Økonomisk overblikk 4/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk overblikk 4/2014"

Transkript

1 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for

2 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for

3 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Avdelingsdirektør Torill Lødemel, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf:

4 Innhold: Sammendrag: 5 Prognoser NHOs årskonferanse 2015: Boligpolitikk 7 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer fjerde kvartal Vedlegg 1 - Eksport fordelt på ulike næringer hittil i år 33

5 4

6 Sammendrag Usikker konjunktursituasjon på grunn av fallende oljeinvesteringer Veksten i oljeinvesteringene er over. I perioden 2011 til 2013 vokste petroleumsinvesteringene med i underkant av 15 prosent årlig, målt i volum. Investeringsveksten førte til økt oppdragsmengde for norsk industri og store omstillinger i norsk næringsliv. NHO anslår nå en reduksjon i investeringene på i overkant av 10 prosent i Deretter anslås det at de samlede investeringene vil ligge på om lag 200 milliarder i året målt i faste priser. Dette er høyt i historisk sammenheng. Usikkerheten i anslagene er knyttet til utviklingen i oljeprisen. Med oljepris på 80 dollar per fat eller lavere over tid er det sannsynlig at planlagte investeringer reduseres mer. Med svært lav oljepris kan norsk økonomi bli trukket dypere ned i en lavkonjunktur. Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien er fortsatt om lag 20 prosent lavere enn i Norsk økonomi preges også av prispress i boligmarkedet som skyldes at etterspørselen vokser raskere enn tilbudet av nye boliger. Etterspørselsveksten drives av flere forhold. Høy innvandring, rentenivå, skatteregler for gjeldsrenter og en formuesskatt som gir sterke insentiver til å investere i boliger er de viktigste elementene. Prisveksten drives også mer direkte av at kravene til standard har blitt høyere, og at byggetekniske krav er skjerpet. Det er likevel slående at virkningen i økonomien av den sterke etterspørselsveksten primært er en ren prisstigning siden veksten i antall nye boliger endres lite. Husholdningene låner mer og får mindre igjen i form av bostandard. Finanskrisen ser ut til å ha markert et skift i husholdningenes forbruksadferd. Etter finanskrisen er den gjennomsnittlige veksten i privat forbruk om lag halvert. Det skjer til tross for at veksten i husholdningenes disponible realinntekt er tilnærmet uendret. I tillegg har rentenivået vært markert lavere etter finanskrisen samtidig som befolkningsveksten har vært høyere. Det er mange grunner til husholdningenes økte sparetilbøyelighet. Den viktigste er trolig den høye gjeldsbelastningen som følger av boligprisveksten. En implikasjon av dette er at den økonomiske veksten i Norge kan forbli lav i flere år. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) bekrefter en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. I tredje kvartal i år var arbeidsledigheten personer eller 3,7 prosent. Det er en oppgang på om lag personer sammenlignet med samme periode året før. Økningen i ledigheten underbygges av andre indikatorer. NHOs medlemsbedrifter har nedjustert sine sysselsettingsanslag gjennom året, og antall ledige stillinger gikk ytterligere ned i tredje kvartal, sammenliknet med året før. Dette er femte kvartalet på rad det blir registrert færre ledige stillinger enn samme periode året før. Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er fallende. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag flere personer stå i arbeid blir andre året på rad med vekst i tradisjonell eksport. Veksten er knyttet til svakere krone og omstilling til nye markeder. Til tross for dårlig internasjonal økonomisk utvikling viser tallene for norsk utenrikshandel at fastlandseksporten, regnet i verdi, kan bli så mye som 6 prosent høyere i 2014 enn året før. Fiskeeksporten har økt med opp mot 15 prosent mens de tre øvrige store eksportgruppene metaller, maskiner og kjemiske produkter også økte. Metaller (unntatt jern og stål) består hovedsakelig av aluminium, mens den tradisjonelle verkstedgruppen maskiner og utstyr har i økende grad rette seg inn mot offshoremarkedet. Kjemiske produkter består av et mangfold av produktgrupper fra kunstgjødsel til forskjellige halvfabrikata av plast. Disse fire nevnte hovedgruppene står for over halvparten av fastlandseksporten og nær 90 prosent av hele eksportveksten. 5

7 Prognoser

8 NHOs årskonferanse 2015 NHOs boligpolitikk: nye boliger trengs for å holde tritt med befolkningsveksten For å holde tritt med befolkningsveksten må det bygges nye boliger innen Av disse må drøyt halvparten (om lag ) bygges innen 10 år. Dette vil kreve at vi går fra dagens nivå på nye boliger i året til boliger. Siden 2000 har ikke boligbyggingen holdt tritt med befolkningsveksten. Når tilbudet av nye boliger over tid ligger lavere enn etterspørselen, får vi et udekket boligbehov. Det har uheldige konsekvenser. Boligmangel virker både pris- og lønnsdrivende. Økte byggekostnader og økte boligpriser fører til et presset boligmarked, særlig i sentrale byregioner med sterk befolkningsvekst. Det er en risiko for at dette smitter over på lønns-kravene nasjonalt. I så fall vil det ytterligere svekke vår kostnadsmessige konkurranseevne overfor handels-partnere. Vi trenger derfor en mer målrettet boligpolitikk som i større grad er innrettet mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst. Myndighetene må legge bedre til rette for en raskere boligutbygging tett koblet til infrastrukturutbygging. Tempo i boligbyggingen kan sikres gjennom mer effektive planprosesser, tiltak for å redusere byggekostnadene og tydeligere prioritering i samferdselsinvesteringer i pressområder. Innføring av tekniske og bygningsmessige standarder er et utbredt virkemiddel for å øke energieffektiviteten i bygg. For eksempel kan myndighetene innføre standarder som setter krav til energiforbruk og varmetap, for å redusere energiforbruket. En utfordring ved innføring av slike tiltak er at de hovedsakelig vil omfatte nybygg, mens størsteparten av bygningsmassen er oppført etter gamle standarder. Energibesparende tiltak for eldre bygg kan gi betydelige besparelser. Imidlertid kan slike tiltak være svært kostbare. Den økte urbaniseringen vil kreve videreutvikling av den kollektive energiinfrastrukturen i form av utslippsfri energi, i stor grad ved bruk av elektrisitet og fjernvarme. I tillegg vil det utvikles lokale løsninger basert på solenergi og varmepumper. Energisystemene i bygg er en sentral del av den samlede energiinfrastrukturen. Nye byggeforskrifter må legge til rette for en utvikling som peker mot et lavutslippssamfunn i Klare mål om utvikling av effektiv energiinfrastruktur i byene vil legge grunnlag for betydelig verdiskaping og innovasjon. NHO mener: Det må bygges raskere og langt flere boliger boliger innen 2040 for å holde tritt med befolkningsveksten. Av disse må boliger bygges innen 10 år. Myndighetene må innføre tekniske og bygningsmessige standarder som sikrer økt energieffektivitet i bygg. Boligutbyggingen må samordnes og konsentreres rundt kollektivknutepunktene. Boligbehov frem mot 2030 Kilde: Prognosesenteret/NHO 7

9 - 8

10 1. Internasjonal økonomi Blandet bilde internasjonalt Det økonomiske oppsvinget lar vente på seg. OECD skriver i november-utgaven av Economic Outlook at overordnet går verdensøkonomien i lavgir. Veksten i verdensøkonomien som er på 3,3 prosent i år ventes å øke til 3,7 prosent neste år. Veksten i OECD-området anslås å øke til 2,3 prosent i 2015, og videre opp med 0,3 prosentpoeng i 2016, se figur 1.1. Anslagene er svakere enn historisk trendvekst. Usikkerheten knyttet til utsiktene er større enn tidligere og risikoen for svakere vekst er klart til stede. Videre venter OECD at veksten i verdenshandelen gradvis tar seg noe opp, fra 3,0 prosent i år til 5,5 prosent i finanskrisen og nedgangen som fulgte, lå veksttakten i underkant av 4 prosent både i 2010 og 2011, mens de to påfølgende år var svake, se figur 1.2. Lenge var anslaget for 2015 på 2 prosent, men dette har blitt justert ned utover høsten etter hvert som veksten i økonomien har stoppet opp. Som eurosonens største økonomi, har Tyskland bidratt til å løfte eurosonen i årene etter finanskrisen. Ifølge OECDs prognose vil veksten i tysk økonomi være lavere neste år sammenlignet med inneværende år. Deretter er det ventet at veksten vil ta seg noe opp igjen. Imidlertid vil Tysklands drahjelp til veksten i eurosonen være nøytral. Det er imidlertid et blandet vekstbilde internasjonalt, med store forskjeller i de enkelte lands utsikter. Etter flere negative år snudde veksten i eurosonen i år, og 2014 anslås å komme på 0,8 prosent. Dette er et anslag som er revidert ned flere ganger etter hvert som året har gått, etter hvert som veksten i Tyskland har avtatt. Det er ventet at veksten tar seg opp til 1,1 prosent neste år og 1,7 prosent i 2016, se figur 1.1. I euroland som Italia og Finland ser veksten ut til å bli negativ også i år, mens utsiktene fremover ligger noe over på den positive siden. I Frankrike har veksten vært på bare 0,4 prosent i tre år, mens anslaget er doblet for Utviklingen i tysk økonomi var lenge markert bedre sammenlignet med de andre store økonomiene i eurosonen, men også her har utviklingen vært variert. Etter Økonomien i USA og Storbritannia går bedre enn i eurosonen. Kvartalstallene viser at det er en god underliggende vekst i amerikansk økonomi. Ifølge OECD vil veksten i amerikansk økonomi ta seg opp til om lag 3 prosent både neste år og i Det er ventet god vekst i både privat konsum og i investeringer. Siden innstrammingene i finanspolitikken i USA nå i hovedsak er gjennomført, ventes det at også offentlig konsum igjen vil bidra til vekst i økonomien. Veksten i Storbritannia er ventet å holde seg oppe, selv om vekstratene er noe svakere enn i 2014, se figur 1.2. Privat konsum er ventet å holde seg oppe på vel 2 prosent årlig vekst, mens investeringene vil fortsette med gode vekstrater rundt 8 prosent. Etter en uendret vekst fra 2011 til 2012, har den økonomiske utviklingen i Sverige vært relativt god de siste Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 9

