Møteinnkalling / agenda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling / agenda"

Transkript

1 Digital fornying Møteinnkalling / agenda Tid & sted: 26. november 2015 kl. 16:00-18:00 Sted: Hamar Møteleder: Møtedeltagere: Fra Helse Sør-Øst RHF: Kopi: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF Helseforetaksdirektører: Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Øystein Mæland, Akershus universitetssykehus HF, Just Ebbesen, Sykehuset Østfold HF, Einar Magnus Strand, Sunnaas sykehus HF, Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF, Bess Margrethe Frøyshov, Sykehuset Telemark HF, Stein Kinserdal, Sykehuset i Vestfold HF, Jan-Roger Olsen, Sørlandet sykehus HF, Tore Prestegard, Sykehusapotekene HF, Mariann Hornnes, Sykehuspartner HF Konserntillitsvalgte (KTV): KTV Mats Larssen, Akademikerne, KTV Svein Øverland, LO, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Irene Kronkvist, Unio, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS Brukerutvalg: Øistein Myhre Winje, leder brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF: Fagdirektør Alice Beathe Andersgaard, Helse Sør-Øst RHF, Konserndirektør Atle Brynestad, Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen, Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley, Andreas Brunvoll, Robert Nystuen, Bård Seiersnes (referent) Hanne Gaaserød, Helse Sør-Øst RHF Tid Nr. Beskrivelse Saksunderlag 16:00-16:05 20/15 Godkjenne innkalling og referat Saksfremlegg med vedlegg 16:05-16:15 - Orienteringer fra Helse Sør-Øst RHF Fornyingsstyret fremover (nytt mandat) Én innbygger - én journal: Status fra utredningen Presentasjon i møtet 16:15-16:45 21/15 Budsjett 2016 Saksfremlegg med vedlegg 16:45-17:15 22/15 Oppdatering av IKT-strategi Saksfremlegg med vedlegg 17:15-17:45 23/15 Konsolideringsrapport Saksfremlegg med vedlegg 17:45-18:00 24/15 Mandat IKT-støtte til forskning Saksfremlegg med vedlegg Statusrapport for Digital fornying november 2015 tas ikke til behandling, men sendes med som vedlegg _Agenda

2 Digital fornying Saksnummer og saksnavn Møtedato U.off inntil en gitt dato? Sak 20/15 Referat fra møte i fornyingsstyret 23. september Nei Type sak Beslutningssak: X Temasak: 1. HVA SAKEN OMHANDLER I KORTE TREKK Endelig behandling av referat fra møte i fornyingsstyret 23. september 2015 og godkjenning av innkalling til møte 26. november SÆRSKILTE FORHOLD FORNYINGSSTYRET BØR VÆRE KJENT MED Ingen. 3. VEDLEGG TIL SAKSFREMLEGGET Referatet fra møte i fornyingsstyret 23. september FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fornyingsstyret godkjenner innkallingen til møtet. 2. Fornyingsstyret godkjenner referat fra møte i fornyingsstyret 23. september Side 1 av 1

3 Dato Emne Referat møte i fornyingsstyret Side 1 of 4 Tilstede fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF, Astrid Bugge Mjærum for Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF, Annette Fure for Bess Margrethe Frøyshov, Sykehuset Telemark HF, Tore Prestegard, Sykehusapotekene HF, Mariann Hornnes, Sykehuspartner HF KTV: KTV Mats Larssen, Akademikerne, KTV Svein Øverland, LO, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Irene Kronkvist, Unio, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS Brukerutvalg: Øistein Myhre Winje, leder brukerutvalget, Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF: Fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Jan-Roger Olsen, Sørlandet sykehus HF, Øystein Mæland, Akershus universitetssykehus HF, Just Ebbesen, Sykehuset Østfold HF, Einar Magnus Strand, Sunnaas sykehus HF, Stein Kinserdal, Sykehuset i Vestfold HF, KTV Irene Kronkvist, Unio, Konserndirektør Atle Brynestad, Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen, Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley, Andreas Brunvoll, Robert Nystuen, Bård Seiersnes (referent) Olav Berg, Sykehuspartner HF og Kenneth Solstrand, Oslo universitetssykehus HF (på sak 19/15) Lync / Oslo Sted: Dato: 23. september 2015, kl :45 Vedlegg til referatet: Presentasjon fra møtet Referat fornyingsstyret møte #20, 23. september 2015 Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen. 17/15 Godkjenne innkalling og referat fra møte i fornyingsstyret 11. juni 2015 Saksfremlegg med vedlegg Fornyingsstyrets enstemmige vedtak: 1. Fornyingsstyret godkjenner innkallingen til møtet. 2. Fornyingsstyret godkjenner referat fra møte i fornyingsstyret 11. juni Orienteringer fra Helse Sør-Øst RHF - Evaluering av fornyingsstyret I tråd med tidligere orienteringer i fornyingsstyret og behandling i samarbeidsmøtet, direktørmøtet samt dialog med leder av Versjon 0.1 Behandles i fornyingsstyremøtet 29. oktober 2015

4 Dato Emne Referat møte i fornyingsstyret Side 2 of 4 Nr. Sak Underlag brukerutvalget er det blitt fremlagt anbefaling om fornyingsstyrets videre rolle for administrerende direktør i Helse Sør- Øst RHF. Fornyingsstyret ble opprettet for å bidra til en sterkere styring av IKT-utviklingen i Helse Sør-Øst og har vært operativt siden mars Opprettelsen av fornyingsstyret som styrende organ for gjennomføringen av Digital fornying har vært så langt vært svært vellykket og bidratt til en omforent prioritering av investeringene innen IKT-området. For å forsterke fornyingsstyrets strategiske rolle og tydeliggjøre rollen som rådgivende organ, foreslås det at: Det forberedes saker av strategisk karakter, deriblant nasjonale aktiviteter, nye initiativ og behov, økonomisk langtidsplan samt premisser for årlig budsjettbehandling. Møtefrekvens for fornyingsstyret reduseres til ca. tre møter i året Oppfølging av status og fremdrift i Digital fornying legges til ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF 18/15 Tertialrapport Andreas Brunvoll presenterte saken. - Radiologiprosjektet har planlagt oppstart 2. oktober ved Sykehuset Innlandet HF. Det er høy risiko for en mindre utsettelse av oppstart. Etter oppstart vil det bli gjennomført en vurdering av organisering og rekkefølge av den videre utrulling. Denne vil inkludere en diskusjon med aktuelle helseforetak. - Laboratoriedataløsningen er implementert i Sykehuset Østfold HF for 3 av 4 labdisipliner (blodbank gjenstår). Det er i samarbeid med Sykehuset Østfold HF planlagt med ytterligere leveranser i 2016 for å øke det funksjonelle omfanget. Parallelt og i samarbeid med prosjektet ved Sykehuset i Østfold HF og Oslo universitetssykehus foregår det et planarbeid knyttet til videre utrulling. Saksfremlegg med vedlegg Fornyingsstyrets enstemmige vedtak: 1. Fornyingsstyret tar tertialrapporten og status til orientering 19/15 Strategisk partnerskap: Omfang Saken har utsatt offentlighet til ultimo september. Saksfremlegg Olav Berg presenterte saken. Versjon 0.1 Behandles i fornyingsstyremøtet 29. oktober 2015

5 Dato Emne Referat møte i fornyingsstyret Side 3 of 4 Nr. Sak Underlag Innspill fra fornyingsstyret - Det ble poengtert behovet for god kommunikasjon til de ansatte i Sykehuspartner HF om formål og omfang av en eventuell avtale. - Det ble uttrykt bekymring for en potensiell avtales omfang og de konsekvenser dette kan få for Sykehuspartner HF sine ansatte samt risiko knyttet til tjenesteleveranser til helseforetakene. - Fordi prosessen nå er inne i anskaffelsesfase er det begrensninger på hva som kan kommuniseres vedrørende anskaffelsens omfang. Sykehuspartner HF planlegger konkrete informasjonsaktiviteter etter utsendelse av foreløpig kravspesifikasjon primo oktober. - Sykehuspartner har igangsatt et utviklingsarbeid for å etterleve ønsket om større brukernærhet til helseforetakene. Strategisk partnerskap vil være et av tiltakene som vil kunne understøtte dette. - Det viktigste tiltaket er å forsere moderniseringen av infrastrukturen slik at IKT-støtten i helseforetakene blir bedre. Infrastrukturen må over tid være i en situasjon slik at den understøtter forbedringer i applikasjoner og dermed også IKT-verktøyene for helsepersonell. Fornyingsstyrets vedtak (mot 3 stemmer fra Svein Øverland, LO, Rita von der Fehr, SAN, Mette Vilhelmshaugen, YS) 1. Fornyingsstyret tar omfanget av foreløpig kravspesifikasjon til orientering. Motforslag fra Svein Øverland, LO: «Det er et slikt omfang og kompleksitet av applikasjoner at risikoen med å vurdere å sette det ut til en ekstern leverandør i det omfang som skisseres er uakseptabel. Det er gjort betydelige oppgraderinger i infrastrukturen i regi av Sykehuspartner og moderniseringen/ standardiseringen bør gjøres i mye større grad i regi av Sykehuspartner». Ev. Ingen saker Status oppfølgingspunkter Nr. Fra møte Oppfølgingspunkter samlet (utover vedtak). Ansvar: Status Versjon 0.1 Behandles i fornyingsstyremøtet 29. oktober 2015

6 Dato Emne Referat møte i fornyingsstyret Side 4 of 4 Ingen Foreløpig møteplan: Dato Kommentar 29. oktober Møte i etterkant av direktørmøtet 25. november Avlyses 10. desember Gjennomføres ved behov, i etterkant av direktørmøtet Versjon 0.1 Behandles i fornyingsstyremøtet 29. oktober 2015

7 Digital fornying Saksnummer og saksnavn Møtedato U.off inntil en gitt dato? Sak 21/15 Budsjett Digital fornying Nei Type sak Beslutningssak: X Temasak: 1. HVA SAKEN OMHANDLER I KORTE TREKK Saken beskriver prioritering av IKT-investeringsporteføljen for 2016, inkludert Digital fornying. Saken danner utgangspunkt for Gjennomføringsplan 2016 for Digital fornying. 2. SÆRSKILTE FORHOLD FORNYINGSSTYRET BØR VÆRE KJENT MED Styret i Helse Sør-Øst RHF besluttet den 19. november (sak ) at satsningen på Digital fornying videreføres ved at det som en planleggingsforutsetning reserveres inntil 1117 MNOK til investering, og inntil 216 MNOK til driftskostnader. I tillegg er det avsatt en risikopott på 100 MNOK. Digital fornying sitt budsjett for 2016 fordeles ut per program. Budsjettet angir en likviditetsramme programmene må overholde for året. Rammen fordeles videre til prosjektene i programmet. Alle prosjekter må før oppstart være godkjent i tråd med Helse Sør-Øst RHFs fullmaktstruktur og prosjektmetodikk. Budsjettinnspill og -prioriteringer for programmene er behandlet i respektive programstyrer i løpet av høsten. Helse Sør-Øst RHF har besluttet avsatt inntil 40 MNOK til prosjektaktiviteter for å lukke nødvendige restanser knyttet til nytt østfoldsykehus (Østfold Fase 3). Helse Sør-Øst RHF har besluttet avsatt 150 MNOK til driftsinvesteringer i Sykehuspartner HF, i tillegg til at Sykehuspartner HF har søkt om 185 MNOK i finansiell leasing. 3. HOVEDMOMENTER I SAKEN Bakgrunn Arbeidet med budsjettet for Digital fornying for 2016 tar utgangspunkt i rammene gitt i økonomisk langtidsplan , samt status i pågående prosjekter i programmet. De respektive programstyrene har med utgangspunkt i økonomisk langtidsplan behandlet planer for eget program og lagt føringer for programmets budsjett for Budsjettsakene fra programmene er vedlagt. Kriterier for prioritering Som grunnlag for prioritering av IKT-prosjektporteføljen i Digital fornying er det lagt til grunn en videreføring av prioriteringskriteriene fra 2015, men oppdatert i tråd med programmets fremdrift. I løpet av 2015 har arbeidet med regional EPJ ved Oslo universitetssykehus blitt ferdigstilt. Tiltak for etableringen av nytt østfoldsykehus i all hovedsak blitt ferdigstilt og det er øremerket inntil 40 MNOK i 2016 for å ferdigstille dette arbeidet. Side 1 av 5

8 Digital fornying Følgende prioriteringskriterier har derfor ligget til grunn for forslag til fordeling: 1. Etablere en regional infrastruktur som ivaretar alle program. 2. Etablere første versjon av en Regional klinisk løsning. 3. Videreføring av Virksomhetsstyring. I tillegg vil det i budsjettforslaget legges til grunn følgende: Kostnadskonsekvenser ved utsettelser eller stopp i prosjektet. Pålagte krav gjennom lov eller oppdragsdokument. Ferdigstilling av pågående aktiviteter før oppstart av ny aktiviteter. Forslag til budsjett Det er lagt til grunn for budsjettforslaget at rammene skal være i overenstemmelse med økonomisk langtidsplan I etterkant av arbeidet med økonomisk langtidsplan har programmene identifisert en omfordeling fra investeringer til drift for 2016, som følge av mer omfattende forprosjekt- og utredningsarbeid i 2016 enn først beregnet. Hovedårsakene er knyttet til: Gjennomføring av strategisk partnerskap. Det er beregnet helårsaktivitet i 2016, samt hensyntatt større involvering fra Sykehuspartner HF enn først beregnet. Forprosjekt for standardisering og konsolidering av PAS/EPJ. Etter vedtak av økonomisk langtidsplan er det for virksomhetsstyringsprogrammet vedtatt å utrede muligheten for å innføre ERP-løsningen ved Oslo universitetssykehus i Sammen med noe økt estimat for leveranse av release 3 til Sykehuspartner HF og Helse Sør-Øst RHF har budsjettet til virksomhetsstyringsprogrammet blitt foreslått økt med 40 MNOK. Digital fornyings prognose per oktober er cirka 30 MNOK under budsjett for 2015, og dette vurderes som et konservativt anslag. I 2016-budsjettet er det lagt som forutsetning en overføring av 38 MNOK fra 2015 til Dersom regnskap for 2015 vesentlig avviker fra gjeldende prognose kan dette medføre justeringer i rammene for Med bakgrunn i prioriteringskriteriene og innspill fra programmene er følgende budsjett per program foreslått for 2016, og videre lagt til grunn i gjennomføringsplanen: Side 2 av 5

9 Digital fornying Budsjett 2016 ØLP 2016 Drift Investering Drift Investering Program MNOK MNOK MNOK MNOK Infrastrukturmodernisering Regional klinisk løsning Virksomhetsstyring IKT til forskning Prehospitalt område Sykehuset Østfold fase 3/PNØ Adm. Digital fornying Driftsinvesteringer SP Total Risiko Tabell 1 Forslag budsjett 2016 for Digital fornying Programstyrenes prioriteringer Programstyrene har prioritert egne prosjekter innenfor budsjettert likviditetsramme for 2016, samt beskrevet handlingsmuligheter ved endringer i budsjett. Detaljert budsjett per program, inkludert programstyrenes prioriteringer er beskrevet i vedleggene til saken. Regional klinisk løsning Regional klinisk løsning starter i 2016 med standardisering av PAS/EPJ i henhold til regionalt oppsett på en rekke helseforetak. Dette som forberedelse til en senere regional konsolidering til en regional PAS/EPJ. DIPS vil parallelt med dette innføres ved Psykiatrien i Vestfold. Videre vil programmet i 2016 fortsette prosjektet med pilotere en ny regional løsning for støtte til medikamentell kreftbehandling. Dette vil være den første kliniske fellesløsningen i regionen og bane veien for en regional infrastrukturplattform og en regional sikkerhetsløsning, som tilfredsstiller kravene i den nye pasientjournalloven vil videre bli preget av at nasjonale løsninger for e-resept, kjernejournal, automatisk tildeling av fødselsnummer og henvisning/epikrise mellom helseforetak vil bli tatt i bruk på bred front. Det prioriteres videreføring av arbeidet med de regionale løsningene for laboratorie- og radiologi-virksomhet, samt kurve og medikasjon. Side 3 av 5

10 Digital fornying Prosjektets navn Investering Drift Automatisk tildeling fødselsnummer 10,2 0,3 Datavarehus-lisenser 0,0 1,4 Dialogmelding HF-Legekontor 0,0 0,0 DIPS Psykiatri SiVHF 25,0 0,0 eresept/kjernejournal 34,2 5,4 Felles regional ambulansejournal 0,0 2,0 HF-HF-kommunikasjon 12,0 0,0 Interaktiv henvisning og rekvisisjon 10,0 0,0 Medikamentell kreftbehandling 40,0 0,0 Multimedia 0,0 8,7 Programledelse 3,7 22,7 Regional kurve og medikasjon 47,4 1,0 Regional lab (inkl digital patologi) 45,7 0,8 Regional PAS/EPJ (inkl integrasjon og applikasjonsdel av in 183,0 18,6 Regional radiologi 39,9 2,0 Utfasing av usikrede svarmeldinger 5,8 0,0 RKL Test og release 4,9 0,0 Regionale integrasjoner ved OUS 22,4 0,1 Arena-utvikling 14,2 0,1 Sum 498,5 63,0 Tabell 2 Oversikt foreløpig budsjett per prosjekt Regional klinisk løsning. Effekten av redusert timepris fra Sykehuspartner HF er ikke regnet tilbake til prosjektene, men bringer totalen innenfor den tildelte rammen. Virksomhetsstyring Budsjettet for Virksomhetsstyring har høy usikkerhet på grunn av pågående foranalyse ved Oslo universitetssykehus som grunnlag for beslutning om rekkefølge for videre utrulling av regional økonomi- og logistikkløsning (ERP) i Programmet har i samråd med Helse Sør-Øst RHF tatt høyde for å kunne gjennomføre Oslo universitetssykehus HF som første foretak, i tillegg til eksisterende planer for Sykehuspartner HF og Helse Sør-Øst RHF. Infrastrukturmodernisering Infrastrukturmodernisering har fulgt en prioritering i budsjettet hvor første prioritet er gjennomføring og videreføring av igangsatte prosjekter i henhold til plan og budsjett Videre skal nødvendige infrastrukturleveranser som er til støtte for regionale programmer prioriteres. En ytterligere bredding og ferdigstilling av ny regional infrastruktur har en lavere prioritet, og det er utført kutt i prosjekter for å komme innenfor budsjett. Av viktige prosjekter nevnes regional klinisk plattform (RKLP), omlegging OUS og langsiktig samarbeidsavtale for IKT-infrastruktur (IMP SPIIS). Side 4 av 5

11 Digital fornying Infrastrukturmodernisering 2016 Prognose Pågående prosjekter Investering Drift Totalt Omlegging OUS fase 2 - Klientomlegging 79,6 7,7 87,3 Omlegging OUS fase 2 - MTU 9,0 0,1 9,1 Identitet- og tilgangsstyring (IAM) 20,3 1,8 22,1 Regional klinisk plattform (RKLP) 89,3 2,7 92,0 Integrasjonstjenester (IFAB) 17,3 0,2 17,5 Sikker print 1,8 0,0 1,8 Regional internettilgang og WAN mottak 3,1 0,0 3,1 Kjernenett fase 2 5,9 0,8 6,7 Nettverk Ahus 23,5 0,1 23,6 SIP-Nett telefoni 18,2 1,1 19,3 Målbilde- og arkitekturarbeider (MAIS) 0,0 4,5 4,5 IMP-programkontor 0,0 13,4 13,4 IMP SPIIS (Langsiktig samarbeidsavtale IKT 0,0 54,5 54,5 infrastruktur) Sum 268,0 86,9 354,9 Nye prosjekter Investering Drift Totalt Bredding regional Citrix 19,0 0,1 19,1 Regional integrasjonsplattform MTU 11,0 1,9 12,9 Sikkerhetsplattform 15,0 0,0 15,0 Regional klient - fjernaksess 3,7 0,0 3,7 Sum 48,7 2,0 50,7 Totalt pågående og nye prosjekter 316,7 88,9 405,6 Tabell 3 Oversikt foreløpig budsjett per prosjekt Infrastrukturmodernisering. 4. PROSESS MED UTARBEIDELSE AV SAKEN Saken er utarbeidet av fornyingsstyrets programkontor. Alle programstyrer i Digital fornying har kommet med innspill på prioritering av prosjektporteføljen. 5. VEDLEGG TIL SAKSFREMLEGGET Budsjett 2016 Programstyresaker 6. HELSE SØR-ØSTS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fornyingsstyret anbefaler fordeling av budsjett for Digital fornyings strategiske programmer for Side 5 av 5

12 Program for Regional klinisk løsning Saksnummer og navn Møtedato U.off til en gitt dato? Sak 61/15 Budsjett Type sak (sett kryss) Saksbehandler(e) Orienteringssak Beslutningssak x Temasak Tor Lahlum Innstillingssak Til informasjon (ingen behandling) Annet Hva saken omhandler i korte trekk: Saken omhandler RKL sitt budsjett for I den sammenheng blir det gjort rede for alternative gjennomføringsstrategier for programmet som påvirker prioritering av prosjekter i Hvorfor fremmes denne saken for programstyret: Programledelsen ønsker programstyrets godkjenning av budsjettinnspillet til Digital fornying. Budsjettinnspillet ble oversendt Fornyingsstyrets programkontor (FPK) 19. september. Eventuelle endringer som følger av programstyrets behandling, vil bli ettersendt til FPK så snart som mulig. Særlige forhold programstyret må være oppmerksom på: Alternative scenarier I sak 43/15, som ble behandlet av programstyret 18. juni 2015, ble programstyret forelagt en gjennomføringsplan for programmet, samt programmets innmeldt budsjettbehov for perioden Denne gjennomføringsplanen er i denne saken benevnt Scenario 1. Scenario 1 kjennetegnes ved at de regionale kliniske løsningene bygges med utgangspunkt i OUS sin DIPS-installasjon. Planen innebærer at alle de regionale løsningene etableres på OUS før de gjøres tilgjengelig for øvrige helseforetak, noe som skjer i forbindelse med eller i etterkant av en konsolidering inn i OUS sin regional DIPS-installasjon. Siden behandlingen av sak 43/15 har følgende skjedd: Økonomisk langtidsplan har blitt revidert av ledelsen i HSØ slik at budsjettallokering til Multimedia først er gjort i Programstyret fikk 20. og 21. august en gjennomgang av alle prosjekter i programmet og diskuterte i denne sammenheng alternative måter å gjennomføre programmet på. Følende problemstillinger ble løftet frem: o Scenario 1 mangler en tydelighet på hvordan DIPS Arena skal håndteres o Estimatene for regional PAS/EPJ (konsolidering av DIPS) er svært høye, og det ble bedt om at billigere alternativer ble vurdert o Konsolidering av DIPS er et krevende og risikofylt prosjekt, og det ble bedt om at andre teknikker for deling av informasjon mellom helseforetak ble vurdert Programledelsen har i forbindelse med budsjettbehandlingen i september, drøftet et alternativt scenario som fordelere endringsbelastningen i 2016 og 2017 noe bedre mellom helseforetakene. Side 1 av 5

