunnlagt i 1959, er Norges største endokrinologiske institusjon og spesiallaboratorium for måling av hormoner. Har nylig feiret 50 års jubileum med utgivelse av bok, faglig symposium og tur for alle ansatte. Ant. ansatte: 80 ansatte (70,3 årsverk) Ant. analyser: Årsproduksjonen i 2008 var analyser fordelt på ca. 100 forskjellige hormoner/metabolitter. løsemidler og isotoper. Det ble etablert dyrestall for antistoffproduksjon. Aktiviteten var kunnskapskrevende både kjemisk og biokjemisk. Dagens analysemetoder er mer automatisert, mer miljøvennlige og ikke så helseskadelige som de første analysene, men fremdeles har Hormonlaboratoriet mange manuelle analysemetoder. Noen av metodene tilbys automatisert, men er ikke kvalitetsmessig gode nok på grunn av interferensproblematikk eller lignende. Andre analyser finnes det ikke automatiserte alternativer for. Hva tenker dere om fremtiden? Vi mener Hormonlaboratoriet fremdeles skal ha en plass i det norske helsevesenet. Dette til tross for at de fleste helseforetakenes medisinske laboratorier analyserer de 20 mest vanlige hormoner på automatiske analyseinstrumenter og flere hormonanalyser vil bli satt opp på instrumentene framover. Hormonlaboratoriet blir brukt som referanse når andre laboratorier får uforklarlige resultater. For å opprettholde den unike kompetansen og være gode på det spesielle, må laboratoriet ha et visst volum av det generelle. Hvis Helse-Norge ønsker å beholde kompetansen på de litt sære analysene må laboratoriet minst opprettholde dagens aktivitet. Samfunnsøkonomisk vil det være mest fornuftig å utnytte kapasiteten maksimalt ved å funksjonsfordele hormonanalysene hit. Hormonanalyser egner seg godt for sentralisering siden de, med noen få unntak, ikke er øyeblikkelig hjelp analyser. Hva ser dere på som den tøffeste utfordringen i 2010? Usikkerheten rundt omorganisering, reduksjon av opptaksområde og redusert aktivitet totalt sett i OUS er vel den tøffeste utfordringen. Det er mange spørsmål knyttet til denne prosessen, men ingen kan svare helt på hvordan fremtiden blir. Dette stjeler energi fra mange av oss. Hormonlaboratoriet er opptatt av at det gode fagmiljøet skal opprettholdes selv om det skjer store organisatoriske endringer rundt oss, slik at laboratoriet fortsatt kan være foretakets ledestjerne som Bente Mikkelsen, adm. dir. i Helse Sør-Øst, har karakterisert oss. Hvilken rolle bør Hormonlaboratoriet ha i Oslo Universitetssykehus HF? Hormonlaboratoriet ønsker å være et kompetanselaboratorium innen hormonanalyser. Vi ønsker å bruke ulike analysemetoder for å løse utfordringer knyttet til interferens, autoanstistoffer i serum osv. Vi ser også for oss at vi fortsatt skal ha en viktig plass innen forskning og utvikling og bidra til at nye biokjemiske markører testes ut og tas i bruk rutinemessig hvis de gir nyttig tilleggsinformasjon til rekvirent og pasient. Kan du nevne noe laboratoriet har oppnådd som dere er spesielt fornøyd med? Hormonlaboratoriet implementerte nytt laboratoriedatasystem i Det gamle systemet ble tatt i bruk på starten av 1990-tallet. Overgangen til windowsbasert datasystem var en milepæl for laboratoriet. Prosjektet ble gjennomført i tillegg til ordinær drift og med egen bemanning. Vi er også stolte av at vi har drevet aktiv forskning og vært like produktive som tidligere når det gjelder publikasjoner, foredrag og bidrag til doktorgradsprosjekter - til tross for at vi for tiden har to ledige professorater. Våre bio- og kjemiingeniører har gort en formidabel innsats i året som har gått. De har fått flere arbeidsoppgaver, er eksperter på å gjøre minst tre ting på en gang og får unna jobben på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. Våre medarbeidere har det siste året vært vår suksess. Hva gjør dere for å trives på jobben? Vi ønsker at våre medarbeidere skal få mulighet til faglig påfyll. Vi har derfor internundervisning hver uke og vi forsøker å arrangere fagdager årlig. Ellers forsøker vi å legge til rette for kursdeltakelse for våre medarbeidere, men midlene er dessverre begrenset. Vi har personalmøter annenhver uke for å kunne ta opp ulike utfordringer og informere om prosessen som foregår i Oslo universitetssykehus HF. Ellers feirer vi oss selv så ofte vi kan ANALYSESTATISTIKK Produksjonstall for Hormonlaboratoriet Aker universitetssykehus HF Produksjonstall : : Totalt antall analyser 10 - NextLevel 11 - NextLevel

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører - vedlegg 7 Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning Berte Bioingeniør er bioingeniør med spesialistgodkjenning, fordypning i laboratoriemedisinsk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Organisering av PNA på Ahus:

Organisering av PNA på Ahus: Organisering av PNA på Ahus 14.04.15 Seksjonsleder Trude Flatås Organisering av PNA på Ahus: Menneskelig nær faglig sterk 1 Organisering av PNA på Ahus: I forbindelse med omorganisering i 2007 (før innflytting

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Grete Monsen SKUP i Norge Noklus Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon Kunnskap, innsikt og inspirasjon Siemens Academy Lytt og lær, les eller diskuter. Siemens formidler fagkunnskap i mange former. Vi kaller det Siemens Academy. Answers for life. Siemens Academy Nedenfor

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD KAD-forum Bodø 26.11.14 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Øyeblikkelig hjelp døgnopphold en del av samhandlingsreformen Helse-

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Forskning på eget fag

Forskning på eget fag Forskning på eget fag Anne Vegard Stavelin Bioingeniør, PhD Medlem av RUFBIF Bioingeniørkongressen, Oslo 1. juni 2016 www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Snakkerekkefølge

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak Appendiks til Stine Engebretsen, Olav Røise, Lis Ribu. Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 285-9. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 HbA1c Kvalitetskrav Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hvordan sikre god diabetesdiagnostikk

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer