METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet"

Transkript

1 Kreft- kirurgi- og transplantasjonsklinikken Avd. for revmatologi, hud og infeksjon Seksjon for hudsykdommer METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Utgave

2 2 Forord Formålet med Hudavdelingens metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet og øke effektiviteten. Metodeboken er et viktig middel i kvalitetssikringen ved avdelingen. De rutiner/retningslinjer som er beskrevet skal i prinsippet følges, men kan fravikes i spesielle tilfeller. En rekke generelle behandlingsopplegg av tilstander som håndeksem, psoriasis vulgaris og lignende er ikke beskrevet. Venereologi er ikke omtalt da dette er beskrevet i egen metodebok fra Olafiaklinikken. Adr: Olafiaklinikken, Trondheimsveien 2, 0560 Oslo. Tlf: Metodeboken er laget av legene ved Hudavdelingen i , og ble sist revidert ved total gjennomgang i Metodeboken revideres fra september 2006 fortløpende. Det lagres en kopi av alle versjoner i papirformat og som datafil.

3 3 INNHOLD OM AVDELINGEN... 5 VEILEDNING VED SKADE/UHELL INNKOMST JOURNAL AKUTT SKRIVETJENESTE (HELGER/HØYTID) CALL 23687EPIKRISE EPIKRISE POSTARBEID ØYEBLIKKELIG HJELP - INNLEGGELSE POLIKLINISK JOURNAL SPESIELLE HENVISNINGER: RØNTGENTERAPI, EXTRAKORPORAL FOTOFORESE, LEVERBIOPSI HENVISNING TEST- OG BEHANDLING VED POLIKLINIKKEN DIAGNOSTISKE METODER BIOPSITAKING PUNKSJONSCYTOLOGI BLODUTSTRYK WOODS LYS LYSTESTING ALLERGIUTREDNING IMMUNOLOGISKE UNDERSØKELSER DERMATOSKOPI SPESIFIKKE TILSTANDER ACNE FULMINANS AFTER, RECIDIVERENDE ALOPECIA AREATA ANGIOØDEM, HEREDITÆRT (HAE) BASALCELLECARCINOM (BCC) BORRELIAINFEKSJON DERMATITIS HERPETIFORMIS (DH) ECZEMA HERPETICUM EFFLUVIUM, TELOGENT ERYTHEMA MULTIFORME (EM) ERYTHRODERMI HERPES SIMPLEX HERPES ZOSTER (HZ) HIRSUTISME ICHTHYOSER KOLLAGENE SYKDOMMER (SOM SYSTEMSYKDOM) LARVA MIGRANS MALIGNITETSUTREDNING MALIGNT MELANOM PRIMÆRE KUTANE T-CELLE LYMFOMER (CTCL)/ MYCOSIS FUNGOIDES (MF) MORFEA (LOKALISERT SKLERODERMI) NEVI; MULTIPLE, ATYPISKE OG ATYPISK NEVUS SYNDROM NEVI, MULTIPLE /DYSPLASTISKE OSTEOPOROSE PEMFIGUS VULGARIS POLYMORF LYSDERMATOSE (PLE) POLYMORF LYSDERMATOSE (PLE) PORFYRI / PCT (PORFYRIA CUTANEA TARDA) SLE (SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS) SOLARE KERATOSER/AKTINISKE KERATOSER (AK) SPINOCELLULÆRT CARCINOM (SCC) SVANGERSKAPSDERMATOSER TOXISK EPIDERMAL NECROLYSE (TEN, LYELL S SYNDROM)... 96

4 4 ULCUS CRURIS DIAGNOSTIKK VENØSE LEGGSÅR DIAGNOSE/BEHANDLING URTIKARIA, KRONISK VASKULITTER VASKULÆRE MALFORMASJONER VITILIGO SYSTEMISK BEHANDLING - KONTROLLRUTINER ACIKLOVIR ALITRETINOIN (TOCTINO ) CHLOROCHIN/ HYDROKSYCHLOROCHIN (PLAQUENIL) AZATHIOPRIN (IMUREL ) BIOLOGISKE LEGEMIDLER (TNFΑ -HEMMERE OG ANDRE) CICLOSPORIN A (SANDIMMUN NEORAL ) DAPSON (DAPSON ) HYDREA ISOTRETINOIN (ROACCUTAN ) MABTHERA (RITUXIMAB) METHOTREXAT (METHOTREXATE ) OMALIZUMAB ( XOLAIR R ) PREDNISOLON (PREDNISOLON ) LYSBEHANDLING BREDBÅNDS-UVB (BB-UVB) UVA + UVB TABLETT - PUVA LOKAL - PUVA (BADE-PUVA) LOKAL BEHANDLING GRENSESTRÅLER KARLASER KRYOBEHANDLING PDT PHOTO DYNAMISK TERAPI PIGMANORM PIGMENTLASER AKUTT DERMATOLOGI RETNINGSLINJER FRA NDS ACNE FULMINANS ANAFYLAKSIBEHANDLING HEREDITÆRT ANGIOØDEM (HAE) HJERTESTANS PEMFIGUS VULGARIS PYODERMA GANGRENOSUM PUSTULØS PSORIASIS TOXISK EPIDERMAL NECROLYSE (TEN, LYELL S SYNDROM) APPENDIX GUIDELINES URTICARIA GUIDELINES SMITTERISIKO HELSEARBEIDERE INDEKS

5 5 OM AVDELINGEN Hudavdelingens mål er: diagnostisere og gi behandling og omsorg av høy kvalitet til pasienter med hudsykdommer hjemmehørende i Helse sør-øst. gi informasjon om og bidra til å forebygge hudsykdommer være et ledende forskningsmiljø innenfor norsk dermatologi gi undervisning i dermatologi og venereologi til de personellgrupper avdelingen har undervisningsansvar for bidra til å utvikle faget utvikle et godt arbeidsmiljø innen avdelingen med tverrfaglig samarbeid bygget på likeverd, der alle personellgrupper stimuleres til utvikling og faglig aktivitet drive avdelingen rasjonelt, effektivt og innen budsjetterte rammer utvikle et godt samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger og Universitetet i Oslo Om avdelingen

6 6 Spesialistutdannelsen ved Hudavdelingen, Rikshospitalet Avdelingens utdanningsplan Mål for utdanning av spesialister i hud- og veneriske sykdommer ved Hudavdelingen, Rikshospitalet. Målsetningen for den samlede utdanningsvirksomheten er å gi utdanningskandidatene teoretisk og praktisk faglig kompetanse. Målet er å inspirere kandidatene til selvstendig resonnement av de forskjellige faglige problemstillinger de møter samt utvikle en høyverdig legeetisk yrkesutøvelse. Målet er også å stimulere kandidatene til publikasjonsvirksomhet og forskning. Hudavdelingens undervisningsressurser Spesialister med ulik erfaring og kunnskaper innen faget Pasienter (unntatt venereologiske) Andre faggrupper (andre spesialister, sykepleiere, sosionomer, klinisk ernæringsfysiolog) Ulike behandlingsmetoder Litteratur Forskningsaktivitet Tid for studier/økonomiske midler/fordypning/kursdeltakelse Individuelle utdannelsesplaner for hver spesialistkandidat Læresituasjonen i spesialistutdannelsen på Hudavdelingen Supervisjon, instruksjon og diskusjon Kunnskapstilegning ved egne erfaringer gjennom det daglige kliniske arbeid Kliniske diskusjonsmøter (11-møtet, morgenmøtet) Intern teoretisk undervisning Eksterne kurs Veiledning i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekt og utarbeidelse av manus og foredrag ved deltakelse i forskning Selvstudium Spesialistveiledning ved overlege. Hvor ofte veiledningssamtalene skal finne sted bør avpasses etter kandidatens progresjon i utdanningen. Som hovedregel anbefales minst en veiledningssamtale i måneden (rutine første torsdag i hver mnd, aller første samtale bør finne sted innen 2 uker). Det bør settes av minutter, og hvert halvår bør det settes av tid til å vurdere kandidatens progresjon i forhold til den individuelle utdanningsplanen. (Ref. Veiledning i medisinsk spesialistutdanning av Lycke, Handal og Lauvås). Sette inn utdanningsutvalgets arbeid og SERUS rapporten. Om avdelingen

7 7 Instruksjon og diskusjon knyttet til klinisk arbeid Sengeposten Ass.leger (LIS = leger i spesialistutdanning) uten erfaring i hudsykdommer starter sin utdannelse på sengeposten. I starten har man en overlappingsperiode på 2 uker der man arbeider sammen med en erfaren postlege. Supervisjon gis ved visitt med overlege to ganger pr. uke. En overlege (postoverlegen eller vakthavende overlege) skal være tilgjengelig for råd eller drøfting av problemer på avdelingen når det måtte ønskes eller ansees nødvendig. Innlagte pasienter blir morgenen etter innleggelsesdagen vurdert av overlegen sammen med ass.legen på sengeposten. I begynnelsen blir alle epikriser som skrives av ass.legen kontrollert av ansvarshavende overlege før utsendelse, senere skjer dette ved behov. Tjenesten på avdelingen skal gjøre utdanningskandidaten kvalifisert til å arbeide på poliklinikken. Poliklinikken På poliklinikken skal alle 1.gangs-henviste pasienter og pasienter henvist fra hudspesialist diskuteres med overlege eller spesialist. Målet for utdannelsen i denne perioden Det vises til Målbeskrivelse for hud- og veneriske sykdommer på hjemmesiden til Den norske Lægeforening (sist oppdatert januar 2001): I tillegg til det som omtales i målbeskrivelsen må man ha god kjennskap til/ha erfaring i bruk av biologiske behandlingsprinsippene (lokal- og systemisk behandling). Journalskriving Det gis instruksjon i journalskriving - i begynnelsen fører ass.leger journal sammen med en av avdelingens erfarne leger (overlappingsperiode på 2 uker ). De første journaler gjennomgås med ansvarshavende overlege på avdelingen. Epikrisen Faglig supervisjon i begynnelsen av ansvarlig overlege. Senere innkomne relevante prøvesvar må dikteres. Poliklinikken Poliklinikken behandler ca pasienter pr. år. En LIS i B-stilling vurderer ca polikliniske pasienter årlig. Pasientgrunnlaget er pasienter henvist fra primærlege, men poliklinikken mottar i økende omfang kompliserte pasienttilfeller henvist fra spesialist i dermatologi. Om avdelingen

8 8 Den videre supervisjon skjer ved en overlege på poliklinikken. Alle nyhenviste pasienter skal ved behandling av ikke-spesialister ses på sammen med overlege. LIS vurderer med økende erfaring selv behovet og tar initiativ til at dette skal skje (skjønn utvises!) Utdanningskandidaten kan også presentere pasienter eller medisinske problemer på det daglige 11- møtet. Avdelingen har ikke undervisning i veneriske sykdommer, dette skjer på Olafiaklinikken. Kliniske diskusjoner Morgenmøtet På morgenmøtet presenterer LIS nye pasienter (pasienter innlagt i avdelingen siste døgn), evt. med en kort diskusjon av terapi/utredningsopplegg. Alle legene deltar, møtetid er ca. 20 minutter. 11-møtet Møtet ledes av ansvarlig overlege ved poliklinikken med tilstedeværelse av alle tjenestegjørende leger. Pasientene presenteres av diagnostiske, terapeutiske og didaktiske grunner, etterfulgt av faglig diskusjon. Møtetiden varierer. Man tilstreber å daglig ta med en pasient fra sengeposten til dette møtet. Histologimøter Hver annen torsdag holdes møte med presentasjon av histologiske biopsifunn fra pasienter behandlet ved avdelingen. Et utvalg av innsendte snitt demonstreres av histopatolog. Alle avdelingens leger og patolog deltar i møtene som varer i 45 minutter (kl ). Intern teoretisk undervisning Internundervisning er samlet hver torsdag etter lunsj: Eksterne kurs Spesialistkandidatene gis anledning til å delta i kurs relevante for utdannelsen. Årlig kan inntil 10 kursdager tas i arbeidstiden, andre kurs tas i fri etter plan -tid I samarbeid med veileder legges plan for den kursvirksomhet som bør gjennomføres i løpet av det kommende år. Obligatoriske kurs genererer vakante vakter ved øvrige kurs må LIS bytte eventuelle vakter. Deltakelse og veiledning i forskning Avdelingen skal involvere spesialistkandidatene i enklere forskningsprosjekter ved avdelingen. Avdelingen gir nødvendig veiledning og støtte. Avdelingens forskning er organisert i 4 team: Hudkreft, kutan fysiologi, inflammasjon og livskvallitet/samhandling. Utdanningsutvalg Om avdelingen

9 9 Avdelingen har eget utdanningsutvalg, bestående av en overordnet og en underordnet lege, fortrinnsvis i B-stilling. Om avdelingen

10 10 VEILEDNING VED SKADE/UHELL I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSE, PLEIE OG BEHANDLING Skade/uhell som oppstår i forbindelse med undersøkelse, pleie og behandling skal meldes til Rikshospitalets administrasjon ved e-håndbok lenke. Ved pasientskade skal pasient/pårørende informeres om skaden, og at det sendes skademelding. Det skal skrives i journalen når informasjonen er gitt. Ved uhell uten skade (nestenulykke) eller hvis pasient/pårørende ikke samtykker i at taushetsbelagte opplysninger sendes administrasjonen, skal meldingen sendes anonymisert, jfr. Legeloven 31. Detaljer blir fort glemt, det er derfor viktig å samle inn mest mulig opplysninger raskt. Behandlende/vakthavende lege skriver notat så raskt som mulig før vedkommende går av vakt, et detaljert journalnotat om hendelsen, evt. med tilleggsopplysninger fra andre involverte personellgrupper. Skademeldingsskjemaet fylles ut av behandlende/vakthavende lege før denne går av vakt. Skjema finnes på undersøkelsesrommet, sengeposten og ekspedisjonen, poliklinikken. Avdelingens overlege påtegner skjema og videresender originaleksemplaret til Direktøren. Kopien vedlegges pasientens journal. Ved åpenbart alvorlige hendelser: Utstyr som medikamenter, infusjonspumper, katetre og lignende skal ikke fjernes, men bli stående urørt til det evt. har vært åstedsbefaring ved Politiet, Medisinsk teknisk avdeling, El-tilsynet og lignende. Det kan for eksempel være nødvendig å stenge operasjonsstuen for en kort periode. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles umiddelbart, jfr. Legelovens 41. Melding skjer til Oslo Politikammer tlf På dagtid - be om personavsnittet. Utenom vanlig arbeidstid - be om vaktleder ved kriminalvakten. I tillegg til skademeldingsskjema skal administrasjonen få muntlig beskjed så raskt som mulig. Om avdelingen

11 11 Melderutiner ved skade/uhell Hjemmelen for og hovedinnholdet i de åtte regelsettene om meldeplikt ved uhell og/eller skader inntrådt under behandling: Hovedinnhold i reglene med hensyn til - Type meldeordning Legemiddelbivirkninger Medisinsk utstyr Sentral instruks Antatt uhell, uhell, skade Omgående Hjemmel Hva utløser meldeplikt Meldefrist Hvem skal melde Hvem skal få melding Forskrift Mistanke om Ingen Behandlende Statens årsak til lege legemiddelkontroll livstruende situasjoner, død, alvorlig skade Forskrift Mulig skade Straks Eier/bruker Medisinsk teknisk avdeling Elektromedisinsk utstyr Strålingsutstyr Ansvarshavende Avtale Uhell, skade Ingen Helseinstitusjon Statens institutt for strålehygiene Norsk institutt for sykehusforskning Medisinsk engangsutstyr Forskrift Uhell, skade Straks Bruker Statens institutt for Folkehelse Betydelig Lov Skade Straks Helseinstitusjon Fylkeslegen skade Dødsfall Lov/forskrift Grunn til å anta Snarest Den som har Politiet at dødsfallet skyldes feil, forsømmelse eller uhell hatt med dødsfallet å gjøre Internt ved sykehuset Lokal instruks Ansvarlig lege- /avd.overlegen Sykehusets kvalitetsutvalg Alle alvorlige avvik, feil, skade Informasjon om dette finnes i e-håndbok Om avdelingen

12 12 INNKOMST JOURNAL PAS. NAVN/FØDT: INNL. LEGE: INNL. DIAGNOSE: FAMILIE/SOSIALT/HEREDITET: TIDLIGERE SYKDOMMER: AKTUELT: MEDIKAMENTER: NAT.FUNK.: ALLERGIER: STIMULANTIA: DERMATOLOGISK STATUS: STATUS PRESENS: BT: Puls: Pupiller: Fauces: Collum: Thorax: Mamma: Cor: Pulm: Abdomen: Rektal ekspl.: Ekstremiteter: Lymfe glandel: RESYMÈ: AKUTT SKRIVETJENESTE (HELGER/HØYTID) Call Administrative rutiner

13 13 EPIKRISE NB! sskjema med diagnosenummer (hoveddiagnose og bidiagnoser) samt prosedyrekoder fylles ut samtidig. PAS. NAVN/FØDT: INNLAGT HUDAVD. F.O.M. T.O.M. INNL. LEGE: KOPI AV EPIKRISE TIL HENVISENDE LEGE: DIAGNOSE: Husk bidiagnoser - postlegen må være orientert om DRG! BAKGRUNN FOR INNLEGGELSE: Aktuelt overføres fra innkomsjournal. Tidligere sykdommer overføres fra innkomstjournal. FUNN VED INNKOMST: Dermatologisk status overføres fra innkomstjournal. Status presens overføres fra innkomstjournal. SUPPLERENDE UNDERSØKELSER: VIDERE FORLØP, BEHANDLING OG KONTROLL/OPPFØLGING: (inklusive medik. ved utreise). Med vennlig hilsen NB! Påse at epikrisen sendes poliklinikken hvis pas. skal komme til kontroll. Sørg for at epikrisen blir skrevet i tide, slik at den foreligger ved kontroll! Lab.svar fra klinisk kjemisk avdeling dikteres inn i journal, og svararkene legges til makulering etterpå. Øvrige prøvesvar (for eksempel rtg.svar) dikteres også inn, men svararket legges til arkivering i papirjournalen. Administrative rutiner

14 14 POSTARBEID - Hver dag kl vurderes nye pasienter i samarbeid med overlegen. - Hver dag kl : møte på poliklinikken. Ta eventuelt med pasient til poliklinikken. - Torsdager kl arbeidslunsj på posten. Spl./postlege ansvarlig for program. - Visitt: mandag med postoverlegen tirsdag sittevisitt Etter lunsj har postoverlegen posten unntatt første tirsdag i måneden onsdag med avdelingsoverlegen torsdag sittevisitt fredag alene Journalnotater: Hver torsdag lages journalnotat på samtlige pasienter. Notatene må være ferdig skrevet til fredag. Henvisning av inneliggende pasient: Presisèr problemstillingen i journalen. Dikter intern henvisning til aktuell avdeling (gjelder ikke alle avdelinger). Prøvesvar: Se på alle prøvesvar som kommer til posten. Signèr! Forøvrig: Tilstrebe oppsummering m/spl. før vaktskifte (både spl. og lege kan samle opp spørsmål). Skissere plan for utskrivningstidspunkt og ev. videre oppfølging lokalt. Vakt: Vakthavende lege skal gi rapport om nye pas. til sykepleiere på vakt. Dersom vakthavende lege ønsker at det skal gjøres us. som rtg. thorax og lignende, må vakthavende lege fylle ut rekvisisjon. Spesielle hensyn ved nye leger på posten: - det skal være en overlapping med legen som allerede er på posten med info om rutiner, skjemaer/kurver m.v. NB! En god del av rutinene på posten presenteres i Metodeboken. - Spes. viktig at overlegene følger opp, og at de tar ansvar for at den andre/en av de andre overlegene ved behov kommer til de fastsatte overlegevisittene hver mandag og onsdag. - Postoverlegen har gjennomgang av nye pas. hver morgen 8.20 på legekontoret på avdelingen (bortsett fra onsdag da avdelingsleder går visitt). - Viktig å gi tilbakemelding til ny ass.l. på journaler/epikriser den første tiden. - Overlegen kontrasignerer epikriser den første tiden ved ansettelse av ny underordnet lege. Administrative rutiner

15 15 ØYEBLIKKELIG HJELP - INNLEGGELSE Legen - Ved henvendelse fra allmennleger settes pas opp til vakthavende LIS (ø-hjelp, poliklinisk time) som vurderer behov for innleggelse. Eksterne hudleger kan legge pas direkte inn etter telefonisk samtale med vakthavende LIS/bakvakt. Innleggende lege skal alltid gi beskjed til avdelingssykepleier (call 20531) eller dennes stedfortreder samt vakthavende LIS/postlege. Alle telefoniske henvendelser skal dokumenteres ved å fylle ut telemedisinsk takstskjema. - Ordinerer de første behandlingsoppleggene som kan utføres samme dag. Dette skrives på en separat lapp, og sendes med pasienten eller sykepleier til sengeposten. - Dikterer journal med behandlingsopplegget i poliklinikkjournalen. - Ved ½ øyeblikkelig innleggelse (2-3 dager) kan dette tas opp på morgenmøtet med avdelingssykepleier tilstede. - Bakvakt har primærvakt callingen under LIS undervsiningen på torsdager kl Sykepleier - Avtaler med sykepleier/sengeposten hvem som skal følge pasienten opp på avdelingen. - Påføres på eget skjema: - Pasientens pårørendes navn og tlf.nummer. - Innleggelsesdiagnose og henvisende lege. - Utfylt skjema og pas.poliklinikkjournal leveres til skriving til sekretærene på poliklinikken. Sengeposten - Avd.sykepleier eller den sykepleier som har fått delegert oppgaven har ansvaret for å gi postlegen beskjed slik at pasientens tilstand kan vurderes med en gang pasienten kommer til avdelingen. - Dersom det ikke er mulig å få tak i postlegen, skal vakthavende LIS få beskjed og se på pasienten. - Dersom postlegen/vakthavende LIS anser det nødvendig, skal vedkommende ta kontakt med overlege i bakvakt. - Dersom tilstanden anses å være stabil, og intet øyeblikkelig må utføres - kan videre undersøkelse og behandlingsopplegg vurderes i forbindelse med vanlig journalopptak av vakthavende ass.lege. Administrative rutiner

16 16 POLIKLINISK JOURNAL De polikliniske journaler brukes som epikriser. Dette skjer som regel etter første eller annen gangs konsultasjon, samt senere ved behov. Det er derfor viktig at de er korrekte og oversiktlige. Ved første konsultasjon skal man diktere: Pasientens navn Henvisende lege Diagnose Evt. epikrise Dette gjøres i denne rekkefølge. Ved første konsultasjon bør man alltid få med en kort familieanamnese og opplysning om tidligere sykdommer. Del helst inn i avsnitt med uthevet overskrift som på det vedlagte eksempel. Familie/sosialt Tidligere sykdommer Aktuell sykdom Status Vurdering bør alltid komme som eget avsnitt. Journalfør om pasienten er blitt orientert om eventuelle bivirkninger av behandlingen. Hvis det er gjort undersøkelser eller gitt behandling som kan medføre skader eller komplikasjoner (for eksempel biopsier, cryo, laser), skal disse omtales detaljert i journalen. Dette er spesielt viktig hvor det er skjedd noe uvanlig eller oppstått problemer. Forkortelser bør bare brukes i den grad de er forståelige for kolleger uten dermatologisk kunnskap.. Administrative rutiner

17 , Poliklinisk notat, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Hud poliklinikk, Rikshospitalet, OUS v/overlege Joar Austad/lihans Familie og sosialt: Pasienten flyttet til Oslo for 2 uker siden. Gift, 3 barn under skolealder. Tidligere sykdommer:tidl. hudfrisk. Hereditet: Ikke atopisk sykdom i fam. Arbeider som tannlegeass., og har gjort det i 6-7 år. Medikamenter: Ingen faste medisiner. Aktuelt: Medio februar 90 utviklet subakutt håndeksem på begge hender. Dette har gradvis tiltatt. Hun har også i løpet av de siste par uker fått 2-3 spredte eksemflekker i ansiktet. De siste 2 ukene har hun periodevis brukt Betnovat krem og fuktighetskrem, samt fulgt generelle råd om beskyttende tiltak. Dette har dempet eksemet. Status: Det er tørre eksematøse forandringer både i håndflater, på håndrygger og på fingre. I ansiktet er det også tomter etter mindre eksemforandr. Utredning: Hun har blitt testet med stand. eksemprøver og dentalscreeningserie. Der er +++ reaksjon på Thiuram-mix ellers neg. reaksjoner. Vurdering/behandling: Der er påvist kraftig gummiallergi. I det dagl. arbeidet bruker hun mye hansker, antakelig delvis gummihansker, delvis plasthansker. Hun må etter dette helt unngå bruk av gummiprodukter. Informeres også om at eksemet er allergisk utløst, men vedlikeholdes i stor grad av irritative faktorer. Får med skriftlig veiledning om forebyggende tiltak. Kan fortsette med Betnovat i perioder. Kontroll 2 mnd. Administrative rutiner