13 Program for Regional klinisk løsning I det følgende er det redegjort for ulike scenarier for etablering av regionale kliniske løsninger og hvilke overordnede fordeler og ulemper programledelsen ser ved disse. Scenario 0 Teknisk konsolidering Scenariet innebærer at det kun gjøres det minimum av standardisering av DIPS-installasjonene som er nødvendig for teknisk å kunne slå sammen DIPS-databasene til en database. Det innebærer spart gjennomføringstid og sparte kostnader i første omgang. Standardiseringen må imidlertid gjøres i ettertid for å sikre at journalinformasjon blir riktig forstått når den samlede pasientjournalen vises på tvers av helseforetak. Ulempen med dette scenariet er at man totalt sett taper kalendertid. Scenariet gir ikke samme mulighet til å starte opp flere parallelle standardiseringsaktiviteter som man har med Scenario 1. En prioritering av en rask teknisk konsolidering vil også med stor sannsynlighet måtte ta fokus bort fra videre arbeid med utvikling av DIPS Arena på OUS, da man blir avhengig av å fryse denne installasjonen. En teknisk konsolidering basert på dagens versjon av DIPS har også noen sikkerhetsmessige problemstillinger som er uavklart, jf. tilsynssaken på Helse Vest sin tekniske konsoliderte DIPS-installasjon. Scenario 1 Regional klinisk løsning etableres på OUS innen utgangen av 2017 Scenariet innebærer full fokus på å få innført regional kurve/medikasjon, regional radiologi, medikamentell kreftbehandling og regional lab på OUS, samt at disse løsningene blir integrert på en standardisert måte med regional PAS/EPJ på OUS. Fordelen med denne fremgangsmåten er at det blir enklere og billigere for de helseforetakene som konsolideres inn i regional PAS/EPJ og i etterkant ta i bruk de øvrige ferdig integrerte regionale kliniske løsningene. Nye regionale løsninger, som f.eks. multimedia, kan også direkte implementeres som regionale løsninger, og da integrert med samtlige øvrige regionale kliniske løsninger. Ulempen med dette scenariet er at OUS må jobbe parallelt med tre store prosjekter: Regional PAS/EPJ (konsolidering av pulje 1), nytt regionalt lab-system og nytt regionalt radiologi-system i 2016 og 2017, og at det blir meget viktig for resten av regionen at disse prosjektene ikke blir forsinket. Scenario 2 OUS fokuserer på PAS/EPJ, mens regional lab og radiologi etableres på andre HF Scenariet innebærer at OUS fokuserer på utvikling av Arena og videre konsolidering av pulje 1, mens andre helseforetak etablerer den regionale fellesløsningen for lab og radiologi. Fordelen med dette scenariet er at arbeidsbelastningen med å etablere regionale løsninger spres på flere helseforetak. Ulempen med dette alternativet er at konsolideringspulje 1 sannsynligvis må inkludere de helseforetak som etablerer regional lab og radiologi for å hindre at regional PAS/EPJ og de andre regionale løsningene kommer i utakt. Dette vil øke risikoen forbundet konsolideringspulje 1. Scenario 3 Det utvikles andre løsninger for deling av informasjon enn konsolidering Scenariet innebærer at man ikke går for konsolidering til en felles journal i Helse Sør-Øst, men utvikler andre metoder og teknikker for å dele informasjon. Dette innebærer at hvert enkelt helseforetak kjører egne prosjekter for innføring av regionale løsninger i separate installasjoner, samtidig som det settes i gang et prosjekt for utvikling av samhandlingsløsninger som må forholde seg til alle lokale løsninger og prosjekter. Side 2 av 5

14 Program for Regional klinisk løsning Innføring av regionale løsninger per helseforetak er den innføringsmodellen som er fulgt av Helse Sør-Øst frem til ny gjennomføringsplan ble vedtatt av Fornyingsstyret i desember Fordelene med denne modellen er at den gir stor lokal handlefrihet for hvert enkelt helseforetak. Erfaringen er imidlertid at innføring av regionale løsninger på denne måten tar lang tid, er kostbar og gir få gevinster i forhold til samhandling og samarbeid på tvers av helseforetak. Det er også en erfaring at man med denne modellen får ulike implementasjoner av løsningene på de ulike helseforetakene, noe som både øker de totale forvaltningskostnadene og reduserer mulighetene for felles faglig utviklingsarbeid på tvers av helseforetakene. Utvikling av samhandlingsløsninger av type klinisk arbeidsflate, skal forholde seg til mange lokale løsninger som er implementert litt forskjellig. Dette gjør at kompleksiteten i slike løsninger enten blir meget stor, eller at tilgjengelig funksjonalitet blir sterkt begrenset. Forvaltningskostnadene blir også gjerne store, da endringer i lokale systemer i mange tilfeller påvirker samhandlingsløsningen, som dermed også må endres. Konklusjon vedrørende scenarier Den overordnede vurderingen av disse scenariene er at scenario 0 og scenario 3 ikke vil kunne oppfylle mandatet fornyingsstyret har gitt programmet. Scenario 0 fordi det med dette scenariet sannsynligvis ikke er mulig å nå målbildet om en felles journal innen fristen i 2020, fordi konsolidering i sin helhet legges foran standardiseringen. Scenario 3 fordi dette scenariet krever en endret IKT-strategi i Helse Sør-Øst, samt vil ta lang tid å implementere eller tilby meget begrenset funksjonalitet i løsningen for deling av informasjon. Scenario 1 og Scenario 2 vurderes som scenarier som det reelt sett vil kunne oppfylle programmets mandat innenfor den tidsramme som er gitt. Budsjettmessig er forskjellen mellom Scenario 1 og Scenario 2 i hovedsak at kostnadene for etablering av regional lab-løsning og regional radiologiløsning på andre helseforetak enn OUS, vurderes som lavere enn om man skulle ha gått i gang med OUS. Det betyr at man forskyver noen kostnader fra til Det kan åpne for at leveranser som har blitt skjøvet ut i tid i Scenario 1, muligens kan gjennomføres tidligere med Scenario 2. Det kan f.eks. åpne for å starte opp arbeid med regional løsning for multimedia i 2016, samt at programmet kan ta inn aktiviteter knyttet til videreutvikling av DIPS Arena som ellers måtte vente. Budsjettbehov 2016 for Scenario 1 og 2, sett i forhold til tidligere innmeldt behov til ØLP Tabellen under viser budsjettbehov for regionale midler (drift og investering samlet i millioner kroner). Kolonnene viser hva som lå i ØLP per juni 2015, samt budsjettbehov for Scenario 1 (S1) og Scenario 2 (S2). Lokale kostnader knyttet til opplæring, endringsledelse og gevinstrealisering skal dekkes av helseforetakene, og er ikke inkludert i tallene. Prosjekt ØLP-tall Budsjett 2016, S1 Kommentarer Budsjett 2016, S2 Automatisk tildeling av fnr 16,2 12,5 Iht. nytt estimat 12,5 DIPS Psykiatri ved SiV 23,6 27,6 Lagt til DIPS-lisens 27,6 eresept/ Kjernejournal 54,9 42,9 42,9 Helseregistre 2,0 0,0 Ikke planlagt 0,0 aktivitet i 2016 Kommentarer Side 3 av 5

15 Program for Regional klinisk løsning Prosjekt ØLP-tall Budsjett 2016, S1 Kommentarer Budsjett 2016, S2 HF til HF-kommunikasjon 25,0 12,5 Iht. direktiv 20/8 12,5 Interaktiv henvisning og 0,0 15,0 Iht. nytt direktiv 15,0 rekvisisjon (IHR) som vil bli behandlet 29/10 Kjernejournal/ esykemelding 4,0 0,0 esykemelding er ikke planlagt startet i ,4 0,0 Lagt inn under Regional PAS/EPJ Løsning for strukturert journal Løsning multimedia 0,0 0,0 Programstyret har signalisert ønske om å komme i gang med dette arbeidet Medikamentell kreftbehandling 12,8 37,7 Iht. nytt estimat som vil bli behandlet 29/10 Pasienttjenester 15,1 15,1 15,1 Regional kurve og 62,0 53,9 Iht. nytt estimat, 53,9 medikasjon samt at det er lagt inn for rom for suppleringskjøp på ca. 20 MNOK Regional lab 82,0 62,9 45,5 Regional PAS/EPJ 123,0 148,1 148,1 Restanser OUSintegrasjoner 26,2 26,2 Videre utvikling DIPS Arena 0,0 0,0 Kommentarer 20,0 Foreløpig bare lagt inn i Scenario 2, men kan også velges lagt inn i Scenario 1. 37,7 0,0 14,3 Foreløpig bare lagt inn i Scenario 2, men kan også velges lagt inn i Scenario 1. Regional radiologi 72,0 71,7 OUS 20 MNOK og 51,7 Kun AHUS AHUS som i scenario 2 Samhandling 15,5 0,0 Prosjekter som 0,0 knyttes til denne budsjettpotten i 2016 er foreslått å være IHR og Utfasing av usikre svarmeldinger som har egne linjer Utfasing av usikre 0,0 7,4 7,4 svarmeldinger Programledelse 16,0 15,4 15,4 Arkitektur 6,0 3,8 3,8 Lokaler og adm. 0,0 7,6 7,6 RKL Test og release 0,0 5,0 Oppbygging av sentral funksjon som vil oppjusteres med overføring fra rele- 5,0 Side 4 av 5

16 Program for Regional klinisk løsning Prosjekt ØLP-tall Budsjett 2016, S1 Kommentarer Budsjett 2016, S2 vante prosjekter Lisenser til fremtidig bruk 0,0 1,4 1,4 Totalt RKL 533,5 566,7 563,6 Kommentarer I både Scenario 1 og 2 er det lagt til kostnader for lokaler og administrasjon som ikke var med i tidligere innspill til ØLP, samt at det er satt av budsjettmidler til å bygge opp et felles test- og releaseregime for RKL som sikrer at alle de regionale kliniske løsningene testes og releases på en sikker og koordinert måte. Det er også lagt inn en videreføring av IHR i 2016 som ikke var del av ØLP. Avhengighet av budsjettildeling til Infrastrukturmodernisering Tabellen nedenfor viser kostnader som i revidert gjennomføringsplan ble forutsatt dekket av tildelinger til Infrastrukturmoderniseringsprogrammet (IMP). Prinsippene for hvilke midler som tildeles hvilket program kan bli endret i løpet av budsjettprosessen. Vi har derfor for ordens skyld valgt å synliggjøre prosjektenes estimater på hvilke kostnader som er forutsatt dekket av IMP. Prosjekt ØLP-tall Budsjett Kommentarer Budsjett Kommentarer 2016, S1 2016, S2 0,0 48,1 48,1 Integrasjoner regional PAS/EPJ Infrastruktur regional 0,0 27,8 27,8 PAS/EPJ (HW/SW) Infrastruktur regional 0,0 64,9 64,9 PAS/EPJ (Timer) Infrastruktur Lab 10,0 10,0 Integrasjoner Lab 5,0 5,0 Sum til RKL i IMPs ØLP 150,0 0,0 0,0 Totalt IMP 150,0 155,8 155,8 Sum allokert til IMP i ØLP for 2016 direkte tilknyttet RKL sitt behov, er «Regional plattform kliniske systemer» med 135 MNOK og «Lokal failover RKL» med 5 MNOK. I tillegg har IMP planlagte midler i ØLP knyttet til etablering av regional tilgangsstyring og regional integrasjonsplattform, samt utvikling av regionale klienter som vil være relatert til bygging av en regional plattform for kliniske systemer. Prosess med utarbeidelse av saken: Saken er forberedt av programledelsen i dialog med prosjektene og Infrastrukturmoderniseringsprogrammet. Programleders forslag til vedtak 1. Programstyret godkjenner forslag til budsjettfordeling 2016 iht scenario XX Vedlegg til saken Ingen Side 5 av 5

17 Sak Orientering om budsjettforslag 2016 for programmet VIS i 2016 Forslag til vedtak: Programstyret tar informasjon om budsjettforslag for programmet VIS i 2016 til orientering.

18 Sak Bakgrunn for saken Budsjettet for 2016 avhenger av hvilken utrullingsplan som blir besluttet. I samråd med Fornyingsstyrets programkontor, som utarbeider budsjettforslaget for Digital Fornying samlet, har alternativet med utrulling til OUS i løpet av 2016 blitt lagt til grunn i forslaget som er tatt inn i DF sitt samlede budsjett. Dette er ikke gjort på bakgrunn av en vurdering av sannsynlighet for at utrulling ved OUS er størst, men for å synliggjøre kostnadene i 2016 ved en slik beslutning. Fristen for innlevering av budsjettforslag for programmet VIS for 2016 var ca 1. oktober. Dette var før oppstarten av forprosjektet ved OUS og det er derfor stor usikkerhet til tallene som er lagt inn i budsjettet. Det vil måtte gjøres en oppdatering av budsjettet for 2016 når forprosjektet er ferdigstilt i desember Budsjettet avviker også mye fra det som ble lagt til grunn i ØLP i mars 2015, da dette i stor grad tok utgangspunkt i opprinnelig estimat for ERP-prosjektet og den utrullingsplanen som ble foreslått av programstyret i februar Det har ikke blitt etterspurt budsjett for DVH-prosjektet for 2016, kun for prosjekter som har vært aktive i 2015.

19 Sak ERP Budsjett periodisert Budsjett i 2016 kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt Totalsum Delsum Drift DP Innkjøp & logistikk DP Teknisk DP Økonomi Leverandør Prosjektkontor Delsum Investering DP Innkjøp & logistikk DP Teknisk DP Økonomi Leverandør Prosjektkontor Budsjett inkl. prisjustering 3% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt Totalsum Drift Investering ERP-prosjektet vil legge frem et oppdatert periodisert budsjett for 2016 når forprosjektet ved OUS er avsluttet og beslutning om videre utrulling av regional ERP er fattet.

20 Program Infrastrukturmodernisering Saksnummer og saksnavn Sak : Plan og budsjett 2016 Type sak Beslutningssak Møtedato Unntatt offentlighet inntil en gitt dato? Saksbehandler Nei Programkontor 1. HVORFOR FREMMES SAKEN FOR PROGRAMSTYRET Programmet trenger en godkjenning fra programstyret til planer og budsjett for HVA SAKEN OMHANDLER I KORTE TREKK Saken gjelder programmets planer og budsjett for Malen for dokumentet Plan og budsjett 2016 er basert på tilsvarende mal for 2015-versjonen. Planer og budsjett for 2016 er basert på de prinsippene som ble vedtatt i programstyret den Programledelsen har vært i dialog med Fornyingsstyrets programkontor (FPK) om rammene for budsjettet i Foreløpig ramme er på inntil 406 MNOK, med ca 316 MNOK på investering og 89 MNOK på drift. Foreløpig ramme tilsier at følgende prioriteter kan gjennomføres: 1. Gjennomføring/videreføring av igangsatte prosjekter ihht IMP Plan og budsjett (versjon 1.1 godkjent ) 2. Nødvendige infrastrukturleveranser til støtte for regionale programmer 3. Ytterligere bredding og ferdigstilling av ny regional infrastruktur (*) (*) Programmet har måttet kutte pri. 3 prosjektene med nesten 20 MNOK for å komme innenfor rammen fra FPK. 3. TIDLIGERE SAKER I PROGRAMSTYRET Sak : Vedtatt prinsippene for planer og budsjett SÆRSKILTE FORHOLD PROGRAMSTYRET BØR VÆRE KJENT MED Programmet har pt ikke fått endelig tildeling (budsjett) for 2016 fra Fornyingsstyret. 5. VEDLEGG TIL SAKEN Dokumentet Plan og budsjett 2016 versjon PROSESS MED UTARBEIDELSE AV SAKEN Premissene for prioritering av planer og budsjett for 2016 ble godkjent i programstyret den (sak ). Plan og budsjett 2016 har vært gjennomgått med Sykehuspartner. Side 1 av 2

21 Program Infrastrukturmodernisering 7. PROGRAMLEDERS FORSLAG TIL VEDTAK Programstyret godkjenner planer og budsjett for 2016, med forbehold om endelig tildeling fra Fornyingsstyret, og ber om at dette legges til grunn for gjennomføringen. Side 2 av 2

22 Digital fornying Saksnummer og saksnavn Møtedato U.off inntil en gitt dato? Sak 22/15 Oppdatering av IKT-strategi Nei Type sak Beslutningssak: Temasak: X 1. HVA SAKEN OMHANDLER I KORTE TREKK Styret i Helse Sør-Øst vedtok IKT strategi og handlingsplan 25. oktober 2012 i sak I strategien ble det vedtatt oppstart av fornyings- og moderniseringsprogrammet Digital fornying. I de tre årene siden strategien ble vedtatt har det vært gjort flere erfaringer og beslutninger, som har gjort det nødvendig å oppdatere fakta i strategien til dagens situasjon, samt korrigere feil. Det er under utarbeidelse en revidert strategi, med samme hovedinnretning. Den reviderte strategien planlegges fremlagt for styret på møtet i desember. 2. SÆRSKILTE FORHOLD FORNYINGSSTYRET BØR VÆRE KJENT MED Strategien til Nasjonal IKT HF ble behandlet i styret til Nasjonal IKT HF 30. oktober Hovedlinjer og tiltak fra Nasjonal IKT HFs strategi vil innarbeides i Helse Sør-Østs strategi og Nasjonal IKT HFs strategi skal legges som et vedlegg. Nasjonal IKT HFs strategi vil være en tydeliggjøring av nasjonale oppgaver som Helse Sør-Øst understøtter gjennom eget arbeid. Den største målgruppen for strategidokumentet er i hovedsak ansatte i Helse Sør-Øst, som arbeider med utvikling og innføring av IKT. Det vil utarbeides et overordnet sammendrag til bruk mot eier, styre og ledelse, samt andre interessenter. 3. HOVEDMOMENTER I SAKEN Oppdatering av strategien Gjennom arbeidet med revidert gjennomføringsstrategi for Digital fornying, samt prosesser innen IKT-støtte for forskning og forbedring av det prehospitale området ble det høsten 2014 identifisert et behov for å gjøre en mindre og målrettet oppdatering av IKT-strategi og handlingsplan fra Det ble lagt til grunn for oppdateringen at den strategiske retningen skulle beholdes, men at den skulle oppdateres til å innarbeide følgende hovedforhold: Erfaringer fra gjennomføringen av Digital fornying så langt Behov knyttet til IKT-støtte for forskning og det prehospitale området, Nasjonale strategier, deriblant en innbygger, en journal og strategi for Nasjonal IKT HF. I gjennomgangen ble det også vurdert å få en tettere tilknytning til Plan for strategisk utvikling (sak ), som ble vedtatt av styret i etterkant av IKT strategi og handlingsplan 22. november Side 1 av 4

23 Digital fornying Hovedretningen for strategien ligger i først å legge grunnmuren i regionen, ved å regionalisere et utvalg kliniske og virksomhetsrettete løsninger sammen med å bygge en robust IKTinfrastruktur som løsningene kan driftes på. Når denne grunnmuren er klar vil det åpne for en videre forbedring av de regionale løsningene og en eventuell nasjonalisering. Det vil også i mye større grad være mulig å innføre nye og moderne løsninger når dette er klart. Den største målgruppen for strategien er i hovedsak ansatte i Helse Sør-Øst, som arbeider med utvikling og innføring av IKT. Det er likevel viktig, og som ble presisert i dialog med Brukerutvalget, at pasientperspektivet er tydelig presentert. Pasientperspektivet er i en viss grad tatt inn, men fordi det ikke var ønskelig å gjøre en for stor prosess rundt oppdatering av strategien i denne omgang, har ikke innholdet blitt omstrukturert i en så stor grad til å kunne reflektere dette. Sammendrag av IKT-strategi Helse Sør-Østs IKT-strategi skal gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet gjennom standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger. Målgruppen for dette strategidokumentet er i hovedsak ansatte i Helse Sør-Øst, som arbeider med utvikling og innføring av IKT. Dette dokumentet er en oppdatering av IKT strategi og handlingsplan (styresak ). Retningen i strategien er den samme, men det er gjort strukturelle endringer og informasjonen er oppdatert per Det er også ivaretatt at strategien underbygger det nasjonale målbildet om én innbygger, én journal. Gjennomføring av strategien skal bidra forbedringer og gevinstrealisering innenfor fem områder vist i figuren under. Bedre pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene Helse Sør-Østs bruk av IKT skal sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid og til rett person, slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt, og at alle ansatte i helseforetakene kan utføre oppgavene sine effektivt og med høy kvalitet overfor pasientene. Både kliniske prosesser og prosesser for ledelse og administrasjon krever god, hurtig og sikker informasjonstilgang for å støtte analyse, beslutninger og praktisk arbeid. Med de endringer som kom med ny pasientjournallov og ny helseregisterlov i 2015, er det juridiske grunnlaget på plass, for å kunne Side 2 av 4

24 Digital fornying gi tilgang på tvers mellom juridiske enheters behandlingsrettede registre, eller etablering av felles behandlingsrettet register. Effektivisere helsetjenestene Standardiserte og forenklede arbeidsprosesser og deling av beste praksis i regionen, samt digitalisering og etablering av systemstøtte som gir bedre brukeropplevelse, vil bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og mer tid til pasientrettet arbeid. Gjennom innføringen av et regionalt økonomi- og logistikksystem, med tilhørende verktøy for virksomhetsstyring, vil det gis entydig ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte for helseforetakene, det regionale helseforetaket og Helse- og omsorgsdepartementet. Understøtte samhandling mellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Innbyggerne skal ha rask tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for bedring av kvalitet, helseovervåking, styring og forskning.1 Helse Sør-Øst innfører løsninger som vil muliggjøre digital kommunikasjon mellom helseforetak, både internt i helseregionen og mot andre helseregioner. Samtidig skal pasientsystemer konsolideres for forenklet kommunikasjon og standardisering av arbeidsprosesser. Dette støtter opp om det nasjonale arbeidet gjennom én innbygger - én journal. Møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening Pasienten og pårørendes rolle i behandlingsprosessen blir sterkere, bl.a. som følge av generell demokratisering, sterkere rettigheter og økt kunnskap i befolkningen. Den generelle bruken av IKT i samfunnet, eksempelvis nettbanker medfører forventning om å kunne bruke digitale verktøy og kunnskapskilder også når sykdom oppstår. For å møte disse forventninger er det behov for å satse på løsninger som ofte omtales som digitale pasient- og innbyggertjenester. I tillegg til at slike løsninger forventes å gi pasientene opplevelse av et godt og effektivt helsevesen som møter deres behov, foreligger dokumentasjon på at resultat av behandlingen blir bedre2. Ikke minst gjelder det for pasienter med kroniske tilstander som vil oppleve økt deltakelse, styring av og kontroll med sin egen behandling føre til at pasienter følger opp behandlingen på en bedre måte. Det er behov for samordning og prioritering før videre utvikling av løsninger. Effektivisering av regionale IKT-leveranser som grunnmur for videre utvikling. IKT-området i Helse Sør-Øst har gjennomgått en omfattende utvikling siden opprettelsen av helseregionene. Nå er det meste av informasjonen i sykehusene på et digitalt format. Likevel møter ikke Helse Sør-Øst forventningene til bruk av IKT i kjernevirksomheten. Det er muligheter for ytterligere kvalitets- og effektivitetsforbedringer i kjernevirksomheten ved bruk av IKT. Før gapet mellom forventningene til å ta i bruk ny og moderne teknologi og dagens situasjon kan reduseres, skal Helse Sør-Øst først fjerne mangfoldet av løsninger og infrastruktur ved å sanere gamle løsninger, samt standardisere arbeidsprosesser og grunndata. Leveranse av regionale 1 Meld. St. 9 ( ) 2 Kruse CS, Bolton K, Freriks G, The Effect of Patient Portals on Quality Outcomes and Its Implications to Meaningful Use: A Systematic Review, J Med Internet Res 2015;17(2):e44, Side 3 av 4

25 Digital fornying tjenester fra felles tjenesteleverandør, Sykehuspartner HF, skal gi reduserte drift- og forvaltningskostnader for IKT-tjenestene. Gjennom IKT-strategien påtar Helse Sør-Øst RHF seg et stort ansvar for å etablere hensiktsmessige regionale IKT-løsninger, som bidrar til bedret pasientsikkerhet og kvalitet, og som understøtter helseforetakenes behov. Strategien hviler på tre strategiske virkemidler, en felles infrastruktur som grunnmur for leveranse av felles tjenester, levert gjennom en felles tjenesteleverandør. Standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger vil først og fremst gjøres gjennom satsningen Digital fornying, og vil kreve god styring og prioritering for å sikre måloppnåelse. Det er en forutsetning at helseforetakene og Helse Sør-Øst står sammen i gjennomføringen og der lokale tiltak støtter opp under realiseringen av denne strategien. En forutsetning for realisering av nytteeffekter og ivaretakelse av kontinuerlig forbedring stiller krav til etableringen av et velfungerende forvaltningsregime, der helseforetakene og Helse Sør- Øst RHF prioriterer utvikling og forbedring i felleskap. For å sikre nærhet til den kliniske virksomheten er et regionalt senter for kliniske systemer under etablering ved Oslo universitetssykehus HF. Dette senteret skal, gjennom en nettverksmodell med de andre helseforetakene ivareta det funksjonelle perspektivet i den kontinuerlige forbedringen av systemer og arbeidsprosesser. 4. PROSESS MED UTARBEIDELSE AV SAKEN Saken er utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF. Den har vært behandlet i følgende fora: IKT-ledermøtet 3. juni og 17. september Ledergruppen til Sykehuspartner HF 6. oktober Brukerutvalget 13. oktober Samarbeidsmøtet med konserntillitsvalgte 14. oktober Ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF 17. november Strategien skal videre til styret i Helse Sør-Øst. 5. VEDLEGG TIL SAKSFREMLEGGET IKT-strategi versjon 1.8 inkl. Nasjonal IKT HF strategi. 6. HELSE SØR-ØSTS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fornyingsstyret tar saken til orientering. Side 4 av 4

26 IKT-strategi Standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser Versjon desember 2015 ARBEIDSUTKAST Versjon Godkjent av Dato 1.0 Styret 25. oktober Styret 17. desember 2015 Side 1 / 35

27 Sammendrag Helse Sør-Østs IKT-strategi skal gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet gjennom standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger. Målgruppen for dette strategidokumentet er i hovedsak ansatte i Helse Sør-Øst, som arbeider med utvikling og innføring av IKT. Dette dokumentet er en oppdatering av IKT strategi og handlingsplan (styresak ). Retningen i strategien er den samme, men det er gjort strukturelle endringer og informasjonen er oppdatert per Det er også ivaretatt at strategien underbygger det nasjonale målbildet om én innbygger, én journal. Gjennomføring av strategien skal bidra forbedringer og gevinstrealisering innenfor fem områder vist i figuren under. Bedre pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene Helse Sør-Østs bruk av IKT skal sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid og til rett person, slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt, og at alle ansatte i helseforetakene kan utføre oppgavene sine effektivt og med høy kvalitet overfor pasientene. Både kliniske prosesser og prosesser for ledelse og administrasjon krever god, hurtig og sikker informasjonstilgang for å støtte analyse, beslutninger og praktisk arbeid. Med de endringer som kom med ny pasientjournallov og ny helseregisterlov i 2015, er det juridiske grunnlaget på plass, for å kunne gi tilgang på tvers mellom juridiske enheters behandlingsrettede registre, eller etablering av felles behandlingsrettet register. Effektivisere helsetjenestene Standardiserte og forenklede arbeidsprosesser og deling av beste praksis i regionen, samt digitalisering og etablering av systemstøtte som gir bedre brukeropplevelse, vil bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og mer tid til pasientrettet arbeid. Gjennom innføringen av et regionalt økonomiog logistikksystem, med tilhørende verktøy for virksomhetsstyring, vil det gis entydig ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte for helseforetakene, det regionale helseforetaket og Helseog omsorgsdepartementet. Side 2 / 35

28 P Helse Understøtte samhandling mellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Innbyggerne skal ha rask tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for bedring av kvalitet, helseovervåking, styring og 1 forskning.p0f Sør-Øst innfører løsninger som vil muliggjøre digital kommunikasjon mellom helseforetak, både internt i helseregionen og mot andre helseregioner. Samtidig skal pasientsystemer konsolideres for forenklet kommunikasjon og standardisering av arbeidsprosesser. Dette støtter opp om det nasjonale arbeidet gjennom én innbygger - én journal. Møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening Pasienten og pårørendes rolle i behandlingsprosessen blir sterkere, bl.a. som følge av generell demokratisering, sterkere rettigheter og økt kunnskap i befolkningen. Den generelle bruken av IKT i samfunnet, eksempelvis nettbanker medfører forventning om å kunne bruke digitale verktøy og kunnskapskilder også når sykdom oppstår. For å møte disse forventninger er det behov for å satse på løsninger som ofte omtales som digitale pasient- og innbyggertjenester. I tillegg til at slike løsninger forventes å gi pasientene opplevelse av et godt og effektivt helsevesen som møter deres behov, foreligger dokumentasjon på at resultat av behandlingen blir 2 bedrep1f 3PT 3T. Ikke minst gjelder det for pasienter med kroniske tilstander som vil oppleve økt deltakelse, styring av og kontroll med sin egen behandling føre til at pasienter følger opp behandlingen på en bedre måte. Det er behov for samordning og prioritering før videre utvikling av løsninger. Effektivisering av regionale IKT-leveranser som grunnmur for videre utvikling. IKT-området i Helse Sør-Øst har gjennomgått en omfattende utvikling siden opprettelsen av helseregionene. Nå er det meste av informasjonen i sykehusene på et digitalt format. Likevel møter ikke Helse Sør-Øst forventningene til bruk av IKT i kjernevirksomheten. Det er muligheter for ytterligere kvalitets- og effektivitetsforbedringer i kjernevirksomheten ved bruk av IKT. Før gapet mellom forventningene til å ta i bruk ny og moderne teknologi og dagens situasjon kan reduseres, skal Helse Sør-Øst først fjerne mangfoldet av løsninger og infrastruktur ved å sanere gamle løsninger, samt standardisere arbeidsprosesser og grunndata. Leveranse av regionale tjenester fra felles tjenesteleverandør, Sykehuspartner HF, skal gi reduserte drift- og forvaltningskostnader for IKTtjenestene. Gjennom IKT-strategien påtar Helse Sør-Øst RHF seg et stort ansvar for å etablere hensiktsmessige regionale IKT-løsninger, som bidrar til bedret pasientsikkerhet og kvalitet, og som understøtter helseforetakenes behov. Strategien hviler på tre strategiske virkemidler, en felles infrastruktur som grunnmur for leveranse av felles tjenester, levert gjennom en felles tjenesteleverandør. Standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger vil først og fremst gjøres gjennom satsningen Digital fornying, og vil kreve god styring og prioritering for å sikre måloppnåelse. Det er en forutsetning at helseforetakene og Helse Sør-Øst står sammen i gjennomføringen og der lokale tiltak støtter opp under realiseringen av denne strategien. En forutsetning for realisering av nytteeffekter og ivaretakelse av kontinuerlig forbedring stiller krav til etableringen av et velfungerende forvaltningsregime, der helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF prioriterer utvikling og forbedring i felleskap. For å sikre nærhet til den kliniske virksomheten er et regionalt senter for kliniske systemer under etablering ved Oslo universitetssykehus HF. Dette senteret skal, gjennom en nettverksmodell med de andre helseforetakene ivareta det funksjonelle perspektivet i den kontinuerlige forbedringen av systemer og arbeidsprosesser. 1 Meld. St. 9 ( ) 2 Kruse CS, Bolton K, Freriks G, The Effect of Patient Portals on Quality Outcomes and Its Implications to Meaningful Use: A Systematic Review, J Med Internet Res 2015;17(2):e44, Side 3 / 35

29 T2U1.U2T 2TUInnledningU2T T2U2.U2T 2TUMål T2U3.U2T 2TUNåsituasjonsvurderingU2T T2U4.U2T 2TUStrategisk T2U5.U2T 2TUStandardisering T2U1.U2T 2TUInnledningU2T T2U2.U2T 2TUInvolvering T2U3.U2T 2TUStyringsprinsipperU2T T2U4.U2T 2TUStyring T2U5.U2T 2TUKost/nytteanalyse T2U6.U2T 2TUMetodikk T2U7.U2T 2TUPrinsipper T2U8.U2T 2TUStrategisk T2U9.U2T 2TUIntegrere T2U1.U2T 2TUOrganisasjonsutvikling T2U2.U2T 2TUKompetanseutviklingU2T Innhold T2USammendragU2T og visjon for bruk av IKT i Helse Sør-ØstU2T... 5 T2U2.1.U2T 2TUMål for bruk av IKTU2T 5 T2U2.2.U2T 2TUBehov for IKT.U2T retning og virkemidleru2t T2U4.1.U2T 2TUStrategi Standardisering og bygging av regionale IKT-løsningerU2T T2U4.2.U2T 2TUStrategiske virkemidleru2t T2U4.3.U2T 2TUFelles tjenesteleverandøru2t T2U4.4.U2T 2TUFelles tjenester og infrastrukturu2t T2U4.5.U2T 2TUStrategisk retning etter 2020 Forbedring og nasjonaliseringu2t og bygging av regionale IKT-løsningerU2T T2U5.1.U2T 2TUStyring, organisering og metode for standardiseringu2t T2U5.2.U2T 2TUtnytte muligheter i endret lovverku2t T2U5.3.U2T 2TUStrategiske utviklingsområderu2t T2U5.4.U2T 2TUKostnadsestimat U2T T2UVedlegg 1: OrdlisteU2T T2UVedlegg 2: StyringU2T av helseforetak og styring av lokale porteføljeru2t av regionale og lokale porteføljer og programmer U2T 25 og realisering av nytteeffekter i kjernevirksomhetenu2t for program- og porteføljestyringu2t for finansiering av IKT-prosjekter og forvaltningu2t bruk av leverandøreru2t leveranse og mottak av regionale løsningeru2t T2UVedlegg 3: Organisasjons- og kompetanseutviklingu2t av regional forvaltning av de regionale løsningeneu2t T2UVedlegg 4: Områdeplaner og lokale prosjekteru2t Side 4 / 35

30 P og 1. Innledning Helse Sør-Østs IKT-strategi skal gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet gjennom standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger. Spesialisthelsetjenesten og sykehusene er høyteknologiske virksomheter hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt kritiske verktøy i pasientbehandlingen. Dette dokumentet er en oppdatering av IKT strategi og handlingsplan (styresak ). Retningen i strategien er den samme, men det er gjort strukturelle endringer, og informasjonen er oppdatert per Enkelte fagområder, deriblant IKT-støtte for forskning og nasjonale satsninger, var ikke eller var bare delvis behandlet i strategien fra 2012, og er tatt med i denne strategien. Kapitlene er omstrukturert og teksten er skrevet om. Det er særlig tydeliggjort hva som menes med standardisering og hvilke områder strategien skal dekke. Prosessen med å oppdatere IKT har involvert representanter fra helseforetakene og Sykehuspartners ledelse. Tiltakene i årlig gjennomføringsplan er i samsvar med innspill til økonomisk langtidsplan, sist behandlet i styret til Helse Sør-Øst RHF i juni Forklaring på ord og begrep finnes i Vedlegg 1: Ordliste. 2. Mål og visjon for bruk av IKT i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst visjon Helse Sør-Østs 3 visjonp2f P: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger når de trenger det, uavhengig av, alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Mål for bruk av IKT Bruk av IKT i Helse Sør-Øst skal understøtte Helse Sør-Øst visjon og mål, og det overordnede målet er: Relevant, sammenlignbar og oppdatert informasjon og funksjonalitet skal være tilgjengelig på en brukervennlig måte for pasienter, pårørende og helsepersonell, der de trenger det, når de trenger det. Effektene for bruk av IKT i Helse Sør-Øst defineres i forhold til følgende fem hovedområder, som vist i figuren under. Målene støtter opp under målene i Helse Sør-Østs Plan for strategisk utvikling P3F Nasjonal kvalitetsstrategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. P4F5 3 Helse Sør-Østs visjon: 4 Strategidokument for Helse Sør-Øst, Plan for strategisk utvikling Og bedre skal det bli!. Side 5 / 35

31 Figur 1 Mål for bruk av IKT i Helse Sør-Øst Bruk av nye teknologiske hjelpemidler har i sammenliknbare land økt pasientsikkerheten gjennom for eksempel reduksjon i medikamentfeil. Videre har disse landene erfart at moderne IKT-løsninger bidrar til å heve kvaliteten gjennom å samle og gjøre tilgjengelig objektive målinger og tilby beslutningsstøtte. Effektiviteten er også hevet gjennom blant annet bruk av standardiserte arbeidsmetoder. Totalt sett har bruk av moderne IKT-løsninger resultert i bedre kliniske resultater, kortere liggetid, redusert innleggelser til sykehus, og økt tilfredshet hos både helsepersonell, pasienter og 6 pårørendep5f P. Den generelle bruken av IKT i samfunnet, eksempelvis elektroniske selvangivelser, nettbanker, kundetilpassete løsninger samt selvbetjeningsløsninger, er tilgjengelige fra smarttelefoner og andre håndholdte enheter. Dette medfører tilsvarende forventninger til helsesektorens bruk av IKT og hvilke tjenester som tilbys pasienter og pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet har i Meld. St. 9 Én innbygger - én journal og påfølgende utredning satt den nasjonale retningen i å etablere én journal for hver innbygger i Norge. IKT-strategien for Helse Sør-Øst skal understøtte den nasjonale utviklingen ved å realisere regionale IKT-løsninger som bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet, understøtter de lovpålagte oppgavene og bidrar til god og effektiv styring, administrasjon og drift av sykehusene. 6 Reid et al. Health Affairs, May 2010 Side 6 / 35

32 P og P Det 2.2. Behov for IKT. Kvalitet og pasientsikkerhet Standardiserte forløp basert på nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Helsedirektoratet har de siste årene utarbeidet mange nasjonale retningslinjer, og Helse Sør-Øst har spesielt fokus på standardiserte pasientforløp og 7 arbeidsprosesserp6f P. Arbeidet med å standardisere krever i høyeste grad en pasientbehandling som er 8 kunnskapsbasertp7f inngår i en meningsfull sammenheng for pasienten. Det er gjennomgående behov for IKT for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Disse behovene kommer til uttrykk innenfor en rekke områder: Kvalitetsindikatorer og nasjonale helseregistre Kvalitetsmålinger er en forutsetning for at sykehusene skal kunne sammenligne seg med hverandre og se hvor det ligger mulighet for forbedring. Moderne kliniske IKT-løsninger gir muligheter for å måle kvalitet og dermed sammenligne mellom sykehus, avdelinger, og personell. Helsedirektoratet har ansvar for de nasjonale kvalitetsindikatorene for spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst ønsker å være ledende på de indikatorene som ligger til grunn for måling av kvalitet på tjenestene og som til sammen danner grunnlaget for kvalitetsbasert 9 finansiering.p8f er et behov for IKT-løsninger som muliggjør enkel dataregistrering og automatisert rapportering av pasientbehandling og virkningen av pasientbehandling til bl.a. Helsedirektoratet, som har ansvar for de nasjonale kvalitetsindikatorene. Kliniske systemer Det er dokumentert at prosess- og beslutningsstøtte til kliniske prosesser øker pasientsikkerheten. Det er fortsatt flere store informasjonssystemer som er basert på papirskjema. I tillegg mangler det ved de fleste sykehus i regionen en sammenkobling mellom den elektroniske pasientjournalen og ulike store og små kliniske IKT-løsninger. Det gjelder blant annet akuttmedisinsk informasjonssystem, fagsystemer i indremedisin og servicesystemer på laboratorier og i radiologiavdelinger. For eksempel kan kontinuerlig overvåkning av pasientparametere i IKT-løsningene automatisk varsle helsepersonell om mulig utvikling av 10 blodforgiftningp9f P, og dermed sørge for raskere diagnostikk og behandling, bedre etterlevelse av faglige retningslinjer og lavere dødelighet og sykelighet. Det er behov for løsninger som understøtter faglige beslutningsprosesser. Avvikshåndtering Trygge og sikre tjenester har høy pasientsikkerhet og få pasientskader. GTT (Global Trigger Tool) undersøkelsene som er gjennomført de siste fire årene i Norge viser det at det fortsatt oppstår minst en pasientskade ved 13 % av alle somatiske 11 sykehusoppholdp10f P. Mange blir skadet for livet og utgiftene knyttet til skadene utgjør betydelige utgifter for helsevesenet. Moderne kliniske IKTløsninger muliggjør enkel registrering av pasientskader. 7 Styresak Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, Helse Sør-Øst, s7 8 Styresak Strategi for forskning og innovasjon Styresak , Regional strategi for kvalitet og pasientsikkerhet Sepsis electronic surveillance and clinical outcomes: impact over mortality of a sepsis early detection electronic rule implemented in the emergency department Styresak Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, Helse Sør-Øst Side 7 / 35

33 P består 13F P Det Samhandling mellom alle parter som yter helsetjenester i forløpet 12 BehandlingsforløpP1F ofte av helsetjenester fra flere aktører som til sammen over tid og på flere steder, skal sørge for pasientens behov for utredning, diagnostisering, behandling, opplæring og pleie. Det er rom for å forbedre den elektroniske samhandlingen i forløpet fra hjem til hjem ; innad i sykehus, mellom sykehus (offentlige og private) og mellom sykehus og fastleger, pleie- og 13, 14 omsorgssektoren.p12f samme gjelder utveksling av informasjon mellom spesialisthelsetjenesten og apotekene, NAV, private sykehus og institusjoner og også mellom ulike yrkesgrupper i tverrfaglige team. Ordningen med fritt behandlingsvalg vil utfordre samhandlingen ytterligere og forsterke behovet for elektroniske løsninger. Møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening Pasienten og pårørendes rolle i behandlingsprosessen blir sterkere, bl.a. som følge av generell demokratisering, sterkere rettigheter og økt kunnskap i befolkningen. Den generelle bruken av IKT i samfunnet, eksempelvis nettbanker, medfører forventning om å kunne bruke digitale verktøy og kunnskapskilder også når sykdom oppstår. For å møte disse forventningene er det behov for å satse på løsninger som ofte omtales som digitale pasient- og innbyggertjenester. I tillegg til at slike løsninger forventes å gi pasientene opplevelse av et godt og effektivt helsevesen som møter deres behov, foreligger dokumentasjon på at resultat av behandlingen blir 15 bedrep14f P. Ikke minst gjelder det for pasienter med kroniske tilstander som vil oppleve at økt deltakelse, styring av og kontroll med sin egen behandling føre til at pasienter følger opp behandlingen på en bedre måte. Det er behov for samordning og prioritering før videre utvikling av løsninger. Effektivisere faglige og administrative støttefunksjoner Helsekronene skal i størst mulig grad brukes på pasientbehandlingen og de øvrige lovpålagte oppgavene. For å oppnå dette er det behov for å effektivisere støttefunksjoner og administrative fellestjenester som skal understøtte og forbedre kjernevirksomhet og arbeidsprosesser, i dette å sikre effektiv drift av støttefunksjoner innen IKT, HR-tjenester, innkjøp oglogistikk. Det legges samtidig til rette for en ytterligere utvikling og utskiftinger av systemer. Dagens landskap av IKTløsninger må forstås ut fra den historiske utviklingen innen helse-ikt som startet med anvendelse av datamaskiner utviklet til bruk i økonomisk-administrative miljøer. Sentralt i porteføljen av IKTløsninger står derfor de godt kjente pasientadministrative systemene og fritekstjournalen, men det er også en stor satsing blant annet på innføring av elektronisk kurve, nye radiologi- og laboratoriedatasystemer med mer. Ledelsesinformasjon for virksomhetsstyring i sykehus Grunnleggende for virksomhetsstyring er kunnskap om produktet eller tjenestens volum, kvalitet og kostnad. I Helse Sør-Øst er det behov for bedre og mer tilgjengelig informasjon om pasientbehandlingen og om resultatet av behandlingen. Det samme gjelder for grunnleggende kostnadsdata knyttet til behandling av den enkelte pasient. 12 Behandlingsforløp: Dekker det samme hendelsesforløpet som et pasientforløp, men sett fra helsepersonellets perspektiv. 13 Sørlandet sykehus HF, Høringsuttalelse vedr Spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst frem mot KS FoU-prosjekt nr Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de? 15 Kruse CS, Bolton K, Freriks G, The Effect of Patient Portals on Quality Outcomes and Its Implications to Meaningful Use: A Systematic Review, J Med Internet Res 2015;17(2):e44, Side 8 / 35

34 Det er behov for å få på plass gode arbeidsprosesser for medisinsk koding og tilhørende IKT-løsninger som støtter disse, slik at beslutningsunderlaget blir korrekt. IKT-løsningene må også inkludere funksjonalitet som dashbord med sanntidsinformasjon på enhetsnivå (ikke individnivå) for virksomhetsledere. Det er også et behov for å se diagnosekoding i sammenheng med standardisering av behandlingsforløp da riktig bruk av nasjonale og internasjonale kodeverk og klassifikasjoner vil spille en sentral rolle i utviklingen av prosess- og beslutningsstøtten i IKT-løsningene. Den strategiske utviklingen for medisinteknisk utstyr (MTU), byggteknisk utstyr (BTU) og tradisjonelt IKT-utstyr må speile utvikling og behov i moderne sykehus I moderne sykehus har medisinteknisk, byggteknisk og tradisjonelt IKT-utstyr mange felles teknologiske og organisatoriske elementer. Utstyr på tvers av tidligere adskilte teknologiområder utgjør i dag tett integrerte systemer på sykehusene. Denne utviklingen tydeliggjør et behov for et strategisk fokus på både teknologisk og organisatoriske integrasjoner. De felles teknologiske elementene inkluderer nettverk, sikkerhetsløsninger, sikkerhetskopiering, overvåkning osv. Organisatorisk er det behov for samarbeid med vedlikehold, oppstått avvik og en felles forståelse av økonomi og prioritering. Bygging av nye sykehusbygg handler ikke om ett fag, én disiplin eller én interessent alene. Det er et samspill av mennesker, infrastruktur, systemer og informasjon som alle må fungere sammen. I likhet med medisinskteknisk utstyr, vil også byggteknisk utstyr i større grad enn tidligere påvirkes fremover. Organisering og utvikling av byggteknisk utstyr er i dag underlagt avdeling for Bygg og Eiendom og området er tett integrert med IKT-nettverk og -løsninger på sykehusene, byggteknisk utstyr, medisinteknisk utstyr og IKT skal fremover samordnes, både organisatorisk og strategisk, inn mot fremtidige byggeprosjekter. Tradisjonelt har byggteknisk utstyr vært en egen løsning med egen kabling, nettverk og infrastruktur. Informasjon fra byggteknisk utstyr har blitt samlet for bygg informasjonsmodellering (BIM) og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og det har vært lite fokus på foretaksmessig datafangst og sammenkopling, for nytte og bruk i klinisk og operativ drift. Dette er under endring og Sykehuspartner HF har laget en modell for nye sykehus. Denne modellen legger til rette for at byggteknisk utstyr og medisinskteknisk utstyr kan knytte seg til IKT-infrastrukturen (MTU-IKT og BTU-IKT), også selv om andre aktører som helseforetaket selv, ekstern leverandør eller andre drifter utstyret eller tjenesten. Ettersom det går mange år mellom hvert nybygg vil det være utfordrende, men viktig, å vedlikeholde et mål som vil gjøre regionen og hvert nytt sykehus i stand til å høste størst gevinst fra denne utviklingen. Den overordnede strategien for IKT bygges på prinsipper om standardisering og konsolidering av regionale løsninger. Disse prinsippene skal også være veiledende for MTU- og BTU-systemer som er regionale. Standardisering av regionale MTU-løsninger skal i hovedsak gjennomføres gjennom nyanskaffelser. Regionale anskaffelser koordineres av Senter for MTU-innkjøp ved Oslo universitetssykehus HF. Samtlige helseforetak samt relevante informasjonssikkerhets- og personvernressurser, skal representeres i anskaffelsesarbeid. Det utvikles nå en strategi for konsolidering og integrering av MTU og IKT som utdyper disse strategiske retningene. Det er et mål at det strategiske ansvaret i regionen samordnes på tvers av teknologiområder. Dette er for å understøtte overordnet strategisk retning om standardisering og speile realitetene i dagens og fremtidens pasientbehandling som har en økende grad av integrasjoner og avhengigheter på tvers av teknologiområder. Side 9 / 35

