LÆREPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP

Transkript

1 St. Franciskus skole Kirkebakken Arendal Tel: Katolske skoler i Norge St. Paul skole Christiesgate Bergen Tel: St. Eystein skole Hernesveien 22B 8003 Bodø Tel: St. Sunniva skole Akersveien Oslo Tel: LÆREPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP FOR DE KATOLSKE SKOLENE I NORGE Erstatter den offentlige læreplan i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Godkjent av Biskop Bernt I. Eidsvig, can.reg. 28. april 2006 Utdanningsdirektoratet, 18. januar skoler du kan tro på -

2 INNLEDNING Læreplan i kristendom (KRD) for de katolske skolene i Norge OVERORDNET MÅLSETTING "Kristus er selve fundamentet for hele utdanningen i en katolsk skole. Hans åpenbaring gir ny mening til livet, og hjelper mennesket på en slik måte at det kan samstemme sin tanke, sine handlinger og sin vilje med evangeliet, og gjøre velsignelsen som følger med dette til sin norm i livet." (Fra Den katolske skole, utgitt av Kongregasjonen for katolsk utdannelse i 1977, nr. 34, side 9) "Den katolske skole mister sin hensikt uten stadig referanse til Evangeliet og hyppige møter med Kristus." (Samme kilde, nr. 55, s 13) "Den katolske skole har full visshet om at Ånden arbeider i alle mennesker. Med sine særlige mål og midler har den derfor et tilbud til alle, kristne så vel som ikke-kristne." (Samme kilde, nr. 85, s 23) På bakgrunn av disse utsagnene formuleres den overordnede målsetting for skolen og for kristendomsundervisningen slik: 1 De katolske skolene skal gi elevene et møte med Kristus. 2 De skal gi elevene kunnskap om og opplevelse av kristne verdier, på en slik måte at det hjelper dem når de står overfor viktige valg i sitt eget liv. 3 Undervisningen skal åpne elevenes øyne for at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og hjelpe dem til å utvikle solidaritet med dem som lider og omsorg for alle mennesker uansett etnisk og kulturell bakgrunn. 4 Undervisningen reflekterer og forsvarer den katolske kirkes læreembete, men viser full respekt for andre konfesjoner og religioner. Denne overordnede målsettingen er formulert i fire utsagn som reflekterer den ånd undervisningen skal skje i. Det første utsagnet er det viktigste og inneholder i alle fall det helt sentrale for undervisningen; 1) Kristus. Det andre og tredje utsagnet sier noe om målet for undervisningen for 2) Individet og for 3) Samfunnet og helheten. Det fjerde og siste utsagnet knytter undervisningen til 4) Kirken, som er skolens oppdragsgiver. FAGETS PLASS I SKOLEN De nordiske biskoper utga i 1982, og Oslo biskop i 1999, retningslinjer for katekesen i den katolske kirke. Selv om disse retningslinjene handler om menighetskatekese (utenom skoletid) og ikke direkte om menighetsskolene, passer mye av det som står der på skolene, og vi tar med noe fra dokumentene. Her sies det at undervisningen i vår tid både må gi barna og de unge religiøse opplevelser og erfaringer, samtidig kan man ikke tillate seg å forsømme den mer forstandsmessige fremstillingen av troen. Målet er å nå frem "til menneskets hjerte, å få selve det innerste i tale, slik at mennesket blir i stand til å leve ut fra denne indre kjerne." (Retningslinjer for katekesen i Norden, s 2) "Hele katekesens mål er å bringe oss i kontakt og forene oss med Jesus Kristus, og gjennom ham med hans himmelske Far. Vi skal dra omsorg for at våre barn blir levende i troen på Kristus og følger ham. I katekesen skal barna lære å bekjenne, feire og leve troen og gjøre det i sitt eget miljø. Målet ligger ikke langt unna oss i en fjern fremtid. Allerede det å delta i katekesen, som deltagelse i all kirkelig aktivitet, forener oss nemlig med Kristus. Kristus er selv mer enn målet: Han er midlet for å nå målet, læreren og veien. Som lærere lærer vi av ham; vi gir våre barn vår kunnskap og erfaringer fra og om ham. Han lærer oss hvordan vi skal undervise. Han var selv lærer, og vi skal bruke hans pedagogikk. Alt dette kan vi gjøre i forvisningen om at han utruster oss med den Hellige Ånd." (Retningslinjer for katekesen i Oslo katolske bispedømme, s 13-14) Kristendomsundervisningen ved de katolske skolene skal i forståelse og samarbeid med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres åndelige evner, og gi dem en forutsetning for å forstå og tilegne seg kunnskap om troen, Bibelen, den katolske tradisjon og det kristne liv, og på dette grunnlag utvikle sin personlighet. Undervisningen skal sikte mot åndsfrihet og toleranse og bidra til at skolenes kjennetegn blir et skolemiljø preget av frihet og nestekjærlighet, levendegjort av evangeliets ånd. SIDE 2

3 Undervisningen skal hele tiden bygge på den katolske troslære, kirkelære og morallære. Dette tydeliggjøres hele tiden av at sognepresten og biskopen alltid står ansvarlig for undervisningens innhold, og ved at skolene står i jevnlig kontakt med kirkens læreautoritet. Kristendomsundervisningen ved våre skoler skiller seg fra offentlige skolen første og fremst ved to ting: 1) Det er mye deltakelse i det liturgiske liv og en tydelig forkynnelse av evangeliet i våre skoler, mens de offentlige skole skal bestrebe seg på å være mer nøytrale. 2) Våre skoler bygger sin undervisning og sitt liturgiske liv på den katolske kirkes lære, ikke på den lutherske kristendomsforståelse. Nå er det svært mange likhetstrekk ved katolsk og luthersk tro, derfor vil også mye av undervisningen være den samme, og offentlige lærebøker vil brukes i ganske stor grad i våre skoler. Store deler av lærestoffet på hvert klassetrinn i denne læreplanen er også tatt fra den offentlige plan, og vi tar med, med tilslutning, noen punkter fra innledningen til læreplanen i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i det følgende: "Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn, fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn, og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet. (Fra læreplanen i KRL de to første avsnitt.) KORT HISTORIKK Den katolske Kirke ble tillatt igjen i Norge i St. Olavs menighet i Oslo ble opprettet samme år og allerede i 1845 ble den første skolen startet for menighetens barn. Da Norge så fikk en ny dissenterlov i 1845, som gjorde katolsk virksomhet lovlig i hele Norge, ble det opprettet menigheter i de største byene, og flere menighetsskoler begynte å dukke opp fra ca På det meste var det ca 20 skoler som nesten utelukkende ble drevet av ordenssøstre tilhørende forskjellige kongregasjoner. Det var en sterkt uttrykt målsetting at alle katolske barn skulle gå på en katolsk skole, og siden både de fleste menigheten var små og ressursene meget knappe, representerte arbeidet i skolene en svært imponerende innsats gjennom mange år. Det var tungt å drive private skoler før det offentlige tilskuddet kom med Friskoleloven i 1970, så da denne loven kom, var det bare de tre nåværende skolene som var igjen: St. Sunniva skole i Oslo, St. Paul skole i Bergen og St. Franciskus skole i Arendal senere er også St. Eystein skole i Bodø blitt startet. Helt frem til de siste tretti årene var det nesten bare ordenssøstre og noen prester som underviste på de katolske skolene. Nå har dette blitt radikalt forandret, og de aller fleste ansatte på skolene er lekfolk både katolske og ikke-katolske. Skolen bestod også lenge av bare katolske elever, mens det nå er nokså lik fordeling av katolske og ikke-katolske elever. Skolene følger i dag i de fleste fag den vanlige læreplanen for grunnskolen i Norge, selv om en noe klarere vektlegging på trosmessige og etiske temaer kan merkes i mange fag. Skolens målsetning preger hele tiden miljøet, oftest mer enn undervisningsinnholdet i de ulike fag. Når det gjelder kristendomsfaget har dette likevel vært annerledes. Her har alltid både vektleggingen av faget og innholdet i faget skilt seg klart fra offentlige skoler i Norge. Det liturgiske liv, med deltakelse i bønner, gudstjenester og messer, har alltid stått sterkt, og troslæren og trosformidlingen har hele tiden vært klart katolsk. SIDE 3

4 De siste årene har skolene ofte brukt vanlige lærebøker langt på vei, men man har i litt varierende grad erstattet eller utfylt stoffet der med eget stoff. I forbindelse med innføringen av nye læreplaner i alle fag høsten 1997, benyttet vi anledningen til å lage en helhetlig og felles plan for de katolske skolenes kristendomsundervisning. Etter omfattende revisjon av læreplanene i KRL de siste årene har også vi revidert vår kristendomsplan, og gjør den gjeldende for de katolske skolene fra august ARBEIDSMÅTER I FAGET UNDERVISNINGEN STÅR MIDT I KIRKEN En aktiv og praktisk deltakelse i et liturgisk liv på skolen og i kirken, ved bønner, gudstjenester og messer, etter kirkeårets rytme, vil være bærebjelken både for hele skolen og for kristendomsfaget. Også selve kirkerommet og skolens og menighetens prester vil stå sentralt i denne undervisningen. Den katolske kirkes tradisjoner vil være kilden til dette liturgiske livet, men det felleskristne innslaget der tradisjonene er forskjellige fra de katolske vil også få en viss plass. DET ESTETISKE Den estetiske dimensjon har også til alle tider vært en sentral del av det religiøse uttrykk. Det er nærliggende å la dette slektskapet mellom religiøs og estetisk arv komme tydelig frem i opplæringen gjennom vekt på bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster. For våre skoler vil det også være naturlig å understreke at liturgien gjør seg sterkt gjeldende innenfor flere estetiske uttrykksformer. UNDRING Overfor hverdagens mange spørsmål, overfor livets mysterium, skaperverket og overfor den allmektige Gud, som mennesket kan møte spesielt gjennom hans ord og i hans kirke, passer det å vise ydmykhet, ærbødighet og undring. Undervisningen ønsker derfor å gi plass til en slik stillhet og undring overfor det hellige. FORTELLING OG ARGUMENTASJON Når det gjelder Bibelen, kristendommens historie og de andre religioner og livssyn, er det lagt stor vekt på presentasjon gjennom fortelling. Fortellingsstoffet er lagt inn i læreplanen med en progresjon fra "den lille" til "den store" fortellingen. Dette prinsippet er gjennomført både for bibelfortellinger, fortellinger fra kristendommens historie og fortellinger fra andre religioner og livssyn. På ungdomstrinnet blir fortellingsdidaktikken gradvis erstattet av en mer argumenterende og kritisk drøftende tilnærming. Likevel er noe av det fortellende preget bevart også her med konsentrasjon om stoff fra vår egen tid. BIBEL OG KATEKISME Det er naturlig at man i undervisningen trekker inn de mest sentrale kildene for den kristne tro, og her vil vi spesielt nevne Bibelen og den nye katolske verdenskatekismen. SANGER OG SALMER Bruk av salmer og sanger skal følge arbeidet med faget på alle årstrinn. Det er derfor utarbeidet en egen fortegnelse over salmer og sanger som kan brukes i undervisningen. ARBEIDSMÅTER PÅ DE FORSKJELLIGE TRINN Elever på småskoletrinnet prøver å danne seg et helhetsperspektiv på omgivelsene og fascineres av spennende og dramatiske historier. Elevene skal her bli kjent med fortellinger fra Bibelen og kirkehistorien, og noen fortellinger fra andre religioner. Elever på mellomtrinnet engasjeres også av dramatiske og spennende fortellinger, både fra Bibelen og fra andre religioner. Det er da viktig å skjelne mellom bibelfortellinger, tekster fra andre hellige skrifter og legender. På dette trinnet kan elevene få større utfordringer når det gjelder konsentrasjon og selvstendighet. Hovedvekten er lagt på å presentere religioner og livssyn for seg, men det vil også være naturlig å trekke noen sammenligninger mellom ulike religioner og livssyn. Elevene på ungdomstrinnet er i større grad i stand til å vurdere kritisk både lærestoff og egne og andres standpunkter, og de forstår metaforer og symboler. Diskusjon, foredrag og ekskursjoner er aktuelle arbeidsmåter. På dette trinnet legges det opp til i større grad å sammenligne trekk ved religioner og livssyn. SIDE 4

5 FORHOLD TIL ANDRE LIVSSYN Spesielt på ungdomsskolen skal elevene bli utfordret til å se ulike tradisjoner og religioner i forhold til hverandre hele tiden med utgangspunkt i den kristne tro. For å mestre en slik sammenligning må ferdigheten i saklig fremstilling og praktisk dialog øves opp, noe som blir særlig viktig på ungdomstrinnet. Evnen til å sette seg inn i og presentere andres syn, muntlig fremføring og strukturert samtale skal prege arbeidet med dette stoffet. VARIASJON ER VIKTIG På alle trinn skal elevene gjennom varierte arbeidsmåter som kan inkludere bruk av gjenfortelling, drama, lek, forming, musikk og prosjektarbeid få kunnskaper og opplevelser i møtet med lærestoffet. Tilknytning til det som skjer i elevenes nærmiljø, ekskursjoner o.l., vil være til hjelp i undervisningen på alle trinn. Dersom elever og foreldre ønsker det, kan elevene eller foreldrene bidra i klassen med å orientere om sitt livssyn og sine skikker, ritualer og høytider. SAMARBEID MED ANDRE FAG Den estetiske dimensjon i faget åpner for samarbeid med praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og drama. Et slikt samarbeid vil bidra til variasjon og økt aktivitet blant elevene. Lærestoff gir også kunnskap om samfunnsforhold og litteratur, og samarbeid med samfunnsfag og norsk er derfor naturlig. Videre har forholdet til den kristne tro og andre religioner stått sentralt når det gjelder menneskenes syn på naturen, og i utviklingen av kosmologier, forskning og vitenskap. Det er derfor naturlig med samarbeid også med naturfag og teknologi. FAGETS BETYDNING Fordi faget er svært sentralt på våre skoler, fordi vår læreplan delvis følger og delvis avviker noe fra læreplanen i offentlige skoler og fordi vi har mange elever som ikke kommer fra en katolsk bakgrunn, er det avgjørende at foreldre og elever av ulik tilhørighet har god kjennskap til undervisningsopplegg og lærestoff. Det er derfor lagt vekt på å utforme læreplanen samt de enda mer konkrete undervisningsplaner slik at foreldrene, elever og lærere lett kan se hva elevene skal møte på de ulike trinn. AVGRENSNINGER FORHOLD TIL SKOLEMILJØET SOM HELHET Flere sentrale elementer i denne læreplanen er også sentrale for de katolske skolene som helhet, f.eks. det liturgiske livet, understrekningen av hva et kristent menneskesyn betyr i praksis, bevisstgjøringen av verdens fattigdomsproblem og konkrete karitative prosjekter. Her er det viktig at 1) alle skolens ansatte er klar over hva denne planen og skolens generelle læreplan sier om disse tingene, og 2) at selv om ting nevnes eksplisitt i kristendomsplanen, kan det ofte være nødvendig og naturlig at andre undervisningstimer og lærere trekkes inn i gjennomføringen av konkrete prosjekter. FORHOLD TIL MENIGHETENS KATEKESE Katolske barn som går på en av de katolske skolene, vil lære mye på skolen som de ellers skulle ha lært i menighetskatekesen. Det er derfor nødvendig at man på hvert sted arbeider med forholdet mellom skolen og menighetskatekesen, og finner frem til en best mulig arbeidsfordeling. LÆREMIDLER Følgende læremidler brukes på alle klassetrinn: BIBEL På de minste klassetrinn bør en passende barnebibel brukes, etter hvert må alle elever ha tilgang til en vanlig Bibel, fortrinnsvis en utgave med de apokryfe skriftene. KATEKISME For læreren er den Katolske verdenskatekismen et selvfølgelig utgangspunkt for undervisningen. For elevene benyttes en katekisme eller et katekismeutdrag som er tilpasset alderstrinnet. MESSEBOK Læreren bruker den offisielle messeboken som basis for undervisning og messefeiring. De eldste elevene kan også ha utbytte av denne boken, mens yngre elever bør bruke bøker tilpasset barn. BØNNEBOK/UNGDOMSBØNNEBOK Disse bøkene har mange gode bønner til forskjellige anledninger og gir også informasjon om ulike gudstjenesteformer og om alle sakramentene. SALME-/SANGBOK Den nye katolske salmeboken vil her bli en god ressurs, sammen med Jubilate og en passende barnesangbok. LÆREBOK Som hovedlærebok benyttes vanligvis et ev de verkene som utgis for den norske grunnskolen. Det kan her være en fordel om alle de katolske skolene bestemmer seg for å bruke samme verk. SIDE 5

6 EGET MATERIALE Det vil være helt nødvendig å utarbeide eget materiale til en del emner, siden vår læreplan skiller seg fra læreplanen i den offentlige skolen på mange områder. Det vil være svært ønskelig og arbeidssparende om de katolske skolene kan samarbeide om å utarbeide slikt tilleggsmateriale. FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringen i faget har som mål: å hjelpe foreldrene i trosoppdragelsen av sine barn, å utvikle og nære barnets spirende tro og å integrere dem i det kirkelige fellesskap å hjelpe de unge til å utvikle sin personlighet og vokse opp som de nyskapte mennesker dåpen har gjort dem til at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning at elevene skal bli fortrolige med de katolsk-kristne og humanistiske verdier som familien, kirken, samfunnet og skolen bygger på at elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde for tro, moral og livstolkning å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål å stimulere elevene til å vise nestekjærlighet og solidaritet overfor alle mennesker FORHOLDET MELLOM DENNE LÆREPLANEN OG OFFENTLIG PLAN Denne læreplanen i Kristendom erstatter læreplanen i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i den offentlige skole. Vi vil peke på følgende forskjeller mellom disse to planene: Den viktigste forskjellen er at en grundig liturgisk opplæring og praksis er kommet som et tillegg på hvert klassetrinn. Derimot er planene nesten like når det gjelder bibelhistorie, og langt på vei lik når det gjelder kirke- /kristendomshistorie og kristen tro (men med katolsk isteden for luthersk perspektiv). Læreplanene ligner hverandre mye når det gjelder etikk og oppøving av moralsk bevissthet, men hos oss er disse temaene knyttet tydelig til kirkens lære og ikke bare til filosofiske livstolkninger. Når det gjelder andre undervisningen i andre religioner og livssyn, så vil disse bli undervist i samme omfang som i offentlige skoler. TIMETALL I FAGET (Timetall à 60 min: ) BARNETRINNET: årstrinn: 467 timer (off.pl. 427 ) (En omtrentlig fordeling i uketimer: timer/uke) UNGDOMSTRINNET: årstrinn: 228 timer (off.pl. 157) (En omtrentlig fordeling i uketimer: timer/uke) De ekstra timene faget blir gitt på de katolske skolene blir brukt til undervisning i kristendom, derfor blir også samlet prosentfordeling i faget litt annerledes i våre skoler. (Spesielt etter den siste revisjonen av læreplanen i KRL i 2005/06, der faget har fått færre timer på ungdomstrinnet, har forskjellen mellom vår plan og den offentlige blitt betydelig.) På våre skoler blir prosentfordelingen slik: Innholdet knyttet til de sentralt fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 65% av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 20% av timetallet til hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold (ungdomstrinnet) og livssyn, og om lag 15% av timetallet skal benyttes til hovedområdet Filosofi og etikk. (Den offentlige KRL-planen har fordelingen 55% 25% 20%. ) SIDE 6

7 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET Læreplan i kristendom (KRD) for de katolske skolene i Norge Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendomsfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i KRD innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne lese i KRD innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne skrive i KRD innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRD innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne regne i KRD innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i KRD er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Kompetansemål i Kristendomsfaget Kompetansemål etter 4. årstrinn Liturgisk liv I opplæringen skal eleven bli kjent med og ta del i skolens aktive bønne- og gudstjeneste-/ messeliv, som hele tiden følger kirkeårets rytme. * fortelle om messen * kjenne til kirkeårets høytider og de viktigste helgenfestene * fortelle litt om Kirkens sakramenter Bibelsk fortellingsstoff * fortelle om innholdet i sentrale tekster i mosebøkene og profetene i Det gamle testament * fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes fremstilling av Jesu liv og virke og fra Apostlenes gjerninger i Det nye testamente Kristen tro og praksis * ha fått en grunnleggende kunnskap om kristen tro og livsførsel * kjenne til hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, sakramenter, gudstjeneste og høytider * kjenne til kristen sang- og salmetradisjon og kunne synge et utvalg sanger * gjenkjenne kunst og estetiske uttrykk knyttet til kristendommen Kirkehistorisk fortellingsstoff * lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger * utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter Filosofi og etikk (Under hele dette punktet vil katolsk filosofi og etikk være et referansepunkt for undervisningen.) * fortelle om filosofen Sokrates SIDE 7

8 * uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker * samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn * føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier * gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis * samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis * bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd, og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Jødedom * fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen * samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider * gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen Islam * fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen * samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytider * gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Hinduisme * fortelle om en av hinduismens guder og gudinner * samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider * gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen Buddhisme * fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha * samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider * gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen Livssyn * lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn * samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier * gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme Kompetansemål etter 7. årstrinn Liturgisk liv I opplæringen skal eleven bli kjent med og ta del i skolens aktive bønne- og gudstjeneste-/ messeliv, som hele tiden følger kirkeårets rytme. * gjøre rede for messen og for andre katolske bønne- og fromhetstradisjoner * fortelle om kirkeårets gang og de viktigste helgenfestene * gjøre rede for Kirkens syv sakramenter Bibelsk stoff * forklare Bibelens oppbygning, finne frem i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur * gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene * gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus Kristen tro og praksis * samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med fokus på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster * kunne gjengi hovedelementer i kristen etikk, bl.a. de ti bud * gjøre rede for innholdet Fadervår og Den apostoliske trosbekjennelse * gjøre rede for de katolske forståelsen av Kirken * synge og samtale om noen sanger og salmer * forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer * presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen * beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over dets betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Kirkehistorie og økumenikk * fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til og med reformasjonstiden SIDE 8

9 * fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge frem til reformasjonen * gjøre rede for reformasjonen i Norge sett fra katolsk perspektiv * beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom * gjør rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet Filosofi og etikk (Under hele dette punktet vil katolsk filosofi og etikk være et referansepunkt for undervisningen.) * forklare hva filosofi og etikk er * fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer * samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn * samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene. * drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid * samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det flerkulturelle samfunnet * samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid * diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme * forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Jødedom * forklare hva Tanak, Tora og Talmud er, og samtale om sentrale jødiske fortellinger * samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster * forklare jødisk kalender og tidsregning, og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer * beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner * presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Islam * forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger * samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster * forklare utgangspunktet for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider og sentrale ritualer * beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner * presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam Hinduisme * samtale om sentrale fortellinger i hinduismen * samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster * forklare hinduistisk høytidskalender, og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer * beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner * presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen Buddhisme * samtale om sentrale buddhistiske fortellinger * samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster * forklare en buddhistisk høytidskalender, og beskrive buddhistiske høytider og sentrale ritualer * beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner * presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen Livssyn * samtale om hva et livssyn kan innebære * forklare hva et humanistisk livssyn er, og samtale om humanistisk livstolkning og etikk med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster fra humanistisk tradisjon SIDE 9

10 * samtale om bakgrunn og særpreg for Human- Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen i verden * beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge * presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme Kompetansemål etter 10. årstrinn Liturgisk liv I opplæringen skal eleven bli kjent med og ta del i skolens aktive bønne- og gudstjeneste-/ messeliv, som hele tiden følger kirkeårets rytme. * gjøre rede for messen og for andre katolske bønne- og fromhetstradisjoner * fortelle om kirkeårets gang og de viktigste helgenfestene * gjøre rede for Kirkens syv sakramenter Bibelen * finne frem til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente * gjøre greie for hovedtrekkene i Guds frelsesplan slik den blir gjengitt i Bibelen * drøfte utvalgte bibeltekster fra Mosebøkene, de historiske bøkene, profetene, den poetiske litteraturen, visdomslitteraturen og de apokryfe skrifter, evangeliene, apostlenes gjerninger og Paulusbrevene og forklare særpreg og hovedtanker i disse * drøfte ulike syn på Bibelen Kristen tro og praksis * forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * gjøre rede for sentrale deler av den romerskkatolske kirkes tro og lære, inkl. trosbekjennelsen og synet på Kirken * forklare særtrekk ved ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon * vise godt kjennskap til sentrale emner innen kristen etikk, bl.a. de ti bud * innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne * beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen * drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv Kirkehistorie og økumenikk * gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden, og for kristendommens stilling i dag * gjøre rede spesielt for Den katolske kirke i denne perioden * gi en presentasjon av læstadianisme og samisk kirkeliv * gi en oversikt over frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen * utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet Filosofi og etikk (Under hele dette punktet vil katolsk filosofi og etikk være et referansepunkt for undervisningen.) * presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer * reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt * gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter * føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn * drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder * drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati * reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur * reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap * vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn Jødedom * forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon * innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder SIDE 10

