Sak 95/14 RULLERING AV STRATEGISK PLAN OG STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Transkript

1 Sak 95/14 RULLERING AV STRATEGISK PLAN OG STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Arkiv: 131 U01 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/ Thomas Breen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 95/14 Formannskapet Vedlegg: - Strategisk plan. Strategisk næringsplan. Ikke vedlagte dokumenter: E-post av fra Regionrådet for Fjellregionen ang. rullering av strategisk plan og strategisk næringsplan for Regionrådet for Fjellregionen. Bakgrunn for saken: Strategisk plan og Strategisk næringsplan er to planer som regionrådet har for perioden Regionrådet ønsker å rullere begge planene selv om oppstart for neste planperiode kommer til å overlappe i denne perioden. I den forbindelse har kommunen blitt invitert til å komme med innspill på begge planene. Siden man er i sluttfasen på gjeldene planperiode ønsker man primært at innspillene går på handlingsdelen i strategisk plan og tiltaksdelen i strategisk næringsplan. Det vil være logisk å komme med nye hovedsatsingsområder og strategier i den planen som skal gjelde fra 2016 siden man neppe vil rekke å iverksette store satsinger på tiden man har igjen for gjeldende plan. De gjeldende planene inneholder strategier og tiltak på følgende hoved nnsatsområder: Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse De gjeldende styringsdokumentene, som begge planene er, følger vedlagt. Regionrådet har som mål om handlingsplanen at de fleste tiltakene som kan avsluttes, vil bli avsluttet i løpet av året. Noe av arbeidet vil nødvendigvis også måtte fortsette i neste periode, men på alle hovedinnsatsområdene bør det være rom for nye tiltak/grep til beste for regionen. Det betyr at det altså er rom for å spille inn nye konkrete tiltak i handlings-/tiltaksplanene for 2015/2016. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

2 Sak 95/14 Dette er et dokument som i hovedsak er et politisk dokument og strategiene er jo vedtatt. På den bakgrunn er det sikkert klokt at man for de siste to årene av planperioden ser på konkrete tiltak som bidrar til måloppnåelse i gjeldende plan. Rådmannens vurdering: For strategisk plan kan følgende punkter være aktuelle å spille inn, dog er dette ikke en uttømmende liste men noen forslag: Næringsutvikling: Gjennomføre en kartlegging av hvordan førstelinjetjenesten for næringssaker er organisert i kommunene og en analyse av hvilke fordeler og ulemper organiseringen gir. Om nødvendig bør man hente inn eksterne ressurser for en slik kartlegging. Begrunnelse: I dag så ser man at kommunen har organisert dette arbeidet veldig forskjellig, fra kun eksterne bidrag, via egne selskap til plasseringer forskjellige steder i organisasjonene. Det er grunn til å tro at dette er en konsekvens av at man ikke har gjort nok forskning på hva som fungerer best. Da kan det være klokt at man i alle fall gjennomfører en analyse som kan gi en viss oversikt, slik at man kan ta noe bedre kvalifiserte valg på hvordan man organiserer dette. Skal man nå visjonen «25000 i klar vi kan» må man lykkes med næringsarbeidet. Rekruttering: Jobbe aktivt inn mot grunnskolen for å framsnakke utdanningsløp for skole og helsesektoren. Gjerne med prosjekter som man har sett i Oslo, hvor kommunen og fagforbundet og utdanningsforbundet har jobbet sammen med dette. Begrunnelse: Hvis fjellregionen følger de samme tendensene som landet for øvrig vil også vi slite med å rekruttere nok basispersonell til skole- og helsesektoren. Da er den lavest hengende frukten å sørge for at mange ungdommer fra lokalmiljøet velger slike utdanningsløp. Kompetanseutvikling: Etablere kursvirksomhet sammen med næringslivet for å kunne gi økt kompetanse i bedriftene. Begrunnelse: Økt kompetanse handler naturligvis ofte om utdanning og gode tilbud på dette, men det er ikke alltid slik at det er det som skal til. I sentrale strøk kan bedrifter også tilby gode kompetansegivende kurs til sine ansatte. Dette bør man også kunne gjøre i regionen hv s man får næringslivet med på laget slik at man kan tilby «riktige» kurs. Vi har mange små bedrifter og da blir det ofte dyrt å sende ansatte på kurs med overnatting. Dette er tenkt som et supplement til desentraliserte utdanningsløp, og ikke istedenfor. Arbeidet med å tilby høgskoleutdanninger i regionen bør intensiveres. For strategisk næringsplan kan følgende punkter være aktuell å spille inn, dog er dette ikke en uttømmende liste men noen forslag: Rendalen kommune Meteinnkalling: Formannskapet

3 Sak 95/14 Infrastruktur: Entydig krav fra regionen om at flaskehalser skal prioriteres på fylkesveiene. Begrunnelse: Fordi Hedmark og Oppland klarte å samle seg om «lottorekka» i forhold til NTP, er nok de fleste enig i at dette er den viktigste årsaken til at Innlandet nå opplever store samferdselsprosjekter. Dette bør vi også konsekvent gjøre regionalt. Jobbe aktivt med å øke bredbåndsutbyggingen og 40 mobildekningsgraden. Begrunnelse: Skal vi være en attraktiv region både å etablere seg i og som turistdestinasjon, må også nett og telefoni være av en viss standard. I dag så sliter de enkelte kommuner med å nå igjennom hos de store aktørene fordi vi har små kundegrunnlag. Står vi samlet her, er det enklere å få gjennomslag. Næringssamarbeid og nye virksomheter: Øke kompetansen til førstelinjetjenesten for næringssaker. Kompetanseheving på spørsmål som hvordan man kan stimulere til granderskap, hvordan bidra til å realisere etableringer og hvordan man kan bistå den enkelte bedrift til utvikling. Begrunnelse: Næringsarbeid er ikke en konkret oppgave som man kan finne støtte for i lover og regler, eller som kommunen kan gjennomføre alene, det gjør også at mange kommuner har prioritert dette forskjellig. Resultatet er at førstelinjetjenesten for dette opererer på mange forskjellige måter. En grånder i regionen bør forvente et minimum av tjenester hos kommunen, men hva og hvordan dette skal være er uklart for de fleste. Her kan vi kanskje ta mål av oss å utvikle en felles mal for dette. Utrede om man klarer å samle alle kommunene i et destinasjonsselskap for reiselivet. Begrunnelse: 1 dag så er reiselivssatsingen fragmentert om man ser regionen under ett. Det kan være naturlige årsaker til at det også i framtiden skal være slik, men man bør gjøre et grundig arbeid for å se om man klarer å samle ftellregionen til et destinasjonsområde. Det hadde gitt større kraft for å nå fram til potensielle turister og man hadde helt sikkert klart å tilby et videre spekter av tilbud og tjenester om man samlet alt inn i en paraply. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, formannskapet, gir følgende innspill til strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen: Gjennomføre en kartlegging av hvordan førstelinjetjenesten for næringssaker er organisert i kommunene og en analyse av hvilke fordeler og ulemper organiseringen gir. Jobbe aktivt inn mot grunnskolen for å framsnakke utdanningsløp for skole og helsesektoren. Etablere kursvirksomhet sammen med næringslivet for å kunne gi økt kompetanse i bedriftene. Rendalen kommune Møteinnkallmg: Formannskapet

4 Sak 95/14 Rendalen kommune, formannskapet, Regionrådet for Fjellregionen: gir følgende innspill til strategisk næringsplan for Entydig krav fra regionen om at flaskehalser skal prioriteres på fylkesveiene. Jobbe aktivt med å øke bredbåndsutbyggingen og 4G mobildekningsgraden Øke kompetansen til førstelinjetjenesten for næringssaker. Kompetanseheving på spørsmål som hvordan man kan stimulere til griinderskap, hvordan bidra til å realisere etableringer og hvordan man kan bistå den enkelte bedrift til utvikling. Rendalen kommune Mo Fonnannskapet

5 STRATEGISK PLAN FOR REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Vedtatt av Regionrådet 24. november 2010, vedtatt november Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen kommuner samt Hedmark og Sør- Trøndelag fylkeskommuner. Organet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. I tillegg kan regionrådet ta initiativ til og støtte opp om felles prosjekter og tiltak i regionen. Arbeidsutvalget kan behandle de saker utvalget selv finner formålstjenlig eller en eller flere kommuner ønsker. Strategisk plan med handlingsplan er styringsdokument for Regionrådet for Fjellregionen, arbeidsutvalget og administrasjonen og beskriver de viktigste arbeidsoppgavene. Strategisk næringsplan og Strategisk helseplan er i tillegg styringsdokumenter for disse hovedinnsatsområdene i planperioden. Visjon i klart vi kan! Overordnet målsetting Regionrådet for Fjellregionen vil arbeide for at alle skal kunne leve det gode liv i Fjellregionen, med et lønnsomt og framtidsrettet Antall arbeidsplasser og innbyggere skal øke. Hovedinnsatsområdene er: næringsliv og en grønn region. Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder. 1

6 Hovedinnsatsområcler hovedmål Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Nelse Regionen skal ha et lønnsomt og framtidsretta næringsliv: Økt antall arbeidsplasser gjennom vekst i eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter Fjellregionen er kjent som en attrakflv bo- og oppvekstregion der tilflyttere ønskes velkommen av hele befolkningen. Innbyggeme er regionens viktigste ressurs vi vil bevare og utvikle kompetansen i Fjellregionens befolkning Et kultur- og idrettsliv som bidrar til at folk trives, gir tilhørighet og opplevelser som inspirerer til et aktivt nærings- og arbeidsbv. Næringsliv og innbyggere skal ha filgang til infrastruktur av så høy kvalitet at avstandsulempene for Fjellregionen minimaliseres. Fjellregionens helsestrategi skal legge grunnlag for et mest mulig likeverdig, samordnet og helheffig tilbud innenfor forebygging og behandling. Økt tilflytting 2

7 Strategier Næringsut gkling Rekrut ter ing Kompetanseutviki.gg Kultur og idrett Infrastruktur Helse Et styrket og proaktivt regionalt næringsapparat Etablere fire nye større (mer enn 20 ansatte) virksomheter innen 2016 Økt oppmerksomhet til regionen som et godt sted for innbyggere, næringsdrivende og turister Med Røros som fyrtårn skal regionen styrkes som internasjonal reiselivsdestinasjon Styrke samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer Tilføre regionen mer risikovillig kapital Styrke landbrukets rammebetingelser, øke produksjon og videreforedling lokalt Bruke kultur- og naturarven i verdiskapningen Opprettholde gode oppvekstvilkår med full barnehagedekning og gode pedagogiske skoletilbud Gi inn-byggerne gode helhetlige tjenester Gi besøkende og tilflyttere en positiv velkomst Arbeide for et mer variert boligtilbud Styrke integreringen av tilflyttere i samarbeid mellom det offentlige og frivillige Aktivt arbeide for flere tilflyttere Tiltrekke og utvikle mer kompetent arbeidskraft i regionen. Være ledende innen ungt entreprenørskap i Norge Utvikle attraktive utdanningsfilbud og kompetansemiljøer som er etterspurt av næringsliv, offentlige virksomheter og utdannings-søkende Tilby kultur- og andre fritidstilbud som gir glede og skaper trivsel og møteplasser Sftmulere til satsinger som også gir næringsutvikling Stimulere til samarbeid mellom arrangører og med næringsliv Videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner Aktiv bruk av Røros' verdensarv-status VI å skape opplevelser og binde regionen sammen Jernbane Røros- og Solørbanen skal være en del av et helhetlig jernbanefilbud i Sør- Norge Røros- og Solørbanen elektrifiseres og blir en foretrukket godslinje mellom Nord- og Midt-Norge og Europa Røros- og Solørbanen skal ha nasjonal betydning for persontransport Flere avganger på Rørosbanen, spesielt mot Trondheim, gjennom-gående togtilbud og bedre kornfort Østerdalen skal bli valgt som trase for eventuelt høyfartstog Oslo-Trondheim Vei RV3 skal fortsatt bygges ut for å få en fullverdig standard I den enkelte kommune: Kartlegge løpende de aktuelle helseutfordringene i kommunen slik at man kan prioritere innsatsen Utarbeide kommunal helse- og omsorgsstrategi på bakgrunn av føringer gitt i ny lovgivning (Stikkord: Nye oppgaver, utvidet kompetanse, folkehelse). Satse på overordnede samhandlingstiltak i kommunen: Koordinerende enhet, individuell plan og ansvarsgrupper Utvikle fora/møteptasser for kommunens ulike faggrupper for å belyse relevante temaer og bli bedre kjent Sikre kontinuerlig kompetanseutvikling ved målrettet opplæring og rekruttering Mellom kommuner: Spre kunnskap om velfungerende fienester ("beste praksis") til andre kommuner ï Fjellregionen, gjennom fagdager og faglige nettsteder 3

8 Næhngsutvikhng Rekruttering Kompetanseutvikhug Kultur og idrett Infrastruktur Helse Heve standarden på FV 30 Røros flyplass Sikre et best mulig rutetilbud ved kommende anbudsrunder Flyplassen bygges ut for å kunne betjene større fly Bedre kollektivtilbud til og fra flyplassen Kollektivtilbud Utvidet kollektivtilbud i og til og fra regionen Elektronisk kommunikasjon Sikre moderne og fullverdig elektronisk kommunikasjon Samarbeide om relevante kompetansehevingstiltak, fagdager, hospiteringsordninger og eventuelle rekrutteringskampanjer hvor man benytter "Fjellregionen" som felles merkevare Apne for å samarbeide om pasientgrupper der forholdene ligger til rette for det (ved arbeid i faglige nettverk, hospiteringsordninger, "bytte" av fagkompetanse, kjøp av tjenester o.a.) Spesialisthelse - tjenesten: Foreløpig har begge helseregioner gitt klare signaler om at løsningen for spesialisthelse-tjenesten må omfatte hele Fjellregionen. Det vil si at spesialisthelse-tjenesten i Fjellregionen skal sees som en planleggingsenhet med en samordnet og helhetlig tjeneste. I dette ligger det blant annet at tilbudene på Røros og Tynset må utfylle hverandre og at Grensekryssing må bli enklere. Forholdet mellom de to spesialistregionene skal være preget av samarbeid, ikke konkurranse. 4

9 Handlingsplan 2013/2014 Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutyrkling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Gjennomføre tiltakene i strategisk næringsplan Ansvarlig: Ansvarlige for tiltak nedfelt i planen Økonomi: Nedfelt i planen Tid: Rapportere på hvert AUmøte om arbeidet i strategisk enhet Ansvarlig: Regionrådgiver/strategisk enhet Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Evaluere Strategisk enhet for næringsarbeidet Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: Sommeren 2014 Gjennomføre Etablere utvidet prosjektet "Vi trenger kompetanseenhet ved hverandre Nord-Østerdal kvalifisering og videregående skole (VILinkludering i senteret) og utvikle Fjellregionen" samarbeidet med Røros Ressurs m fl om Ansvarlig: utdanningsthbudene Regionrådet Økonomi: Ansvarlig: Regionrådet, Prosjektfinansieres fylkeskommunene og Tid: 2013 samarbeidspartnere Økonomi: Ordinær Gjennomføre prosjektet "Velkommen til Fjellregionen " omdømme og markedsføring Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Prosjektfinansieres Tid: 2013 drift/prosjekt Tid: Pågår, avsluttes 2013 Styrke kontakten med høyskolene for å gi attraktive desentraliserte utdanningstilbud Ansvarlig: VIL-senteret, Røros Ressurs m.11og Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Vurdere Aktivt arbeide for å bidra til satsingsområder for å et godt helhetlig øke folketallet utdanningstilbud og framover samhandling mellom de videregående skolene i Ansvarlig: regionen Regionrådet Økonomi: Ordinær Ansvarlig: Regionrådet i drift samarbeid med fylkeskommunene Tid: 2014 (ledelse, regional kompetanseenhet og skolene) Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerli Etablere felles arrangementskalender for regionen Ansvarlig: Scandinavian Heartland Økonomi: Prosjektfinansiert Tid: 2013 Bidra til å etablere samarbeid mellom arrangementer og reiseliv Ansvarlig: Scandinavian Heartland Økonomi: Prosjektfinansiert Tid: 2013/2014 Bidra til å utvikle arrangementer i regionen Ansvarlig: Scandinavian Heartland Økonomi: Prosjektfinansiert Tid: 2013/2014 Aktiv oppfølging mot statsbudsjett og NTP Ansvarlig: Alle Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Sluttføre prosjektet "Høyfartstog Oslo- Trondheim gjennom Østerdalen" og vurdere videre aktivitet Ansvarlig: Jernbaneforum med støtte fra Regionrådet og samarbeidspartnere Økonomi: Videre drift etter prosjektslutt vurderes Tid: 2013 Aktiv dialog mot beslutningstakere og organisasjoner Ansvarlig: Alle Økonomi: Ordinær drift/eventuelt nytt samferdselsprosjekt Tid: Kontinuerlig Kartlegge status og behov/mulighetene for utbygging av elektronisk kommunikasjon Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift/prosjekt Tid: Start 2013 Gjennomføre Fjellhelse prioriterte tiltak i prosjekt Ansvarlig: Styringsgruppe og prosjektleder Økonomi: Nedfelt i planen Tid: 2013 Vurdere og iverksette videre arbeid med Fjellhelse Ansvarlig: Styringsgruppe Økonomi: Prosjektet/ordinær drift Tid:

10 Arbeide for å kunne tilby utleieboliger og tilstrekkelige tomteområder Ansvarlig: Kommunene med bistand fra regionrådet Økonomi: Ordinær drift(prosjektmidler Tid: Kontinuerlig Samordne arbeid som pågår for skilting til og I regionen Ansvarlig: Regionrådet koordinerer Økonomi: Vurderes Tid: Oppstart 2013 Fortsette den forsterkede innsatsen for entreprenørskap i skolene, vurdere nye tiltak og arrangere Skapende Ungdomsmesse Ansvarlig: VIL-senteret/alle Økonomi: Ordinær drift/prosjektmidler Tid: kontinuerlig Utvikle samarbeidet mellom næringsliv og skole Ansvarlig: VIL-senteret i samarbeid med alle Økonomi: Ordinær drift/ prosjektmidler Tid: Kontinuerlig Aktivt bidra til å utvikle Storsteigen VGS til et kompetansesenter for fjellandbruket Ansvarlig:Regionrådet og kommunene i samarbeid med Hedmark fylkeskommuner Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Aktivt bidra til at Røros videregående skole får formell status som ressursskole i sørsamisk område Ansvarlig: Regionrådet og Røros kommune i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Diskutere og avklare regionsentrenes roller og oppgaver Ansvarlig: Regionrådet og kommunene Økonomi: Ordinær drift Tid: Nytt initiativ tas 2013 Være pådriver for at arbeidet med bedret kollektivtilbud i regi av Hedmark fylkeskommune gir resultater Ansvarlig: Regionrådet/alle Økonomi: Ordinær drift Tid:

11 Annet Delta aktivt på samarbeidsarenaer med Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fjellregionsamarbeidet og Euromontana og andre Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Daglig drift Tid: Kontinuerlig Sluttføre kartleggingen av oversikten over eksisterende interkornmunale ordninger/samarbeid Ansvarlig: Rådmennene Økonomi: Daglig drift Tid: 2013 og utarbeide nødvendige avtaler Vurdere igangsetting av utredninger om samarbeid om flere tjenestetilbud og administrative oppgaver Ansvarlig: Rådmennene Økonomi: Daglig drift/prosjektfinansieres Tid: Oppstart 2013 Samordne tiltak i kommunenes miljø- og energiplaner Ansvarlig: Rådmennene Økonomi: Daglig drift Tid: 2013 Samordne høringsuttalelser og innspill til eksterne organisasjoner i den grad det er mulig Ansvarlig: Rådmennene/regionrådgiver/ordførerne Økonomi: Daglig drift Tid: Kontinuerlig Rullere Strategisk plan med handlingsplan høsten 2014 Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Daglig drift Tid: 2014 Alle prosjekter og tiltak som igangsettes i regi av Regionrådet for Fjellregionen skal evalueres internt eller ved hjelp av ekstern bistand. 7

12 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november i klart vi kan! Regionen skal ha et lønnsomt og framtidsretta næringsliv. Økt antall arbeidsplasser gjennom vekst i eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter Økt tilflytting Eksisterende næringsliv i Fjellregionen Potensielle nyetablerere Lokale og sentrale næringsorganisasjoner Enkeltpersoner Forskningsmiljøer Finansmiljøer Kommunene i Fjellregionen Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Fylkesmennene, andre statlige organer og myndigheter Nabo-regioner Tilstrekkelig mange innbyggere i regionen i 2020 Tilstrekkelig aksept for felles interesser på fylkes- og nasjonalt nivå Vilje til vekst! 1

13 S-RATEGIRR Jernbane Vei Røros- og Solørbanen skal være en del av et helhetlig jembanetilbud i Sør- Norge Røros- og Solørbanen elektrtfiseres og blir en foretrukket godslinje mellom Nord- og Midt-Norge og Europa Røros- og Solørbanen skal ha nasjonal betydning for persontransport Flere avganger på Rørosbanen, spesielt mot Trondheim, gjennomgående togtilbud og bedre komfort Østerdalen skal bli valgt som trase for eventuelt høyfartstog Oslo-Trondheim RV3 skal fortsatt bygges ut for å få en fullverdig standard Et styrket og proaktivt regionaft næringsapparat Etablere fire nye større (mer enn 20 ansatte) virksomheter innen 2016 Økt oppmerksomhet til regionen som et godt sted for innbyggere, næringsdrivende og turister Med Røros som fyrtåm skal regionen styrkes som intemasjonal reiselivsdestinasjon Styrke samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer Tilføre regionen mer risikovillig kapital Styrke landbrukets rammebetingelser, øke produksjon og videreforedling lokalt Bruke kultur- og naturarven i verdiskapningen Tiltrekke og utvikle mer kompetent arbeidskraft i regionen. Være ledende innen ungt entreprenørskap i Norge Utvikle attraktive utdanningstilbud og kompetansemiljøer som er etterspurt av næringsliv, offentlige virksomheter og utdanningssøkende Heve standarden på FV 30 Røros flyplass Sikre et best mulig rutefilbud ved kornmende anbudsrunder Flyplassen bygges ut for å kunne betjene større charterfly Bedre kollektivtilbud til og fra flyplassen Kollektivtilbud Utvidet kollektivtilbud i og til og fra regionen Elektronisk kommunikasjon Sikre modeme og fullverdig elektronisk kommunikasjon 2

14 Aktiv oppfølging mot statsbudsjett og NTP Ansvarlig: Alle Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Sluttføre prosjektet "Høyfartstog Oslo-Trondheim gjennom Østerdalen og vurdere videre aktivitet Ansvarlig: Jernbaneforum med støtte fra Regionrådet og samarbeidspartnere Økonomi: Videre drift etter prosjektslutt vurderes Tid: 2013 Aktiv dialog mot beslutningstakere og organisasjoner som har ansvar og interesse for bane, vei og fly Ansvarlig: Alle Økonomi: Ordinær drift/eventuelt nytt samferdselsprosjekt Tid: Kontinuerlig Kartlegge status og behov/mulighetene for utbygging av elektronisk kommunikasjon Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift/prosjekt Tid: Start 2013 Diskutere og avklare regionsentrenes roller og oppgaver Ansvarlig: Regionrådet og kommunene Økonomi: Ordinær drift Tid: Nytt initiativ tas 2013 Være pådriver for at arbeidet med bedret kollektivtilbud i regi av Hedmark fylkeskommune gir resultater Ansvarlig: Regionrådet/alle Økonomi: Ordinær drift Tid: 2013 Etablere Strategisk enhet for næringssamarbeid i Fjellregionen Ansvarlig: Regionrådet og kommunene Økonomi: Spleiselag avklares Tid: 2013 Etablere et godt samarbeid innen næringsapparatet (Strategisk enhet, førstelinjetjeneste, etablereropplæring mm) i regionen Ansvarlig: Strategisk enhet/ næringsapparatet Økonomi: Ordinær drift/prosjektmidler Tid: 2013 Gjennomføre forprosjekt med mål om etablering av investeringsfondet Onner Invest Ansvarlig: Regionrådet i samarbeid med strategisk enhet Økonomi: Forprosjekt fullfinansiert Tid: Oppstart høsten 2012 Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen Ansvarlig: Strategisk enhet Økonomi: Ordinær drift/prosjektmidler Tid: Oppstart 2013/2014 Invitere ressurspersoner med tilknytning til regionen til inforrnasjonsmøter om næringsliv og muligheter i regionen Ansvarlig: Næringsforum i Fjellregionen/alle Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerhg Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet Ansvarlig: Strategisk enhet Økonomi: Ordinær drift/prosjektmidler Tid: Oppstart 2013/2014 Stimulere til samarbeid mellom bedrifter om forretningsutvikling, klyngedannelser mm Ansvarlig: Strategisk enhet/ Næringsapparatet/Scandinavian Heartland Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF Ansvarlig: Strategisk enhet/alle Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Etablere utvidet kompetanseenhet ved Nord-Østerdal videregående skole (VILsenteret) og utvikle samarbeidet med Røros Ressurs m fl om utdanningstilbudene Ansvarlig: Regionrådet, fylkeskommunene og samarbeidspartnere Økonomi: Ordinær drift/prosjekt Tid: Pågår, avsluttes 2013 Styrke kontakten med høyskolene for å gi attraktive desentraliserte utdanningstilbud Ansvarlig: VIL-senterel, Røros Ressurs m.fl og Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Aktivt arbeide for å bidra til et godt helhetlig utdanningstilbud og samhandling mellom de videregående skolene i regionen Ansvarlig: Regionrådet i samarbeid med fylkeskommunene (ledelse, regional kompetanseenhet og skolene) Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Fortsette den forsterkede innsatsen for entreprenørskap i skolene, vurdere nye tiltak og arrangere Skapende Ungdomsmesse Ansvarlig: VIL-senteret/alle Økonomi: Ordinær drift/prosjektmidler Tid: kontinuerlig Utvikle samarbeidet mellom næringsliv og skole Ansvarlig: VIL-senteret i samarbeid med alle Økonomi: Ordinær drtft/prosjektmidler Tid: Kontinuerlig Aktivt bidra til å utvikle Storsteigen VGS til et kompetansesenter for fiellandbruket Ansvarlig: Regionrådet og kommunene i samarbeid med Hedmark fylkeskommune Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig 3

15 Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen Ansvarlig: Strategisk enhet/alle Økonomi: Ordinær drifl/prosjektmidler Tid: Oppstart kontinuerlig Stimulere til utvikling av regionen som en internasjonal reiselivsdestinasjon gjennom Destinasjon Røros/Fjell-Norge med aktiv deltakelse fra reiselivsaktørene Aklivt bidra til at Røros videregående skole får formell status som ressursskole i sørsamisk område Ansvarlig: Regionrådet og Røros kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinueftig Ansvarlig: Alle Økonomi: Ordinær drift/prosjekt Tid: Kontinuerlig Videreutvikle næringslivs-konferansen Vilje og Vekst Ansvarlig: Næringsforum i Fjellregionen Økonomi: Spleiselag Tid: Kontinuerlig Arbeide for bedre rammebefingelser for næringsutvikling i regionen, spesielt innen landbruket Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Stimulere til økt produksjon, videreforedling og salg av lokal mat Ansvarlig: Strategisk enhet/alle Økonomi: Ordinær drift Tid: Kontinuerlig Arbeide for å videreføre småfeprogrammet for å styrke fjellandbruket Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: 2013 Arlig dialogmøte mellom Regionrådet og Næringsforum i Fjellregionen Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Ordinær drift Tid: Arlig Rullere strategisk næringsplan i samarbeid Regionrådet og næringslivet Ansvarlig: Strategisk enhet Økonomi: Ordinær drift Tid: 2014 Gjennomføre prosjektet "Tema fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping" Ansvarlig: Regionrådet Økonomi: Prosjektfinansieres Tid: 2013 og

16 Vi må framheve våre fortrinn Vilje til vekst Vilje til å satse Tenke hele regionen Aksept for både store og små prosjekter Det er lov til å lykkes og det er lov til å feire finne suksesshistoriene Aksept for å feile det er lov til å mislykkes Bruke andres ideer og suksess som inspirasjonskilde Velge regionale alternativer der det er mulig Stolthet over Fjellregionen vi kan! og BRUKE dem 5

17 Sak 96/14 HEDERSMERKER - HEDERSMEDALJER TIL ANSATTE 2014 Arkiv: 455 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/348-3 Rakel Sandodden Behandling a saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/14 Formannskapet Vedlegg: - Oversikt ON er ansatte som kvalifiserer til merke eller medalje for 2014 (utsatt offentlighet jfr. 26, 2. ledd i offentlighetsloven) Ikke vedlagte dokumenter: Rendalen kommunes retningslinjer for håndtering av utmerkelse for lang og tro tjeneste Vedtekter for Kommunenes Sentralforbund hedersmerke Statuetter for Norges Vel medalje for lang og tro tjeneste Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 13/03 "Retningslinjer for håndtering av utmerkelser for lang og tro tjeneste". Retningslinjene har tilbakevirkende kraft f o.m. mai I sak 68/03 vedtok formannskapet at det skulle deles ut 1 merke/medalje i Rendalen kommune, hhv. Kommunenes Sentralforbunds hedersmerke og Medalje for lang og tro tjeneste fra Norges Vel. Det er for 2014 ni ansatte som er innmeldt med 25 års tjenestetid, d sse skal det nå søkes om tildeling av KS merke til. Det er i tillegg 4 ansatte som i år har en tjenestetid på over 30 år, som det søkes om Norges Vel Medaljen for. Om Kommunenes Sentralforbuncr s hedersmerke: Tildeles tilsatte i kommuner og fylkeskommuner; kommunale, fylkeskommunale og interkommunale virksomheter og organisasjoner for kommuner og fylkeskommuner. Hedersmerket kan tildeles ansatte med minst 25 års tjenestetid. Vedkommende formannskap søker om tildeling av merke Om Nor es Vels medal'e for lan o tro t'eneste Medaljen for lang og tro tjeneste kan tildeles arbeidstakere som har tjenesteforhold knyttet til virksomhet registrert i Norge. Arbeidstakeren må ha vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver/arbeidsgivergruppe i minst 30 år. Medaljen kan tildeles pensjonerte arbeidstakere. Kravet om 30 års ansettelse før pensjonering gjelder også i slike tilfelle. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

18 Sak 96/14 Arbeidstakerens tjenesteforhold må hele tiden ha vært uklanderlig. Medaljen er en påskjønnelse til særlig fortjente arbeidstakere med minst 30 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om Medaljen. Det er arbeidsgiver som står for overrekkelsen av begge utmerkelsene. Radmannens vurdering: I hht. vedtektene er ledere med arbeidsgiveransvar ansvarlig for å melde fra om arbeidstakere som er aktuelle for en eller flere av ovennevnte utmerkelser innenfor sin virksomhet/avdeling. tråd med retningslinjene, legges oversikten over aktuelle ansatte som oppfyller kravet om minst 25 års eller minst 30 års tjeneste frem for formannskapet for vurdering/godkjenning. Avgiften for KS-merket som er utført i sølv og emalje er for tiden på kr. 750,- pr. merke + mva. Prisen for Vel medaljen er kr ,- + mva, som innebærer medalje, innrammet diplom og jakkemerke. Til sammen utgjør dette er en utgift på kr ,-. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med selve overrekkelsen. Rådmannen foreslår å dekke utgiftene ved bruk av "Sentraladministrasjonen/personaltiltak" Ansvar 1308 tjeneste 1200 konto Summen avrundes til kr ,-. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, formannskapet, vedtar i medhold av kommunens "Retningslinfer for handtering av utmerkelser for lang og tro tjeneste", tildeling av hedersbevis til ansatte for 2014, i tråd med de vedtekter og statuetter som følger for utmerkelsen. Den fremlagte listen over ansatte med opptjent tjenestetid godkjennes. Søknader sendes hhv. til Kommunenes Sentralforbund og til Norges Vel. Samlet utgift kr ,- for kjøp av hedersmerker og medaljer, dekkes innen rammen for "Sentraladministrasjonen/personaltiltak "- Ansvar 1308 tjeneste 1200 konto Rendalen kommune Møteinnkalling: Fo annskapet

19 Sak 97/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FRADELING OG SALG IHT. JORDLOVENS 12 GNR/BNR 15/4 M.FL OG GNIVI3NR 43/56 M.FL. - OLE JAKOB AKRE Arkiv: EIEN 15/4 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/ Martinus L. Slangen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 97/14 Formannskapet Vedlegg: Søknad mottatt kommune Bakgrunnsopplysninger for kjøp av skog og utmark fra Arnflnn Pedersen, mottatt Tilleggsopplysninger til søknad om deling fra Ole Jakob Akre, mottatt Kart over forskjellige arealer som ønskes fradelt. Bakgrunn for saken: Ole Jakob Akre ønsker å dele og selge deler fra driftsenheten gnr/bnr 15/4 mfl. i Rendalen kommune. Ifølge offentlige kilder består driftsenheten 15/4 mfl. av følgende grunneiendommer gnr/bnr fulldyrka jord overflate dyrka jord innmarksbeite produktiv skog 15/ / / annet areal 43/ / sum I tillegg har søkeren 1/5 andel i Klettvoldsameiet og 1/7 andel i ei seter på Østvollen, gnr/bnr 8/42. Beby gelse å driftsenheten fordelt etter nneiendom; Bygningsnr byggtype status næring Endret gnr/bnr 8/42 østvollen Hus for dyr/landbriager/silo J SEFRAK] Seterhus sel rorbu o.l. SEFRAK1 Tatt i bruk Jordbruk, Tatt i bruk skogbruk og fiske Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

20 Sak 97/ Hus for J SEFRAK dyr/landbr.lager/silo Tatt i bruk gnr/bnr 15/4 Otnes Mellern Hus for dyr/landbr.lager/silo Jordbruk, Tatt i brukskogbruk og fiske Hus for dyr/landbriager/silo Jordbruk, Tatt i brukskogbruk og fiske Hus for dyr/landbriager/silo Tatt i bruk J SEFRAK Hus for dyr/landbriager/silo Tatt i bruk Annen landbruksbygning Jordbruk, Tatt i brukskogbruk og fiske SEFRAK VåningshusTatt i brukbolig gnr/bnr 43/56 Bergset, Klettvollen J SEFRAKI Seterhus sel rorbu o.l. Jordbruk, Tatt i brukskogbruk og fiske Skogs- og utmarkskoie gamme Tatt i bruk Fritidsbygg(hyttersommerhTatt i bruk. ol Naust/redskapshus for fiske Jordbruk, Tatt i brukskogbruk og fiske Rendalen kommune Meteinnkallmg: Formannskapet

21 Sak 97/14 Ole Jakob Akre driver med sau som hovednæring og leier jord i nærområdet av gnr/bnr 15/4 Otnes Mellem. Han har planer for å gjøre ytterligere investeringer i Otnes Mellern med sikte på at neste generasjonen i fremtiden kan overta. Tiltenkt deling og kjøpere er som følgende; Jordstykket Holen eng, cirka 38 dekar fulldyrka jord og 9 dekar annet areal, på vestsida av Rena elva, på høyde med Bursleet, ønskes å selge til Stig Haarseth. Per dags dato leier Stig Haarseth Holen eng. Holen eng Kvarsevja Jordstykket Kvarsevja ønskes solgt til Terje Søberg. Kvarsevja er på cirka 14 dekar fulldyrka jord og 4 dekar produktiv skog. Terje Seberg er en aktiv landbruker i Rendalen kommune og eier fra før jordene som grenser til Kvarsevja i øst og sør. Han har leid dette arealet i flere år. Fra Otnes Mellem til Holen eng er det cirka 15 kilometer på veg, og til Kvarsevja 12. Arnfinn Pedersen, som nylig kjøpte Bergheim i Bergset ønsker å kjøpe andelen i Klettvoldsameiet og 7 skogsteiger. Skogsteigene består ifølge offentlige kilder av cirka 949 dekar produktiv skog og 554 dekar annet areal. Arnfinn Pedersen driver et enkeltpersonforetak innafor legetjenester, skogsdrift, jakt, fiske og friluftsliv og eier en skogsteig i Tyslia på cirka 420,5 dekar, hvorav 342,5 dekar produktiv skog og 78 dekar annet areal fra før. Han har nylig tatt to kurs innafor drift og verdisetting av skog og ønsker å drive med vedproduksjon. Videre er det et ønske å rehabilitere seterstua på Klettvollen og leie den ut. Bua og naustet ved Bergsetsjøen ønskes også leid ut. Med deling som omsøkt vil søkeren sitte igjen med cirka 77 dekar fulldyrka jord i Otnes, 1/7 andel i setra på Østvollen og gnr/bnr 41/1 og 43/295 på Bergset, som blir brukt som innmarksbeite. Rendalen kommune Møteinnkalling Formannskapet

22 Sak 97/14 Rådmannens vurdering: Jordloven har som fonnål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for dem som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk må godkjennes av landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal vedtas, skal det legges vekt på om deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursene, om deling fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ved vurderingen hva som gir en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket må de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur utfrd samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Rundskriv M-1/2013 gir følgende beskrivelse av vilkåret «omsynet til vern av arealressursane». Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser til tilhører landbrukseiendommen. Sma enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk Små enheter i skogbruket kan øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Ved civektlegge hensynet til vern av arealressursene, kan slike fradelinger unngås. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra jordloven 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte iforbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen, og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Rendalen kommune Meteinnkalling: Formannskapet

23 Sak 97/14 Avkastningsevne på de 7 skogteigene og seterretten på Klettvollen er beskjeden i forhold til hovednæringa på bruket, men det er lo ens formål å verne om alle landbruksressursene. En betydelig del av disse ressursene ønskes nå fradelt. Ved fradeling kan ressursene betraktes å få et like godt vern dersom de legges til nabobruk evt. andre aktivt drevne landbrukseiendommer. Det kan vanskelig sies å være tilfelle i denne saken hvor kjøper hverken eier naboteiger, sameieandeler eller driver aktiv gardsdrift av næringsmessig omfang pr i dag. På denne bakgrunn mener administrasjonen at omsøkte fradeling ikke tar de nødvendige hensyn til vern av arealressursene. Kommunens retningslinjer for praktisering av jordloven sier om deling av driftsenhet; Oppdeling av driftsenhet som ikke medfrrer en fullstendig rasjonalisering av eiendommen, skal i utgangspunktet ikke godkjennes. I helt spesielle tilfeller, som gjelder mindre arealer beliggende langt unna hovedbølet, kan slik fradeling godkjennes Kommunens retningslinjer taler mot deling. Omsøkt deling er en delvis rasjonalisering hvor avstandene mellom hovedbølet og arealene ikke er uvanlige. Det skal legges vekt på om del ng fører til en driftsmess g god løsning. Rundskriv M-1/2013 sier blant anna: Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den drifismessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det ma tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Det er stort omfang av leid jordbruksareal i Rendalen. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Det å få kjøpt det arealet en leier, vil gi en driftsmessig god løsning for tiltenkte kjøpere. Videre innebærer en driftsmessig god løsning at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Avstanden fra Otnes Mellem til jordstykkene blir ikke betraktet som lang etter dagens standard, men søkeren leier jordbruksarealer betydelig nærmere Otnes Mellem, som er mer kostnadseffektiv og positiv i henhold til klimagassutslipp en å drive de to jordstykkene som ønskes fradelt. Alt i alt ligger det til rette for å innvilge deling av jordstykkene som omsøkt, forutsatt at de selges til de angitte kjøperne. Skogen og andelen i Klettvolden sameiet ble tilbyd «nabobruk» i område, de som eier skog eller er med i sametet fra før. Ingen av disse står som tiltenkt kjøper. Det er vanskelig å svare på hvorfor disse naboer ikke står som tiltenkt kjøper, men prisen er ofte avgjørende. Aktuell salgspris i dette tilfellet synes i overkant av hva som er normalt ut fra en skogbrukers ordinære avkastningsverdibetraktning. Tiltenkt kjøper har bolighus og driftsbygning, som ligger mellom 500 meter og 9 kilometer i luftlinje fra de 7 skogteiger og Klettvolden. Avstanden blir ikke betraktet som langt i dagens jord- eller skogbruk. Rendalen kommune Meteinnkalling: Formannskapet

24 Sak 97/14 Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Søkeren har angitt at han ønsker å fortsette med sauedrift. Sauedrift er hovednæringa på gården og det er høyst sannsynlig at det vil bli det også i framtiden. Setervollen Klettvolden er på grunn av rovdyrproblematikken og måten det drives dyrehold i Norge på ikke lenger i bruk. Med dette for øye kan fradeling og salg av andelen i Klettvolden til andre aktive brukere i nærområdet sees på som en driftsmessig god løsning. En næringsmessig utnytting av disse ressursene, kan innebære en driftsmessig god nok løsning selv om det ikke planlegges tradisjonell utnytting som ved beitebruk. Det skal også vurderes om omsøkt deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette vil normalt kunne gjøre seg gjeldende ved fradeling av tomter eller ved oppdeling av mindre teiger som ikke legges til naboteiger etc. I denne saken vil det ikke være drifts- eller miljømessige ulemper knyttet til delinga av jordstykkene. 1 forhold til skogteigene vurderes det heller ikke å oppstå økte drifts- eller miljørnessige ulemper, selv om aktuell kjøper ikke eier naboteiger, så lenge hver enkelt skogteig ikke splittes opp ytterligere enn i dag. I denne saken, som i så mange andre delingssaker, er det, om saken kun ses i selgers og kjøpers perspektiv, naturlig å applaudere tiltenkt løsning. Utfordringen er at forvaltningen skal vurdere saken ut i fra blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper, samtidig som det ikke har nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Etter de siste års endringer av jordloven og underliggende føringer legges det nå i større grad enn før til rette for at leiejord kan deles fra og selges andre aktive jordbrukere, selv om delingen kun innebærer delvis rasjonalisering. Det er derimot ikke opplagt at adgangen til å delvis rasjonalisere ved å dele fra og selge leiejord til andre bønder også skal gjøres gjeldende for skog og utmarksrettigheter. Rundskriv M1/2013 er ikke presis på dette og det er heller ikke etablert praksis enda. I lys av dette, samt at tiltenkt kjøper heller ikke eier naboteiger eller driver aktiv landbruksdrift i en større næringsmessig målestokk pr i dag, er det vanskelig for forvaltninga å anerkjenne ønsket løsning for skogteigene og utmarksrettighetene. Søker synliggjør en situasjon for sitt bruk som er relativt vanlig for landbrukseiendommer i aktiv drift. Kjøpers situasjon, som også er relevant for delingsspørsmålet, er også vanlig ved at han eier en liten skogteig og et bolighus. Rett nok vil eiendommen vokse, men salget innebærer ikke en styrking av et bruk i tråd med lovgivers ønske om å styrke eksisterende bruk. I dette ligger en intensjon om å styrke allerede drivverdige bruk til å fortsatt være drivverdige i et framtidig landbruk basert på større og bedre arronderte enheter. Ved å innvilge deling av skogteigene og utmarksrettighetene vil det åpne for en svært liberalisert praksis. Presedens vil skapes og det kan vanskelig ses at den vil innebære annet enn at skogressurser/utmarksrettigheter kan deles fra alle landbrukseiendommer og selges til hvem som helst. Dette anses å være i strid med jordlovens formål. På denne bakgrunn foreslår vi innvilgning av deling av de angitte jordstykkene med tanke på avhending til andre aktive jordbrukere, mens deling av skogteigene og seterrettighetene avslås. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