35 Nye sykehusbygg Planlagt etappevis utbygging av Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF med Tønsbergprosjektet som innebærer fullføring av utbygging i Tønsberg, og nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken sykehus HF er byggeprosjekter som har i seg en vesentlig IKT-komponent og som vil kreve investeringsmidler i kommende planperiode. Det forutsettes at foretakene får dekket behov knyttet til administrative og kliniske programvareløsninger ved å bruke allerede etablerte regionale og standardiserte løsninger og tjenester. Behov for midler til eventuell lokal tilpasning, modernisering og etablering av IKT i forbindelse med nye bygg, finansieres i størst mulig grad gjennom de respektive byggeprosjekter ved låneopptak fra Helse- og omsorgsdepartementet. For store byggeprosjekter som utbygging av Oslo universitetssykehus HF og nytt sykehus i Vestre Viken HF, vil realisering av IKT-løsninger organiseres i egne program eller delprogram i byggeprosjektene. Ved planlegging og beregning av kapasiteter for nybygg, må også den teknologiske utviklingen vurderes, og hvilken effekt det vil ha på behov for bygningsmasse i fremtiden utredes. Sykehus som planlegges i dag og som kanskje skal stå ferdig om 10 år, vil sannsynligvis ha helt andre muligheter til fjernediagnostikk og behandling enn i dag. 3. Nåsituasjonsvurdering I perioden har det skjedd en betydelig utvikling innen IKT-området i Helse Sør-Øst, med overgang fra papirjournaler, kurveløsning på papir og lystavler for røntgenbilder, til at det meste av informasjonen nå finnes i digital form. Dette har medført en rekke kvalitets- og effektivitetsforbedringer, og har bidratt til å øke pasientsikkerheten for alle regionens helseforetak. Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling beskriver tydelige mål knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet som medfører en betydelig standardisering og fornying av IKT i regionen. Helse- og omsorgsdepartementet har beskrevet en visjon for helsetjenesten i Norge gjennom Stortingsmeldingene 9 og 10 der det forventes at de regionale helseforetak investerer i tiltak som bygger opp under visjonen om en innbygger en journal. Helse Sør-Østs satsing Digital fornying ble opprettet etter vedtak av første versjon av denne strategien (sak ). Digital fornying skal gjøre Helse Sør-Øst RHF i stand til å trekke nytteeffekter av IKT for å forbedre hverdagen for pasienter og helsepersonell ved å bedre understøtte pasientsikkerheten og samhandling, gi kvalitets- og effektivitetsforbedringer i kjernevirksomheten og å møte samfunnets forventninger til IKT-løsninger. Side 10 / 35

36 Klinisk dokumentasjon PAS/EPJ (DIPS) Klinisk dokuemntasjon øvrige områder (kurve) Laboratoriedata Radiologi (RIS/PACS) Virksomhetsstyring og økonomi; ERP (økonomi/logistikk) Virksomhetsstyring og økonomi; øvrige områder IKT-plattform Status resultatmål fase 1 ( ) Ahus OUS SI SiV SS ST SØ VV Sunnaas Fargeforklaring: Regional standard innført i løpet av perioden Innført men ikke standardisert Gjennomført i i tillegg Ikke innført i perioden Figur 2 Resultatmål fra fase 1 i sak og oppnåelsen av disse. I tillegg er det gjort leveranser til Nytt østfoldsykehus, digital samhandling (PLO) og medikamentell kreftbehandling. Alle avsluttede og påbegynte initiativ i perioden har bidratt og bidrar til å realisere Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling Modenheten i regionen er ikke ennå på et høyt nok nivå, for raskt å standardisere prosesser og teknologiske løsninger. Samtidig krever disse initiativene mye tid og ressurser for å innføre. Det er derfor nødvendig med en lengre tidsplan for å få innført regionale løsninger, uten å legge for stor belastning på helseforetakene ved ikke å kjøre for mange prosjekter på en gang. Det er et stort behov for klinisk prosess- og beslutningsstøtte i arbeidet med å løfte pasientsikkerhet og kvalitet. Før det kan innføres må behovet for en bærekraftig IKT i regionen dekkes. 4. Strategisk retning og virkemidler Denne IKT-strategien gjelder i perioden Side 11 / 35

37 4.1. Strategi Standardisering og bygging av regionale IKT-løsninger I perioden frem til 2020 skal Helse Sør-Øst RHF gjennom realiseringen av IKT-strategien standardisere og modernisere de sentrale IKT-løsningene i regionen gjennom å etablere modernisert regional infrastruktur som fundament for regionale løsninger etablere en regional klinisk løsning, som dekker de viktigste kliniske og diagnostiske områdene forbedre IKT-støtten til forskningsaktiviteten i regionen bedre virksomhetsstyring gjennom innføring av regionalt økonomi- og logistikksystem, med tilhørende system for virksomhetsrapportering øke samhandling internt i regionen og mot eksterne aktører gjennom integrering av regionale løsninger til nasjonale løsninger øke brukermedvirkning gjennom nye felles innbyggertjenester De konkrete tiltakene er ytterligere beskrevet i kapittel 5. Disse tiltakene, som gjøres i samarbeid mellom helseforetakene, inkludert Sykehuspartner HF og Helse Sør-Øst RHF, vil være en av de viktigste forberedelsene, for å imøtekomme fremtidig virksomhetsutvikling, samt målet i Meld. St. 9 om én innbygger én journal Strategiske virkemidler For å gjennomføre IKT-strategien er det lagt til grunn tre strategiske virkemidler (se Figur 3) og identifisert overordnete kritiske suksessfaktorer. Figur 3 Strategiske virkemidler for Helse Sør-Øst Gjennom IKT-strategien påtar Helse Sør-Øst RHF seg et stort ansvar for å etablere hensiktsmessige regionale IKT-løsninger, som bidrar til bedret pasientsikkerhet og kvalitet, og som understøtter helseforetakenes behov. Strategien bygger på tre strategiske virkemidler, en felles infrastruktur som grunnmur for leveranse av felles tjenester, levert gjennom en felles tjenesteleverandør. Felles, standardiserte tjenester skal bidra til reduksjon av uønsket varians mellom helseforetakene og ikke minst legge til rette for deling av beste praksis og gode pasientforløp i hele tjenestekjeden. Helse Sør-Øst RHFs felles tjenesteleverandør, Sykehuspartner HF, skal sikre en samling og styrking av kompetanse og gjennom stordriftsfordeler frigjøre ressurser til bedret pasientbehandling. Side 12 / 35

38 4.3. Felles tjenesteleverandør Sykehuspartner ble eget helseforetak 1. januar Sykehuspartner HF er felles tjenesteleverandør til helseforetakene for blant annet IKT-, HR-, innkjøp- og logistikktjenester. IKT-området i Sykehuspartner HF er resultatet av fusjonen av de gamle IKT-avdelingene til helseforetakene, for å utvikle og levere bedre og mer kostnadseffektive fellestjenester, gjennom bedre utnyttelse av kapasitet og kompetanse. Sykehuspartner HF har ansvaret for å levere IKT-tjenester til helseforetakene i regionen, inklusive drift og forvaltning av infrastruktur og IKT-løsninger. Hensikten med felles tjenesteleverandør er å effektivisere leveransen av regionale tjenester i regionen slik at helseforetakene i større grad kan fokusere på sin kjernevirksomhet. Sykehuspartner HF skal sikre stabil og kostnadseffektiv drift av IKT-leveranser til helseforetakene, samt være regionens verktøy for standardisering og konsolidering og sikre realisering av stordriftsfordeler på teknologiområdet i regionen Felles tjenester og infrastruktur Hvert helseforetak har i dag sin egen IKT-infrastruktur og systemportefølje, og dette medfører at IKTinfrastrukturen i regionen er svært kompleks, og i tillegg begynner den å bli utdatert. Som eksempel nevnes at regionen forvalter hele 40 datarom av varierende størrelse, kritikalitet og kvalitet. Kompleksiteten IKT-infrastrukturen medfører at drift og vedlikehold av systemporteføljen er svært omfattende, den er til hinder for samhandling, og er et hinder for bruk av regionale IKTtjenester. I dag finnes det ca IKT-løsninger innenfor det kliniske- og medisinske serviceområdet fordelt på 10 helseforetak. Helseforetakene og Sykehuspartner HF skal selvstendig, og i felleskap med Helse Sør-Øst RHF, redusere denne kompleksiteten og mangfoldet ved å fase ut systemer. Digital fornying har fått et mandat for å konsolidere og standardisere deler av systemporteføljen innenfor infrastruktur, det administrative og det kliniske området. Helseforetakene og Sykehuspartner HF skal fortsette å redusere og standardisere antall IKT-løsninger for å effektivisere og redusere kostnadene for drift- og forvaltningen både lokalt og regionalt. Redusert kompleksitet og mangfold, samt reduksjon av funksjonell overlapp mellom systemene vil bidra til en raskere oppgradering av systemer og enklere innføring av nye teknologier. Dette vil understøtte helseforetakenes behov for kontinuerlig forbedring for å møte samfunnets krav Strategisk retning etter 2020 Forbedring og nasjonalisering Nasjonale føringer i helse-ikt som blant annet ny helse- og sykehusplan, nytt IKT-direktorat og konsekvenser av utredningen av én innbygger én journal vil påvirke både prioritet og omfang av hva som skal utføres etter 2020, hva som skal være lokale løsninger, hva som skal være regionalt og hva som skal være nasjonalt. Arbeidet med planlegging av dette kan starte når nasjonale og interregionale strategier er lagt. Mange behov i helseforetakene som ikke dekkes før 2020 som vil bli lettere å innfri når grunnmuren er på plass. Dette gjelder blant annet en del av tiltakene omtalt i Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, hvor det påpekes behov for å utvikle hensiktsmessige metoder for innhenting av data, og at retningslinjene må være oppdatert og lett tilgjengelig i elektronisk form for ansatte og brukere, gjerne på smarttelefoner, lesebrett og liknende. Videreutvikling av slike IKT-løsninger vil være langt mer bærekraftig med en regional portefølje. Side 13 / 35

39 Flere typer ny teknologi er allerede tatt i bruk i ulike land. Medisinsk forskning driver bruk av teknologi innen medisinsk genetikk, patologi, prehospitale tjenester og radiologi. Disse områdene er allerede storforbrukere av datakraft, og mange slike tjenester må i fremtiden integreres i regionale kliniske IKT-løsninger for å støtte helhetlig pasientbehandling. Helse Sør-Øst vil følge utviklingen av ny teknologi, samhandlings- og telemedisinske løsninger. 5. Standardisering og bygging av regionale IKT-løsninger Gjennom å fjerne uønsket variasjon i arbeidsprosesser og behandlingsforløp legges grunnlaget for forbedringer i pasientsikkerhet og kvalitet. En forutsetning for å lykkes med en slik standardisering, med påfølgende kontinuerlig forbedring av prosesser og forløp, er en tilhørende standardisering av de underliggende IKT-løsningene i helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF har besluttet å gjennomføre standardiseringen av IKT-løsninger gjennom å konsolidere dagens IKT-løsninger til regionale løsninger. Det vil si at de er felles for alle helseforetakene i regionen. Fra 1. januar 2015 ble helseregisterloven og pasientjournalloven endret til å kunne etablere regional pasientjournal og helseregistre på tvers av samarbeidende enheter. Helse Sør-Øst vil bygge på dette lovverket for å sikre gode fellesløsninger, samt sømløs tilgang til relevant pasientinformasjon til det beste for pasienten. Regionale IKT-løsninger legger til rette for at kvaliteten kan økes og kostnaden reduseres på forvaltning og drift av løsningene. Helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF vil jobbe sammen om videre forvaltning og utvikling av løsninger og arbeidsprosesser, for å understøtte helseforetakenes behov og bygge på beste praksis. Reduserte kostnader til drift og forvaltning av IKT kan frigjøre ressurser til pasientbehandlingen eller investeres i ytterligere forbedring av IKT-løsningene og arbeidsprosessene. Det har i de siste årene oppstått et gap i det funksjonelle innholdet mellom dagens kliniske IKTløsninger i Helse Sør-Øst og de mest moderne internasjonale IKT-løsninger for spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder særlig innen integrasjon og sammenstilling av informasjon, samt beslutnings- og prosesstøtte i den kliniske virksomheten. For å redusere gapet må regionen først bygge regionale IKT-løsninger som en regional PAS/EPJ eller radiologiløsning, samtidig som det gir nødvendig ny funksjonalitet, og som underbygger god kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer støtte for nye krav fra helsemyndighetene og nasjonale helsekampanjer. Figur 4 IKT og kvalitet i spesialisthelsetjenestenp15f16 16 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, styresak 093/13, Helse Sør-Øst. Side 14 / 35

40 5.1. Styring, organisering og metode for standardisering For å sikre kontrollert og effektiv gjennomføring av programmer og prosjekter skal alle IKTløsningene benytte beste praksis innen prosjekt- og programstyring (se Vedlegg 2: Styring). For å få ut de ønskede nytteeffekter av standardiserte arbeidsprosesser og IKT-løsninger, må både den kliniske organisasjonen og IKT-støttefunksjoner endre måter å samhandle på, og utvikles i foretakene i Helse Sør-Øst. Hvordan denne organiseringen på en god måte utføres er beskrevet i Vedlegg 3: Organisasjons- og kompetanseutvikling. I tillegg må standardiserte arbeidsprosesser utvikles, og dette vil kreve standardisering på flere underliggende nivåer. Standardiseringsområdene er illustrert og beskrevet fra et IKT-perspektiv, og kan presenteres som i Figur 6 under (basert på 17 TOGAFP16F P). Figur 5 Standardiseringsområder For å oppnå standardiserte og regionale IKT-løsninger i Helse Sør-Øst, må det standardiseres på alle områdene som vist i Figur 6 over. Den første forutsetningen for standardisering er at like arbeidsoppgaver utføres på samme måte, basert på standardiserte prosesser. En forutsetning for å ha standardisere arbeidsprosesser, er at prosessene understøttes av de samme IKT-løsningene. For at informasjon skal kunne utveksles og integreres mellom IKT-løsninger og på tvers av helseforetak, må dataene være standardiserte, dvs. ha samme betydning og format i alle IKT-løsningene. For at dette skal henge sømløst sammen må både IKT-løsningene og dataene være på en regional IKT-infrastruktur, med en regional sikkerhetsløsning som ivaretar alle krav til konfidensialitet og sikkerhet Utnytte muligheter i endret lovverk Med de endringer som kom med ny pasientjournallov og helseregisterlov i 2015, er det ikke lenger juridisk noe som forhindrer tilgang på tvers mellom juridiske enheters behandlingsrettede registre, eller etablering av regionalt behandlingsrettet register. Kravene sikkerhetsmessig som forutsettes oppfylt, er imidlertid både krevende og omfattende. Hvordan disse krav skal realiseres for at de nye mulighetene lovendringene innebærer skal kunne benyttes, må planlegges og utforskes, slik at formålet med lovendringen oppnås. Det blir i dette viktig å benytte mekanismer som kan gå på tvers 17 The Open Group Architecture Framework (TOGAF) er et rammeverk for virksomhetsarkitektur. Side 15 / 35

41 av flere IKT-løsninger, slik at man i begrenset grad er avhengig av at enhver IKT-løsning internt må oppfylle alle sikkerhetskrav. Dette vil på best mulig måte ivareta de pasientsikkerhetsmessige formål som lå til grunn for lovendringene. Det er videre viktig at sikkerhetskravene blir utformet på en forutsigbar og konkret måte, slik at regionen effektivt kan sikre at nyanskaffelser og avtalefestede oppdateringen oppfyller de sikkerhetskrav som er nødvendige Strategiske utviklingsområder Nedenstående figur er en skjematisk oppstilling av det tekniske og funksjonelle omfanget av IKTstrategien for Helse Sør-Øst RHF. Etableringen av regionale IKT-løsninger for kliniske og administrative prosesser ved å forenkle, standardisere og modernisere dagens IKT-løsninger, skal understøtte samhandling mellom alle aktører i pasientforløpet. Det skal også tilfredsstille pasienters og pårørendes økende forventninger til at oppdatert og kvalitetssikret informasjon er tilgjengelig i digitale kanaler. Et slikt løft er avhengig av et robust fundament i en regional IKT-infrastruktur med effektiv, sikker og stabil 18 driftp17f P. Figur 6 Standardiseringsområdene i Digital fornying består av en IKT-grunnmur (grå), regionale kliniske systemer (blå), virksomhetsrettede systemer (rød), forskningssystemer (lys brun), nasjonale systemer (lys grønn) og disse er alle omgitt av standardiserte prosesser og data (beige). Dette påvirker eller blir påvirket av de skraverte områdene, men disse er ikke inkludert i Digital fornying. Figuren er tegnet etter prinsipper for målarkitektur i TOGAF Løsninger som støtter kliniske og administrative prosesser I perioden vil Helse Sør-Øst regionalisere noen utvalgte IKT-løsninger som allerede finnes i lokal versjon. Dette inkluderer blant annet DIPS for PAS/EPJ, Carestream for Radiologi, LVMS for Laboratoriedata og Partus for fødesystem. Økt prosess- og beslutningsstøtte krever økt grad av 18 Se kapittel 2.5 i Plan for strategisk utvikling Side 16 / 35

42 standardisering av arbeidsprosesser som igjen vil resultere i bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Færre IKT-løsninger vil resultere i færre leverandører, som i større grad kan styres til å prioritere prosessog beslutningsstøtte for strategiske viktige områder. Nasjonale IKT-løsninger vil integreres og implementeres i regionens løsninger etter hvert som de er tilgjengelig. I dag finnes det flere viktige informasjonssystemer, som det vil være behov for enten å erstatte, eller å få journaldata strukturert. Dette muliggjør sanntidsrapportering av kvalitetsmålinger på pasient og organisasjonsnivå. Medisinteknisk utstyr representerer en kombinasjon av pasientbehandling, klinisk IKT-løsning og teknisk infrastruktur, og må standardiseres og integreres mot de andre regionale IKT-løsningene. Helse Sør-Øst vil videre føre standardisert håndtering av medisinteknisk utstyr for å sikre Bedre pasientsikkerhet og kvalitet, brukermedvirkning, samhandling og gi økt effektivitet. Digitale pasient- og innbyggertjenester og velferdsteknologi Det er nasjonale føringer om utvikling av digitale løsninger for landets innbyggere også innenfor helseområdet. Parallelt med dette arbeides det i nasjonalt nettprosjekt én helseportal, med utvikling av regional nettløsning for helseforetakene. Gjennom digitale innbyggertjenester skal pasienter enkelt kunne finne informasjon om sykdom og behandling. Helse Sør-Øst vil legge til rette for digitale løsninger som gjør at pasienter- og pårørende som ønsker det, skal kunne være aktive samarbeidspartnere og kunne ta aktive valg. Utvikling av tjenester skal bygges på helsenorgeplattformen og nasjonale standarder for øvrig. Videre skal satsning understøtte utbredelse av Min Journal. I helseforetakene i regionen arbeides med ulike initiativ initiert og finansiert av det regionale helseforetaket og andre initiativ med økonomisk støtte fra eksterne samarbeidspartnere. Helse Sør- Øst vil satse sterkere på digitale innbyggertjenester. For å sikre riktig prioritering, samordning og god ressursbruk i foretaksgruppen er det behov for å tydeliggjøre og utvikle ambisjoner og retning for utvikling av digitale pasient- og innbyggertjenester. Det er som grunnlag for arbeidet behov for å ha oversikt over ulike initiativ nasjonalt, i øvrige regionale helseforetak og i helseforetakene, og om resultatet av prosjektene vil kunne forsterkes ved tettere samarbeide og bedre koordinering. Basert på piloter for befolkningen i Hedmark og Oppland vil Helse Sør-Øst bidra i idéfase og tjenesteutvikling i forhold til å etablere de mest optimale helsetjenestene Økonomi, innkjøp og logistikk Økonomistyring blir en stadig mer integrert del av den totale virksomhetsstyringen, og det er nødvendig at prosesser, organisering og systemer understøtter denne utviklingen. God økonomistyring i spesialisthelsetjenestene forutsetter gode rapporter og analyser av kvalitet, avvik, faktisk produksjon og medgåtte ressurser. I denne strategiperioden vil det være to hovedtiltak innenfor IKT-økonomistyring: 1. Alle helseforetak tar i bruk den nye regionale ERP-løsningen basert på Oracle 2. Innføring av kostnad på pasientnivå (KPP) på alle helseforetak Regional ERP-løsning skal legge til rette for en effektivisering av ikke-medisinske tjenester i form av regionale standardiserte arbeidsprosesser og kodeverk. Videre skal regionale ERP bidra til å gi entydig ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte for helseforetakene, det regionale helseforetaket og Helse- og omsorgsdepartementet. Innføringen av løsningen skal også bidra til reduserte Side 17 / 35

