Saksdokumenter til landsmøtet i Oslo, november 2015

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Saksdokumenter til landsmøtet i Oslo, november 2015

2 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Konstituering Opprop Kontroll av delegatene til landsmøtet 2015 Lokallagene har meldt inn sine delegater, og i henhold til vedtektenes 5-2 nr. 7 skal dette kontrolleres av kontrollnemda. Det vises til kontrollnemdas innstilling som legges fram for landsmøtet, jfr. vedtektenes 5-2 nr. 7. Kontrollnemda innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner delegatene Godkjenning av innkallingen Det vises til innkalling av og rundskriv Dokumentene er sendt lokallagslederne, utvalgene og forbundsstyret som egen e-post og lagt på Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner innkallingen. Godkjenning av sakslisten for landsmøtet 2015 Forbundsstyret foreslår for landsmøtet at sakene 6.1, 6.2 og 6.3 realitetsbehandles under sak 3.3 «Organisasjonsutvikling i PF». Forbundsstyret foreslår videre at sak 6.6 om hederstegn, behandles som første sak 25. november. Saksliste: 1. Åpning 2. Konstituering 3. Interne saker 3.1 Årsmelding Regnskap per Regnskap per Organisasjonsutvikling i PF 4. Lønns- og arbeidsvilkår 5. Endring og omstilling i politiet 6. Innkomne forslag 6.1 PF Sørøst - Fordeling av medlemskontingent til lokallagene 6.2 PF Sørøst - Forslag til sammensetning av forbundsstyret 6.3 PF Hordaland - Føring av lokalt regnskap 6.4 Oslo Politiforening - Transport og fremstilling i politiet 6.5 PF Hordaland - Varsling 6.6 Hederstegn 7. Handlingsprogram og strategisk program 8. Ramme- og langtidsbudsjett 9. Avslutning

3 Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner sakslisten. Forretningsorden Generelt Landsmøte i Politiets Fellesforbund avholdes 24. november 26. november 2015 i henhold til innkalling av 22. juni 2014 og saksunderlaget. Møtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning landsmøtet selv bestemmer. Møteledelse/møtetid Møtet ledes av valgte dirigenter. Tirsdag 24. november Lunsj/innsjekking Åpning og landsmøtebehandling Pausemat Landsmøtebehandling Middag Onsdag 25. november Landsmøtebehandling Tematorg Lunsj Tematorg Pausemat Landsmøtebehandling Aperitiff/festmiddag Torsdag 26. november Landsmøtebehandling Lunsj/avreise Taletid, talerett og forslagsrett Forbundsleder og saksinnleder kan få ordet ubegrenset antall ganger. Øvrige med møte- og talerett kan få ordet inntil tre ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedrag, er taletiden maksimalt tre minutter på alle innlegg. Det legges opp til replikkordskiftet. Til hvert innlegg er det anledning til seks replikker, hver på maksimum ett minutt. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk. Møteledelsen kan foreslå ytterligere begrensning i taletiden og strek med de inntegnede talerne. I tillegg til landsmøtets delegater, og de som er nevnt i vedtektenes 5-4, gis følgende rettigheter: Æresmedlemmer gis talerett. Til forretningsorden gis den enkelte ordet en gang i ett minutt til hvert forhold. De som har innlegg eller replikk skal tale fra talerstolen. Alle med talerett får utlevert tre likelydende nummerskilt til å benytte for å tegne seg på talerlisten for hhv. innlegg, replikk og til forretningsorden. Nummerskiltene er merket med de ulike betegnelsene. 2

4 Fremlegging og behandling av forslag Forslag må leveres skriftlig til møteledelsen, undertegnet med forslagsstillerens navn. Forslag som på forespørsel fra møteledelsen ikke får støtte fra andre enn forslagsstilleren, bortfaller. Nytt forslag kan ikke opptas, og framsatt forslag kan ikke trekkes, etter at det er besluttet satt strek med inntegnede talere. Forslag som ikke har forbindelse med de oppførte saker på sakslisten kan ikke behandles. De innkomne forslagene er ført opp under de sakene det er naturlig å behandle dem. Innkomne forslag som ikke har tilhørighet med andre saker behandles under sak 6. Avstemmingsregler Alle saker avgjøres med stemmeflertall hvor vedtektene ikke bestemmer annet. Kontrollnemda er tellekorps. Forbundsstyret har ikke stemmerett i saker som gjelder endelig godkjenning av regnskap, jfr. vedtektenes 5-3 nr. 2. Avstemming skal være skriftlig i saker der en eller flere av de stemmeberettigede krever det. Skriftlige stemmer skal gis på utleverte stemmesedler. Elektronisk avstemmingssystem kan anvendes, og elektronisk avstemming likestilles med skriftlig. Protokoll Landsmøtet velger tre delegater til å underskrive protokollen. Protokollen skrives ut etter hver økt, og de tre valgte får hvert sitt eksemplar. I tillegg skrives ut ett eksemplar som hver av delegasjonene, utvalgene og kontrollnemda har ansvar for å hente i sekretariatet, og fem eksemplarer som blir gjort tilgjengelig for øvrige tilstedeværende. Rettelser til protokollen tas direkte med dirigent/protokollfører. Protokollen blir ikke opplest. Protokollen sendes alle lokallag snarest mulig etter møtet. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner forretningsorden. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som dirigenter velges: Geir Nordkil, PF Salten Ester Klubben, PF Hordaland Morten Andreas Hervang, Oslo Politiforening Karin Nore, PF Romerike Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som protokollførere velges: Irene Andersen Fjeldsbø, PF Hordaland Anne Berit Moen, Oslo Politiforening Svein Rike, PF Sunnmøre Olav Espedal, PF Haugaland og Sunnhordland Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Forslag til tre personer som skal underskrive protokollen fremmes av landsmøtet. Til å underskrive protokollen velges: (etter forslag fra landsmøtets delegater) 3

5 Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som redaksjonskomité velges: Unn Alma Skatvold - leder Ørjan Hjortland, PF Hordaland Andrea Mandt, Oslo Politiforening Ranja Leirvik Zahl, PF Helgeland Ellen Amundsen, PF Telemark Sven Arne Kjepso, forbundskontoret, sekretær 4

6 Politiets Fellesforbund Møllergata Oslo Tlf: Følg oss på facebook og twitter Årsmelding 2015 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Design: Kikkut/Bakerman. Foto: Politiets Fellesforbund, Politiforum, NTB scanpix. Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte til juridisk bistand Gunstige forsikringsordninger Gode merkantile avtaler Politiets Fellesforbund Årsmelding

7 Innhold Forord Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, strategi og prioriteringer Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, Side 2 strategi og prioriteringer Forord 3 PF som kriminalpolitisk aktør 4 Politireformen Politiets Fellesforbund strammer til 6 Terrortrussel bevæpner politiet 10 PF som fagforening 12 Monika-saken: erfaringslæring i politiet år siden politiet ble befridd 18 Norsk politi redder flyktninger 20 Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår 22 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 26 Hovedsammenslutningen Unio 27 Internasjonalt fagforeningssamarbeid 28 Øvrige saker 30 Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten. Både fordi vi er størst og fordi vi organiserer alle, er vi tett på alt som skjer i etaten som har betydning for våre medlemmer. Samtidig har vi et blikk utover, til omverdenen og samfunnet rundt. Vi ønsker å være en viktig kriminalpolitisk aktør som blir lyttet til i det politiske miljøet der kriminalpolitikken bestemmes. Politiets Fellesforbund har et svært godt utbygd tillitsmannsnettverk med godt skolerte tillitsvalgte på hver arbeidsplass. Deres ansvar er å ta vare på medlemmene i hverdagen og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som de skal fronte forbundet i lokalsamfunnet og -media. Vi arbeider derfor både i og utenfor etaten og på alle plan, fra den enkeltes arbeidsplass og den lokale politikken, til de øverste påvirkningsnivåene; Stortinget, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet. Vår visjon er: Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. Vi har en overordnet strategi der dialog og samarbeid skal være hovedlinjen. Samtidig skal vi selvsagt også være den tradisjonelle fagforenings-vaktbikkja når vi mener det er nødvendig. Forbundet har vært mer på vakt bikkje-linjen i 2015 enn det var i Våre medlemmer har, naturlig nok, etterspurt virkningen i sitt politidistrikt av dialogen sentralt. Når vi ikke har sett de praktiske effektene lokalt av de gode formuleringene sentralt, har vi skrudd skruen ett hakk strammere på sentralt nivå. Forbundet har ett hovedsatsingsområde og to fokusområder. Hovedsatsingsområdet er lønns- og arbeidsvilkår. Da de første fagforeningene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var hovedgrunnen at fabrikkarbeiderne ble utnyttet av dem som eide fabrikkene når industrien vokste frem som følge av den industrielle revolusjon. Takket være fagforeningenes innsats kom sentrale faktorer som sykekasse, lønn til å leve av og mer kontrollert arbeidstid på plass. Men fortsatt er grunnpilaren for enhver fagforening å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. PF som arbeidsplass og organisasjon 32 Utvikling av forbundskontoret 34 Interne årsmeldinger 38 Politiets Fellesforbund Politilederne 40 Likestillings- og mangfoldsutvalget 36 Sivilutvalget 43 Merkantilutvalget 44 Politiforum 46 Vedlegg 48 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 50 Sentrale tillitsvalgte 51 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 52 Landsmøtevedtak 53 Fokusområdene er ressurser og ledelse. Politiets Fellesforbund opplever at nok ressurser, både i form av mennesker og penger, er grunnleggende for å kunne levere et godt politiprodukt til befolkningen. Ledere som driver god ledelse er olje som smører maskineriet på alle arbeids plasser. I omstilling er ledere svært viktige. De skal sørge for at omstillingen blir gjennomført på sitt nivå, samtidig som de selv kan bli berørt av selve omstillingen. Som du kan lese om i Årsmeldingen, har en viktig sak i 2015 vært ansettelsen av politimestrene i de nye politidistriktene. Politimestrene har tradisjonelt vært jurister. Politiets Fellesforbund har argumentert svært sterkt for at det må bli en mer variert bakgrunn i kompetansen og at politifaget må bli vektlagt mer i politimestergruppen. Internt i forbundet er det prosessen med å slå sammen og bygge opp de nye lokallagene våre som har vært viktig i Vi skal gå fra 27 til 12 lokallag utover i 2016, og prosessene er i gang over hele landet. Lønns- og arbeidsvilkår og politireformen har vært hovedtemaene for oss i landsmøteperioden. Politireformen ble overført fra politikerne til politidirektøren 10. juni. Det er ingen tvil om at både i selve proposisjonen til Stortinget og i andre offisielle dokumenter finnes det mange gode avsnitt som har kommet fra oss. Vår klare retning er vi skal ha et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. Så må vi fortsatt presse på for at det skal bli gjennomført i praksis. Vi har vært kritiske til prosessen med ansettelse av nye politimestere. Allerede i utlysningsteksten ble personer med master i fortrinnsvis juss/rettsvitenskap gitt klare signaler om at de var foretrukket. Vi mener at det er viktig at den nye politimestergruppen settes sammen av ledere med variert bakgrunn, og at politibakgrunn og relevant lederkompetanse er viktigere enn juss. har medlemmer som Schaefer og andre varslere i Midlertidig bevæpning av politiet har vært en sak Hordaland politidistrikt, som setter samfunnsoppdraget som har tatt mye tid i landsmøteperioden. Politiet har i sentrum, til beste for gode resultater. vært bevæpnet på grunn av terrortrusselen, men mange Internt er det endringene i våre lokallag som har politikere har vært redde for at det skal gli over i generell stått i sentrum. På samme måte som antall politidistrikt bevæpning. endres, skal antall lokallag i Politiets Fellesforbund Budsjettforslaget for 2016 ble på det jevne. endres. Prosesser er i gang, med litt ulik fart, over hele Et budsjett på det jevne holder ikke med et så stort landet. økonomisk etterslep som politiet sliter med. Politidirektoratet har kostnadsestimert dette etterslepet til satsing på ledelse. Blant annet har vi, i regi av Politiets Vi har fulgt opp landsmøtevedtaket fra Bodø i fjor om ca. 14 milliarder. All forskning viser også at skal Fellesforbund Politilederne arrangert en meget vellykket reformer bli vellykkede må det gis omstillingsmidler lederkongress i Bergen høsten Jeg er også meget til gjennomføring av selve prosessen. tilfreds med arbeidet i sivilutvalget og likestillings- og Budsjettsituasjonen ble kritisk i mange distrikt, mye mangfoldsutvalget. fordi Politidirektoratet måtte dra inn penger til store, I en tid preget av omstilling vil mange ansatte og kostbare sentrale satsinger. Selvsagt vil noe av den tillitsvalgte føle usikkerhet, noen selvsagt mer enn sentrale satsingen gi gevinster. Men det vil i så fall andre. Som forbundsleder vil jeg takke alle tillitsvalgte komme på lang, og ikke kort, sikt. som gjør en imponerende jobb for å bidra til gode, felles Vi opplever også en stor økning av flyktninger til løsninger for alle medlemmer og står ved siden av den Norge. Det får økonomiske konsekvenser og er en enkelte som rammes direkte av omstillingene. Jeg vil utfordring for mange, blant annet dem som jobber i også takke alle medlemmer som bidrar til fellesskapet Politiets Utlendingsenhet. gjennom medlemskapet sitt og forsikre at vi som deres Vi har «strammet skruen» utover høsten og vært mer fagforening gjør det vi kan for at omstillingen skal gi kritiske enn tidligere både utad og innad. Dialogmodellen bedre lønns- og arbeidsvilkår. ligger fortsatt i bunnen, men situasjonen har krevd en innstramming. Robin Schaefer fikk våren 2015 Fritt ord-prisen for å ha varslet i Monika-saken i Bergen. Jeg er stolt av at vi Sigve Bolstad, Forbundsleder 2 Politiets Fellesforbund Årsmelding Politiets Fellesforbund Årsmelding

8 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som kriminalpolitisk aktør Politiets Fellesforbund ønsker å spille en rolle i kriminalpolitikken For oss henger ting sammen. Vi mener at vi, gjennom å være en aktiv deltaker i diskusjonene om hvilken kriminalpolitikk som skal gjelde, legger grunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. For eksempel, hvis budsjettene i politidistriktene blir tilstrekkelig lave vil det være liten mulighet til å øke lønnen. Derfor gir vi skriftlige innspill til statsbudsjettet hvert år, vi stiller på Stortinget i de ulike høringene om budsjettet, vi uttaler oss i media både om våre forventinger på forhånd og våre vurderinger i etterkant. Når det er klart hva det enkelte politidistrikt sitter igjen med, følger våre lokallagsledere opp med å gi sine vurderinger av budsjettet i sitt distrikt. Vi ønsker å være en konstruktiv medspiller Men vi ønsker også å være vaktbikkja som sier i fra på sidelinjen. Politikerne skal oppleve at vi er en seriøs aktør, som har godt begrunnede faglige meninger som kan bringe diskusjonene videre. Vi vil være en aktør som politikerne ringer til fordi de opplever at vi har noe viktig å bidra med. Men vi vil også at de skal oppleve at fagforeningen er en faktor som ikke finner seg i å bli avspist med fine ord og formuleringer. Vi vil ha resultater, og får vi ikke det, sier vi i fra. Vi vil ha et lokalt forankret politi Vår viktigste politiske sak i landsmøteperioden, har vært målet om et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. Det er det vi mener publikum skal sitte igjen med etter tidenes omstilling i norsk politi. Vi har vært bekymret for om reformen skal ende med sentralisering i stedet for lokal forankring. Politidistriktene har meldt om svært dårlige budsjett. Politiets Fellesforbund har vært opptatt av å formidle poenget med at politiets kjerneoppgave løses i kontakt med publikum der hvor folk bor og oppholder seg. For lite penger lokalt bidrar ikke til bedre oppgaveløsning og dermed heller ikke til god lokal forankring. Samtidig har Politidirektoratet vokst til en atskillig tyngre byråkratisk enhet enn tidligere. Det kan være rett, direktoratet trenger tyngde for å kunne lede en stor og komplisert etat som politiet er. Men vi både forstår og deler bekymringen for en stor og tung sentralisert enhet, mens de lokale enhetene blir sulteforet. 4 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

9 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politireformen Politiets Fellesforbund strammer til I februar 2015 ble den politiske avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti lagt frem. Selve proposisjonen ble lagt frem for Stortinget 6. mars. Etter at Politianalysen ble lagt frem i 2013 og til Stortingets behandling av reformen 10. juni 2015, har det vært en positiv utvikling sett fra Politiets Fellesforbunds side. Vi har kommet med innspill og påvirket med vårt budskap gjennom jevnlige møter med Justis- og beredskapsminister Anundsen og politiske partier. Vi har deltatt i styringsgrupper og påvirket med vårt målbilde i ulike møter med Politidirektoratet. Politiets Fellesforbund deltok selvsagt også i høring om reformen for Justiskomitéen på Stortinget. Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for den videre diskusjonen. Et resultat av vårt politiske arbeid var at vi kunne kjenne igjen mye av Politiets Fellesforbunds politikk og bilde av fremtidens politi. Proposisjonen beskrev blant annet politiets rolle og verdigrunnlag, som bygger på politiets 10 grunnprinsipper. Dette har vært viktig for oss nettopp fordi omstilling vil kreve langt mer enn strukturelle endringer. Innhold i politirollen og endrede arbeidsmåter vil føre til at norsk politi blir enda bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og da må verdigrunnlaget ligge i bunn. Forebygging, beredskap, etterforskning og politiets oppgaver henger sammen og utvikler den totale politirollen. De strukturelle endringene av norsk politi vil formes rundt tolv nye politidistrikt. Dette skapte mye engasjement. Politiets Fellesforbund har hele tiden fremmet budskapet om at strukturelle endringer alene ikke vil skape et politi som bedre kan løse samfunnsoppdraget. Kvalitet i oppgaveløsningen, kompetanse, ansvar og ledelse i det ytterste leddet er avgjørende for at Hele politimestergruppen foran Stortinget før presentasjonen av nærpolitireformen 10. juni. samfunnet får den tjenesten de har krav på. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses og kompetansen må ligge i det ytterste leddet. Lokal forankring er en politianalysen og videre politisk arbeid ser vi at dette om politiets evne til å forebygge og skape trygghet i samfunnet har krav på et nærpoliti som er tilgjengelig. forutsetning for god hverdagsberedskap. kommer igjen i Stortingsproposisjonen. hverdagen. Forutsetninger for dette er at politiet må En viktig del av beredskapen er at politiet må ha en Politiets Fellesforbund har hatt fokus på at politiet Politiets Fellesforbund mener at hele politiet er en være tilgjengelig i hverdagen der hvor folk bor. Propo forutsigbar slagkraft i det daglige og en forutsigbar må bygges nedenfra. Gjennom vårt høringssvar til beredskapsorganisasjon. Hverdagsberedskap handler sisjonen går lenger enn politianalysen og befester at mulighet til å øke slagkraften når situasjonen krever det. 6 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

10 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Dette gjenspeiles også i proposisjonen. Onsdag 10. juni ble Politireformen diskutert i Stortinget med politidirektør, politimestere og fagforeningene sittende på publikumsgalleriet. Dermed var nok en milepæl nådd. Nå ble reformen overlevert fra politikerne til politidirektør Humlegård med oppdraget: Her er visjoner og politiske føringer for fremtidens politi, vær så god og gjør dette til virkelighet for folk i by og bygd. Politidirektøren har fått en formidabel oppgave. Og han har slitt i motbakke. Merverdiprogrammet, politiets store IKT-satsing, ble stanset i slutten av juni. Flere konsulentrapporter hadde da konkludert med at sjansen for å mislykkes var stor. Dermed ble byggingen av helt ny IKT-infrastruktur for politiet avlyst. I stedet varslet man om at man moderniserer de datasystemene man allerede har. Gjennom hele landsmøteperioden ble det mer og mer klart at etterforskning har blitt en flaskehals i politiet. Politiets Fellesforbund har argumentert i mange sammenhenger med viktigheten av at etterforskningen blir bygd opp, nettopp for å sikre flyt i straffesakskjeden. Resultatet er i skrivende stund at norsk politi blir styrket på etterforskningssiden. Ledelse har vært et viktig poeng for Politiets Fellesforbund i På våren gikk vi ut og krevde en lederrevolusjon i norsk politi. Kravet kom i et medieoppslag på TV 2. Strategien var å være offensiv i opptakten til utlysning av nye politimesterstillinger og argumentere for at «nå skal politiet opp i elitedivisjonen (jfr politireformen) og da blir det en tøff utvelgelse av hvem som kommer på banen og hvem som må stå på sidelinjen». I juli oppstod det, også i media, en stor diskusjon om hva slags bakgrunn de nye politimesterne burde ha. Utgangspunktet var at det ble krevd master i juss eller rettsvitenskap i utlysningsteksten. Årsaken til at vi reagerte sterkt på dette kravet er at vi mener at politikompetanse må mer inn på ledernivå i politiet. Tradisjonelt har politimestere vært jurister. Vårt poeng er at juss ikke er noen lederutdanning. Politiutdanningen har flere elementer av ledelse i seg, men hovedårsaken til kravet vårt er at politimestergruppen må bli mer ulik i kompetanse og bakgrunn: politiutdanning, juristbakgrunn, sivil lederutdanning, annen sivil utdanning, tidligere jobber og ikke minst personlig egnethet må inn i bildet. Politiets Fellesforbund mener ulikhet i ledergrupper vil gi ulike meninger, ulike tilnærmingsmåter, ulike forslag til løsninger, som igjen vil gjøre politiet bedre. Rett for søkefristen til politimesterstillingene gikk ut, kom beskjeden fra Politidirektoratet om at søknadsfristen var utsatt en måned til 30. september «for å ha litt mer tid til å sikre oss best mulig kandidater». Politiets Fellesforbund stilte dermed spørsmål om hvordan det kunne ha seg at så tunge lederjobber var så lite attraktive? Eller har mulige kandidater kommet til at muligheten for å lykkes er liten, på grunn av lave driftsbudsjett og dermed lite handlingsrom? Gjennom 2015 har Politidirektoratet bygd opp organisa sjonen ved å ansette mange nye folk, særlig på leder- og direktør-nivå. Høsten 2015 flyttet de inn i nytt bygg på Majorstua i Oslo. Denne sentrale oppbyggingen var det mange som merket seg. Politiets Fellesforbund har forsvart oppbyggingen i media, fordi vi mener direktoratet trenger å være sterkt, for å lede etaten gjennom reformen og inn i fremtiden. Men vi har samtidig balansert utspillene våre mot den økonomiske situasjonen i mange politidistrikt, som har gått fra å være vanskelig til å nærme seg krise. Svært mye penger blir holdt igjen av direktoratet, både på grunn av styrke oppbyggingen der og fordi det driftes store prosjekter sentralt. Ingen av delene er det gitt ekstra penger til på statsbudsjettet. Etaten må dermed finansiere sentrale satsinger ved hjelp av det ordinære budsjettet. Politiets Fellesforbund har gjennom hele perioden formidlet et budskap om at politiet trenger omstillingsmidler for å drive prosessen fremover, samtidig som man leverer som vanlig til publikum. Forskning har vist at ingen omstilling er vellykket uten at det tilføres ekstra penger til å gjennomføre selve omstillingen. En opplevelse av at dialogen gikk trådt, gjorde at Politiets Fellesforbund «strammet skruen» på sensommeren. Fortsatt ligger dialogstrategien i bunnen, men vi ble bevisst mer kritiske tidlig på høsten, blant annet gjennom media, men også i møter og andre treffpunkter. Forbundsleder Sigve Bolstad påpekte etter sommeren for eksempel følgende i et to siders VG-oppslag: Men våre folk i distriktene melder om at man aldri har hatt mindre penger til drift enn nå. Årsaken er at pengene brukes på sentralt hold og aldri kommer ut i distriktene. Nærpolitiet ute sultefores. Dette oppslaget ble fulgt opp av en ny artikkel der «Politiets Fellesforbund avlyser politireformen» og «Vi sitter igjen med et beredskapspoliti og ikke et nærpoliti». Denne kommentaren fra vår side kom etter at assisterende politidirektør Vidar Refvik gikk ut og bekreftet at det ikke ville bli flere politifolk fordi det heller ikke fremover vil bli mer penger. I september gikk vi ut i media og ba om at Politidirektoratet stanset alle prosjekter og andre sentrale satsinger i direktoratets regi. Argumentene var at budsjettsituasjonen nå var så kritisk at prioriteringen måtte handle om kjerneoppgavene og samfunnsoppdraget og ingenting annet. Politimester Arne Jørgen Olafsen har skapt resultater i Follo, men var en av politimester-søkerne som ikke er utdannet jurist. 8 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

11 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Terrortrussel bevæpner politiet Gjennom hele 2015 har politiet vært midlertidig bevæpnet på grunn av en terrortrussel mot blant annet politikere, militære og politifolk. Svært mange, både politikere og andre, er redd for det de kaller snikinnføring av bevæpnet politi. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt ny midlertidig bevæpningstillatelse hver gang den inneværende har gått ut gjennom hele For hver gang bevæpningstillatelsen er blitt forlenget med åtte uker, har politikerne og avisenes redaktører, både i skrift og tale, advart mot at det norske samfunnet kan få et generelt bevæpnet politi. Det har samtidig gitt Politiets Fellesforbund mulighet til å argumentere for bevæpning med bakgrunn i landsmøtevedtaket fra Vårt hovedargument har hele tiden vært at når det står om liv i de mest ekstreme situasjonene, teller sekundene. Da må våpenet være på hofta. Men vi har alltid balansert dette budskapet med å være åpne på at vi forstår mange av motstandernes argumenter og at det er en vanskelig sak. Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, gikk tidlig på sommeren ut og sa til justisminister Anundsen at han måtte lage en nedtrappingsplan for bevæpningen. Anundsen svarte med å påpeke at så lenge årsaken til bevæpningen fortsatt var til stede, altså Politiets Sikkerhetstjeneste sin høye trusselvurdering, var det vanskelig å trappe ned. Etter hvert kom det krav blant annet fra avisredaktører om at Stortinget måtte diskutere generell bevæpning og ta en avgjørelse i saken. Politiets Fellesforbund gikk også ut og frontet dette synspunktet. Dermed vil Stortingets mening ligge til grunn den dagen Politiets Sikkerhetstjeneste nedskalerer trusselnivået. Samtidig har enkelte hevdet at Norge må erkjenne at det i uoverskuelig fremtid kommer til å være høyt trusselnivå på grunn av situasjonen i verden og at vi derfor «risikerer» at politiet blir fast bevæpnet uansett om vi vil eller ikke. I august greide en mann å hoppe over skranken på politivakten i Stavanger og trekke av et skudd fra våpenet til en politimann mens våpenet var i hylsteret. Det førte til en ny diskusjon om sikkerheten knyttet til politiets våpenbruk. Våpenet var oppbevart forskriftsmessig. Utover høsten 2015 merket vi også et stort fokus på vådeskuddene som ble rapportert inn til Politidirektoratet. Det kom mange mediesaker på slike skudd. Vi ble bedt om å kommentere det. Det gjorde vi med at «vi har aldri lagt skjul på at bevæpning har negative sider også, vådeskudd er en negativ side, men vi mener fortsatt at norsk politi har behov for generell bevæpning for å få responstiden så lav som mulig i kritiske situasjoner.» I oktober ble justisministeren innkalt til høring i Stortinget om vådeskuddene i politiet. Senere i oktober oppstod en situasjon på Hamar, der politiet skjøt og drepte en mann som skjøt og skadet en politimann alvorlig. Mannen var psykisk syk, og det oppstod en viss diskusjon om helsevesenet som svikter sin oppgave og overlater syke mennesker til politiet. Som svar på den massive kritikken mot bevæpningen, varslet Politidirektoratet at de ville gå inn i en vurdering av om politiet skulle få bruke elektrosjokkvåpen, samtidig som bevæpningen ble forlenget med åtte uker i august. I oktober gikk Politidirektoratet inn for at våpeninstruksen skulle endres. Endringen bestod i at våpenet skulle bæres på den ene hoften og magasinet på den andre. Det er i skrivende stund usikkert når dette vil bli innført. Politiets Fellesforbund var uenig i endringen, fordi den blant annet vil øke responstiden. Generell bevæpning av norsk politi er den saken der vi gjennom året har blitt bedt om å delta i debatter flest ganger. Dette har selvsagt også vært en sak som har gitt svært mye medieomtale. Bevæpnet politi vokter Stortinget. 10 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

12 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Øvrige saker Statsbudsjettet 2016 Prøveprosjekt dyrepoliti Politiets Fellesforbund utarbeider sine innspill til De siste årene har det jevnlig dukket opp forslag om at statsbudsjettet blant annet med bakgrunn i informasjon Norge skal få eget dyrepoliti. Politiets Fellesforbund har i fra lokallagene. Det er viktig å gi Regjeringen et mest utgangspunktet vært negative til dette. Bakgrunnen for en viss prosent av befolkningen skal nås innen et visst skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle utrede det mulig realistisk bilde av situasjonen og hva som kreves standpunktet er at vi er negative til å løse problemene antall minutter. Det er ikke stilt krav til responstid for to-sporede system. HR-direktør Karin for at politiet skal bli bedre til å løse samfunns oppdraget; å bekjempe kriminalitet og skape trygghet for alle. Politiets Fellesforbunds krav til 2016-budsjettet: Sørge for at grunnbemanningen styrkes ved at nyutdannede som har bestått eksamen fra Politihøgskolen sikres jobb i politiet. med at politiet ikke får tatt unna nok saker ved å opprette egne grupper for de ulike saksområdene. Det blir ikke flere politifolk av den grunn, det blir bare andre saksområder som nedprioriteres. Uavhengig av vårt standpunkt, fikk Sør-Trøndelag politidistrikt i april en egen dyrekrim-gruppe som et prøveprosjekt i tre år. hele befolkningen i distriktet, derfor kan man putte de oppdragene man ikke håndterer innenfor kravene i denne «oppsamlingsbolken». Skille politi-påtale I landsmøteperioden kom diskusjonen om det såkalte to-sporede system opp igjen. Systemet innebærer at Arbeidsgruppen ledes av Kjetil Rekdal, forbundsstyremedlem og lokallagsleder i Hordaland. Gruppen skal levere sin rapport til forbundsstyret i løpet av Arendalsuka Politiets Fellesforbund deltar, som en del av sitt politiske påvirkningsarbeid, i Arendalsuka hvert år. Aslaksen i Politidirektoratet løser quiz og diskuterer politikk på Unios stand under Arendalsuka. Politibetjent Thomas Tveit betjener standen. Sørge for at politidistriktene har økonomisk handlings I første omgang vil Norges dyrepoliti bestå av tre Riksadvokaten har det overordnede ansvar for straffe Arendalsuka samler politikere, journalister, organisas rom til å ansette i ledige stillinger. personer ved Sør-Trøndelag politidistrikt, blant dem en saksbehandlingen, mens Justis- og beredskapsdeparte joner og andre til en politisk happening gjennom en uke. Sørge for et eget investeringsbudsjett for nødvendig fast etterforsker og en påtalejurist. De skal samarbeide mentet og Politidirektoratet har ansvar for resten av Vi deltok i år fra torsdag 13. august til lørdag 15. august. IKT- opprustning, utstyr og kjøretøy. Dette vil kunne gi tett med en tilsvarende dyrekrimgruppe i Mattilsynet. politiets virksomhet. Fredag 14. august var det klart for kriminalpolitisk distriktene økt handlingsrom til å forebygge og Da dyrepolitiet først var etablert, valgte Politiets Det to-sporede system ble etablert allerede i debatt. Det var strålende sol, masse folk og god bekjempe kriminalitet mer effektivt. Fellesforbund å være positiv til prøveprosjektet. Dyre Politiets Fellesforbund ønsker at det skal gjennomføres stemning da justisminister Anders Anundsen stilte i Sørge for at det utvikles nye måleparametere som kriminalitet er alvorlig og det er en styrke for arbeidet at en evaluering av systemet, for å avklare om det er på tide spissen for et tungt politisk lag for å diskutere politire måler effekt av kunnskapsbasert innsats på flere vi kan samarbeide og utveksle kompetanse på tvers av å skille politi og påtale. Vi mener det er en betydelig form, holdning og kultur, og ikke minst ledelse i politiet. områder enn i dag. etatene, sa forbundsleder Bolstad til pf.no. lederutfordring når den som har det politifaglige Vi må vekk fra Fleksnes-tanken om at «dette er Sørge for at utdanningen ved Politihøgskolen videre Men samtidig stilte vi spørsmål ved finansieringen av totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret ikke min may-day, hold dere unna min may-day». Vi må være utvikles slik at den til enhver tid er tilpasset krav og prøveordningen. Justisminister Anders Anundsen hadde har fagansvaret for straffesaksarbeidet. medspillere og samarbeide om å løse situasjonene, sa forventninger som stilles til politiets virksomhet. ved etableringen påpekt at dyrepoliti-prosjektet ikke Politiets Fellesforbund ba om at vurderingen av det justisministeren blant annet under debatten. Høgskolen må gi nødvendig videre- og etterutdanning skulle gå på bekostning av annet politiarbeid. Forbundet to-sporede system skulle inn som en del av politianalysen. Debatten bidro til at Politiets Fellesforbund fikk til alle faggrupper og nivåer i politiet. stilte dermed krav om mer penger, slik at ikke også dette Det skjedde ikke, til tross for at utvalget skulle ta for seg frem mange gode politiske poeng. Både nærpoliti, Sørge for at arbeidet med å skaffe Politihøgskolen nye skulle tas innenfor det vanlige budsjettet. hele politiets virksomhet. I vårt høringsbrev til Regjerin ledelsen ut i det ytterste ledd nærmest publikum, mer lokaler i Oslo-området igangsettes snarest. Dagens gens arbeid med Politireformen trakk vi spesielt frem variert bakgrunn blant politilederne og ikke minst mer kapasitet på høgskolen er sprengt. Sørge for at arbeidet med å bygge et Nasjonalt Responstid Fra 1. januar 2015 ble det innført krav til responstid for rolledelingen mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten. I Prop.61 LS nærpolitireformen er det lagt opp til at politibakgrunn inn i politiledelsen ble understreket. Etter at Politiets Fellesforbund hadde gjennomført sin beredskapssenter i Oslo kommer i gang. Det må også politiet over hele landet. Politiets Fellesforbund var ordningen med det to-sporede system skal utredes debatt, stod Skatterevisorene klare til å snakke om settes av økonomiske midler slik at politiet sikres positive, men poengterte at det ikke måtte bli sånn at nærmere. Særlig skal man se på om påtalemyndigheten «Politiets etterforskningsmonopol en trussel mot optimale operative treningsfasiliteter. fokuset fremover bare ville bli på akutte hendelser fordi har rett kapasitet og kompetanse. Det legges ikke opp til etterforskningen?» Forbundsleder Bolstad deltok i panelet. Sørge for et økonomisk handlingsrom slik at ansatte dette måles. I denne anledningen påpekte vi for eksem at det integrerte to-sporede system skal endres. Lørdag fra hadde vi ansvaret for å opplever gode og utviklende omstillingsprosesser. pel manglende etterforskningskapasitet i politiet og at På mange områder i samfunnet er det stort fokus på markedsføre Unio og oss selv på Unios stand midt på det ikke måtte bli glemt. Målinger av responstid gjennom endring og omstilling. Vi mener det er viktig å endre også torget foran Kulturhuset i Arendal. Med quiz om Statsbudsjettet ble lagt frem 7 oktober. Det ligger satsing året har vist at politiet mange steder er på plass så fort ordningen med det to-sporede system i tråd med forbundet og, i god sportsånd, premie til alle som på Politiets Fellesforbunds saker, men pengesummene responstiden krever. Men man ser at problemene, ikke samfunnsutviklingen og krav til hensiktsmessig utnyt deltok, fikk Politiets Fellesforbund mye oppmerksomhet er for små til å møte behovene. overraskende, kommer der avstandene er størst. Og telse av ressurser og bedre resultater. fra publikum. kravene om responstid er lagt opp med utgangspunkt i at Forbundsstyret fattet i april 2015 vedtak om at det 12 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

13 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som fagforening Den første fagforeningen for politiet i Norge ble stiftet i Politiets Fellesforbund er en nær slektning av landets første politiorganisasjon. Vi feiret dermed 100-års jubileum i Med en så lang fagforeningshistorie, har vi med oss hva en tradisjonell fagforening er. Vi vet at våre for gjengere, både blant medlemmene og tillitsvalgte, kjempet for solidaritet og samhold, mer likhet og mindre forskjeller. Dette er sentrale fagforeningsverdier også i dag. Den gangen forhandlet fagforeningene om avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det gjør vi også nå. Den gangen stilte fagforeningene på arbeidstakers side i tvister på arbeidsplassen. Det gjør vi også nå. Samtidig har arbeidslivet gjennomgått en enorm forvandling siden da. Det som er forskjellig fra våre forgjengeres kamp, er at mens de den gang kjempet for å oppnå rettigheter, kjemper vi i dag for å beholde rettigheter. Samtidig lever vi, i Norge, stort sett i et miljø som har akseptert fagforeninger som en del av arbeidslivet. Forskning viser til og med at fagforeninger bidrar til at organisasjoner og bedrifter oppnår bedre resultater når lederne ser verdien av å ha de ansatte, gjennom gode tillitsvalgte, på laget. Nydalen, Christiania Spigerverk, anlagt Fagforeningene vokste frem samtidig som industribedriftene etablerte seg langs Akerselva. 14 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Foto: Ole Martin Mortvedt / NTB scanpix Politiets Fellesforbund Årsmelding

14 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Monika-saken: erfaringslæring i politiet Monika-saken har vært en verkebyll for politiet i Åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død i leiligheten hun delte med moren i Hordaland politiets konklusjon var at hun hadde begått selvmord og saken ble henlagt. Noen år senere begynte politimannen Robin Schaefer å Det har vært mange granskinger av ulike sider av nøste i saken i forbindelse med en annen sak han jobbet Monika-saken. Hver granskning har også medført en ny med. Han mente det var åpenbare mangler i etterforskningen og ville ha saken gjenopptatt. Han ble motarbei og holdninger. Først ute var Riksadvokatens arbeids mulighet til å komme med hovedbudskapene om kultur det stort sett på alle nivå. Til sist ble han bedt om å gruppe som gikk gjennom hva som gikk galt under slutte å jobbe med saken. etterforskningen. Saken ble likevel tatt opp igjen. Årsaken til det var I slutten av februar fulgte Spesialenheten for at forsvareren til Monikas mor, tok kontakt med en politisaker opp. Enheten hadde vurdert strafferettsansvaret i saken. Resultatet var at Hordaland politidis tidligere Kripos etterforsker og ba om en vurdering av etterforskningen. Etterforskeren konkluderte med trikt fikk en foretaksbot på kroner. samme feil som Schaefer. Politiet bestemte dermed at I slutten av juni kom en ny omdreining i saken. saken skulle gjenopptas. Advokatfirmaet Wiersholm, under ledelse av advokat Dermed satt Hordaland-politidistrikt med to Jan Fougner, hadde tidligere på vinteren fått i oppdrag vanskelige saker i fanget; en kriminalsak med mulig feil av Justis- og beredskapsdepartementet å granske konklusjon og en større intern varslersak. I dag er det håndteringen av varslersakene i Hordaland politidistrikt. blitt et stort sakskompleks. Det positive er at politidistriktet har en antatt gjerningsmann i varetekt. Men behandlet Robin Schaefer som en varsler, med det Rapporten påpekte at ledelsen i Hordaland burde ha distriktet har også flere pågående varslersaker, interne vernet som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser. konflikter, en avgått politimester og politiet over hele Granskningsrapporten fra Wiersholm er knalltydelig. Fougner beskriver varselet til Robin Schaefer landet har tapt tillit på saken. Politiets Fellesforbund har, både sentralt og lokalt, som et skoleeksempel på en forsvarlig varsling. hatt svært mange kommentarer til media i denne Hordaland politidistrikt får sterk kritikk for sin håndtering av varslersakene. Kritikken kobles mot utfordringer saken. Den ga oss en god anledning til å sette ledelse, kultur og holdninger i politiet på dagsorden. med ledelse, kultur og holdninger i politiet, sa Gjørv-kommisjonen i 2012 satte et stort spørsmålstegn forbunds leder Bolstad til pf.no da konklusjonen var klar. ved politiets kultur og holdninger, som blant annet I februar kom varsleren Robin Schaefer med bok gjorde det vanskelig å lære av feil. Denne saken kunne der han beskrev hvordan det hadde vært å stå i en så blitt noe helt annet hvis ledelsen i distriktet hadde ekstrem situasjon, der han hele tiden opplevde å bli erkjent mangler ved etterforskningen og tatt opp igjen motarbeidet av ledelsen i politidistriktet, samtidig som saken da Schaefer varslet. Politiet kunne kommet han var sikker på at han hadde rett i at Monika-saken styrket ut, i stedet taper publikum tillit til politiet over burde gjenopptas. hele Norge. Politiets Fellesforbund i Hordaland har jobbet svært mye med å bidra konstruktivt i situasjonen. Også på sentralt hold har saken fått mye fokus. Vårt mål lokalt og sentralt har vært ikke å eskalere situasjonen, men jobbe internt for at man skal bygge ned konfliktlinjene, rydde opp og komme styrket ut. I mars ble det kjent at varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog ble tildelt Fritt Ord-prisen for Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å løfte fram varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at fremtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris 2015, sa styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn i sin begrunnelse. Begge varslerne mottok prisen torsdag 7. mai i Den Norske Opera. 16 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

15 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Stutthof: 70 år siden politiet ble befridd I 2015 var det 70 år siden avslutningen av den andre verdenskrigen. Det ble markert mange steder. Mens det har vært fokus på at en del norske politifolk gjorde sitt for at norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer under krigen, har det vært mindre fokus på at også en del norske politifolk selv havnet i konsentrasjonsleir. Forbundsleder Sigve Bolstad og daværende generalsekretær Lars Øverkil deltok 25. april på et minnearrangement i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, der mange norske politifolk satt under krigen. I 1943 satte tyskerne i gang en stor aksjon for å melde politifolk inn i Nasjonal Samling. De ble utsatt for et konstant press for å slutte seg til nazismen, men de lot seg ikke rokke. 271 norske politifolk ble arrestert og sendt til Stutthof. I 1945 ble de norske politifangene befridd av soldater fra Den røde Arme. 13 av dem hadde da mistet livet under oppholdet i leiren. Under markeringen avduket assisterende politidirektør Vidar Refvik en minnetavle til ære for de norske politikollegene. Sigve Bolstad la ned blomsterkrans på vegne av Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund vil være med og stiller seg sammen med de andre organisasjonene i første rekke for å hedre og minnes kolleger som kjempet for friheten og fedrelandet. «Hver mann er en bror og en venn» skrev Nordahl Grieg. Slik er det med oss politikolleger. Vi er sammen om opplevelser i krig og fred, og det er historien som binder oss sammen. Samhold er vår styrke, sa Bolstad under kransnedleggingen. Over 100 personer deltok på minnemarkeringen. Det var representanter fra blant andre Politidirektoratet, Politiets Pensjonistforbund, International Police Association Norge, Norsk Politihistorisk Selskap og Holocaustsenterets venneforening. Polen var også godt representert med Polens ambassadør i Norge, Norges ambassadør i Polen og assisterende direktør ved Stutthof-senteret. Stutthof Stutthof konsentrasjonsleir var den første som ble bygget av de tyske nasjonalsosialistene utenfor Tyskland. Leiren ble påbegynt 2. september 1939 ved Sztutowo, om lag 40 kilometer øst for dagens Gdansk og lå den gangen innenfor territoriet til Fristaden Danzig, rett ved grensen til Øst-Preussen. Leiren hadde på det meste 39 underleirer. Over mennesker ble deportert til leiren og om lag døde der. De fleste av fangene var polske, men det var også andre nasjonaliteter. Ca. 270 norske politimenn ble sendt dit i desember 1943 som følge av Aktion Polarkreis. I august 1944 ankom det 45 menn og 18 kvinner til hovedleiren i Stutthof i en transport direkte fra Grini. Stutthof var den siste konsentrasjonsleiren som ble befridd, først den 9. mai 1945 av sovjetiske soldater. Det var da 100 fanger igjen i leiren. Fra Wikipedia Trygve Rindal (96), eneste nåværende gjenlevende fra Stutthof, mellom forbundsleder Sigve Bolstad og politidirektør Odd Reidar Humlegård, under minnemarkeringen i Stutthof. 18 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

16 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Norsk politi redder flyktninger Politiets Fellesforbund har i 2015 reforhandlet INTOPS-avtalen (særavtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner). Denne avtalen regulerer vilkår for personell som deltar i internasjonale operasjoner. Avtalen er viktig for alt norsk politipersonell som deltar i internasjonal tjeneste mange steder i verden. Den norske regjeringen besluttet å sende båter med god måte. Psykiske senskader, skader og smitte skal mannskap til Middelhavet for å hjelpe til med å redde det være dekning for. Enkelt sagt er dette ikke tilfelle i flyktninger. Supply-skipet Siem Pilot har for eksempel gjeldende regelverk. Vi hadde også fokus på at de sensommeren og høsten 2015 vært i Middelhavet for å økonomiske tilleggene ikke skulle forringes, men delta i Operasjon Triton. Operasjonen blir ledet av Italia forsterkes. og er en Frontex EU-/Schengen yttergrensekontroll. I skrivende stund er forhandlingene ikke sluttført og Skipet er, i tillegg til skipsmannskapet, bemannet med det foreligger ingen ny avtale. personell fra politiet og forsvaret. Siem Pilot har reddet flere tusen mennesker i havsnød i Middelhavet. Norske polititjenestemenn og kvinner er etterspurt Norges bidrag i internasjonal sammenheng, fordi de er profesjonelle Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende med høy utdanning, høy etisk standard og svært god et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton. kompetanse. For Politiets Fellesforbund er det viktig at Supply-skipet Siem Pilot, eid av rederiene O.H. Meling våre medlemmer, som er med i internasjonale operasjoner, har en kompensasjon som står i forhold til det samme år. Skipet er bygget for redningsarbeid i og Siem Offshore, har deltatt i operasjonen siden juni krevende arbeidet de tar på seg. Nordsjøen. Norges bidrag var i utgangspunktet satt til I tillegg er det viktig for Politiets Fellesforbund at seks måneder, men regjeringen har i september varslet en forlengelse av oppdraget. I løpet av de første mannskapene, som opererer på vegne av den norske to ukene Siem Pilots deltagelse i Triton, var 1187 stat, blir ivaretatt med forsikringsordninger som tar migranter reddet fra havet. høyde for alle eventualiteter både før, under og etter at Politiet.no, oppdraget er avsluttet. Politiets Fellesforbund har gjennom flere år jobbet aktivt både politisk og under forhandlinger med å få på plass anstendige og forsvarlige erstatnings- og forsikringsordninger. I 2011 stanset forhandlingene fordi man ikke ble enige. Da ble den da gjeldende avtalen administrativt forlenget og har siden vært brukt for våre medlemmer som er i internasjonal tjeneste. I desember 2014 sa Justis- og beredskapsdepartementet opp særavtalen. Forhandlinger om ny særavtale startet opp i april Politiets Fellesforbund stilte for første gang opp med et rent kvinnelig forhandlingsutvalg, som hadde kompetanse og egen erfaring fra internasjonal tjeneste. Politiets Fellesforbunds hovedsatsingsområder i forhandlingene var at erstatnings- og forsikringsordninger er det viktigste for våre medlemmer. De som reiser ut i internasjonal tjeneste på vegne av den norske stat skal ha forutsigbarhet i at forhold før, under og etter internasjonal tjeneste blir håndtert på en riktig og Norske politifolk redder flyktninger i Middelhavet. Politiets Fellesforbund forhandler vilkårene for deltakelse i slike oppdrag. Fra venstre forbundssekretærene Liv Ova Graham, Anna Sollien og Ingjerd Kagnes. Både Sollien og Kagnes har erfaring fra internasjonal tjeneste. 20 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

17 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår som bedre enn tidligere. Avtalen skal evalueres, når den har virket en stund og vi ser hvordan den slår ut. Hovedtyngden av budsjettet i politi- og lensmannsetaten brukes på lønn. Motiverte og dedikerte medarbeidere, som opplever at lønnsnivået harmonerer med det ansvaret og den kompleksiteten det å arbeide i politiet utgjør, er avgjørende for at politiet skal kunne nå de målene samfunnet har satt. Lønnsmidler konkurrerer med andre påtrengende behov av norsk næringsliv (frontfagene) bidro til at man i i etaten. Dette er utfordrende, for også andre forhold har trepartsamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker betydning for arbeidsvilkårene. Menneskene er uten og Regjeringen var enige i at det måtte bli et moderat sammenligning den desidert viktigste ressursen i etaten. oppgjør. Unios leder Anders Folkestad var likevel tydelig Godt lønnede medarbeidere bidrar til både anerkjennelse, fokus på arbeidsoppgavene, opplevd og reell utdanningsgruppene i offentlig sektor med lønnsut på behovet for å harmonisere lønnsutviklingen for trygghet, dedikasjon og lojalitetsfølelse hos de ansatte. viklingen for utdanningsgruppene i privat sektor. Lønn og annen form for kompensasjon er viktige Det ble enighet om en totalramme på 2,7 prosent. virkemidler for at etaten skal klare å rekruttere og Med bakgrunn i stort overheng etter hovedlønnsoppgjøret i 2014, og beregnet lønnsglidning i perioden, var beholde den kompetansen og den arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal løse sitt viktige det meste av rammen brukt opp. Det relativt sett samfunnsoppdrag. Gode arbeidsvilkår handler også om beskjedne prosentvise tillegget på 0,19 prosent, å ha en arbeidshverdag der den enkelte opplever å minimum 700 kroner, må ses i sammenheng med dette. mestre oppgavene som skal utføres, ha meningsfulle Det ble ikke avsatt sentrale midler til lokale arbeidsoppgaver og ha mulighet for utvikling. forhandlinger. Det utelukker ikke at virksomhetene har kunnet gjennomføre lokale forhandlinger, men da må pengene komme fra eget rammebudsjett. Det har Lønnsoverheng imidlertid i liten grad blitt gjort i politi- og lensmannsetaten, fordi lokale budsjett har vært svært stramme. Lønnsoverheng er den delen av en lønnsøkning som (regnet i årslønn) slår ut for fullt først året etter at den er avtalt. Eks: En årslønn blir økt med Politiets Fellesforbund har kommunisert ut at kroner fra 1. mai. Siden økningen får effekt bare for årets siste åtte måneder, årets mellomoppgjør ble tilfredsstillende og til å leve blir lønnen for hele året 8000 kroner høyere enn året før. Året etter vil økningen med, sett ut i fra rammene for oppgjøret. Profilen på gjelde hele året, og dette årets lønn blir 4000 kroner høyere enn året før, selv om det ikke er gitt noen ytterligere lønnsøkning. Denne forskjellen kalles tabellen ble videreført. I tillegg ble det etablert en lønnsoverheng, og regnes inn i årets ramme. viktig felles enighet mellom partene om at hovedtariffavtalen skal tas i bruk ved omstillinger og i sentrale særavtaler som er relevante under omstillinger. Dette er viktig i forbindelse med den pågående Lønnsglidning reformen i etaten. Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Eks: i Avtaler staten kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet Instruktøravtalen til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på Ny sentral særavtale ble underskrevet 2. mars særlig grunnlag. Også dette beregnes og legges inn i den totale Dette var den siste av fire sentrale særavtaler som var rammen. besluttet sentralisert. Særavtalen trådte i kraft 1. september. Avtalen skal stimulere kvalifisert mannskap til å ta på seg instruksjonsoppdrag på Politihøgskolen ved at Mellomoppgjøret 2015 satsene for sentral instruksjon er forhøyet. Satsene for Rammen for årets mellomoppgjør var begrenset. Den lokal instruksjon er også forhøyet for veldig mange økonomiske situasjonen i den konkurranseutsatte delen grupper. Totalt sett fremstår den nye instruktøravtalen Arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten (ATB-avtalen) Den gjeldende avtalen om arbeidstidsbestemmelser i politi- og lensmannsetaten utløper 31. desember Våren 2015 ble den eksisterende avtalen evaluert. Evalueringen avdekket både styrker og svakheter. På flere områder har det etter at avtalen ble inngått oppstått uenighet om tolkning mellom avtalepartene. Slike tolkningstvister finnes blant annet på områdende «kompenserende hvile» og på «reisetid». Det er viktig å være klar over at ATB er en avtale som vekter to viktige samfunnsverdier opp mot Regjeringen har nå satt ned en partssammensatt hverandre; politiets behov for fleksibilitet og unntak fra arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og et fullt harmonisere privat og offentlig tjenestepensjon. forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Det siste er ikke Unio er representert i gruppen, og vår påvirkning går noe det forhandles om. gjennom Unio. Vurdering av særaldersgrenser er ikke Forhandlinger om ny ATB startet opp 25. august. en del av arbeidsgruppens mandat. Forhandlingene er ikke avsluttet. Når det gjelder særaldersgrenser, har Politiets Fellesforbund hatt dialog med Befalets Fellesorganisasjon og Fagforbundet. Begge disse organisasjonene Pensjon Pensjonsbetingelser er en viktig del av Politiets samler mannskaper i forsvaret og brannvesenet med Fellesforbunds lønnspolitiske arbeid. Når det gjelder lignende utfordringer som politiet rundt særaldersgrenser. arenaer for påvirkning er Unio sentral i pensjonsarbeidet. Unio har god kompetanse, og Politiets Fellesforbund deltar på de arenaene der pensjon kommer på på at dette kan bli tema i forbindelse med hovedopp Aktivitet fra Regjeringens side på pensjon kan tyde dagsorden. gjøret til våren. ATB-utvalget: Fra venstre Tore Buene, Karl Karlsson, Lasse Hekkås, Hege Fehn Haugan, Hallgeir Rushfeldt, Marita Flemmen Skogvold, Jan Arne Kongsmo, Arild Hustad, Kjetil Drange og Roar Fosse. 22 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

18 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Nytt lønnssystem i staten Som en del av forberedelsene til hovedoppgjørene i staten 2016/2018 arbeider man nå for å se om det kan være grunnlag for å etablere et nytt lønnssystem i staten. Om et nytt lønnssystem vil tjene våre medlemsgrupper er en del av vurderingene som gjøres. Arbeidet er i startfasen, og alle hovedsammenslutningene vil bli involvert. Unio vil ha en konstruktiv tilnærming til vurderingene om dette vil være en fordel for medlemmene eller er påkrevd. Politiets Fellesforbund er involvert på forbundsnivå. Nytt lønnsutvalg i PF Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund tok i vår initiativ til å etablere et nytt lønnsutvalg, underlagt forbundsstyret. Utvalget ledes av lokallagsleder i Sogn og Fjordane politidistrikt, Kjetil Drange. Lønnsutvalget har som mandat å se på alle sider ved lønnsdannelsen i politi- og lensmannsetaten, vurdere lønnspolitikken til forbundet og deretter legge frem sitt arbeid for forbundsstyret. Lønnsutvalget har hatt sitt første møte og fordelt arbeidsoppgaver. Politiets Fellesforbunds hovedlønnstrategi, som vi arbeider etter i dag, ble vedtatt på landsmøtet i Alta i Den er modifisert på senere landsmøter. Lønnsstrategier revitaliseres ved jevne mellomrom. Utvalgsarbeidet er en del av arbeidet med revitalisering og revurdering av strategisk retning i lønnsarbeidet. Et lønnsutvalg arbeider først og fremst i et langsiktig perspektiv. Utvalget tar sikte på å legge frem en langsiktig lønnstrategi for vurdering i forbundsstyret. Forbundsstyret vil så legge frem dette for landsmøtet, som tar stilling til Politiets Fellesforbunds overordnede lønnspolitikk. Lønnsutvalgets arbeid vil også bidra i vurderingene rundt nytt lønnssystem i staten. innplassere tjenestemenn i stilling etter kompetanse. Dersom en etat, som påberoper seg å være kompetansebasert, velger å utfordre det kompetansebaserte opprykksystemet, vil forutsetningene for systemet forvitre. Politiets Fellesforbund har sterkt fokus på dette i dialog med sentrale myndigheter. En endelig sentral løsning har latt vente på seg, men flere politidistrikter klarer nå å etterleve intensjonene bak kompetansekriteriene. Lønn i omstilling Politietaten er i omstilling. Omstilling kan etablere nye muligheter for karriereveier, men også fjerne etablerte stillinger. I arbeidet med omstilling har Politiets Fellesforbund vært tydelig på hvor viktig ledelse og fagkompetanse er i de ytre publikumsrettede leddene av tjenestene i politiet. Sentraliserte robuste fagmiljøer vil kunne styrke kvaliteten på mye av politiets arbeid, mens nærpolitireformen bærer bud om styrking av tjenestene der folk bor. Mulighetene for ledelse og fagkompetanse ute i nærmiljøene blir avgjørende for rekrutteringen av personell nær publikum. Lønn og normering er viktige virkemiddel. Kompetansekriteriene for PB Politiet har lenge hatt såkalte kompetansekriterier (krav til kompetanse) for politibetjentstillingene, PB 1,2 og 3, i etaten. Ved innføring av kompetansekriteriene var intensjonen å etablere et kompetansebasert system, der folk gikk oppover i gradene etter hvert som kompetansen deres økte. Dette erstattet de gamle ansiennitetsreglene som ga automatisk opprykk etter 5 og 10 år. En av de største utfordringene vi har hatt når det gjelder lønn de siste tre-fire årene har vært at politibetjentstillinger i større og større grad blir utlyst utelukkende som politibetjent 1 i flere og flere politidistrikt. Politibetjent 2- og 3-kategoriene blir nesten ikke brukt. Politidistriktene forklarer det med at politiske pålegg gjør at de må ansette nyutdannede, som ikke kvalifiserer for stillingene på nivå 2 og 3. Politiets Fellesforbund mener at det ikke er motstrid mellom muligheten til å ansette nyutdannede og å Lønnsutvalget: Kjetil Drange, Arild Hustad, Magnus Nilsen, Andreas Adolfsen, Marius Bækkevar, Mette Skare, Espen Sjeggestad, Stine Benjaminsen Nygård og Ranja Leirvik Zahl. 24 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

19 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring Hovedsammenslutningen Unio Politiets Fellesforbunds visjon er: «Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen med fornøyde og engasjerte medlemmer.» Ett tiltak for å strekke oss mot visjonen er å bygge kompetanse ute i organisasjonen. Politiets Fellesforbund er medlem av hovedsammenslutningen Unio, sammen med blant annet Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet. Basiskurs og lønn- og tariffkurs Myndighetskontakt og mediehåndtering Vi har et godt samarbeid med Unio. Forbundsleder parole i Tromsø, der ca hadde møtt opp. I tråd med antall søkere til kurs i fjor har vi i år avviklet Kurset ble arrangert i april med deltakelse av hoved Sigve Bolstad og nestleder Unn Alma Skatvold sitter i Til tross for stor motstand, gjennomførte to basiskurs på våren og to basiskurs og et lønn- og sakelig nye lokallagsledere. Det var også åpnet opp for at styret, vi er godt representert i Unios forhandlingsutvalg Regjeringen endringene i Arbeidsmiljøloven per 1. juli tariffkurs på høsten. På hvert av basiskursene hadde vi andre tillitsvalgte som trengte denne kompetansen kunne på det statlige tariffområdet og fagpersoner i Politiets I påvirkningsprosessen før ikrafttreden, fikk i overkant av 40 deltakere, tilsammen 130 deltakere. 32 søke dette kurset, så vi hadde andre deltaker i tillegg. Fellesforbund deltar i ulike arbeidsgrupper i hoved Unio og de andre hovedsammenslutningene til en del personer deltok på lønn- og tariffkurset. Alle deltakere Første dag var det «politisk påvirkning». Vi hadde sammenslutningen. justeringer og kompromiss, slik at resultatet ble noe på basiskurset er innenfor målgruppen. Noen er helt invitert Anders Werp fra Høyre til å dele erfaringer om Det er Unios ansvar å håndtere de store politiske bedre for medlemmene enn opprinnelig forslag. Men nye i tillitsvalgtrollen og noen har litt erfaring. hvordan det jobbes lokalt og sentralt på det politiske sakene som angår alle medlemsforbundene. Unio leder konklusjonen er likevel at arbeidsmiljøloven blir Søkergruppen til lønn- og tariffkurset har endret plan. Vi hadde også invitert interne krefter med erfaring for eksempel an i kampen mot svart arbeid og i kampen svakere som vernelov og at maktbalansen er endret seg. Opprinnelige var målgruppen for kurset de lokale fra det politiske liv til å dele erfaringer. De hadde for god offentlig pensjon. Unio vokser stadig. Organisa fordi arbeidsgiver får mer makt. Regjeringen fikk altså forhandlingsutvalgene. I dag er søkergruppen mer for skjellige vinklinger på tema. Andre dag gjennomførte sjonen har i dag medlemmer fordelt på 12 gjennomslag for kursen de stakk ut. blandet. Kurset har sterkt fokus på praktisk lønns kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller medie forbund og er dermed Norges nest største hovedsam arbeid og lønnsforhandlinger. Tilbakemeldingene fra trening med alle deltakerne. Det var gode tilbake menslutning. deltakerne er gode, og vi jobber med kontinuerlig meldinger på begge dagene. videreutvikling av kursene. AFF lederutvikling LSI-kurs Vi arrangerte i august et kurs med opplæring i LSI Politisk streik 28. januar Regjeringen har hele tiden hatt som mål å gjøre endringer i Arbeidsmiljøloven. For å synliggjøre sin Unios leder Anders Folkestad på scenen foran Stortinget 28. januar sammen med LO-leder Gerd Kristiansen. Vi startet i januar en ny runde med læringsgrupper, (Lønn, Statistikk og Informasjon). Det var 45 deltakerne motstand gikk de tre hovedsammenslutningene LO, med god hjelp av to konsulenter fra Akademisk fra hele landet på kurset. Unio og YS til politisk streik 28. januar Det var god Forskningsfond ved Handelshøgskolen i Bergen (AFF). oppslutning landet rundt da medlemmene markerte sin Det var i tillegg planlagt læringsgruppesamlinger i mai Stipend motstand mot de foreslåtte endringene under hovedpa og november. På grunn av fremdriften i politireformen Politiets Fellesforbund tildeler stipend to ganger i året, rolen «Forsvar arbeidsmiljøloven». Tusenvis demon ble disse samlingene omgjort til styresamlinger for alle med søknadsfrist 1. mars og 1. september. strerte mot bruk av midlertidige stillinger, svakere vern lokale styrer med forberedelser til sammenslåingspro Formålet med stipendet er å bidra til tillitsvalgtes når det gjelder arbeidstid med risiko for lengre sessene som kommer. personlige kompetanseheving. For forbundet vil dette arbeidsøkter, mer pålagt overtid og mer søndagsarbeid. Nye lokallagsledere har deltatt på eget oppstart bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Det I Oslo holdt de tre lederne av Unio, LO og YS seminar ved Solstrand. Dette ble gjennomført i mars. kan søkes om stipend for utdanning, reisestipend, appeller, og representanter fra alle de politiske partiene Åtte nye lokallagsledere deltok. Det var tett samarbeid studier hos andre fagforeninger, internasjonal tillits fikk deretter taletid. Arbeidsminister Robert Eriksson med AFF om det faglige innholdet og seminaret ble valgtrolle og studiesirkler. møtte også opp, til tross for at han visste han ville få gjennomført i samarbeid med konsulenter fra AFF. I 2015 har det kommet inn 49 stipendsøknader. Det motstand. Unios leder Anders Folkestad understreket er utbetalt stipend for til sammen kroner. at arbeidslivspolitikken er Regjeringens felles ansvar, Sonesamlinger Hovedårsaken til at søkere ikke får innvilget ikke bare Eriksson, da han holdt appell foran Stortinget. Noen soner har hatt sonesamlinger i september. Noen søknaden sin, er at de ikke er tillitsvalgte eller at det de Representanter fra Politiets Fellesforbund deltok har hatt styresamlinger eller interimmøter i de nye søker om ikke vil være nyttig i tillitsvalgtrollen. Det er over hele landet. Forbundsleder Sigve Bolstad holdt store politidistriktene. Det er bra at hver enkelt sone organisasjonsutviklingsmidler som dekker stipendene appell i Tromsø, mens nestleder Unn Alma Skatvold har tilpasset dette ut fra sitt behov og hvor langt de er og da er det en forutsetning at pengene går til opp deltok i Arendal. kommet i prosessen. lærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte. Pengene kan Det er ekstra provoserende at de som allerede er heller ikke brukes til ren yrkesmessig utdanning. mest presset fra før og mest fleksible fra før, og som arbeider natt/dag og helligdager året rundt, skal jobbe enda mer, sa forbundsleder Sigve Bolstad under sin 26 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

20 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Internasjonalt fagforeningssamarbeid Politiets Fellesforbund er medlem i Nordisk Politiforbund og EuroCop. Nordisk Politiforbund EuroCop Nordisk Politiforbund er en EuroCop er hovedsammenslutningen for politi sammen slutning av politiforbundene på Island og i Finland, Sverige, forbundene i Europa. Politiets Danmark og Norge. Forbundsleder Fellesforbund er med i Yrjö Suhonen fra Finland er for tiden EuroCop. Det er nestleder i president i Nordisk Politiforbund. I landsmøteperioden Svensk politiforbund, Anna Nellberg Dennis, som har har det vært to møter på nordisk nivå. vært president i Eurocop de siste fire årene. Hun går Årsmøtet ble holdt på Island i mars, og i september imidlertid av i november da valgperioden hennes går ut var det styremøte i Stockholm. Eurocop har en «executive committe», som er Årsmøtet i mars hadde flere tema utenom vanlige Eurocops styre. Den møtes en gang i måneden. I tillegg årsmøtesaker. Et slikt tema var fremtiden for Eurocop, er det en «Eurocop comitte» som har et vintermøte og med både valg og økonomi. Et annet tema var felles et sommermøte. Der har Politiets Fellesforbund en møte mellom de nordiske politiforbundslederne og delegat og en reservedelegat. Det er leder og nestleder politidirektørene (rikspolitisjefene). som er valgt i disse vervene. Det ble også tid til et besøk fra flere politikere som «EuroCop Comitte» hadde vintermøtet i mars i skal avgjøre hvorvidt den islandske politiskolen skal bli Torremolinos i Spania. Et viktig tema var budsjettsituasjonen og hvordan Eurocop skal skaffe enda bedre en høgskole, på lik linje med for eksempel den norske Politihøgskolen. Politiets Fellesforbund bidro med innflytelse i EU. Her er det delte meninger. Noen mener at argumenter for opprettelsen av politihøgskole. det er «executive committe» som skal sørge for dette selv. I august 2015 ble det nok en gang arrangert et felles Andre mener at man skal fortsettes å benytte et lobbyistselskap som har gitt gode resultater så langt. Dette møte mellom de nordiske politi-fagforbundslederne og de nordiske rikspolitisjefene. Temaene som ble tatt opp var terror i Europa og omorganisering, ny struktur og reformer. Politiets Fellesforbund opplever stor nytte av slike felles møter mellom foreningslederne og rikspolitisjefene. Det bygges en forståelse av at det er mange felles problemstillinger i Norden og at man kan høste erfaringer fra hverandre. Det er også bra at lederne kan treffes i et mindre fora. Det gir muligheter for god kommunikasjon som kan gi større forståelse for roller og ståsted. Det kan igjen være nyttig når man er tilbake på hjemlig arena og skal løse utfordringene sammen. Nordisk Politiforbund: Fra venstre Yrjö Suhonen, Unn Alma Skatvold, Claus Redder Madsen, Anna Nellberg Dennis, Claus Hartmann og Lena Nitz. handler om økonomi og hva Eurocop er villig til å satse. Det ble også brukt tid på å diskutere retningslinjer for medlemsskap og ulike alternativer for å unngå å øke kontingenten, som det er sterk motstand mot. Vårt utgangspunkt er at Eurocop er på rett vei, har økt sin innflytelse og at denne utviklingen må fortsette. Da må man se på ulike virkemidler for å øke inntektene. Mange medlemsforbund sliter med egen økonomi. Dermed er en kontingentøkning vanskelig å godta. Andre forslag må kunne diskuteres og vurderes før endelig avgjørelse. Høstens møte var i Praha i september. Der sto den forestående kongressen i november øverst på agendaen. Hovedtema var hvordan vi skal greie å skaffe tilstrekkelig inntekter til å drifte Eurocop. Høstens valg på kongressen i november ble også grundig debattert. Kongressen skal foregå i Dublin november. Politiforening i Kenya Politiets Fellesforbund har siden 2010 fulgt et prosjekt som har som mål at kenyansk politi skal få rett til å organisere seg og danne fagforening. Dette er en langsom prosess som har vært preget av at den har gått to skritt frem og ett tilbake. Arbeidsretten tillot politiorganisering i 2013, men regjeringen anket avgjørelsen til «appeal court» i Kenya. Politiets Fellesforbund og Unio ble bedt å komme til Kenya høsten 2015 for å holde press på saken og bistå i en «workshop» på en tillitsvalgtopplæring i et interimstyre for kenyansk politiforening. Politiets Fellesforbunds delegasjon besto av Stine Benjaminsen Nygård og Unn Alma Skatvold. I tillegg deltok Lars Holmer-Hoven fra Unio. De to første dagene i Nairobi var også leder i Unio, Anders Folkestad, med for å legge press på myndighetene slik at anken i «appeal court» blir behandlet. Deretter fortsatte opplegget med tre dagers samling i Kisumu, Kenyas tredje største by. Samlingen bidro med erfaringsdeling og motivasjon, opplæring av unge tillitsvalgte og bedre innblikk i ståstedet til kenyansk politi. Seminaret ble oppfattet som svært positivt. FN mener dette er et så bra prosjekt at de har tatt over finansieringen. Vi håper presset snart vil føre til at kenyansk politi får danne sin egen fagforening og dermed begynne jobben med å skaffe verdige lønns- og arbeidsforhold for sine medlemmer. PF-leder på Genève-skolen Stine Benjaminsen Nygård, Politiets Fellesforbunds lokallagsleder i Telemark, har i 2015 deltatt på Genèveskolen. Genèveskolens formål er å gi deltakerne kunnskaper om internasjonale organisasjoner og internasjonal politikk, og om nordisk samarbeid i internasjonal sammenheng. Det er gjennom Unio at tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund kan få mulighet til å delta i dette opplegget. I tre uker i mai og juni fulgte hun FN-konferansen om arbeidslivsspørsmål ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Hun er ydmyk når hun ser hvilke type utfordringer fagforeninger i andre land står overfor. Vi som lever i et av verdens rikeste land trenger å få litt perspektiv på verden. Jeg har i møter ofte vært litt flau over å fortelle om utfordringene vi jobber med i Politiets Fellesforbund. Men svaret som kommer da, er at det er viktig at vi fortsetter jobben med å bevare trepartssystemet og våre opparbeidede rettigheter. Ved at vi går fremst i toget, hjelper vi også de som kommer bak oss, sa lokallagslederen til pf.no etter studieoppholdet. Hun understreker at arbeidet ILO legger ned er utrolig viktig. Stine Benjaminsen Nygård i Genève. 28 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

21 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Øvrige saker Oslo Pride Oslo Pride gikk av stabelen 19. til 28. juni Festivalen er Norges største kulturfestival for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De siste årene har Politiets Fellesforbund bidratt i arbeidet med politiets deltakelse i Oslo Pride. Forbundet har også deltatt i selve paraden. Lørdag 27. juni startet dagen i fellesskap med en frokost på Politihuset i Oslo, der Bård Stensli og Liv Ova Graham holdt appeller før paraden startet opp. Over 60 uniformerte politifolk og sivile gikk i paraden under banneret «Et politi for alle». Politiets Fellesforbund stilte også med egen fane og med representanter fra forbundsstyret, PF studentene, enkelte lokallag og forbundskontoret. Forhåpentligvis bidrar deltakelsen til økt tillit til politiet. For Politiets Fellesforbund er det viktig å være synlige under Oslo Pride nettopp fordi det understreker solidaritet og fellesskapets behov for å anerkjenne at vi er forskjellige. Et politi med sterkt fokus på mangfoldighet understreker grunnleggende og viktige verdier i samfunnet. Skal vi møte borgerne på en profesjonell måte må politiet som etat ha et mangfoldig politi med rett kompetanse, altså et politi som speiler samfunnet. man hadde bokkontroll på gjorde at unødig mange fikk problemer med manglende godkjenning. Det som har preget mye av bistanden i år er varslingssakene i Bergen. Forbudet mot gjengjeldelse etter en varsling jamfør reglene i arbeidsmiljøloven er et viktig prinsipp som vi følger med stor interesse. Viktig er også saken om reisetid. Vi tapte i tingretten, men saken skal nå opp i lagmannsretten i januar Denne saken er det mange som følger med på, også av andre organisasjoner. Økonomisk støtte til juridisk bistand Politiets Fellesforbund har fra i inneværende landsmøteperiode mottatt 66 nye saker knyttet til juridisk bistand for enkeltmedlemmer, noe som utgjør kroner per 1. september. I tillegg til dette er vi partshjelper i en sak om hviletid/reisetid. Landsmøte i 2014 vedtok at også studentene fullt ut skal ha den samme retten til juridisk bistand under hele studentperioden. Så langt har 7 studenter benyttet seg av ordningen. For studentene bruker vi advokat Espen Henrik Johansen. Han har tidligere erfaring som politimann og gjør en meget god jobb for våre studenter. Han har blant annet fått til en endring i bokkontrollen under eksamen for studentene. Det viste seg at måten Politioverbetjent Bård Stensli holder appell på Politihuset i Oslo før paraden i Oslo pride. 30 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

22 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som arbeidsplass og organisasjon Politiets Fellesforbund har et forbundskontor med 26 ansatte og tillitsvalgte sentralt plassert i sentrum av Oslo. Vi holder fast på en ordning som mange fagforeninger har gått vekk fra; vi rekrutter inn ansatte i politiet som har tillitsvalgt-roller i politidistriktene. Formelt velges disse til verv på forbundskontoret og de har permisjon fra jobben sin i politidistriktet så lenge de jobber sentralt i forbundet. Samtidig har vi en del fast ansatte som tar seg av administrative oppgaver på kontoret. Politiets Fellesforbund skal være en arbeidsplass preget av stor frihet, klare krav og mulighet for påvirkning og utvikling. Vi er en kunnskapsorganisasjon og skal være en attraktiv arbeidsplass for flinke, kunnskapsrike folk. Vi ønsker ulikhet og forskjellige meninger internt, fordi det gir bedre løsninger eksternt. Derfor er det også høyt under taket hos oss. Vi har et høyt tempo i forbundet. Mange kan oppleve det som en krevende organisasjon å jobbe i, men vi opplever samtidig at veldig mange oppfatter at vi har et godt arbeidsmiljø i organisasjonen og at vi har det bra på jobb. Vi ønsker å vise at vi setter pris på den innsatsen ansatte og tillitsvalgte gjør og er derfor bevisst på å legge inn pauser i form av sosiale tiltak. Som fagforening skal Politiets Fellesforbund som arbeidsgiver opptre overfor sine ansatte og valgte slik vi ønsker politiet som arbeidsgiver skal opptre ute i etaten. 32 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

23 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Utvikling av forbundskontoret Politiets Fellesforbund har gjennomgått et generasjonsskifte de siste årene. Mange sentrale nøkkel- Politiets Fellesforbund personer har funnet nye utfordringer. Men nye og flinke folk er nå på plass for å drive forbundet videre verv og gå over i et forbundssekretærverv i april. 160 Forbundssekretær Roar Fosse ble konstituert som forhandlingssjef. Både vervet som generalsekretær og forhandlingssjef er utlyst høsten Posisjonene skal besettes ut Når posisjonene bare skal besettes midlertidig, Treff er det fordi et organisasjonsutvalg skal se på den totale 59 organiseringen av forbundet og tilpasse den til organiseringen av det «nye» politiet i 12 distrikt. 40 Fra april ble forbundsnestleder Unn Alma Skatvold frikjøpt som nestleder på heltid. Årsaken er merarbeid med Politireformen fremover. Hun har dermed blitt en del av forbundskontoret i Oslo sentrum. Derfra er hun Måned mye på farten, både for å avlaste forbundsleder Per Erik Ommundsen Bolstad og for å følge opp lokallagene våre ute i omstillingen. Ordningen med frikjøpt nestleder er en prøveordning frem til landsmøtet i Det har i tillegg vært en del andre endringer blant Denne oversikten viser antall medieoppslag for hver måned i landsmøteperioden. Toppene skyldes politireform, bevæpning og Monika-saken i Bergen. de ansatte og valgte på forbundskontoret i landsmøteperioden. Flere sentrale personer i forbundet har fulgt hverandre Blant de valgte sluttet forbundssekretærene John fra starten helt tilbake til 1997 og den daværende Mong og Terje Tømmerås henholdsvis i april og i sammenslåingen av Norsk Politiforbund og Lensmanns oktober. Ny forbundssekretær Sven Arne Kjepso kom vi både har initiert selv, eller saker vi er blitt bedt om å Datautvikling etatens Landslag. Det har ført til at mange på den på plass 1. juni. Ingjerd Kagnes, forbundssekretær med kommentere. Det betyr at vi er tungt til stede også i På landsmøtet i 2014 ble det vedtatt at foreningen politiske siden i forbundet har nærmet seg pensjons særlig ansvar for Politiets Fellesforbunds ledersatsing, media. Det er politireformen, Monika-saken i Bergen og Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) skulle alder samtidig. Dermed har det blitt et generasjons begynte i februar. diskusjonen rundt bevæpning av norsk politi som har opprettes. Målet for Politiets Fellesforbunds for skifte på forbundskontoret. Blant de ansatte var Unn Sissel Hanssen vikar i vært de tre sakene som har gitt mest mediedekning i sterkede ledersatsing var å ivareta ledermedlemmene perioden 1. januar 31. august. Inger Lise Røvig sluttet landsmøteperioden. bedre, styrke rollen til forbundet som samfunnsaktør og Personalutvikling i sitt vikariat i resepsjonen i august, da Pernille Haga var For øvrig har perioden vært aktiv og krevende. Vi bedre måloppnåelsen. For å kunne håndtere dette, ble Internutvikling på forbundskontoret tilbake etter fødselspermisjon. Line Cecilie Nordheim driver kontinuerlig oppdatering på nettet og i sosiale det utviklet et eget medlemsregister for medlemmene I forrige landsmøteperiode kom Lars Øverkil på plass Thode kom tilbake fra fødselspermisjon 1. mai. medier, slik at målgruppene våre kan følge saker og i PFPL. Bruken av medlemsregisteret er i startfasen, som generalsekretær i Politiets Fellesforbund. Etter hele tiden se hva som er de viktigste sakene vi jobber men alt ligger til rette for at både sentrale og lokale hvert oppstod det uenighet mellom styret i forbundet og Administrativ utvikling med. Politireformen har naturligvis også for oss vært lederkontakter kan benytte systemet for å knytte tettere generalsekretæren om hvordan rollen som general Kommunikasjon en sentral sak gjennom hele året. Lederkongress i kontakt med sine ledermedlemmer. sekretær skulle fylles. Tidlig på sommeren ble det Politiets Fellesforbund har en strategi der vi ikke skal september og landsmøtet i november krevde innsats Vi har på forespørsel fra lokallagsledere, utviklet et enighet om at en naturlig konsekvens av dette var at være til stede i media hele tiden, men vi skal være der på kommunikasjonssiden. Kommunikasjonsenheten diskusjonsforum. I skrivende stund har lokallagslederne Øverkil skulle fratre. Han fratrådte 1. august. på de viktige sakene våre. Statistikk viser at forbunds var tett på ATB-forhandlingene på slutten av året, for nettopp tatt systemet i bruk. Det er lagt vekt på et enkelt Fra 3. august var Per Erik Ommundsen, sekretær ledelsen og lokallagslederne våre i politidistriktene til å bidra til at målgruppene med medlemmene i system, og det blir spennende å følge bruksmønsteret. i Oslo politiforening, konstituert som generalsekretær. sammen har gjort forbundet synlig gjennom media i spissen hele tiden fikk den nødvendige informasjonen, Utviklingen av et nytt og forbedret system for Forhandlingssjef Arild Hustad valgte også å fratre sitt gjennomsnitt ca 100 ganger per måned. Dette er saker både gjennom åpne kanaler og mer interne veier. håndtering av lønnsforhandlinger er planlagt lansert 34 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

24 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg senhøsten Lokallagene har brukt systemets forgjenger mye, men teknologi og layout fra 2004 har lenge skreket etter modernisering og forbedring, både av teknologi, brukervennlighet og ytelse. Politiets Fellesforbunds forsikringsmegler, Bafo, lanserte i april en komplett «Min side»- løsning for medlemmenes forsikringer. Denne webløsningen utvikles og håndteres 100 prosent av Bafo, men tilgangen er tilrettelagt av forbundet fra Min side. Denne løsningen er også opprettet for medlemmer av Politiets Pensjonistforening (PPF). I den forbindelse ble det utviklet en enkel «Min side»-løsning for PPF slik at de selv kan håndtere inngangen. Utover mot 2016, vil det være fokus på å forberede alle systemene vi bruker for å håndtere fusjon av lokallag, som følge av politireformen. Økonomisk utvikling Regnskapet for den politiske virksomheten i Politiets Fellesforbund pr. 31. august 2015 viser et overskudd på i overkant av 3,7 mill millioner kroner mot et budsjettert underskudd på kr millioner. 1,8 mill av overskuddet kommer som en konsekvens av salg av leilighet. I 2015 har vi utbetalt 2,5 mill til 247 pensjonister og etterlatte fra solidaritetsfondet. Fra venstre: Roar Fosse og Sven Arne Kjepso, Ingjerd Kagnes og Unn-Sissel Hanssen Politiets Fellesforbund skal være et godt sted å jobbe. Her er vi på fjelltur høsten Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

25 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Interne årsmeldinger Politiets Fellesforbund Politilederne Likestillings- og mangfoldsutvalget Sivilutvalget Merkantilutvalget Politiforum 38 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

26 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politiets Fellesforbund Politilederne PFPL har jobbet med Politiets Fellesforbunds satsningsområder, og effektuering av landsmøtevedtak. Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) 2015 har bestått av leder Lill Heidi Tinholt, (Nordre Buskerud), Laila Stølen (PF Sunnhordland og Haugaland), Robin Johnsen (PF Salten) og vara Frode Karlsen (PF Hordaland). Vi har forholdt oss til to forbundssekretærer, John Mong (inntil han sluttet i mars) og Ingjerd Kagnes. Tinholt har det første året vært frikjøp 40 prosent. PFPL hadde sitt første utvalgsmøte 22. januar. Her var tema strategi, aktivitetsplan og eget medlemsregister. Strategiplan ble drøftet og bearbeidet. Planen tar opp i seg PFPLs arbeid sett opp mot sentrale føringer. Den må gjennomgås etter landsmøte I løpet av året har vi hatt en samling i Son april, to telefonmøter, og to møter på forbundskontoret. Møter og samlinger Leder var med forbundsleder på ti årsmøter i lokallagene og fortalte om landsmøtevedtaket og ledersatsningen. Leder har deltatt på alle forbundsstyremøter, og lokallagsledersamlinger. Det har i perioden vært avholdt lokale ledersamlinger i 21 av lokallagene. Leder har stort sett deltatt på alle, i samarbeid med lokal lederkontakt og lokallagsleder. Leder har gjennom aktiv deltagelse på forbundsstyremøter forsøkt å ivareta lederne i etaten så godt som mulig. Hver måned skrives det utvalgsrapport om den siste månedens aktiviteter hos PFPL som legges ved styremøteinnkallingene. PFPL har også fremmet saker som blant annet å få innsyn i dagsorden til sentralt «informasjon, drøfting og forhandlingsmøte» (IDF-møte). I dag får PFPL tilsendt innkallingen med mulighet for innspill før møte. Det er meget bra at det er avholdt så mange lokale samlinger. Tilbakemeldinger er at dette er godt mottatt fra lederne. Temaer som har vært oppe er lønnsutvikling, ressurser og omstilling. For å få oversikt over ledermedlemmene er det opprettet et eget medlemsregister for medlemmer i PFPL. Pr september er det 588 medlemmer i PFPL. 24. og 25. mars ble det avholdt samling for lokale lederkontakter. Tema for samlingen var ny lederforening PFPL og landsmøtevedtaket, lønnsutvikling for ledere, medlemsregisteret, omstilling/endring, politireformen og fremtidens politi og utfordringer i lokallagene. Evalueringen av samlingen var god. Det viser at vi hadde riktig fokus, og da spesielt med tanke på fremtidens politi presentert av Håkon Skulstad, leder for PNP. Det er planlagt samling for lederkontaktene 03. og 04. november. De lokale lederkontaktene er et viktig kontaktpunkt mellom det enkelte ledermedlem og deres lokallag. Vellykket lederkongress september ble det avholdt lederkongress i Bergen. Kongressen var et tiltak for å bedre ivareta ledermedlemmene med faglig påfyll, muligheter for meningsutveksling og relasjonsbygging ledere i mellom. 110 ledermedlemmer og tillitsvalgte deltok. Tema var Hvordan kan jeg som leder levere økt verdi for mine medarbeidere og for publikum? Det var et variert program med blant annet innlegg fra justis- og beredskapsministeren, Riksadvokaten, Geir Lippestad, Politiets Sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Spesialenheten, tidligere politimester Torbjørn Aas, kommentator Aslak Bonde og professor Tom Karp. Stemningen under kongressen og tilbakemeldinger fra deltagerne i ettertid tyder på at Politiets Fellesforbund har truffet blink når det gjelder satsningen på lederne og at kongressen ga dem mye av det de har savnet; nettverksbygging og faglig påfyll. Lederbrosjyre PFPL har sammen med informasjonsavdelingen på forbundskontoret laget en lederbrosjyre, Til deg som leder. Her gis det informasjon om hva PF kan tilby sine Leder av PFPL Lill Heidi Tinholt takker justisminister Anders Anundsen på lederkongress i Bergen. ledermedlemmer. Fokuset er at lederne er en viktig del politidistrikter vil ha mange ledere som omfattes av av Politiets Fellesforbund. Denne ble distribuert under omstilling. Vi kommer i 2016 inn i en tid hvor PFPL blir kongressen og sendt med hjem til lokallagene. en god støttespiller for ivaretagelse av disse. Lederne er under et stort krysspress av forventninger. Kravene til Videre innsats resultat øker og samfunnet stiller større krav til I forkant av kongressen ble det avholdt et møte med en åpenhet og dialog, samtidig som medarbeiderne har referansegruppe. Hensikten med møtet var å få innspill store forventninger til synlig- og involverende lederskap. til den videre ledersatsingen. Her deltok i hovedsak ledere på nivå to. Politiets Fellesforbunds ledersatsning PFPL må jobbe videre med de siste nevnte utfordringene i Målet dette første året har vært å gjennom PFPL er på rett vei. Det ble etterlyst et forum hvor man kunne komme sammen og både diskutere og synliggjøre overfor ledermedlemmene at deres få innspill til utfordringer en som leder står ovenfor. For fagforening skal satse på dem for å beholde dem som å møte komme dette er det opprettet et diskusjonsforum for lederne på Min side. langt tyder på at PFPL har lykkes med dette. Målet det engasjerte og fornøyde medlemmer. Tilbakemelding så neste året er å opprettholde dette og ha fokus på Ledere og omstilling lønnsutvikling og rammebetingelsen for å kunne utøve Politireformen setter store krav til lederne i politiet på godt lederskap. Engasjerte, motiverte og dedikerte alle nivåer. Politiets Fellesforbund må være «på» for å ledere er viktige inn i reformarbeidet som etaten skal sikre at det er de beste søkerne som ansettes, og at de gjennom. får en avlønning som sier noe om deres ansvar. Alle 40 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

27 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Likestillings- og mangfoldsutvalget Sivilutvalget Likestilling handler om at mennesker skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter, uavhengig av etnisitet, kjønn, funksjonsevne, religion, alder og seksuell orientering. Mangfold handler om å erkjenne og verdsette ulikheter og samtidig forstå at det kan skape utfordringer og konflikter. Et bevisst forhold til likestilling og mangfold bidrar til å håndtere disse utfordringene på en bedre måte. Utvalget har i perioden hatt fokus på hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår, samt fokusområdene ledelse og ressurs. politibetjenter fortalte anonymt på kronikkplass i vi kan ta med oss fra erfaringene svenskene har gjort Likestillings- og mangfoldsutvalget har i denne perioden vært ledet av Nasim Karim (PF Asker og Bærum). Utvalgets øvrige medlemmer har vært Merethe Rikardsen (PF Sør-Trøndelag), Audun Vårvik (PF Nord-Trøndelag) og Edgar Opsal (PF Rogaland). Dagbladet om hendelser de ble utsatt for mens de var ute i praksisåret på Politihøgskolen. Reaksjonene ble sterke, både på det de hadde opplevd og på det at de ikke torde å stå frem offentlig. Leder av utvalget stod frem i diskusjonen, både i eget innlegg på dagbladet.no Sivilutvalget har i landsmøteperioden bestått av: Leder Vegar Monsvoll (PF Sør-Trøndelag), Mette Skare (PF Asker og Bærum), Karl Karlsson (PF Troms) og Andrea Mandt (Oslo politiforening). Vår kontaktperson på forbundskontoret har vært Liv Ova Graham. seg i det forestående arbeidet med vår politireform. Leder av utvalget, Vegar Monsvoll, har i perioden vært medlem av styringsgruppen «Pilotprosjekt transport og fremstilling», samt «Politiets fellestjenester». Prosjektet «Politiets fellestjenester» går og med medieuttalelser, der hun var klar på at dette nå over i en gjennomføringsfase. Justisministeren har ikke er akseptabelt og at det fortsatt er en lang vei å gå. ønsket å forlenge pilotprosjektet «transport og Gjennom året har det også vært en mediediskusjon Utvalget har valgt å gjennomføre to tredagers-sam fremstilling» ut Dette er et prosjekt Politiets om antall kvinnelige ledere i politiet. Denne diskusjonen linger for sivile kontaktpersoner i Sivilutvalget Fellesforbund er sterkt kritisk til. Mette Skare deltar har vært aktuell både på generelt grunnlag og i fortsetter fokuset på opplæring og å skape arenaer for som medlem i «Arbeidsgruppe lønn», som ble nedsatt forbindelse med diskusjon om hvem som skal inn i de erfaringsutveksling for sivile kontaktpersoner i av forbundsstyret i Karl Karlson har sittet i nye politimesterstillingene. Politiets Fellesforbund og lokallagene. Mye av lønnsarbeidet gjøres lokalt. forhandlingsdelegasjonen som har reforhandlet utvalgsleder har vært med i diskusjonen. Budskapet Tillitsvalgte er nøkkelen til god måloppnåelse for våre ATB-avtalen. har hele veien vært at det er viktig med kvinner inn, medlemmer. Sivilutvalget har i perioden deltatt på samtlige fordi variasjon i ledergrupper gir bedre løsninger for Hovedtema for samlingen på våren var omstilling og forbundsstyremøter, lokallagsledersamlinger, jevnlig publikum. politireformen. Forbundssekretær Terje Tømmerås og avholdt utvalgsmøter, samt deltatt på flere lokale Utvalget har også i år hatt et godt samarbeid med politisk rådgiver Jørgen Hellwege holdt inspirerende samlinger og utvalgsmøter. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), blant innlegg om omstillingsavtalen og lønnsforskjeller annet om kurs og oppfølging av enkeltsaker. Vi har også mellom distriktene. Kommunikasjonssjef i Politiets hatt godt samarbeid med Politidirektoratet, Unio og Fellesforbund, Gry Jorunn Holmen, holdt et innlegg om prosjektet Rosa kompetanse. formidling av budskap og mediepåvirkning. På høsten Unios 8. mars markering var vi også med på i år. var fokuset lønn i de nye distriktene, lønnsforskjeller og Rekrutteringsseminar på Politihøgskolen var svært hvordan vi skal utjevne forskjellene. Utvalget satte også nyttig. Politiets Fellesforbund var tydelig tilstede under fokus på bevisstgjøring av de sivile kontaktpersonene Oslo Skeive dager og årets parade. Videre har vi bidratt opp mot ivaretakelse av ledermedlemmer. Denne ved opplæring gitt i basiskursene, deltatt på kurs for samlingen ble gjennomført ved bruk av sivilutvalget selv ansettelsesråd og fått mye faglig påfyll gjennom flere og forbundssekretær Liv Ova Graham som foredrags dagsseminarer ved LDO. holdere. Årets samling for Politiets Fellesforbunds lokale Pågående og kommende endringer i politiet er noe Vi ønsker i utgangspunktet å være i forkant av utviklin likestillings- og mangfoldskontakter har i skrivende som engasjerer mange av våre sivile medlemmer. Det Faksimile Dagbladet nett gen, og skape gode muligheter for alle i politiet, uansett person, tilnærming og plassering i organisasjonen. Noen politidistrikter har kommet langt. Andre stund ennå ikke blitt gjennomført, men vi gleder oss til å møtes i uke 41. Likestilling- og mangfoldsarbeidet har etterhvert vil dermed fortsatt være et viktig arbeidsområde for sivilutvalget i tiden fremover. Utvalget var i den forbindelse på studietur til Stockholm for å lære om distrikt har kommet kortere i sin tilnærming til blitt en naturlig del av forbundets virksomhet. Utvalget svenskenes erfaringer med politireformen. I Sverige er likestillings- og mangfoldsarbeidet. Det snakkes om samles til flere møter året igjennom, trekker linjene og beslutningsfasen over og de startet gjennomførings åpenhet/kultur/læring og endring, på et område hvor vi opprettholder det overordnede og strategiske fokuset fasen fra 1. desember Utvalget besøkte både fremdeles har et stort læringspotensial. Nyhetsoppslagene tidligere i år om seksuell på dette viktige arbeidet. Den daglige oppfølgingen og kommunikasjonen følges deretter opp gjennom Rikspolisen og fagforeningene ST og Polisforbundet, avdeling Stockholm, som organiserer henholdsvis Leder av sivilutvalget, Vegar Monsvoll, holder foredrag under sivilsamling. trakassering viser at vi ikke er i mål. To kvinnelige engasjementet til forbundssekretær Liv Ova Graham. politisivile og polititjenestepersoner. Det er mye lærdom 42 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

28 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Merkantilutvalget Politiets Fellesforbund har nå samarbeidsavtale med mer enn 20 ulike tilbydere. Vi har dette året arbeidet med reforhandling av alle våre forsikringsavtaler, samt sluttført en samarbeidsavtale med Politiets Pensjonistforbund. Årets store aktivitet i tillegg har vært gjennomføring av PF-forsikring sitt 10-års jubileum. Dette jubileet har blitt markert i alle lokallagene. Medlemmene i merkantilutvalget for perioden 2015/ 2016 har vært Reidun Martinsen (leder, PF Hedmark), Bente Elisabeth Bugge (Oslo politiforening), Jan Tore Hagnes (PF Salten) og Jørgen Hellwege (forbundskontoret). Utvalget har også fått svært god hjelp av markedskonsulent Heidi Bjørkedal til å administrere arbeidet med avtaler og nye tilbydere. kunne meddele at det i 2015 ble inngått forpliktende samarbeidsavtale med politipensjonistene. Politiets Fellesforbund arbeider sammen med PPF på flere områder for å få til best mulig medlemsregister, best mulig markedsføring og bedre samarbeid om andre merkantile tilbud. Nye merkantile avtaler i 2015 Forsikringstilbudet Politiets Fellesforbunds kollektive medlemsforsikringer har også i 2015 hatt en sterk vekst i tilslutning. Over medlemmer har innboforsikring hos oss. Andelen som tegner reiseforsikring øker jevnt og trutt og er nå oppe i Øvrige private skadeforsikringer har også en positiv utvikling medlemmer benytter tilbudet og porteføljen har passert 52 millioner i premievolum. Merkantilutvalget har i 2015 reforhandlet alle forsikringsavtalene. Det har blitt brukt mye tid på forberedelser og gjennomføring av disse forhandlingene. Vi har hatt møter med AIG, Codan, Storebrand og Help som har vært våre leverandører av forsikringer tidligere. Resultatet ble meget bra. Vi har inngått avtaler med AIG, Codan og Storebrand og rammeavtalene har en totalverdi på hele 447 millioner. Prisene som presenteres for medlemmene er nesten uforandret. Faktisk er det en liten prisnedgang på enkelte produkter og vilkårene er forbedret. Det knyttet seg stor spenning til gjeninnføringen av Helseforsikring i Vi inngikk avtale med Storebrand og hadde kick-off i januar og februar, der medlemmene kunne tegne helseforsikring uten helseerklæring. Så langt er vi fornøyd med oppslutningen. I alt 750 medlemmer har tegnet helseforsikring til nå. Avtale med Politiets Pensjonistforbund Merkantilutvalget har jobbet målrettet og godt for å få til samarbeidsavtale med Politiets Pensjonistforbund (PPF). Dette arbeidet har lykkes. Vi er stolte over å First Stop Dekk Medlemmer tilbys 40 prosent rabatt på Gjerde & Byhring AS sine gjeldende listepriser (person, vare og suv) hele året, igjennom nærmeste First Stop-verksted. I tillegg vil First Stop kunne tilby kampanjepriser i sesong på aktuelle produkter/tjenester. Dekkhotell se avtale på pf.no Northern Playground Zip (tur) Longs til 25 prosent rabatt. For bestilling web-bestillingsportal med innlogg - Min side. Gullsmed Janne-Mari Politiets Fellesforbund har inngått en pilotavtale med gullsmed Janne-Mari as ut Det gis 25 prosent rabatt på veiledende priser på produktsiden, se pf.no. PF Forsikring fylte 10 i Fra venstre Pål Bøhler, Bafo forsikringsmegling, forbundsleder Sigve Bolstad, Scott Ørmen, Codan forsikring og leder av merkantilutvalget, Reidun Martinsen. PF Forsikring fyller 10 år i 2015 kampanjer og medlemmer som forteller sin 10-års jubileet har blitt markert over hele landet. Vi forsikrings historie er ansett som et godt og vellykket startet på landsmøtet i Bodø i november 2014 med tiltak i så måte. lansering av ulike tiltak og trekning av tur for to til New Vårt hovedmål er best mulig merkantile tilbud til York. Vi har vært på alle lokallagsårsmøtene i 2015 og alle våre medlemmer. markedsført PF Forsikring, samt trukket ut Iphone og Ipad blant deltakerne på årsmøtene. Flere tillitsvalgtsamlinger og medlemsmøter har fått besøk av oss. Vi har delt informasjon og svart på spørsmål. Årets kasserer/medlemsregister-samling er en viktig arena for oss i PF Forsikring og merkantilutvalget. Vi bruker mye tid på denne samlingen til opplæring og informasjon. Politiforum brukes jevnlig til markedsførings 44 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

29 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politiforum Politiforum er sitert i andre medier 611 ganger fra august 2014 til og med juli Det gjør at Politiets Fellesforbunds saker når frem ut i samfunnet. Vi har dermed grunnlag for å hevde at Politiforum er en premissleverandør i den kriminalpolitiske debatten. Siste opplagskontroll viste et opplag på første halvår 2015, mot et opplag på i Økningen skyldes i hovedsak flere medlemmer som nå mottar bladet. En leserundersøkelse fra januar 2014 viser gode tall. 87 prosent uttaler at de er fornøyde med bladet. Den gjennomsnittlige leser bruker 36 minutter på bladet (2014:35 minutter). Samlet sett bruker Politi forums lesere til sammen timer hver måned på Politiforums papirutgave. Vi er stolte av at vi vant den gjeve «Forsideprisen» hos Fagpressen. I tillegg ble redaktør Ole Martin Mortvedt kåret til «Årets Bladfyk» av Fagpressens jury. Journalist Erik Inderhaug var blant de tre beste til årets «gravepris» og til årets «journalistpris», som han tidligere har vunnet to ganger. Politiforum.no Prosjektstillingen som web-journalist gir målbare resultater. Vi så at nettstedet fikk timer oppmerksomhet pr måned fra leserne i Pr august 2015 er oppmerksomheten økt til ca timer per måned. I større og større grad fremstår det som viktig at Politiets Fellesforbund har et nettsted som kan drive med journalistisk presentasjon av dagsaktuelle saker som opptar medlemmene. Det er viktig å kunne drive saker uavhengig av papirdeadline en gang i måneden. Nettstedet legger vekt på å følge Politiets Fellesforbunds linje om å la flere komme til i media, og har som mål å finne frem til ulike intervjuobjekter på ulike nivå. Vi innførte bruk av responsiv design på nettstedet tidlig i Det gjør at nettsiden automatisk tilpasser seg mobile enheter. Det er interessant å se at 68 prosent av våre digitale brukere når oss via mobile enheter (mobiltelefon og nettbrett). Det er opp 11 prosent fra På nett og papir bruker våre lesere tilsammen noe over timer på Politiforum hver måned. Sosiale medier Vi legger ut alle saker vi publiserer på Politiforum.no på Twitter, Facebook og Google +, samt at vi har noe aktivitet på Instagram. På Twitter har vi følgere, opp fra for ett år siden. På Facebook har vi følgere, opp fra i fjor. Fra januar til august har vi «retweets» og «mentions», opp fra 925 året før. Dette fremstår dermed som et hensiktsmessig verktøy for å få oppmerksomhet til Politiets Fellesforbund/ Politiforums aktivitet. Bemanning Redaksjonen utgjør fire stillinger. Det er markedskonsulent Heidi Bjørkedal i 40 prosent stilling for Politif orum. I tillegg journalist/webredaktør Erik Inderhaug, web-journalist Torkjell Trædal og redaktør Ole Martin Mortvedt. Trædal er ansatt i en prosjektstilling ut 2016 som vi håper å kunne gjøre fast fra januar Inderhaug har hatt fem måneder pappapermisjon. I permisjonsperioden har Trædal vikariert i hans stilling. I samme periode har Ådne Sinnes vikariert som web-journalist. Økonomi Salget av annonser har stabilisert seg på et tilfredsstillende høyt nivå. I 2014 solgte vår markedskonsulent annonser for kroner. Per 1. august 2015 er salget over budsjett. Design Mediamania AS Trykking Bladet trykkes hos Panzerprint AS Distribusjon Posten Publiseringsverktøy Leveres av Idium Adressering/plastpakking/bunting Direct House AS Politiforum feirer prisdryss. 46 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

30 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Vedlegg Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret Sentrale tillitsvalgte Æresmedlemmer og hederstegninnehavere Landsmøtevedtak 48 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

31 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret Sentrale tillitsvalgte Forbundsleder Sigve Bolstad Forbundssekretærer Administrasjon Forbundsstyret Politiets Fellesforbund Politilederne Nestleder Unn Alma Skatvold Konstituert generalsekretær Per Erik Ommundsen Konstituert forhandlingssjef Roar Fosse Politisk rådgiver Jørgen Hellwege Arild Hustad Terje Tømmerås Paal Balchen Ingjerd Kagnes Sven Arne Kjepso Liv Ova Graham Mette Varem Anna Holter Sollien Informasjon Gry Jorunn Holmen Liselotte Kristoffersen Heidi Fagerli Line Cecilie Nordheim Thode Gry Berger Annbjørg Asphaug Hanne Nilsen Suzanne Ohrt Susanne Wathne (permisjon) Pernille Haga Unn Sissel Hanssen Politiforum Ole Martin Mortvedt Erik Inderhaug Torkjell Trædal Ådne Sinnes Nr. Representanter Lokallag 1. Forbundsleder Sigve Bolstad Oslo 2. Forbundsnestleder Østfold Unn Alma Skatvold 3. Kjetil Drange Sogn og Fjordane 4. Odd Børre Evensen Øst-Finnmark 5. Ann-Rita Huse Romerike 6. Ernst Olav Lunde Agder 7. Reidun Martinsen Hedmark 8. Kjetil Rekdal Hordaland 9. Kristin Aga Oslo 10. Leder av PFPL Lill Heidi Søndre-Buskerud Tinholt 11. Leder av Sivilutvalget Vegar Monsvoll Sør-Trøndelag I tillegg har leder av Likestillings- og mangfoldsutvalget og hovedverneombudet møterett i forbundsstyret. Nr. Representanter Lokallag 1. Lill Heidi Tinholt Søndre Buskerud 2. Laila Pedersen Stølen Haugaland og Sunnhordland 3. Robin Johnsen Salten Nr. Vararepresentanter Lokallag Frode Karlsen Hordaland Sivilutvalget Nr. Representanter Lokallag 1. Vegar Monsvoll Sør-Trøndelag 2. Mette Skare Asker og Bærum 3. Karl Karlsson Troms Nr. Vararepresentanter Lokallag 1. Andrea Mandt Oslo Heidi Bjørkedal Nr. Vararepresentanter Lokallag 1. Vidar Johnsen Sør-Trøndelag 2. Ellen Amundsen Telemark Likestillings- og mangfoldsutvalget 3. Marus Bækkevar Asker og Bærum 4. Ranja Leirvik Zahl Helgeleland Nr. Representanter Lokallag 1. Nasim Karim Asker og Bærum 2. Edgar Opsal Rogaland Kontrollnemnda 3. Merethe Rikardsen Sør-Trøndelag Nr. Vararepresentanter Lokallag Nr. Representanter Lokallag 1. Audun Vårvik Nord-Trøndelag 1. Marina Søgård Midtre Hålogaland 2. Runar Arnesen Østfold 3. Lars Morten Lothe Hordaland Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten Nr. Vararepresentanter Lokallag 1. Torill Sorte Søndre Buskerud Nr. Representanter Lokallag Audun Buseth Asker og Bærum Nr. Vararepresentanter Lokallag Paul Bergan Vestfold 50 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

32 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Æresmedlemmer og hederstegninnehavere Landsmøtevedtak Presentert i den rekkefølgen de ble vedtatt på møtet Æresmedlemmer xx Bjarne Lilaas Terje Ødegård Kjell Fagerlid Bjørn Enge Arne Johannessen Egil Haaland Victor-Bjørn Nielsen Hederstegninnehavere Tildelt år Tildelt år Tildelt år Sverre Haugvaldstad 1974 Tore N. Hanssen 1996 Jan Gunnar Bøe 2004 Bjarne Lilaas 1980 Lorentz Lunde 1996 Harald Jakobsen 2004 Trygve Norderud 1980 Sverre Georgsen 1997 Arne Jørgen Olafsen 2005 Gudmund Restad 1980 Brian Jacobsen 1997 Kyrre Stenbro 2005 Hans Rønning 1980 Edvard Natvik 1997 Modolf Haraldseid 2006 Knut Marius Prestvold 1984 Ole Valen 1997 Nina Schjeldrup 2006 Rolf Stubdal 1989 Geir Magne Aanestad 1997 Tor Ståle Stålesen 2007 Rolf Vik 1990 Jakob Inge Kristoffersen 1997 Reidar Vikane 2007 Knut Erik Evju 1990 Tom Landa 1997 Mona Hagen 2010 Per Leif Rusten 1991 Mona Hamborg Simensen 1997 Annie Sandersen 2010 Olav Røttingsnes 1991 Bjørn A. Hoff 1997 Liv Bente Aunemo 2012 Fritz Blix Hansen 1992 Geir Wingereid 1997 Jan Martin Skulstad 2012 Einar Ove Danielsen 1992 Steinar Øverli 1997 Terje Moland Pedersen 2012 Jarle Albert Jonassen 1993 Arne Johannessen 1997 Ingjerd Kagnes 2013 Stig Alf Hansen 1993 Victor Bjørn Nielsen 1997 Frank Haga 2014 Geir Duesund 1994 Arne Krogstad 1997 Ove Sem 2014 Terje Alfred Olsen 1995 Egil Haaland 1997 Gry Mossikhuset 2014 Tom Solberg 1995 Leif Odd Feragen 1998 Arild Sandstøl 2014 Steinar Ravlo 1995 Berit Aslaksen 2000 Reidar Gaupås 2014 Kjell Fagerlid 1996 Atle Reidar Eide 2000 Ivar Sindre Hellene 2014 Anne Lise Hafsten 1996 Torbjørn Finn 2000 Marina Sørgård 2014 Tor Inge Hansen 1996 Stein Hustad 2000 Roar Isaksen 2014 Jon Torstein Kvikne 1996 Arne Rønnestad 2004 Marina Sørgård 2014 Terje Ødegård 1996 E. Eystein Loftesnes 2004 Nils Johan Mikalsen 1996 Morten Holt 2004 Egil Svartbekk 1996 Ivar Solum 2004 Kommer senere 52 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

33 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Kommer senere Kommer senere 54 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

34

35

36 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 3.3: Organisasjonsutviklingen i PF PFs rolle PF sin visjon er å være den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med fornøyde og engasjerte medlemmer. PFs viktigste rolle er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det skal være hovedfokuset i alt vi gjør. Vårt verdigrunnlag er grunnsteinen i alt arbeid som gjøres i PF. De aller fleste ansatte i politiet har valgt å organisere seg i PF fordi de mener at fellesskapet i en fagforening gir større trygghet i arbeidssituasjonen og større mulighet til å påvirke sine egne lønnsog arbeidsvilkår. I dag har PF en sterk posisjon og er en organisasjon i vekst. Samtidig er det slik at PF som organisasjon hele tiden må utvikle seg for også i framtiden å kunne rekruttere og beholde medlemmer. PF er avhengig av engasjerte medlemmer som er villig til å følge organisasjonens strategi for å kunne nå organisasjonens og medlemmenes målsettinger. Begrunnelse for organisasjonsutvikling i PF I de kommende årene vil det skje store endringer i politiet. Noen eksempler: ny struktur, både antall politidistrikt og i den lokale strukturen innføring av ny teknologi nye krav til ledelse og ledere økt fokus på gjennomføringskraft ny kompetanse og andre profesjoner inn i politiet Det er også forhold utenfor vår etat som utfordrer PF. Noen eksempler: offentlig sektors rolle og oppgaver harmonisering mellom arbeidsmiljølov og tjenestemannslov pensjonssystemet i offentlig sektor kollektiv avtalerett nye medlemmer med nye forventninger og krav til både politiet og PF som organisasjon opprettholde og styrke PF som en del av fagforeningenes samfunnsmessige rolle i trepartssamarbeidet Organisasjonstilpasning handler om hvordan PF tilpasser seg samfunnsutviklingen og endringer i våre omgivelser (politireform eller andre endringer). Videre handler dette om hvordan vår organisasjon utvikler seg for å beholde eller forbedre sin strategiske posisjon, og hvordan vi i framtiden skal få enda bedre måloppnåelse. Endringene er viktig for at PF skal fungere optimalt i arbeidet med å gjøre strategi om til målrettet praksis. PF skal utvikle ny kompetanse, nye samhandlingsmønstre, utvikle nye møteplasser og få våre medlemmer til å endre arbeidsform og metode for at PF i enda større grad får god måloppnåelse. Strukturelle endringer kan være en del av dette. PFs målsetning for å gjennomføre OU-prosessen handler i stor grad om å legge til rette for informasjon, deltakelse og involvering. Dette er også sentrale kjennetegn ved gode omstillingsprosesser.

37 Tidligere vedtak Landsmøte i 2014 i Bodø vedtok følgende: 1. Landsmøte pålegger forbundsstyret å gjennomføre prosesser for å utvikle PF som organisasjon med bakgrunn i de endringer som blir gjennomført i politiet. 2. Endringene i PF skal ta utgangspunkt i at vi skal være den best fagforeningen i politiet med fornøyde og engasjerte medlemmer. Bedre måloppnåelse, bedre ivaretakelse og involvering av medlemmer og tillitsvalgte skal være det viktigste. Vedtak i forbundsstyret PF nedsetter en prosess-støttegruppe som ledes av et forbundsstyremedlem. Gruppen skal innhente innspill/informasjon fra lokale OU-prosesser med mål om å veilede slik at PF bygger organisasjonen nedenfra. 2. Gruppen skal være bredt sammensatt fra lokallagene med inntil syv medlemmer. En forbundssekretær skal også være medlem av gruppen. 3. Prosess-støttegruppen rapporterer til styringsgruppen som er forbundsstyret, og til referansegruppen som er lokallagsledersamlingen. 4. Hovedmålet er å støtte/veilede og sørge for fremdrift i OU-prosessene, med fokus på å utvikle PF som organisasjon. Forslag til mandat legges frem på neste forbundsstyremøte for godkjenning. Gjennomføring av organisasjonsutvikling i PF Mandat 1. Organisasjonsutvikling i PF skal bygge på PFs verdigrunnlag. 2. PF skal i OU-prosessen bygge organisasjonen nedenfra. Hele organisasjonen er ansvarlig for prosessen og utviklingen i PF, dette for å sikre bred involvering og bygging av organisasjonen etter behov som meldes. 3. Det nedsettes en prosess-støttegruppe som skal: gi støtte, veiledning og sørge for framdrift i OU-prosessen med fokus på å utvikle hele PF som organisasjon innhente, koordinere og konsekvensvurdere innspill, forslag og informasjon fra lokale OU-prosesser ikonsekvensutredning ligger blant annet at prosess-støttegruppen skal se på eventuelle organisatoriske, vedtektsmessige, økonomiske og juridiske forhold prosess-støttegruppen kan bruke intern og ekstern kompetanse i dette arbeidet 4. Forslag som kommer som et resultat av OU-prosessen og som er av en slik karakter at det må behandles på landsmøtet, må være ferdig behandlet av prosess-støttegruppen og oversendt forbundsstyret innen 1. september Prosess-støttegruppen legger frem en plan for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og forslag til budsjett senest innen styremøtet i januar Rapporten om internevaluering av forbundskontoret blir en del av OU-prosessen og arbeidet i prosess-støttegruppen. 2

38 Målsetting for organisasjonsutvikling i PF Hovedmål: PF skal være den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med fornøyde og engasjerte medlemmer. PF skal forbedre sin måloppnåelse for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår i framtiden PF skal engasjere medlemmer og tillitsvalgte med bred involvering og ivaretakelse Delmål: Det skal gjennomføres en analyse av hva som vil påvirke PF i framtiden. Omstillingsprosess som bygger fra bunnen PF skal i organisasjonsutviklingsprosessen bygge organisasjonen fra bunnen. Forskning viser at vellykkede omstillinger bygges nedenfra og opp. Hele organisasjonen er ansvarlig for og har eierskap til prosessen og utviklingen i PF. Det betyr at prosessen skal starte og være i hele organisasjonen blant vår store medlemsmasse. Det skal sikres bred involvering gjennom lokallagene, og de har best kunnskap og kompetanse om hvordan skape gode resultater for medlemmene i tråd med PFs målsetninger. Bygging av organisasjonen skal komme som et resultat av behov som fremkommer i lokale OU-prosesser. Som tidligere nevnt skal endring og utvikling i PF bygge på vårt verdigrunnlag. Sentralt i utviklingsprosessen er grunnleggende spørsmål omkring PF som organisasjon. Endring og utvikling i PF må ha fokus på rolle, oppgaver, innhold og kvalitet. Strukturelle endringer kan være en del av denne prosessen, men struktur alene vil ikke føre til at vi som organisasjon blir enda bedre. PF skal ha med et langsiktig perspektiv når det skal arbeides med endring og omstilling. Lokallagene arbeider i dag med å etablere interimløsninger for å utvikle nye lokallag. Disse blir en del av etatens 12 nye politidistrikt, samt særorgan. OU i lokallagene er ikke ferdig selv om de nye lokallagene blir etablert. PF er en helhetlig organisasjon og det jobbes på mange arenaer lokalt og sentralt. Forbundskontoret er primært organisert for å støtte lokallagene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra forbundskontoret, med verneombud og tillitsvalgte, samt to lokallagsledere som vil evaluere dagens organisering av forbundskontoret. Arbeidsgruppens rapport vil ferdigstilles ved utgangen av Dette arbeidet vil også være en del av PFs helhetlige OU-prosess. Prosessorientert arbeid i PF Lokallagene må selv finne den organiseringen som er best for å gjennomføre gode OU-prosesser lokalt. En idé kan være at det nedsettes prosessorienterte utvalg som driver OU-prosessen. Forbundsstyret har besluttet at det nedsettes en prosess-støttegruppe, jfr. mandatet, som skal gi støtte, veiledning og sørge for framdrift i OU-prosessen med fokus på å utvikle hele PF. Prosessstøttegruppen skal innhente, koordinere og foreta konsekvensvurdering av innspill, forslag og informasjon fra lokale OU-prosesser. I OU-prosessen skal hele organisasjonen engasjeres for å gi ansvar og eierskap til utviklingen. En videre prosess i PF bør ta opp i seg: Hvordan skal PF nå sine mål? Hvordan engasjere medlemmene? Hvordan skape møteplasser mellom medlemmer og tillitsvalgte? Hvordan skal organisasjonen samhandle på tvers av organisasjonsledd? Hva slags kompetanse må PF utvikle i framtiden? Vurdere om det er behov for endringer i struktur og ledelse av hele PF. Grunnleggende spørsmål: Hvorfor har vi PF? Hva er PF? Hva skal vi stå for? Hvem skal PF være til for? Skal vi favne alle grupper? Hvor skal vi? 3

39 Hvordan skape engasjerte og fornøyde medlemmer: Hvilke tiltak og aktiviteter kreves for å nå denne målsetningen? Hvordan skal PF fortsette å øke sin medlemsmasse? Gjennom prosessen er det viktig å ha et utadrettet perspektiv. PFs fremtidige rolle må skapes i lys av utviklingstrekk i samfunnet. Faser i organisasjonsutviklingsprosessen i PF Vurderingsfase Den første fasen i organisasjonsutviklingsprosessen skal være en vurderingsfase. Hele PF vil jobbe med hvordan vår organisasjon er i dag. Det må igangsettes en prosess som har forankring og eierskap i hele organisasjonen, og som vurderer hva som fungerer godt i dag, og hva som bør videreføres. PF skal i denne prosessen starte arbeidet med PFs rolle, oppgaver, innhold og kvalitet. Det handler om hvordan alle tillitsvalgte i PF kan jobbe enda bedre for å engasjere medlemmer til å jobbe med PF sin strategi og målsetninger. Grunnmuren skal bygges med bredt eierskap i hele PF. Konsekvensvurderinger av PFs rolle, oppgaver, innhold og kvalitet vil måtte vurderes og sees i sammenheng med PFs overordnede verdigrunnlag og målsetninger. Vurderingene av den overnevnte prosessen vil videre ta opp i seg de innkomne forslagene fra PF Sørøst om fordeling av medlemskontingent til lokallagene, fra interimsstyret i PF Sørøst om sammensetning av forbundsstyret og innkommet forslag fra PF Hordaland om føring av lokalt regnskap (sak , innkomne forslag). PF skal jobbe for at prosessen er åpen og at informasjon og involvering fungerer godt, slik at vi sikrer en god omstillingsprosess. Når organisasjonen har jobbet med dette over en lenger periode vil neste fase kunne iverksettes. Planleggingsfase I denne fasen vil PF planlegge for gjennomføringsfasen. Det vil være naturlig at vurderingene fra første fase bearbeides ytterligere, for å gi et best mulig grunnlag for planlegging av eventuelle konkrete og strukturelle endringer. Gjennomføringsfase I denne fasen vil innholdsmessige og eventuelle strukturelle endringer implementeres, samt at aktiviteter og tiltak iverksettes i tråd med PFs målsetning for organisasjonsutviklingsprosessen. Evalueringsfase I denne fasen vil det være naturlig å gjennomføre en prosessevaluering og en sluttevaluering. Erfaring- og læringspunkter fra prosessen skal belyses. For å oppfylle vår visjon, sikre våre verdier og oppnå resultater innenfor våre målsetninger, er det viktig med kontinuerlig evaluering og utvikling av PF som en lærende organisasjon. PF skal håndtere stadige og flere endringer. Det er derfor viktig at PF utvikler og benytter endringskapasiteten som allerede finnes i vår organisasjon. Faseinndelingen i seg selv er ikke kategorisk og fasene vil kunne overlappe hverandre. Det er viktig at dette er en dynamisk og levende prosess som bidrar til å sikre at PF når sine målsetninger om å være den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med fornøyde og engasjerte medlemmer. 4

40 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 4: Lønns- og arbeidsvilkår Innledning Arbeid for gode lønns- og arbeidsvilkår utgjør grunnlaget for en fagforenings eksistens. Våre medlemmer har en klar forventning til at vi som fellesskap skal kunne etablere gode vilkår for våre medlemmer, - spesielt når det gjelder lønnsbetingelser. En fagforening forvalter i de fleste tilfeller den enkelte arbeidstakers lønnsforhandlinger med arbeidsgiversiden. Den enkelte arbeidstakers tilfredshet med sin fagforenings arbeid, er blant annet avhengig av at vedkommende opplever å få større lønnsmessig gevinst ved å overlate disse forhandlingene til sin fagforening, fremfor selv å forhandle sin egen lønn. Pensjon er en vesentlig del av de ansattes livslønn. Bakgrunn Politiets Fellesforbund har hatt lønns- og arbeidsvilkår som hovedsatsningsområde for sin virksomhet i lang tid. De fire siste landsmøteperiodene har i tillegg ressurs og ledelse vært fokusområder, men hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår har stått fast og er nedfelt i handlingsprogrammet. Det har vært en løpende debatt om hvorvidt ressurs burde vært hovedsatsningsområde. Begrunnelsen er at tilgang på nok ressurser er avgjørende for at politiets samfunnsmessige rolle skal kunne utøves i tråd med samfunnets forventninger. Et annet argument er at knapp ressurstilgang i etaten begrenser mulighetene til lønnsarbeid generelt. Våre satsningsområder ble imidlertid stående uforandret på landsmøtet i 2014: Hovedsatsningsområde: Fokusområder: Lønns- og arbeidsvilkår Ressurs Ledelse Landsmøtet Bødø 2014 fattet følgende vedtak, som står ved lag ved inngangen til årets landmøte: (Landsmøtevedtak det henvises til ligger som vedlegg til saksunderlaget)

41 Bakteppet for lønnsdannelse i det norske samfunn Den norske modellen for lønnsdannelse har lange og godt forankrede tradisjoner i vårt demokrati. Trepartssamarbeidet, der regjeringen på et overordnet nivå har en rolle som tilrettelegger for lønnsoppgjør mellom partene, er utgangspunktet for lønnsdannelsen. Frontfagmodellen er godt innarbeidet og ivaretar den konkurranseutsatte industrien. Modellen legger grunnlaget for lønnsdannelsen i det øvrige arbeidslivet, og sikrer Norges konkurranseevne. På denne måten vil ikke kronekursen påvirkes nevneverdig, og reduserer i mindre grad befolknings generelle kjøpekraft. Innenfor offentlig sektor anses staten som et «frontfag». Dette betyr at det er statlig sektor som ofte legger grunnlaget for resultatene på de øvrige tariffområdene i offentlig sektor. Vi er en del av det statlige tariffområdet. I lønnsoppgjørene er det UNIOs statlige forhandlingsutvalg som forhandler lønn på vegne av PFs medlemmer, og legger rammene for hvor mye som settes av til de tre elementene i oppgjørene; sentrale justeringer, justerings- og normeringsoppgjøret og lokale forhandlinger. PF er representert i Unios statlige forhandlingsutvalg. Samfunnsutviklingen i Norge har betydning Perioden siden forrige landsmøte har vært preget av sterkt synkende oljepriser. Dette rammer det norske arbeidslivet spesielt, da svært mange arbeidsplasser i Norge er knyttet direkte til oljeindustrien, eller oljerelaterte virksomheter som utgjør leverandørindustrien til oljerelatert virksomhet. Arbeidsledigheten i oljeindustrien, og det faktum at man opplever nedbemanning på dette området, begynner nå å vise seg på de generelle ledighetstallene i det norske samfunn. Tegnene i forhold til dette har vært tydelige over tid, og var noe av årsaken til at mellomoppgjøret i 2015 var et moderat oppgjør. Endringene har imidlertid kommet raskere enn analysene tilsa. Et samfunn som opplever økonomisk stagnasjon fordi en næring landet har knyttet sin vekst til blir mindre inntektsbringende, vil måtte nyorientere seg. Det er bred politisk enighet om at fremtidens Norge skal satse på innovasjon. Det skal etableres et godt grunnlag for nye næringer og nye bedrifter. Videre skal det satses på utdanning og skole. Norge skal ikke bli best på pris, men på kvalitet, innovasjon og kunnskapsbaserte bedrifter. I et slikt perspektiv er vårt samfunn avhengig av å ha en velfungerende offentlig sektor. Politiet har en viktig oppgave med å sørge for trygghet og sikkerhet for befolkningen. For å få dette til er politiet avhengig av høy tillit i samfunnet. Spesielt er dette viktig i mindre økonomisk trygge tider. Norge er et land som har klart seg bedre gjennom 2000-tallets finanskrise enn mange av de øvrige landene i Europa, og står godt rustet til å opprettholde en robust offentlig sektor. Lønnsnivået i Politi- og lensmannsetaten Utgangspunktet for lønnsdannelsen i politi- og lensmannsetaten blir etablert i sentrale oppgjør. Hovedtariffavtalen og hovedlønnstabellen er grunnlaget for avlønning i alle stillingskoder som er representert i politiet. Disse gir også rammer for lønnsregulering i mellomperiodene mellom hovedlønnsoppgjør, og hvordan dette eventuelt skal reguleres. I tillegg finnes det områder i vår etat som setter krav til at de ansatte yter arbeid ut over samfunnets norm. På ulike områder eksisterer det særavtaler som regulerer både uregulert arbeidstid og tilleggsbelastninger. Slike belastninger har medlemmer i Politiets Fellesforbund akseptert for i best mulig grad være i stand til å løse politiets samfunnsoppdrag. 2

42 Arbeidstidsbestemmelsene (ATB) Arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten (ATB) er en fremforhandlet avtale som fraviker samfunnets norm - (Arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid). Denne setter politi og lensmannsetaten i stand til å utgjøre den beredskapsorganisasjonen som samfunnet krever at politiet skal være når det er behov. Denne sørger blant annet for at oppfølging av hendelsesstyrte forhold kan skje uten at kvaliteten på det enkelte oppdrag forringes. Det er imidlertid en avtale som balanserer de ansattes krav for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø opp mot samfunnets behov for fleksibilitet i tjenesteutøvelsen i politiet. ATB reforhandles høsten Kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven ble tatt inn ved reforhandlinger i Dette medførte at «Teknisk beregningsutvalg» sine tall for lønnsutvikling i Politi- og lensmannsetaten viste et hopp i 2010, da disse tallene ble synlige for første gang. Tiden etter innføring av kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven, har medført at ansatte i etaten har hatt en noe svakere lønnsutvikling på A-lønnstabellen sammenlignet med gjennomsnittet i staten. Medlemmene våre som har hatt ATB kompensasjon opplever imidlertid at denne overskygger den noe svake utviklingen på A-lønnstabellen. Medlemmer som ikke har hatt ATB-kompensasjon har i mindre grad opplevd en svakere lønnsutvikling på A-tabellen enn de som har kompensasjon. Det understrekes at dette er et noe generelt overordnet bilde. For mer detaljert informasjon om lønnsutvikling innenfor ulike stillingskoder og politidistrikter, har lokallagene hatt deltakere på våre LSI-kurs, der man kan gå dypere inn i utviklingen. Illustrasjon: Illustrasjonen på forrige side viser konsekvensen av at «Teknisk beregningsutvalg» inkluderer kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven som del av det totale lønnsbegrepet. Ved å begrense utvikling på A-lønnstabellen, kan staten begrense effekten av kostnadene knyttet til kompensasjonen for ATB. Det blir viktig for PF å ha fokus på utvikling på A-lønnstabellen og at de ansatte i politi- og lensmannsetaten har en tilsvarende utvikling som øvrige statlige tilsatte. Dersom det blir en vedvarende situasjon der utviklingen på A-lønnstabellen blir svakere enn blant andre statstilsatte, vil dette kunne føre til at kompensasjonen for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven blir forringet, eller forsvinner helt. I et slikt scenario står vi igjen med en lønnsutvikling i tråd med staten for øvrig, men med store aksepterte unntak fra arbeidsmiljøloven. Lønn og karrieremuligheter i en organisasjon i endring Politiet er i endring. Sammen med kjerneoppgavene i politiet, er oppgaver innenfor forvaltningsområdet også i endring. Struktur og kvalitet er kjerneområder, og endringene har til hensikt å skape et mer robust politi. PFs politikk har tatt utgangspunkt i at vi skal være konstruktive bidragsytere i endringsprosessene som er påbegynt. 3

43 I en organisasjon i endring vil noen ansatte oppleve at dette er til det gode. For andre kan endringene ha negative følger for jobbtilfredshet og rammer for arbeidsforholdet. Det er vanskelig å unngå dette i en endringsprosess som er politisk besluttet, og der instituttet for medbestemmelse etter hovedavtalen først slår inn i de etterfølgende prosessene. Politireformen som ble vedtatt i juni 2015 definerte blant annet ny struktur på politidistriktsnivå. Nærmere om prosessen rundt dette er formulert i landsmøtedokumentene om dette temaet. Det er politisk besluttet at det er Politidirektoratet som fastsetter hovedsete for de nye politidistriktene. Det medfører at dette ikke er en forhandlingssak etter hovedavtalen, men en ren beslutningsprosess. Signalene er imidlertid entydige på at det vil bli en høringsprosess på hovedsete i forkant av beslutning. Det vil være naturlig at man lokalt utfra stedlig kompetanse spiller inn i disse høringsrundene. Her vil det være både politiske, faglige, bygningsmessige, økonomiske, ledelsesmessige og lokale argumenter som kan spille inn. Kommunene vil mest sannsynlig ha sterke meninger i disse prosessene. Men det er som sagt Politidirektoratet som er gitt fullmakten til å beslutte hovedsete. Neste runde omhandler utrulling av resten av politireformen, der ny organisasjon i de nye politidistriktene skal formes og bygges. Disse prosessene gjennomføres i tråd med hovedavtalen i staten og med ordinære medbestemmelsesinstitutter og IDF-møter. PF forutsetter at polititjenesten utøves der folk bor og oppholder seg - med nærhet og tilstedeværelse som bærebjelker for god hverdagsberedskap. For å få dette til vil PF jobbe for å bringe både ledelse og fagkompetanse ut der hvor polititjenesten utøves. Lønnsmessig verdsetting vil være et viktig og lokalt lønnsarbeid blir avgjørende i denne prosessen. PF vil ha fokus på at kommende omstillingsprosesser har til hovedhensikt å utvikle og ytterligere profesjonalisere politiet. For å få dette til er vi avhengig av å anerkjenne organisasjonens viktigste ressurs, - menneskene som arbeider i etaten. Lønns- og arbeidsvilkår er sentrale elementer i denne anerkjennelsen. Endring gir muligheter for å se på lønnsmessige incentiver som fremmer gode resultater. Sentrale særavtaler De fire sentrale særavtalene for hundeførere, instruktører, praksisveiledere og IP3-mannskaper har nå fungert over en viss tid. Noen lengre enn andre. På IP-3-avtalen er det arbeidsgivers siste tilbud i forhandlingene som har blitt stående som gjeldende avtale. Dette med bakgrunn i at det foreligger en bruddprotokoll, men at Politiets Fellesforbund etter en konkret vurdering valgte å ikke tviste dette videre. Avtalen er etter PFs mening ikke tilfredsstillende. Tilbakemeldingene på de konkrete avtalene fra medlemmene er varierende. Noen av avtalene har betingelser om oppfattes bedre enn andre. Noen av avtalene oppleves bedre i enkelte politidistrikter enn andre, avhengig av hvilke vilkår man har hatt før de sentrale avtalene ble inngått. Det har også i enkelte tilfeller oppstått fortolkningsproblematikk mellom partene i forhold til hvordan avtalene skal forstås. Politiets Fellesforbund vil for den enkelte avtale gå inn og se hvorvidt de skal videreføres eller reforhandles. Endringene i politi- og lensmannsetaten må være en del av den konkrete vurderingen. Forventninger til arbeidsgiversiden Politiet er avhengig av et godt omdømme for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Tillit og et godt omdømme kan ikke vedtas, - det må skapes. Det er i det direkte møtet mellom den enkelte borger og den enkelte medarbeider tillit og omdømme skapes og forbedres. Politiet er avhengig av kompetente, motiverte og engasjerte medarbeidere for å lykkes. Det kan heller ikke vedtas, og ingen kan beordres til å være motivert og engasjert. En god og forutsigbar lønns- og personalpolitikk som verdsetter rollen, oppgavene, belastningen, risiko, krav til kompetanse, ansvaret, psykiske og fysiske krav og den kompleksitet yrkesrollen i politiet inneholder, er avgjørende for å opprettholde politiets omdømme. 4

44 PF har en klar forventning om at arbeidsgiver, både lokalt og sentralt, ser behovet for, - og bidrar til en god lønnsutvikling som stimulerer til god rekruttering, samt fornøyde og motiverte medarbeidere. I tillegg har PF en forventning om at arbeidsgiver har fokus på arbeidsvilkår som ivaretar hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Pensjon Landsmøtet i 2013 valgte å trekke pensjonssaken inn i lønnsbegrepet, som en direkte følge av at pensjon er en del av de ansattes totale livslønn. Landsmøtevedtakene herfra ligger som vedlegg til dette dokument. I landsmøteperioden har Politiets Fellesforbund hatt dialog med UNIO i forhold til å ha kontroll på hvilke bevegelser som er på hovedsammenslutningsnivå/departementsnivå i forhold til pensjon. Pensjonsgruppen har fått ny leder, Ernst Olav Lunde. I tillegg er forbundssekretær Sven Arne Kjepso og konstituert forhandlingssjef Roar Fosse koblet på pensjonssaken. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tok sommeren 2015 initiativ til å nedsette en partssammensatt gruppe på hovedsammenslutningsnivå, for å utrede mulighetene for å harmonisere privat og offentlig tjenestepensjon. Mandatet til denne utredningen inneholder ikke forhold rundt særaldersgrenser. Utvikling av særaldersgrensen må ses i sammenheng med at fremtidens medlemmer vil ha problemer med å oppnå full opptjening, slik at de kan gå av ved laveste pensjonsalder. I tillegg vil mange av de unge i etaten kunne bli «innhentet» av levealdersjusteringer, som ytterligere vanskeliggjør de økonomiske vilkårene for dagens særaldersgrense. PF er opptatt av at alle medlemmer skal ha mulighet til å gå av med pensjon til de etablerte aldersgrensene, etter tilhørende opptjeningstid og med de vilkår som foreligger i dag. Samtidig er vi opptatt av at medlemmer som ønsker og som har mulighet til det skal kunne stå lenger i jobb. Pensjon bør være en rett- ikke en plikt. Politiets Fellesforbund må i tiden som kommer ha tett dialog med Unio i forhold til utviklingen i pensjonssaken. Dette gjelder ikke bare i forhold til medlemmer med særaldersgrenser, men alle medlemmer. Det har vært begrenset bevegelse i pensjonssaken på hovedsammenslutnings-/departementsnivå i landsmøteperioden ut over det beskrevne. Lederlønnspolitikk Et lederlønnsløft er en del av PFs totale strategi for bedre lønns- og arbeidsvilkår, og må ses i sammenheng med landsmøtesak om omstilling i politi- og lensmannsetaten. Ledere må ta ansvar for relativt omfattende krav i omstillingsprosessene vi nå er på vei inn i. Skal politiet klare å rekruttere og motivere ansatte til å søke seg til en profilert lederkarriere, må lønnsnivået gjenspeile ledernes oppgaver og ansvar. Avgjørende for måloppnåelsen i lederlønnspolitikken er at lederlønn og utvikling av lederlønnspolitikk skjer i det enkelte politidistrikt. Ledernes synlighet, personlige anerkjennelse, kompetanse og resultatoppnåelse må verdsettes. Kompetansehevende tiltak for våre ledere vil være en viktig suksessfaktor for å kunne arbeide mot et lønnsnivå som sikrer lederrekruttering. En sentral forutsetning for dette er forståelse og aksept for at det i en kortere tidshorisont skapes skjevheter som kan virke urimelige. Videre må det foreligge en lokal lønnspolitikk som er forutsigbar og som gir trygghet for at skjevheter rettes opp. 5

45 Det er flere elementer som påvirker lederlønnsutviklingen. Blant annet: kulturen i politiet og PF lønnssystemet (lønnsrammer, lønnsspenn, etc.) kompetanse om lønnsarbeid hos ledermedlemmer satsning på ledelse fra Politidirektoratet og politimestre satsning på ledelse fra PF samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Vi må skape aksept for rollen som leder og hva dette innebærer. Flere steder opplever vi fortsatt at ledere omtales negativt, og at reelle debatter om lederrolle overskygges av personkarateristikker. Noe av dette kan skyldes at lederes autoritet er under press i en tid med stigende forventninger. Krav til ferdigheter knyttet til kommunikasjon internt og eksternt forventes å stå sentralt for ledere. Videre vil kompetanse om prosessledelse og kulturpåvirkning være viktige elementer for fremtidens politiledere. Det samme gjelder bruk av risikoanalyser i beslutningsfaser. Politiet er en hierarkisk organisasjon som rekrutterer mange av sine ledere internt. Kulturen som har utviklet seg, viser at vi i liten grad klarer å verdsette ledelse. Dette er spesielt beklagelig i en tid med omstilling, hvor verdsetting av ledere er en sentral faktor for å lykkes. PF opplever at det i liten grad har vært vanlig å forhandle sin egen lønn ved tiltredelse i en del sentrale lederstillinger. Vi vil arbeide for en kulturendring der det i større grad er legitimt å stille krav om lønn, og øvrige arbeidsvilkår som gjelder lederstillinger Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Den overordnede strategien og hovedmålene som ble fastlagt på landsmøtet 2010 gjelder fortsatt. 2. Landsmøtevedtak fra 2013 vedrørende pensjon gjelder fortsatt. 3. Øvrige vedtak som omhandler lønn og pensjon fra tidligere landsmøter erstattes av årets vedtak. 4. PF skal arbeide mer bevisst for å koble sammen lønn og pensjon i vår fagforenings strategiske arbeid og etablere forståelse i medlemsmassen i forhold til medlemmenes livslønn. 5. PF skal ha fokus på hvilke lønnsmessige muligheter en endring av politiet gir i forhold til å skape et fremtidsrettet lønns- og karrieresystem. PFs tilnærming i dette arbeidet vil være å stimulere både fag og ledelse i politiets ytre publikumsrettede ledd. 6. PF skal ha fokus på at forhandlinger etter hovedtariffavtalens pkt c gjennomføres på virksomhetsnivå. Protokolltilførsel fra mellomoppgjøret 2015 understreker viktigheten av dette. 7. PF skal ha en konstruktiv tilnærming inn mot hovedtariffoppgjøret herunder vurdere fordeler og ulemper ved innføring av et nytt lønnssystem i staten. Forbundsstyret nedsatte våren 2015 et lønnsutvalg, som blir viktig premissleverandør i dette arbeidet. 8. PF vil ha et årvåkent blikk på våre medlemmers lønnsutvikling på hovedlønnstabellen i perioden, spesielt når det gjelder forholdet til øvrige statstilsatte. 6

46 Vedlegg: Vedtak i lønnssaken fra LM 2010: Vedtak - Landsmøtet i Alta 2010: 1. Lønn er PF sin viktigste sak. PF skal arbeide for at medlemmene får en verdsetting og en lønnsutvikling som står i forhold til den rolle, de oppgavene, den belastningen, den risiko, krav til kompetanse, det ansvaret, de psykiske og fysiske krav og den kompleksitet politirollen inneholder. 2. PF skal engasjere og involvere alle tillitsvalgte og medlemmer i lønnsarbeidet. PF sine medlemmer skal kunne ta i bruk alle de muligheter for økt verdsetting og lønnsutvikling som finnes i lønnssystemet. Systematisk kompetansearbeid og påvirkning av kulturen i PF og i politiet skal bidra til dette. 3. Landsmøtet tar til etterretning at tidligere forpliktende vedtak om risikotillegg ikke er oppfylt, og påpeker at forbundsstyret og lokallagslederne må intensivere arbeidet med dette. 4. Sentrale og lokale særavtaler skal være et bidrag til økt verdsetting av de gruppene de omhandler. Særavtalene skal bli bedre enn de beste eksisterende særavtalene i landet. Særavtalene skal engasjere og motivere alle våre medlemmer med en bred forankring i lokallagene. 5. Arbeidstidsbestemmelsene er en sentral særavtale som angår store deler av PF sin medlemsmasse. PF skal arbeide for at de nye arbeidstidsbestemmelser skal ivareta krav til HMS og gi medlemmene bedre kompensasjon og lønnsmessige tillegg enn dagens arbeidstidsbestemmelser. 6. PF skal ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår knyttet til omstillingsarbeid. PF skal arbeide for at medlemmene i PF får sin del av samfunnets gevinst ved omstillinger. 7. Rapporten Lønn og karriereveger for sivile og ledere sine konklusjoner og anbefalinger vil være en del av PF sin totale lønnspolitikk. Vedtak i pensjonssaken fra LM 2013: Vedtak - Landsmøtet i Sarpsborg 2013: 1. Lønn og arbeidsvilkår er PF sin viktigste sak, og pensjon er Lønn. Tjenestepensjon må gis høy prioritet i kommende landsmøteperiode. 2. PF vil sette et sterkt fokus på tjenestepensjon for å sikre våre medlemmer en god framtidig pensjon med fokus på livslønn og livskvalitet. PF kan ikke akseptere at våre medlemmers livslønn blir redusert i framtiden grunnet endringer i pensjonen. 3. Politiets Fellesforbund krever at systemet med særaldersgrenser opprettholdes med en økonomisk kompensasjon på dagens nivå. 4. Politiets Fellesforbund vil arbeide for en kultur og personalpolitikk som stimulerer arbeidstakere til å stå lengre i arbeid enn laveste pensjonsalder i aktuell stillingskode. 5. Særaldergrensene skal være like for tjenestepersoner som utfører samme type arbeid og samordnes på laveste nivå. 6. Dette vedtaket erstatter tidligere vedtak når det gjelder pensjon. 7

47 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 5: Endring og omstilling i politiet PFs rolle PFs viktigste rolle er å ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Det skal være hovedfokuset i alt vi gjør, også når vi arbeider med endring og omstilling. Som tillitsvalgte og som organisasjon skal vi vise retning for framtidens politi. PF skal synliggjøre hva som må forsterkes og endres for å forbedre politiet og ta vare på politiets tillit og omdømme. Dette gjør vi for å legge grunnlag for gode lønns- og arbeidsvilkår på kort og lang sikt. PF skal arbeide for at de som blir berørte av endring og omstilling får ta del i rettighetene de har og får den oppfølgingen de har krav på. Det er ikke våre medlemmer som skal betale omkostningene for kommende endringer, verken i form av dårligere vilkår for den enkelte eller gjennom generelt dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Tidligere vedtak PF har i forbindelse med en rekke landsmøter utredet og fattet vedtak når det gjelder utvikling og endring i politiet. Vedtak fra PFs landsmøte i Molde : Sak 4. Kompetanse og politirollen i fremtiden 1. Politiets Fellesforbund forventer at alle i politiet følger opp 22. juli-kommisjonens konklusjoner. 2. Det forventes også at politisk nivå følger opp gjennom styrking av politiet, og at justisministeren gir klare fullmakter til politidirektøren. 3. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for utvikling og endringsarbeid i etaten. 4. Politiets Fellesforbund vil være en aktiv pådriver for implementering og operasjonalisering av leder- og medarbeiderplattformen i etaten. 5. Politiets Fellesforbund mener at bevisst fokus på politiets oppgaver løses best gjennom en god hverdagsberedskap i hele landet, og vil særlig fremheve fokus på trygghet, forebygging, erfaringslæring og lederrollen som avgjørende suksessfaktorer. 6. PF mener det er viktig å få en felles nasjonal plattform og krav i opplæringen av enkelte grupper i etaten. Det bør gjelde alle som jobber direkte i straffesakskjeden og andre sivile som utfører oppgaver knyttet til operative gjøremål. 7. Det må settes klare rammer for hva den enkelte med begrenset politimyndighet kan gjøre av politiarbeid. 8. PF må intensivere arbeidet med å få iverksatt en politistudie. Forbundsstyrets vedtak i januar 2013: I januar 2013 behandlet forbundsstyret temaet omstilling og endring og fattet følgende vedtak knyttet til PF sitt arbeid: Politiet står foran store endringer og omstillinger. PF på alle nivå skal arbeide målrettet for å påvirke dette arbeidet. Hele PF skal ha fokus på: å bruke alle muligheter som dette gir for bedre lønnsutvikling for våre medlemmer et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

48 Vedtaket sier noe om hvilke verdier som er viktige for PF i arbeidet med omstilling og endring. På landsmøtet i Sarpsborg ble følgende resolusjon vedtatt: Tilliten utfordres Det er en stor vilje blant de ansatte i politiet om å bidra til forbedringer og endringer. PF sine medlemmer opplever at arbeidsgiver gjennom endringsarbeidet forsøker å skape gevinst på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. PF opplever at arbeidsgiver ensidig tolker inngåtte avtaler innskrenkende. Det er uakseptabelt for PF sine medlemmer at pålagte arbeidsoppgaver i fritid ikke regnes inn i arbeidstiden og godtgjøres fullt ut. Arbeidsgiver har fått alle unntak de har ønsket seg fra arbeidsmiljøloven i forhandlinger med PF. Manglende respekt for inngåtte avtaler skaper usikkerhet i en tid der trygghet og forutsigbarhet er viktig for å lykkes. Arbeidsgivers holdning til de ansattes lønns- og arbeidsvilkår vil gjøre det svært vanskelig å lykkes i det krevende arbeid som politiet står foran. Vedtak fra PFs landsmøte i Bodø 2014: Sak 4. Lønn og pensjon «PF skal ha fokus på hvilke behov en endring av politiet gir, i forhold til å skape et fremtidsrettet lønns- og karrieresystem. PFs tilnærming i dette arbeidet vil være å stimulere både fag og ledelse i politiets ytre publikumsrettede ledd». Sak 5. Endring og omstilling 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 3. Fremtidige strukturelle endringer må komme på bakgrunn av gode faglige begrunnede beslutninger. 4. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid, i gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 5. PF skal arbeide for at det gjennomføres en politistudie som utreder det tosporede system. 6. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av forebygging, lokal forankring og god hverdagsberedskap at ledelse og kompetanse finnes i det ytterste leddet, der politiproduktet skapes å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnene nødvendig fokus på metodeutvikling av kvalitet å ha en lokal ledelse som kan forplikte politiet ovenfor lokale samarbeidspartnere å ha felles målsetning og retning. Likevel må aktivitetene som skal skape resultatene som er vedtatt være forskjellige ut i fra situasjonen der oppgavene skal løses 7. Vedtaket fra landsmøtet i 2004 om avvikling av reservetjeneste oppheves. Fremtidens politi Det har skjedd mye i året som har gått etter landsmøtet i Bodø knyttet til omstilling og endring. Stortingsproposisjon og Stortingets beslutning De politiske rammene for framtidens politi ble lagt av Stortinget Behandlingen av Stortingsproposisjonen i Justiskomiteen ga et bredt politisk flertall for de vedtatte endringene. Hovedpunktene i Prop. 61 LS er følgende: styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjenesten hovedstrukturen i antall politidistrikter, 12 nye politidistrikter 2

49 samhandling med lokalsamfunnet og kommunens innvirkning på hvordan politiet organiserer seg. Politiet skal i større grad enn i dag forplikte seg ovenfor samfunnet. Den politiske enigheten ga noen endringer i forhold til den fremlagte Stortingsproposisjonen. De viktigste var: økt politisk prioritering av forebygging forsterking av betydning av lokal forankring og nærhet mellom politi og samfunn økt innflytelse for lokalsamfunn når det gjelder politiets prioriteringer og tilbud til befolkningen større grad av lokalpolitisk medvirkning og påvirkning i forbindelse med endringer i lokal struktur robuste fagmiljø andre steder enn der politimesteren sitter konkrete tiltak for å styrke etterforskingsfaget forsterking av fokuset på kultur, holdninger og ledelse en tydeliggjøring av POD sin rolle og oppgaver noen endringer i struktur Den politiske enigheten medførte en rekke felles merknader fra Justiskomiteen. Det er disse merknadene som konkretiserer og synliggjør de politiske prioriteringene. Flere av merknadene blir viktige i PFs videre arbeid med endring og omstilling. Det var blant annet merknader om ledelse, nærpoliti, ivaretakelse av den lokale forankringen og styrke politiets tilstedeværelse der folk bor, bredden i politiets samfunnsoppdrag, tilstrekkelig bemanning og ressurstilgang og at reformkostnader er nødvendig for å sikre de vedtatte endringene i politiet. PF sin rolle PF har over mange år jobbet for å fremme vårt bilde av framtidens politi. De politiske intensjonene om framtidens politi som Stortinget nå har fastsatt gir en annen retning for politiet enn det som har vært utviklingen de siste årene og en annen retning enn det Politianalysen foreslo. Stortingets vedtak beskriver et politi mer i retning av det PF ønsker. Det viktigste for PF vil fortsatt være å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det skal vi gjøre ved å: ivareta de som blir berørt av omstilling være en bidragsyter til å skape et bedre politi for publikum og samfunn, som skal gi mulighet for vekst og utvikling på kort og lang sikt for medlemmer av PF Det begynner nå en lang periode der endringene skal iverksettes og gjennomføres. De politiske vedtakene gir rammer og retning, men det er nå det skal gis innhold. Det betyr at det er mange muligheter for påvirkning og medbestemmelse. PFs målbilde for fremtidens politi PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet, og styrke befolkningens trygghet kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum, innbefattet alle grupper i samfunnet Det er de ansatte som hver dag møter publikum med sin kompetanse og adferd i ulike situasjoner som bidrar til å løse samfunnsoppdraget. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for hvor den viktigste kompetansen bør være, hvordan og hvorfra politiet bør ledes, og hvordan politiet skal organiseres. 3

50 Skal samfunnsoppdraget løses på en tilfredsstillende måte må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. PF mener at fremtidens politi må bygges på følgende målbilde: 1. publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging 2. publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet 3. publikum må treffe politiet når de tar kontakt 4. publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene de ønsker utført 5. publikum må oppleve respons når de tilkaller politiet Tidsperspektiv Hele politiet går nå inn i en gjennomføringsfase. Det er en fase som vil vare i mange år, der både strukturendringer, endringer i arbeidsmetoder, IKT, utvikling av kultur, holdning og ledelse og mye annet skal utvikles og gjennomføres samtidig. Dette vil være krevende for både politiet og PF, men det gir også mange muligheter for medbestemmelse, påvirkning og utvikling av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. PF skal se og bruke mulighetene som endring og omstilling gir til å skape best mulige måloppnåelse for våre medlemmer. Det er forventet at man først i 2020 vil kunne se resultater av reformen. De store endringene i distriktsstruktur vil først være mulig å gjennomføre fra slutten av 2016, begynnelsen av Reformarbeidet vil gjennomføres gradvis. Det er per nå (kan endres innen LM) ikke avklart hvor medbestemmelse skal finne sted, lokalt eller sentralt. Prosjekt Nye Politidistrikt vil legge rammer for de strukturelle endringer som politiet skal igjennom. Politiets IKT tjenester og Politiets Fellestjenester vil gi de første strukturelle, innholdsmessige og kvalitative endringene for politiet. Prosjekt Nye Politidistrikt (PNP) har lagt fram skisse for gradvise steg i strukturreformen. Vi vet at det blir 12 nye politidistrikt. Hovedsete vil bli bestemt etter ett gitt sett med kriterier. Politimester vil bli tilsatt i sitt nye distrikt. Neste steg i prosessen er at ledere for funksjonelle enheter blir innplassert. Organisering og dimensjonering av funksjonelle enheter skal behandles i lokale IDF. Deretter skal det forhandles inndeling i geografiske driftsenheter. Neste steg er å innplassere seksjonsledere. Deretter skal ledere for de geografiske driftsenhetene på plass. Det siste og syvende steget er innplassering for medarbeidere. Et eksempel på den gradvise endringen for geografiske driftsenheter kan være at tre distrikter med 14 tjenestesteder skal bli ett distrikt. Det neste steget er å endre til ett distrikt, med for eksempel fire geografiske driftsenheter og 14 tjenestesteder. Det tredje steget med en justert lokal struktur kan så være at det nye distriktet blir fire geografiske driftsenheter og åtte tjenestesteder. Denne stegvise omstillingen gir muligheter for PF på alle nivå i prosessen. PF sine lokallag skal være på plass og ta i mot ny politimester fra Det vil ta tid og få på plass den nye organiseringen i hvert distrikt. Foreløpige milepæler: nye politimestere tiltrer rundt årskiftet administrasjonssted for de nye politidistriktene vil bli bestemt tidlig høst 2015 nye felles operasjonssentraler kan tidligst være oppe å gå De nye operasjonssentralene vil ikke bli tatt i bruk samtidig, men utrullet etter en gjennomføringsplan. fram til de nye felles operasjonssentralene er operativ vil dagens operasjonssentraler være i bruk 4

51 arbeidet med den lokale strukturen vil ikke starte før i slutten av 2016, men mest sannsynlig i 2017 implementering av endringene i Politiets Fellestjenester vil starte høsten 2015, og gjennomføringen fra Politiets IKT- tjenester vil samles i politiets IKT- tjenester (PIT). Det vil fortsatt være lokale IKTmedarbeidere men disse vil være ansatt i PIT. Det er forventet at gjennomføringsløpet for disse endringene finner sted fra Politiets IKT- utvikling gjennom Merverdiprogrammet har endret forutsetninger siden landsmøte i Bodø. Alle i og utenfor politi- og lensmannsetaten vet at det er behov for et tilstrekkelig løft innenfor IKT- området. Endrede arbeidsmåter og arbeidsmetodikk innenfor politifaget krever operative, tilgjengelige og fleksible systemer som kan håndtere at politiet skal jobbe på nye og mer teknologisk oppdaterte måter. Dette henger naturlig nok tett sammen med omstillingsarbeidet og endret innhold og arbeidsmåter i politirollen er avgjørende for at omstillingsarbeidet blir mer enn bare strukturelle endringer. Det er fattet flere beslutninger i Prosjekt etablering av fellestjenester som vil påvirke våre medlemmer. Det er forventet at beslutningene vil implementeres i Politiets fellestjenester (PFT) i løpet av høst 2015 med et gjennomføringsløp fra og med Disse endringene gir også muligheter for PFs hovedsatsingsområde med lønns- og arbeidsvilkår. Forutsetninger Tidenes største omstilling av norsk politi stiller store krav til riktige endringsprosesser. Forutsetningene for at endring og omstilling kan skje er at rammevilkårene er på plass. Politiet er gitt et samfunnsoppdrag og skal uavhengig av endring og omstilling forebygge kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. For at politiet skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag samtidig som produksjonen skal opprettholdes må det tilføres reformkostnader som muliggjør endring og omstilling. Avgjørende forutsetninger for å oppfylle PFs målbilde vil være: lønns- og personalpolitikk som sikrer god rekruttering, god kompetanse og tar hensyn til de iboende kjennetegnene i politirollen god ledelse der oppgavene skal løses, og ledelse som har fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som er i stadig endring når strukturen sentraliseres må konsekvensen være at ledelsen desentraliseres og at lokal ledelse får større autonomi og handlingsrom enn i dag politiets omdømme og tillit skapes i det ytterste ledd. Det betyr at kompetansen også må være der det må utvikles nye målekriterier som vektlegger trygghet, forebygging og fravær av kriminalitet god hverdagsberedskap betyr at hele politiet er èn beredskapsorganisasjon beredskap er ikke en funksjon som angår noen få eller en avdeling i politiet. Nærhet, evne til samhandling og god etterforsking er en viktig del av politiets beredskap. lokal forankring ved at politiet samarbeider med lokale myndigheter, lag og organisasjoner. Dette må være et formalisert arbeid med fokus på forebygging. Politiets lokale tilstedeværelse i slike fora og nødvendige personifiserte samarbeidsrelasjoner er særdeles viktige for at et slikt samarbeid skal gi effekt. Ledelse Styring og ledelse er begreper som i stor grad blir brukt ukritiske om hverandre i politiet. Styring handler i stor grad om administrasjon og forvaltning gjennom formaliserte rapporteringsrutiner, målekriterier og styringsparametere. 5

52 Ledelse er personorientert og kjennetegnes ved direkte påvirkning gjennom dialog, og utøves gjennom verdier og kultur. Ledelse handler om å skape oppslutning om visjoner, mål og milepæler. I tillegg handler ledelse om å stimulere medarbeidernes motivasjon, innsatsvilje og samhandling mot felles mål. PF mener politiet har behov for både styring og ledelse, men at det i politiet er for stort fokus på styring. Det skal nå bli en mindre toppledergruppe som forventes at skal ta større total ansvar, samtidig som distriktene skal bli mer like. En fare ved dette er at det kan bli mer av det som har vært før mer styring. Spørsmålet blir da hvordan man kan sikre god ledelse på alle nivå framfor mer hierarkisk styring? Et annet viktig spørsmål er hvordan skape en ny ledelseskultur i politi- og lensmannsetaten? Ovennevnte kan beskrives gjennom oppgaven og ansvaret til innsatsledere. De kommer inn når det er større hendelser, de tar over ansvaret, ledelsen og styringen for oppdraget. Ansvaret og ledelsen ligger til for eksempel divisjonslederne i det daglige mens dette overtas av innsatsleder i større og akutte hendelser. PF skal være pådriver for at vi tenker nytt omkring ledelse i politiet. Hva hvis divisjonslederne fortsatte å ha ansvaret og ledelsen under større og akutte hendelser og fikk bistand fra innsatsrådgivere? I en etat der den enkelte ansattes adferd i så stor grad påvirker omdømme og resultat må hovedfokuset, spesielt når det skal gjennomføres store endringer, knyttes til ledelse. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. PF har jobbet aktivt for å påvirke arbeidet med holdning, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten. Det er flere merknader i innstillingen fra Justiskomiteen som vektlegger fokus på holdning, kultur og ledelse. Disse blir viktige i PFs videre arbeid. PF har i prosessen med rekruttering av toppledere i norsk politi vektlagt at formell lederutdanning er viktig, men det kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig. I dag blir operasjonssentralene og de fellesoperative enhetene brukt til direkte styring av polititjenesten. Det er helt nødvendig at operasjonssentralenes rolle og funksjon endres. PF mener at operasjonssentralene skal ha en koordinerende rolle. Kompetanse Kompetanse i alle ledd vil være avgjørende for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Skal politiet i fremtiden være en attraktiv arbeidsplass som evner å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft, vil det i stor grad handle om å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver. Videre er det viktig med gode muligheter for vekst og utvikling for den enkelte. Samfunnet ønsker et politi som bidrar til trygghet og forebygger kriminalitet. Behovet for økt kompetanse innenfor alle fagfelt vil øke i årene fremover. Kulturen i politiet har vært at utvikling og bruk av spesialkompetanse har skjedd gjennom opprettelse av spesialavdelinger, felles etterforskingsenheter og andre ordninger som i stor grad er knyttet til der politimesteren er stasjonert. En omfattende strukturendring må medføre en endring i måten politiet utvikler og benytter kompetanse. Ledelse, kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet er avgjørende for at fremtidens politi skal bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget. Behovet for samhandling og utvikling må skje på en annen måte enn å samle kompetansen i egne avdelinger der politimesteren er stasjonert. 6

53 Politi påtale Dagens tosporede system gir en ekstra ledelsesutfordring. Riksadvokaten og resten av påtalemyndigheten har ingen direkte styring og ledelse over politiressursene, men påtalemyndighetens prioriteringer veier svært tungt. Systemet gir påtalemyndigheten stor innflytelse over prioriteringer på alle plan, samtidig som påtalemyndigheten ikke har ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelse og ressurs. På den ene siden oppfattes dagens system som positivt i og med at det skaper en nærhet mellom spesielt etterforsker og jurist i konkrete saker. På den andre siden medfører det tosporede systemet at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av en etterforsking som skal kontrollere og vurdere den samme etterforskingen. PF mener dette kan være et rettssikkerhetsproblem. Det er en del av politiets samfunnsoppdrag å ivareta publikums rettssikkerhet. Stortingsproposisjonen sier at det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Det er presisert at målet med utredningen ikke er å endre det integrerte to-sporede system. Dette er et viktig arbeid som PF skal følge tett på. PF har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på fordeler og ulemper med dagens to-spor system. PF har et landsmøtevedtak om at PF skal jobbe for å skille politi og påtale. Krav til omstillingsprosessen En avgjørende forutsetning for at politiet skal lykkes er at det er samsvar mellom krav og forventninger samfunnet har til politiet, og de rammevilkår politiet til enhver tid får stilt til disposisjon. Det er de ansatte i politiet og dermed medlemmene i PF som bidrar til å skape tryggheten samfunnet er avhengig av. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Det er en nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Omstillingsprosesser er krevende. En forutsetning for å lykkes er at de som skal lede prosessene har den kompetansen og de personlige egenskapene som trengs for å gjennomføre komplekse omstillingsprosesser. Omstillingsavtalen er en del av endringsarbeidet. Hovedpoenget i omstillingsavtalen er at de som blir berørt av omstillingen skal ivaretas på en god måte, og i henhold til gode intensjoner og målsetninger. Det er avgjørende at de gode intensjonene og målsettingene blir fulgt opp i praksis. Hvordan de berørte blir behandlet og hvordan endringsprosessen gjennomføres, vil ha betydning for politiets omdømme, både internt og i samfunnet for øvrig. PF har en forventning om at det stilles omstillingsmidler til rådighet som gjør det mulig å gjennomføre endringene. Det må være omstillingsmidler som sikrer omstillingsavtalens intensjoner, midler til lønns- og arbeidsvilkår, samt viktige reformkostander som skal sikre at endring og omstilling kan skje samtidig som politiet skal opprettholde sitt daglige virke. PF forventer at tillitsvalgte og ansatte blir involvert, og har reell medbestemmelse i utviklingen av norsk politi. 7

54 Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. PF sin viktigste oppgave i omstillingsprosessen er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. PF skal bidra til at ledelse i politiet skal bygge opp under grunnleggende verdier i samfunnsoppdraget og at ledelse i politiet er et eget fagområde. 3. PF skal bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov. 4. Videre fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering. 5. PF legger til grunn at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid for at politireformen i hele tatt skal bli gjennomført. 6. PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av forebygging, lokal forankring og god hverdagsberedskap at ledelse og kompetanse finnes i det ytterste leddet, der politiproduktet skapes å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnene at felles målsetning og retning handler om verdiene i samfunnsoppdraget lokal ledelse skal ha et reelt handlingsrom og kunne velge aktivitet ut i fra situasjonen der oppgavene skal løses. 8

55 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 6.1: Forslag fra PF Sørøst - Fordeling av medlemskontingent til lokallagene Bakgrunnen for forslaget, er at det i forbindelse med reformen, etableres større distrikt som vil være mer krevende å drive. Ved at en viss prosent av den sentrale kontingenten tildeles de nye lokallagene, vil man sikre at lokallagene blir sterkere, (eller mer robust om man vil). Slagkraft i det ytterste ledd mener vi i PF Sørøst vil være en suksessfaktor for det fremtidige PF. PF sentralt har over tid opparbeidet seg en god økonomi, takket være god økonomistyring, og fornuftige investeringer/forsikringsavtaler. Dette arbeidet bør gjenspeiles i den prosentvise fordeling av den sentrale kontingenten. Ikke minst fordi det koster å drive PF sentralt, til beste for våre medlemmer. PF Sørøst foreslår derfor at den totale kontingenten fordeles med 40 prosent til lokallagene, og 60 prosent til PF sentralt. Prosentsatsen ses i forhold til antall medlemmer i det enkelte lokallag. En effekt av dette vil være at de som rekrutterer nye medlemmer til PF, samtidig genererer en større kontingent til lokallaget. Vi tror at denne ordningen over tid vil føre til flere medlemmer i Politiets Fellesforbund. Det antas at det må foretas en vedtektsendring for å åpne for gjennomføring av forslaget. Tidspunkt for gjennomføring kan ses i sammenheng med arbeidet til det kommende Organisasjonsutvalg. Det bør likevel kunne forventes at ordningen gjennomføres i løpet av Forslag til vedtak: Landsmøtet i Politiets Fellesforbund vedtar at den sentrale kontingenten fordeles mellom Politiets Fellesforbund sentralt og de enkelte lokallag. Fordelingsnøkkelen settes til 40 prosent til lokallagene og 60 prosent til Politiets Fellesforbund sentralt. Det vedtas videre at vedtektene til Politiets Fellesforbund endres i tråd med forslaget. Tidspunkt for gjennomføring kan ses i sammenheng med arbeidet til det kommende Organisasjonsutvalg. Det bør likevel kunne forventes at ordningen gjennomføres i løpet av

56 Forbundsstyrets vurdering Forbundsstyret har vedtatt mandat for prosesser som skal ivareta organisasjonsutvikling av Politiets Fellesforbund. Dette inkluderer alle sider av PFs virksomhet. Ikke minst vil det være viktig å avklare hvilke roller og oppgaver PF lokalt og PF sentralt skal ha. Når denne avklaringen er gjort vil det være mulig å vurdere kontingentnivå, innkrevingsmetode og fordeling. Forbundsstyret mener det ikke vil være mulig å gjennomføre forslaget om fordeling av kontingent i Samlet kontingentinntekter lokalt og sentralt er i 2015 på ca 65 millioner kroner. Forslaget på 60 prosent utgjør 39 millioner kroner. PF sentralt legger frem et budsjett for landsmøtet med kr 54 millioner i kostnader. En stor del av PFs drift er knyttet opp imot faste kostnader. Dersom det blir vedtatt store endringer i fordeling av midler vil en gjennomføringsprosess kunne ta litt tid. For å ivareta helheten i omorganiseringen av PF mener forbundsstyret at denne saken bør tas inn i den foreslåtte omorganiseringsprosessen, som beskrevet i sak 3.3. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Forslaget fra PF Sørøst om fordeling av medlemskontingent til lokallagene oversendes prosesstøttegruppen for behandling. 2

57 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 6.2: Forslag fra PF Sørøst Styrets sammensetting PF Sørøst foreslår at det nye forbundsstyret settes sammen av de nye lokallagslederne i PF. Herunder også en representant fra de forskjellige særorganene. Bakgrunnen for forslaget, er at dette vil gi en demokratisk sammensetning av forbundsstyret. Det vil i tillegg føre til at sentral informasjon raskt spres ut i de enkelte lokallag. Videre vil det sikre at forbundsstyret til enhver tid er oppdatert på de utfordringer som finnes ute i lokallagene. Ved en slik løsning, vil hele landet være representert i forbundsstyret. Økonomisk vil det også være en fordel ved en slik løsning. Dette fordi man forut for, eller i forlengelsen av forbundsstyremøtet vil kunne arrangere lokallagsledersamlinger. Løsningen vil også sikre et mer omforent PF. Dette fordi man kan utarbeide strategier SAMMEN med de som skal videreføre dem lokalt. På denne måten vil det ytterste ledd styrkes, samtidig som man sentralt får bedre gjennomslag for strategier som kan omfatte HELE politi Norge. Vara til forbundsstyret blir følgelig den enkelte leders nestleder. Det antas at det må foretas en vedtektsendring for å åpne for gjennomføring av forslaget. Tidspunkt for gjennomføring kan ses i sammenheng med arbeidet til det kommende Organisasjonsutvalg. Det bør likevel kunne forventes at ordningen gjennomføres i løpet av Forslag til vedtak: Landsmøtet i Politiets Fellesforbund vedtar at den fremtidige sammensetningen av forbundsstyret skal bestå av de enkelte lokallagsledere, herunder også en av lederne for lokallagene i særorganene. I tillegg kommer leder og nestleder, samt lederne av de forskjellige utvalg. Varamedlemmer blir den enkeltes nestleder. Det vedtas videre at vedtektene til Politiets Fellesforbund endres i tråd med forslaget. Tidspunkt for gjennomføring, kan ses i sammenheng med arbeidet til det kommende Organisasjonsutvalg. Det bør likevel kunne forventes at ordningen gjennomføres i løpet av 2016.

58 Forbundsstyrets vurdering Forslaget fra interimsstyret i PF Sørøst er relevant og vil være viktig å avklare i forbindelse med videreutviklingen av Politiets Fellesforbund. Politiet er i oppstarten av en omfattende reform som påvirker PF i stor grad. De fleste lokallag skal sammenslås med ett eller flere lokallag, og vi vet ennå ikke hvordan virksomheten i lokallagene eller på forbundskontoret skal gjennomføres. Det er heller ikke avklart hvordan fremtidige landsmøter skal gjennomføres og hvordan delegatberegning med videre skal være. Før det besluttes hvordan et fremtidig forbundsstyre skal settes sammen, har forbundsstyret behov for en helhetlig beskrivelse av hvordan videreutviklingen av PF som organisasjon skal være, - sett i sammenheng med utfordringer, oppgaver og behov, samt hvordan samspillet skal være mellom forbundsstyret, forbundskontor og lokallag. På møte i forbundsstyret oktober 2015 ble det vedtatt mandat for organisasjonsutvikling av PF. Det skal nedsettes en bred sammensatt prosesstøttegruppe som skal støtte og lede prosesser for en helhetlig videreutvikling av PF. Forbundsstyret mener det er naturlig og hensiktsmessig at forslaget fra PF Sørøst tas inn i dette arbeidet. For å ivareta helheten i omorganiseringen av PF mener forbundsstyret at denne saken bør tas inn i den foreslåtte omorganiseringsprosessen, som beskrevet i sak 3.3. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Forslaget fra PF Sørøst om sammensetningen av et fremtidig forbundsstyre oversendes prosesstøttegruppen for behandling. 2

59 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 6.3: Forslag fra PF Hordaland Regnskapene i lokallagene føres av profesjonelle FORSLAG TIL LANDSMØTE 2015 PF Hordaland (PFH) ønsker å fremme forslag for landsmøte 2015 om at regnskapene i lokallagene føres av profesjonelle. Begrunnelse I dag kjører hvert enkelt lokallag egen lønn og fører eget regnskap i regnskapssystemet Mamut. Mamut er et regnskapssystem som PF har anskaffet. Ca 3 ganger i året blir det arrangert regnskapskurs hvor Mamut står for kursledelsen sammen med PF. I tillegg blir det arrangert en ukes kurs for de medlemsansvarlige i lokallagene hvert år. På disse kursene blir også lønns- og regnskapsføring tatt opp. På regnskapskursene møter både helt ferske og mer erfarne regnskapsansvarlige fra lokallagene samtidig. Det gjør det vanskelig å tilpasse undervisningen da behovet er veldig sprikende, men felles for alle sammen er at de har stor nytte av kursene. Det dukker hele tiden opp noe nytt, både for de nye og de med mer erfaring. I hovedsak føres regnskapet i lokallagene av ufaglærte tillitsvalgte. Tillitsvalgte er som kjent på valg hvert 2. år, noe som kan medføre hyppig utskiftning og stadig behov for opplæring. Det stilles større og større krav til regnskapsførsel, innsending av A-meldingsskjema, innbetaling av skatt, arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Lokallagene skal nå slås sammen og bli større, det vil si at de regnskapsansvarlige får mer ansvar. Det blir flere bilag, større verdier og større pengestrøm i lokallagene. HPD synes ikke lenger det er forsvarlig å bruke ufaglærte tillitsvalgte til dette arbeidet. I utkast til dreiehåndbok for sammenslåing av lokallag står det at nesten alle betaler arbeidsgiveravgift og leverer opplysninger til skatteetaten gjennom A-ordningen. Nesten er ikke godt nok, og PF som organisasjon kan ikke være fornøyd med dette. Noen lokallag har frikjøpte som tar seg av regnskapet, men det er vanskelig å rekruttere regnskapskyndige tillitsvalgte. PFH antar at PF har store utgifter hvert år til Mamut, hvor mye er ukjent. I tillegg brukes det mye OU-midler til kursing av de regnskapsansvarlige. Regnskapet lagt fram på landsmøte 2014 viser at det gikk med i overkant av kr ,- til regnskapskurs i I tillegg til rundt kr ,- til kurs for de medlemsansvarlige, hvor det også blir tatt opp regnskapsutfordringer. PFH mener at OU-midlene heller skal brukes på fagforeningens kjerneoppgaver; lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. PFH vet ikke hva det vil koste å opprette en stilling på forbundskontoret til å føre regnskap for lokallagene, heller ikke om det er behov for en full stilling til dette arbeidet. Det er også ukjent hva det vil koste å kjøpe tjenesten eksternt. PFH mener at vi, i tillegg til det økonomiske, må se på bruken av de tillitsvalgte/frikjøpte når vi skal vurdere om dette er fornuftig eller ikke. Vi har mange ildsjeler og ivrige regnskapsansvarlige ute i de forskjellige lokallagene, la heller de bruke engasjementet sitt opp mot medlemmene, ikke på regnskap. PFH presiserer at vi ikke ønsker å fjerne medlemsregisteransvaret fra lokallagene, eller det årlige kurset for de medlemsansvarlige. 1

60 Noen vil sikkert hevde at lokallagene mister oversikten over egen økonomi hvis de ikke fører eget regnskap, men gode rapporter og tilgang på egen nettbank vil føre til fortsatt god oversikt. Forslag Alternativ 1: Regnskapet for lokallagene føres av ansatte hos Politiets Fellesforbund (PF) Alternativ 2: PF kjøper tjenesten eksternt Lokallagene vil i begge alternativene ha en kontaktperson som har tilgang til nettbank og betaler regningene, mens bilagsføring, lønnskjøring, betaling av arbeidsgiveravgift, innberetning til skatteetaten, årsoppgjør, rapportering med mer utføres av profesjonelle. Økonomiansvaret for hvert enkelt lokallag vil være uendret og ligge hos lokallagsleder. På denne måten får vi kvalitetssikret regnskapsføringen, frigjort OU-midler og i større grad brukt tillitsvalgte opp mot arbeid for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Mvh Kjetil Rekdal Lokallagsleder PFH Irene A. Fjeldsbø og Hilde Røhmesmo Lokallagssekretærer PFH Forbundsstyrets vurdering Forbundsstyret mener at det er riktig å ta denne diskusjonen opp i forbindelse med sammenslåing av lokallagene. Historikk Før forbundsstyret besluttet å kjøpe inn regnskapsprogrammet Mamut til alle lokallagene ble situasjonen diskutert med blant annet de regnskapsansvarlige. Etter denne diskusjonen ble forbundsstyret informert om situasjonen av administrasjonen, som fremmet følgende forslag: Forslag til strakstiltak: informere forbundsstyret informere lokallagene, det vil si de som har det personlige ansvaret (leder og kasserer) innhente fakta basert på spørreskjema arrangere regnskapskurs, inkl. gjennomgang med våre revisorer arrangere kurs for lokale revisorer tilby bistand fra våre revisorer for å rydde opp i 2011 vurdere et felles regnskapsprogram for alle lokallag, hvor PF tar det økonomiske ansvaret Forbundsstyret besluttet i 2011 å gå til anskaffelse av regnskapsprogram og avholde intensivert opplæring, etter ønske fra lokallagene. Forbundsstyret fikk også lagt frem forslag til tiltak på litt sikt: styrke regnskapsfunksjonen i lokallagene slik at de klarer å håndtere dette i henhold til lov og forskrift få arbeidsgiver til å utbetale alle ytelser som kan medføre arbeidsgiveravgift, skatt, og lignende forbundet tilbyr lokallagene å utbetale alle ytelser som kan medføre arbeidsgiveravgift, skatt, og lignende forbundet overtar jobben med å føre regnskapene for lokallagene 2

61 Forbundsstyrets vurdering Det vises i saksunderlaget fra Hordaland at: «I utkast til dreiehåndbok for sammenslåing av lokallag står det at nesten alle betaler arbeidsgiveravgift og leverer opplysninger til skatteetaten gjennom A- ordningen. Nesten er ikke godt nok, og PF som organisasjon kan ikke være fornøyd med dette.» Vi vil presisere at når det i utkast til dreiehåndbok vises til nesten alle, så er det fordi vi antar at ikke alle lokallag foretar utbetalinger som medfører innberetning. Innsparinger I 2015 er det brukt kr til Mamut lisenser. Dersom lokallagene selv ikke skal føre regnskapet vil det være mulig å spare inn dette beløpet. Lokallagene må ha en som jobber med økonomiske forhold uavhengig av om en bruker PF eller et eksternt firma til å føre regnskap. Noen må attestere regninger, reiseregninger, lage oppsett over utbetalinger som styrehonorar med mer. Denne personen er den som vil få regnskapsrapporter med mer. Det vil fortsatt måtte avholdes kurs for at de som jobber med økonomiske forhold skal få tilstrekkelig informasjon om metoder og krav som stilles til alt fra budsjettering, regnskap, krav fra revisor, håndtering av faktura. Formelle og økonomiske forhold Lokallagene er selvstendige juridiske enheter, og vi er i tvil om landsmøtet kan pålegge lokallagene at regnskapet skal settes ut eller føres av PF. Dersom landsmøtet for eksempel skulle beslutte at forbundskontoret skal føre regnskapene for lokallagene, så bør dette i så fall være en frivillig ordning. I og med at vi ikke har sett på arbeidsmengde, arbeidsrutiner, m.m. er det vanskelig å anslå hva dette vil koste, dersom forbundskontoret skal føre regnskapene for de 19 lokallagene. Men det antas at det vil være en til to stillinger. I tillegg kommer kostnader til revisjon. Forbundsstyret mener at denne saken bør fremmes for prosesstøttegruppen til nærmere utredning (sak 3.3). Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Forslaget fra PF Hordaland om at regnskapene i lokallagene føres av profesjonelle, oversendes prosesstøttegruppen for behandling. 3

62 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 6.4: Forslag fra Oslo Politiforening Transport og fremstilling i politiet Innspill til landsmøtesak Bakgrunn I august 2014 ble det nedsatt et pilotprosjekt hvor kriminalomsorgen, i form av en nyopprettet transportenhet, overtok ansvaret for fremstilling og transport av varetektsfanger i Nordre Buskerud PD, Søndre Buskerud PD, Telemark PD og Vestfold PD. Ordningen ble utvidet til å omfatte førstegangsfengslinger fra og med 1. februar Politiet og kriminalomsorgen har gjennomført en underveisevaluering av prosjektet. Beregninger i evalueringen viser at om lag 46 prosent av tilgjengelig arbeidstid for transportbetjentene ble brukt til transporttid i november I tillegg viser underveisevalueringen at det ikke frigjøres så mange politistillinger som planlagt. Omfanget på frigjorte årsverk i politiet kan på usikkert grunnlag anslås til om lag 21 årsverk. I hvilken grad dette er polititjenestemenn eller arrestforvarere avhenger av hvordan politidistriktene organiserte oppdragene før piloten. Dette er et beskjedent antall ettersom at prosjektet har fått midler til å ansette 40 årsverk øremerket oppgaven. Til tross for klar tale i underveisevalueringen om at prosjektet ikke gav de tilsiktede gevinstene for politiets resurser, ble pilotprosjektet besluttet forlenget ut Transport og fremstilling er en arbeidsoppgave som har blitt løst forskjellig i politidistriktene. Noen distrikter har hatt til dels store styrker med arrestforvarere for å løse arbeidsoppgaven, mens andre har vært nødt til å bruke ordinære politiressurser. Før prosjektet igangsatt ble det hevdet at arbeidsoppgavene skulle overføres til kriminalomsorgen, samtidig som budsjettmidlene ble værende i politidistriktene. Dette har vist seg ikke å stemme. Budsjettmidlene følger arbeidsoppgavene. Da man startet med å utrede muligheten for å frigjøre politiressurser, var situasjonene i politiet en helt annen enn den er i dag. Det ble ikke utdannet nok polititjenestemenn og det var nødvendig å hente inn sivil kompetanse for å utføre tidligere politispesifikke oppgaver. I løpet av de senere årene har situasjonen forandret seg. Vi har hatt store avgangskull fra PHS, flere nyutdannede fra PHS går uten jobb i lengre tid og noen kommer seg aldri ut i politirelevant jobb. Vurdering I dagens situasjon med store avgangskull fra PHS synes overføringen av arbeidsoppgaver fra politiet til kriminalomsorgen som unødvendig. Overføring av arbeidsoppgavene til kriminalomsorgen virker også tappende for politiets allerede knappe ressurser. Transport og fremstilling har vært en ressurskrevende oppgave for politiet. Samtidig har oppgaven med transport og fremstilling ført til at man kan utnytte restkapasiteten. Vi får bedre beredskap ved at grunnbemanningen er styrket og ved at politiet får flere mannskaper å spille på ved større hendelser. I OPD løses oppgaven med transport og fremstilling ved å ha ansatt en grunnstyrke av arrestforvarere ved fremstillingen. I tillegg arbeider en varierende styrke med politibetjenter med transport og fremstilling. Politibetjentene blir ansatt i distriktet med en forutsetning at tjenesten er plassert ved fremstillingen de første 6 månedene. I dag koster det ikke mer å ansette en PB1 enn en arrestforvarer. Ved en slik organisering får man full ressursutnyttelse ettersom polititjenestepersonene kan utføre ordinært politiarbeid i perioder med lite aktivitet på fremstilling. En annen positiv gevinst er at ordningen får mange utdannede polititjenestemenn ut i jobb, samtidig

63 som man beholder arrestforvarere til arresttjeneste og andre oppgaver som krever en viss grad av kontinuitet. Også i politidistrikt med lavere antall polititjenestepersoner enn OPD vil oppgaven med transport og fremstilling kunne være med å øke den totale beredskapen, og bidra til at etaten kommer nærmere målet om 2 tjenestepersoner pr 1000 innbygger. Restverdien av mannskaper som i utgangspunktet er satt til å jobbe med fremstilling kan være en kjemperessurs når behov oppstår i krisesituasjoner. Dette er mannskaper som kan bevæpnes og settes inn i en akuttfase. Denne muligheten forsvinner om ressursene overføres kriminalomsorgen. PF mener at regjeringen i denne saken må stanse prosjektet når det tydelig fremkommer at prosjektet ikke gir de tilsiktede effektene som lå til grunn for opprettelsen. Vi må unngå at det går politisk prestisje i saken når prosjektet viser seg å koste mer enn det smaker. Slik situasjonen er i dag trenger vi ikke å tappe politiet for ressurser, men tilføre nye. PF ser få fordeler ved å flytte disse ressursene ut av politiet. Det er kun politiet som kan utnytte ressurskapasiteten fullt ut, utgiftene til lønn er omtrent identiske, man sørger for å gi flest mulig nyutdannede polititjenestepersoner tilbud om jobb, man kommer nærmere ønsket om 2 polititjenestepersoner pr 1000 innbygger, man øker den daglige bemanningen, og muligheten til å bemanne opp med innsatspersonell i krisesituasjoner. Forslag til vedtak Politiets Fellesforbund skal jobbe for å beholde arbeidsoppgavene tilknyttet transport og fremstilling i politiet. Politiet må heller utrede alternative løsninger for å utnytte ressursene best mulig internt i etaten. Forbundsstyrets vurdering Oslo Politiforening har laget et forslag til landsmøtet som forbundsstyret må ta stilling til. Forslaget omhandler Transportprosjektet som ble startet i august 2014, der det ble opprettet en transportenhet for å gjennomføre transport/fremstilling i Nordre Buskerud PD, Søndre Buskerud PD, Vestfold PD og Telemark PD. Underveisevalueringen gjennomført av politiet og kriminalomsorgen viser at prosjektet ikke har den tiltenkte effekten, ved at man ikke tar frigjør politiressurser i den grad som var forespeilet. Dette gjelder både i forhold til anslaget over frigjorte årsverk i politiet og i forhold til budsjettmidlene, som nå følger arbeidsoppgavene over til kriminalomsorgen. OPF redegjør godt for hvordan man ved å beholde både oppgaven og ressursene knyttet til transport/fremstilling i politiet får en fleksibilitet og beredskap som kriminalomsorgen ikke kan levere. De peker også på at bakgrunnen for forsøksordninger med å flytte ut arbeidsoppgaver fra politiet var en situasjon med underskudd på politiutdannende. Det er ikke situasjonen i dag, med store kull fra PHS. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Politiets Fellesforbund skal jobbe for å beholde arbeidsoppgavene tilknyttet transport og fremstilling i politiet. Politiet må utrede alternative løsninger for å utnytte ressursene best mulig internt i etaten. 2

64 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 6.5: Forslag fra PF Hordaland om varsling Frå PF Hordaland vedrørande varsling Som fagforeining er vår viktigaste oppgåve å ivareta medlemmenes interesser og hevde dei ovanfor arbeidsgjevar. PF må vere i førarsetet for å utvikle gode rutinar i varslingssaker som gjer at desse blir handtert på ein god og ryddig måte, og som gjer at prosessane rundt varsling er tillitsvekkande og habile. No har vi varslingsrutinar som ikkje fungerer godt nok. Det er enkeltsakene som viser oss om vi har gode rutinar på plass. Det er enkeltsakene som viser oss om vi greier å behandle den som seier i frå om kritikkverdige forhold, varslaren, på ein god måte. Fleire saker i politiet gjennom fleire år har vist oss at konsekvensane for den som gir eit varsel kan bli katastrofale. For den det gjeld kan arbeidsplassen blir helsefarleg, og fleire har vorte sjukmeldt over lengre tid. Det vil som regel alltid vere ubehageleg å seie i frå. Men vi må ha eit system der det blir verdsatt å kome med konstruktiv kritikk. Det er eit stort press på den som varslar. Vi må hjelpe til slik at det presset blir minst mogleg. Det skal ikkje vere slik at det blir viktigare å få tatt den som reiser kritikken, enn å få gjort noko med problemet. Kort om status i Hordaland og foranledninga til dette skrivet: - I Hordaland er det 5 ansatte som har status som varslere pr. dags dato. Det er nærliggande å tru at det snart blir 7. - Det er ei rekke varslingssaker, kor fleire av sakene gjeld gjengjelding. - Fleire av varslarane er og har vore sjukmeldte over korte og lengre periodar. - Varslarar har bytta arbeidsstad eller ønskjer å flytte arbeidsstad. Kva ønskjer vi å oppnå: - Ein organisasjon som evna å lære av sine egne feil. At det blir tatt tak i problema det er meldt om, og ein gjer tiltak for at tilsvarande ikkje skal oppstå. - Ein open kultur kor det skal vere riktig og normalt å melde i frå om ting som er feil. - At varslaren og sjølve varselet blir behandla på ein sakleg, god og ryddig måte. Det å seie i frå har ikkje vorte verdsatt. Det har ikkje vore sett på som eit godt utgangspunkt til å rette opp i forhold. Det er viktig at ein har eit system for behandling av varslingssaker og potensielle varslingssaker som har truverdighet, inngir tillit og er habilt. I USA og England er det oppretta eigne varslardomstolar som behandlar saker om varsling. Vi har i dag ingen klageinstans utover eigen arbeidsgjevar i varslarsaker. Når det er eigen arbeidsgjevar som behandlar klagen, kan prosessen virke lite truverdig og lite tillitsvekkande. Spesielt dersom varslet gjeld ein eller fleire av leiarane. Det kan vere nødvendig med ein uavhengig klageinstans for å sikre habilitet og truverdighet. Mange aktørar som justisdepartementet, statsadvokaten, riksadvokaten, arbeidstilsynet, media, spesialeininga, Pod og Wiersholm har vore inne og sett på Monika-saken og varslingssakene i Hordaland. Mandatet til nokre av aktørane gir eit begrensa innblikk/vurdering av kva som har skjedd. Ingen er så langt gitt i oppdrag å sjå på heilheten og samhandlinga mellom dei ulike aktørane. Forslag til vedtak: 1: PF skal jobbe for eit betre system for varsling som ivaretar alle involverte partar på ein god og ryddig måte, som sikrar habilitet og som gjer at prosessen er tillitsvekkande og truverdig. Det

65 inneberer blant anna at det i kvart politidistrikt skal vere ei gruppe som er uavhengig og sjølvstendig som behandlar varslarsaker og som blir skolert på dette. 2: PF skal fremme oppretting av ein varslardomstol. 3: PF skal fremme oppretting av eige varslingsombod. 4: PF skal jobbe for at det blir blir nedsatt ein offentleg kommisjon som ser på heilheten og samspelet mellom dei ulike aktørane som har vore berørt i varslersakene i Hordaland politidistrikt, med henblikk på læring og utvikling. Mvh Kjetil Rekdal Lokallagsleder PFH Marita Flemmen Skogvoll Lokallagssekretær PFH 2

66 Forbundsstyrets vurdering Bestemmelsen om varsling etter arbeidsmiljøloven må sees i sammenheng med Grunnloven 100 om ytringsfrihet. Under stortingsdebatten da endringer i denne bestemmelsen var under behandling ble det uttalt av saksordfører; «Denne grunnlovsparagrafen vi får vedtatt i dag, vil måtte medføre en styrking av ytringsfriheten for ansatte. Det skal være lov å si ifra om uheldige forhold på arbeidsplassen, og ansatte i offentlig sektor skal selvfølgelig beholde sin ytringsfrihet» Det var en enstemmig understreking fra Stortinget om å sikre varslerens rettsstilling. Det er viktig at varslingssystemet i vår etat fungerer av flere hensyn. Både i forhold til det enkelte medlems rettsikkerhet og arbeidsforhold, men også i forhold til å ivareta tilliten i samfunnet og publikums opplevelse av trygghet. Den som sier ifra om kritikkverdige forhold skal etter loven være beskyttet mot gjengjeldelse. Et medlem som opplever gjengjeldelse vil i særlig grad ha behov for ivaretakelsen. Hvis ikke ivaretakelsen mot gjengjeldelse blir etterlevet, vil det på sikt kunne undergrave systemet og åpne opp en ukultur der gjengjeldelse blir benyttet for og «slå ned» på det som arbeidsgiver måtte mene er en uønsket varsling. På den andre siden stilles det krav til en forsvarlig varsling. Hvis et medlem opplever at det å bruke det formelle varslingssporet ikke fører frem, eller at varselet ikke blir tatt alvorlig, så kan det i sin tur føre til en rekke uheldige konsekvenser. Arbeidsgiver er tjent med å ta varsler på alvor. Et varsel kan risikere å gå utenfor ytringsfriheten ved å komme i konflikt med taushetsplikten hvor både varsleren selv og etaten som sådan blir skadelidende. Unio uttaler i sitt brev av til arbeidsministeren, at det er etter deres syn ikke tilstrekkelig å sikre nødvendig varsling og vern av varslere ved kun å presisere varslingsrutiners innhold og rutiner. Unio mener også at det ikke foreligger god nok kunnskap i dag om varslingssaker og etterlyser kunnskapsinnhenting. De tar til ordet for opprettelsen av en varslerkommisjon eller offentlig organ. I sakene fra Hordaland har vi sett at vurderingene som er gjort av de ulike offentlige instansene, herunder Spesialenheten, Riksadvokaten og POD, at det samlet sett ikke er et godt nok vern for den enkelte varsler. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet om å gjøre følgende vedtak: 1. PF skal jobbe for et bedre system som ivaretar varsleren og de involverte parter på en god måte og i henhold til lovens intensjon. 2. PF skal jobbe for at det blir nedsatt en offentlig kommisjon som vurderer helheten og samspillet blant de involverte i Hordalandssakene, med mål om læring og utvikling. 3. PF skal fremme en opprettelse av et varslingsombud. 4. PF skal fremme en opprettelse av en egen varslingsdomstol. 3

67 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: Bankkonto: Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Innledning Handlingsprogrammet er PFs viktigste styringsdokument. Det forplikter forbundet sentralt og lokalt. Handlingsprogrammet er delt inn i verdier, visjon, PF som organisasjon, hovedsatsningsområde, fokusområder og langsiktig plan. Landsmøtets oppgave blir å vedta de langsiktige planene, hovedsatsningsområde og fokusarbeidsområder for landsmøteperioden. Forbundsstyret skal påse at det er sammenheng mellom handlingsprogram og ressurser. Lokallagenes planer og mål må støtte opp om landsmøtevedtakene og handlingsprogrammet. For å bedre måloppnåelsen er det helt nødvendig at det strategiske arbeidet utvikles lokalt og sentralt. Ansvar og myndighet innenfor flere satsningsområder er også et lokalt ansvar. Lokallagenes arbeid og innsats er av vesentlig betydning for måloppnåelsen. Lokalt er det gode muligheter for iverksettelse av strategiske aktiviteter og tiltak, både lønns- og arbeidsmessig. PFs verdier PFs målsettinger skal bidra til at politiet skaper trygghet, lov og orden. PFs arbeid skal bygge på åpenhet, solidaritet, samhold, regulert arbeidsliv, medbestemmelse og ansvarlighet. PFs grunnmur er en rekke enkeltmedlemmer som har valgt å stå sammen i et fellesskap. Vi skal derfor se og ivareta det individuelle medlem, men først og fremst tenke fellesskap og søke gode kollektive løsninger. PF skal oppnå gode resultater gjennom god samhandling. PF skal ha modige, engasjerte, dyktige og ambisiøse tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal sette organisasjonen, og måloppnåelse på vegne av fellesskapet foran seg selv og egne ambisjoner. Visjon Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. For å oppfylle vår visjon og oppnå resultater innenfor våre prioriterte saker, innebærer det kontinuerlig evaluering og utvikling av PF som en lærende organisasjon. Forbundets virksomhet Vedtektenes 1-3 sier hva PFs grunnleggende virksomhet er. 1-3 Forbundets virksomhet Forbundet skal: 1. Arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. Arbeide for innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidsplass og arbeidssituasjon. 3. Arbeide for likeverd mellom alle grupper medlemmer, gode kollegiale forhold og likestilling mellom kjønnene. 4. Arbeide for at medlemmenes grunn-, etter- og videreutdanning til enhver tid er i samsvar med de krav som er satt til medlemmene i deres arbeid.

68 5. Utvikling av tillitsvalgte og arbeide for at de får best mulige arbeidsvilkår. 6. Delta i nasjonalt og internasjonalt arbeid. 7. Utgi fagblad. 8. Gi økonomisk støtte til juridisk bistand og rettshjelp til medlemmer i saker som gjelder deres lønns- og arbeidsvilkår eller har sammenheng med deres arbeidsforhold, i henhold til egne retningslinjer. 9. Avsette midler til et fond som skal nyttes til å støtte medlemmene under arbeidskamp, i henhold til egne retningslinjer. 10. Delta i den generelle samfunnsdebatten, med særlig vekt på kriminalpolitikk. 11. Arbeide for å videreutvikle gode merkantile tilbud. 12. Arbeide mål- og resultatorientert for å gjennomføre organisasjonens handlingsprogram. PF som organisasjon PFs sterke sider PF er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten. Det er en stor styrke for PF som organisasjon at vi organiserer mange dyktige og engasjerte medlemmer. Det er også en styrke at PF har medlemmer innenfor alle yrkesgrupper i justissektoren. På bakgrunn av dette må PF som organisasjon ha fokus på helhetlige løsninger. Dette fører igjen til at PF kan være en mer attraktiv samarbeidspartner for arbeidsgiver, både lokalt og sentralt. Helhetstenking gjør mulighetene større for å finne felles interesser med arbeidsgiver. PF har et svært godt utbygd nettverk for tillitsvalgte med god kompetanse. Vi har vist at PF er en dyktig og handlekraftig fagforening som på mange arenaer er en aktiv pådriver for endring og omstillingsarbeid, samt at vi er en fagforening med engasjerte medlemmer som er i stand til å kjempe for de målene vi står sammen om. PF har vært en aktiv bidragsyter til UNIO sitt arbeid i mange år, og dette er en styrke ved vår fagforening. PF har et kompetent sekretariat med spisskompetanse innenfor de viktigste områdene for oss som organisasjon. Våre omgivelser Hele samfunnet, og ikke minst offentlig sektor er preget av endring og omstilling. Endringer i samfunnet stiller også nye krav til politiet og synliggjør behov for endringer og forbedringer. I juni 2015 vedtok Stortinget rammene for endringsarbeidet i politiet. Vedtakene omfatter strukturelle endringer og gir retning for politiets prioriteringer og arbeidsmetoder. Endring og omstilling vil prege politiet i mange år fremover, og dermed også PF sitt arbeid. Det er en sammenheng mellom politiets rolle og oppgaver, og de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. PF skal derfor være en aktiv pådriver for utvikling og endringsarbeid i norsk politi. Langsiktig plan for perioden Landsmøtet har prioritert tre områder som særdeles viktige og med høyeste prioritet. Hovedsatsingsområde er lønns- og arbeidsvilkår Dernest har forbundsstyret utpekt to fokusområder ressurser ledelse Dette er områder det er viktig å oppnå resultater på om PF skal nå sine mål. De omfatter alle våre medlemmer. 2

69 Det er et særlig behov for å videreutvikle strategier innen flere av områdene på både sentralt og lokalt nivå. Dette gjelder blant annet sammenhengen mellom lokalt og sentralt lønnsarbeid, kriminalpolitikk, ledelse, mangfold, likestilling og etikk. Landsmøtets valg av et hovedsatsningsområde og to særskilte fokusområder innebærer at vi må ha fokus på omgivelsene og tilpasse oss disse. Ressursbruken må hele tiden tilpasses det som til enhver tid bidrar til størst måloppnåelse. Hovedsatsningsområde - Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal være PFs viktigste sak. Den enkelte medarbeiders kompetanse, holdninger og motivasjon er helt avgjørende for at politiet skal kunne løse sine oppgaver, ivareta samfunnsoppdraget og sikre tillit og omdømme i befolkningen. Samfunnsutviklingen vil kreve utvikling av politirollen. Endring av kompleksitet og krav til kompetanse medfører at dagens belønningssystemer ikke er tilpasset utviklingen. Det er viktig med rett lønn og god verdsetting som medvirker til at politiet klarer å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Videre er det nødvendig å videreutvikle kompetansen og arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal ivareta og løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Pensjon er en sentral del av medlemmenes samlede lønns- og arbeidsvilkår. Videreføring av en god offentlig tjenestepensjon skal være en prioritert sak for PF. På grunn av politiets rolle og oppgaver er det avgjørende at ordningen med særaldersgrense opprettholdes, samtidig som det gjøres mer attraktivt og lettere å arbeide ut over særaldersgrensen. PF skal arbeide for at de som blir berørt av endring og omstilling får ta del i rettighetene de har, og får den oppfølging og trygghet de har krav på. Endring og omstilling i norsk politi skal gi en gevinst til samfunnet. Det er PFs medlemmer som skaper denne gevinsten. Det vil være naturlig at PFs medlemmer får sin del av gevinsten i form av bedre lønns- og arbeidsvilkår. PF skal arbeide for at medlemmene får en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Dette sett i sammenheng med den rolle, oppgaver, risiko, belastning, kompetanse, psykiske og fysiske krav og den kompleksitet politirollen innebærer. PF skal: arbeide for å beholde og fremforhandle gode kollektive avtaler som det grunnleggende for lønnsdannelsen for statsansatte utvikle nye arenaer som bedrer samhandling mellom lokallag og forbundskontoret. Vi skal øke kompetansen og forståelsen av hvordan lønnsdannelsen skjer i det statlige tariffområdet og få en gjensidig forståelse av at det er en sammenheng mellom den sentrale og den lokale lønnsdannelsen. skape og videreutvikle en fagforeningskultur som gjør oss i stand til å oppnå god lønnsutvikling for alle våre medlemmer bruke mulighetene en fremtidig omstilling gir for lønnsutvikling og bedre verdsetting av medlemmene i PF arbeide for å beholde og forbedre en god offentlig tjenestepensjon og beholde ordningen med særaldersgrense sikre gode arbeidsvilkår forankret i et sterkt fokus på HMS og tett samarbeid med vernetjenesten Fokusområde ledelse Politiets omdømme og resultat påvirkes i stor grad av den enkeltes ansatte adferd. Skal politiet lykkes med omstilling og endring vil påvirkning og endring av adferd derfor være avgjørende. Ledelse vil derfor være helt avgjørende for å lykkes med endringsarbeidet. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Det blir spesielt viktig hvis det skjer store strukturelle endringer. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. 3

70 PF mener at erfaring om og fra politiet skal vektlegges når det skal rekrutteres toppledere til norsk politi. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig. Formell utdanning på høyt nivå er viktig, men kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. PF skal være pådriver for at det utvikles enn sunn verdibasert lærings- og lederkultur. PF skal: arbeide for økt verdsetting av lederrollen skal ha en lederkultur med fokus læring og utvikling arbeide for økt fokus på HMS for ledere Fokusområde ressurser Skal politiet løse sitt viktige samfunnsoppdrag må politiet ha ressurser som står i forhold til samfunnsoppdraget og de forventninger samfunnet stiller til politiet. Med begrepet ressurser menes menneskelig ressurser, kompetanse, teknologi og økonomisk handlingsrom til drift som gjør at politiet er i stand til å løse samfunnsoppdraget. PF skal: arbeide for at politiet har tilstrekkelige antall ansatte med rett kompetanse arbeide for tilstrekkelige driftsbudsjetter til å håndtere både politimessige og sivile oppgaver på en god og effektiv måte arbeide for at politiet har ressurser til å gjennomføre endringer og forbedringer i trå med samfunnets forventninger Politirollen og kriminalpolitikk PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: Politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet og styrke trygghetsfølelsen i befolkningen. Kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum. Kvalitet og omdømme på politiets arbeid skapes av den enkelte som utøver politirollen i dialog og direkte kontakt med den enkelte borger. Kompetanse og motivasjon hos de som utøver politirollen er derfor avgjørende for at politiet lykkes med samfunnsoppdraget. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Det er en sammenheng mellom utviklingen av politirollen og muligheter for gode lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i politiet. Samtidig vil ikke politiet lykkes med sitt samfunnsoppdrag hvis ikke etaten kan tilby gode lønns- og arbeidsvilkår til ansatte over hele landet. Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge kriminalitet og skape trygghet. Svært mye av arbeidet politiet utøver i møte med publikum rapporteres det ikke på. Mange hevder at det kan være vanskelig å tallfeste kriminalforebyggende arbeid, samvirke med andre aktører og politiets beredskap. PF mener likevel at målekriterier og rapportering må videreutvikles slik at disse reflekterer helheten i politiets virksomhet, spesielt forebyggende arbeid. PF skal: arbeide for at samfunnets krav om trygghet sikres gjennom en politirolle som er lokalt forankret, har god hverdagsberedskap og har hovedfokus på forebygging sikre at politirollen utvikles i tråd med endrede krav og forventninger fra samfunnet sikre at rammevilkårene for utøvelse av politirollen oppfylles være den viktigste premissleverandør for utvikling av kriminalpolitikken i Norge arbeide for endrede målekriterier for virksomheten til norsk politi 4

71 Likestilling, mangfold og etikk PF har fokus på rekruttering og utvikling av dyktige tillitsvalgte. Det er gjennom dyktige tillitsvalgte på alle plan at vi når våre mål. Mangfold i organisasjonen er en solid plattform for å få fram et beslutningsgrunnlag som gir gode resultater. PF mener at mangfold tydelig bør gjenspeiles gjennom balanse i alder, kjønn, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering (kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) og nedsatt funksjonsevne hos våre tillitsvalgte. Vi skal benytte den samlede kompetanse og kunnskap som er tilgjengelig. PF ønsker å sette etiske prinsipper og holdninger sterkere på dagsorden i politi- og lensmannsetaten generelt, og i vår organisasjon spesielt. Dette gir retning for valg av konkrete handlinger. Våre etiske valg er med på å bygge vårt omdømme. PF skal være en premissleverandør for organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i etaten, samt for polititjenesten som leveres det norske samfunnet. PF skal: sørge for en balansert representasjon i våre utvalg, råd og styrende organer, lokalt og sentralt gi PFs tillitsvalgte kompetanse og kunnskap om likestilling, mangfold, inkludering og etikk være pådrivere for at rapporteringsplikten til Likestilling- og diskrimineringsombudet oppfylles videreutvikle samarbeidet med arbeidsgiver på områder som omfatter likestilling, inkludering, mangfold og etikk Aktiv deltakelse i Unio Unio er Norges nest største hovedorganisasjon etter LO med nærmere medlemmer fordelt på 12 særforbund. Unio er partipolitisk uavhengig. Unio er en aktiv aktør i arbeidslivspolitikken og har et bredt samfunnsengasjement. De 12 særforbundene i Unio-familien deler de samme politiske og faglige verdiene. Som hovedorganisasjon er Unio på alle de arenaene hvor hovedorganisasjonene forhandler og drøfter, og det samme skjer på hovedsammenslutningsnivå. Dette er viktige arenaer som vi får tilgang til gjennom vårt medlemskap i Unio. PF skal: videreutvikle det gode samarbeidet innen Unio delta aktivt på alle nivå i Unio for å få best mulig gjennomslag for PFs politikk Forbundsstyret innstiller til landsmøtet om å gjøre følgende vedtak: Landsmøtet vedtar handlingsprogram og strategisk program for perioden 2016 til 2018, og forutsetter at dette følges opp i alle deler av organisasjonen. Dette handlingsprogrammet erstatter tidligere vedtatt handlingsprogram. 5

72 Januar 2015 Handlingsprogram og strategisk program 1

73 2

74 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden Lønns- og arbeidsvilkår...7 Likestilling, mangfold og etikk:...8 Kriminalpolitikk og ressurser...9 Ledelse...10 Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten...10 Politirollen...13 Aktiv deltakelse i Unio

75 Innledning Handlingsprogrammet er PFs viktigste styringsdokument. Det forplikter forbundet sentralt og lokalt. Handlingsprogrammet er delt inn i verdier, visjon, PF som organisasjon, hovedsatsningsområde, fokusområder og langsiktig plan. Landsmøtets oppgave blir å vedta de langsiktige planene, hovedsatsningsområde og fokusarbeidsområder for landsmøteperioden. Forbundsstyret skal påse at det er sammenheng mellom handlingsprogram og ressurser. De fleste lokallag utarbeider egne handlingsprogram og strategiplaner for å nå målene landsmøtet fastsetter. Lokallagenes planer og mål må støtte opp om landsmøtevedtakene og handlingsprogrammet. For å bedre måloppnåelsen er det helt nødvendig at det strategiske arbeidet utvikles lokalt og sentralt. Ansvar og myndighet innenfor flere satsningsområder er også et lokalt ansvar. Lokallagenes arbeid og innsats er av vesentlig betydning for måloppnåelsen. Lokalt er det gode muligheter for iverksettelse av strategiske aktiviteter og tiltak, både lønns- og arbeidsmessig. Verdier PFs målsettinger skal bidra til at politiet skaper trygghet, lov og orden. PFs arbeid skal bygge på åpenhet, solidaritet, samhold, regulert arbeidsliv, medbestemmelse og ansvarlighet. PFs grunnmur er en rekke enkeltmedlemmer som har valgt å stå sammen i et fellesskap. Vi skal derfor se og ivareta det individuelle medlem, men først og fremst tenke fellesskap og søke gode kollektive løsninger. PF skal oppnå gode resultater gjennom god samhandling. PF skal ha modige, engasjerte, dyktige og ambisiøse tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal sette organisasjonen, og måloppnåelse på vegne av fellesskapet foran seg selv og egne ambisjoner. Visjon Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. For å oppfylle vår visjon og oppnå resultater innenfor våre prioriterte saker, innebærer det kontinuerlig evaluering og utvikling av PF som en lærende organisasjon. 4

76 Forbundets virksomhet Vedtektenes 1-3 sier hva PFs grunnleggende virksomhet er. 1-3 Forbundets virksomhet Forbundet skal: 1. Arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 2. Arbeide for innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidsplass og arbeidssituasjon. 3. Arbeide for likeverd mellom alle grupper medlemmer, gode kollegiale forhold og likestilling mellom kjønnene. 4. Arbeide for at medlemmenes grunn-, etter- og videreutdanning til enhver tid er i samsvar med de krav som er satt til medlemmene i deres arbeid. 5. Utvikling av tillitsvalgte og arbeide for at de får best mulige arbeidsvilkår. 6. Delta i nasjonalt og internasjonalt arbeid. 7. Utgi fagblad. 8. Gi økonomisk støtte til juridisk bistand og rettshjelp til medlemmer i saker som gjelder deres lønns- og arbeidsvilkår eller har sammenheng med deres arbeidsforhold, i henhold til egne retningslinjer. 9. Avsette midler til et fond som skal nyttes til å støtte medlemmene under arbeidskamp, i henhold til egne retningslinjer. 10. Delta i den generelle samfunnsdebatten, med særlig vekt på kriminalpolitikk. 11. Arbeide for å videreutvikle gode merkantile tilbud. 12. Arbeide mål- og resultatorientert for å gjennomføre organisasjonens handlingsprogram. 5

77 PF som organisasjon PFs sterke sider PF er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten. Det er en stor styrke for PF som organisasjon at vi organiserer mange dyktige og engasjerte medlemmer. Det er også en styrke at PF har medlemmer innenfor alle yrkesgrupper i justissektoren. På bakgrunn av dette må PF som organisasjon ha fokus på helhetlige løsninger. Dette fører igjen til at PF kan være en mer attraktiv samarbeidspartner for arbeidsgiver, både lokalt og sentralt. Helhetstenking gjør mulighetene større for å finne felles interesser med arbeidsgiver. PF har et svært godt utbygd nettverk for tillitsvalgte med god kompetanse. Vi har vist at PF er en dyktig og handlekraftig fagforening som på mange arenaer er aktive pådrivere for endring og omstillingsarbeid, samt at vi er en fagforening med engasjerte medlemmer som er i stand til å kjempe for de målene vi står sammen om. PF har vært en aktiv bidragsyter til UNIO sitt arbeid i mange år, og dette er en styrke ved vår fagforening. PF har et kompetent sekretariat med spisskompetanse innenfor de viktigste områdene for oss som organisasjon. Våre omgivelser Hele samfunnet, og ikke minst offentlig sektor, er preget av endring og omstilling. Det stilles nye krav til politiet som etat og flere alvorlige hendelser har synliggjort behov for forbedring og endring. Terrorhandlingene 22. juli 2011 og den lærdommen som ble tatt ut av dette, og som har blitt beskrevet i blant annet NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen, Difi-rapporten og Politianalysen, viser behov for endring i norsk politi. Det er forventet at det legges fram Stortingsproposisjon om politireform i løpet av høsten Hvordan norsk politi skal endres, vil fremkomme tydeligere i proposisjonen. Endring og omstilling vil prege politiet i mange år fremover, og dermed også PF sitt arbeid. PF er og skal være en aktiv pådriver for utvikling og endringsarbeid i norsk politi. Våre satsingsområder Landsmøtet har prioritert tre områder som særdeles viktige og med høyeste prioritet: Hovedsatsingsområde er lønns- og arbeidsvilkår Dernest har forbundsstyret utpekt to fokusområder ressurser ledelse 6

78 Dette er områder det er viktig å oppnå resultater på om PF skal nå sine mål. De omfatter alle våre medlemmer. Det er et særlig behov for å videreutvikle strategier innen flere av områdene på både sentralt og lokalt nivå. Dette gjelder blant annet sammenhengen mellom lokalt og sentralt lønnsarbeid, kriminalpolitikk, ledelse, mangfold, likestilling og etikk. Landsmøtets valg av et hovedsatsningsområde og to særskilte fokusområder innebærer at vi må ha fokus på omgivelsene og tilpasse oss disse. Ressursbruken må hele tiden tilpasses det som til enhver tid bidrar til størst måloppnåelse. Langsiktig plan for perioden Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal være PFs viktigste sak. Den enkelte medarbeiders kompetanse, holdninger og motivasjon er helt avgjørende for at politiet skal kunne løse sine oppgaver, ivareta samfunnsoppdraget og sikre tillit og omdømme i befolkningen. Samfunnsutviklingen vil kreve utvikling av politirollen. Endring av kompleksitet og krav til kompetanse kan medføre at dagens belønningssystemer ikke er tilpasset utviklingen. Det er viktig med rett lønn og god verdsetting som medvirker til at politiet klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Videre er det nødvendig å videreutvikle kompetansen og arbeidskraften som er 7

79 nødvendig for at politiet skal ivareta og løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Pensjon er en sentral del av medlemmenes samlede lønns- og arbeidsvilkår. Videreføring av en god offentlig tjenestepensjon skal være en prioritert sak for PF. På grunn av politiets rolle og oppgaver er det avgjørende at ordningen med særaldersgrense opprettholdes, samtidig som det gjøres mer attraktivt og lettere å arbeide ut over særaldersgrensen. PF skal arbeide for at medlemmene får en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Dette sett i sammenheng med den rolle, oppgaver, risiko, belastning, kompetanse, psykiske og fysiske krav og den kompleksitet politirollen innebærer. PF skal arbeide for å beholde og fremforhandle gode kollektive avtaler som det grunnleggende for lønnsdannelsen for statsansatte utvikle nye arenaer som bedrer samhandlingen mellom lokallag og forbundskontoret. Vi skal bruke betydelige ressurser for å øke kompetansen og forståelsen av hvordan lønnsdannelsen skjer i det statlige tariffområdet, og ikke minst få en gjensidig forståelse av at det er en sammenheng mellom den sentrale og den lokale lønnsdannelsen. skape og videreutvikle en fagforeningskultur som gjør oss i stand til å oppnå god lønnsutvikling for alle våre medlemmer bruke mulighetene en fremtidig omstilling gir for lønnsutvikling og bedre verdsetting av medlemmene i PF sikre gode særavtaler sentralt og lokalt arbeide for å beholde og forbedre en god offentlig tjenestepensjon beholde ordningen med særaldersgrense sikre gode arbeidsvilkår forankret i et sterkt fokus på HMS og tett samarbeid med vernetjenesten i etaten Likestilling, mangfold og etikk PF har fokus på rekruttering og utvikling av dyktige tillitsvalgte. Det er gjennom dyktige tillitsvalgte på alle plan at vi når våre mål. Mangfold i organisasjonen er en solid plattform for å få fram et beslutningsgrunnlag som gir gode resultater. PF mener at mangfold tydelig bør gjenspeiles gjennom balanse i alder, kjønn, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering (kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) og nedsatt funksjonsevne hos våre tillitsvalgte. Vi skal benytte den samlede kompetanse og kunnskap som er tilgjengelig. PF ønsker å sette etiske prinsipper og holdninger sterkere på dagsorden i politi- og lensmannsetaten generelt, og i vår organisasjon spesielt. Dette gir retning for valg av konkrete handlinger. Våre etiske valg er med på å bygge vårt omdømme. PF skal være en premissleverandør for organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i etaten, samt for polititjenesten som leveres det norske samfunnet. 8

80 PF skal sørge for en balansert representasjon i våre utvalg, råd og styrende organ, lokalt og sentralt gi PFs tillitsvalgte kompetanse og kunnskap om likestilling, mangfold, inkludering og etikk være pådrivere for at rapporteringsplikten til Likestilling- og diskrimineringsombudet oppfylles videreutvikle samarbeidet med arbeidsgiver på områder som omfatter likestilling, inkludering, mangfold og etikk Kriminalpolitikk og ressurser Samfunns- og kriminalitetsutviklingen stiller store krav til politiet. Det er nødvendig at politiet er dynamiske og omstillingsdyktige, slik at etaten evner å endres i takt med i samfunnet. PF vil være med å påvirke dette til det beste for befolkningen og våre medlemmer. Vårt hovedfokus vil være på politiets tilgjengelighet, kompetanse og god hverdagsberedskap. PF vil jobbe for at det skal settes krav til politiets responsevne. Denne handler om tid, handlekraft og kompetanse knyttet til å løse oppgavene. Politiet må dimensjoneres i forhold til samfunnets krav og forventninger. Endret organisering og videreutvikling av politiets arbeidsmetoder krever endring av målekriterier. I dagens system måles politiet i stor grad på aktivitet og ikke effekten av aktivitet. I tillegg måles det på den reaktive delen som hovedsakelig er knyttet til hvordan politiet håndterer kriminalitet som har skjedd. Det blir også pekt på at politiet i dag har målekriterier som er til hinder for samhandling mellom enheter og distrikter. Vi har forståelse og respekt for at det fra politisk hold prioriteres spesifikke hovedsatsningsområder, og at det må være målparametere som viser til dette. PF mener dette likevel må inkludere andre målparametere som ikke kun gjenspeiler et tallmateriale. Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge kriminalitet og skape trygghet. Svært mye av arbeidet politiet utøver i møte med publikum rapporteres det ikke på. Mange hevder at det kan være vanskelig å tallfeste kriminalforebyggende arbeid, samvirke med andre aktører og politiets beredskap. PF mener likevel at målekriterier og rapportering må videreutvikles slik at disse reflekterer helheten i politiets virksomhet spesielt forebyggende arbeid. PF vil at politiet skal være til stede for folk der hvor de bor og oppholder seg, enten dette er i by eller bygd eller på internett. Det er viktig for PF å beholde og videreutvikle et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap. Politiet må arbeide målrettet og systematisk for å forebygge og bekjempe kriminalitet, og opprettholde befolkningens trygghet. Politiet er avhengig av å rekruttere og beholde motiverte medarbeidere med riktig kompetanse. Budsjettene må være tilpasset samfunnets krav til politiet og krav om tjenesteutøvelse. 9

81 PF skal arbeide for at politiet har tilstrekkelige antall ansatte med rett kompetanse og at nyutdannede fra PHS får jobb i politiet arbeide for tilstrekkelige driftsbudsjetter til å håndtere både politimessige og sivile oppgaver på en god og effektiv måte prioritere utvikling av et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap som har høy kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet være den viktigste premissleverandør for utvikling av kriminalpolitikken i Norge arbeide for endrede målekriterier i norsk politi Ledelse PF mener politiet har behov for både styring og ledelse, men at det i politiet er for stort fokus på styring. I en etat der den enkelte ansattes adferd i stor grad påvirker omdømme og resultat, må hovedfokuset ligge på ledelse, spesielt når det skal gjennomføres store endringer. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses. Det blir spesielt viktig hvis det skjer store strukturelle endringer. Lokal ledelse og ledelse i det ytterste leddet må få økt handlingsrom og større ansvar for resultatoppnåelsen. PF mener at erfaring om og fra politiet skal vektlegges når det skal rekrutteres toppledere til norsk politi. Erfaring, kunnskap og kompetanse fra politifaget er uvurderlig. Formell lederutdanning er viktig, men kan ikke erstatte personlige egenskaper og relasjonell kompetanse. PF skal være pådriver for at det utvikles enn sunn verdibasert lærings- og lederkultur. PF vil bygge videre på erfaringene med lederprosjektet, resultatene av lederprosjektets evaluering og de siste års samarbeid med arbeidsgiver. Vi skal videreutvikle ledersatsingen for våre ledermedlemmer som i nær samhandling med medarbeiderne utøver politiets samfunnsoppdrag. Ledermedlemmer er svært viktige for PF. Arbeidsgruppenes rapporter og landsmøtets vedtak om ledermedlemmer, vil være et viktig grunnlag for utvikling og bedre ivaretakelse av ledermedlemmene. PF skal jobbe for å være den beste fagforeningen for alle ledere i politi og lensmannsetaten. Vår ledersatsningen vil ha fokus på verdsetting av lederrollen ledernes lønns- og arbeidsvilkår lederkultur og læring ledernes rolle og utvikling HMS for ledere Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Samfunnet er i endring, kriminalitetsbildet forandres og dette stiller nye krav og forventninger til politiet. En avgjørende forutsetning for at politiet skal lykkes, er at det er samsvar mellom forventninger og krav samfunnet har til politiet, og de rammevilkår etaten til enhver tid har til disposisjon. 10

82 Det er ansatte i politi- og lensmannsetaten, og dermed PFs medlemmer som bidrar til å opprettholde tryggheten i samfunnet. Samfunnet har krav på et politi som bidrar til økt trygghet og forebygger kriminalitet. Politiet er derfor avhengig av trygge, kompetente og engasjerte medarbeidere. Skal politiet kunne løse samfunnsoppdraget må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. Avgjørende forutsetninger for å oppfylle PFs målbilde vil være en god lønns- og personalpolitikk som sikrer god rekruttering, rett kompetanse og tar hensyn til de iboende kjennetegn i politirollen tydelig ledelse der oppgaven skal løses, og ledelse som har fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som er i stadig endring. Hvis strukturen sentraliseres må konsekvensen være at ledelsen desentraliseres, og at lokal ledelse får større autonomi og handlingsrom enn i dag. politiets omdømme og tillit skapes i det ytterste leddet. Det betyr at kompetansen også må være i det ytterste leddet. utvikling av nye målekriterier som vektlegger trygghet, forebygging og fravær av kriminalitet god hverdagsberedskap betyr at hele politiet er en beredskapsorganisasjon 11

83 beredskap er ikke en funksjon som angår noen få eller en avdeling i politiet. Nærhet, evne til samhandling og god etterforsking er en viktig del av politiets beredskap. lokal forankring ved at politiet samarbeider med lokale myndigheter, lag og frivillige organisasjoner. Dette må være et formalisert arbeid med fokus på forebygging. Politiets lokale tilstedeværelse i slike fora og nødvendige personifiserte samarbeidsrelasjoner er særdeles viktig for at et slikt samarbeid skal gi effekt. Det er en nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Omstillingsprosesser er krevende. En forutsetning for å lykkes er at de som skal lede prosessene har rett kompetanse og personlige egenskaper som er nødvendig for å gjennomføre til dels komplekse prosesser. Det er framforhandlet en omstillingsavtale. Hovedpoenget i den er at de som blir berørt av omstillingen skal ivaretas på en god måte og i henhold til gode intensjoner og målsetninger. Det avgjørende vil være at intensjonene og målsettingene blir fulgt opp i praksis. Hvordan de berørte blir behandlet og hvordan endringsprosessen gjennomføres, vil ha betydning for politiets omdømme, både internt og i samfunnet for øvrig. PF har en forventning om at det stilles omstillingsmidler til rådighet som gjør det mulig å gjennomføre endringene, og at tillitsvalgte og ansatte blir involvert og har reell medbestemmelse i utviklingen av norsk politi. PF skal arbeide for at de som blir berørt av endring og omstilling får ta del i rettighetene de har, og får den oppfølging og trygghet de har krav på. Endring og omstilling i norsk politi skal gi en gevinst til samfunnet. Det er PFs medlemmer som skaper denne gevinsten. Det vil være naturlig at PFs medlemmer får sin del av gevinsten i form av bedre lønns- og arbeidsvilkår. PF skal være der fremtidens politi skapes være en aktiv pådriver i endrings- og omstillingsarbeid gjennom dialog med ledelsen på alle nivåer i politiet, ta ansvar og bidra til utvikling av politiet med publikum i fokus sikre at lønns- og personalpolitikk blir et viktig bidrag til politiets utviklingsarbeid utvikle kompetanse i endrings- og omstillingsprosesser blant medlemmer og tillitsvalgte arbeide for at gode intensjoner og målsetninger i omstillingsavtalen følges opp arbeide for at fremtidige strukturelle endringer må komme som et resultat av gode lokale prosesser med tid og mulighet for involvering arbeide for at det settes av tilstrekkelige midler til endring og omstillingsarbeid sikre at medlemmene får sin del av gevinsten ved omstilling bidra til sunne omstillingsprosesser som ivaretar kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som ivaretar virksomheten og medarbeidernes behov 12

84 Politirollen PF er opptatt av politiets samfunnsoppdrag og at dette må være utgangspunktet når politiet skal forbedres. Viktige forutsetninger for endringsarbeidet er: Politiet er en samfunnsinstitusjon som i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet og styrke trygghetsfølelsen i befolkningen. Kvaliteten på politiproduktet, politiets omdømme og tillit skapes i det direkte møtet mellom politi og publikum. Kvalitet og omdømme på politiets arbeid skapes av den enkelte som utøver politirollen i dialog og direkte kontakt med den enkelte borger. Kompetanse og motivasjon hos de som utøver politirollen er derfor avgjørende for at politiet lykkes med samfunnsoppdraget. Skal politiet kunne løse samfunnsoppdraget må politiet være lokalt forankret og ha en god hverdagsberedskap. Dette krever tilstedeværelse og tilgjengelighet der hvor befolkningen bor og oppholder seg. Nærpolitiets rolle er uvurderlig. Det er ingen motsetning mellom nærpoliti, forebygging, etterforsking og beredskap. God hverdagsberedskap handler om politiets evne til å forebygge og skape trygghet i hverdagen. 13

85 PF mener at fremtidens politi skal kjennetegnes av å være et desentralisert politi at politiet utøver sitt samfunnsoppdrag med rett kompetanse og med god kvalitet at publikum har høy tillit til politiet at ledelse, kvalitet og kompetanse finnes i det ytterste leddet - der politiproduktet skapes. Det betyr at det må være en lokal ledelse med handlingsrom, vilje og evne til å ta beslutninger at politiet må ha en lokal ledelse som kan forplikte politiet ovenfor samarbeidspartnere lokalt at politiet må ha felles målsetninger og retning, mens de aktivitetene som skal skape resultatene må være forskjellige ut i fra lokale forutsetninger og situasjon at politiet skal ha en beredskap som tilfredsstiller samfunnets krav, jamfør NOU 2012:14, rapport fra 22. juli kommisjonen med flere PF skal være en pådriver for at historien knyttet til politi -og lensmannsetaten skal tas vare på. Dette må gjøres på en systematisk og profesjonell måte, slik at vi tar ut læring i utvikling av politirollen. arbeide for at samfunnets krav om trygghet sikres gjennom en politirolle som er lokalt forankret, har god hverdagsberedskap og har hovedfokus på forebygging sikre at politirollen utvikles i tråd med endrede krav og forventninger fra samfunnet sikre rammevilkår for at utøvelse av politirollen oppfylles Aktiv deltakelse i Unio Unio er Norges nest største hovedorganisasjon etter LO med nærmere medlemmer fordelt på 12 særforbund. Unio er partipolitisk uavhengig. Unio er en aktiv aktør i arbeidslivspolitikken og har et bredt samfunnsengasjement. De 12 særforbundene i Unio-familien deler de samme politiske og faglige verdiene. PF er den fjerde største organisasjonen i Unio. Som hovedorganisasjon er Unio på alle de arenaene hvor hovedorganisasjonene forhandler og drøfter, og det samme skjer på hovedsammenslutningsnivå. Dette er viktige arenaer som vi får tilgang til gjennom vårt medlemskap i Unio. Vi skal videreutvikle det gode samarbeidet innen Unio delta aktivt på alle nivå i Unio for å få best mulig gjennomslag for PFs politikk 14

86 15

87 Politiets Fellesforbund Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: Foto: NTB scanpix, Erik Inderhaug, Politiforum 2. Design og trykk:

88 Reforhandling av forsikringsordningene for Obligatoriske kollektive forsikringer... 2 Obligatorisk gruppelivsforsikring - Storebrand... 2 Obligatorisk ulykkesforsikring - AIG... 2 Obligatorisk kritisk sykdom - AIG... 2 Obligatorisk ID-tyveri forsikring og WebSafe - AIG... 2 Priser obligatorisk pakke... 2 Obligatorisk studentforsikring Codan/AIG Frivillige kollektive ordninger... 3 Frivillig gruppelivsforsikring - Storebrand... 3 Frivillig kritisk sykdom - Storebrand... 3 Frivillig ulykkesforsikring - AIG... 3 Barneforsikring - Storebrand... 3 Reiseforsikringer - AIG... 3 Innboforsikring - Codan... 3 Tidsbegrenset uførerente (ny dekning) - Storebrand... 3 Helseforsikring Storebrand... 3 Pensjonistpakke Codan / AIG Private skadeforsikringer... 5 Innledning... 5 Nysalgstariffer - fra Nysalgstariffer - fra (ytterligere prisreduksjon)... 5 Fornyelsesbetingelser fra SAS Eurobonus... 5 Egenandelsfordel (videreføring)... 6 Oppsummering... 6

89 1. Obligatoriske kollektive forsikringer Obligatorisk gruppelivsforsikring - Storebrand 9,3 % prisnedgang for Prisnedgangen tilsvarer kr 114 per medlem per år og cirka kr 1,3 mill totalt. PF besluttet å bruke prisnedgangen til å øke forsikringssummen fra kr til kr Ellers uforandrede vilkår. Obligatorisk ulykkesforsikring - AIG Uforandret pris for Inkludert i prisen tilbyr AIG en økning i forsikringssummen fra kr 1,5 millioner til kr 1,6 millioner. Økningen i forsikringssum tilsvarer 6,7 %. Regner vi om økningen i forsikringssum til kr, tilsvarer dette cirka kr totalt i besparelse. Forsikringsvilkårene utvides til å inkludere akutte skader på «idrettsvilkår» for Politimesterskap. Ellers uforandrede vilkår. Obligatorisk kritisk sykdom - AIG Uforandret pris for Uforandrede vilkår. Obligatorisk ID-tyveri forsikring og WEB Safe - AIG PF har besluttet å flytte ID-tyveri forsikringen fra Help til AIG. WEB Safe fornyes hos AIG. Samlet nettopris for ID-tyveri og WEB Safe blir kr 27 per medlem per år fra Til sammenligning koster forsikringene kr 55 inneværende år. Besparelsen blir kr 28 per medlem per år, totalt kr Vilkårene til AIG på ID-tyveri er noe bedre enn dagens vilkår i Help. På WEB Safe fjernes egenandelene. Kravet til politianmeldelse av skadesaker frafalles. Priser obligatorisk pakke Prisen for 2016 blir kr 259 per måned. Obligatorisk studentforsikring Codan/AIG Codan tilbyr uendret pris for studieåret 2016/2017 på innbo og ulykke. Forsikringssummen på innbo økes fra kr til kr Ellers uforandrede vilkår. ID-tyveri og WEB Safe fortsetter inkludert i studentforsikringen til kr 0. 2