11 * gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag * beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Islam * forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon * innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer * gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag * beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam Hinduisme * forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon * innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer * gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag * beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen Buddhisme * forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon * innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister * gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag * beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Religiøst mangfold * samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter * vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn * diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn * innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige * gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion * utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Livssyn * forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter * forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller * drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister * gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag * gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk * beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen * presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner VURDERING I KRISTENDOMSFAGET De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Det gis avsluttende vurdering med karakter på følgende trinn: Standpunktvurdering Ordning for 10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter. Eksamen Ordning for 10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. SIDE 11

12 LISTE OVER SALMER OG SANGER TIL LÆREPLANEN I KRISTENDOM FOR DE KATOLSKE SKOLENE I NORGE LISTE OVER SANGER OG SALMER SOM FORESLÅS BRUKT I KRISTENDOMSUNDERVISNINGEN I DE KATOLSKE SKOLENE. Adeste fideles Agnus Dei Alle har hast Alltid freidig Alt er skapt av deg Amazing grace Bi på Herren Bred dine vida vingar Da jeg trengte en neste De trodde at Jesus var borte Deg være ære Deilig er den himmel blå Deilig er jorden Del ditt brød med sulten bror Den gode hyrde Den prektigkledde sommerfugl Det er godt å være stille Det lyser i stille grender Det har ei rose sprunge Dine hender er fulle av blomster Dona nobis pacem Eg ser Eg veit i himmerik ei borg En torden i det stille En kjempering (av Jørn Dybedal) Et barn er født i Betlehem Fader, du har skapt meg Fader vår (flere melodier) Fall til ro Fagert er landet du oss gav Folkefrelsar til oss kom For alle barn som ikke har Fylt av glede over livets under Føtter på fjell Fred over alle på jorden Gammel drøm Give me that old time religion Gjør døren høy Gjør meg til et redskap Gjør noen glad Glade jul, hellige jul Gloria Glory to the Father Go down Moses Gud, du er rik Gud, lær meg å se Gud signe vårt dyre fedreland Guds kjærleik er Guds menighet er jordens største under Guds nåde, at han sendte sin sønn Guds ord det er vårt arvegods Gå i fred Halleluja (nr. 4, Jubilate 113) Han har den hele vide verden i sin hånd Har du hørt om Abraham Her kommer dine arme små Herre Gud, ditt dyre navn og ære Herrens vals He's got the whole world Hevenu shalom alechem Hill deg, Maria Himmeldronning Hos deg er livets kilde Hosianna syng for Herren Hvem har skapt alle blomstene Ingen er så trygg i fare Ikke en spurv til jorden Jeg er livets brød Jeg er så glad hver julekveld Jeg folder mine hender små Jeg løfter mine øyne Jesus lever, graven brast Jesus styr du mine tanker Joshua fit the battle of Jericho Julekveldsvise SIDE 12

13 Kjærlighet fra Gud Kom, kom og hør et gledens ord Kom, konge, kom morgenglans Krist stod opp av døde Kristus er verdens lys Kumbaja my Lord Kyrie (nr. 14) La oss vandre i lyset Laudate omnes gentes Lei, milde ljos Let us break bred together Lover den Herre Lover Herren! Han er nær Maria moder kjær Maria var en møy så ren Med Jesus vil eg fara Messe 8 (Missa dei Angelis) + Credo 3 (nr. 12) Messe 14 (Norheim 1) Milde Jesus, dine hender Måne og sol, skyer og vind Take my hands Take my hands Takk Gud, for vakre morgenstunder Tenn lys! Tårnhøye bølger slår Ubi Caritas Velt alle dine veier Vi er sammen underveis Vi rekker våre hender frem Vi tar hverandres hender Vidunderligst av alt på jord Vinden ser vi ikke Vær meg nær, å Gud Vår Gud han er så fast en borg We are one in the Spirit Å leva det er å elska Å salige stund uten like Ånd fra himlen, kom med nåde No livnar det i lundar Noen må våke Nå tenner vi det første lys Nå tenner vi vår adventskrans Når dagen atter sender Når du ser en venn som trenger O come all ye faithful Oh, freedom Over hele verden lyder dette bud Påskemorgen slukker sorgen Sakkeus var en toller Salve Regina Sanctus (fra Jubilate) Se, du vesle spire ung Se universets Herre Se, vi går opp til Jerusalem Slik som han har elsket Solsangen Soon and very soon Stabat mater dolorosa Stille natt Stjernen som er blå Store Gud vi lover deg Syng for Herren, hele verden Syng for Herren, sol og måne Søk først Guds rike Så ta da mine hender SIDE 13