43 driftskostnader og økt driftssikkerhet gjennom én regional forvaltning og én regional driftsorganisasjon. KPP-prosjektet skal gi nødvendig innsikt for å forstå hva behandling på pasientnivå i et sykehus koster. Denne kunnskapen på pasientnivå har mange bruksområder, som f eks: Refusjonsordninger: Nasjonalt kostnadsvektarbeid (KVA) Driftskunnskap: Tjenestekostnader, alle nivåer Metode-evaluering: Kost/nytte, beste praksis Måleverktøy for forbedring: Lean, Pasientfokusert redesign Monitorering av driften (prosessene): Måle ressursforbruk i det som skjer Benchmarking: Sammenligne seg med andre / egen beste praksis Strukturert datafangst ved innføring av EPJ og elektronisk kurve fører til behov for gjennomgang og revisjon av strategi og tilnærming, for en regional datavarehus- og rapporteringsløsning. Løsningen skal dekke både klinisk kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring gjennom integrasjon mot ikkemedisinske løsninger som f.eks. bemanningsplanlegging og logistikk. Det regionale datavarehusprosjektet ble midlertidig stanset høsten 2013 etter fullført fase 1 (konsernrapportering) som følge av nødvendig prioritering av andre digitale satsninger. Helseforetakene har i ulik grad lokale datavarehusløsninger, og det er udekkede behov ved en rekke helseforetak. Det er behov for å etablere en ny strategi for lagring og strukturering, bearbeiding av data og presentasjon og kommunikasjon av data Forskning Behovet for å finne bedre løsninger for IKT-støtte til forskere i Helse Sør-Øst er stort og det haster med å finne løsninger. Det har gjennom flere utredinger blitt skissert løsningsalternativer på ulike områder uten at det er kommet nærmere konkretisering og realisering av løsninger. Helse Sør-Øst RHF har gjennomført en foranalyse for å strukturere behovene. Foranalysen har resultert i et målbilde for IKT-relaterte tjenester, og peker samtidig på andre viktige faktorer som vil bedre IKTstøtten for forskerne i Helse Sør-Øst. Som følge av dette vedtok administrerende direktør i Helse Sør- Øst å opprette et program innenfor Digital fornying for IKT-støtte til forskning (fornyingsstyret 11. juni 2015, sak 12/15 og ledergruppesak ) Infrastruktur og drift av regionale basistjenester Målsettingen for Helse Sør-Øst er at en regional IKT-plattform skal være modernisert og underlagt et regime for periodisk oppdatering og videreutvikling, og i tråd med beste praksis som anvendes av andre virksomheter i samme størrelsesorden som Helse Sør-Øst. Systemtekniske sikkerhetsløsninger, informasjonssikkerhet og sikkerhet knyttet til datarom, kommunikasjon, identifisering og autentisering av brukere er her en del av IKT-infrastrukturen. Realisering av IKT-infrastruktur er en forutsetning for å ta i bruk regionale løsninger for å støtte kliniske og administrative prosesser. Å skape en regional IKT-infrastruktur med basistjenester er nødvendig for å sikre effektiv og sikker informasjonsutveksling mellom de ulike IKT-løsningene slik at aktører i helsetjenesten samhandler. IKT-infrastruktur må altså defineres med utgangspunkt i de regionale løsningene som skal bygges. IKT-løsningene må være integrerte. Regionale løsninger vil også medføre enklere og sikrere integrasjon mellom MTU- og IKT-løsningene. Et av målene med å standardisere og modernisere PCer og IKT-infrastruktur er å få en mer effektiv, sikker og stabil drift. En reduksjon i antall datarom og antallet IKT-løsning totalt sett vil gi en enklere driftssituasjon som igjen skal medføre større driftssikkerhet, bedre kontroll, og lavere kostnader. Side 18 / 35

44 Ivaretakelse av nasjonal utvikling Stortingsmelding 9 Én innbygger én journal tydeliggjør regjeringens ambisjoner for videreutvikling og modernisering av IKT-plattformen i helsesektoren. Visjonen er at pasientopplysninger skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Regjeringens ambisjoner for den videre utviklingen uttrykkes gjennom følgende tre overordnede mål: - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte skal inngå i journalsystemet. - Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. - Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Innrapportering skal skje mest mulig automatisk og være en integrert del av arbeidsprosessene. Utredningen har, for å svare opp disse overordnede målene, trukket frem et sett med ulike konseptalternativer der de avsluttende vurderingene har vært konsentrert rundt to 19 hovedalternativerp18f P: Én nasjonal løsning for primær- og spesialisthelsetjenesten (K8). Én nasjonal løsning for primærhelsetjenesten, og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten (K9). Helse Sør-Øst legger til grunn i sitt strategiske arbeid at et nasjonalt målbilde på lang sikt må innebære nasjonale løsninger innen alle hovedområder, i tråd med konseptalternativ K8 over. Standardisering og konsolidering av løsninger stiller store krav til endringsledelse og endringsevne i de involverte helseforetakene. For å kunne etablere nasjonale løsninger innenfor dette området med en akseptabel risiko vurderer Helse Sør-Øst at det er nødvendig med en standardisering og konsolidering regionalt som første steg i spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst legger således til grunn at det er riktig å starte en nasjonal løsningsutforming for spesialisthelsetjenesten etter Samtidig ser Helse Sør-Øst at det kan være store fordeler med å få en samlet satsning på primær- og kommunehelsetjenesten så fort som mulig, og at en slik satsning vil forutsette stor involvering fra Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst vil derfor være en aktiv bidragsyter i det nasjonale arbeidet. For områder innen digitale innbyggertjenester og kjernejournal vil Helse Sør-Øst bidra i etablering av nasjonale tjenester etter gjeldende planer. Gjennom Digital fornying har Helse Sør-Øst igangsatt en modernisering av IKT-plattformen i regionen, med mål om standardisering, konsolidering og regionale løsninger for hele regionen. Etablering av regionale løsninger er et viktig første steg på veien for å realisere visjonen Én innbygger én journal. Nasjonal IKT HF, som er et felleseid foretak mellom de fire helseregionene, understøtter behovet for økt fokus på regionale løsninger og samhandling. Helse- og omsorgsdepartementet etablerer fra 1. januar 2016 et eget IKT-direktorat for helsesektoren, som skal ha en aktiv styrende rolle for IKTutviklingen i helse- og omsorgssektoren. Bedre nasjonal samordning. Arbeidet med nasjonal koordinering og styring av IKT-området er omfattende, og Helse Sør-Øst deltar aktivt i det nasjonale utviklingsarbeidet, både gjennom styret for Nasjonal IKT HF, 19 Alternativene beskrives i mer detalj i presentasjon i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 4. juni Side 19 / 35

45 styringsgruppemøter for nasjonale og regionale prosjekter og arbeidsgrupper som er etablert for å styrke nasjonalt arbeid. Arbeidet med Én innbygger én journal (som er en oppfølging av Meld. St. 9 [ ]) vil medføre et behov for økt nasjonal styring og større grad av samordning gjennom regional finansiering, regionale prioriteringsprosesser og oppdragsdokumenter. Nasjonal IKT HF understøtter behovet for økt fokus på regionale løsninger og samhandling. I strategien for perioden tydeliggjør Nasjonal IKT HF sin rolle som en utøvende og koordinerende aktør på de områder hvor de fire regionale helseforetakene har felles interesser, og anser nasjonal koordinering som formålstjenlig. Utredning og etablering av løsninger innen det prehospitale området er blant de regionale prosjektene. Helse Sør-Øst vil bidra til å understøtte nasjonal koordinering og samordning gjennom å aktivt ta i bruk nasjonale løsninger og å bidra i nasjonal løsningsutvikling. Styring av felleseide selskaper som Nasjonal IKT HF og andre Helse Sør-Øst er medeier (25 %) i en rekke selskaper eid av de fire helseregionene. Innen IKTområdet er Nasjonal IKT HF og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF de viktigste felleseide selskaper. Helse Sør-Øst utøver eierstyring gjennom generalforsamling, styredeltakelse og deltakelse i strategiarbeid, prosjekter og generelle oppfølgingsaktivteter Områder som grenser til Digital fornying Virksomhetsstøttende systemer som bygg og HR samt lokale systemer innbefatter alle IKT-løsninger i helseforetaksgruppen, som ikke er inkludert i Digital fornying. Som hovedregel skal alle nye og lokale IKT-løsninger forankres, og besluttes regionalt i henhold til gjeldende bestemmelser. Dette innbefatter også kravspesifisering og en avtale som kan benyttes av alle helseforetakene hvis ønskelig. Hvert helseforetak skal sanere sine lokale systemer etter innføring av regionale løsninger, etter at nødvendige data er konvertert eller arkivert i henhold til gjeldende regelverk. I helseregionen settes det opp nye sykehusbygg med avanserte IKT-løsninger. Helseregionen har også noe erfaring i regionale IKT-løsninger når det gjelder HR. På sikt er det en målsetning å integrere og utnytte byggteknologien og andre regionale støttesystemer for å forbedre helsetjenestene Standarder for prosesser og data Helse Sør-Øst arbeider for å oppnå økt grad av standardisering i helseforetakenes arbeidsprosesser og mest mulig lik bruk av IKT-løsningene beskrevet over. Det skal utarbeides standarder for data på tvers av løsningene som skal sikre entydig adressering i de forskjellige løsningene (mellom helseforetakene og til andre i helsesektoren), som skal sikre at riktig person og organisasjon får riktig informasjon til riktig tid. Pågående arbeid med integrasjoner viser at konsolidering av IKT-løsninger krever kraftigere standardisering av grunndata og kodeverk-grunndata). Flere helseforetak som skal bruke samme regionalt konsoliderte IKT-løsning må forholde seg til og bruke data på lik måte, for å gjøre konsolidering realiserbart. Det skal videre sikres konsolidering av alle nødvendige kodeverk, grunndata og produksjonsdata som kan konsolideres eller standardiseres deriblant organisasjonskodeverk, medisinske kodeverk, laboratoriekodeverk osv. Side 20 / 35

46 God leverandørstyring Helse Sør-Østs systemportefølje består hovedsakelig av innkjøpte standardprodukter fra internasjonale og norske leverandører. Standardproduktene må som regel tilpasses til norske forhold og/eller til særkrav som spesialisthelsetjenesten har, særlig på informasjonssikkerhetsområdet, før de kan tas i bruk i regionen. I tillegg må det utvikles nye, eller tilpasse eksisterende, koblinger som automatiserer informasjonsflyten på tvers av systemporteføljen. Dette medfører en sterk avhengighet til leverandørens leveranseevne og Helse Sør-Østs styringsevne overfor leverandørene, for å oppnå en forutsigbar fremdrift i gjennomføringen av IKT-strategien. Gjennomføringen av IKTstrategien er derfor avhengig av god leverandørstyring som sikrer riktig leveranse til riktig tid, riktig kostnad og med riktig kvalitet. Det er behov for å forbedre leverandørstyringen i regionen. Den faktiske styringsretten bør i større grad flyttes fra leverandør til Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene slik at Helse Sør-Øst blir i bedre stand til følge opp leverandørenes leveranser på taktisk og operativt nivå, og kunne måle kvaliteten opp mot kravene som er stilt. I gjennomføringen av IKT-strategien skal det skapes bedre forutsigbarhet ved at planene til Helse Sør-Øst og leverandørene er samkjørte. Leverandørstyringen skal også profesjonaliseres slik at Helse Sør-Øst blir en tydeligere og forutsigbar kunde, og samtidig blir i bedre stand til å kunne stille tydelige krav til leveransene fra et kontaktpunkt Kostnadsestimat Digital fornying er en portefølje av initiativ for å realisere denne strategien. Retningen og hovedaktivitetene i realiseringen ligger fast fra IKT strategi og handlingsplan fra 2012, men teknologisk utvikling, utvikling i helseforetakenes behov, samt nasjonale strategier og pålegg vil påvirke omfanget av de enkelte prosjektene. Dette gjelder særlig i perioden fra første estimat til konkret forprosjekt. Således vil en kostnadsoversikt for Digital fornying være indikativ og avhengig av det konkrete ambisjonsnivået for de enkelte prosjektene. Total har det vært investert 2,5 milliarder kroner i prosjektene under Digital fornying ved utløpet av Ferdigstilling i 2020, med nåværende omfangsbeskrivelse, vil kreve ytterligere investeringer på omtrent 5 milliarder kroner. Dette gir en samlet estimert investeringsbeløp på 7,5 milliarder kroner. Både omfang og investeringstakt kan justeres mot investeringsevnen i Helse Sør-Øst RHF. Investeringsbeslutninger for prosjektene vil bli fremlagt for styret i Helse Sør-Øst RHF etter gitte fullmaktgrenser. Oversikt over investeringer: Satsningsområde SUM Infrastruktur og drift Kliniske systemer Administrative systemer Øvrige prosjekter Sum satsningsområder IKT-leveranser til nytt østfoldsykehus TOTALSUM* Tabell 1 Oversikt over investeringer. *Oversikten inneholder ikke behov knyttet til driftsinvesteringer, prehospitalt område og IKT-støtte til forskning ettersom det ikke foreligger detaljerte estimater for områdene. Side 21 / 35

47 Vedlegg 1: Ordliste Applikasjon Behandlingsforløp BTU Digital fornying ERP Fornyingsstyret Gevinst Gjennomføringsplan Grunndata Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF IKT IKT-løsning Kjernevirksomheten Konsolidering En applikasjon er et dataprogram som enten kjøres på en server eller på en lokal PC. Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. Byggteknisk utstyr er teknisk utstyr som har direkte tilknytning til selve bygget. Dette kan være heiser, kortlesere, rørpostsystem osv. Helse Sør-Østs program for bedret kvalitet og pasientsikkerhet gjennom standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger. Digital fornying består av en portefølje av prosjekter for å realisere Helse Sør-Øst RHFs IKT-strategi. Økonomi- og logistikkløsning fra engelsk Enterprise Resource Planning. Rådgivende organ til administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF for IKTinvesteringsporteføljen Digital fornying. Brukes om positive effekter som kommer som resultat av f.eks. å bruke én regional IKT-løsning istedenfor mange separate per helseforetak, lavere utgifter eller bedre kvalitet på arbeidet. Gjennomføringsplan er Helse Sør-Øst RHF sin overordnede plan, som omfatter en endelig overordnet prioritering, tildelinger for neste år og tidsplaner for alle regionale programmer og prosjekter i Digital fornying for det neste året. Planen er i hovedsak oppdatert med endelig økonomisk tildeling for neste periode. På engelsk Master Data eller Master Data Management. Betyr prosessene, styringen, policyene, standardene og verktøyene som definerer og administrerer kritiske organisasjonsdata for å gi ett kildepunkt. Hele Helse Sør-Øst med ca ansatte. Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak) er ett av de fire regionale helseforetakene i Norge. Det er den strategiske enheten som eier helseforetakene/sykehus i regionen. Det regionale helseforetaket har omlag 150 medarbeidere, som ivaretar ulike oppgaver, slik Helse- og omsorgsdepartementet har definert det gjennom helsereformen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon Kan være en applikasjon eller system av applikasjoner for å dekke en eller flere oppgaver som for eksempel det pasientadministrative systemet og elektronisk pasientjournalsystemet DIPS. Pasientbehandlingen som skjer i helseforetakene. Konsolidere betyr å samle sammen/samlokalisere for å styrke eller effektivisere. Konsolidering av IKT i Helse Sør-Øst betyr at fler enn ett helseforetak bruker én regional IKT-løsning innen et gitt område, for eksempel innen pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournal. Side 22 / 35

48 KPP Kundeplan MTU Områdeplan PAS/EPJ Regionale løsninger Kostnad per pasient er en nasjonal felles standard for beregning av kostnader på pasientnivå i spesialisthelsetjenesten. (Se Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon 2TUhttps://helsedirektoratet.noU2T) Kundeplan er en avtale som beskriver leveransene til et helseforetak fra Sykehuspartner HF for det aktuelle år. Dette gjelder strategier og planer fra begge sider, og leveransekapasitet fra Sykehuspartner, for å skape forutsigbarhet mellom partene. Områdeplan og gjennomføringsplan er viktige kilder for informasjon til kundeplanene. Samlebetegnelse på elektromedisinsk utstyr, medisinsk teknisk utstyr (ikke elektro) og diagnostisk utstyr (pasientnært utstyr eller som benyttes i diagnose). Områdeplan er helseforetakenes egen plan over prosjekter og aktiviteter som skal gjennomføres i neste periode. Denne skal være avstemt med Helse Sør-Øst RHF sin gjennomføringsplan. Pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournal IKT-løsninger, med standardiserte prosesser, som er eller skal bli brukt av et utvalg eller alle helseforetak i Helse Sør-Øst, i hovedsak som én installasjon Side 23 / 35

49 Vedlegg 2: Styring 1. Innledning Gjennom vedtak av IKT strategi og handlingsplan i 2012 og påfølgende etablering av Digital fornying, påtok Helse Sør-Øst RHF et ansvar for å gjennomføre nødvendig modernisering av det samlede IKTporteføljen i tråd med helseforetakenes behov. Det har vært og er fortsatt krevende å gjennomføre regional standardisering og samordning på tvers av 10 helseforetak med hver sin unike situasjon, og hvor det fremdeles er behov for lokale forbedringer og tilpasninger. Prosjektene og programmene i Digital fornying adresserer til enhver tid kun en del av den samlede løsningsporteføljen. Det er derfor behov for å sikre at også de løsningene som ikke berøres av Digital fornying forvaltes og utvikles i tråd med endrede behov og krav, samt gjeldende IKT-strategi. Effektiv forvaltning og utvikling krever prosesser for å prioritere ønskede endringer på løsningsporteføljen, samt ta ansvar for at helseforetakene realiserer gevinster på en best mulig måte. Dette krever god involvering av alle interessenter til riktig tid og så tidlig som praktisk mulig, for å få tilstrekkelig kunnskap om det som skal forvaltes. 2. Involvering av helseforetak og styring av lokale porteføljer Regionens IKT-portefølje skal utvikles i tråd med helseforetakenes behov, for å understøtte regionens overordnede mål om bedret pasientsikkerhet og kvalitet. Dette forutsetter tilstrekkelig involvering fra helseforetakene og kliniske fagmiljøer på en fast og strukturert måte. Det vil bli etablert faste strukturer og møteplasser, for slik involvering. Dette gjelder særskilt involvering av fagmiljøer for etablering og forvaltning av standardiserte arbeidsprosesser og forløp, som løsningene skal understøtte. Det gjelder også ledelse for forankring av gevinster og gevinstplaner. Helseforetakene kan utover de regionale prosjekter og programmer ha egne lokale IKT-prosjekter, dokumentert i helseforetakenes områdeplaner. Standardisering og utvikling av regionale løsninger skal fortsatt prioriteres høyt, og de lokale prosjektene skal samordnes og forankres i forhold til den totale IKT-porteføljen og dens styring. Det betyr at områdeplanene skal være i tråd med denne IKTstrategien, og forankres med ledelsen i Helse Sør-Øst RHF, før de godkjennes i eget helseforetak. Dette er viktig for styring, forutsigbarhet, ressursdisponeringer, økonomi og ikke minst for å sikre at Helse Sør-Øst får en mest mulig enhetlig og samordnet program- og prosjektportefølje for IKT. For en detaljert beskrivelse av prosessen, se Vedlegg 4: Områdeplaner og lokale prosjekter. 3. Styringsprinsipper Sterk regional strategisk styring, prioritering og faseinndeling av de regionale programmene o Tydelighet i organisering av satsingsområdene, roller og ansvar for porteføljestyring og realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten o Følge en kontrollert, stegvis gjennomføring basert på Helse Sør-Østs gjeldende metodikk for prosjekt- og programgjennomføring, inklusive ekstern kvalitetssikring o Tydelige prinsipper for finansiering o Regional prioritering og finansiering av utvikling og forvaltning av de regionale løsningene o Regionalt innkjøp og avtaler for de regionale løsningene o Regionalt innkjøp og avtaler for de lokale løsningene o Strategisk bruk av leverandører og systematisk leverandørstyring Sikre kompetanse og kapasitet til fra idéfase til gjennomføring og drift og forvaltning Side 24 / 35

50 o Etablere regionale kompetansesentre, for å gjøre erfaringer og kunnskap repeterbare o Forvaltning av grunndata og begreper i de regionale løsningene o Regional forvaltning av de regionale løsningene o Regional IKT-driftsmiljø for de regionale løsningene o Regional IKT-arkitektur og prinsipper for endring og utvidelser Integrere leveranse og mottak av regionale løsninger o Gjenbruk av erfaring, leveranser og kompetanse fra utrullingen o Koordinere innføring av nye IKT-standarder på det enkelte helseforetak o Standardisering, organisasjonsutvikling og realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten til helseforetakene Forutsetningen for å lykkes med ovenstående områder krever godt eierskap og involvering på flere nivåer fra alle helseforetakene. 4. Styring av regionale og lokale porteføljer og programmer Fornyingsstyrets hovedformål er å være et rådgivende organ for administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, for å sikre vellykket realisering av den regionale IKT-strategien. Dette omfatter gjennomføringen av de strategiske prosjektene og programmene som utgjør Digital fornying, samt øvrige strukturelle tiltak innenfor IKT-området. I dette ligger også Helse Sør-Østs oppfølging av nasjonale strategiske initiativ. Fornyingsstyrets hovedformål er å gi anbefalinger knyttet til de overordnede rammene, samt prioritering av gjennomføringen av Digital fornying, og å tilse at det realiseres nytteeffekter i helseforetakene, inkludert Sykehuspartner HF. Figur 7 Overordnet styringsstruktur. Gjennomføringen av tiltakene innenfor satsingsområdene skal i hovedsak organiseres i programmer i henhold til Helse Sør-Øst sin metodikk for prosjekt- og programgjennomføring. I særskilte tilfeller kan et tiltak organiseres som et selvstendig prosjekt utenfor programmene. Programstrukturen skal være dynamisk, og tilpasses etter behov i Digital fornying. 5. Kost/nytteanalyse og realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten Kost/nytteanalysen eller business case er en vesentlig del av grunnlaget for beslutningen om et program eller prosjekt skal gjennomføres, men den tilhørende planen for realisering av de planlagte effektene er viktigere. De riktige gevinstene skal identifiseres. Det vil si hva som skal oppnås, størrelsen, hvem er gevinsteier og -ansvarlig, samt tidspunkt for gevinstoppnåelse. For å fremskaffe Side 25 / 35

51 et godt bilde skal prosjektene og programmene gjøre kost/nytteanalysen i nært samarbeid med linjeorganisasjonen(e). Program eller prosjekteier er ansvarlig for at kost/nytte gjennomføres i programmet eller prosjektet. Prosjektene er ansvarlig for vellykket innføring av de regionale standardene på alle helseforetakene. Hovedprosjektet/leveranseprosjektet er ansvarlig for å utarbeide regional prosessmodell og opplæringsmateriell. Prosjektet er ansvarlig for å utarbeide regional prosessmodell og opplæringsmateriell, og helseforetakene har ansvar for den operative gjennomføring av opplæring, kompetanseheving og endring av dagens arbeidsprosesser og rutiner. Helseforetakene har ansvar for, i tett samarbeid med prosjektene, å planlegge og å gjennomføre innføring av de regionale standardene i sin virksomhet. Helseforetakene har ansvar for å etablere planer for, og gjennomføre realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten som følger av muligheter som de regionale løsningene og standardene gir. Videre skal helseforetakene beskrive hvilke endringsbehov som kreves, hvilke tiltak som må til, og hvilket ressursbehov som må være tilgjengelig for å realisere gevinstene. Mål og resultatoppfølging Det skal defineres hvem som er gevinsteiere og -ansvarlige i foretakene. Disse har ansvar for måloppnåelsen av de fastsatte gevinstene, inklusive i forhold til avtalt måleplan. Gevinstene skal rapporteres inn i virksomhetsrapportering til Helse Sør-Øst RHF. Det er gevinsteiers ansvar å iverksette korrigerende tiltak dersom ikke målene er nådd. Helse Sør-Øst skal, avhengig av gevinstområde (for eksempel innkjøp, økonomi, HR, kliniske avdelinger og medisinske serviceavdelinger), definere regional eier for realisering av gevinster i det gitte området, som skal påse at ønskede gevinster realiseres. Nasjonale kvalitetsindikatorer skal benyttes på de områder det er relevant. Det vil bli gjennomført intern og ekstern kvalitetssikring av at gevinstrealiseringen gjennomføres. Foretakenes områdeplaner skal samkjøres med den regionale programporteføljens prioriteringer, rekkefølge og tidsplaner på innføring og realisering av gevinster. 6. Metodikk for program- og porteføljestyring Alle programmene skal følge Helse Sør-Østs gjeldende metodikk for prosjekt- og programgjennomføring, for å sikre at alle prosjektene gjennomføres etter samme metode- og malverk. Metodikken definerer tydelige beslutningspunkter hvor det verifiseres at definerte kriterier for fullføring av en fase er møtt, og at kriterier for oppstart av neste fase er oppfylt. Kriteriene dekker alle kritiske suksessfaktorer for prosjektgjennomføring. Dette omhandler for eksempel leveransekvalitet, ressurser, risiko, kvalitetsplaner, tidsplaner og kostnadsestimater. Metodikken skal videreutvikles og forvaltes i tråd med nasjonale retninger (jf. Difis prosjektveiviser 20 P19F P). Det skal anvendes intern og ekstern kvalitetssikring i prosjekt- og programgjennomføringen av Digital fornying. Ekstern kvalitetssikring skal være tett koplet til den totale moderniseringen og følge programmene kontinuerlig. Alle prosjekter skal ha egen kvalitets- og risikoplan, som beskriver kvalitetsarbeidet og hvordan risiko skal håndteres, samt samarbeide konstruktivt med intern kvalitetssikring i Sykehuspartner HF. 20 Se prosjektveiviseren til Difi: Side 26 / 35

52 7. Prinsipper for finansiering av IKT-prosjekter og forvaltning Helse Sør-Øst RHF finansierer alle regionale prosjekter som er samlet i porteføljen Digital fornying. Digital fornying er en portefølje av prosjekter, både uavhengige og koblete, som samlet sett skal realisere IKT-strategien. Årlige budsjettrammer til Digital fornying blir delt ut fra Helse Sør-Øst RHF. Styret i Digital fornying beslutter budsjettrammen per program og per hovedprosjekt innenfor hvert program. Budsjettrammen fra Helse Sør-Øst RHF består av både driftsmidler og investeringsmidler. Driftsmidler kostnadsføres direkte i Helse Sør-Øst RHF sitt regnskap som en driftskostnad. Investeringsmidler innebærer utvikling av løsningen, og kostnadsføres i regnskapet til Helse Sør-Øst RHF, som anlegg under utførelse (AUU). Når løsningen er ferdig utviklet og tas i bruk på helseforetak, vil det skje et formelt salg av løsningen fra Helse Sør-Øst RHF til Sykehuspartner HF. Sykehuspartner HF vil på basis av overtatt løsning begynne avskrivning av investeringen, samt utarbeide tjenestepris og iverksette fakturering til helseforetakene. Tjenesteprisen består av avskrivninger, eksterne leverandørkostnader (brukerstøtte og lisenser) og kostnader knyttet til drift og forvaltning av den ferdig utviklede løsningen. Helseforetakene blir fakturert i henhold til vedtatt fordelingsnøkkel av hvert programstyre i Digital fornying. På denne måten får Sykehuspartner HF tilbakebetalt kjøp av løsningen via tjenestepris til helseforetakene. Når de regionale løsningene tas i bruk, skal hvert helseforetak ta høyde for lokale kostnader i eget foretak. Lokale kostnader er egne tilpasninger av de regionale løsningene, opplæringskostnader samt kostnader knyttet til innføring i egen organisasjon. Disse kostnadene budsjetteres og regnskapsføres i hvert enkelt helseforetak. 8. Strategisk bruk av leverandører Helse Sør-Øst skal anvende leverandører strategisk, som følger: Bruk av eksterne leverandører i prosjektgjennomføringen Leveranser (det være seg programmer, prosjekter eller deler av prosjekter) skal vurderes gjennomført med bruk av implementeringspartnere, som da får ansvar for hele eller deler av leveransen. Dette forutsetter et avtaleverk med tydelige krav til hva som skal leveres. Bruk av eksterne leverandører i drift og forvaltning Forvaltning og drift av nye løsninger skal også vurderes utført av eksterne aktører. Slik bruk av eksterne aktører forutsettes avklart med Helse Sør-Øst RHF og forutsetter et avtaleverk med tydelige krav til hva som skal leveres. Samarbeid med produktleverandører om utvikling av deres produkter Anskaffelser gjennomført de senere årene har medført valg av leverandører til de viktigste systemene i bruk i helseforetakene i Helse Sør-Øst. Det er vesentlig at de regionale systemene utvikles over tid, slik at systemene understøtter god klinisk praksis i tråd med nasjonale og regionale strategier, endringer i lovkrav, samt organisasjonsutviklingen og endringene i arbeidsprosesser i foretakene så vel som i Helse Sør-Øst som sådan. Helse Sør- Øst har etablert et system for leverandørstyring som sikrer at disse systemene videreutvikles på en måte som samsvarer med våre behov. Samarbeid med eksterne leverandører om forskning og innovasjon Forskning og innovasjon skal sammen med standardisering, konsolidering og modernisering bidra til systemer og teknologi løsninger som understøtter god klinisk praksis. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom samhandlingsforskningsstrategi forskning og innovasjon for bedre samhandling satt fokus på tjenesteforskning, og pekt på innovative Side 27 / 35

53 løsninger og IKT som en del av virkemiddelapparatet i gjennomføringen av samhandlingsreformen. Fokus ønskes på innovative løsninger som gjennomføres sammen med klinisk virksomhet og som har potensial som fremtidig regional løsning. 9. Integrere leveranse og mottak av regionale løsninger Programmene og prosjektene er ansvarlig for vellykket utvikling og innføring av de regionale standardene på alle helseforetakene. Helseforetakene har i tett samarbeid med det enkelte prosjekt ansvar for å planlegge og å gjennomføre endringer i sin virksomhet. Foretakenes områdeplaner skal samkjøres med den regionale programporteføljens prioriteringer, rekkefølge og tidsplaner. Se Vedlegg 4: Områdeplaner og lokale prosjekter. Foreløpige regionale standarder etableres ved første helseforetak i en såkalt pilot. Piloten skal være gjenstand for evaluering for å utvikle de regionale standardene og den regionale løsningen før videre utbredelse i regionen. Med bakgrunn i den enkelte løsnings omfang og kompleksitet, vil de endelige regionale standarder kunne justeres i de påfølgende 1-3 helseforetak, før løsningen innføres i de resterende helseforetakene. Prosjektet er ansvarlig for å lage en totalplan i samarbeid med mottakende helseforetak, og sikre optimal gjenbruk av ressurser og dokumentasjon, slik at det gjennomføres vellykket innføring i alle helseforetak. Det er en kritisk suksessfaktor at representanter fra både drift og forvaltning er med i planleggingen av overleveringen til regional forvaltning. Side 28 / 35

54 Vedlegg 3: Organisasjons- og kompetanseutvikling I dag er helsefagene helt avhengig av sine nødvendige IKT-løsninger. For å få ut de ønskede nytteeffekter av våre arbeidsprosesser og IKT-løsninger, må derfor organisasjonen utvikles i foretakene i Helse Sør-Øst. I tillegg til IKT-støtten og organiseringen av denne (Sykehuspartner HF, Regionalt senter for klinisk IKT, Helse Sør-Øst RHF), inkluderer det også faste strukturer for involvering av helseforetakene og deres kliniske og administrative funksjoner. Dette skal sikre riktige prioriteringer i utviklingen av de nye regionale løsningene. 1. Organisasjonsutvikling av regional forvaltning av de regionale løsningene Helseregionen er på en reise fra helsefag som bruker av IKT-løsninger til en situasjon der det er umulig å ha helsefaget uten IKT; helseregionens IKT-løsninger blir fagsystemer (se norsk versjon basert på Advisory Board research and analysis). Figur 8 Reise i innføring av nye IT-systemer basert på nytteverdi.p20f Regionalt senter for kliniske IKT-løsninger Helse Sør-Øst RHF etablerte i 2015 et regionalt senter for klinisk 22 IKTP21F P. Senteret er etablert for å sikre nærhet mellom fagmiljøene på tvers av helseforetakene via fagnettverkene og Sykehuspartner HF. 21 A Benefits-Driven HIT Implementation Method. Kilde: The Advisory Board research and analysis 22 Oppdragsbrev sendt til Oslo universitetssykehus HF Ledelsen, datert 27. februar 2015, saksreferanse 14/ Side 29 / 35

55 Senteret skal være tverrfaglig, og ivareta et helhetlig perspektiv for kliniske arbeidsprosesser og utnyttelsen av tilhørende IKT-løsninger. Senteret skal drives og videreutvikles i tråd med behov for regional forvaltning av kliniske løsninger og leveranser fra blant annet Digital fornying. Senteret skal sikre at kunnskap og erfaring fra foretaksgruppen via fagnettverket dokumenteres, brukes og videreutvikles i regionen i takt med innføring av regionale og nasjonale kliniske løsninger. Etter hvert vil senteret ha ansvaret for forvaltning av standarder for arbeidsprosesser som overleveres sammen med IKT-løsningene fra Digital fornying. Dette inkluderer grunndata med informasjonsmodell for ulike standardiseringsområder som medikasjon, kritisk informasjon. Dette skal utøves av eller i samarbeid med Sykehuspartner HF. Senteret skal på vegne av Helse Sør-Øst RHF være et regionalt senter for kliniske IKT-løsninger som forvalter regionale standarder, og videreutvikler eksisterende og nye løsninger i samarbeid med foretaksgruppen, og ivaretar regionale og lokale behov. Det skal også ha ansvar for etablering av nødvendige fora eller nettverk, for å understøtte senterets oppdrag og sikre involvering av klinisk fagkompetanse fra foretaksgruppen gjennom fagnettverket. Utviklingen av organisasjonen vil reflekteres i oppdaterte regionale tjenesteavtaler mellom foretaksgruppen inkludert Sykehuspartner HF, IKT-styringssystemer og oppdragsdokumentene til foretaksgruppen. Andre områder som bygg, HR, økonomi/innkjøp er på samme reise og vil etterhvert bli en del av samme styringssystem når det gjelder arbeidsprosesser og tilhørende IKT-løsninger. Det regionale senteret skal koordinere behov på tvers av helseforetakene og bidra med kompetanse for å gjøre en helhetlig prioritering sammen med regional system eier. Dette er en nødvendig utvikling som må forutgå innføringen av regionale løsninger. Helse Sør-Øst RHF er ansvarlig på tvers av arbeidsprosesser og systemområder i regionen. Lokal systemeier (representant i programstyre) er ansvarlig på tvers av arbeidsprosesser og systemområder lokalt på helseforetaket. Fagnettverket kobler sammen de lokale og det regionale behov og ansvar. Ansvarlig for sine arbeidsprosesser og systemområder i regionen. Fagnettverket består av: Regionalt fagansvarlige (leder i fagnettverket) o Ansvarlig for arbeidsprosesser og system på sitt område ved Regionalt senter for kliniske IKT-løsninger. Må samarbeide med fagnettverket. Lokal fagansvarlige (representant i fagnettverket) Ansvarlig for arbeidsprosesser og system på sitt område lokalt på helseforetaket. 2. Kompetanseutvikling Som beskrevet tidligere, har helseforetakene ansvar for å etablere planer for, og gjennomføre realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten som følger av muligheter som de regionale standardene 23 girp2f P. Helse Sør-Østs metodeverk for prosjekt- og programgjennomføring skal følges av programmene og det enkelte foretak (se figur nedenfor). 23 Se Vedlegg 2: Styring, kapittel 5 Kost/nytteanalyse og realisering av nytteeffekter i kjernevirksomheten. Side 30 / 35

56 P i Figur 9 Helse Sør-Øst sin modell for prosjektstyring; de seks beslutningspunkter. Godt prosjektarbeid avhenger i tillegg av kompetanseutvikling og sterkere fokus på følgende områder: Gevinstrealisering, endringsarbeid og kommunikasjon Regionale arbeidsprosesser og prosedyrer på tvers av fag- og systemområder Regional terminologi, korrekt koding og tilrettelegging for regional grunndata (kliniske og administrative data) Avhengigheter til regional målarkitektur Bruk av regionalt test- og driftssenter 1.2. Gevinstrealisering, endringsarbeid og kommunikasjon Endringsarbeid skal skape forståelse og engasjement for hvordan prosjektets og programmets samlede aktiviteter bidrar til endring på organisasjons, - gruppe, - og individnivå, og bidrar til å styre denne prosessen på en strukturert måte. Mennesker utsatt for endring påvirkes emosjonelt og med fokus på endringsarbeid forkortes perioden med frustrasjon og nedsatt aktivitet i virksomheten, og øker muligheten for å nå ønskede gevinster. For å oppnå forventede effekter må følgende suksesskriterier være dekket: Lederforankring Tydelige behov og mål Involvering av alle berørte aktører Rett kommunikasjon til rett tid (svarer på hva, hvorfor, hvordan og når) Fokus på kontinuerlig forbedring Helseforetakene skal ha en plan for endringsarbeid knyttet til innføring av et nytt system som beskriver den reisen de skal igjennom og hvordan de ønsker å oppnå de regionale og lokale effektene. Helse Sør-Øst kan bistå med et regionalt verktøy for denne prosessen, men dette er kun ment som supplement til det endringsarbeidet som allerede utføres i helseforetakene Regionale arbeidsprosesser og prosedyrer på tvers av fag- og systemområder Dagens løsninger understøtter ikke de kliniske arbeidsprosessene på tvers av fag- og systemområder i stor grad. For å effektivisere pasientforløp er det nødvendig å arbeide med å beskrive arbeidsprosesser. Prosjektene og programmene skal i samarbeid med linjeorganisasjonen kartlegge nå-situasjonen, deretter fremtidig-situasjon og til slutt lage en gap-analyse (hvordan komme fra nå-situasjonen til fremtidig situasjon). Dette innebærer å identifisere flaskehalser, risikoområder og målepunkter i arbeidsprosessene. Prosessarbeidet må standardisere strategisk viktige prosesser som 24 behandlingsforløpp23f spesialisthelsetjenesten, og skissere beslutningsunderlaget før 24 Behandlingsforløp er en kombinert prosess som består av pasientforløpet fra et brukerperspektiv og behandlingslinjen fra et helsepersonellperspektiv. Side 31 / 35

57 prioriteringsvedtak. Herigjennom utarbeides en tiltaksliste over aktiviteter som er nye, skal endres eller stoppes. Helsepersonell skal involveres på en god måte i dette arbeidet, og fagnettverkene benyttes for å forvalte prosessene med tilhørende kvalitets prosedyrer og opplæringsmateriell. Det blir nødvendig å forvalte disse regionale prosessene og prosedyrene på tvers av helseforetakene. Kun et helhetlig perspektiv som forener pasientforløpet og behandlingslinjer kan gi en komplett oversikt over utfordringer ved informasjonssystemer som inkluderer integrasjonsbehov, som fordeling av informasjon og funksjonalitet (jf. Rapport om IKT i spesialisthelsetjenesten i 25 NorgeP24F P). Dette utfyller oppdelingen av aktivitet i domenemodellen for spesialisthelsetjenestens 26 tjenestekatalogp25f P. I tillegg tar nasjonale strategiske føringer for spesialisthelsetjenestens mål utgangspunkt i pasientenes behov og forløp. Fra et pasientperspektiv i den kliniske hverdag gir det derfor mening å snakke om en visjon der alle IKT-løsninger er standardisert, integrert og forbedret slik at de gir god støtte. Utfordringene må oversettes til krav og prioriteres på et tverrfaglig grunnlag i forhold til utredning, utvikling, drift og forvaltning. Arbeidet med virksomhets- og prosessutvikling er tidkrevende. Innføring av nye systemer, arbeidsprosesser og rutiner medfører et stort behov for opplæring da alle ansatte i Helse Sør-Øst vil bli påvirket av endringene. Det skal fokuseres på endring og standardisering av arbeidsmåter (arbeidsprosesser) og opplæring i nye IKT-løsninger, slik at nytteeffektene faktisk blir realisert. Det skal lages null-linjer for nytte-parameterne som graden av realisering kan måles opp mot i etterkant av innføring. Utvikling av modeller og rammeverk basert på virksomhetsarkitektur vil være grunnleggende for systematisk å kunne utvikle regionens samlede beslutningsgrunnlag, regional prioritering og gjennomføringsevne Felles terminologi, korrekt koding og tilrettelegging for felles grunndata Et pålitelig datagrunnlag om aktiviteten i helseforetakene er en av de viktigste forutsetningene for evaluering, styring, prioritering, kvalitetsutvikling og forskning. Helse Sør-Øst skal bidra til at helseforetakene utnytter registrert informasjonen på en bedre måte for å bli mer effektiv, gi et bedre tjenestetilbud til pasientene og økt pasientsikkerhet. Det skal være mulig å sammenligne tjenester og kvalitet i tjenestetilbudet på tvers av helseforetak og på tvers av helseregioner. Det er økt fokus på behandlingskvalitet som nå gjøres tilgjengelig til alle innbyggerne på den nasjonale helseportalen, 2TUwww.helsenorge.noU2T. Helseforetakene ønsker i større grad å kunne hente ut og analysere samlet informasjon om virksomhet og tjenestebruk, vurdere kvaliteten i behandlingstilbudet for å kunne drive med kontinuerlig forbedringsarbeid, samt gjennomføre forskningsprosjekter. Helseforetakene har mange spesialistsystemer som bidrar noe til dette, men det finnes ikke en regional løsning. Tilgang til egne data på tvers av ulike systemer er i dag problematisk. I tråd med nasjonale føringer skal Helse Sør-Øst ta initiativ til videreutvikling av en regional IKT-løsning for bedre rapportering om egen aktivitet internt i helseforetaket. Helse Sør-Øst skal i tillegg ta initiativ til at kvaliteten på den medisinske kodingen i regionen forbedres. Dels gjennom pilotprosjekter som vurderer om kodingsarbeidet skal utføres av godt opplærte kodere, og dels gjennom bedre støtte til koding i de kliniske IT-løsningene. Helse Sør-Øst 25 Rapporten laget McKinsey&Company på bestilling fra Den norske legeforening, april 2015: 26 Sluttrapport for Nasjonal IKT, Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestenes virksomhetsarkitektur, side 33: df Side 32 / 35

58 skal også bidra inn i nasjonale satsinger på områder som vurdering av felles terminologi (SNOMED CT), utvikling av arketyper, og Helsedirektoratets satsinger innen medisinsk koding Avhengigheter til regional målarkitektur Det er en implisitt avhengighet mellom IKT og arbeidsprosessene i helseforetakene, uavhengig av om arbeidsprosessene er administrative eller kliniske. All automatisering av arbeidsprosessene gjennom bruk av IKT medfører denne avhengigheten. Jo sterkere avhengigheten jo bedre IKT-støtte har arbeidsprosessene. Det er også en implisitt avhengighet mellom arbeidsprosessene, informasjonen som behandles og grad av automatiseringen som informasjonssystemet gir. Avhengighetene over medfører at det alltid er viktig å se fremtidig situasjon for arbeidsprosessene og informasjonen som behandles i sammenheng med IKT-løsningsporteføljen og hvilke investeringer som må gjøres i den for å sikre at IKT vil understøtte den fremtidige situasjonen som er beskrevet bl.a. for kliniske arbeidsprosesser. Det er derfor en forutsetning at det også arbeides med å beskrive en fremtidig situasjon for IKTløsningsporteføljen, hvordan den skal understøtte fremtidige arbeidsprosesser og samtidig bidra til å oppnå hovedmålene beskrevet i kapittel 2. Følgende områder blir det da viktig at alle endringsprosjekter har detaljert oversikt over ideelt sett før anskaffelsene gjennomføres: Hvilke IKT-løsningsfunksjoner fremtidig situasjon i sum må bestå av Hvilke integrasjoner fremtidig situasjon i sum må bestå av Hvilke sikkerhetsfunksjoner fremtidig situasjon i sum må bestå av Hvilke plattform- og infrastrukturtjenester fremtidig situasjon i sum må bestå av Hvilke drifts- og overvåkingsprosesser fremtidig situasjon i sum må bestå av Hvilke typer teknologiprodukter fremtidig situasjon i sum må bestå av Prosjektene og programmene skal i samarbeid med linjeorganisasjonen kartlegge nå-situasjonen, deretter fremtidig-situasjon for alle nøkkelområdene over og til slutt gjennomføre en gap-analyse som resulterer i en kategorisert tiltaksliste. Tiltakslisten skal i sum beskrive hva som må gjøres for å komme fra nå-situasjonen til fremtidig situasjon, og tiltakene skal estimeres. Desto mer detaljert målarkitekturen blir, desto mer presis blir tiltakene og estimatene. Dette arbeidet skal alltid gjennomføres i tilstrekkelig grad før en beslutning om prosjektgjennomføring og anskaffelse tas. Side 33 / 35

59 Vedlegg 4: Områdeplaner og lokale prosjekter Digital fornying vil gjennomføre en årlig rullering av Regional gjennomføringsplan. Denne skal være forankret i IKT-strategien og med de eventuelle endringer som er gjort i porteføljen. Foretakene kan utover de regionale prosjekter/programmer ha egne IKT-prosjekter. Disse lokale prosjektene skal dokumenteres for nødvendig samordning, kvalitetssikring, forankring og godkjenning. Prosjektene innarbeides i helseforetakets egen Områdeplan IKT. Dette er viktig i forhold til harmonisering og prioritering på tvers av regionen, som innspill til budsjett og økonomisk langtidsplanlegging, ressursdisponeringer i eget helseforetak og i Sykehuspartner HF og ikke minst for å sikre at Helse Sør-Øst får en mest mulig enhetlig og samordnet IKTprogram/prosjektportefølje. Eksempler på lokale helseforetaksspesifikke prosjekter er: Innovasjonsfokuserte tiltak Spesialtilpasninger for lokale forhold Tilpasning og videreutvikling av lokal IKT-infrastruktur, basert på den regionale IKTinfrastrukturen. Figur 10 Overordnet prosess for prioritering og beslutning av rekkefølge og tidsplaner for innføring. Med utgangspunkt i regional gjennomføringsplan, helseforetakets egen virksomhetsstrategi, eventuelle innmeldte behov i helseforetaket for effektivisering eller kvalitetsforbedring med bakgrunn i sykehusdriften og eventuelle myndighetspålegg, lover og forskrifter, skal foretakene utarbeide første versjon av Områdeplan IKT (v0.1). Denne versjonen sendes til klinikkene og resten av helseforetaket, og oppdateres etter eventuelle innspill. Områdeplanen skal deretter behandles i Helse Sør-Øst RHF for avstemming mot de øvrige helseforetakenes områdeplaner (v0.7) Side 34 / 35

60 Regionale fora for å identifisere likheter, overlapp, kandidater til nye regionale initiativ, mulighet for samarbeid mellom helseforetakene Sykehuspartner HF for å gi underlag til å begynne arbeidet med neste års Kundeplaner Til slutt forankres Områdeplanen hos Helse Sør-Østs IKT-ledelse og IKT-ledermøte og i eget helseforetak for endelig prioritering og finansiering av neste års aktiviteter innenfor samlede gjeldende økonomiske rammer og tilgjengelige ressurser. Forankret versjon godkjennes i helseforetaket, og investeringsmidlene kan benyttes i henhold til godkjent områdeplan. Side 35 / 35

61 Strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKTs strategiplan for perioden Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 1 av 14