11 årene. BNP er godt over nivået fra før finanskrisen, og veksten vil ifølge OECD fortsette. Den private forbruksveksten er ventet å ta seg gradvis opp fra 2,4 prosent i år til 3 prosent i Investeringsveksten som et par år har vært fraværende, har tatt seg noe opp i år. Fremover ventes investeringsveksten å holde seg oppe på vel 4 prosent og dermed bidra til å trekke veksten i økonomien opp. Også eksporten av varer og tjenester er ventet å tilta noe, opp mot en vekstrate på i underkant av 4 prosent i Det nominelle bildet ser imidlertid verre ut. Styringsrenten ble i høst satt ned til null prosent på grunn av en prisstigningsvekst på null prosent målt i årlig rate. Situasjonen på arbeidsmarkedet er i mange land fortsatt vanskelig. Selv om sysselsettingen tar seg opp i euroområdet og arbeidsledigheten er ventet å gå noe ned, ligger anslagene for årene fremover fortsatt på over 10 prosent ledighet. Totalt er nå 18 millioner personer arbeidsledige bare i euroområdet, se figur 1.3, og økonomer er nå bekymret for at finanskrisen etterlater seg et permanent sår i arbeidsmarkedet. Ifølge OECDs anslag vil det bli færre ledige neste år, altså fortsatt 6 millioner flere ledige personer enn før finanskrisen. Riksbank redusert styringsrenten for å få fart på inflasjonen. Med styringsrenter nær null er det imidlertid få pengepolitiske virkemidler igjen til å påvirke utviklingen i realøkonomien. IMF tror imidlertid at inflasjonen i euroområdet vil ta seg opp til 1 prosent i OECD råder ECB til å gjøre det som står i deres makt for å bidra til at prisene stiger. Usikkerhetsmomentene i verdensøkonomien har ikke blitt mindre utover året, selv om veksten samlet er ventet å bli noe bedre. Nedsiderisikoen i anslagene er vesentlig. Situasjonen i Ukraina og Midtøsten bidrar til økt usikkerhet. Økonomiske sanksjoner mot Russland og deres mottiltak kan bidra til å dempe veksten internasjonalt. I Japan og Kina er bekymringene mer av gammel dato. Et vesentlig usikkerhetsmoment er knyttet til utviklingen i euroområdet og manglende inflasjonsforventninger. Prisveksten internasjonalt, se figur 1.4, har vært avtakende som følge av både lav kapasitetsutnyttelse og fallende priser på energi og mat. Særlig i euroområdet har prisveksten vært lav og avtagende. Inflasjonen i eurosonen er betydelig lavere enn den europeiske sentralbankens inflasjonsmål. Dette har økt deflasjonsfaren. Selv om finansmarkedene har vært i gradvis bedring de siste årene, har pengepolitikken lenge vært ekspansiv, med styringsrenter nær null. I inneværende år har både Den Europeiske Sentralbanken (ECB) og Sveriges 10

12 2. Utenrikshandel Tallene frem til og med oktober 2014 tyder på at det blir relativt sterk vekst i fastlandseksporten regnet i verdi for andre året på rad i år sammenlignet med utviklingen i perioden Fastlandseksporten steg i årets 10 første måneder med 17,8 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Fiskeeksporten økte med nær 7 milliarder (14,5 prosent) mens de tre øvrige store eksportgruppene metaller, maskiner og kjemiske produkter steg med om lag 10 milliarder kroner. Metaller (unntatt jern og stål) består hovedsakelig av aluminium, mens den tradisjonelle verkstedgruppen maskiner og utstyr har i økende grad rettet seg inn mot offshoremarkedet. Kjemiske produkter består av et mangfold av produktgrupper fra kunstgjødsel til forskjellige halvfabrikata av plast. Disse fire nevnte hovedgruppene står for over halvparten av fastlandseksporten og nær 90 prosent av eksportveksten. Tabell 2.1. Eksportutviklingen Tabell 2.1. viser en oversikt over eksporten for ulike hovedgrupper. I vedlegget viser vi eksporten fordelt på et større antall varegrupper. Vedleggstabellen viser at raffinerte oljeprodukter har størst verdinedgang i år med nær 3 milliarder kroner, dvs. 6,7 prosent. Nedgangen for denne produktgruppen er om lag like stor som nedgangen i For de raffinerte petroleumsproduktene er det omtrent like stor nedgang i pris som volum. Varegruppene med sterkest prosentvekst var farmasøytiske produkter, skip og diverse råvarer, som hovedsakelig består mineralske råvarer. Disse har vokst med over 20 prosent målt i verdi hittil i år. Eksporttabellen i vedlegget viser at norsk eksport består av et stort varespekter som domineres av mange halvfabrikata og produkter med liten arbeidsintensiv foredlingsgrad. Dette har vist seg å være konkurransedyktige produkter for norsk næringsliv. Mange av disse produktgruppene inneholder teknologiske og energikrevende prosesser, hvor mange er relatert til naturbaserte ressurser. Ferdigvarer direkte til forbruksvaremarkedet utgjør en liten andel av den norske eksporten. Dette henger sammen med de høye arbeidskraftkostnadene, ettersom ferdigvarer består av relativt arbeidsintensive produkter. Forventningene til inntjeningen i våre prosessbaserte eksportnæringer har vært såpass gunstige at det har vært få ferdigvareprodukter som har klart å konkurrere om innsatsfaktoren utenom helt spesielle nisjeprodukter. Dessuten er det norske hjemmemarkedet for lite til å utvikle og introdusere konsumvarer. Råvarer og halvfabrikata har en relativt sterk fluktuerende og uforutsigbar prisutvikling sammenliknet med mer bearbeidede varer. Dette gjelder de fleste større eksportgruppene som fiskevarer, raffinerte oljeprodukter, metaller, treforedling, kjemiske produkter og skip. Disse utgjør disse nær 70 prosent av fastlandseksporten. De siste ti årene har imidlertid de fleste norske eksportproduktgrupper nytt godt av en positiv prisutvikling. Kilde: SSB Eksporten av de tradisjonelle eksportproduktene i prosessindustrien som treforedling, metaller og kjemiske råvarer ble redusert rett etter finanskrisen. Norsk fastlandseksport totalt holdt seg stabil, blant annet som følge av at den norske oljeleverandørindustrien ble konkurransedyktig på det internasjonale markedet. En del av bedriftene som de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, kan velge å snu seg mot utenlandske markeder ytterligere når etterspørselen fra norsk sokkel reduseres. Det er vanskelig å anslå utviklingen i eksporten av maritime og offshorerelaterte produkter Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

13 framover ettersom det er usikkerhet knyttet til investeringsviljen i oljeindustrien også i øvrige regioner. Ifølge SSBs eksportindekser, som splitter verdiutviklingen i volum og pris, fortsetter den gunstige prisutviklingen for norsk eksport også gjennom Figur 2.1. og 2.2 viser at verdiveksten for fastlandseksporten gjennom 2014 hovedsakelig skyldes prisutviklingen. Gjennomsnittlig sesongkorrigert volumvekst for eksport unntatt skip, olje og gass hittil i år er på 0,3 prosent, mens volumveksten var 4,6 prosent. Svarene fra Næringslivets økonomibarometeret fra midten av november peker i retning av at et flertall av eksportbedriftene opplever markedssituasjonen som god. Ikke siden andre kvartal 2011 har så mange eksportrettede bedrifter gitt positive svar. Mest positiv er fiskeoppdrettsnæringen men også flere bedrifter i varekategorien metaller og kjemiske produkter opplever markedssituasjonen som god. Ordrestatistikken fra SSB i november tyder på at eksportutviklingen de første månedene i 2015 blir lavere enn i Eksportbedriftenes ordretilgang hadde en nedgang på 26 prosent fra andre til tredje kvartal Ordrereservene viste en nedgang på 2,3 prosent i samme tidsrom, men er vesentlig høyere sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det var bygging av skip og oljeplattformer, samt maskinindustrien (offshoreleveranser) som bidro sterkest til fallet for ordretilgangen for både eksport og hjemmemarkedet samlet. I januar 2013 var kronekursen på sitt sterkeste siden 1980-tallet. Usikkerhet rundt oljeprisen og lønnsomheten i hele oljeservicebransjen har svekket kronen de siste måneder, se figur 2.3. Dette gir norske bedrifter bedre kostnadsmessig konkurranseevne, selv om valutasikring fører til at det vil ta noen tid før bedrifter ser den fulle effekten av kronesvekkelsen. Svekkelsen av kronen vil i første omgang øke eksportverdien i norske kroner for bedrifter der prisene er notert i utenlandsk valuta slik som metaller, kjemiske råvarer og oljeprodukter. Andre næringer vil antagelig forsøke å styrke markedsandelene ved å redusere prisene i utenlandsk valuta i takt med kronesvekkelsen. Bedrifter som de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, kan rette sitt tilbud mot utenlandske markeder når etterspørselen fra norsk sokkel reduseres og den kostnadsmessige konkurranseevnen er bedret. Pris- og volumindeksene er ikke helt sammenfallende med inndelingen i tabellen fra utenrikshandelen, men vi kan likevel se at det er metaller, fisk og kjemiske produkter som i sterkest grad bidrar til positivt til både volumog prisveksten, mens det er raffinerte oljeprodukter og treforedlingsprodukter som også i 2014 bidrar negativt til prisindeksen. Indekstallene viser også at volumveksten for eksportgrupper som domineres av leveranser til internasjonal petroleumssektoren har stoppet opp i

14 Etter hvert som veksten ute tar seg opp igjen, venter vi at fastlandseksporten i volum stiger med 2 1/2 prosent i år og neste år. Moderate lønnsoppgjør, økt produktivitetsvekst og en fortsatt svak krone kan bidra til at konkurranseevnen forbedres både i år og til neste år. Likevel er det grunn til å tro at det høye kostnadsnivået relativt til andre land gjør at norske eksportbedrifter fortsatt vil ha vanskeligheter med å vinne markedsandeler. Dette vil også avhenge av veksten i europeisk etterspørsel. Eksporten av råolje og naturgass regnet i verdi nådde toppen i Selv om prisene i norske kroner har steget vesentlig etter dette, har volumet falt så mye at det neppe blir mulig i fremtiden å nå dette historiske toppnivået. Hittil i år har eksportverdien falt med 3,4 prosent blir første år siden 2002 med negativ prisutvikling på olje- og gassproduktene samlet. Vil dagens lave oljepriser være på samme nivå ut neste år, vil det gi betydelig fall i totaleksporten regnet i verdi. Til tross for importvekst vil Norge ha god margin på overskuddet på driftsbalansen var også her toppnivået med 17 prosent av BNP. I år vil overskuddet bli på under 8,5 prosent av BNP. Med dagens oljepris vil andelen synke ned mot 7 prosent i Hittil i år har importen regnet i verdi vokst med samme takt som fastlandseksporten, dvs. med 5,6 prosent. For importvarer eksklusive skip og olje var veksten hele 7 prosent Det ligger dermed an til en importvekst som er betydelig høyere enn vekstratene de siste tre årene. Svakere krone vil etter hvert bidra til høyere importregning for importørene. Regnet i verdi kan importen øke betydelig sterkere enn eksportvolumet som vi har beregnet til 2,5 prosent i Svakere krone kan bidra til at norske leverandører vinner markedsandeler også på hjemmemarkedet når det gjelder leveranser til kontinentalsokkelen. Synkende investeringsnivå på norsk sokkel vil i tillegg kunne bidra til svakere importvekst. Det var jevnt høy verdivekst i alle de store importvaregruppene. Den største gruppen regnet i verdi er matvarer og drikkevarer som økte med hele 9,5 prosent i verdi. Deretter følger personbiler som hittil i år har økt med 4, 6. Telekom-produkter har vokst med 10,8 prosent, møbler med 8,9 prosent og legemidler 14,5 prosent hittil i år. Av de større gruppene er det luftfartøy som har høyest vekstrate med hele 45 prosent. Disse fem nevnte produktgrupper står for 1/4 av importen og hele 1/3 av importveksten. Prisindeksen for tradisjonelle importvarer har økt gjennom 2014, noe som tyder på at svekket krone kompenseres med prisøkninger hos importørene. I figur 2.5 ser vi at prisveksten på eksportvarene etter årtusenskiftet har vært høyere enn importvarene frem til og med Det betyr bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Hittil i år har imidlertid bytteforholdet blitt svekket selv med en relativ sterk prisvekst for eksporten. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

15 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Næringslivets økonomibarometer peker i likhet med annen tilgjengelig statistikk i retning av at aktivitetsveksten i norsk økonomi har avtatt videre gjennom dette året. Veksten i fastlandsøkonomien var i tredje kvartal 2014 kommet helt ned i 1,4 prosent regnet i årlig rate. NHOs medlemsbedrifter venter lavere aktivitet de nærmeste kvartalene kan derfor bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Dette bildet bekreftes også i det nominelle forløpet. Det er lite prispress og moderat lønnsvekst i de lokale oppgjørene i NHO-bedriftene. behov for arbeidskraft. Hvor sterk og varig nedgangen blir, er vanskelig å spå og har trolig sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Øvrige investeringer viser blandet utvikling. Så langt er det svakt i vareproduserende næringer, og da særlig i industrien, mens tjenestenæringer ser bedre ut. I offentlig sektor ser vi nå en lenge etterlengtet oppgang i investeringene. De siste årene har norsk økonomi vært preget av en jevn oppgang i produksjon og sysselsetting i de fleste næringer. Unntaket er de deler av industrien som ikke leverer til oljesektoren, og enkelte tjenestenæringer. Utfordringen framover blir å opprettholde tilstrekkelig aktivitet i økonomien til å unngå ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet. Gitt den handlefrihet en har i den økonomiske politikken i Norge, burde ikke det være en umulig oppgave, men kostnadsnivået og de svake internasjonale konjunkturene gjør det mer krevende. 3.1 Lavere forbruksvekst i etterkant av finanskrisen Husholdningssektoren utsetter nå kjøp av større konsumgoder, og varekonsumet i alt viser derfor en fallende tendens. Dette er uttrykk for en forsiktighet og uro om fremtidig økonomisk utvikling og trolig et ønske eller behov for å redusere gjeldsbelastningen. NHOs beregninger viser at husholdningene låner mer og mer uten å få noe særlig annet igjen enn økte priser på brukte boliger. Det gir imidlertid en av de sterkeste overføringene av formue mellom generasjoner på lenge. Kostnadsveksten i boligsektoren er en av de større enkeltutfordringene i norsk økonomi fordi den griper negativt inn i store deler av økonomien. Finanskrisen markerte et skifte i husholdningenes forbruksadferd. I perioden vokste husholdningenes konsum i gjennomsnitt med i overkant av 4 prosent årlig, målt i volum. Etter finanskrisen er den gjennomsnittlige veksten om lag halvert, også dersom finanskriseåret 2009 utelates. Utviklingen kommer på tross av at veksten i husholdningenes disponible realinntekt er tilnærmet uendret etter finanskrisen. I tillegg har rentenivået vært markert lavere etter finanskrisen sammenlignet med perioden før, noe som isolert sett øker husholdningenes disponible inntekter. Befolkningsveksten har også vært høyere etter finanskrisen sammenlignet med årene før. Oljeinvesteringsveksten har snudd til en moderat nedgang gjennom dette året. Det gir et fall i den løpende etterspørselen fra sektoren, og vi ser nå effekten av dette på norsk økonomi. NHOs medlemmer som leverer til sektoren, melder om stadig svakere markeder og redusert 14

16 opparbeide seg en finansiell buffer i frykt av bortfall eller reduksjon av fremtidige inntekter. Dette forklarer deler av økningen i finansinvesteringene i årene etter finanskrisen. Den forsiktighetsmotiverte sparingen avtok så trolig noe i løpet av den moderate høykonjunkturen i perioden Det virker imidlertid rimelig å anta at denne formen for sparing vil øke noe i løpet av Lavkonjunkturen vil trolig feste seg ytterligere til neste år i tillegg til at de økonomiske problemene i Europa ser ut til å fortsette. Uendret inntektsvekst og avtagende konsumvekst har sitt motstykke i en høyere sparerate. Husholdningene sparer i hovedsak gjennom to kanaler, finansiell sparing og sparing i bolig. Begge spareformene har økt etter finanskrisen. Det er spesielt den finansielle sparingen som er oppsiktsvekkende, i og med at avkastningen på sparingen avtar med rentenivået. Det gjør konsum i dag relativt sett billigere enn konsum i morgen. På tross av lavere avkastning har husholdningenes finansielle sparing økt. Det er derfor nødvendig å se på andre faktorer som har motivert husholdningene til å øke den finansielle sparingen. Pensjonsreform, demografiske endringer og forsiktighetsmotivert sparing har trolig bidratt til å øke den finansielle sparingen. Pensjonsreformen har økt husholdningenes incentiver til å spare privat. Samtidig har befolkningen blitt eldre i takt med høyere forventet levealder og lavere fødselsrater. Dette har to effekter på spareadferden. For det første sparer eldre mer enn yngre. For det andre fører økt forventet levealder til økt pensjonssparing, siden de oppsparte midlene i løpet av yrkeslivet skal fordeles på flere år enn tidligere som pensjonist. Arbeidsinnvandring vil i utgangspunktet motvirke denne utviklingen. Det virker imidlertid rimelig å anta at arbeidsinnvandrere sparer mer sammenlignet med nordmenn i samme aldersgruppe. Arbeidsinnvandrere vil trolig anse deler av inntektsøkningen som midlertidig. I tillegg blir trolig ofte deler av inntekten sendt til hjemlandet. Det mangler imidlertid data for å si noe om spareeffekten av økt innvandring. Husholdningenes netto realinvesteringer har i likhet med finansinvesteringene økt etter finanskrisen. Dette har økt sparingen. Sparing i egen bolig må sees i sammenheng med boligprisveksten. Boligprisveksten har bidratt til at en uforholdsmessig stor andel av husholdningenes inntekter er knyttet opp i egen bolig sett i et makroøkonomisk perspektiv. I tillegg har boligprisveksten også bidratt til å øke forskjellene mellom ulike generasjoner. De som kjøpte sin første bolig tidlig på 90-tallet, har fått en betydelig formuegevinst, samtidig som yngre generasjoner må ta opp relativt sett mer gjeld for å komme inn i boligmarkedet sammenlignet med de som kom inn i boligmarkedet på et tidligere tidspunkt. Rentekostnadene for boliglånet består av størrelsen på boliglånet multiplisert med nominell rente. For å finne de reelle utgiftene må man derfor se på endringene i lånesum og renter samlet. Det virker rimelig å anta at kostnadene ved høyere lånebeløp trolig er større enn gevinsten i form av lavere renter i dag sammenlignet med starten av 90-tallet. Dette medfører at yngre generasjoner trolig forbruker mindre av andre varer ettersom en relativt større andel av disponibel inntekt er bundet opp i egen bolig. Forsiktighetsmotivert sparing blir ofte observert i etterkant av økonomiske tilbakeslag. Dette var også tilfellet etter finanskrisen i Norge. Husholdningene ønsker å Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

17 Når husholdningene øker egen sparing i stedet for konsum, betyr det samtidig at andre får redusert inntekt. Dette kan ha en selvforsterkende effekt i og med at bortfall av andres inntekter gir økt usikkerhet om fremtidige inntekter. Siden finanskrisen har trolig norske husholdninger spart mer enn hva som ville vært samfunnsøkonomisk optimalt. Nøkkelen til å løse dette ligger trolig i et mer velfungerende boligmarked (se egen omtale av boligmarkedet). Dette vil også trolig bidra til å redusere den finansielle sparingen, ettersom høyere boligpriser krever økt egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Avtagende vekst i varekonsumet Veksten i husholdningenes forbruk fra første halvår stoppet opp i tredje kvartal. Konsumforløpet følger i stor grad tilsvarende mønster som i fjor, der veksten var avtagende gjennom året. I likhet med fjoråret er det fallende forbruk av varige konsumgoder (som for eksempel biler, møbler og hvitevarer) som er årsaken til at konsumveksten er avtagende. Det kan derfor hende at den sesongjusterte veksten i første halvår er noe overvurdert samtidig som veksten i andre halvår er noe undervurdert. varekonsumet, har en svakt avtagende trend etter en klar vekst i første kvartal. Mye av årsaken bak veksten i første kvartal var trolig økt salg av subsidierte el-biler. Forbruket av møbler og husholdningsartikler viste også en markert nedgang i tredje kvartal etter en vekst i første halvår. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt med i overkant av 7 prosent, målt i årlig rate. Dette er høyere enn veksten i disponibel inntekt. Husholdningenes gjeldsgrad fortsetter dermed å øke. Husholdningenes samlede gjeld utgjør nå om lag 200 prosent av disponibel inntekt. Gjeldsveksten må sees i sammenheng med boligprisutviklingen. Gjeldsoppbyggingen til husholdningene har kommet i en periode med et svært lavt rentenivå sett i en historisk sammenheng. Dette gjør at husholdningene, i et makroøkonomisk perspektiv, er mer utsatte for eventuelle tilstramninger i pengepolitikken enn tidligere. Et høyere rentenivå vil trolig slå raskere og kraftigere inn på forbruksveksten enn ved tidligere konjunkturforløp. Selv med dagens rentenivå virker trolig gjeldsgraden dempende på forbruksveksten. Forbruket av varer er mer konjunkturfølsomt enn tjenestekonsumet. Tjenestekonsumet har fortsatt en underliggende årlig vekst på om lag 2,5 prosent, målt i årlige rate. Noe av årsaken til dette er at store deler av tjenestekonsumet er knyttet til transport, kultur og fritid og overnattings- og serveringstjenester. Disse utgiftspostene er som regel lite følsomme for kortsiktige konjunktursvingninger. Utviklingen i varekonsumet er derfor årsaken til at veksten i husholdningenes forbruk samlet sett har avtatt. Lavere vekst i forbruket av varige goder er årsaken til dette. Bilsalget, som står for i overkant av 10 prosent av Økt formue øker isolert sett husholdningenes forbruk. Egen bolig utgjør den største andelen av husholdningenes formue. Etter en urolig periode i boligmarkedet i fjor høst har det i nesten et år vært stigende boligpriser. Dette øker husholdningenes verdi av egen formue, som igjen øker konsumet, alt annet likt. Det kan imidlertid virke som om andre, konsumdempende effekter som følge av boligprisutviklingen er større enn formueeffekten. Spareadferden som følger av en høy gjeldsgrad, kan ha en større innvirkning på konsumet enn formuesøkningen. 16

18 Husholdningenes disponible realinntekt økte med 1 prosent fra andre til tredje kvartal. Lønnsinntektene økte med i underkant av 1 prosent. Overføringer og stønader økte dermed i et noe raskere tempo enn lønnsinntektene. Hovedrevisjonen av Nasjonalregnskapet gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare med foregående kvartaler. Veksten i husholdningenes disponible inntekter vil trolig avta i løpet av kommende år. Det vil isolert sett trekke konsumveksten ned. Veksten i husholdningenes sparerate vil på den andre siden trolig avta. Det trekker konsumveksten i den andre retningen. Veksten i konsumet i utlandet avtok i tredje kvartal. I perioden vokste husholdningenes konsum i utlandet i gjennomsnitt nesten 7 prosent, regnet i årlig rate. I løpet av inneværende år har denne veksten vært klart avtagende. Det er to grunner til denne utviklingen. For det første har den norske kronen svekket seg mot utenlandsk valuta, både i 2013 og hittil i Dette har gjort det relativt sett dyrere å konsumere i utlandet. For det andre har prisen på flyreiser stabilisert seg etter en lengre periode med prisnedgang. Dette trekker også husholdningenes konsum i utlandet ned. Selv etter flere år med relativt kraftig vekst er det verdt å påpeke at konsumet i utlandet fortsatt bare utgjør i underkant av 7 prosent av det samlede forbruket. 3.2 Investeringsutsikter kommende periode Investeringsforløpet i norsk økonomi i etterkant av finanskrisen bryter på mange måter med tidligere mønster. Investeringsaktiviteten i Fastlands-Norge har de siste årene vært lavere enn hva rentenivået og den samlede veksten i fastlandsøkonomien skulle tilsi basert på tidligere konjunkturforløp. I forkant av finanskrisen var det en bred investeringsoppgang på tvers av ulike næringer. Dette førte til en generell kapasitetsøkning i norsk økonomi. I etterkant av finanskrisen har investeringene utviklet seg svært forskjellig i ulike deler av økonomien. Petroleumsinvesteringene har vokst i et rekordraskt tempo. I løpet av inneværende år har veksten flatet ut, og til neste år venter vi en negativ vekst. Boliginvesteringen hentet seg også relativt raskt inn etter finanskrisen. Sammenlignet med petroleumsinvesteringene var veksten lavere, men ga fortsatt en positiv impuls til fastlandsøkonomien. For inneværende år anslår vi en vekst i det private forbruket på om lag 2 prosent. Vi forventer dermed en moderat vekst i forbruket i fjerde kvartal. Varekonsumindeksen viste en økning fra september til oktober. Variasjonen i månedsstatistikker er forholdsvis stor sammenlignet med kvartalsvise data. Uansett indikerer dette en noe bedre utvikling i varekonsumet i fjerde sammenlignet med tredje kvartal. I løpet av prognoseperioden anslår vi en gradvis vekst i privat konsum. Veksten anslås imidlertid til å holde seg på et betydelig lavere nivå enn i perioden før finanskrisen. Fortsatt vekst i disponible inntekter og en utflating av spareraten vil føre til en noe tiltakende forbruksvekst. På den andre siden vil en økning i arbeidsledigheten isolert sett trekke konsumveksten ned. Et høyt gjeldsnivå taler også for en moderat konsumvekst. Samlet sett vil derfor neppe husholdningenes forbruk trekke fastlandsøkonomien ut av inneværende lavkonjunktur i løpet av prognoseperioden. Dersom ringvirkningene av oljeinvesteringen blir større enn antatt, kan konsumet utvikle seg svakere enn det som legges til grunn i denne rapporten. Investeringene til fastlandsbedriftene hentet seg ikke inn etter finanskrisen. Investeringene falt med om lag 20 prosent fra 2008 til Deretter har bedriftsinvesteringene i fastlandet stabilisert seg på dette nivået. Samlet sett vil bruttoinvesteringene i fast realkapital ligge om lag uendret fra 2013 til Veksten i petroleumsinvesteringene stoppet opp for om lag et år siden. Reduksjonen i boliginvesteringene oppveies av vekst i offentlig investeringer. I 2015 forventer vi redusert investeringsnivå. Reduksjonen kommer som følge av et fall i investeringsaktiviteten i utvinning og rørtransport. Bedriftsinvester- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

