Skipsfart i Arktis. foran et snarlig gjennombrudd så det bare er å sette i gang å investere? Råvarer skipes ut
|
|
- Elsa Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I2009 seilte to skip fra rederiet Beluga fra Korea til Novvy i Sibir for å levere utstyr til industrien, før de fortsatte videre til Rotterdam. I august 2010 fraktet en Liberia-registrert båt tonn flytende gass fra Murmansk til Kina. Noen uker senere seilte Tchudi shipping tonn jernmalm fra Kirkenes til Kina. Destinasjonstrafikk: Seilinger til og fra havner eller andre mål i Arktis Transittrafikk: Gjennomgangstrafikk mellom Stillehavet og Atlanterhavet som ikke har mål i Arktis Slike seilaser har fått store medieoppslag. Vi har ofte fått tegnet et bilde av at havisen forsvinner raskt, det er mye kortere å seile Nordøstpassasjen enn gjennom Suez-kanalen, og nå kommer den store omleggingen av verdens skipsruter. Mange av de større havnebyene langs norskekysten prøver å posisjonere seg for at skipene skal anløpe hos dem. Tromsø har for eksempel planer om en større havneutbygging. Men hvor sikre er visjonene om storstilt arktisk skipsfart? Står vi 58 Skipsfart i Arktis Gunnar Sander Mange medieoppslag gir inntrykk av at skipstrafikken i Arktis vil øke kraftig. Står vi foran et snarlig gjennombrudd? foran et snarlig gjennombrudd så det bare er å sette i gang å investere? Råvarer skipes ut Alle de omtalte seilasene er trafikk til og fra havner i Arktis ofte kalt destinasjonstrafikk. Den viktigste grunnen til trafikken er utskiping av råvarer fra Arktis, som metaller, petroleum, fisk og tømmer. I tillegg trengs det varer inn. Gruver og petroleumsfelt må ha maskiner og utstyr, og bosettingene trenger forsyninger utenfra for å klare seg. Økt cruiseturisme er en del av dette samme bildet. Det pågår allerede gruvedrift med utskiping av malmer mot arktiske farvann i Norge (Kirkenes), Russland og Canada. Interessen for å lete etter og bygge ut nye forekomster er stor med økende priser på verdensmarkedet. Prisen på jernmalm er for eksempel fordoblet de siste to årene og gjør det interessant å forsøke å utvikle en av verdens største forekomster på Baffin Island i Canada. Grønland har store forventninger til nye funn, mens både Finland og Sverige satser stort på gruveindustri, som også kan benytte havner i nord. Forventningene til at det skal finnes mye olje og gass er også store. Et mye sitert anslag sier at 13 % av verdens uoppdagede reserver av olje og 30 % av gassen kan ligge i Arktis. Russland har de suverent største reservene, både påviste og uoppdagede. Foreløpig foregår utvinningen i Arktis nesten bare på land, med norsk aktivitet i det relativt varme Barentshavet som det viktigste unntaket. Produksjonen både i Russland og Alaska transporteres sørover via rørledninger. Men russerne frakter også ut olje fra felt i Sibir med skip. Den trafikken har blitt fulgt nøye av norske myndigheter ettersom ruta vestover følger Norskekysten hvor en ulykke kan få alvorlige følger. De siste to årene har russerne også begynt å eksportere olje og gasskondensat østover, og med stadig større skip. Skipstrafikk knyttet til petroleum vil vokse enda mer når virksomheten på lengre sikt antas å flytte til havs, hvor de største reservene ligger. Utvikling av slike felt vil støte på store teknologiske
2 utfordringer, strenge miljøkrav og ikke minst krav til kutt i kostnadene dersom det skal bli mer lønnsomt enn lettere tilgjengelige felt. Det gigantiske gassfeltet Shtokmann i russisk del av Barentshavet vil bli en viktig milepæl når det en gang kommer i produksjon. Her vil valget mellom transport med rørledning eller nedkjøling av gassen (LNG) få stor betydning for hvor stor skipstrafikken blir. Dersom det finnes olje i havet, er bøyelasting med skip den billigste og foretrukne løsningen for selskapene, slik Goliat-utbyggingen illustrerer. Drivkreftene som ligger i det som er beskrevet her gjør at det er sannsynlig at skipstrafikken til og fra Arktis vil vokse, og at den kan vokse kraftig gitt at det blir mulig å seile i disse farvannene (se faktaboks s ). Isforholdene er en helt grunnleggende forutsetning, både for destinasjons- og transittrafikk. Ofte snakkes det om at Polhavet vil bli isfritt. Det kan lett skape misforståelser. Det vi har sett er at den årlige sommersmeltingen etterlater større områder av mer eller mindre åpent farvann før innfrysingen for vinteren setter inn igjen. Samtidig er tykkelsen på isen redusert. Større områder er de siste årene dekket av tynn ettårsis istedenfor tykkere og fastere flerårsis. Dermed kan skip lettere forsere også isdekte områder. Hvor fort isen vil trekke seg tilbake og tynnes er det for øyeblikket ingen som kan forutsi sikkert. Mens globale klimamodeller for noen år siden pekte mot et «isfritt» sommer-polhav på slutten av dette århundret, har den raske smeltingen siden 2007 gjort at vi ikke kan utelukke at det kan skje første gang allerede om et par tiår. Uansett må vi regne med store variasjoner mellom kalde og varme år. Det må understrekes at vinterisen ikke trekker seg tilbake i samme omfang som sommerisen. Polhavet vil fortsatt være en «fryseboks» om vinteren som produserer store mengder is som skipstrafikken må tilpasse seg, året rundt. Drivis kan være en alvorlig risiko langt utenom isdekte farvann. Transittrafikk Hva så med gjennomgangstrafikk over Polhavet? Her beveger vi oss over i et langt mer usikkert farvann. Kilde: Det Norske Veritas (DNV). Figur 1: Fordelen med å velge Nordøstpassasjen framfor Suezkanalen blir større jo lenger nord havnene ligger både i Europa og Asia. Men spart avstand betyr ikke nødvendigvis like store besparelser i kostnader. Seilas i Arktis kan bety at man ikke kan seile like raskt, får ekstra utgifter til skip og logistikk og løper en større risiko for ulykker. 59
3 Isforholdene får stor betydning for kravene til skip, måten transportene organiseres og dermed også kostnadene. Skip som skal seile i is må forsterkes, ha spesialutrustning og mannskap som er trent for forholdene. Spesialdesignede isgående fartøy er imidlertid dårlig egnet for å seile i rom sjø og får et høyere forbruk av drivstoff enn vanlige skip. Et alternativ er derfor å bygge skip som bare skal seile i isfylte farvann og basere logistikken på omlasting av gods i begge ender av Polhavet. De finskdesignede skipene til det russiske gruveselskapet Norilsk-Nikkel viser at slike skip til og med kan klare seg uten isbryterstøtte. Men hvis isegenskapene ikke er gode nok til å operere i vinterhalvåret, kan det bli nødvendig å legge skipene i opplag. Både slik sesongbruk og omlasting vil drive opp kostnadene. Det andre alternativet er derfor å bygge skip som er et kompromiss mellom kravene for is og åpent farvann. Skip med lavere isklasse har så langt blitt fulgt av isbrytere gjennom Nordøstpassasjen og har seilt i små konvoier selv om sommeren. Kostnadene til isbrytere på kommersielle vilkår er meget høye, selv om russerne nå er opptatt av å sette mer konkurransedyktige priser. Økonomien vil se langt mer lovende ut dersom isforholdene og isklassen på skipene gjør at de kan seile uten isbryterstøtte. Det Norske Veritas har studert hvordan kombinerte skip kan designes og mener at det er teknisk mulig å få til i framtiden. Spørsmålet blir lønnsomheten. Transporten av råvarer ut av Arktis vil være dominert av bulkskip; båter som er bygget for å laste store volumer av grus, væsker osv uten pakking. Internasjonal varehandel er derimot dominert av stykkgods- og containerskip. Denne trafikken stiller store krav til forutsigbare ruter. En av grunnene er at vareproduksjon er blitt skreddersøm og at lagerhold er redusert. Når du går til din lokale forhandler og bestiller en bil eller PC, så sendes ordren med dine spesifikasjoner til en fabrikk kanskje i Asia, og du forventer å få den levert kort tid etterpå. Da tåles det ikke at leveransen blir forsinket fordi et fartøy har problemer med å forsere isen eller har gått på grunn i dårlig oppmerkede farvann. Ikke uventet viser en spørreundersøkelse blant redere at de som driver med containertransport er meget avventende til arktisk skipsfart. Blant bulkrederne er det derimot større forventninger. Likevel indikerer en studie fra Veritas at det kan være lønnsomt for containerskip å velge Polhavet, og at kanskje 8 10 % av trafikken mellom Asia og Europa vil gå her i 2030 og Alternativene Transittruter over Polhavet vil måtte konkurrere med andre alternativer. Det vi oftest får presentert, er sammenlikninger med andre seilingsruter. Ofte vises det da bare til de reiserelasjonene hvor innkortingen av avstand er størst, uten å ta med mangfoldet av aktuelle reiser hvor geografi slår ulikt ut på hva som er kortest (se boks). Det mest interessante er imidlertid i hvilken grad redusert avstand over Polhavet også vil Rutene over Polhavet Nordøstpassasjen går fra Barentshavet til Beringstredet langs kysten av Sibir. I russisk lovgivning kalles strekningen øst for Karaporten for den nordlige sjørute. Den henger sammen med et transportsystem opp elvene Ob, Jenisej og Lena, som forbinder kysten med den trans-sibirske jernbanen. Ruta går gjennom flere streder, noen av dem ikke dypere enn meter. Russerne har forsøkt å utvikle sjøruta i mange tiår. Men etter Sovjetunionens sammenbrudd gikk trafikken kraftig ned. Det finnes flere havner med i alle fall noen maritime tjenester, og det tilbys lostjeneste og en aldrende flåte av atomisbrytere som nå skal skiftes ut. Ny lovgiving og bedre infrastruktur er også på trappene. Russerne markedsfører ruta aktivt internasjonalt for å få økt trafikk. Nordvestpassasjen er egentlig syv mulige ruter i streder og sund gjennom det kanadiske arkipelet og videre over Beaufort-havet. Mye av farvannet er grunt og byr på store utfordringer for navigasjon. Isforholdene er også vanskelige med de største ansamlingene i Polhavet av gammel, tykk is som kan blokkere sundene helt. Men variasjonen er også så stor at det har vært somre med åpent farvann. Passasjen er derfor temmelig uforutsigbar. Det finnes ingen havner eller annen infrastruktur tilpasset større skipstrafikk. Canada har dessuten vært lite interessert i å tillate gjennomseiling, dels på grunn av sin omstridte avgrensning av hele arkipelet 60
4 som indre farvann, dels for å unngå forurensning. Av disse to rutene, er det Nordøstpassasjen som i dag er det mest aktuelle alternativet for transittrafikk. Begge rutene krever store investeringer og tilrettelegging, bl.a. i kartlegging, merking, værvarsling, kommunikasjon, navigasjonsstøtte, loser, isbrytere, redningstjeneste, havner og mulighet for forsyninger og reparasjoner. Dersom det blir mulig å seile lenger inn i Polhavet, vil det bety at større skip kan seile siden det er dypere vann i direkteruter over Polhavet. Avstanden blir også kortere. Slike ruter vil gå nærmere Svalbard, som dermed kan bli interessant for redningstjeneste eller andre funksjoner. Mange redere vil foretrekke å seile i internasjonalt farvann rett over Polhavet fordi de frykter tidkrevende byråkrati, dyre avgifter og nasjonale krav til skipene fra Russland og Canada. Dermed vil det også bli viktigere å finne tilfredsstillende globale reguleringer av arktisk skipstrafikk gjennom FNs skipsfartsorganisasjon IMO. Figur 2: Mulige ruter med skip over Polhavet. Hvilke ruter som kan bli aktuelle avhenger av en rekke faktorer, slik som isforhold, avgiftsregimer og internasjonale reguleringer. 61
5 Skipet Perserverance fotografert fra den eskorterende isbryteren i den østlige delen av den nordlige sjøruten i midten av juli. 62
6 slå ut i reduserte kostnader. Hvis hastigheten må settes ned på grunn av is, eller det går med tid til omlastinger eller tidkrevende prosedyrer for å få lov til å seile i rutene, så reduseres gevinsten av avstand. Hvis rederne i tillegg drar på seg store ekstra kostnader til skip, mannskap eller forsikringer, ja da blir regnestykket enda mer usikkert. På toppen av disse tingene som det i prinsippet går an å ta inn i de økonomiske kalkylene, kommer den økte risikoen for ulykker med mulig tap av liv, last og fartøy. Dette må veies opp i mot både kostnader og risiko ved de alternative rutene, enten det er avgifter for å passere Suez-kanalen eller piratvirksomhet. Hever vi blikket utover bare skipsfarten, så glemmes det ofte at skip også konkurrerer med andre transportformer. Riktignok er skip de store arbeidshestene i internasjonal godstransport som dominerer særlig på lange reiser mellom kontinentene. Men selv for denne trafikken er det en konkurranseflate særlig til jernbane. Mellom kystene av Nord-Amerika er det for tiden store kapasitetsbegrensninger. Men med mer effektiv omlasting i begge ender og bedre kapasitet på jernbanenettet, kan kombinasjonen av tog og skip bli interessant mellom Øst-Asia/Vest- Amerika og Europa. Likeledes er det lansert planer om jernbaneutbygging mellom Asia og Europa. I Narvik har man sett for seg at byen kan bli et mulig knutepunkt i transport mellom Kina og Europa. Mye av resonnementene om arktisk skipsfart tar utgangspunkt i at mønsteret for varehandel vil bli som i dag. Produksjon av varer er flyttet ut fra Europa og Nord-Amerika til særlig Asia, mens vi importerer produktene fra dem. Men vil det fortsatt være slik i framtiden? Mange scenario-studier har pekt på at den globaliseringen som har blitt bevisst stimulert av endrede rammevilkår i verdensøkonomien, kan bli avløst av mer regionale økonomiske blokk-dannelser. Vekst i befolkning og økonomi kan bety at landene i Asia vil handle med hverandre, mens handel med Europa blir mindre viktig for dem. En annen mulig endring er behovet for å kutte klimautslipp. Det kan bety at nye virkemidler vil gjøre det ulønnsomt å sende frossen rundfisk fra Nord-Norge til bearbeiding i Kina for at vi så skal importere fiskegratengen til våre frysedisker. Det vil også kunne bidra til å redusere den globale varetransporten. Konklusjon Det virker temmelig sikkert at skipstrafikken til og fra havner rundt Polhavet vil øke de nærmeste årene, først og fremst på grunn av utskiping av råvarer fra Arktis. Tilrettelegging og erfaringer med destinasjonstrafikk vil over tid bane veien for transittrafikk. Men hvor mye og hvor raskt, er det meget vanskelig å si noe om. Sesongpreget nisjetrafikk vil komme først. Det er tidsperspektiver på flere tiår før vi eventuelt ser en omlegging av større deler av verdens skipsruter til Polhavet på årsbasis. I mellomtiden vokser trafikken, og risikoen øker i et sårbart område. Det haster derfor med å få på plass grunnleggende reguleringer og beredskap så skip kan seile sikkert og miljøvennlig. Litteratur: Arktisk råd 2009: Arctic Marine Shipping Assessment. Det Norske Veritas 2009: ARCON Arctic Container prosjektet. Det norske Veritas (2010): Shipping across the Arctic Ocean. Framsenteret, flaggskip «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk». Se nettlenke no.html Forfatteren: Gunnar Sander er seniorrådgiver på miljøforvaltningsseksjonen på Norsk Polarinstitutt. Han koordinerer et av flaggskipene i Framsenteret, «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk». Utvikling av skipsfart i Arktis og regulering av den aktiviteten er et prioritert område. E-post: gunnar.sander@npolar.no 63
Gunnar Sander Norsk Polarinstitutt
Utviklingstrekk i nordområdene Gunnar Sander Norsk Polarinstitutt Havisutbredelse i Arktis 23.sept. 2010 Kilde: Polar View/Universität Bremen Havisen en uforutsigbar tilbaketrekning Observert (rød) og
Detaljerarktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,
Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere
DetaljerSkipsfart og ressurser i nord
Skipsfart og ressurser i nord Mulighetene for Nord-Norge Kyst- og havnekonferansen 2011 Kystverket Troms og Finnmark, Honningsvåg 9-10. november 2011 Jan Magne Markussen Daglig leder, seniorforsker Ocean
DetaljerUtfordringer for navigasjon i nordlige farvann av
Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes
DetaljerPetro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk
Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerMaritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad
Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerKlimautfordringer for skipstrafikken
Klimautfordringer for skipstrafikken Dagens skipstrafikk Skipstrafikk i Nord-Norge domineres av stykkgodsskip og fiskefartøy. Dagens skipstrafikk Skipstrafikk i Nord-Norge domineres av stykkgodsskip og
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerKIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.
KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended
DetaljerShipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt
Shipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt Jan Magne Markussen, Daglig Leder www.ocean-futures.com Ocean Futures Uavhengig, tverrfaglig forskningsinstitutt Hav,
DetaljerRapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet
Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 2014-11-11 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen September 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Fra og
DetaljerEnergiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:
Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.
DetaljerVann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
DetaljerLongyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet
Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015
DetaljerVardø trafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 013-11-19 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, Melkøya og Nordøstpassasjen oktober 013 Oljetransporter langs kysten i nord, oktober 013 Innledning Trafikksentralen
DetaljerNTP 2014-2023 Nordområdeutredningen, fase 1 Verksted for internasjonale transporter og maritime næringer, Tromsø 19.8 2010
NTP 2014-2023 Nordområdeutredningen, fase 1 Verksted for internasjonale transporter og maritime næringer, Tromsø 19.8 2010 Hva er galt, kan gå galt? (antall stemmer i parentes) Klima, natur, ressurser
DetaljerGodstrafikk til/fra Møre og Romsdal
Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerVardø sjøtrafikksentral
Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerGASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI
GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift
DetaljerHva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.
Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerDato frigitt: Vardø trafikksentral Årsrapport 2012 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya.
Dato frigitt: 213-2-4 Vardø trafikksentral Årsrapport 212 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya. ÅRSRAPPORT 212 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning
DetaljerPetroleumstransporter til/fra russiske havner i nord november 2012
Dato frigitt: 2012-12-13 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord november 2012 Oljetransporter langs kysten i nord november 2012 Innledning November 2012 har vært en måned
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerInnledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet
TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
Detaljere-navigasjon: Realisering av norske målsettinger
e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes
Detaljerfor olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010
Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerInnspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
DetaljerMulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag
Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 2014-11-26 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen OKTOBER 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerKristiansand Havn KF
Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand
DetaljerLøs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez
Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen
DetaljerTAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT
TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:
DetaljerForberedt på framtida
Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger
DetaljerCargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt
CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen ÅRSRAPPORT 2015 Vardø sjøtrafikksentral ÅRSRAPPORT 2015 Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerModellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond
Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars
DetaljerNordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet
DetaljerMed Longyearbyen havn inn i fremtiden
Med Longyearbyen havn inn i fremtiden Kjetil Bråten Havnesjef 26. oktober 2011 Muligheter og utfordringer Trafikk- og aktivitetsutvikling Nye muligheter - planarbeid og prosjekter Endringer i Lov om miljøvern
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerKan godstransport være miljøvennlig?
Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007
DetaljerKystverket Delrapport 1
Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.
DetaljerHvilke byer? Oslo (12 bysoner) Drammen (0) Kristiansand (5) Stavanger (5) Bergen (7) Trondheim (8) Tromsø (4)
Gods i by Drivkrefter for godstransporter til/fra og innen 7 store norske byer Viggo Jean-Hansen TØI 2.4.2008 Gods i by Først og fremst er formålet å øke kunnskapsnivået om godstransporter innen byområder
DetaljerKritiske utfordringer når olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet
MD/Ptil Seminar 08.04.2014: «Når ulykker truer miljøet i nord» Kritiske utfordringer når olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet Johan Petter Barlindhaug Styreleder, North Energy
DetaljerTPG 4140 NATURGASS TRANSPORT AV LNG GJENNOM NORDØSTPASSASJEN. En studie av potensialet for arktisk eksport av LNG til Asia
TPG 4140 NATURGASS TRANSPORT AV LNG GJENNOM NORDØSTPASSASJEN En studie av potensialet for arktisk eksport av LNG til Asia Eirik Tennum Torbjørn Sønneland Håland Sondre Stormyr Inger Holterman Halvorsen
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene
DetaljerSaksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219
Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på
Detaljer11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten
11.05.2015 Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fakta og vurderinger Grunnlag: Fergestatistikk Tellepunkter veg Passasjerundersøkelser Intervjuer med godsaktører
DetaljerSkalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.
Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort
DetaljerØstfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg
Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes
DetaljerKystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag
DetaljerBarentshavet som olje- og gassprovins
Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe
DetaljerRisiko for oljesøl fra skip i nordområdene
Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Egil Dragsund Maritime Solutions DNV Avgrensinger - definisjoner Vurderingen: Inkluderer ikke operasjonelle utslipp (bilge water, skittent ballast vann etc.)
DetaljerOljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis
Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges
DetaljerSTORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS
STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS Jørn Eldby adm. dir. SINTEF Nord AS Ny Industri i Nord Økt industriell verdiskapning i nord: "Hvilke industrielle prosesser
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013
TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 HVORFOR BOR VI PÅ VEGÅRSHEI?? Av gammel vane, gidder ikke å flytte Hvor skulle vi ellers bo? Partneren min kommer herfra. Jeg er født og oppvokst her, her er familie og venner
DetaljerStatoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR
Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore
DetaljerNæringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri
Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller
DetaljerNorth Atlantic Container Port NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal
NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal Central to the world Presentasjon; Hjemmelshavere 11. Oktober 2010 Lars Gunnar Ribemo Frode E. Frisvold Nor Trust Invest AS
DetaljerCargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter
CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Prosjektleder ElseMarie Marskar Transport & logistikk, 19. okt 2015 Nasjonal transportplan 2018 2027 1 kunnskapgrunnlag til nasjonal planlegging Sjø, øvrig 51 % Godstransportarbeid på norsk område transportmiddelfordelt
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juni Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juni 016 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. August Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område August 16 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerEr det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist
Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juli Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juli 6 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerHavner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark
Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. August Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område August 2015 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerAvinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN
Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023
DetaljerHvor viktig er egenkapitalens opphav?
Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge
DetaljerMangel på infrastruktur Erik Brinchmann
Gasnor ASA Med gass fra naturen Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Noen mål/utfordringer i Norsk Energiforsyning Norge går mot økende behov for import av elektrisk kraft. Det haster med en omlegging
DetaljerUtfordringer i Barentsregionen
Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus
DetaljerEt hav av muligheter
Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerNSB informerer om: Ringeriksbanen NSB
NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84
Detaljertips triks Start lavt riktig Start lavt feil
& tips triks Øvelse gjør mester, og det som er lett er lett å glemme. Veien til å bli en habil fluekaster blir imidlertid kortere om du husker de viktige detaljene. Tre for bedre S om i all annen sport
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerExploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening
Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerNyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund
Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene
DetaljerBlå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, mars. Kystrederiene
Blå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, 23. 24. mars Kystrederiene Kystrederiene (ex. Fraktefartøyenes Rederiforening) Nasjonal interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 100 rederier med rundt 300 fartøy Om
DetaljerFoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI
FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle
Detaljer