62 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING UTGANGSPUNKTET FOR STRATEGIEN SENTRALE AKTØRER I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN IKT-UTFORDRINGER I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN IKT-UTFORDRINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN BAKGRUNN OG HENSIKT MED NASJONAL IKT FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALIST-HELSETJENESTEN MÅL OG STRATEGI FELLES TJENESTER OG LØSNINGER ØKT SAMORDNING PORTEFØLJESTYRING - KOORDINERTE IKT-PORTEFØLJER ANSKAFFELSER FLERE FELLES ANSKAFFELSER IKT-ARKITEKTUR ØKT SAMORDNING OG STANDARDISERING NASJONAL IKT HF OG HELSEREGIONENE ØKT LÆRING OG KOMPETANSEDELING IKT-STYRINGSPRINSIPPER HELHETLIG PRIORITERING, STYRING OG GJENNOMFØRING FINANSIERINGSPRINSIPPER FLERE FELLES PROSJEKTER/TILTAK FORUTSETNINGER FOR REALISERING AV STRATEGIEN ORGANISERING, RESSURSER OG ARBEIDSFORM ORGANISERING NASJONAL IKT HF RESSURSER I NASJONAL IKT HF ARBEIDSFORM OPPFØLGING AV STRATEGIEN Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 2 av 14

63 1. INNLEDNING Denne IKT-strategien er en felles strategi for samhandling og standardisering på tvers av de fire regionale helseforetakene i Norge med heleide og felleseide selskaper. Strategien bygger på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten, og skal støtte opp under det langsiktige målbildet for IKT for helse- og omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én innbygger én journal». Den skal understøtte et målbilde der IKT gir positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring. De siste 10 årene har spesialisthelsetjenesten fokusert på å rydde regionalt gjennom konsolidering av infrastruktur, applikasjoner og innføring av felles drift, forvaltning og utvikling innen IKT. Denne fireårige strategien er en felles IKT-strategi for hvordan helseregionene sammen skal intensivere arbeidet med å rydde samt bygge IKT nasjonalt gjennom økt samordning og standardisering på tvers av regionene. Strategien definerer konkrete tiltak for økt samordning og standardisering frem mot 2019 med utgangspunkt i nasjonale mål og utfordringer for IKT i spesialisthelsetjenesten, og IKT-styringsprinsipper for felles styring og støtte til realisering av strategien. Strategiarbeidet har vært organisert som et prosjekt bestående av en styringsgruppe (styret for Nasjonal IKT HF), et arbeidsutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer og en prosjektgruppe. Strategien skal ikke erstatte eksisterende IKT-strategier i de fire helseregionene. Helseregionene har ulike forutsetninger for å delta i felles initiativer og tiltak og vil parallelt gjennomføre tiltak basert på regionenes egne strategier Utgangspunktet for strategien Samfunnet har store forventninger til utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Denne forventningen kommer også tydelig frem gjennom politiske styringssignaler for sektoren hvor det legges stor vekt på å ivareta pasientenes behov og preferanser. Pasienter skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og deres erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet. De langsiktige nasjonale målsettinger mot 2025 for utviklingen av helse- og omsorgssektoren kan oppsummeres som 1, 2 : Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring. Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Gode og effektive pasientforløp med redusert ventetid, færre pasientskader og økt valgfrihet. God tilgang til kvalifisert personell og høy kompetanse. Bedre utnyttelse av de samlede personellressursene og mer systematisk kompetanseutvikling. Økt omfang og implementering av kliniske pasientrettet forskning, helseforskning, global helseforskning og innovasjon. Riktig teknologistøtte er et viktig virkemiddel for å realisere sektorens langsiktige målsetninger. For å sikre dette er langsiktige nasjonale mål for IKT-området formulert i utredningen «Én innbygger én journal» 3 : 1 Meld. St. 10 ( ), God kvalitet trygge tjenester: Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartement 2 Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015) 3 Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Helse- og omsorgsdepartement Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 3 av 14

64 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning Sentrale aktører i helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. HOD styrer helse- og omsorgssektoren gjennom lovverk, bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. Ansvaret for helsetjenester til befolkningen er delt mellom spesialisthelsetjenesten som er statens ansvar, og primærhelsetjenesten som er kommunenes ansvar. Spesialisthelsetjenesten består av de fire regionale helseforetakene og har ansvaret for å sikre tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester som somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, og prehospitale tjenester. Nasjonal IKT HF har som oppdrag å gi retning for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten og å bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter. Nasjonal IKT HF eies av de regionale helseforetakene. Norsk Helsenett har til oppdrag å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKTinfrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Helsenett er et statsforetak eid av HOD. Det er vedtatt å etablere et direktorat for e-helse. Direktoratet baseres på divisjon e-helse i Helsedirektoratet og vil overta oppgaver som i dag hører til Divisjon for E-helse og IT i Helsedirektoratet. Hovedmålet er å sørge for sterkere nasjonal styring av e-helsefeltet. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. I dette ligger også ansvar for forvaltning og utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder. Der formål og funksjonelle behov er overlappende og det er av samfunnsøkonomisk interesse, bør regionale og lokale IKT behov søkes løst nasjonalt. Direktoratet opprettes 1.januar IKT-utfordringer i helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet har i utredningen «En innbygger én journal: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren» identifisert 10 hovedutfordringer 4 innen IKT: 1. Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp. 2. Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. 3. Personvern og informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt. 4. Det mangler en styringsmodell med høy gjennomføringsevne og som sikrer koordinert IKT-utvikling. 5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring. 6. Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester. 7. Informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data. 8. Organiseringen av IKT-funksjonene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og muligheter for synergier. 9. Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon. 10. Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. 4 Utredning av «en innbygger én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, september 2014, Helsedirektoratet Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 4 av 14

65 Denne strategien skal ikke svare ut det samlede utfordringsbildet som er identifisert for hele helse- og omsorgssektoren, men vil adressere utfordringene som er relevante for spesialisthelsetjenesten. For å sikre høyere gjennomføringsevne og koordinert IKT-utvikling på tvers av helse- og omsorgssektoren har HoD igangsatt arbeid med å vurdere og foreslå; Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utrede hvordan målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» kan realiseres. Helsedirektoratet skal høsten 2015 levere en forstudierapport med anbefalt konseptalternativ til Helse- og omsorgsdepartementet. Ny felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten vil, sammen med strategiene til de regionale helseforetakene, understøtte realiseringen av målbildet for helse- og omsorgssektoren og initiativene nevnt over IKT-utfordringer i spesialisthelsetjenesten Ved etableringen av helseregionene og foretaksstrukturen i 2002 var det en forventning at de regionale helseforetakene ville ta en samordnet «konsernrolle», bl.a. for standardisering av IKT-systemer, og at sektorens nasjonale IKT-mål lettere skulle kunne realiseres med staten som eneeier og tilrettelegger 5. Gjennom eierstyringen kom det føringer om økt IKT-samarbeid på tvers av de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten har de siste ti årene ryddet regionalt gjennom konsolidering av infrastruktur, applikasjoner og innføring av felles drift, forvaltning og utvikling innen IKT. Dette arbeidet har lagt et godt fundament for videre samordning og standardisering. Nå har spesialisthelsetjenesten tatt steget videre for å arbeide med å rydde og bygge IKT nasjonalt på tvers av regionene. Videre er det grunnlag for særlig å trekke frem fem av utfordringene identifisert i utredningen «En innbygger én journal», jfr avsnitt 1.2 ovenfor: Utfordring «En innbygger én journal» Situasjon i spesialisthelsetjenesten 1. Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp. 2. Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. 5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring. Dagens systemportefølje og informasjonsstruktur er ikke gode nok til å understøtte utvikling av komplette og helhetlige standardiserte pasientforløp. Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Systemene er i liten grad integrert for å understøtte effektiv arbeidsflyt og effektiv informasjonsdeling. Dagens systemportefølje mangler tilstrekkelig funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring, og funksjonaliteten som eksisterer er lite anvendt. 5 Utredning av «en innbygger én journal»: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, september 2014, Helsedirektoratet Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 5 av 14

66 Utfordring «En innbygger én journal» Situasjon i spesialisthelsetjenesten 6. Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester. 9. Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon. Spesialisthelsetjenesten tilbyr få og begrensede digitale innbyggertjenester. Det er et sterkt økende tjenesteomfang som følge av iverksatte prosjekter/initiativer (f.eks «Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten») og gjennom samarbeid mellom Helsedirektoratet og helseregionene. Det arbeides med å øke bruken av de nye løsningene. Helseregionene har arbeidet med samhandling og kommunikasjonsinfrastruktur regionalt, men det er gjort lite på tvers av regionene. Det har vært krevende å få på plass samhandling mot fastleger, kommuner og øvrige aktører i regionene. Det pågår et nasjonalt arbeid med samhandlingsarkitektur som skal legge grunnlag for bedre elektronisk kommunikasjon. 10. Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Tabell 1 Særlig relevante utfordringer for spesialisthelsetjenesten Lokale leverandører av kliniske systemer, som i stor grad benyttes, tilbyr ikke funksjonalitet på linje med internasjonale ledende aktører. Innenfor enkelte områder benytter også helseregionene løsninger fra internasjonale leverandører. De identifiserte utfordringene bygger opp under behovet for en felles retning for IKT-utvikling i de fire regionale helseforetakene, og dette ligger til grunn for denne strategien Bakgrunn og hensikt med Nasjonal IKT Nasjonal IKT ble etablert som et nasjonalt samarbeid av de regionale helseforetakene etter initiativ fra Helsedepartementet i Bakgrunnen for initiativet var at Nasjonal IKT skulle være en arena for strategisk koordinering, prioritering og forankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål. Nasjonal IKT skulle bidra til større grad av samordning, arbeidsdeling og erfaringsdeling på tvers av helseregionene ble Nasjonal IKT stiftet som et helseforetak. Formålet med helseforetaket Nasjonal IKT HF er å gi retning for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi (vedtatt av styrene i de regionale helseforetakene), samarbeid og samordning. I tillegg skal Nasjonal IKT HF bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter. 2. FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALIST- HELSETJENESTEN De fire helseregionene stiller seg bak det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren som beskrevet i kapittel 1.1. Som en del av strategiarbeidet har helseregionene og Nasjonal IKT HF definert et felles fremtidsbilde for IKT innen spesialisthelsetjenesten. Fremtidsbildet beskriver hvordan helseregionene og Nasjonal IKT HF skal bidra til at det langsiktige målbildet realiseres. Det definerte fremtidsbildet er: 1. Gode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp 4. Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 6 av 14

67 Dette presiseres nærmere i tabellen nedenfor. # Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten 1 Digitale løsningene er tilpasset pasientens behov. Pasientene har enkel digital tilgang til informasjonen de har behov for. Pasienten har kontroll over egen digital tilgang til informasjon. Pasientene kan påvirke sitt pasientforløp digitalt. 2 IKT-løsningene oppleves som brukervennlige og intuitive. Helseregionene har tilnærmet lik applikasjonsportefølje, samme IKT-arkitektur og tilsvarende tjenester og løsninger. 3 IKT-løsninger er tilrettelagt for helhetlige standardiserte pasientforløp uavhengig av omsorgsnivå. 4 Det er etablert felles løsninger for prosess- og beslutningsstøtte. Tabell 2 - Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten Dette innebærer at Helseregionene har i felleskap etablert digitale løsninger som gjør pasienten i stand til å være en informert og deltagende part i eget pasientforløp. Helseregionene har felles standardiserte IKTløsninger og tjenester som fremstår enhetlig, fremmer kvalitet og bidrar til effektivitet for pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. Helseregionenes IKT-løsninger understøtter arbeidet med helhetlige standardiserte pasientforløp. Helseregionene har etablert felles løsninger som sikrer tilgjengelig og rett informasjon, til rett tid og til rett mottaker, og ivaretar konfidensialitet og krav til kvalitetsdata. Helseregionene har allerede gjennomført og igangsatt en rekke prosjektet/initiativ, hver for seg og i felleskap (eks. Digital innbyggertjenester). Dette arbeidet vil bidra til realisering av det langsiktige målbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten. 3. MÅL OG STRATEGI For å i større grad og raskere kunne realisere fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten, som er beskrevet i kapittel 2 ovenfor, er det nødvendig med bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT mellom de fire helseregionene. Dette er strategiens overordnede målsetning. Strategiene for å nå den overordnede målsetningen er: 1. Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger i fremtiden. 2. Tilrettelegge for koordinerte IKT-porteføljer på tvers av regionene. 3. Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser. 4. Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur. 5. Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring innen IKT mellom Nasjonal IKT HF og helseregionene. 6. Etablere IKT-styringsprinsipper som tilrettelegger for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring. 7. Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak. Strategiene presenteres i delkapittel 3.1 til 3.7. Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 7 av 14

68 3.1. Felles tjenester og løsninger Økt samordning For å nå den overordnede målsetningen om bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT i spesialisthelsetjenesten, vil de fire helseregionene fortsette arbeidet med å sikre større grad av felles tjenester og løsninger for innbyggere og helsepersonell. Dette støttes av oppdragsdokumentene som er sendt til helseregionene fra Helse- og omsorgsdepartementet 6. Drift, forvaltning og videreutvikling av felles anskaffede tjenester og løsninger og fellesregionale innbyggertjenester skal fortrinnsvis og etter konkrete vurderinger, samt innenfor gjeldende regelverk, samordnes på juridiske enheter der ingen eller alle helseregionene har eierandeler. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak: Kartlegge muligheter for stordriftsfordeler på utvalgte regionale tjenester. Videreføre prosess med å utrede hvordan drift, forvaltning og videreutvikling av felles anskaffede løsninger og fellesregionale innbyggertjenester best kan samordnes, og helsenorge.no kan utnyttes i denne sammenheng. Arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med eksisterende regionale fagmiljøer. Eventuelle juridiske forhold skal også avklares. Tabell 3- Overordnede tiltak for å tilrettelegge for økt samordning av tjeneste og løsninger strategiperioden Tiltakene beskrevet i avsnitt 3.2 til og med 3.7 representerer ytterligere virkemidler som det legges opp til i strategiperioden for i større grad å oppnå flere felles tjenester og løsninger mellom helseregionene Porteføljestyring - Koordinerte IKT-porteføljer Helseregionene har hver for seg etablert styringsprinsipper, prosesser og teknologi/verktøy for å sikre god og aktiv porteføljestyring. Porteføljestyringsarbeidet er i stor grad koordinert med prosesser og aktiviteter knyttet til den økonomiske langtidsplanlegging i hver region. Nasjonal IKT HF skal holde oversikt over spesialisthelsetjenestens samlede IKT portefølje herunder pågående prosjekter/initiativer og nye prosjektidèer/kandidater under planlegging/vurdering, samt ivareta og følge opp spesialisthelsetjenestens felles grensesnitt mot andre aktører som eksempelvis kommunal sektor og Helsedirektoratet. På denne måten vil det kunne identifiseres flere relevante felles initiativer, og oppnås høyere grad av samordning av programmer/prosjekter. Innovasjon skjer i helseforetakene og kandidater til innovasjonsprosjekter behandles i helseregionene, og kan spilles inn som kandidater til felles prosjekter tilsvarende alle andre prosjektkandidater. 6 Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015) Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 8 av 14

69 Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak: Nasjonal IKT HF skal bruke eksisterende porteføljekontor i regionene for å samle informasjon og følge med på prosjektporteføljene. Nasjonal IKT HF skal etablere en samarbeidsarena for å sikre innsyn og skaffe en helhetlig oversikt over pågående og planlagte prosjekter/programmer, herunder nye prosjektideer/kandidater. Nasjonal IKT HF skal regelmessig gjøre overordnede analyser og helhetsvurderinger av den felles IKT-porteføljen og på selvstendig grunnlag ta initiativ til samordning av prosesser og standardisering av tjenester og løsninger. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal løpende identifisere/vurdere om planlagte prosjekt/initiativ bør gjøres i fellesskap og løfte dette inn for vurdering og beslutning iht. gjeldende styringsprinsipper. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal samordne metodikk for porteføljestyring. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere en masterplan med prioriterte initiativer for realisering av det overordnede langsiktige målbildet. Nasjonal IKT HF er ansvarlig for å initiere og fasilitere arbeidet. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere prosesser og rutiner for koordinering mot prosjekter/tiltak i regi av andre aktører der dette er relevant. Tabell 4 - Tiltak knyttet til porteføljestyring i strategiperioden 3.3. Anskaffelser Flere felles anskaffelser Anskaffelser omfatter inngåelse av nye kontrakter for IKT-utstyr, tjenester og/eller applikasjoner, samt fornyelse av eksisterende kontrakter. I dag er Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) de regionale helseforetakenes felles innkjøpsselskap med ansvar for å koordinere nasjonale innkjøpsavtaler. HINAS har vært ansvarlig for anskaffelser av IKT-utstyr og infrastruktur, men er i liten grad benyttet til anskaffelser av tjenester og løsninger. Den årlige omsetningen innenfor disse avtalene er mellom 300 og 500 mill. kr. Her har HINAS hatt ansvar for den innkjøpsfaglige delen, mens de regionale IKT-enhetene har hatt ansvaret for den IKT-faglige delen. Det har vært positive erfaringer med disse fellesregionale rammeavtalene og arbeidsdelingen mellom HINAS, helseregionene og Nasjonal IKT HF. For å nå målsetningen om felles tjenester og løsninger er det behov for bedre koordinering av anskaffelser av tjenester og løsninger på tvers av helseregionene. Bedre samordning vil kunne gi regionene bedre vilkår for leveransene, mer kostnadseffektive anskaffelsesprosesser samt bedre og mer like løsninger for innbyggere, pasienter og ansatte. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Nasjonal IKT HF skal utarbeide en felles oversikt over eksisterende applikasjonskontrakter i alle fire helseregionene, inkludert estimert tidspunkt for utskiftning og opsjonsmuligheter. Nasjonal IKT HF skal etablere en oversikt over planlagte applikasjonsanskaffelser for alle fire helseregionene. Denne oversikten vedlikeholdes og oppdateres løpende som en del av den felles porteføljestyringen. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en langsiktig plan for fremtidige felles anskaffelser som helseregionene kan legge til grunn for egen planlegging fremover. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en strategi for håndtering av leverandører som er felles og en strategi som skal bidra til å forenkle leverandørbildet i helseregionene. Tabell 5 - Tiltak knyttet til anskaffelser i strategiperioden Som prinsipper legges det opp til at ved anskaffelser av nye applikasjoner (applikasjoner som gir en funksjonalitet som ingen har i dag og flere regioner ser behov for) skal disse anskaffes i en samordnet nasjonal prosess, men innføring kan gjennomføres regionalt. Ved utskifting/fornying av applikasjoner i en eller flere regioner skal øvrige regioner informeres og vurderes invitert til å delta i anskaffelsen. Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 9 av 14

70 Det funksjonelle og IKT-faglige ansvaret ved anskaffelser av felles tjenester og løsninger skal også i fremtiden ligge hos helseregionene og Nasjonal IKT HF. Anskaffelser er et juridisk kompleks område. Nasjonal IKT HF vil sikre at juridiske avklaringer som skjer både regionalt og nasjonalt deles, og koordinere innspill fra regionene ved behov for lov- og forskriftsendringer IKT-arkitektur Økt samordning og standardisering Ved inngangen til strategiperioden er det gjennomført flere gode initiativer for å øke grad av samordning av arkitekturpraksisen i spesialisthelsetjenesten. Gjennom et prosjekt i regi av Nasjonal IKT HF har helseregionene utarbeidet en visjon og målbilder for arkitekturpraksisen 7 i spesialisthelsetjenesten, samt forslag til tiltak for å nå målbildene i rapporten «Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» 8. For i større grad å muliggjøre felles tjenester og løsninger mellom helseregionene er det nødvendig med høyere grad av samordning og standardisering innen foretaksarkitektur, informasjonsarkitektur, teknologiarkitektur og applikasjonsarkitektur (se figur 1) på tvers av helseregionene. Foretaksarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill mellom strategi, eksterne og interne krav, organisering, tjenester og funksjoner, prosesser og informasjonsbehov. Informasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og sammenhenger i virksomhetens sentrale informasjonselementer, med fokus på informasjonstyper, kilder, logiske og fysiske dataelementer og håndteringen av informasjonen. Applikasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i applikasjonsporteføljen, med fokus på hvordan disse tilbyr funksjonalitet for foretaksarkitekturen og håndterer informasjon og informasjonsflyt. Teknologiarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i plattformog infrastrukturtjenestene, inkl. beskrivelse av logiske og fysiske komponenter. Figur 1 Elementene som utgjør IKT-arkitektur Felles arkitekturprinsipper vil understøtte arbeidet med å realisere målsetningene i «En innbygger én journal» gjennom å muliggjøre etablering av felles løsningsvalg på tvers i sektoren der dette er mest hensiktsmessig. En effektiv styringsmodell for arkitekturavklaring bidrar til å avdekke arkitekturutfordringer tidlig i prosjektfasene. Arbeidet med standardisering av IKT-arkitektur skal gjennomføres gradvis gjennom evolusjon. Arkitekturforum skal brukes aktivt i aktuelle prosjekter/tiltak for å gi råd og samle god arkitekturpraksis. 7 Arkitekturpraksis er definert som en kombinasjon av organisatoriske funksjoner, menneskelige ressurser, kompetanse, prosesser og teknologi. 8 Tiltak 42.2 Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT. Visjon, målbilder og forslag til tiltak, Nasjonal IKT, 2014 Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 10 av 14

71 Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Helseregionene skal gjennomføre tiltakene detaljert i «Tiltak 42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT»(*) i henhold til den skisserte tidsplanen frem til De viktigste tiltakene i «Tiltak 42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» er: Detaljere hvilke tjenester og oppgaver innen virksomhetsarkitektur Nasjonal IKT HF skal levere. Konkretisere krav til kompetanse for arkitekturfunksjonen i Nasjonal IKT. Konkretisere samarbeidsmodell mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt med øvrige aktører i sektoren og offentlig forvaltning. Konkretisere samspill med strategiutforming og konsolidert porteføljestyring (samtlige regioner). Nasjonal IKT HF og helseregionene utarbeider en felles applikasjonsmodell (domenemodell) som benyttes for standardisering av applikasjonsportefølje og andre relevante arkitekturelementer. Aktuelle prosjekter/tiltak legges frem og drøftes i Nasjonal IKT HF sitt fagforum for arkitektur. Tabell 6 - Tiltak knyttet til IKT-arkitektur i strategiperioden 3.5. Nasjonal IKT HF og helseregionene Økt læring og kompetansedeling IKT-enhetene i helseregionene og Nasjonal IKT HF har etablert et godt samarbeid. Det gode samarbeidet skal videreføres og styrkes som en arena for læring og kompetansedeling på tvers av helseregionene. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Helseregionene skal i strategiperioden samle, strukturere og tilgjengeliggjøre informasjon om god praksis (inkludert metodikk og verktøy) for: Porteføljestyring Anskaffelser IKT-arkitektur Bruk av kliniske IKT-systemer, herunder rutiner og prosesser Nasjonal IKT HF skal sikre at informasjonen forvaltes i et felles bibliotek. Nasjonal IKT HF skal bidra til læring og kompetansedeling ved aktiv deltakelse i gjeldende samarbeidsarenaer og fora. Tabell 7 - Tiltak for økt læring og kompetansedeling i strategiperioden 3.6. IKT-styringsprinsipper Helhetlig prioritering, styring og gjennomføring Formålet med IKT-styringsprinsipper er felles styring og realisering av den felles IKT-strategien og felles prosjekter/initiativer. Dette skjer gjennom tydeliggjøring av roller, ansvar og beslutningslinjer innenfor rammene av foretaksmodellen. IKT-styringsprinsippene tar utgangspunkt i at de fire helseregionene er selvstendige virksomheter. De formelle styringslinjene mellom Helseregionene og Nasjonal IKT HF er illustrert i Figur 1 under. NIKT kan påta seg en utvidet rolle når regionene anser det som formålstjenlig, men det formelle samarbeidet går gjennom styringslinjene. Nasjonal IKT HF er underlagt eierstyring gjennom oppdragsdokumentet, og skal i tillegg til å levere bistand til felles IKT-prosjekter løpende vurdere nye aktuelle felles prosjekter/tiltak. De utvalgte IKT-prosjektene organiseres med følgende struktur for beslutningsmyndighet; prosjekteier, prosjektstyre, prosjektleder og øvrige prosjektroller. Det vil gå bestillinger til Nasjonal IKT HF om å ivareta ulike roller/oppgaver i eksisterende eller planlagte felles prosjektoppdrag. Nasjonal IKT HF vil sikre leveranser iht. bestilling. Prosjektforum vil vurdere aktuelle fellesprosjekter og hvordan disse skal gjennomføres. Prosjekter/tiltak som besluttes gjennomført vil koordineres og følges opp gjennom Prosjekt- og porteføljekontoret. Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 11 av 14

72 Figur 2 - De formelle styringslinjene mellom helseregionene og Nasjonal IKT HF For å oppnå samordning og standardisering innen IKT-området skal helseregionene og Nasjonal IKT HF legge til grunn følgende IKT-styringsprinsipper: 1. Beslutninger skal være transparente, forutsigbare, dokumenterte og baseres på kost/nytte-analyser. 2. Kostnader som følge av beslutninger om felles prosjekter og initiativer skal helhetlig samfinansieres basert på forhåndsavtalte fordelingsprinsipper. 3. Beslutninger skal bidra til standardisering, samordning og utnyttelse av stordriftsfordeler innen drift, forvaltning og utvikling, samt kompetansedeling. 4. For alle anskaffelser skal det etterstrebes skalerbarhet i funksjonalitet og variabilitet i kostnader. 5. Kjøp av standardløsninger skal foretrekkes fremfor skreddersøm. 6. Beslutninger skal være i henhold til gjeldende føringer, strategier og prinsipper. Avvik skal begrunnes og godkjennes i henhold til gjeldende IKT-styringsprinsipper. 7. Helseregionene skal søke å samordne sine innspill knyttet til IKT mot direktorat, departement og eksterne aktører Finansieringsprinsipper Flere felles prosjekter/tiltak Det er definert et sett felles grunnleggende finansieringsprinsipper med hensikt å legge til rette for flere felles prosjekter/tiltak på tvers av helseregionene. De grunnleggende prinsippene er: Felles prosjekter/tiltak skal helhetlig samfinansieres fra start, og som hovedregel skal finansieringen deles mellom helseregionene etter basisrammen. I tilfeller der basisrammen ikke er en god indikasjon på fordeling av bruk mellom regionene skal finansieringen deles etter antall brukere per region. Samme prinsipp gjelder felles drift og forvaltning. Kostnadsfordeling for felles prosjekter/tiltak skal beregnes i henhold til hvor mange regioner som deltar og i henhold til størrelsesforholdet mellom disse. Den enkelte region bidrar med og dekker kostnader for egne ressurser som arbeider med felles prosjekter/tiltak. Felles prosjekter/tiltak skal følges opp i et felles prosjektregnskap der det skilles mellom investering og drift. Nasjonal IKT HF skal ikke bygge opp en balanse for aktivering av prosjekter. Eierskap og balanseføring skal enten være i de regionale helseforetakene eller i selskaper for felles drift og forvaltning. Kostnader i Nasjonal IKT HF utover prosjekter/tiltak dekkes av helseregionene i henhold til eierbrøk. Finansieringen av Nasjonal IKT HF skal sikre tilstrekkelig kapasitet til at helseforetaket kan være involvert i alle felles prosjekter/tiltak med hensikt å sikre bruk av vedtatte prinsipper, felles metoder etc. Finansieringen skal også sikre at Nasjonal IKT HF kan bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av prosjekter/tiltak og helseregioner. Administrative kostnader for Nasjonal IKT HF skal holdes på et nødvendig minimum. Nasjonal IKT Versjon nr. 1.0 Dato: Side 12 av 14

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF, Jan-Roger

Detaljer

Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen.

Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen. Side 1 of 5 Tilstede fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Toril Kolås for Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF,

Detaljer

Referat møte Fornyingsstyret 9. oktober 2013

Referat møte Fornyingsstyret 9. oktober 2013 Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På Sted: Dato: Vedlegg til referatet: HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree,

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Nr. Sak Underlag Innledning orientering fra Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley orienterte om nasjonalt arbeid

Nr. Sak Underlag Innledning orientering fra Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley orienterte om nasjonalt arbeid Side 1 of 5 Tilstede fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF (fra kl.

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Referat møte Fornyingsstyret 21. august 2013

Referat møte Fornyingsstyret 21. august 2013 Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak Sted: Dato: Vedlegg til referatet: HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

SAK NR TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING

SAK NR TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 040-2015 TERTIALRAPPORT 1 2015 FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Forslag til vedtak: Styret tar status for gjennomføringen

Detaljer

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF 20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst skal tilby rett behandling på rett sted og dette krever en sikker og effektiv

Detaljer

Nr. Sak Type sak Underlag 0114 Godkjenne referat møte 11. desember 2013 Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Type sak Underlag 0114 Godkjenne referat møte 11. desember 2013 Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Side 1 of 6 Tilstede fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør Øst RHF På sak HF direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik

Detaljer

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen.

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen. Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder), Mrten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik

Detaljer

Kurveløsning i Helse Sør-Øst. Harald Noddeland ehelse 2017 Oslo, 3. mai 2017

Kurveløsning i Helse Sør-Øst. Harald Noddeland ehelse 2017 Oslo, 3. mai 2017 Kurveløsning i Helse Sør-Øst Harald Noddeland ehelse 2017 Oslo, 3. mai 2017 Innledning Overordnet status regionalt kurve- og medikasjonsprosjekt i Helse Sør-Øst: Oppgradering til Metavision versjon 6.7

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 10. mars 2016 SAK NR TERTIALRAPPORT 3. TERTIAL 2015 FOR DIGITAL FORNYING. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 10. mars 2016 SAK NR TERTIALRAPPORT 3. TERTIAL 2015 FOR DIGITAL FORNYING. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10. mars 2016 SAK NR 019-2016 TERTIALRAPPORT 3. TERTIAL 2015 FOR DIGITAL FORNYING Forslag til vedtak: Styret tar status per tredje tertial

Detaljer

Vedlegg sak : Budsjett 2016

Vedlegg sak : Budsjett 2016 Vedlegg sak 070-: SP HF uten IOL En partner for helsetjenester i utvikling Agenda 1. føringer fra RHF 2. Forutsetninger for budsjett 3. uten IOL føringer fra RHF «Det forventes at foretaket arbeider videre

Detaljer

IKT-strategi. Standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser. Versjon 2. 17. desember 2015

IKT-strategi. Standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser. Versjon 2. 17. desember 2015 IKT-strategi Standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser Versjon 2 17. desember 2015 Versjon Godkjent av Dato 1.0 Styret 25. oktober 2012 2.0 Styret 17. desember 2015 Side 1 / 36 Sammendrag

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Møteinnkalling / agenda Tid & sted: 11. desember kl 15.00-20.00 Oslo Kongressenter, møterom 4

Møteinnkalling / agenda Tid & sted: 11. desember kl 15.00-20.00 Oslo Kongressenter, møterom 4 Møteinnkalling / agenda Tid & sted: 11. desember kl 15.00-20.00 Oslo Kongressenter, møterom 4 Møteleder: Møtedeltagere: Fra fornyingsstyrets programkontor: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF-direktører:

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Dat 12.03.2014 Emne Referat møte i frnyingsstyret Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder),

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12.15 SAK NR 089-2015 OMRÅDEPLAN IKT 2016 2020 (Digital fornying) Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner ny versjon av IKT-områdeplan for Sykehuset Innlandet HF. Områdeplanen

Detaljer

Regionalt senter for kliniske IKT løsninger. Hvordan sikre regional forvaltning med lokalt eierskap

Regionalt senter for kliniske IKT løsninger. Hvordan sikre regional forvaltning med lokalt eierskap Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Hvordan sikre regional forvaltning med lokalt eierskap Organisasjonskart Digital fornying Helse Sør-Øst: Styret i Helse Sør-Øst Budsjett og økonomisk langtidsplan

Detaljer

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- Digital fornying VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 1-2013 DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- 1. Program Digital fornying Helse Sør-Øst RHF har etablert programmet Digital fornying, som skal

Detaljer

Gjennomføringsplan 2014 for Digital fornying

Gjennomføringsplan 2014 for Digital fornying Dato: 11.12.13 1 / 35 for Prioriteringer og tildeling 2014, tidsplaner 2014-2018 Versjon Godkjent av Rolle Dato 2013 Fornyingsstyret Programeier 6.mai 2013 2014 Fornyingsstyret Programeier 11. desember

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 10 Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 29. januar 2015 1.2 RKL Programstyret Revidert med endret styringsstruktur og reviderte resultatmål 30. juni 2017 2 / 10 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 30. april 2015 SAK NR STATUS DIGITAL FORNYING. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 30. april 2015 SAK NR STATUS DIGITAL FORNYING. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30. april 2015 SAK NR 028-2015 STATUS DIGITAL FORNYING Forslag til vedtak: Styret tar status for gjennomføringen av IKT-programmet Digital

Detaljer

Møteprotokoll. Turid Birkeland Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Bernadette Kumar

Møteprotokoll. Turid Birkeland Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Bernadette Kumar Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Helse Sør-Øst RHF, Hamar Dato: Styremøte 21. september 2012 Tidspunkt: Kl 0800 1350 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Ansgar Gabrielsen Turid Birkeland

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 8. SEPTEMBER

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 8. SEPTEMBER Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 8. september 2016 SAK NR 076-2016 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 8. SEPTEMBER 2016 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøtet 8.

Detaljer

Møteprotokoll. Geir Nilsen Truls Velgaard Til kl 14:00 Sigrun E. Vågeng Fra kl 11:00 Svein Øverland. Øistein Myhre Winje

Møteprotokoll. Geir Nilsen Truls Velgaard Til kl 14:00 Sigrun E. Vågeng Fra kl 11:00 Svein Øverland. Øistein Myhre Winje Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 10. mars 2016 Tidspunkt: Kl 0930-1530 Følgende medlemmer møtte: Ann-Kristin Olsen Styreleder Anne

Detaljer

Styret tar informasjonen om Digital fornying til orientering.

Styret tar informasjonen om Digital fornying til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 047 2016 DIGITAL FORNYING OG ØKT SATSING PÅ IKT OMRÅDET Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om Digital fornying til orientering. Brumunddal, 9.

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 5. februar 2015 SAK NR 003-2015 BUDSJETT 2015 - STATUS. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 5. februar 2015 SAK NR 003-2015 BUDSJETT 2015 - STATUS. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 5. februar 2015 SAK NR 003-2015 BUDSJETT 2015 - STATUS Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om status for budsjett 2015 til etterretning.

Detaljer

Digital fornying - Verdiskapende prosjektportefølje i Helse Sør-Øst

Digital fornying - Verdiskapende prosjektportefølje i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Digital fornying - Verdiskapende prosjektportefølje

Detaljer

DIGITAL FORNYING. - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-

DIGITAL FORNYING. - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- Vurdering av måloppnåelse per oktober 2015 1 Innledning IKT-strategi og handlingsplan fra 2012 (styresak 66-2012) definerer et sett med konkrete

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 SAK NR MÅL 2018 PROSESS OG STATUS. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 SAK NR MÅL 2018 PROSESS OG STATUS. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 SAK NR 079-2017 MÅL 2018 PROSESS OG STATUS Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Skøyen, 29. november 2017

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner):

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner): Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 100-2016 OPPDRAG OG BESTILLING 2017 KRAV TIL ØKONOMISK RESULTAT Forslag til vedtak: 1. Det fastsettes følgende krav

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2018 (tall i millioner kroner):

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2018 (tall i millioner kroner): Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR 121-2017 OPPDRAG OG BESTILLING 2018 KRAV TIL ØKONOMISK RESULTAT Forslag til vedtak: 1. Det fastsettes følgende krav

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/16 Orienteringssaker Vedlegg Helseplattformen orientering om status og kunngjøring av prekvalifisering Saksbehandler Mads E. Berg Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN

Styret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 SAK NR 035-2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN Forslag til vedtak:

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. august 2018 SAK NR STATUS OG RAPPORTERING REGIONAL IKT-PORTEFØLJE PER FØRSTE TERTIAL 2018

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. august 2018 SAK NR STATUS OG RAPPORTERING REGIONAL IKT-PORTEFØLJE PER FØRSTE TERTIAL 2018 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. august 2018 SAK NR 068-2018 STATUS OG RAPPORTERING REGIONAL IKT-PORTEFØLJE PER FØRSTE TERTIAL 2018 Forslag til vedtak: Styret tar status

Detaljer

Møteinnkalling / agenda

Møteinnkalling / agenda Møteinnkalling / agenda Tid & sted: 23. september 2015 kl. 15.00-16:30 Sted: Lync og Grev Wedels Plass 5, Oslo Møteleder: Møtedeltagere: Fra : Kopi: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF Helseforetaksdirektører:

Detaljer

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 25. oktober 2012 Tidspunkt: Kl 0800 1500

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 25. oktober 2012 Tidspunkt: Kl 0800 1500 Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 25. oktober 2012 Tidspunkt: Kl 0800 1500 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Ansgar Gabrielsen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING STYRING OG OPPFØLGING AV EKSTERN PARTNER

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING STYRING OG OPPFØLGING AV EKSTERN PARTNER Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 102-2016 IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING STYRING OG OPPFØLGING AV EKSTERN PARTNER Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31.

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR 010-2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

KTV/KVO-møtene inkludert møte med fagavdelingen i RHF-et

KTV/KVO-møtene inkludert møte med fagavdelingen i RHF-et Månedsrapport fra konserntillitsvalgte og konsernhovedverneombud Januar 2015 Valg: Det er nå gjennomført valg av ansattvalgte styremedlemmer i alle styrene bortsett fra Helse Fonna. Det ble gjennomført

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/16 Orienteringssaker Vedlegg Kunngjøring anskaffelse Helseplattformen Saksbehandler Ansvarlig direktør Mads E. Berg Saksmappe 15/637 Torbjørg Vanvik Dato for styremøte

Detaljer

Prosjektmandat. Regional multimedia. Side: 1 / 7. Dato: Regional klinisk løsning. Referanse til regnskap: 58879

Prosjektmandat. Regional multimedia. Side: 1 / 7. Dato: Regional klinisk løsning. Referanse til regnskap: 58879 1 / 7 Prosjektmandat 2 / 7 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av 0.1 20.10.2015 Alle Dokumentet opprettet Mona Kristine Andersen 0.9 Flere Oppdatert etter tilbakemeldinger fra

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR 11.06.2014 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Trygghet Respekt Kvalitet Historisk 3 Utfordringer og trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 12. desember 2018

Styret Sykehuspartner HF 12. desember 2018 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 12. desember 2018 SAK NR 092-2018 REVIDERT BUDSJETTINNSPILL FOR SYKEHUSPARTNER HF 2019 Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner revidert budsjettinnspill

Detaljer

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Helse Sør-Øst RHF, Hamar Dato: Styremøte 10. september 2015 Tidspunkt: Kl 0915-1445

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Helse Sør-Øst RHF, Hamar Dato: Styremøte 10. september 2015 Tidspunkt: Kl 0915-1445 Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Helse Sør-Øst RHF, Hamar Dato: Styremøte 10. september 2015 Tidspunkt: Kl 0915-1445 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Sigrun E. Vågeng Eyolf Bakke

Detaljer

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS)

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Orientering om status Spesielt om status NPSS-LØ (logistikk og økonomi) Helse Midt-Norge RHF 7.4.2011 De regionale helseforetakene har siden 2006 hatt i oppdrag

Detaljer

Programmandat. Infrastrukturmodernisering

Programmandat. Infrastrukturmodernisering 1 / 12 Programmandat Infrastrukturmodernisering GODKJENT AV: Versjon Navn / Organ Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Prosjekteier 4. juni 2013 2.0 Fornyingsstyret Prosjekteier 2 / 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1

Detaljer

Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november

Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm Kristiansand 17. desember 2015 Akkumulert budsjettavvik og resultat i forhold til driftsinntekter 800 000 700 000 600 000

Detaljer

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør Porteføljestyring i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur, organisering og innhold i tjenestene 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør 1 Tema Kort om Helse Sør-Øst Helse

Detaljer

Vår ref.: 16/ Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: Sak 65/16 Protokoller fra styremøter i Helse Sør-Øst RHF og

Vår ref.: 16/ Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: Sak 65/16 Protokoller fra styremøter i Helse Sør-Øst RHF og Styresak Dato dok.: 09.09.2016 Administrerende direktør Møtedato: 21.09.2016 Vår ref.: 16/01832-13 Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: +47 02900 Vedlegg: Protokoll 30.06.2016 Protokoll 08.09.2016 Telefaks:

Detaljer

Regional klinisk løsning Standardisering i Helse Sør Øst Endringer for kontorfaglig rolle? Hilde Myhren

Regional klinisk løsning Standardisering i Helse Sør Øst Endringer for kontorfaglig rolle? Hilde Myhren Regional klinisk løsning Standardisering i Helse Sør Øst Endringer for kontorfaglig rolle? 15.03.2017 Hilde Myhren Innhold Mål og hensikt med Regional klinisk løsning Organisering Leveranser i 2016 Leveranser

Detaljer

Fornyingsstyrets møte #20. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. Lync / Oslo 23. september 2015

Fornyingsstyrets møte #20. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. Lync / Oslo 23. september 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

IKT-prosjektportefølje - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

IKT-prosjektportefølje - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet TERTIALRAPPORT 3 2017 IKT-prosjektportefølje - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Status per 31. desember 2017 Side 1 Innledning Digital fornying, som heretter betegnes IKT-prosjektporteføljen, er

Detaljer

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret Fornyingsprogrammet Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret Tid & sted: Mandag 6.mai 2013, kl. 16.00-20.00 (servering fra kl 15.45-16.15) Møteleder: Møtedeltagere: Fra Fornyingsstyrets programkontor:

Detaljer

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI )

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) 1 Dokumenthistorikk Versjonsnr. Endringer Utarbeidet av Endringsdato 0.98 Første versjon mandat for et Roar H 16.08.13 felles forum 2 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 10. april 2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM)

Styret Sykehuspartner HF 10. april 2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM) Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 10. april 2019 SAK NR 024-2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM) Forslag til vedtak 1. Styret gir sin tilslutning

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Inger Marie Finborud, Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT prosjektledersamling 22.01.2014

Inger Marie Finborud, Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT prosjektledersamling 22.01.2014 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Prosjekter gjennom tidene hva har vi lært?

Detaljer

Presentasjon av ØLP forutsetninger Planperioden Styremøte 19.Mars 2015

Presentasjon av ØLP forutsetninger Planperioden Styremøte 19.Mars 2015 Presentasjon av ØLP forutsetninger Planperioden 2016-2019 Styremøte 19.Mars 2015 Innhold: 1. Formål 2. Prosess 3. Forutsetninger 4. Sammendrag Formål Sikre at forutsetningene i økonomisk langtidsplan reflekterer

Detaljer

Foreløpig protokoll fra styremøtet 27. april 2017 inneholder følgende saker av spesiell interesse for Sykehusapotekene HF:

Foreløpig protokoll fra styremøtet 27. april 2017 inneholder følgende saker av spesiell interesse for Sykehusapotekene HF: Fra: Administrerende direktør Til: Styret Kopi: Dato: 19. juni 2017 STYREMØTE 26. juni 2017 SAKSNR 022/17 Orienteringssak: Protokoll fra styremøte i Helse Sør-Øst RHF Saksbeskrivelse Styret i Helse Sør-Øst

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Løsning for regional multimedia. Mona K Andersen Sykehuspartner

Løsning for regional multimedia. Mona K Andersen Sykehuspartner Løsning for regional multimedia Mona K Andersen Sykehuspartner Helse Sør-Øst skal redusere uønsket variasjon i pasientbehandlingen Regionens program for teknologiutvikling, Digital fornying, understøtter

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 60/16 Helseplattformen Nasjonal forankring Saksbehandler Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Stig Slørdahl Saksmappe 16/291 Dato for styremøte 27. juni 2016 Forslag til vedtak:

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 14. februar 2013 Saksbehandler: Medisinsk direktør Einar S. Hysing Vedlegg: Prosjektdirektiv Regional EPJ ved Oslo universitetssykehus Gjennomføringsfasen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 53/13 IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan Saksbehandler Bård Helge Hofstad og Jan Eirik Thoresen Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/561 Dato

Detaljer

Fornyingsprogrammet for standardisering av teknologiske løsninger. Orientering SiV-styret 28.02.13. Stein Kinserdal Adm. direktør

Fornyingsprogrammet for standardisering av teknologiske løsninger. Orientering SiV-styret 28.02.13. Stein Kinserdal Adm. direktør Helse Sør-Øst RHF Gode og likevdige helsetjenest til alle som treng det, når de treng det, uavhengig av ald, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fornyingsprogrammet for standardising av teknologiske

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Virksomhetsrapport oktober

Virksomhetsrapport oktober Virksomhetsrapport oktober 2017 21.11.17 Situasjonsvurdering Sykehuspartner HF viser et samlet økonomisk resultat bedre enn budsjett per oktober. Inkludert i dette resultatet ligger den ordinære driften

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 SAK NR BUDSJETTPROSESS Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 SAK NR BUDSJETTPROSESS Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 SAK NR 071-2017 BUDSJETTPROSESS 2018 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Skøyen, 8. november 2017 Gro

Detaljer

DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet, oppfølging av styresak

DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet, oppfølging av styresak Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bengt F. Nilsfors Bodø, 2.12.2016 Styresak 151-2016 DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet,

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23. MAI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23. MAI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR 048-2013 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23. MAI 2013 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøtet 23. mai 2013

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017

Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 SAK NR 070-2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken

Detaljer

SAK NR 043-2011 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 12. MAI

SAK NR 043-2011 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 12. MAI Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. juni 2011 SAK NR 043-2011 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 12. MAI 2011 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøtet 12. mai 2011

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 2-2013. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-

VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 2-2013. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- Digital fornying VEDLE 1 TERTIALRAPPORT 2-2013 DIITAL FORNIN - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- 1. Innledning Denne tertialrapporten (tertial 2) gir en oversikt over status og fremdrift for programmet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 17. desember 2015 Tidspunkt: Kl

Møteprotokoll. Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 17. desember 2015 Tidspunkt: Kl Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 17. desember 2015 Tidspunkt: Kl 0830-1600 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Styreleder Sigrun

Detaljer

Notat til AD-møtet. Saken legges frem av (navn/tittel)

Notat til AD-møtet. Saken legges frem av (navn/tittel) Notat til AD-møtet Til : AD-møtet 15.november 2010 Fra : Leder av nasjonal styringsgruppe Steinar Marthinsen Dato : 15. november 2010 Saksbehandlende RHF: Helse Sør- Type sak (Orienteringssak, Drøftingssak,

Detaljer