25 Sak 97/14 Rådmannens forslag til vedtak: I. Søknad om fradeling av jordstykkene Holen eng og Kvarsevja fra driftsenheten Otnes Mellem innvilges som omsøkt. Tillatelse til deling begrunnes med at jordstykkene avhendes til andre aktive jordbrukere i nærområdet og fører til drifismessige gode løsninger. Fradeling av 7 skogteiger og andel i Klettvollen med påstående bygninger avslås som omsøkt. Avslag på deling begrunnes med at omsøkt deling vil innebære et svekket vern av arealressursene, jfjordlovens 1, samt at det er i strid med kommunens retningslinjer. Vedtaket er hjemlet ijordlovens 12. Rendalen kommune Moteinnkalling: Formannskapet

26 Ole Jakob Akre Otnes 2485 Rendalen 26 august 2014 PEN,-)ALENIC) \A',1UNE -HI LT:W5.!I - 29 AUG1611. Jordstykket Holen eng har jeg avtalt å selge for kr ,- til Stig Haarseth som allerede forpakter arealet og trenger det som sikkert arealhmunnlag for sin spesialproduksjon poteter. Jordstykket Kvarsevja- har jeg avtalt å selge for kr ,- til Terje Søberg som er fysisk nabo og som også cr interessert i å sikre arealgrumtlag for fremtiden. Han har også forpaktet dette arealet i flere år. Den otnsøkte fradefing vil etter min vurdering også styrke ressursgrunnlaget på de tre kjøpemes eiendommen Rendalen Kommune v/ ordføreren For alle 3 kjøpere vedkommende viserjeg til konsesjonssøknader en edlegg som er under innsending. På bakgrunn av ovenstående beskrivelse tillaterjeg meg å be om Rendalen Kommunes 2485 RENDALEN samtykke til nødvendig fradeling. Søknad om tillatelse til fradelin o sal iht. 'ordlovens overtok jeg fra min far Halvdan Akre eiendommene Otnes Mellem gnr. 15, bnr. 4 m.fl. i Ytre og fra min mor Sigrid Akre eiendommene Sveen / Berge øvre gnr. 43, bnr. 56 m. fl. 1 Øvre. Tunet beliggende under gnr 43, bnn 56 mil. med bebyggelse ble senere tillatt fradelt og solgt, og etter hvert kjøpt av min søster og svoger Johnny Haugseth. Med vennlig hilsen (51e Ole Jakob Akre De øvrige eiendommer har jeg drevet som en enhet med Otnes Mellem som bovedbøl og bosted. Jeg er nå 61år, enslig og ikke lenger ved full helse. Jeg driver med sau som hovednæring, har investert mye i driftsbygninger og sliter som mange andre med rovdyrproblemet på utroarksbene. De 2 jordstykkene i Øvre, Holen eng og Krevsevja, har i flere år vært bortleiet. Det er ca. 17 km. langs offentlig veg mellom hovedbølet og disse jordstykkene. Skogen som kommer fra Sveen/Berge øvre består av 7 spredte teiger samt Ys i Klenvoldsameiet. Det er høyttiggende areater med svake boniteter som i dag gir beskjedne økonomiske bidrag til driftsresultatet. Jeg har planer om å gjøre ytterligere investeringer i hovedbølet med sikte på at et av mine barn kanskje i fremtiden kan overta Otnes Mellem. Jeg har imidlertid beskjedne økonomiske ressurser til å realisere disse investeringer, som bl.a. består av restaurering og oppgradering av stabbur med sikte på fisketurisme og videreforedling av lammekjøtt, for å styrke næringsgrunnlaget på bruket Jeg har derfor avtalt med Arnfinn Pedersen, som nylig har kjøpt Bergheim ovenfor Bergset, om å selge de 7 skogteigene samt andelen i setersameiet til han for kr ,- Han cier fra for kun en skogteig i Tyslia og han kjøper mine skog- og utmarksarealer for å gjøre sin eiendom mer 'robust som han skriver i sitt bud.

27 ' 1-q432.S, Rendalen kommune 2485 RENDALEN.1".; Bakgrunnsopplysninger. Vang, Jeg ønsker å overta utmarksarealenetil Ole Jakob Akre. Både Ole Jakob Akre og Skogbrukssjefi Rendalen kommunemartinusl. Slangenhar bedt om en redegjørelsefor mine motivasjonerfor dette. Den skissaingen jeg nå kommer mcd må anses som uformell. Dette er akkeen konsesjonssøknad. Jeg innehar enkeltmannsforetaketortopedersenorg. nr , se vedlegg. Driften av urmarksarealenevil inngå i driften av dette foretaket.det primære formeg er å få næringsirmtektut av teiger, bygningerog vann. Skoggenrenevil bli driftet aktivti henhold til NorskPEFC Skogstandard.Noe av driften gjennomomlerpet,som for eksempel plantingog ungskogpleie, vi1bli gjort "på egen hånd". Teigene er til dels smale og langstrakte Det er derfor naturligat noe av skogsdriften, som for eksempel hogst, samkjøresmed tftsvarendearbeid på naboteiger. Bua og naustet ved Bergsetsjøenvil bli utleid.bua holder greistandard.naustet trenger rehabilitering.det er behov for en ny robåt. Seterstua på Klettvollener kondeurumbel.den må tilbakeferestil opprirmelig standard. I praksisvil det si at den må ersmttesmed en ny, tilsvarendestue. På vollen er det tufter etter to fjos. Jeg er usikker på om det er realistisk ogieller ønskeligå gjenreisedisseto sistnevntebygnmgene. Jeg vil lere utseterstua når den er erstattet Jeg er interesserti å engasjeremeg i og å delta på evt. kultiveringstiltaki Harrsjøen. Istandsetting av bygningene vil kreve en ganske stor økonomiskinnsats. Jeg vil i all hovedsak finansiere dette med midler fra "legebiten"av enkeltmannsforetaket.det er ingen realisme i at næringsinntekterfra utmarksarealenevil kunne bidra noe vesentligi forholdtil dette. Sely erjeg oppvokstpå bygda.jeg arbeidet på gård sommer-og hestferier fra og med dajeg gikk i 5. klasse på barneskolenjmf vedlagt attester.jeg hoggerved til eget bruk på nabogården.derfor eierjeg noe enkelt skogsmstyrsom 2 motorsager,en vedkloyver, kappsag. Jeg har også en skogsrydderog en 2-hjulstraktormed henger.i sommeranskaffet jeg biltilhengermed tanke på framtidigsalg av ved fra Rendalen. Iftstyrsparkenskal utvides En hten skogsriggetlandbrukstraktorog noc vedutstyrfor traktorer aktuelt. Jeg vedleggerogsa kopi av kursbevis fra to nettbaserte skogkursjeg tok i høst. Med hilsen Amfmn Pedersen / ' /