Høgskolen i Telemark VEDLEGG 1 Utkast av

Transkript

1 Høgskolen i Telemark VEDLEGG 1 Utkast av Journalnr: 2011/1614 Dato: S-sak 117/12, Langtidsbudsjett for perioden Innhold 0. Innledning Oppsummering Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden HiTs hovedstrategier i Strategisk plan Overordnede mål for universiteter og høgskoler Utdanning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Utdanningsseksjonen Forskning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak FoU-seksjonen Biblioteket Samfunnskontakt Fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Forvaltning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Rektors stab Direktørens stab Driftstjenesten IT-tjenesten Langtidsbudsjett Spesifisert langtidsbudsjett Fordeling til fakultetene Handlingsrom Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks Internett mari.pran@hit.no

2 2 0. Innledning 0.1 Oppsummering Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden Langtidsbudsjett tar utgangspunkt i Strategisk plan , langtidsbudsjett (S-sak 130/ 11) og HiTs forslag til budsjettfordeling for 2013 (S-sak 116/12). Forslag til budsjettfordeling 2013 i S-sak 116/12 tar utgangspunkt i Prop. 1 S ( ) for budsjetterminen 2013 fra Kunnskapsdepartementet (KD), med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høgskoler. Høgskolen utarbeidet langtidsbudsjett for første gang i 2008 for perioden (S-sak 132/08). Langtidsbudsjettet skal være et redskap som blant annet skal gi høgskolen: Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og vurdering av prioriteringenes økonomiske konsekvens. Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske vurderinger. Langtidsbudsjettet skal rulleres årlig. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett er det foretatt spesielle vurderinger av forventede inntekter fra KD, universitetssatsingen, samt planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak. Høgskolen har igangsatt flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter. De store prosjektene skal finansieres gjennom husleieordningen. Økte husleiekostnader blir den store utfordringen i langtidsperioden. I budsjettet for 2014 er det lagt inn en økning i husleiekostnadene på 8,1 mill. kroner (eks. lønns- og prisstignings) i forhold til budsjettet for I budsjettet for 2015 øker husleiekostnadene med ytterligere 2,51 mill. kroner i forhold til Ombyggingsprosjektene finansieres gjennom midlertidige husleieøkninger. Først i slutten av langtidsperioden, i budsjettet for 2018, reduseres husleiekostnadene igjen. I budsjettet for 2018 reduseres husleiekostnadene med 7,1 mill. kroner i forhold til budsjettet for HiT forventer at studiepoengproduksjonen fortsetter å øke gjennom langtidsperioden. Økt antall studenter ligger til grunn for prognosen. Økt studiepoengproduksjon vil føre til økt grunnbevilgning. I budsjettet for 2014 er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 5,7 mill. kroner, og en ytterligere økning på 8,6 mill. kroner for I resten av langtidsperioden er det lagt inn en moderat økning på 2,5 mill. kroner pr. år. Nye studieplasser tildelt i statsbudsjettet for 2011 og revidert nasjonalbudsjett 2012 forutsettes videreført inne i langtidsperioden. For studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2009, er opptrappingen fullført i budsjettet for Til tross for forventning om økte inntekter på grunn av økt studiepoengproduksjon i begynnelsen av langtidsperioden, er budsjettet stramt for årene 2014 og Hovedårsaken til dette er den vesentlige kostnadsøkningen som byggeprosjektene fører med seg. Forsinkelser i byggeprosjektene øker usikkerheten. Fakultetene har de senere årene fått en økende andel av sin samlede bevilgning gjennom øremerkede tiltak. Flere faste oppgaver i fakultetenes portefølje som master- og doktorgradsprogram,

3 3 basisfinansiering for studieplasser mv. er tildelt fakultetene gjennom spesifikke tiltak i budsjettet for I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn en forutsetning om at tildelingen til fakultetene gjennom budsjettfordelingsmodellen videreføres på samme nivå som i budsjettet for Tiltakene som finansierer faste oppgaver på fakultetsnivå er også videreført uten reduksjon. Jeg finner det vanskelig å legge inn ytterligere midler til strategiske satsingsområder i dette langtidsbudsjettet, hvilket bl.a. innebærer at jeg ikke finner rom for å foreslå avsetninger til det fjerde doktorgradsstudiet. Under forutsetning av akkreditering av doktorgradsstudiet i kulturstudier, vil HiT ha 3 doktorgradsstudier. Det langsiktige kravet til stipendiater er 15 pr. doktorgradsstudium, dvs. at HiT som et minimum må kunne finansiere 45 stipendiater. HiT får tilført finansiering for 22 stipendiater fra KD. I langtidsbudsjettet vil det være svært vanskelig å nå stipendiatkravet uten vesentlig eksterne bidrag. Mitt klare signal er som i tilsvarende sak i fjor, at høgskolen må få på plass ekstern finansiering dersom HiT skal komme videre med faglig strategisk styrking og utvikling av universitetsfunksjoner. Gitt en situasjon med minst like høye krav til å bli universitet som i dag, vil ekstern finansiering være helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for satsingen. Eksterne bidrag og andre inntekter vil også kunne avlaste det ordinære budsjettet, der midler som i dag øremerkes doktor- og mastergradsstudier kan overføres til andre deler av virksomheten. Det relativt stramme budsjettet ved fakultetene og i fellestjenestene, samt utviklingen i bruk av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er også bekymringer jeg vil fremheve. Det er en reell fare for at universitetssatsingen vil kunne gå på bekostning av studiepoengproduksjonen over tid i form av reduserte ressurser til bl.a. å tiltrekke og beholde kvalifisert personale, investeringer i materiell og utstyr m.v. HiTs bevilgning fra KD er i stor grad basert på studiepoengproduksjon. Jeg fraråder derfor en opptrapping av universitetssatsingen som går vesentlig ut over grunnbevilgningene til fakultetene. Dette vil kunne redusere kvaliteten på den utdanningen HiT tilbyr. Når langtidsbudsjettet fremskrives for tiltak, realbudsjetterte enheter og fakultetene i henhold til de forutsetninger som er presentert i vedlegg 1, er det et innsparingsbehov i budsjettet for 2014 på ca 3,3 mill. kroner, og et innsparingsbehov i budsjettet for 2015 på ca 3,7 mill. kroner. Fra budsjettåret 2016 øker handlingsrommet. Gitt forutsetningene i dette langtidsbudsjettet er det et udisponert beløp i budsjettet for 2016 på 3,7 mill. kroner. Det udisponerte beløpet øker til 9,4 mill. kroner i budsjettet for Når husleiekostnadene reduseres i budsjettet for 2018, er det udisponerte beløpet på ca 18,1 mill. kroner. Gitt forutsetningene som er lagt inn i langtidsbudsjett , viser følgende tabell handlingsrommet i langtidsperioden: Beløp i kroner Udisponerte midler Innsparingsbehov Sum handlingsrom

4 4 0.2 Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden HiT forventer at studiepoengproduksjonen fortsetter å øke gjennom langtidsperioden. Økt antall studenter ligger til grunn for prognosen. Økt studiepoengproduksjon vil føre til økt grunnbevilgning. Prognosen for avlagte 60-studiepoengenheter er i 2012 mot i Økningen forventes å være tilsvarende økningen fra 2010 til 2011 innenfor de ulike studiepoengkategorier, hvilket vil gi en budsjettmessig realøkning i 2014 på om lag 5,7 mill. kroner. Det er derfor lagt inn en forventet økning på 5,7 mill. kroner for Videre er det lagt inn en forventet økning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 8,6 mill. kroner for 2015, men så forventets økningen å avta. I budsjettårene fra 2016 til 2018 er det lagt inn en forventet økning på 2,5 mill. kroner pr. år. Høgskolen hadde 178 utvekslingsstudenter i 2011, og 150 utvekslingsstudenter i Det er ikke lagt inn noen endring i langtidsbudsjettet vedrørende utvekslingsstudenter. Nye studieplasser tildelt i statsbudsjettet for 2011 og revidert nasjonalbudsjett 2012 forutsettes videreført inne i langtidsperioden. For studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2009, er opptrappingen fullført i budsjettet for Trenden der studentene i økende grad søker seg inn mot de store byene, det allerede høye antall studieplasser og det lave antall innbyggere bak hver studieplass i Telemark sammenlignet med høyere utdanningsinstitusjoner i andre fylker, og det faktum at HiT har fått relativt sett færre nye studieplasser enn sammenlignbare høyere utdanningsinstitusjoner i 2009, 2011 og 2012, bidrar til usikkerhet om forventet økt studiepoengproduksjon. Antall avlagte doktorgrader er 4 i 2012, og det er lagt inn en budsjettøkning i 2014 på 1,5 mill. kroner i den resultatbaserte forskningskomponenten (RBO). Deretter er det lagt inn en prognose på 5 avlagte doktorgrader pr. år fra 2013 og ut langtidsperioden. Det er ikke lagt inn forventning om nye stipendiatstillinger i langtidsperioden. Hvis HiT blir tildelt nye stipendatstillinger over statsbudsjettet, vil det føre til tilsvarende kostnadsøkning.

5 5 0.3 HiTs hovedstrategier i Strategisk plan Høgskolen i Telemark skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag gjennom å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester av høy kvalitet med basis i regionale og nasjonale behov. Høgskolen skal være regionalt forankret, ha godt nasjonalt omdømme og være internasjonalt orientert. Høgskolen skal sette studentene i sentrum, være endringsdyktig og fremme innovasjon og entreprenørskap i samfunnsog næringsliv (jf. Strategisk plan ). Strategisk plan er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Etter en gjennomgang av strategisk plan i 2012, ble følgende hovedstrategier ble i 2012 pekt ut for siste del av planperioden: Universitet Høgskolen i Telemark skal videreutvikle universitetsfunksjonene og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få til dette kommer til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Kvalitet og kompetanse HiT skal styrke primærvirksomheten og oppnå universitetskvalitet blant annet ved å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan for å videreutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal legges særlig vekt på å øke prosentandelen i vitenskapelige toppstillinger. Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø blant annet gjennom styrket samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utvidelse av fagtilbudet. Det skal ikke settes i gang bachelorstudium på nye fagområder. Eksisterende profesjonsutdanninger skal styrkes kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderes nøyde ut fra økonomiske og rekrutteringsmessig bærekraft, og om mulig realiseres i samarbeid med UiA eller andre institusjoner. Mulige nye doktorgradsprogram skal bare kunne realiseres gjennom et samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal fremdeles være bredspektret og hvile på to bærebjelker: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som støtter opp under disse, de yrkesrettede utdanningene. Forskning og utviklingsarbeid Forskningsvirksomheten ved HiT skal styrkes i omfang og kvalitet, og støtte opp under høgskolens utdanningsprofil. Faglig samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områder med doktorgradsutdanning og praksisnær forskning knyttet til profesjonsutdanningene skal prioriteres særskilt ved tildeling av ressurser til FoU. Samfunnsansvar HiT skal være en tydelig og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlingen med offentlige og private aktører. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle en samfunnskontrakt med regionalt samfunns- og næringsliv der gjensidige forventninger og forpliktelser går fram.

6 6 0.4 Overordnede mål for universiteter og høgskoler Høgskolens formål er fastsatt gjennom Universitets- og høgskoleloven. Sektormål for universiteter og høgskoler fastsettes gjennom statsbudsjettet. Sektormål 1 Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Styringsparametere Kvantitativ: Gjennomføring på normert tid Kvantitativ: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvalitativ: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2 Forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Styringsparametere Kvantitativ: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Kvalitativ: Samspill mellom forskning og utdanning Sektormål 3 Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling innovasjon og verdiskapning. Styringsparameter Kvantitativ: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Kvalitativ: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ: Fleksibel utdanning Sektormål 4 Forvaltning Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Styringsparameter Kvantitativ: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Kvantitativ: Andel midlertidig ansatte Kvalitativ: Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ: Robuste fagmiljøer

7 7 1 Utdanning 1.1 Utviklingstiltak Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen gjelder bevilgninger til doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk og nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon. I tillegg kommer Senter for omsorgsforskning Sør, som står omtalt under pkt Det årlige budsjettet er basert på kostnadsbergning for det enkelte doktorgradsprogram. I 2013 tas det sikte på å foreta en gjennomgang av kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene. De tre mastergradsprogrammene som det gis særskilt støtte til under dette kapittelet er alle etablert uten basisfinansiering fra KD. Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. I den ordinære budsjettbehandlingen for 2012 ble det bevilget 1,6 mill. kroner for å finansiere en professorstilling ved hvert av fakultetene. I revidert budsjett for 2012 ble studiet tilført ytterligere 1,15 mill. kroner for å dekke oppstartskostnader og øvrige driftskostnader. Dette ga en samlet bevilgning på 2,75 mill. kroner for I budsjettet for 2013 er studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Den administrative stillingen er lagt til AF. Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11) der denne først er lagt inn fra Stillingen vil få helårsvirkning i budsjettet for Det er foreslått 3,4 mill. kroner til doktorgradsstudiet i kultur i budsjettet for Doktorgradsstudiet i kultur er i oppstartsfasen. Revidert langtidsbudsjett for studiet bør utarbeides i løpet av Foreløpig er det lagt inn 3,65 mill. kroner i budsjettet for 2014, og samme beløp er videreført for hele langtidsperioden. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Det vises til langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner til studiet. I samsvar med langtidsbudsjettet er dette beløpet videreført med lønns- og priskompensasjon i budsjettet for Det er foreslått 7,73 mill. kroner til doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatikkteknikk i budsjettet for 2013.

8 8 Tabellen nedenfor viser en oversikt over beregnede inntekter/kostnader, samt behov for finansiering av tiltaket i perioden : Informasjon om årlige kostnader: Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2 Professorer a kr Tekniske medarbeidere a kr ,5 Administrativ medarbeider a kr Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter (TF) Generelle investeringer (TF) Andre gen. dr.utg. inkl. progr.v. og utskiftn. PCmv (TF) Disputas, trykking, opponenter (TF) Andre kostnader; litteratur, abb., databaser (Biblioteket) Sum andre årlige kostnader Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) Litteratur (Bibliotek) IT kostnader (IT) Utstyr innenfor fagområdet (TF) Sum engangskostnader Delsum kostnader Kostnader ved tidligere dr.gradsutd. HiT-NTNU Totale kostnader Inntekter (indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater EU-midler - Forskningsmidler - Vitenskapelig publisering Andre inntekter (spesifiseres) SUM inntekter SUM - netto behov for finansiering Tiltaket er lagt inn med en bevilgning på 7,73 mill. kroner pr. år i hele langtidsperioden. I forbindelse med den varslede gjennomgangen av kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene, vil budsjettet bli revidert for årene TF bør også ha muligheter for å øke eksterne inntekter som følge av doktorgradsstudiet. Dette muliggjør en reduksjon i overføringsbeløpet fra institusjonsnivået over tid.

9 9 Doktorgradsstudium i økologi Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp en Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden , s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 er studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11), der denne først er lagt inn fra Stillingen vil få helårsvirkning i budsjettet for Det er foreslått å bevilge totalt 3,4 mill. kroner til doktorgradsstudiet i økologi i budsjettet for Informasjon om årlige kostnader: Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2,0 Professorer a kr Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter for ansatte og doktorander Andre dr.utg.: kontorkostn., programvare og utskiftn. PC mv Drift av laboratorier og andre investeringer Disputas, trykking, opponenter Oppdatering av samling (Bibliotek) Kostnader; abb., databaser (Bibliotek) Sum andre årlige kostnader Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) Litteratur IT kostnader Utstyr innenfor fagområdet Ombygging/tilpasning kontorer Sum engangskostnader SUM kostnader Inntekter (indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater EU-midler - Forskningsmidler - Vitenskapelig publisering Andre inntekter (spesifiseres) SUM inntekter SUM - Behov for finansiering Foreløpig er det lagt inn 3,65 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for I forbindelse med den varslede gjennomgangen av kostnadsnormen for doktorgradsstudiene i 2013, vil budsjettet bli revidert for perioden Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det er foreslått å bevilge kroner til dette tiltaket i Bevilgningen dekker en professorstilling. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden.

10 10 Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt en Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det er foreslått å bevilget kroner til dette tiltaket i budsjettet for Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon AF, ved Institutt for økonomi og informatikk, ønsker å sende søknad om akkreditering av et nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon til NOKUT innen Det er et mål å kunne ta opp studenter til studiet en I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), må tiltaket tilføres finansiering fram til og med Fra 2017 skal studiet finansieres av resultatuttelling fra studiepoengproduksjonen. I budsjettet for 2013 er det foreslått å tilføre studiet 5 studieplasser med basisfinansiering fra og med en I langtidsbudsjettet er det lagt inn tilskudd til studiet på kroner for 2014 og 1,6 mill. kroner for Deretter trappes støtten ned til kroner for 2016, og fases helt ut i Andre utviklingstiltak E-læring I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er utarbeidet en egen handlingsplan for e-læring for perioden De viktigste målene i handlingsplanen er: Etablere et internt e-læringsnettverk og avklare tilhørende roller/ansvar Øke kompetanse og motivasjon knyttet til e-læring i avdelingene Etablere/anskaffe nødvendig infrastruktur/verktøy Tilrettelegge for etablering av e-læringsprosjekter i avdelingene Øke tilførselen av eksterne midler knyttet til e-læring Utvide samarbeid med andre institusjoner Etablere forskernettverk innenfor nettbasert undervisning Handlingsplanen skal være gjenstand for årlige konkretiseringer og justeringer. Det foreslås at satsningen på e-læring intensiveres i 2013 gjennom å øke bevilgningen fra kroner for 2012 til 1,8 mill. kroner i budsjettet for Det forutsettes at mål og tiltak for satsningen på e-læring i 2013 konkretiseres før midlene stilles til disposisjon. Den foreslåtte bevilgningen til e-læring vurderes på nytt i revidert budsjett for Tiltaket e-læring er lagt inn med 1,8 mill, kroner pr. år i hele langtidsperioden.

11 11 Kvalitetssikringssystem Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2013 er det forslått bevilget kroner til kvalitetssikringssystemet. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. 1.2 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2013 er det forslått en bevilgning på 1,576 mill. kroner. Tiltaket er lagt inn med samme beløp i hele langtidsperioden. Det foreslås samtidig å videreføre tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for årene Forkursklasser ingeniørutdanning HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2013 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 2,884 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Videreføring av nye studieplasser, fordeling av basisfinansiering HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011 og revidert nasjonalbudsjett Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. Opptrappingen av tildelte plasser vil pågå fram til Tabellen under viser opptrappingen av nye studieplasser i perioden : år Statsbudsjett 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år Revidert nasjonalbudsjett 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år Videreutdanning i barnehageped. (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Grunnutdanning innen helsefag, 3 år Sykepleierutdanning, 3 år Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Sum budsjett Statsbudsjettet 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Lærerutdanning, 4 år Sum budsjett Revidert nasjonalbudsjett 2012 Teknologiske fag, 4 år Sum budsjett Sum per år

12 12 Tabellen under viser videreføring nye studieplasser med basisfinansiering pr. fakultet i langtidsperioden: Fakultet AF Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Sum AF EFL Førskolelærerutdanning, 3 år Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år Videreutdanning i barnehageped (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Lærerutdanning, 4 år Sum EFL HS Grunnutdanning innen helsefag, 3 år Sykepleierutdanning, 3 år Sum HS TF Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år Sum TF Sum per år HiT har innarbeidet prinsippet om at 70 % av basisbevilgningen knyttet til opprettelse og videreføring av nye studieplasser tildeles direkte til fakultetene. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, personaladministrasjon med videre Den budsjettmessige effekten for det enkelte fakultet blir følgende i langtidsperioden: Fakultet AF Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Sum AF EFL Førskolelærerutdanning, 3 år Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år Lærerutdanning, 4 år Sum EFL HS Grunnutdanning innen helsefag, 3 år Sykepleierutdanning, 3 år Sum HS TF Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år Sum TF Sum

13 Fellestiltak Fellestiltak innenfor undervisningsvirksomheten er alle videreført i langtidsperioden med samme beløp som i budsjettet for Fellestiltak innenfor utdanningsvirksomheten er: Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne, kroner Kurs for studenttillitsvalgte, kr Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel), 1,13 mill. kroner Studentorganisasjonen i Telemark (SoT), kroner Studentprest, kroner Klagenemnda, kroner Skikkethetsnemnda, kroner 1.4 Utdanningsseksjonen Viserektor for utdanning har ansvar for studieadministrasjon, og markeds- og kommunikasjonsarbeid. I forbindelse med opprettelsen av en ny markeds- og kommunikasjonsenhet fra , ble 4 årsverk knyttet til opptak overført til den nye enheten. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. Lønnskostnader og driftsmidler for Utdanningsseksjonen er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden.

14 14 2 Forskning 2.1 Utviklingstiltak Universitetssatsing Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT/UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en egeninnsats tilsvarende kroner hver per år. I budsjettet for 2013 er egeninnsatsen lønns- og priskorrigert til kroner. Egeninnsatsen er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Andre utviklingstiltak Forskningsstipend Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordingen administreres av Viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 er det foreslått en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Økt satsning er finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Det er foreslått å bevilge 3,5 mill. kroner til forskningsstipend i budsjettet for Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Internasjonalisering Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategisk midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Det ordinære internasjonaliseringsbudsjettet foreslås økt med fra 1,35 mill. kroner for 2012 til 1,6 mill. kroner for 2013 for blant annet å stille mer reisemidler til disposisjon for fakultetene og øke student- og lærerutvekslingen. I tillegg er det fra 2013 lagt inn kroner til finansiering av driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhD-studiene i økologi ved AF fra Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser.

15 15 De fleste fordelt til masterstudiene i teknologi og tradisjonskunst. For studieåret 2012/2013 er det også besluttet at to av disse plassene kan disponeres til PhD-studenter. De to som er tatt opp kommer fra University of Pune, India. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). Studentene forutsettes å starte ved årsskiftet 2012/2013. Ordinært tilsettes PhD-studenter i rekrutteringsstipendstillinger, evt. med annen ekstern finansiering. Her følger det med noe ekstra driftsmidler i tillegg til lønn. For at PhD-studenter med kvotefinansiering skal få tilnærmet samme driftsforhold som ordinære PhD-studenter, ble det i samband med tildeling av kvoteplasser til PhD-studiet i økologi forutsatt at det skulle stilles ekstra driftsmidler til disposisjon for disse studentene. Det er lagt til grunn at det tildeles kroner til hver student for ett driftsår. Tilsvarende sum vil måtte tildeles for ytterligere to år (2014 og 2015), da PhD-studier er normert til tre år. I budsjettet for 2013 er det foreslått 1,72 mill. kroner til internasjonalisering. Samme beløp er lagt inn i budsjettene for 2014 og Driftsmidler til kvotestudentene er trukket ut fra For budsjettårene er det budsjettert med 1,6 mill. kroner til internasjonalisering. Kina-samarbeidet Det er inngått avtale med UiA og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om videreføring av Kinasamarbeidet i tre år. Avtalen utløper i mai Prosjektet er et samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og vurderes som vellykket. Det forutsettes at tiltaket videreføres gjennom langtidsperioden. Bevilgningen dekker blant annet en koordinator i ca. 30 % stilling og noen fellesutgifter til drift av egne nettsider, infobrosjyrer og felles reiser for koordinator. Alle andre reiseutgifter eller andre kostnader dekkes av de respektive samarbeidspartnerne i prosjektet. I budsjettet for 2013 er det foreslått en bevilgning på kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulent oppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet er foreslått økt fra 0,9 mill. kroner i budsjettet for 2012 til 1,0 mill. kroner i budsjettet for Tiltaket er videreført med 1,0 mill. kroner pr. år i hele langtidsperioden. Støtte for å søke EU-midler HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/ EØS-kilder. Dette er et område der det strengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det er foreslått å bevilge kroner i budsjettet for 2013 for å styrke innsatsen når det gjelder EU-søknader. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Stimulering av vitenskapelig publisering En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. I budsjettet for 2011 ble det bevilget kroner til dette tiltaket. Dette beløpet ble økt til kroner i budsjettet for 2012, og for 2013 er det foreslått en ytterligere økning til kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden.

16 Øremerkede tiltak Senter for kultur og idrettsstudier Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt foreslås videreført på samme nivå som i perioden , korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2013 utgjør dette kroner som overføres direkte til AF. Bevilgningen til Senter for kultur og idrettsstudier er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Små driftsmidler Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. I budsjettet for 2011 og 2012 ble ordningen videreført på samme nivå. I 2012 ble det satt av 1,552 mill. kroner til små driftsmidler. I budsjettet for 2013 foreslås det en økning i bevilgningen til små driftsmidler til 1,7 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiatstillinger Høgskolen har totalt 22 stipendiatstillinger. I langtidsbudsjettet er det ikke lagt inn nye stipendiatstillinger verken på inntekts- eller kostnadssiden. I budsjettet for 2013 er det beregnet en avsetning på 15,956 mill. kroner for 22 stipendiatstillinger. Stipendiatstillingene er lagt inn på samme kostnadsnivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiat innen marine sediement (samarbeid UiA, NIVA m.fl) I samarbeid med UiA, NIVA og eventuelt Hydro og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediement. I budsjettet for 2013 er det foreslått å bevilge midler tilsvarende 1/3 av kostnaden. Dette utgjør kroner, og kostnaden er lagt inn i budsjettet for 3 år. 2.3 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor FoU-virksomheten er videreført på samme nivå som i budsjettet for 2013 i hele langtidsperioden Dette gjelder følgende tiltak: Forskningsdagene, kroner Karrieredagene, kroner 2.4 FoU-seksjonen Lønnskostnader og driftsmidler for FoU-seksjonen er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 2.5 Biblioteket Desentralisert bibliotek De siste årene har det vært en betydelig satsing på desentralisert undervisning ved HiT. Satsingen gjør seg særlig gjeldende ved EFL. Det ble i S-sak 129/11 bevilget kroner til desentralisert

17 17 bibliotek i budsjettet for Dette dekker avtale med Høgskolen i Buskerud om bibliotekstilbud for førskolestudentene i Drammen. For å gi et bedre tilbud til EFLs studenter i Porsgrunn, er budsjettet økt til kroner for Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Biblioteket Lønnskostnader og driftsmidler for Biblioteket er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden.

18 18 3 Samfunnskontakt 3.1 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor markeds- og kommunikasjonsområdet er på samme nivå som i budsjettet for 2013 i hele langtidsperioden Dette gjelder følgende tiltak: Informasjonstjeneste, kroner Intranettprosjektet, kroner Markedsføringskampanje og studentrekruttering, 2,525 mill. kroner Studentrekruttering, kroner Studiestart, kroner 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader og driftsmidler for Markeds- og kommunikasjonsenheten er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden.

19 19 4 Forvaltning 4.1 Utviklingstiltak Utredning UiA I S-sak 69/11 gjorde styret bl.a. følgende vedtak: For å videreføre prosessen mellom de to institusjonene vedtar styret for HiT å igangsette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til fusjon. Prosjektet skal bidra til å: videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. For budsjettåret 2012 ble det bevilget 1,8 mill. kroner i den ordinære budsjettbehandlingen (S-sak 129/11) og 0,2 mill kroner i revidert budsjett (S-sak 25/12) I budsjettet for 2013 er det foreslått en bevilgning på 2,0 mill. kroner til samarbeidet med UiA. I langtidsbudsjettet er det lagt inn 2,0 mill kroner til samarbeidet også i Reserve I langtidsbudsjettet er det lagt inn en udisponert reserve på 1,0 mill. kroner pr. år i hele perioden. Førstelektorprogram Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Ordning for kvalifisering til førstelektoropprykk ble vedtatt i I retningslinjene går det frem at fast tilsatte høgskolelektorer i minst halv stilling, som kan vise til konkrete planer/utviklingsprosjekter for kvalifisering til førstelektor, kan søke om å få innvilget en veiledningsressurs. Veiledningsressursen overføres til fakultetet hvor utviklingsprosjektet har sin forankring, og ressursen skal brukes til å frikjøpe en fagperson som kan veilede personen som ønsker å kvalifisere seg til å bli førstelektor. Det er gjort en forutsetning om at fakultetet avsetter tid til utviklingsprosjektet innenfor ordningen med arbeidsplaner for undervisnings- og forskningspersonalet. I budsjettet for 2013 er det foreslått en bevilgning på kroner. Dette er samme beløp som i 2011 og Tiltaket skal vurderes på nytt i revidert budsjett for Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Kompetanseutviklingsplan I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse, HMS og kostnader til Datakortet. I budsjettet for 2013 er det foreslått en bevilgning på kroner til tiltaket. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Studiepermisjon Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatt ble fastsatt av styret (S-sak 9/12). Det ble bevilget kroner til ordningen i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11). Bevilgningen foreslås videreført med kroner i budsjettet for Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden.

20 20 Likestilling I Strategisk plan er det definert konkrete likestillingsmål. På grunn av budsjettsituasjonen ble det kun bevilget kroner til dette tiltaket i budsjettet for 2012 (S-sak 9/12). I budsjettet for 2013 foreslås beløpet økt til kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Omstillingspakker (avtaler) Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Kostnadene har tidligere år stått oppført i budsjettet under seniorpolitikk og bundet reserve, men er nå samlet under denne budsjettposten. For 2013 er det beregnet et budsjettbehov på 1,17 mill. kroner for å dekke forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorpolitikk I budsjettet for 2012 (S-sak 25/12) ble det bevilget kroner til å dekke seniorkurs. I budsjettet for 2013 foreslås beløpet økt til kroner for å dekke reelle kostnader. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorstipend Ordningen for seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09, og det ble i S-sak 125/09 bevilget kroner til tiltaket for Etter signaler fra arbeidstakerorganisasjonene, ble ordningen videreført på tilsvarende måte i 2011, og det ble bevilget kroner til dette tiltaket i budsjettet for Økningen i bevilgning til tiltaket 2011 ble gjort for å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen virket etter hensikten. Det var 2 kvalifiserte søkere til 3 tilgjengelige stipender i 2011, og begge fikk tildeling. Ut fra budsjettsituasjonen ble det ikke bevilget nye midler til tiltaket i 2012 (S-sak 129/11). I budsjettet for 2013 er det foreslått bevilget kroner til seniorstipend. Dette vil dekke ett stipend. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Større utstyrskjøp og vedlikehold De senere årene har bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold ligget rundt 5 mill. kroner. For å opprettholde nivået på høgskolens vitenskapelige utstyr og vedlikehold mener jeg det burde vært bevilget i størrelsesorden mill. kroner pr. år. I budsjettet for 2013 er det lagt i 6,5 mill. kroner til større utstyrskjøp og vedlikehold, herav er potten tilført 1,0 mill. kroner i særskilt utstyrsbevilgning fra KD. I begynnelsen av langtidsperioden vil det være utfordrende å øke bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold vesentlig. I langtidsbudsjettet er det lagt inn 6,0 mill. kroner pr. år til større utstyrskjøp og vedlikehold. Ut- og ombygginger Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene. Det vil påløpe betydelige kostnader til planlagte ut- og ombygginger i både Porsgrunn, Notodden og Bø de nærmeste årene. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Ut- og ombygging i Porsgrunn vil bli igangsatt i Nybyggingen medfører økt husleie. Videre er det behov for å foreta renovering/ vedlikehold av bygg E. Statsbygg har foretatt beregninger knyttet til en løsning der bygg E blir renovert for å tilfredsstille arbeidsmiljøforskriftene. Renovering av bygg E planlegges igangsatt i Leieavtalen på bygg B og C på Notodden utløper Driftstjenesten, i samarbeid med EFL, vurderer behov for lokaler fremover, og ser at det kan være aktuelt å samle mest mulig i hovedbygget. Dette vil være positivt for studentene, de ansatte, kantine osv. Dette vil medføre at det må foretas enkelte ombygninger på Notodden. En eventuell fraflytting fra bygg B og C vil medføre reduserte husleiekostnader.

21 21 Nybygget i Drammen og Nye Kroa i Bø medfører varig husleieøkning. Tabellen under viser kostnadene ved planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak i perioden : HUSLEIEENDRINGER Tiltak Kommentar Utgangspunkt, løpende avtaler Nybygg og fraflytting - varig husleieendring Nye Kroa i Bø Varig økning Nybygg Porsgrunn Varig økning Nybygg Drammen Varig økning Studenthus Porsgrunn Varig økning Evt. fraflytting fra Notodden, bygg B og C Varig innsparing Sum varige husleieendringer Ombygging - midlertidig husleiefinansiering Servicetorg Notodden (nedbetalt 4,5 år) Nedbetalt i 2018 Bø, for master IØI (nedbetalt 11 år) Nedbetalt i 2024 Notodden bygg B og C (nedbetalt 3,5 år) Nedbetalt i 2018 Sum husleiefinansiering av ombygginger Sum husleie OMBYGGING UTEN HUSLEIEFINANSIERING Porsgrunn, bygg E (foreløpig) Sum ombygging uten husleiefinansiering Sum endringer Nybygg og store ombyggingsprosjekter gjennomføres av Statsbygg og finansieres gjennom husleien. I budsjettet for 2013 er husleiebudsjettet justert opp med 2,585 mill. kroner i samsvar med til tabellen over. Videre i langtidsperioden er husleiekostnadene justert i henhold til tabellen over. Husleiekostnadene øker med ca 8,1 fra 2013 til 2014, og øker ytterligere med ca. 2,5 mill kroner fra 2014 til Først i 2018 er det forventet at husleiekostnadene reduseres. Fra 2017 til 2018 er det lagt inn en beregnet reduksjon i husleiekostnadene på ca. 7,2 mill. kroner. Renovering og ombygging av Bygg E i Porsgrunn er lagt inne i langtidsbudsjettet uten husleiefinansiering. Kostnaden forventes å påløpe i 2014 og Når det gjelder inventar og utstyr i nybygde og ombygde lokaler er det usikkert hvilke kostnader som vil påløpe i langtidsperioden. I budsjettet for 2013 er det lagt inn inventar- og utstyrsbevilgninger til Nye Kroa i Bø, nybygget i Porsgrunn, servicetorget på Notodden og ombyggingen i Bø i forbindelse med mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon. Totalt i budsjettet for 2013 er det satt av 5,8 mill. kroner til inventar og utstyr i nybygde og ombygde lokaler. Herav finansieres 2,233 mill kroner av overførte midler fra 2012 og kroner over posten større utstyr og vedlikehold. I tillegg er det satt av en særskilt bevilgning på 2,867 mill. kroner. I langtidsbudsjettet er det videre lagt inn kroner til inventar og utstyr i Bygg E i Porsgrunn i budsjettet for Øremerkede tiltak Generell støtte til HS I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, men skal vurderes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettet for 2014 er støtten