19 ingene vil trolig reduseres ytterligere. Økte boliginvesteringer og fortsatt vekst i offentlig investeringer reduserer fallet noe, og det samlede investeringsnivået i Fastlands- Norge vil dermed falle fra 2014 til Norsk økonomi er kapitalintensiv. Det vil si at det står mye kapital bak hver arbeidsplass sammenlignet med andre økonomier. Dersom nåværende investeringsutvikling fortsetter, vil kapitalintensiteten reduseres, i og med at sysselsettingen fortsatt vokser. Isolert sett vil dette redusere produktivitetsveksten. Noe av årsaken til dette er trolig utviklingen i det relative prisforholdet mellom kapital og arbeidskraft. Økt tilgang på visse typer arbeidskraft har gjort arbeidskraft relativt sett billigere i forhold til kapital. På kort sikt har derfor bedriftene økt etterspørselen etter arbeidskraft i forhold til kapital. Dette kan være optimal tilpasning på kort sikt, men kan samtidig skape langsiktige utfordringer, for eksempel i form av lavere produktivitetsvekst og en større skjermet sektor i økonomien. Bedriftsinvesteringer Næringsinvesteringene vokste med i underkant av 2 prosent fra andre til tredje kvartal. Etter å ha falt med i overkant av 3 prosent i første halvår vil en tilsvarende vekst i fjerde kvartal innebære et uendret investeringsnivå i fastlandsbedriftene fra 2013 til Fordelt på ulike næringer har veksten i tjenestenæringene blitt oppveid av lavere investeringer i annen vareproduksjon. Industriinvesteringene har ligget på et uendret nivå gjennom Industriinvesteringen falt raskt under finanskrisen. I perioden har investeringen vært mellom 30 og 40 prosent lavere sammenlignet med Europeisk industri har i hovedtrekk fulgt den samme investeringsutviklingen. Konjunkturforløpet i Europa har imidlertid vært ulikt det norske konjunkturforløpet i denne perioden. Eksportandelen av industriproduksjonen er høyere sammenlignet med annen vare- og tjenesteproduksjon. Europeisk økonomi har vært inne i en lavkonjunktur siden Lavere etterspørsel fra Europa har redusert lønnsomheten i norsk industri, noe som igjen har bremset investeringsutviklingen. Kostnadsveksten har lenge vært sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Dette reduserte investeringene i konkurranseutsatte næringer. Valutasvekkelsen gjennom 2013 og hittil i 2014 har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen. Det ser foreløpig ikke ut til at svakere valuta vil medføre økte investeringer i industrien. Dette er ikke overraskende. På kort sikt kan ulike nominelle størrelser variere kraftig. På lang sikt er det imidlertid de realøkonomiske størrelsene som legger forutsetningene. Investeringer er langsiktige. Investeringene i industrien vil derfor trolig ikke vokse vesentlig før den internasjonale etterspørselen tiltar. I perioden har kapitalslitet i industrien i gjennomsnitt vært i overkant av 3,5 milliarder høyere enn bruttoinvesteringene. Avstanden mellom investeringer og kapitalslit er imidlertid avtagende. Allikevel innebærer dette en reel reduksjon av produksjonskapasiteten. I årene frem mot 2009 var veksten i industriinvesteringene sterk. Kapitaloppbyggingen i denne perioden kan ha redusert investeringsbehovet påfølgende periode. Det er allikevel en uheldig utvikling. Kraftforsyningsinvesteringene har vokst kraftig. I 2013 var kraftforsyningsinvesteringene større enn industriinvesteringene. I 2008 var investeringene i industrien dobbelt så store som i kraftforsyning. Ifølge SSBs investeringstelling vil denne utviklingen fortsette inn i Det er to årsaker til denne utviklingen. For det første er det behov for oppgradering og vedlikehold av eksisterende distribusjonsnett. Delvis på grunn av et vedlikeholdsetterslep, og delvis for å øke kapasiteten. For det andre har subsidier av utbygging av fornybar energi økt investeringskostnadene. NHOs investeringsindeks viser at det fortsatt er flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringen. 1/3 av de petroleumsintensive bedriftene planlegger å redusere fremfor å øke investeringene i Dette reflekterer at oljeinvesteringene trolig har passert toppen. Fallende oljepris trekker i samme retning. For de eksportintensive bedriftene er investeringsbildet 18

20 uendret. NHO bedriftene, med unntak av petroleumsintensive bedrifter, varsler derfor ikke noe omslag i investeringsaktiviteten i I fjerde kvartal er det færre NHO-bedrifter som oppgir ulike investeringshindringer. Årsaken er trolig at færre bedrifter planlegger å gjennomføre investeringer i takt med forverrede vekstutsikter i løpet av høsten. Færre bedrifter oppgir at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft hindrer investeringer. Arbeidsmarkedet har blitt mindre stramt i løpet av høsten. Dette har økt tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Det er også færre bedrifter som oppgir at svak kostnadsmessig konkurranseevne hindrer investeringer. Kronen har svekket seg markert i løpet av 2013 og Dette har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske bedrifter. ytterligere i år. Investeringsutviklingen i kommunalforvaltningen og forsvaret har vært om lag uendret de to siste årene. Investeringsveksten har derfor kommet i den sivile forvaltningen. Denne utviklingen er gunstig for norsk økonomi i et langsiktig perspektiv, siden investeringer i veibygging, offentlig bygg og sykehus hører inn under denne posten i nasjonalregnskapet. Petroleumsinvesteringer Petroleumsinvesteringene var en av de viktigste faktorene i foregående konjunkturoppgang. Mellom vokste petroleumsinvesteringene med i underkant av 15 prosent årlig, målt i volum. Investeringsveksten førte til økt oppdragsmengde for leverandørindustrien, noe som igjen drev opp sysselsettingen og lønn. Dette forplantet seg videre gjennom økt forbruk i husholdningene. I løpet av inneværende år har investeringsveksten stoppet opp. Til neste år vil dette gå over i et fall i investeringsaktiviteten. Oljeinvesteringene går dermed fra å være vekstfremmende til å være vekstdempende. Det er flere årsaker til at investeringen vil avta i Investeringene i offentlig forvaltning økte i overkant 6 prosent i Dette var den kraftigste veksten siden Basert på foreløpige tall i det kvartalsvise nasjonalregnskapet vil veksten i offentlige investeringer tilta Flere år med sterk investeringsvekst fører til en kamp om tilgjengelige ressurser. Ressursknappheten fører til økte priser, og dermed også økte kostnader. Fra oljeselskapene er det derfor nå et økt fokus på kostnader for å øke lønnsomheten. Dette vil virke dempende på investeringene. Imidlertid er det usikkert hvor stor virkning vil være. Det krever mye tid og ressurser å gjennomføre investeringer. Det er vanskelig å argumentere for at økt kostnadsfokusering vil føre til at lønnsomme investeringsprosjekter ikke blir gjennomført. En vedvarende høy oljepris gjorde det lønnsomt å oppgradere felt i drift. Flere felt er nå i sluttfasen av oppgraderingene. På feltene Ekofisk og Troll går det mot slutten Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

21 av oppgraderinger for til sammen om lag 160 milliarder. Ferdigstillingen medfører at investeringskostnadene på felt i drift vil avta kommende periode. Investeringene i feltutbygging er forventet å øke de neste årene. Vedvarende høy leteaktivitet foregående år har resultert i funn som nå skal bygges ut. På det største feltet, Johan Sverdrup, er investeringene i første trinn anslått til over 100 milliarder. Økte investeringskostnader i feltutbygging de nærmeste årene vil dermed i stor grad kompensere for investeringsfallet i felt i drift. Økningen er allikevel ikke stor nok til å motvirke at det samlede investeringsvolumet avtar. Norsk olje og gass anslår i sin konjunkturrapport for 2014 en reduksjon i investeringene på norsk sokkel på i overkant av 10 prosent i Deretter anslås det at de samlede investeringene vil ligge på mellom 190 og drøyt 200 milliarder i året målt i 2014-kroner. Dette er fortsatt høyt i historisk sammenheng. Den største usikkerheten i anslagene er knyttet til utviklingen i oljeprisen. Bak denne analysen ligger en forutsetning om at oljeprisen de nærmeste årene gjennomgående holder seg over 85 dollar fatet. Dersom oljeprisen stabiliserer seg rundt et vesentlig lavere nivå, må en forvente at planlagte investeringer reduseres. Råvarepriser kan imidlertid variere mye på kort tid. Risikoen i investeringsanslagene når det gjelder oljeprisen er imidlertid på nedsiden. Ifølge våre beregninger blir trolig ringvirkningene i fastlandsøkonomien som følger av reduserte oljeinvesteringer, begrenset. Det er to grunner til dette. For det første vil det negative sjokket trolig begrense seg til ett år, for deretter å stabilisere seg på et fortsatt høyt nivå. Norske leverandørbedrifter vil derfor fortsatt få inn ordre fra petroleumssektoren. Oljeprisutviklingen de siste månedene øker imidlertid risikoen for et større investeringsfall enn det vi legger til grunn i denne rapporten. For det andre er det relativt få som er direkte sysselsatt i oljeindustrien i forhold til arbeidsstyrken. Tall fra NAV viser en økning i arbeidsledigheten i oljerelaterte yrker på om lag 800 personer i løpet av høsten. Antall oppsigelser har vært høyere, noe som indikerer at oppsagte personer får ny jobb hos andre aktører i oljeindustrien eller i andre næringer. Antall ledige vil trolig øke i løpet av neste år. Økningen vil ifølge våre beregninger ikke være tilstrekkelig til å påvirke utviklingen i husholdningenes konsum, dette begrenser de indirekte effektene. Boligmarkedet Boligprisene falt noe høsten 2013, men har siden steget jevnt gjennom hele Fra oktober 2013 til samme måned i år har prisene økt med 5,3 prosent for hele landet. Det er betydelige regionale forskjeller i prisutviklingen. Tabell 3.1 viser prisvekst fra forrige måned og samme måned henholdsvis 12 mnd., fem og ti år før. Tolvmånedersveksten var i oktober høyest i Tromsø med hele 14,7 prosent. I Stavanger steg boligprisene markant fram til 2013, men i oktober 2014 var tolvmånedersveksten 0,2 prosent. Vanligvis er det samvariasjon mellom antall omsatte boliger og utviklingen i boligprisene i Norge. I de ti første månedene i 2014 var omsetningen høyere enn i samme periode i fjor, men gjennomsnittlig omsetningstid har vært høyere hittil i 2014 enn året før. Også her er det store regionale forskjeller. Boligmarkedet kan se ut til å være mer selektivt enn for få år siden. Det vises blant annet ved at gjennomsnittlig omsetningshastighet for usolgte boliger er på vei opp. Salget av nye boliger i 2014 har vært lavt sammenlignet med tidligere år. I perioden mellom januar og oktober var antall igangsatte boliger om lag 10 prosent lavere enn samme periode i En viktig indikator i boligmarkedet er prisutviklingen sett i forhold til utviklingen i husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekter. Tall fra Finanstilsynet viser at boligprisene justert for økningen i disponibel inntekt per husholdning har vokst med om lag 7 prosent siden Bare ved to tidligere anledninger de siste tretti årene har boligpriser i forhold til disponibel inntekt ligget like høyt over det historiske gjennomsnittet som nå. Første gang var like før bankkrisen på slutten av 1980-tallet og deretter i perioden før den internasjonale finanskrisen i Prognosene peker mot noe svakere inntektsvekst framover. Husholdningenes disponible inntekt vil svekkes ved økt arbeidsledighet eller økt rentenivå. 20

22 Et kjennetegn på norsk økonomi de siste årene er at byggingen av nye boliger har vært for lav i forhold til etterspørselen. Etterspørselsveksten drives av flere forhold: Den sterke befolkningsveksten i Norge de senere årene skyldes høy innvandring. Utvidelsen av EU i 2004 ga en oppgang i arbeidsinnvandringen til Norge, og en økende andel av arbeidsinnvandrerne bosetter seg her. Krav til standard har blitt høyere, og byggetekniske krav om bl.a. annet energieffektivitet og universell utforming er skjerpet. Dette gir også høyere priser i annenhåndsmarkedet. De høye prisene på boliger understøttes av svært gunstige skatteregler for gjeldsrenter og for boliger, særlig når eier selv bor i boligen. I tillegg gir formuesskatten sterke insentiver for personer med formue til å investere i flere boliger. Ser en på virkningen i økonomien av den sterke etterspørselsveksten er det slående at priseffekten er stor og volumeffekten liten, se figur Dette er et resultat av tregheter på tilbudssiden som lang saksbehandlingstid og manglende planlegging av nye arealer fra kommunale myndigheter. og kreditorer som for aggressivt prøver å drive inn utestående boliglån gjennom tvangssalg. Økte mislighold og tap vil redusere bankenes evne og vilje til å gi lån, noe som kan forsterke nedgangen. Potensialet for nedgang i boligprisene er betydelig. Ved et fall i prisen på olje ned til 50 dollar per fat anslår Norges Bank at boligprisene vil falle med 30 pst. i løpet av de påfølgende tre årene. Avtagende kredittvekst Det er vanskelig å skille mellom tilbuds- og etterspørselseffekter i kredittmarkedene. Dersom bedriftene ønsker å redusere investeringsveksten, vil kredittetterspørselen avta. Tilsvarende vil kredittveksten også avta dersom ulike kredittinstitusjoner ønsker å redusere utlånsveksten. Førstnevnte er redusert etterspørsel, sistnevnte tilsvarer et redusert tilbud av kreditt. De siste årene har trolig endringer fra både tilbuds- og etterspørselssiden ført til en lavere kredittvekst til bedriftene. Kredittveksten fra alle kredittkilder til fastlandsbedriftene er en god indikator på aktivitetsnivået i økonomien. I den moderate høykonjunkturen i perioden var kredittveksten lavere enn under tidligere perioder med tilsvarende vekst i BNP for fastlands-norge. Årsaken til det var at investeringene til fastlandsbedriftene var lavere enn ved tidligere konjunkturoppganger. Siden midten av 2012 har kredittveksten til bedriftene vært avtagende. Omtrent på samme tid begynte bankene å bygge opp egenkapitalen for å tilfredsstille kommende kapitalkrav. Kredittutviklingen forsterker argumentet om at innføringen av kapitalkravene var med på å snu aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien. Det norske banksystemet var på dette tidspunktet mer robust sammenlignet med det europeiske. Det var derfor ingen åpenbar grunn til å implementere det nye regelverket på et tidligere tidspunkt enn resten av Europa. Innføringstidspunktet ble i hovedsak begrunnet med at kredittveksten til husholdningene var høy. Det er foreløpig ikke opplagt at kapitalkravene har bremset utlånsveksten til husholdningene. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter. Nivået er høyt både historisk og sammenliknet med andre land. Gjelden vokser fortsatt raskere enn inntektene, og den høye gjelden gjør at selv moderate renteøkninger raskt vil slå ut i lavere kjøpekraft. Gjeldsbelastningen er særlig høy blant unge. Husholdninger med høy gjeldsbelastning og uten finansiell formue vil være særlig sårbare for en høyere rente eller fall i inntektene. Faren for boligmarkedet i Norge er økt arbeidsledighet Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

23 Kapitalkravene førte til at bedriftene endret tilpasning i kredittmarkedet. Obligasjonsgjelden til bedriften tiltok i et raskt tempo i løpet av sommeren og høsten Samtidig avtok veksten i kreditt fra banker til bedrifter. Kredittandelen fra banker til bedrifter er betydelig større enn obligasjonsgjelden. Dette førte til at den samlede kredittveksten avtok. Obligasjonsmarkedet krever større utlånsvolum. Derfor er obligasjonsmarkedet forbeholdt større bedrifter. Finansieringskostnadene til små og mellomstore bedrifter har derfor relativt sett økt sammenlignet med finansieringskostnadene til større bedrifter. Større bedrifter har i utgangspunktet lavere finansieringskostnader enn mindre bedrifter. Større bedrifter låner større volum, risikoen for mislighold av lån er lavere, og de har ofte høyere intern kredittkompetanse sammenlignet med mindre bedrifter. Kredittmarkedsreguleringer økte trolig avstanden i finansieringskostnader ytterligere. 19 prosent av NHOs medlemsbedrifter svarer i fjerde kvartal at situasjonen i bankene/finansmarkedene bidrar til å utsette/revurdere investeringer. Dette er en liten økning sammenlignet med tredje kvartal, men endringen er innenfor feilmarginen. Reiseliv og byggeog anleggssektoren har en økning i andelen som svarer ja på henholdsvis 11 og 9 prosent. Økningen i reiseliv kan delvis forklares med sesongvariasjoner. Flere reiselivsbedrifter vil gjennomføre investeringer på høsten/ vinteren sammenlignet med sommermånedene. For bygge- og anleggssektoren er krav om forhåndssalg av byggeprosjekter trolig med på å dempe investeringene. I tillegg har begge bransjene forholdsvis mange små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter har i større grad enn store bedrifter opplevd redusert kreditt og vanskeligheter med å få finansiert prosjekter. Virkningene av kapitalkravene er derfor større i disse bransjene sammenlignet med industri- og petroleumsrelaterte næringer. 22

24 4. Arbeidsmarkedet Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall fra SSB var sesongjustert sysselsettingsvekst om lag 1,1 prosent ( personer) i tredje kvartal sammenlignet med året før. Målt i antall personer var veksten størst i helse- og omsorgstjenester etterfulgt av bygge- og anleggsvirksomhet. Næringer dominert av offentlig sektor utgjorde over halvparten av sysselsettingsveksten. Sammenlignet med andre kvartal inneværende år viser sesongjusterte tall at sterkest sysselsettingsvekst i privat sektor kom i forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet består av utleie av arbeidskraft. Blant de arbeidsintensive næringene var det nedgang i antall sysselsatte innen varehandel, mens en moderat oppgang i industri og bygge- og anleggsnæringen. Samlet sett økte sysselsettingen med 0,2 prosent i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal. Sysselsettingsveksten i utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester har over året uendret antall sysselsatte. Imidlertid har det vært en nedgang i antall sysselsatte det siste kvartalet, ifølge sesongjusterte tall. Dette er et resultat av flere oppsigelser i næringen gjennom hele Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble det flere heltidssysselsatte i tredje kvartal sammenlignet mot samme periode året før. Samtidig gikk antall deltidssysselsatte ned med personer. Nedgangen i deltidsstillinger kom særlig blant kvinner i alderen år. Samlet sysselsetting økte med om lag personer. Nedgangen i antall deltidsstillinger kan sees i sammenheng med færre sysselsatte i varehandel. Andelen deltidssysselsatte har vært stabil på om lag 25 prosent de siste fem årene. Forskjellen mellom AKU og kvartalsvis nasjonalregnskap er at sistnevnte også fanger opp sysselsatte personer på korttidsopphold. Differansen kan dermed gi en pekepinn på omfanget og utviklingen i antall personer på korttidsopphold som er i jobb. I tredje kvartal i år utgjorde forskjellen om lag personer. Dette er noe mindre enn årets første kvartal, men indikerer likevel et betydelig antall personer som arbeider i Norge på korttidsopphold. Stor utskiftning av arbeidskraft kan resultere i lavere produktivitet, se figur 4.1 Utførte timeverk økte med 0,3 prosent i tredje kvartal, sammenliknet med forrige kvartal. Økningen i utførte timeverk er sterkere enn sysselsettingsveksten som kan forklares med flere heltidssysselsatte og færre deltidssysselsatte. Ifølge AKU var det også en reduksjon i midlertidig fravær, hovedsakelig på grunn av færre sykemeldte og færre som er i ferie. Isolert sett bidrar dette til økt antall arbeidstimer. Ifølge næringslivets økonomibarometer forventer NHOs medlemsbedrifter samlet sett en sysselsettingsvekst på 0,9 prosent inneværende år, viser tall for fjerde kvartal. Dette er en nedgang sammenlignet med forrige undersøkelse. NHOs medlemsbedrifter har nedjustert sine sysselsettingsanslag gjennom året. Noe av forklaringen kan komme av lavere aktivitet i petroleumsnæringen. Fordelt på næring forventer fortsatt næringsgruppen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting relativt høy vekst sammenlignet med totalt for næringer. Næringsgruppen er kunnskapsintensiv og er en kategori som blant annet inkluderer en rekke konsulenttjenester innenfor både tekniske, kreative og andre fagområder. Næringsgruppen utgjør imidlertid en liten andel av totalt sysselsatte i Norge. Blant de arbeidsintensive næringsgruppene forventer bygge- og anleggsbransjen en sysselsettingsvekst på om lag 1 prosent. Det er særlig i anleggsvirksomhet sysselsettingsanslagene er høyest. Investeringer i veinettet er noe av forklaringen til økt anleggsaktivitet. I industrien Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

25 er negative sysselsettingsanslag i første halvår snudd til mer positive anslag. Industribedriftene anslår en vekst på om lag en halv prosent for Endrete forventninger kan ha sammenheng med svekket kronekurs i andre halvår noe som isolert sett betyr økt kostnadsmessig konkurranseevne for norske bedrifter som selger til utlandet. Sysselsettingsanslagene for petroleumsintensive bedrifter har endret seg markant. Bedriftene anslår en vekst på -1,4 prosent, som er betydelig lavere enn ved forrige undersøkelse. Det har vært flere oppsigelser inneværende år, og en lang trend med sterk sysselsettingsvekst i petroleumsnæringen er brutt. I tillegg har fallende oljepriser bidratt til nedjusterte forventninger. Eksportintensive næringer har derimot opprettholdt sine sysselsettingsanslag og ligger om lag på samme anslag som forrige undersøkelse. Utviklingen i arbeidsmarkedet gjenspeiles i NHOs markedsindeks. I næringslivets økonomibarometer oppgir 24 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft var en stor utfordring og hindring for vekst. Dette er en nedgang sammenlignet med tredje kvartal, se figur 4.3. I bygge- og anleggsbransjen var det en markant nedgang i antall bedrifter som oppgir manglende tilgang på arbeidskraft som en stor utfordring. Om lag 30 prosent av bedriftene oppgir at arbeidskraftstilgang er til hinder for vekst, ned om lag 10 prosentpoeng. I industrien var det en nedgang i andelen bedrifter som oppga stor utfordring med tilgang til kvalifisert arbeidskraft. I kjølvannet av finanskrisen er antall sysselsatte i industrien blitt redusert. Investeringene er også på et lavere nivå nå enn tidligere. Utviklingen med en fallende andel bedrifter som oppgir å ha manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft må sees i lys av færre antall utlyste stillinger. Gitt arbeidskraftstilgang vil færre utlyste stillinger isolert sett føre til flere søkere per stilling. I tillegg vil oppsigelser i petroleumsnæringen frigjøre høykompetent arbeidskraft som kan fanges opp i andre næringer. Andre forklaringer som fører til bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, er økt mobilitet, bedre match mellom arbeidstaker og arbeidsgivers behov samt bedre arbeidsformidlings tjenester som f.eks. NAV og bemanningsvirksomheter. Sysselsettingsanslagene for 2015 ligger på om lag halvannen prosent, uendret fra forrige undersøkelse. Imidlertid har petroleumsintensive bedrifter blitt mer negative. Det er samlet sett en forventning om flere nyansettelser kommende år sammenlignet med inneværende. Antall ledige stillinger gikk ytterligere ned i tredje kvartal, sammenlignet med året før. Dette er femte kvartalet på rad det blir registrert færre ledige stillinger enn samme periode året før, se figur 4.3. Det er til sammen om lag ledige stillinger, nesten færre enn samme periode i fjor. Dette kan indikere oppbremsing i arbeidsmarkedet og lavere veksttakt. Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er fallende, se figur 4.4. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. På lengre sikt vil dette kunne medføre lavere velferd ved reduksjon i statlige inntekter kombinert med økte utgifter i form av stønader. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag flere personer stå i arbeid. 24

26 ledige en mindre andel i dag enn for fire år siden, se figur 4.5. Ifølge kvartalsvis befolkningsstatistikk fra SSB var det en folkevekst på om lag i årets tredje kvartal. Så langt i år har antallet personer økt med om lag personer. Veksten er særlig sterk i Oslo. Årsaken til befolkningsveksten er sterk nettoinnvandring, særlig fra Polen og Litauen. Ser vi bort fra innvandring, var det sju fylker med netto innenlandsk tilvekst. Den største veksten var på Østlandet og i Sør-Trøndelag. Resten av landet hadde nettoutflytting. Stor fraflytting i enkelte regioner kan gjøre regionen sårbar med tanke på arbeidskraftstilgang. Så langt ser det ut til at arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har bidratt til å utjevne noe av fraflyttingen i enkelte fylker. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at nettoinnvandringen fra Øst-Europa hovedsakelig er menn med relativt lik kompetanse. Næringslivets økonomibarometer viser at om lag 8 prosent av bedriftene oppgir de vil gå til permittering kommende kvartal, hvilket er noen flere sammenlignet med forrige kvartal. Det er også en oppgang i andelen bedrifter som sier de vil gå til oppsigelser kommende kvartal. Totalt utgjør disse 12 prosent av NHOs medlemsbedrifter. Av petroleumsintensive bedrifter oppgir om lag 24 prosent at de vil gå til oppsigelse og om lag 20 prosent vil gjennomføre permitteringer kommende kvartal. Dette antyder ytterligere nedskjæringer i petroleumsintensive næringer. Ifølge tall fra AKU var arbeidsledigheten 3,7 prosent i tredje kvartal i år. Det er en oppgang på om lag personer sammenlignet med samme periode året før. Økningen kom hovedsakelig blant kvinner. Til sammen er det om lag arbeidsledige personer. Vi må tilbake til 2010 for å finne like mange arbeidsledige personer. Da utgjorde det 4 prosent av arbeidsstyrken. På grunn av sterkere vekst i arbeidsstyrken enn arbeidsledige utgjør Arbeids- og velferdsdirektoratets (NAV) registerbaserte ledighetstall for oktober viser at bruttoledigheten (summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak) gikk ned med 100 personer fra september til oktober ifølge sesongjusterte tall. I perioden økte antall helt ledige med om lag 400 personer, mens antallet arbeidssøkere på tiltak ble redusert tilsvarende. Samlet sett var bruttoledigheten på personer som er om lag færre enn på samme tid i fjor. Over året var det en nedgang i antall arbeidssøkere som hadde vært arbeidsledige eller på tiltak i mindre enn ett år. Antallet som har vært arbeidssøkere i mer enn ett år økte noe i samme periode. Det er flest arbeidssøkere som har vært kortvarig arbeidsledig. Sammenlignet med oktober i fjor er det personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt størst økning i antall ledige og arbeidssøkere på tiltak. Likevel utgjør yrkesgruppen bare 1,7 prosent av arbeidsstyrken. Blant personer med bygge- og anleggsbakgrunn var det en bruttoledighetsøkning på om lag 800 personer sammenliknet med året før. Til sammen er det om lag arbeidsledige noe som utgjør om lag 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Fordelt etter fylke har bruttoledigheten prosentvis økt mest i Nord-Trøndelag og Rogaland etterfulgt av Sogn og Fjordane. Imidlertid har alle disse fylkene lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten blant innvandrere økte med om lag personer i tredje kvartal sammenlignet med samme periode året før. I prosent av arbeidsstyrken utgjør innvandrere i alt 7,2 prosent i tredje kvartal, en oppgang på 0,2 prosentpoeng i forhold til året før. Økningen er noe Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

27 større enn for øvrig befolkning. Tidligere erfaringer viser ofte at innvandrere har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og har større risiko for oppsigelse ved nedskjæringer. Dette har også sammenheng med at mange er sysselsatt i konjunkturfølsomme næringer, som for eksempel bygge- og anleggsnæringen. Sykefraværet var i andre kvartal på 6 prosent. Dette er en oppgang på en halv prosent sammenlignet med samme periode året før. Imidlertid viser sesongjusterte tall en svak nedgang over året. Årsaken er at påsken lå i henholdsvis første og andre kvartal i 2013 og Sykefraværet blant NHO-bedriftene var i andre kvartal 5,4 prosent og om lag uendret fra samme periode året før. Tall fra NAV viser at i september var antall registrerte mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer registrert med nedsatt arbeidsevne redusert sammenliknet med september Mye av årsaken til dette er at man kan motta arbeidsavklaringspenger i maksimalt fire år. Ordningen ble innført i 2010 noe som betyr at mange har brukt opp perioden de kan motta avklaringspenger. Personene som er avklart har hovedsakelig gått over i arbeid eller blitt uførepensjonister. 26

28 Næringslivets økonomibarometer fjerde kvartal 2014 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 10. til 20. november Det ble avgitt svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Markedssituasjon noe svakere sammenlignet med forrige kvartal I fjerde kvartal rapporteres det om noe svakere markedssituasjon hos NHO-bedriftene sammenlignet med forrige kvartal. I fjerde kvartal har markedssituasjonen for NHO-næringene vært relativt stabil, men det er store variasjoner mellom de ulike NHO-bransjene. Eksportindustrien opplever situasjonen fortsatt som relativt god, mens petroleumsrettete bedrifter gir tilbakemeldinger om en krevende situasjon dette kvartalet. Både bygge- og annleggsnæringen og de ulike tjenestebedriftene opplever markedssituasjonen fortsatt positiv, men med en svak negativ trend gjennom Industriutsiktene forverret, noe svakere for NHO-næringene totalt Industrien vurderer utsiktene for 2015 mer negativt sammenlignet med tidligere kvartaler. Det gjelder de fleste industribransjer. Mest negativ for 2015 er petroleumsrettede bedrifter. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i petroleumsinvesteringene, der investeringsaktiviteten er forventet å falle markert i løpet av Fiske- og havbruksnæringer forventer at de gode markedsforholdene fortsetter i Bygge- og annleggsnæringen har ikke endret utsiktene for 2015 i forhold til forrige kvartal, hvor et knapt flertall er pessimistisk. Forretningsmessig tjenesteyting og IKT-bedrifter vurderer markedsutsiktene fortsatt relativt optimistisk. Investeringslysten uteblir Det er fortsatt lav investeringsvilje blant NHO-bedriftene. Både petroleums- og eksportrettet industri er blitt mer negativ, mens øvrige næringer er noe mer optimistiske. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er viktigste hinder for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. Sammenlignet med svarene for ett år siden er det klart færre som oppgir at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft og svak konkurranseevne er til hinder for å investere. Lavere anslag for sysselsettingsveksten Bedriftene planlegger å øke bemanningen med 0,9 prosent i 2014 og 1,4 prosent i Det har vært en betydelig nedjustering av vekstanslagene gjennom året. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov både i år og til neste år. Petroleumsrettete bedrifter melder nå om betydelig nedgang i bemanningsbehovet i år. Det er små endringer i anslaget for arbeidskraftsbehovet for industribedriftene både i år og til neste år i forhold til tidligere kvartaler. Endringer i det regionale bildet Bedriftene i vestlandsregionen har i lengre tid bidratt til vekst i NHOs markedsindeks og sysselsetting. I likhet med forrige kvartal har svarene fra vestlandsbedriftene blitt mer negative. Rogalandsbedriftene er mest negative både til den aktuelle situasjonen og utsiktene fremover, mens det er fremgang i Innlandet som tidligere var den svakeste regionen. Oslo og Akershus har blitt noe mer pessimistisk med hensyn til utsiktene for Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

29 Svarfordeling næringer fjerde kvartal Antall svarbedrifter Første kvartal 2014: 2660 Andre kvartal 2014: 2401 Tredje kvartal 2014: 2637 Fjerde kvartal 2014: 1998 *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75)

30 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover NHOs markedsindeks - Industri Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks- Bygge- og annleggsvirksomhet For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks - IKT og forretningstjenester For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Markedssituasjonen Svar avgitt første, andre og tredje kvartal 2014 Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75)

31 Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Sysselsettingsanslag 2014 Svar avgitt tredje og fjerde kvartal Anslag målt i prosent Sysselsettingsanslag 2015 Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal: Totalt og industri Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal: Eksport og petroleumsintensive bedrifter

32 I hvor stor grad har din bedrift problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Hvordan vurderes utsiktene for investeringer? Andel som svarer i stor grad NHOs investeringsindeks NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Andel som svarer stor utfordring Andel som svarer ja

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til

Detaljer

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016 2018 Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016-2018 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2016 Adresse: Middelthunsgate 27

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009 Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Hovedstyremøte 1. juli 2004 Hovedstyremøte. juli Foliorenten ) 7 7 jan apr jul okt jan apr ) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: BNP i USA, euroområdet, Japan og UK. Endring fra samme kvartal året før. Prosent..

Detaljer

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke KONJUKTURBAROMETERET 2014 Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke 1 Innhold Kort om internasjonale og nasjonale utsikter Prognoser for Nord-Trøndelag Prognoser for Sør-Trøndelag Prognoser

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2010

Økonomisk utsyn over året 2010 Økonomisk utsyn over året 2010 Økonomiske analyser 1/2011 Perspektiver: Lavere oljepengebruk enn 4 prosent? 2010: Moderat vekst i fastlandsøkonomien Svak vekst i mange OECD-land Norge: Klar konjunkturoppgang

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2013

Økonomisk overblikk 3/2013 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 28. februar 2012 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 2 1. Hovedutfordringene 2 2. Den generelle økonomiske situasjon 2 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Oppgangen internasjonalt bredere basert. Veksten fortsetter i fastlandsøkonomien. Stabilt arbeidsmarked. Lav underliggende prisvekst

Oppgangen internasjonalt bredere basert. Veksten fortsetter i fastlandsøkonomien. Stabilt arbeidsmarked. Lav underliggende prisvekst Konjunkturbildet / Oppgangen internasjonalt bredere basert Veksten fortsetter i fastlandsøkonomien Stabilt arbeidsmarked Lav underliggende prisvekst Rekordhøy oljepris Redaksjonen for denne utgaven av

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer