Budsjett 2011/ Økonomiplan Vedtatt av Skaun kommunestyre , sak 88/10

Transkript

1 2011/ Økonomiplan Vedtatt av Skaun kommunestyre , sak 88/10

2 Innhold 1 Skaun kommunestyrets vedtak til budsjett 2011 og økonomiplan Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet forutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Momskompensasjon investeringer Tilskudd til ressurskrevende brukere Bruk og avsetninger til fond Disponibel ramme til drift Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til

3 4.6 Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten: Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til skjema skjema 1A og 1B - Driftsbudsjettet skjema 2A - Investeringsbudsjettet skjema 2B - Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Hovedoversikter Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering

4 1 Skaun kommunestyrets vedtak til budsjett 2011 og økonomiplan Økonomiplan De økonomiske rammer som fremgår av dette dokumentet, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i økonomiplanperioden. - Kommunestyret slutter seg til de foreslåtte tiltakslistene for drift og investering, og forutsetter at rådmannen følger opp disse i 2011, og utvikler dem videre i økonomiplanperioden.. - Kommunestyret forutsetter at dersom noen tiltak får konsekvenser som i vesentlig grad vil berøre brukerne og/eller er av prinsipiell betydning, legges dette frem til politisk behandling. Årsbudsjett og mål 2011 Skaun kommunestyre vedtar driftsbudsjett for 2011 og økonomiplan for , slik det går fram av budsjettskjema 1A og tiltakslisten for drift foreslåtte tiltak. Følgende tiltak vedtas: Over-/underskudd KÅB/KØP Sum alle valgte tiltak Over-/underskudd ÅB/ØP Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Vedtak KST Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Avsetning av driftsresultat flertallsgruppen til skoleutbyggingsfond Eiendomsskatt verk og bruk-alternativ opptrapping Sentraladministrasjonen Forpliktende interkommunalt samarbeid - Orkdalsregionen Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms Informasjonssikkerhetsplan Leder- og ledelsesutvikling Politiske møter på dagtid Støtte politiske partier i valgår Vi - arrangement Skoler inkl SFO Reduksjon i stillingsprosent, Buvik SFO Styrking skole

5 Barn, familie og sosial Nedskjæring NAV - sosial Redusert ramme til introduksjonsprogram Redusert ramme til kjøp av tjenester/ ekstra hjelp Sampro - individuell plan Styrking helsesøstertjenesten Tiltak innen ruspolitisk handlingsplan Kultur fritid og frivillighet Dekking av gebyr vedr. museumstomta Rena - videreutviklingsmidler Skaun motorsenter investerings og driftstilskudd Institusjonsbaserte tjenester Nedskjæring Rossvollheimen lærlingeplasser innen helse og omsorg Hjemmebaserte tjenester Håndterminaler i hjemmesykepleien Nattevakt Vennatunet Plan ekskl gebyr Rettslig skjønn OVF Revidering reguleringsplan Venn og Buvik sentrum Revisjon av arealplan - delplan Buvika (Ølsholm) Revisjon av arealplan - delplan Børsa og Viggja Ølsholm, sikring av friluftsområde. Reguleringsplan Eiendomsdrift Aksjon skoleveg møteplasser Buvikåsen Energimerking bygg Innmeldt HMS -tiltak og brannsynpålegg %-vis nedskjæring eiendomsdrift Hovedtallene i budsjettskjema 1A for frie inntekter, finansutgifter og avsetninger vedtas. Sum til fordeling drift for 2011, kr ,- fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Sentraladministrasjonen Skoler inkl SFO Barnehager

6 Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl gebyr Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Eiendomsdrift Eiendomsskatt og skatt formue og inntekt. I medhold av eiendomsskattelovens 3 og 4 fastsettes eiendomsskatten til 2 promille i Satsen gjelder for verk og bruk. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i sak 32/07, møte Formuesskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Inntektsskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Investeringsbudsjett og finansiering Investeringer. Investeringsbudsjett for 2011 og økonomiplan for vedtas iht. budsjettskjema 2A, og tiltakslisten for investeringer foreslåtte tiltak. Skaun kommune vedtar at all momskompensasjon for investeringsprosjekter fra og med 2011 skal i helhet gå til nedbetaling av lån. Vedtatt kostnad for prosjekter som går over flere år vedtas iht. tabellen under. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr ,- for 2011, og fordeler seg slik på anleggsmidlene: Vedtatt kostnad P.nr. 031 IKT-investeringer felles P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet P.nr. 376 Ombygging SUS allergi/funk. hem P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden P.nr. 635 Basseng Vassåsen P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk P.nr. 638 Viggjakleiva P.nr. 639 Utvidelse basseng Bøgset P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva-Liaklev

7 Vedtatt kostnad P.nr. 642 Utsk asbestledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S-Brekka P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 732 Venn RA rehab P.nr. 734 Avkloakkering langs Konstadbekken P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren P.nr. 838 Ferdigstilling Erkebiskop Øysteins veg Finansiering. Låneopptak til investeringer i 2011 vedtas med kr ,-. Opptak av lån til videre utlån i 2011, startlån, vedtas med kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån til investeringer og startlån, og anta lånevilkårene. Gebyrregulativ for 2011 Det fremlagte forslag til betalingsregulativ for 2011 vedtas med følgende endring: Feieravgift. Merverdiavgift kommer i tillegg til satsene. For 2 feiinger pr. år inkl. kontroll hvert 4. år Kr 1508 Pr. år For 1 feiing pr. år inkl. kontroll hvert 4. år Kr 838 Pr. år For feiing hvert 2. år inkl. kontroll hvert 4. år Kr 505 Pr. år For feiing hvert 4. år inkl. kontroll hvert 4. år Kr 336 Pr. år Tillegg for ekstra pipeløp pr. stykk pr. år For 2 feiinger pr. år Kr 816 Pr. år For 1 feiing pr. år Kr 408 Pr. år For feiing hvert 2. år Kr 204 Pr. år For feiing hvert 4. år Kr 102 Pr. år merknader: 1. Omstilling på Rossvollheimen/Revidering av Pleie- og omsorgsplanen Skaun kommune reviderer Pleie- og omsorgsplanen i Det må være et mål ved denne revideringen at man dekker behovet innenfor alle trinn i Pleie- og omsorgstrappen, også det som kommer ved innføring av Samhandlingsreformen. Arbeidet med revideringen kan deles inn i 2 faser hvor man først ser på behov og kapasitet i behandlingstilbudet, for så å ta hensyn til endringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. Det er et mål at revideringen skal gi en innsparing på kr fra Gebyrrefundering Museumstomta Skaun kommune dekker gebyret på kr i forbindelse med museumstomta. 3. Prosentvis nedskjæring Eiendomsdrift Tiltak fra Driftskontoret om prosentvis nedskjæring eiendomsdrift tas inn i budsjettet med kr per år. 7

8 4. Ruspolitisk handlingsplan Skaun kommune skal ferdigstille arbeidet med ruspolitisk handlingsplan slik at den kommer til politisk behandling iløpet av første kvartal Det settes av til sammen kr i forbindelse med å få konkrete tiltak realisert i perioden 2011 og Tiltak forebygging ungdom Skaun kommune bruker kr årlig til forebyggende ungdomsarbeid styrt av Skaun ungdomsskole. 6. Videre planer for Skaun Motorsenter Skaun kommune støtter Skaun Motorsenter med kr i investeringsstøtte i 2013, og med et øremerket driftstilskudd i 2013 og 2014 med årlige kr under forutsetning om at Tippemidler godkjennes og utbetales. 7. Revidering av reguleringsplan Skaun kommune skal gjennomføre en stedsanalyse og utarbeide en reguleringsplan for Venn, og en detaljering av reguleringsplanen for Buvik sentrum i perioden Det settes av kr til dette tiltaket. 8. Gateadresser til alle boliger og bedrifter Det skal utarbeides et tiltak til budsjettet for 2012 som viser en plan for hvordan man skal oppnå målet om gateadresser til alle boliger og bedrifter. 9. Hvordan dekke informasjonsbehovet i Skaun kommune Rådmannen får i oppdrag å utrede informasjonsbehovet ovenfor kommunens innbyggere, samt hvordan dette kan dekkes. Rådmannen henter inn tilbud på hvordan man skal få dekket dette. 10. Rossvatnet vassverk Rådmannen får i oppdrag å vurdere vannkvaliteten ved Rossvatnet vassverk, og komme med forslag til omrokkering av Vannbruksplanen slik at alle innbyggere på Jåren på sikt får riktig vannkvalitet. Samtidig vurderes gjennomføringsevnen på resterende prosjekter slik at man får plassert disse riktig i tid. 11. Rena-prosjektet Skaun kommune bruker kr til å utvikle Rena i Det er en forutsetning at Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med tilsvarende beløp. 12. Øke med 2 lærlingerplasser innen helse og omsorg Skaun kommune øker antall lærlingerplasser med 2 innen helse og omsorg. 13. Evaluering av fri garderobeleie for barneidrett Avtalen om gratis garderobeleie for barneidretten i Buvik IL evalueres i løpet av første halvår En eventuell videreføring av denne ordningen skal omfatte alle idrettslag i kommunen som driver aktiviteter for barn og unge. 14. et for 2011 er marginalt og kun omfatter kjente poster. Hvis det dukker opp ekstraordinære tilfeller, innen f eks skole, så er det opp til rådmannen om å komme til Formannskapet med saken. 8

9 2 Overordna målsettinger og strategier I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem. Dette er et arbeid vi startet senhøsten 2009 og som vil være en kontinuerlig prosess fremover. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene Samfunn Sikre trygghet, trivsel og tilhørighet for alle skauninger Øke busetting og sysselsetting gjennom å tilby attraktive buområder og næringsarealer Ta vare på- og videreutvikle lokal identitet gjennom å legge vekt på miljø, kultur og estetikk Tjenestekvalitet Skape- og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet til å løse prioriterte oppgaver I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I løpet av 2010 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen, det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle medarbeidere i kommunen samt at en av våre ledere har gjennomført innbyggerundersøkelse som en del av en masteroppgave om omdømmehåndtering i kommunene. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere. Vi vil også for 2011 gjennomføre de samme undersøkelsene, og 2011 blir første driftsår med nytt resultatstyringssystem. 9

10 2.1 Befolkning år Folketall i alt Netto bef.vekst Netto innflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 1-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Skaun kommune har hatt en god folketallsutvikling de siste årene, og vi ser at etter at ny E39 åpnet i 2005 har folketallet økt ytterligere. Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten var folketallet mens det var på 6.633, en svært svak økning så langt i Det er aktivitet som tyder på at planlagte bygge- /bolig-prosjekter som ble stilt i bero som følge av finanskrisen nå er i ferd med å aktiviseres igjen, og dette gir etter all sannsynlighet positive utslag i ytterligere økt folketall. Skaun har en ung befolkning sammenlignet med både fylke og landet, og lavere andel eldre enn fylke og landet: Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 25,8 22,5 22,7 Andel eldre 80 år og over 3,8 4,4 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 0,8 1,6 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke-vestlig Prosent 1,7 4,8 7,2 2.2 Økonomiske forutsetninger Som en følge av stor økning i folketall har det vært gjennomført store investeringer de seneste årene, noe som sammen med høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjon bidro til at vi hadde en økonomisk situasjon som i mange år har vært svært anstrengt, og som medførte at vi en periode i 2010 stod innmeldt i ROBEK-registeret. Skaun kommune har de to siste årene gjennomført en 10

11 reduksjon i driftsnivået, samtidig som vi har solgt våre B-aksjer i TrønderEnergi for å betale ned på en svært høy lånegjeld. Dette sammen med fortsatt lave renter har bidratt til at vi har klart å få balanse mellom inntekter og utgifter, og vi ble utmeldt av Robek-registeret Vi er i gang med å få kontroll over den økonomiske situasjonen, men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere og medarbeidere å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet, spesielt dersom vi skal skape handlingsrom til endrede oppgaver, krav og investeringer. 2.3 Sentrale føringer statsbudsjettet 2011 Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Momskompensasjonen er da medregnet. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 lagt inn samlet vekst i frie inntekter til kommunene beregnet til 2,55 mrd. Dette skal bl.a. dekke endret demografi med befolkningsvekst i landet. Departementet anslår at merutgifter på om lag 2,1 mrd. må dekkes av frie inntekter. Skatteinntektenes andel av samlede inntekter er i 2011 redusert fra 45 % til 40 %, kompensert med økte rammeoverføringer. Det betyr økt inntektsutjevning mellom skatterike og skattesvake kommuner. En av de største endringer som er gjort på mange år er at de øremerkede tilskuddene til barnehageformål er tatt inn som del av rammeoverføringen. Den samme innlemmingen er gjort i forhold til midler til krisesentre og kvalifiseringstilskuddet innen sosialtjenesten. Andelen øremerkede tilskudd er med dette redusert fra 12 % til knapt 5 %. Det er den laveste andelen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet ble etablert i Økt andel frie inntekter skal gi større rom for lokale prioriteringer for kommunene. Utenom systemendringene i selve inntektsmodellen, er det relativt få endringer som er lagt inn i årets budsjett, dette er noen: - I tillegg til at barnehagetilskuddet er lagt inn i rammeoverføringen, er det føringer om uendret nominell maksimalsats for foreldrebetaling. Minimumstilskuddene til ikkekommunale barnehager skal trappes opp fra 88 % til 91 % av kommunenes kostnadsgrunnlag. - Det kommunale barnevernet styrkes med 240 mill. i øremerkede midler til nye stillinger. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad fra kommunene. - Det er lagt inn 200 mill. til samhandlingsreformen, primært som prosjektmidler. - Rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg videreføres, det samme gjelder ordningen for kirkebygg. - Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser videreføres. - Investeringstilskudd til barnehager og tilskudd til midlertidige barnehagelokaler videreføres. 3 forutsetninger lagt til grunn for 2011 et for 2011 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 5. oktober 2010, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. En av 11

12 forutsetningene for foregående budsjett har vært å avvikle eiendomsskatten fra og med Dette er innarbeidet i fremlagte forslag, bortsett fra at det er foreslått videreføring i eiendomsskatt for verker og bruk i perioden. De siste to år er det gjennomført til dels store reduksjoner i drift, noe som fremkommer i sammenligningstall med andre kommuner. En oversikt laget av Kommunal Rapport, kommunebarometeret, har tatt utgangspunkt i 47 nøkkeltall, og korrigert for inntektsnivå (disponible inntekter inkludert eiendomsskatt), viser den at Skaun kommune rangeres på 22. plass i forhold til tjenester og ressursbruk. Vi ser at vi er blant de mest effektive, og vi skal fortsatt ha som målsetting å drifte best- og mest mulig effektivt for å få mest mulig ut av våre felles-midler. Dette gir utfordring i gjennom en dialog å sette standard og nivå på våre tjenester fremover, og vil være en viktig premiss i det videre arbeidet med å få etablert en økonomisk situasjon som kan bære fremtidige investeringer. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Det er befolkningstall pr som legges til grunn for rammetilskuddet. Skattens andel av kommunens samlede inntekter reduseres fra 45 til 40%. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. Det er gjort betydelige endringer i inntektssystemet for Ny kostnadsnøkler er utarbeid, som er bedre tilpasset dagens levekår, bosettingsmønster og demografi. Videre er datagrunnlaget oppdatert med nye og bedre data, samt at det er foretatt endringer i utgiftsandelene mellom sektorene. For Skaun kommune har dette slått positivt ut i forhold til det gamle inntektssystemet. Kommuner som taper mer enn kr. 100,- pr. innbygger på endringene i rammetilskuddet, får dekket noe i underkant av halvparten av tapet. Kompensasjonen for Sør-Trøndelag er på totalt kr , og fordeler seg slik: Trondheim kr Hemne kr Frøya kr Agdenes kr Åfjord kr Roan kr Orkdal kr Holtålen kr Melhus kr Skaun kr

13 I skjønnstilskudd for 2011 har Skaun fått til sammen kr , herav kr som inntektssvak kommune og kr ,- i basismodellen. I andre generelle statstilskudd inngår ulike kompensasjonstilskudd for rente- og avdragsutgifter. Kr ,- gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6- åringene og utbygging av ungdommskolen. Kr ,- gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen I statsbudsjettet for 2011 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Tilskuddselement Beløp - Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling * Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Regionpoltiske tilskudd: Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd *Gjelder: Fysioterapi kr.177, frukt og grønt u.skolen kr. 215, kvalifiseringsprogr. kr Skaun kommune er ikke tildelt søknadsskjønnsmidler i den første ordinære tildeling. Eiendomsskatt: Kommunetyret vedtok eiendomsskatt på verk og bruk med 2 promille for Det er lagt opp til følgende skattesatser på verk og bruk i økonomiplanperioden: 2012: 4 promille 2013: 6 promille 2014: 7 promille 13

14 Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap 2009 RevBud Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Eksterne finansutgifter/-inntekter Etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen fra salget av B-aksjene i TrønderEnergi og betalte avdrag pr. dato i 2010 er lånegjelda knytta til investeringer på om lag 252 mill. kr. I fremlagt K sak 87/10, møte , vedr. korrigering av investeringsbudsjettet ble det vedtatt 12 mill. kr. som nytt låneopptak for År Estimat Gjeld investeringer Grunnlaget for beregning av renteutgifta er estimert lånegjeld på 264 mill. kr. med en rente på 4 % i hele perioden. Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til kr Konsekvensen av økte renter og avdrag som følge av vedtatt lånefinansiering på nye investeringsprosjekt: Renter og avdrag nye investeringer Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1%- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess 14

15 Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, dvs. at det risiokofrie alternativ er definert til 3% av en antatt markedsverdi på kr. 25,5 mill. kr. Dette utgjør en gevinst på kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i drift er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Renteinntektene utgjør til sammen kr ,- og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd kr Diverse renteinntekter kr Gevinst finansplasseringer kr For utbytte i TrønderEnergi er det lagt til grunn den nye eierandelen kommunen har i selskapet etter salget av B-aksjene, og et samla utbytteuttak på 100 millioner kroner. Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap 2009 RevBud Renteinntekter og utbytte Renteutgifter,oa finansutgifter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån Netto finansinntekter- /utgifter Lønns- og prisstigning Kommunal deflator for 2011 er anslått til 2,8 %. Her inngår en lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst på 2,5 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en økning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. I konsekvensjustert budsjett er lagt inn ny tarifflønn etter de sentrale lønnsforhandlingene i Det er lagt inn en reservepost lønn under ansvar 1601 på budsjettområdet sentraladministrasjonen som skal fange opp lokale lønnsforhandlinger høsten 2010 og antatt lønnsutvikling for 2. avtaleår De lokale lønnsforhandlingene ble sluttført 4. november Årskostnaden for de lokale forhandlingene kom på kr , og fordeler seg slik på de ulike forhandlingshjemlene: Kap. 4A.1 kr Kap. 5.2 kr Kap kr Lønnsoppgjøret for 2010, inkl. lokale forhandlinger, skaper et overheng inn i 2011 på om lag 2,5 %. Lønnsglidning estimeres til om lag 0,2-0,3 %. Utover dette er det budsjettert med en 15

16 ytterligere lønnvekst for 2011 på om lag 0,5 %. Med grunnlag i lønn faste stillinger på ca. 168 mill. kr, beløper dette seg til ca. kr Samla reservepost til lønn og sosiale utgifter: -Lokale forhandlinger Forhandlinger 2. avtaleår Sosiale utgifter SUM Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2011, redusert med arbeidstakers andel på 2 %: - Fellesordningen 12,97% - Sykepleieordningen 14,66% - Folkevalgtordningen 40,05% Samlet ordinær premie som føres i driftsbudsjettet utgjør om lag 17,9 mill. kr. Premien i Statens pensjonskasse, ekskl. arbeidstakers andel er fastlagt til 11,2 %, og gir en utgift på kr ,-. I tillegg er det på ansvar 1601 under budsjettområdet sentraladministrasjonen lagt inn: - Estimat for tilbakeføring av av overskudd KLP Premieavvik 2011 KLP Amortisering av tidligere års premieavvik KLP SUM Sum pensjonsutgifter for KLP ordningene i budsjettet utgjør da om lag kr. 18,5 mill. kr, og med tillegg av premien til Statens pensjonskasse blir samla pensjonspremie på kr I revidert budsjett for 2010 ble pensjonspremien til KLP estimert til 18,1 mill. kr. Økningen fra 2010 til 2011 utgjør da 2,2 %. Pensjonspremien til Statens Pensjonskasse i revidert budsjett for 2010 kom på kr (Premiesatsen i 2010 lå på 12,41 %). 3.5 Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon fra investeringene skal inntektsføres i driftsregnskapet. Fra 2010 til 2014 skal minimum 20% pr år overføres til investeringsregnskapet, inntil man til 2014 skal inntektsføre hele momskompensasjonen i investeringsregnskapet. I 2011 skal minst 40% av momskompensasjonen overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 3.6 Tilskudd til ressurskrevende brukere Totalt sett øker bevilgningen i statsbudsjettet med 200 mill. kroner. Regelverket for tilskuddsordningen er beholdt uendret fra Innslagspunktet er kr og kompensasjonsgraden er 80 %. Dette betyr at kommunen får refundert 80 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. 16

17 3.7 Bruk og avsetninger til fond eringen på avsetninger til disposisjonsfond i konsekvensjustert budsjett bygger på to forutsetninger vi har lagt. Den første forutsetningen er at for å sikre økonomisk handlingsfrihet og hindre underskudd skal vi ha et netto driftsresultat som utgjør minimum 3 % av sum driftsinntekter (resultatgrad). For Skaun kommune utgjør dette ca. 10 millioner kroner, dette skal være resultatet i 2013 etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen er å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot 2008; det gjelder bufferfond finansforvaltning, rentereguleringsfondet og p-anleggsfondet. I tabellen under framgår hvordan avsetningene for disposisjonsfonda er lagt inn i budsjett og økonomiplan. Bruk av fond er markert med minusfortegn. Fond Sum Bufferfond finansforvaltning Rentereguleringsfond P.anlegg Driftsfond Avsetning bufferfond/inflasjonsjust.fond Avsetning til skoleutbyggingsfond Bruk av bufferfond finansforv Netto ubundne avsetninger For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene. Forutsetningene for prognosene er at investeringsprosjektene gjennomføres slik det framgår av investeringsbudsjettet, og at tidsfristene for bruk av fond overholdes. Tabellen under viser hvordan bruk av/avsetning til sjølkostfonda er håndtert i budsjett og økonomiplanen: Fond Sum Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Feiing Slam Vann Avløp Sum

18 Ovenstående forutsetninger gir følgende hovedtall for avsetninger/bruk av avsetninger Regnskap RevBud Dekn. tidl års merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbr Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NTO AVSETNINGER Disponibel ramme til drift. Tabellen under viser disponibel ramme til drift for I den disponible driftsramma ligger konsekvensene av kommunestyrets budsjettvedtak slik det går fram av pkt 1 foran. Årsaken til den reduserte disponible ramme for 2012 sammenlignet med 2011, på i alt kr , skyldes at det i 2012 ligger inn helårs drift av ny 3 avd. barnehage, mens det ligger inne halvårsdrift i I tillegg inneholder 2012 økte avsetninger til disposisjonsfond. Dette utgjør økninger på hhv. kr og Mer bruk av sjølkostfondene på kr ,- i 2012 sammenligna med 2011 slår ut i motsatt retning. Det samme gjelder bevilgningene til planlegging av Fv. 802 til Lereggen og grunnundersøkelser ny barnehagetomt i Buvika, som er tatt ut i 2012 med til sammen kr Reduksjonen i disponibel ramme fra 2013 til 2012 skyldes hovedsaklig økt avsetning til disposisjonsfondene. Den økte avsetningen i 2013 i forhold til 2012 er på kr På rammen for 2014 er det minimale forskjeller fra Regnskap 2009 RevBud Sum frie inntekter Nto.finansutg./- inntekter Netto avsetninger Overført invest.budsjett Til fordelig drift Sum fordelt til til drift Merforbruk/- mindreforbruk

19 4 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) I kapitlet under følger en oversikt over hovedmål- og resultater innen rammeområdene, og i tillegg de aktuelle tiltakene iht. kommunestyrets vedtak av budsjett 2011/økonomiplan Tabellen under viser kommunestyrets bevilgninger til kommunal tjenesteproduksjon: R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Rammeområdene bygger på enhetenes budsjettkommentarer, der de i sine budsjettkommentarer har gitt en beskrivelse av enhetens mål og resultater, samt aktuelle tiltak for å nå målene, korrigert for kommunestyrets budsjettvedtak. Beskrivelsene og tiltakene har utgangspunkt i enhetenes arbeid med innføring av resultatstyring, og vil gjenspeile de mål og resultater som etter hvert vil framkomme i resultatstyringssystemet. 4.1 Sentraladministrasjonen Mål og resultat For Økonomi- og personalkontoret er det valgt ut følgende mål og resultatindikatorer: Resultat 2010 Mål 2011 Nærmeste leder* 3,8 4,2 Organisere arbeidet* 4,3 4,4 Flyt i regnskapsbilag 100% Riktig utbetalt lønn 100% *Disse indikatorene er basert på medarbeiderundersøkelsen gjennomført i Servicekontoret har ikke gjennomført brukerundersøkelse og det er av den grunn vanskelig å finne målbare indikatorer på tjenestenivå. Følgende tre indikatorer er valgt: Resultat 2010 Mål 2011 Samarbeid og trivsel (org.) 4,2 5,0 Stolthet egen arbeidsplass (org.) 4,0 4,7 Gjennomføre brukerundersøkelse (tjen.) % Kort beskrivelse av budsjettområdet. Årsverk. Enhet Årsverk 1001: Formannskap/kommunestyre 1, : Kommuneledelsen 3, : Servicekontor 5, : Økonomi- og personalkontor 9, : Diverse fellesutgifter 0,70 19

20 1305: Edb utgifter 3,00 SUM 22, Nøkkeltall og indikatorer. Andelen netto driftsutgift administrasjon/ styring og fellesutgifter av netto driftsutgifter i alt (%) Skaun 12,2 9,82 10,4 Kostragruppe 7 9,53 8,93 9,66 Sør-Trøndelag 7,8 6,78 8,9 Landet 8,86 8,12 9,19 Omfatter Kostra-funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Lønn administrasjon/styring og fellesutgifter pr innbygger. Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Ramme for virksomheten Sentraladministrasjonen R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Nye tiltak i budsjett 2011: Forpliktende interkommunalt samarbeid - Orkdalsregionen. Kr Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter. Kr Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms. Kr Informasjonssikkerhetsplan. Kr Leder- og ledelsesutvikling kr Politiske møter på dagtid kr Støtte politiske partier i valgår kr Vi arrangement kr I konsekvensjustert budsjett er det lagt inn økte ressurser til gjennomføring av kommunevalget i Skoler inkl. SFO Mål Resultatene på nasjonale prøver er viktige måleparametre for skolene. I Skaun skårer skolene enten laver enn, eller på landsgjennomsnittet. Felles mål for alle skolene er derfor forbedret 20

21 resultat på de nasjonale prøvene, tilsvarende landsgjennomsnittet eller bedre. Dette gjelder i fagene lesing, regning og engelsk. For ungdomsskolens del kommer også måleindikatorer knyttet til eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk. I tillegg har skolene valgt noe ulike mål bl.a. knyttet til mobbing, hvor måleindikatorene er hentet fra elevundersøkelsen. Basert på medarbeiderundersøkelsen har noen skoler valgt indikatorer knyttet faglig og personlig utvikling, og organisering av arbeidet. I tillegg til de mål som er konkretisert gjennom måleindikatorene, har skolene også prioriterte satsningsområder. Disse er for de fleste av skolene: Utarbeide/videreutvikle systemene for elevvurdering knyttet til kompetanse- og resultatmål Fokusere på skriveopplæring, og leseopplæring For oppvekstsentrene er det et mål å videreutvikle oppvekstsentermodellen Sosial kompetanse og læringsmiljø er områder som gis ekstra oppmerksomhet. For ungdomsskolens del er det satt spesielt fokus på tilpasset individuell og differensiert opplæring og variasjon i arbeidsmåter. Flere av skolene har kommentert at målene er satt ut fra den forutsetning at budsjettet for 2011 er på samme nivå som Ved en eventuell reduksjon i budsjettet, må målene justeres i tråd med de økonomiske rammene som skolene får Kort beskrivelse av området Nedenfor er en oversikt over fakta for den enkelte enhet. Stillinger er angitt i antall årsverk/deler av årsverk. Buvik Børsa J-R Venn Viggja SUS Samlet Elevtall Brukere av SFO Stillinger til adm og ledelse 1,62 1,16 0,70 0,98 0,89 1,77 7,12 Stillinger undervisning 19,22 12,30 3,27 8,88 4,77 24,36 72,80 Ass. og skolesekr. 1,91 1,80 0,24 1,14 0,71 2,10 7,90 Pedagoger i SFO 1,00 0,80 0,65 0,80 3,25 Øvrige stillinger SFO 2,59 1,55 0,79 1,21 6, Nøkkeltall og indikatorer For skolesektoren er følgende nøkkeltall/indikatorer hentet fra KOSTRA: SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning (215), per kommunal bruker Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet SFO-ordningen i Skaun har blitt noe mer rimelig i 2009 enn den var i 2007, til tross for en økning i antall brukere. Dette kan henge sammen med flere forhold, bl.a. at noen av de minste 21

22 SFO-ordningen har fått flere brukere, noe som gir mer lønnsom drift. Kostnadsmessig er det relativt små forskjeller mellom Skaun og Kostragruppe 7 og Sør-Trøndelag Grunnskole Elever per årsverk Skaun 10,8 12,1 12,6 Kostragruppe 7 11,3 11,3 11,2 Sør-Trøndelag 11,2 11,2 11,3 Landet 10,8 10,7 10,7 Skaun kommune har hatt en utvikling med noe flere elever pr. årsverk enn sammenlignbare kommuner for øvrig. Dette henger sammen med reduserte ressurser innen skoleverket de senere årene. Det er imidlertid viktig å merke seg at det vil være forholdsvis store variasjoner mellom skolene i Skaun hva gruppestørrelse angår. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Skaun 4,1 5,3 8,4 Kostragruppe 7 5,5 6,4 6,7 Sør-Trøndelag 5,3 6,1 7 Landet 6,3 7 7,6 Etter en periode med relativt lav andel av spesialundervisning, er tendensen for kommunene nå at antall elever som gis spesialundervisningen øker. Dette knyttes til reduserte ressurser, med reduserte muligheter for å gi tilstrekkelig individuelt tilpasset undervisning. Økningen i antall elever pr. årsverk kan være en forklaring på at Skaun kommune ligger over gjennomsnittet når det gjelder andel elever som får spesialundervisning. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per elev Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Skaun kommune har en kostnadseffektiv skole, sammenlignet med både Kostragruppe 7 og landet for øvrig. En forskjell på 5000 kroner pr elev mellom Skaun kommune og Kostragruppe 7 må anses som betydelig. Sammenlignet med 2007 er forskjellen mellom Kostragruppe 7 og Skaun økt med knapt 4000 kroner pr. elev i 2009.Det er også her store variasjoner mellom skolene i Skaun. Det er positivt for skolesektoren i Skaun at alle elever (100%) som gikk ut av ungdomsskolen i 2009 forsatte i videregående skole Ramme for virksomheten Skoler inkl SFO R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

23 4.2.5 Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Reduksjon i stillingsprosent, Buvik SFO kr Styrking skole kr Barnehager Mål Barnehagene har valgt mål basert på resultatene i Brukerundersøkelsen og i Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført vinteren Målene er inndelt i to overordnede kategorier, henholdsvis Tjenester og Organisasjon. Brukerundersøkelsen danner grunnlaget for måleindikatorer på tjenester, hvor barnehagene velger indikatorer som bl.a. trivsel, brukermedvirkning, informasjon og resultat for brukeren. Innen området Organisasjon, hvor indikatorene hentes fra Medarbeiderundersøkelsen, har barnehagene brukt indikatorer som faglig utvikling, organisering av arbeidet, forhold knyttet til ledelse, og fysiske og psykiske arbeidsforhold. Barnehagene har valgt noe ulike mål knyttet til indikatorene, men i hovedsak dreier målene seg enten om å opprettholde samme nivå som på undersøkelsene i 2010, eller å gjøre det bedre enn i disse undersøkelsene. For den enkelte barnehage vises det til vedleggxxx Kort beskrivelse av området Skaun kommune har 7 kommunale og 3 private barnehager (en av de private legges ned fra årsskiftet). 3 av de kommunale barnehagene er tilknyttet oppvekstsentre, dette gjelder henholdsvis Venn, Jåren-Råbygda og Viggja. I tillegg har Ilhaugen og Pundslia barnehager felles styrer. Størrelsen på barnehagene varierer fra 1 til 6 avdelinger. Tabellen nedenfor viser fordelingen av barn og ansatte på de kommunale barnehagene. Når det gjelder antall barn som er angitt, er dette det totale antall som har et tilbud i de kommunale barnehagene. Hovedtyngden av barna har fulltidsplass. Barnehage Antall barn Antall årsverk Antall ansatte Pedagoger Fagarbeidere Assistenter Børsa Oterhaugen , Ilhaugen 50 11, Pundslia 50 10, Viggja 20 4, Venn 44 7, Jåren-Råbygda 25 5, Sum kommunale barnehager I tillegg kommer de barna som har et tilbud i de private barnehagene. Dette utgjør 69 barn Nøkkeltall og indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet

24 Skaun kommune har en kostnadseffektiv drift av barnehagene sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Skaun kommune har heller ikke hatt den samme økning i kostnader knyttet til barnehager, som de øvrige kommunene i kommunegruppe 7, eller landet for øvrig. Dette kan bl.a. henge sammen med at Skaun kommune har en noe større tetthet av barn pr. årsverk enn i sammenligningskommunene. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Skaun 87,5 87,8 91,2 Kostragruppe 7 85,4 87,8 89,3 Sør-Trøndelag 90,1 91,5 92,7 Landet 84,3 87,1 88,5 Skaun kommune, som gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag, har en stor andel av barn mellom 1 og 5 år i barnehage, og ligger over landsgjennomsnittet. Kommunen har p.t. 100% barnehagedekning, dvs at alle barn som har krav på plass, får plass i en av kommunens barnehager. Skaun kommune har hatt en økning i andel førskolelærere i barnehagene, og ligger nå relativt høyt over både Sør-Trøndelag, Kostragruppe 7, og gjennomsnittet for landet. Dette kan henge sammen med at Skaun kommune har klart å rekruttere tilstrekkelig med førskolelærere de senere årene. I tillegg er det verdt å merke seg at ved at kommunen har valgt å øke antall barn i hver avdeling, er det også tilsatt førskolelærere ihh til bemanningsnormene for pedagoger i barnehage. Dette er med på å bidra til at Skaun kommune ligger over øvrige kommuner i kostragruppe 7, Sør-Trøndelag, og landsgjennomsnittet mht andel ansatte med førskolelærerutdanning Ramme for virksomheten Barnehager R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Ingen nye tiltak drift. 4.4 Barn, familie og helse Mål Barn, familie og helse har som mål å opprettholde kvaliteten i tjenestene. Innbyggerne i Skaun kommune øker og dermed økte behov for tjenester. Vi har for tiden størst press på Helsestasjonen. Resultat 2010 Mål 2011 Sykefravær 13,6% 12% Gjennomførte medarbeidersamtaler 95% 100% Tilgjengelighet 5,1 (Helsestasjon) 5,1 (4,8 snitt land) 4,9 (Ergo-/fysio.avd.) 4,9 (4,7 snitt land) Informasjon 4,6 Helsestasjon 4,6 (4,6 snitt land) 4,1 Ergo-/fysio.avd. 4,1 (3,7 snitt land) 2,8 Psykisk helse 3,0 (3,0 snitt land) 24

25 4.4.2 Kort beskrivelse av enheten I BFH er vi 29 ansatte fordelt på 22,45 årsverk. Her er turnuskandidaten regnet med i antall personer, men ikke legene. Ingen ledige stillinger eller vikariat. Fagkontor Årsverk Antall personer PPT 2,68 3 Barnevern 3,8 5 (m/ merkantil) Saksbehandler BFT Fysio- og ergoterapien 2,9 4(m/turnus) Psykisk helse 6,9 (m/lege) 9(m/ lege og u/hlst) Helsestasjon 3,67(4,72 m/leger) 5(u/leger og u/merkantil) Flyktningetjenesten 1,0 1 Leder BFT 1,0 1 Starter et prøveprosjekt på helsestasjonen der en ansatt har økt sin stilling med 10% for å kunne følge opp nye flyktninger enda litt mer Nøkkeltall og indikatorer Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak. Prosent Skaun 3,4 4,6 4,0 Kostragruppe 7 3,4 3,5 3,6 Sør-Trøndelag 3,9 3,7 3,8 Landet 3,9 4,1 4,3 Årsverk av helsesøstre per innb. 0-5 år Skaun 32,4 40,7 Kostragruppe 7 54,1 54,0 55,1 Sør-Trøndelag 58,8 54,3 53,0 Landet 56,9 57,0 56,9 Som det framgår av tabellen ligger Skaun forholdsvis lavt sammenlignet med snittet av kommuner både i Kostragruppe 7, i Sør-Trøndelag, og i landet som helhet. Dette bekrefter de resultater som RO fant i sin undersøkelse i 2009, nemlig at helsesøstertjenesten, (sammen med barnevern og PPT), burde (de) få økt sine ressurser. Årsverk av leger pr innb Skaun 8,5 8,4 9,7 Kostragruppe 7 8,3 8,5 8,6 Sør-Trøndelag 8,8 9,0 9,2 Landet 9,3 9,4 9,5 Skaun kommune har relativt god legedekning, og har også stabil bemanning av leger. Årsverk av fysioterapeuter per innb Skaun 6,6 7,9 7,3 Kostragruppe 7 7,3 7,3 7,5 Sør-Trøndelag 7,4 7,6 7,9 Landet 8,6 8,7 8,6 25