18 18 SPESIELLE HENVISNINGER: RØNTGENTERAPI, EXTRAKORPORAL FOTOFORESE, LEVERBIOPSI Rtg.terapi en gis på poliklinikken DNR. Pasienten henvises onkologisk poliklinikk for fraksjonert røntgenbestråling. Henvise til avd for kreftbehandling på DNR Extrakorporal fotoforese Leverbiopsi Biopsien tas med veiledning med ultralyd på rtg. avd. Planlagt liggetid i avd. er 3 dager. Første dag tas div. blodprøver- Cephotest, blødningstid, NT, TT, trombocytter og PIIINP (= procollagen type III N-terminalt propeptide). Spl. på posten har ansvar for dette. Legen ved avd. fyller ut rtg. rekvisisjon. Info. skriv fra sykepleier. Andre dag tas leverbiopsien ULveiledet, pas. er fastende. Sengeleie m/sandsekk på innstikkstedet samt faste 2 timer postopr. Tredje dag reiser pas. hjem. Administrative rutiner

19 19 HENVISNING TEST- OG BEHANDLING VED POLIKLINIKKEN Alle henvisninger til tester og behandling rekvireres på eget skjema (se vedlegg F3.02). Strek under eller sett ting rundt den behandling eller de tester som er ønskelige. HUSK NAVNELAPPER! Hvis tester eller tidkrevende behandling må utføres samme dag som legekonsultasjonen, kontakt da først sykepleier på test- og behandling. Prikktest - Øvre del av ryggen eller underarmens volarside benyttes. Huden må være ren og fri for utslett. Heller ikke nylig vært utsatt for soling eller solbrent. - Pasienten må ikke ha anvendt antihistamin de siste tre dager før testen. - Matvarer som pasienten vet at hun/han tåler eller ikke tåler skal ikke testes. - Korrekt utføring av prikktesten er sykepleiers ansvar (se for øvrig diagnostiske metoder). - Pasienten skal alltid ha avtale med lege i forbindelse med prikktest. Epicutantester - Alle tester legges på ren, frisk hud (fri for utslett) 3 dager før avlesing hos lege. OBS! Ikke nylig soleksponert hud. - Poliklinisk sørger pasienten selv for å få fjernet testen etter 2 døgn. - Sykepleier har ansvar for at testene blir utført korrekt og at informasjon blir gitt. Lysbehandling Lystesting Grensestrålebehandling - Sykepleier gir informasjon til pasienten og ordner dosering av joule etter veiledende skjema, samt føring av behandlingskort og registrering. - Legen følger opp med kontroller og avtaler ny time. - Må avtales med sykepleier. Fotoepicutantest tar minimum 3 dager. Eventuell innleggelse i hotell hvis lang reise. - Sykepleier utfører behandlingen etter legens dosering på angitte hudområder. Dagbehandling (skjema F1.07) Ordinér regime for Dagbehandling på Villa Derma Husk resepter! Administrative rutiner

20 F3.02 Hudavdelingen OUS 20 F1.07 Administrative rutiner

21 21 DIAGNOSTISKE METODER BIOPSITAKING Forberedelse av pasienten - Pas. bør på forhånd forklares hvilke prosedyrer som skal foretas. - Pas. bør alltid ligge under biopsitaking Valg av lesjon og teknikk - Vanligvis velges en fersk, fullt utviklet lesjon som ikke er oppklort eller sekundærinfisert. - Ta biopsi fra kanten av lesjonen med overgang til ikke-affisert hud (unntak: psoriasismistanke, da sentralt i lesjonen). - Ved bulløse dermatoser: ta biopsi fra fersk lesjon (under 24 timer) eller fra en pre-bulløs lesjon. - Immunfluorescens (IF) ved bulløse dermatoser: ta også biopsi fra perilesjonell hud. - Ved mistanke om SLE: ta også biopsi til IF fra ikke-soleksponert område. - Ved utbredt vaskulitt: ta biopsi fortrinnsvis fra et område proksimalt for kneet. - Ved insisjonsbiopsi av suspekt keratoakantom: ta en dyp elliptisk biopsi som inkluderer normalhud, skulder og senter av lesjonen (eller gjør full eksisjon). - Ved malignt melanom: eksisjonsbiopsi med 2 mm fri rand. Fotografisk dokumentasjon Det aktuelle området fotograferes helst før prosedyren settes i gang. Sørg for identifisering av pasient, lokalisasjon og evt. størrelse på lesjon. Forberedelser Det aktuelle området vaskes med klorhexidin eller annen desinfiserende væske. Formalin (til histologi) og kaldt saltvann (til IF immunhistokjemi) finnes frem av sykepleier. Ved elektronmikroskopi ringes Finn Reinholdt, EM seksjonen, tlf 71448/51 for avtale. Biopsien sendes på glutaraldehyd, som rekvireres fra EM seksjonen samme dag. Prøven må bringes straks. Lokalanestesi 1 eller 2 % lidocain med eller uten adrenalin, - uten adrenalin acralt, og i penis, ørehelix, nesetipp (områder som forsynes av endearterier). Benytt engangsutstyr. Lag en intradermal vable og fortsett injiseringen intradermalt mens nålen sakte føres fremover. Hvis nytt innstikk er nødvendig, gjøres dette i et allerede infiltrert område. Hvis underminering planlegges, sørg for at hele det aktuelle området er infiltrert. Stansebiopsi

22 22 En stanse er et sylindrisk skjæreinstrument som foreligger i ulike diametere. En 3 mm stanse gir vanligvis en stor nok vevsbit for histologi. 4 mm og mindre sutureres med pent resultat. Indikasjon: Behov for histologisk diagnose. IF-undersøkelse, elektronmikroskopi eller dyrkning. In toto eksisjon av små lesjoner. Fordel: Rask og enkel. Ulemper: Gir liten vevsbit som kan være lite representativ for hele lesjonen, og bare en liten del av tilgrensende normalhud blir inkludert. Det subkutane fettvev er vanskelig å få med. Teknikken er derfor uegnet ved behov for dyp biopsi. 2 mm stansebiopsier kan være vanskelig å orientere etter fiksering. Teknikk: Med venstre hånds peke- og tommelfinger strekkes huden 90 grader på hudens rynker. Stansen trykkes vinkelrett på huden og rulles rundt sin akse. Sørg for at biopsien inkluderer subkutant fett. Trekk stansen tilbake. Vevsbiten løftes forsiktig med en kirurgisk pinsett og kuttes ved basis med saks eller skalpell. Den sirkulære defekten blir elliptisk ved opphør av strekk, og lukkes lett med ett sting. Kompresjon gir vanligvis hemostase. Elliptisk biopsi En elliptisk biopsi er en insisjons- eller eksisjonsbiopsi. Indikasjon: Behov for å undersøke overgangen mellom normal og ikke normal hud. Behov for større og dypere biopsier. Foretrekkes ved IF, elektronmikroskopi og dyrkning.

23 23 Teknikk: Biopsien bør omfatte normal og affisert hud, ved insisjonsbiopsi helst til lesjonens senter. Lengdeaksen skal være parallelt med hudrynkene og måle minst 1 cm. Snittlinjene merkes på forhånd med krystallfiolett-løsning. Snittet foretas vertikalt ned til subkutant fettvev. De to snittlinjene skal ikke krysse hverandre. Vevsbiten løftes forsiktig med kirurgisk pinsett eller biopsiholder og kuttes horisontalt med skalpell. Ved større biopsier undermineres kantene. Bruk dype resorberbare suturer hvis det tensjon i området, spesielt gjelder dette ryggen. Hemostase er viktig, bruk bipolar diatermi eller omstikning av større kar som blør. Såret lukkes med enkeltsuturer, madrassuturer eller fortløpende sutur. CITO Prøver som krever et hurtig svar, merkes med CITO. Påfør telefonnummer, eget callingnummer eller vaktcalling.

24 24 Histologiske fargemetoder En oversikt over de mest aktuelle histologiske fargemetoder: Metode Indikasjon Kommentar Hematoxylin/eosin Standardmetode Hematoxylin er basisk. Farger negativt ladede, sure molekyler (f.eks., DNA). Eosin er surt og farger basiske molekyler. Van Gieson Kollagene fibre Fuchsin Elastiske fibre Alcian blue Periodic acid- Schiff (= PAS) Karbohydrater Karbohydrater Congo rødt Amyloid Sudan svart Triglycerider og cholesterol Giemsa Mastcelle granulae Ikke manipulér for mye med biopsien under prøvetaking, da degranuleres mastcellene. Helst anestesi uten adrenalin. Ref.: J Am Acad Derm 1990;22:

25 25 PUNKSJONSCYTOLOGI Ved forekomst av suspekte glandler bør videre undersøkelse foretas ved punktionscytologi: Fylle ut cytologi skjema og histologi skjema, sende i internpost til ØNH poliklinikk v/pasientkoordinator med beskjed om at pas får beskjed om time. Evt. kan time bestilles på Tlf: 71639/ BLODUTSTRYK Indikasjon for blodutstryk 1. Cutane lymfomer 2. Paraneoplasme /malignitetsutredning 3. Vaskulitter 4. Infeksjoner med sekundære blodforandringenr Blodutstryk gjøres etter konferering med hematolog som da ser på utstryket etter avtale.

26 26 DYRKING Bakterier Vakthavende mikrobiolog kan tilkalles ved akutte, livstruende tilstander for umiddelbar diagnostikk. Tilstedevakt i helgene fra lørdager, og til søn- og helligdager. Staphylococcus aureus er vanligst ved infeksjoner i huden. Betahemolytiske streptokokker kan forekomme, gram-negative bakterier er sjeldne. Ved kroniske sår (for eksempel leggsår) ses ofte blandingsflora. Kullpensel: Prøve tas helst fra væskende område. Kruster fjernes og pustler åpnes. Penselen settes i Stuarts medium). Fyll selv ut remissen. Samme prosedyre brukes også til dyrkning på anaerobe mikrober, som ofte krever rikelig materiale. Aspirasjonsmetode: Sug opp sekret/puss med sprøyte. Sikre og plombèr sprøytespissen og send prøven samme dag til dyrkning. Denne metoden egner seg for direkte mikroskopi. Halsprøve: Som med kullpensel. (Aktuelt for eksempel ved erysipelas, der det er vanskelig å dyrke mikrober fra hud). Vevsprøve: I enkelte tilfeller, for eksempel ved spørsmål om tropiske sykdommer og infeksjoner med mykobakterier - kan det være aktuelt å sende biopsi på saltvann til dyrkning. Avtal direkte med lab.legen. I slike tilfeller sendes også biopsi i formalin til vanlig histologisk undersøkelse for påvisning av mikrober. Be om Ziehl-Nilsen farging ved spørsmål om syrefaste staver. Blodkulturer: Blodkultur tas ved mistanke om sepsis. Ikke glem dette ved Oslers knuter og splinter hemorrhagier. Spinalpunksjon kan være aktuelt. Sopp Dyrkning er aktuelt for å stille en sikker diagnose. Før eventuell systemisk behandling av onychomycose bør det foreligge et positivt dyrkningsresultat, slik at mikroben kan identifiseres. Husk: både mikroskopi i KOH-preparat og dyrkning gir sikrest diagnose. Pityrosporum ovale dyrkes ikke rutinemessig. Kullpensel: Brukes ved spørsmål om candida. Særlig aktuelt fra glans penis, vagina, munnhule og intertriginøse områder. Penselen settes i Stuarts medium. Fyll selv ut remissen. Samme prøve kan brukes til dyrkning av bakterier. Dyrkning av dermatofytter: Send keratin som hudavskrap, hår eller negl. Materiale fra randsone gir best sjanse for oppvekst i hud og i negl. Materialet kan sendes tørt på glass for dyrkning og pcr undersøkelse. KOH-preparat: Skrap hud eller neglmateriale mens du holder objektglass under. Legg på dekkglass. Legg en dråpe kalilut 10-30% ved siden av dekkglasset slik at luten gjennomtrekker materialet. Høyere konsentrasjon gir større sjanse for krystalldannelse og dårlig oversikt. Varm preparatet over spritflamme, men ikke mer enn at objektglasset kan legges på huden. Preparatet kan godt ligge i noen timer i et fuktekammer, poenget med prosedyren er å gjøre keratinet så mykt at du ved å presse på dekkglasset med filtrerpapir får et tynt skikt. Let etter et fint område med

27 27 oversiktobjektivet, bruk deretter større forstørrelse. Pass på så det ikke kommer kalilut på objektivet. Virus PCR er aktuelt ved infeksjon med vira i herpesgruppen. Det er viktig å ta prøve så tidlig som mulig. Penselprøve på virusmedium til mikrobiologisk institutt..

28 28 WOODS LYS Opprinnelig ble det brukt kvikksølvhøytrykkslampe med filter som fjernet det meste av det synlige lyset med såkalt blacklight med intensitetstopp på 365 nm. Nå brukes mer moderne utstyr med UVA-rør. Tilstand Hva ser man? Kommentar Microsporum i hodebunn og hår Grønn farge Fint til screening av barn ved epidemisk infeksjon Trichophyton schönleini Grønn farge (Favus) Pityriasis versicolor Lys rød farge Nyttig til å oppdage subkliniske lesjoner Erytrasma Korallrød farge Fargen skyldes coproporfyrin Trichomycosis axillaris Rødlig farge Skyldes corynebacterium tenuis Pigmentforandringer Forsterkes Kan gjøre det lettere å se hypopigmenteringer ved tuberøs sclerose og hyperpigmenteringer ved Mb. Recklinghausen Porfyriner i urin og fæces Rødfiolett farge Se fremgangsmåte under porfyriner

29 29 LYSTESTING Hensikt: Påvise økt følsomhet for UV-lys og bestemme hvilken del av UV-spekteret som gir reaksjon. Metode: Bestråle huden med definerte energimengder av UVB (305 nm) og UVA (365 nm) og bestemme den minste dose som gir erytem (MED=minimal erytemdose). UVB dose (305 nm) Normal reaksjon 40 mj/cm 2 (7 sek.) - 64 mj/cm 2 (11 sek.) (+) 80 mj/cm 2 (13 sek.) + UVA (350 nm) Normal reaksjon 25 J/cm 2 - Kommentar: Ved polymorft lysexanthem er det varierende sensitivitet i ulike hudområder. Ved testing på et begrenset hudområde vil testen ofte være negativ til tross for at pasienten er sensitiv for lys. Man kan teste større hudområder med behandlingsapparater: UVB: Waldman 8001k, 40mJ/cm 2. UVA: PUVA 4000, 25 J/cm 2 på baksiden av låret. Bestrålingen tar ca. 1 time. Ingen av disse bestrålingstyper skal normalt gi reaksjon. Vi har intet standardisert opplegg for testing ved PLE. Testing bør gjøres individuelt og bør være mest mulig lik den eksponering som en mistenker gir reaksjon med hensyn til lokalisasjon og eventuelt gjentatte eksponeringer

30 30 Fotoepicutantesting Hensikt: Påvise fotokontaktallergisk reaksjon. Metode: Først bestemmes pasientens MED for UVA. Hvis lystest er gjort med negativ reaksjon på UVA (25 J) er dette ikke nødvendig. Ellers testes pasienten med 2, 3 og 5 J, gjerne på baksiden av låret. En serie med aktuelle fotokontaktallergener appliseres in duplo, gjerne en serie på hvert lår. TID Start: Hva gjøres? Hvis MED ikke er kjent: bestrål med 2, 3 og 5 J UVA. Begge serier legges in duplo. 24 timer Fjerne den ene prøven. Bestrål med 5 J UVA, evt. mindre hvis MED er lavere enn 5 J. Kontrolltesten skal bli liggende på for å beskytte mot bestråling. 48 timer Fjerne kontrollserien. Avles begge serier. 72 timer Avles begge serier. Kommentar: Avlesning skjer som ved vanlige epicutantester. Metoden kan være aktuell for andre allergener enn de som inngår i den standardiserte serien. Eksempel: solfaktorserien.

31 31 ALLERGIUTREDNING EPICUTANTESTING Anvendes ved mistanke om kontaktallergi (type IV immunologisk reaksjon). Ferdigkjøpte allergener har den riktige konsentrasjonen for testing og skal derfor normalt ikke fortynnes. Forholdsregler ved testing: 1. Som hovedregel bør pasienten ha lite utbredt og ikke svært aktiv eksem. Utsett eventuelt testing til eksemet har roet seg. 2. I test- og avlesningsperioden bør pasienten være i relativt liten fysisk aktivitet for å unngå overdreven svetting. 3. Dusj eller bad kan ikke foregå i denne perioden. 4. Testen må bare settes på helt normal hud. 5. Bruk av antihistaminer eller systemiske steroider (inntil mg prednisolon pr. døgn) er ingen kontraindikasjon mot testing. 6. Testing innebærer risiko for sensibilisering og skal ikke gjøres eller gjentas uten klar indikasjon. 7. Fjern kjente allergener fra testen. Avlesing av tester: Testsubstansene fjernes etter 48 timer. Avlesning bør aldri skje umiddelbart etter at testene er fjernet, tidligst etter noen timer. Det beste avlesningstidspunkt er 24 timer etter at testen er fjernet, evt. også gjentatt avlesning 48 timer etter fjerning av testen. Avlesning etter 7 døgn, anbefales for enkelte allergener. E = maculøst erytem (negativ) + = erytem + infiltrasjon ++ = erytem + papler eller papulovesikler +++ = tallrike vesikler eller bulløs reaksjon Irritasjonsreaksjon (IR): reaksjon med et jevnt erytem, skarpt avgrenset mot frisk hud svarende til utbredelsen av testsubstansen. Denne reaksjonen forsvinner oftest i løpet av 24 timer. Som regel er det lite kløe ved en slik reaksjon i motsetning til en allergisk reaksjon. Vurdering av testresultatet: Ved tvilsom reaksjon kan den aktuelle test gjentas for å avkrefte eller verifisere diagnosen ved spesiell mistanke.

32 32 Dersom det er tre eller flere positive reaksjoner, bør man alltid mistenke falskt positive reaksjoner. Man bør etter en tid foreta ny testing med ett og ett av de aktuelle allergener som har gitt positive reaksjoner. Dette er særlig aktuelt hvis man tester i perioder hvor pasienten generelt har mye eksem. Falsk negative reaksjoner: Forekommer først og fremst dersom det appliseres for lite testsubstans, eller at okklusjonen ikke har vært god nok med for dårlig hudkontakt. I slike tilfeller kan man umiddelbart legge ny test. Spesielle testserier ved Hudavdelingen RH: Standardserie Frisørserie Fotografserie Plast- og limstoffserie Parfymeserie Solfaktorserie Medikamentell serie Vehikkelserie Dental screening serie Tekstilserie Olje- og kjølevæskeserie Planteserie Fotoepicutanserie Leggsårserie Testing med pasientens egne substanser Epicutantest Den aktuelle substans fortynnes til en konsentrasjon på 0,1-1 % (vaselin, alkohol eller vann). Ved positiv reaksjon bør man utføre samme test hos 3-5 kontrollpersoner. Åpen test Kan også brukes som screeningtest ved mistanke om kontaktallergi. Den ønskede testsubstans påføres huden i et avgrenset område, ca. 4 x 4 cm uten å dekkes til, og avleses på vanlig måte etter 2-3 døgn. Dersom det ikke kommer reaksjon, kan allergisk kontakteksem stort sett utelukkes. Brukers test Medikamenter, kosmetikk og lignende som er produsert for å brukes på huden, egner seg også for gjentatt åpen testing. Substansen kan masseres inn i et avgrenset hudområde, gjerne 4 x 4 cm stort volart på en underarm, 2 ganger daglig i 3-7 dager. Negativ reaksjon utelukker kontaktallergi. Ved mistanke om kontakt urticaria kan man bruke de vanlige allergener i eksemprøvene, eventuelt aktuelle substanser fra omgivelsene. Disse appliseres på huden i 20 minutter og avleses umiddelbart og etter 20 minutter. Avbryt testen ved sikker positiv reaksjon. Latex Ved mistanke om kontakturtikaria uten anafylaktisk reaksjon på latex settes det prikktest med latex.

33 33 Ved mistanke om kontakturtikaria med anafylaktisk reaksjon på latex legges det et 1 x 1 cm stort stykke latex hanske på underarmens volare side i 20 min.; avleses deretter umiddelbart og etter 20 min. Avbryt testen ved sikker positiv reaksjon. Ved negativ reaksjon utføres testen med latex hanske på den ene hånden. Ved fortsatt negativ reaksjon settes det prikktest med latex. RAST for latex er lite egnet på grunn av lav sensitivitet (50-90 %) og spesifisitet (80-90 %). I de senere år er det kommet nye metoder for epicutantesting som gir bedre standardisering av konsentrasjonen av allergenet og fordelingen på testflaten. Disse tester er enkle å applisere og egner seg godt dersom epicutantesting utføres sjeldent. I øvede hender ved en hudavdeling har disse testene ikke vist seg å være bedre enn tradisjonell epicutantesting, dessuten er de mer kostbare. Ved epicutantesting bør pasienten få med skriftlig informasjon om testprosedyren og hva vedkommende er blitt testet med. Skriftlig informasjon er spesielt viktig ved positive allergitester.

34 34 PRIKKTESTING Allergener Soluprick brukes til testing med følgende næringsmiddelallergener: melk, eggehvite, torsk, hvetemel, nøtter og soya. Soluprick brukes også til testing av følgende luftbårne allergener: katt, hund, hest, bjerk- og timoteipollen, cladosporium herbarum, burot og husstøvmidd (dermatophagoides farinae). Serien omfatter ett raklepollen som kryssreagerer med andre raklepollen, og en gressort som kryssreagerer med andre gressorter. Cladosporium representerer muggsoppene og D. farinae midd. Det oppnås lite tilleggsinformasjon ved å utvide serien med flere species innen hver av disse grupper. Prikktest med latex utføres ved mistanke om kontakturtikaria mot gummiprodukter.. Utførelse Ved prikktesting skal det alltid brukes en positiv og en negativ referanse. Histamin 10 mg/ml (ALK) brukes som positiv +++ referanse og 0,9% NaCl som negativ referanse. Histaminreferansen bør være 4 mm eller større. Antihistaminer seponeres minst to døgn før testing. Adrenalin 1mg/ml til injeksjon skal alltid være umiddelbart tilgjengelig ved prikktesting. Avlesing Reaksjonene relateres til histaminreferansen på følgende måte: Det er arealet av kvaddelen, og ikke erytemet som vurderes. +++ lik histaminreferansen ++ halvparten av histaminreferansen + halvparten av dobbelt så stor som +++ Positiv reaksjon settes til ++ eller mer. Én pluss (+) er altså en negativ reaksjon. Testen utføres på rygg eller underarm på klinisk uaffisert hud. Bruk gjerne underarm, slik at pasienten kan se hva som foregår.

35 35 RAST Bestemmelse av spesifikt IgE i serum. RAST kan være et alternativ til prikktest. Prøven er dyr og gir ikke vesentlig tilleggsinformasjon utover det en får ved prikktest. TOTALT IgE Totalt IgE i serum bestemmes ved hjelp av papirradioimmunosorbent test (PRIST Pharmacia). PROVOKASJONER Provokasjoner/eliminasjoner er det mest relevante for allergidiagnosen. Anamnesen bygger på pasientens egne observasjoner ved provokasjoner. Provokasjoner kan være farlig og må foregå i sykehus med adekvat beredskap (adrenalin!) hvis det er mistanke om sterke reaksjoner. Reaksjoner på lokalanestetika Allergiske reaksjoner på lokalanestetika er meget uvanlig. Det er i litteraturen rapportert få sikre allergiske reaksjoner med anaphylaksi. Imidlertid er problemstillingen ikke helt uvanlig. Aktuelle differensialdiagnoser er: vasovagal reaksjon i forbindelse med injeksjonen eller inngrepet reaksjon på adrenalinet reaksjon på tilsetningsstoffer Det finnes følgende lokalanestetika som er aktuelle for vårt bruk. Alle er innen gruppen amider. De gamle estere av paraaminobenzosyre brukes ikke lenger til injeksjon. 1) Xylocain (lidokain) 2) Carbocain (mipivacain, korttidsvirkende) Marcain (bupivacain, langtidsvirkende) Disse to er analoge. Kryssreaksjon kan forekomme?? 3) Citanest (prilocain) I tillegg finnes det lokale midler til direkte applikasjon, for eksempel Emla krem (lidocain + prilocain). De omtales ikke her. De ulike preparater kan i tillegg inneholde følgende: adrenalin konserveringsmiddel (eks.: parahydroxybenzosyre) Ifølge litteraturen vil gruppene 1, 2 og 3 ikke kryssreagere. En pasient som eventuelt har reagert allergisk på xylocain kan derfor bruke Carbocain eller Citanest i stedet. Hvis det mistenkte xylocainpreparat inneholt konserveringsmiddel, er det best å velge et preparat som ikke inneholder dette. Sylindrettene er uten konserveringsmiddel. Unngå også adrenalin hvis dette var med i det mistenkte preparat.

36 36 I noen tilfeller vil det være fornuftig å gjøre en testing på forhånd. Bruk preparat uten adrenalin. Adrenalinet kan maskere en positiv reaksjon. Forslag til prosedyre: (Tilpass første testtrinn etter anamnesen) Teknikk Konsentrasjon Mengde Prikk Ufortynnet 1 dråpe Prikk 1:10 (eventuelt) 1 dråpe Intradermal Ufortynnet 0,1 ml Subcutan 0,1 ml Subcutan 1 ml Husk anafylaxiberedskap med tilgjengelig adrenalin 1 mg/ml!

37 37 IMMUNOLOGISKE UNDERSØKELSER I dette kapittelet omtales fire grupper undersøkelser: I II III IV Auto-antistoffer Immunkjemi Immunhistokjemi Markører på sirkulerende lymfocytter I AUTOANTISTOFF UNDERSØKELSER Ikke-organspesifikke autoantistoffer: Rheumatoide faktorer (RF) Anti-nukleære antistoffer (ANA) Anti-kardioplipinantistoff Antistoff mot mitokondrier Antistoff mot glatt muskel Revmatoide faktorer (Waaler og Latex)Anti-CCP i stedet? Påviser autoantistoff i pasientens serum rettet mot Fc-delen av IgG. Påvises ved agglutinasjonsreaksjoner. Waalers test er mer spesifikk, men mindre sensitiv. Revmatoid faktor (RF) er viktig for diagnosen, men lite egnet til å følge sykdomsaktiviteten. Anti-nukleære antistoffer (ANA) ANA er autoantistoffer mot antigen i cellekjernen. Disse påvises ved indirekte immunfluorescens, og mønsteret indikerer spesifisitet (homogen, perifer, prikket). Positiv ANA i titer høyere enn 32 etterfølges av følgende prøver (se også tabell): Anti-Nativt DNA - Påvises ved indirekte immunfluorescens, og ses hyppigst ved SLE. Anti-ENA - (Extractable nuclear antigens) gjøres som ELISA-test og presipitasjonstest i gel mot ekstrakt av cellekjerner. Ved positiv test gjentas undersøkelsen med referansesera med kjent ANA spesifisitet. Anti-Sm - Hyppigst og spesifikt ved SLE - 40% Anti-RNP - Hyppigst ved MCTD - 100%? SLE - 40% Anti-SSA - (= anti-ro). Hyppigst ved Sjøgren syndrom (60%), SLE (30%), subakutt LE med sterk fotosensitivitet (60%). SLE + graviditet + anti SSA: Neonatal LE (OBS kongenitt cardialt blokk). SSA finnes både i kjernene og cytoplasma, liksom SSB. Anti-SSA (Ro52 og 60 kd). Gir ca. 2% risiko for kongenitt hjerteblokk v/ ev. graviditet (uavhengig av om mor har SLE). Anti-Jo-1 - Hyppigst ved dermato/polymyositt (25%). Relativt spesifikk. Anti-Jo1 = 1 av de myosittspesifikke antistoffene, er assosiert med anti-syntetasesyndrom Anti-scl 70 - Hyppigst ved PSS (70%) - relativt spesifikk. Anti-centromer v/ana test (CREST - syndrom som forekommer v/ systemisk sklerose). Anti-Scl-70 (anti-topoisomerase 1, tilhører ENA-gruppen) har høy spesifisitet for

38 38 sytemisk sklerose, men finnes hos bare ca 1/3 av pasientene. Det er også beskrevet hos ca 1/4 av SLE-pasienter. Anti- centromer antistoff er vanligvis assosiert til begrenset form for systemisk sklerose (LcSSc), ses kun hos 5% med diffus systemisk sclerose.

39 39 Sammenheng mellom serologisk funn og klinikk (forekomst i %): Analyse RA SLE Sjøgren DM MCTD PSS RF (Waaler/Latex) ANA (ANF-test) Anti-DNA (nativt) a-ena anti-rnp 100 anti-sm anti-ssa (= anti-ro) 30 (60)* anti-ssb (= anti-la) anti-scl anti-jo-1 25 Forkortelser: RA: revmatoid artrit; SLE: systemisk lupus erytematosus; DM: dermatomyositt; MCTD: mixed connective tissue disease; PSS: progressiv systemisk sklerodermi; RN: ribonuclear protein. * ved subakutt LE.

40 40 Anti-kardiolipin-antistoff Reagerer med de fleste negativt ladede fosfolipider (inklusive cardiolipin), derfor synonymt med antifosfolipidantistoff. Påvises ved ELISA/RIA teknikk. Ses ofte sammen med lupus antikoagulant. Relatert til antifosfolipid-syndrom: trombosetendens i arterier og vener, gjentatte aborter, trombocytopeni. Nevrologiske symptomer. Hudmanifestasjoner (livedo reticularis, ulcerasjoner). Antistoff mot mitokondrier Indirekte immunfluorescens, nær 100% ved primær biliær cirrhose (PBC), kan også ses ved kronisk autoimmun hepatitt. Antistoff mot glatt muskel Indirekte immunfluorescens positiv i 70-90% av kronisk autoimmun hepatitt, sjelden ved PBC. Organspesifikke autoantistoffer Antistoffer mot hud Påvises ved indirekte immunfluorescens. Antistoff mot basalmembran hos 80% ved bulløs pemphigoid, og mot intercellulærsubstansen hos 90% ved pemphigus vulgaris Anti-neutrophil cytoplasmic antigen (ANCA) Aktuelt ved spørsmål om Granulomatøs polyangiitt, tidligere kalt Wegeners granulomatose, (systemisk vaskulitt) og en del andre sjeldne tilstander. Rutineprøve ved IMMI Anti-intrinsic faktor Forekommer hos 60-70% av pas. med anemia perniciosa. Spesifikk for sykdommen, i motsetning til antistoff mot parietalceller. Anti-pancreasøyceller Ved type I diabetes er dette antistoff hyppigst positiv ved diagnosetidspunkt, og påvises bare hos 20% etter 3 år. Hos friske er antistoffet korrelert til senere utvikling av diabetes. Anti GMB Akutt glomerulonefritt - antistoff rettet mot basalmembran i glomeruli. Positiv hos 60% av dem som bare har nefritt, og 80% ved Goodpasture syndrom. Antistoffet er et parameter for sykdomsaktivitet. Antistoff mot acetylcholin reseptor RIA teknikk, pos. hos 90% av pasienter med myastenia gravis.

41 41 II IMMUNKJEMI Kvantitering av immunglobuliner Skjer ved serumproteinelektroforese. Immunglobuliner kvantiteres ved radial immundiffusjon eller nefelometri, IgE ved PRIST, spesifikke IgE antistoff ved RAST (Radio allergosorbent test). Spesifikk kvantitering gjøres ved mistanke om monoklonal hypergammaglobulinemi eller humorale immunsvikttilstander. Immunelektroforese/immunfiksasjon Kvalitativ undersøkelse av immunglobuliner viser om økt konsentrasjon av gammaglobuli er polyklonal eller monoklonal. Frie monoklonale lette kjeder kan eventuelt påvises i urin. Komplementundersøkelser Kvantitering av C3 og C4 Forbruk av komplementfaktorer indikerer komplementaktiverende immunologisk prosess. Faktorene er også akutt reaktanter, og kan gi informasjon om sykdomsaktivitet. Påvisning av aktiveringsprodukter er et sikrere parameter. (Se TCC nedenfor).

42 42 III IMMUNHISTOKJEMI Direkte immunfluorescens Fluorokrommerkede antisera mot immunglobuliner, komplementfaktorer, TCC, fibrin, lymfocyttsubpopulasjoner og tumorantigener. Immunglobulin og komplement i granulære nedslag tyder på tilstedeværelse av immunkomplekser. Lineære nedslag ses ved binding av antistoffer til basalmembraner. Med antistoffer mot lymfocyttsubpopulasjoner kan man karakterisere infiltrat av mononucleære celler. Prøven er aktuell ved mistanke om malignt lymfom i hud. Prosedyre: se under biopsier.

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Utgave 6 2010 2 FORORD Formålet med Hudavdelingens metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet

Detaljer

METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06

METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06 METODEBOK FOR LEGER Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06 2 FORORD Formålet med s metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet

Detaljer

METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET

METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET UTGAVE 5 04.12.02 2 Forord Formålet med Hudavdelingens metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet

Detaljer

Dermatologiske prosedyrer KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING

Dermatologiske prosedyrer KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING Dermatologiske prosedyrer STANSEBIOPSI KURRETAGE ELEKTROKIRURGI KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING EPIKUTANTESTING SOPPMIKROSKOPI PRIKKTESTING STANSEBIOPSI PROSEDYREN Til diagnostikk

Detaljer

DIAGNOSTIKK ALLERGISKE HUDSYKDOMMER DIAGNOSTIKK ALLERGISKE HUDSYKDOMMER ALLERGISKE HUDSYKDOMMER SPESIELL DIAGNOSTIKK

DIAGNOSTIKK ALLERGISKE HUDSYKDOMMER DIAGNOSTIKK ALLERGISKE HUDSYKDOMMER ALLERGISKE HUDSYKDOMMER SPESIELL DIAGNOSTIKK ALLERGISKE SPESIELL DIAGNOSTIKK Thomas Schopf Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet Universitetssykehuset Nord-Norge Mål: Få et overblikk over aktuelle tester Praktisk gjennomføring Begrensninger

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Soluprick Positiv kontroll:

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer Gjeldende fra... Obligatorisk fra 1.1.2016 Attestasjonsskjema for er og ferdigheter i hud- og veneriske sykdmer Attestert liste skal vedlegges søknad spesialistgodkjenning. Alle punkter i skjemaet må attesteres

Detaljer

SPC Soluprick SQ Timotei

SPC Soluprick SQ Timotei SPC Soluprick SQ Timotei 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick SQ Timotei 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Virkestoffet er et standardisert allergenekstrakt fra Phleum pratense. Den biologiske

Detaljer

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12 CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS 2 HUDENS ANATOMI Epidermis Dermis Adnexorganene (hårfollikler,talg -og svettekjertler) Subcutis 2 Eksisjon

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud

Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud Ingrid Snekvik Overlege Hudavdelingen, St. Olavs hospital 1 Agens ved soppinfeksjoner i hud Dermatofytter Trichophyton T. rubrum utgjør 80% av alle dermatofyttinfeksjoner

Detaljer

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft

Detaljer

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Non-melanom hudkreft Aktiniske keratoser Plateepitelkarsinom Basalcellekarsinom Innledning

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Lis-lege Ellen Cathrine Pritzier Hudavdelingen SUS Forum for sykehjemsleger Sør-Rogaland 24. April 2012 Aldersforandringer gir solare lentigines

Detaljer

Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis.

Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis. Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis. Viktig! For at et eventuelt behandlingsopphold for barnet/ ungdommen skal kunne tilrettelegges best mulig, ber vi om at alle spørsmål

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

Detaljer

Yrkesdermatologi. Stavanger, februar 2018 Bjarte Steinkjer

Yrkesdermatologi. Stavanger, februar 2018 Bjarte Steinkjer Yrkesdermatologi Stavanger, februar 2018 Bjarte Steinkjer Yrkesbetinget hudsykdom -klassiske trekk Forverrelse i arbeidssituasjon Bedring i friperioder Hyppige yrkesbetingede hudsykdommer Eksem Alle yrkesgrupper,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Behandling av psoriasis

Behandling av psoriasis Behandling av psoriasis Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon

Detaljer

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE Systemisk Lupus Erythematosus Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet Hva er Lupus? 1) Lupus som hudsykdom: Diskoid Lupus 2) Systemisk Lupus Erythematosus

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen. Lørdag 23.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen. Lørdag 23.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Klinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen Lørdag 23.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Psoriasis Når man mistenker psoriasis undersøk alltid negler, knær, albuer, rima internates

Detaljer

Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR

Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR Gaius Suetonis Trankillus (70-120 e.kr.) beskrev at Keiser Augustus (63 f.kr. 14 e.kr.) hadde symptomer som tyder på atopisk dermatitt Girolamo Mercuriale

Detaljer

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Rutiner ved lysbehandling:

Rutiner ved lysbehandling: Rutiner ved lysbehandling: Ha på beskyttelsesbriller ved lysbehandling. Stå midt i lyskabinettet med bena litt fra hverandre og hold i håndtakene. Lysrørene er ikke varme og døren er ikke låst. Du bør

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Allergi. Primærmedisinsk uke. Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion

Allergi. Primærmedisinsk uke. Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion Allergi Primærmedisinsk uke Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion Fakta om allergi Allergi= Endret reaksjonsmønster Mer enn 40% av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon

Allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon Agnete Hvidsten Avd. sykepleier Seksjon for klinisk spesialallergologi, Yrk.med.avd Allergologi grunnkurs Mars 2017 Forberedelser, før

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

VANLEGE HUDFORANDRINGAR HOS ELDRE. Fotoaldring Premaligne og maligne keratinocytt-tumores Seboreiske keratoser

VANLEGE HUDFORANDRINGAR HOS ELDRE. Fotoaldring Premaligne og maligne keratinocytt-tumores Seboreiske keratoser VANLEGE HUDFORANDRINGAR HOS ELDRE Fotoaldring Premaligne og maligne keratinocytt-tumores Seboreiske keratoser HUDALDRING Eir resultat av kronologisk aldring + fotoaldring NOKRE EFFEKTER AV UV-LYS UV-lys

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Vaksineallergi. Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI

Vaksineallergi. Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI Vaksineallergi 1 Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI 1 1. Allergiske reaksjoner etter vaksinering 2. Vaksinasjon av personer med allergi Allergiske reaksjoner etter vaksinering Alle

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Erfaringer etter ett år

Erfaringer etter ett år Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no Helsehuset i Halden Nov

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013

Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013 Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013 1 Innhold Innhold... 2 Antall nyrebiopsier... 3 Biopsier per helseregion... 4 Alder

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

Eksem diagnostikk og behandling

Eksem diagnostikk og behandling Eksem diagnostikk og behandling Nidaroskongressen 2013 Marit Saunes, Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Eksem/Dermatitt (Non-)Atopisk eksem Kontakteksem allergisk irritativt Hypostatisk eksem Nummulat eksem

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111 STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging Trond Iversen 071111 Indikasjoner for lokal steroidinjeksjon! Inflammatoriske prosesser " Artritt/kapsulitt (revmatoid artritt, urinsyregikt, frozen

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder PRAKTISK VEILEDER 1 Design / layout Mai Lisbet Berglund, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foto Universitetssykehuset Nord-Norge HF Trykk Trykkeriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Opplag 100

Detaljer

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19 Forord En bok i klinisk revmatologi er ikke ment å erstatte større oppslagsverk innen dette fagområdet. Boken er først og fremst tenkt brukt i allmennlegers daglige arbeid med pasienter med revmatiske

Detaljer

Hudsykdommer hos barn - noen smakebiter

Hudsykdommer hos barn - noen smakebiter Primærmedisinsk uke 2018 Hudsykdommer hos barn - noen smakebiter Jan Cezary Sitek Hudavdelingen OUS-Rikshospitalet Hudsykdommer hos barn Formålet med dagens gjennomgang presentere et utvalg hudsykdommer

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN Gjengitt med tillatelse fra kunstneren TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN ANN VIGDIS DYBDAHL HOLI AVDELINGSSYKEPLEIER REVMATOLOGISK POLIKLINIKK 09. MAI 2017 1 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer