Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kommunal bostøtte. Desember 2008 Stavanger kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kommunal bostøtte. Desember 2008 Stavanger kommune. www.rogaland-revisjon.no"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport Kommunal bostøtte Desember 2008 Stavanger kommune

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon Formål med prosjektet Problemstillinger Revisjonskriterier Metode Henvisning til kilder Faktabeskrivelse Oversikt Nasjonal boligpolitikk og bostøtte Nasjonal boligpolitikk Hvem er de vanskeligstilte? Husbanken og bostøtte Stavanger kommunes boligpolitikk Organisering av kommunens boligforvaltning Kommunal bostøtte i Stavanger Øvrige boligsosiale virkemidler Dagens situasjon i Stavanger kommune Overholdelse av regelverk Utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Dagens leienivå og prinsippvedtaket om "gjengs leie" Sosialhjelp til dekningen av boutgifter Revisjonens vurderinger og anbefalinger Overholdelse av regelverk og utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Kostnadsreduserende tiltak og konsekvenser Overgang til markedsbasert husleieprising, gjengs leie Endret regelverk Sosialhjelp til dekning av boutgifter Våre anbefalinger Rådmannens kommentarer Vedlegg Leserveiledning: Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

3 1 Sammendrag Kommunal bostøtte er ikke en lovpålagt støtte, men en bystyrevedtatt ordning i Stavanger. Det er en ordning for personer med lav inntekt som ikke klarer å håndtere sine boutgifter, og kommer som supplement til Husbankens bostøtteordning. Kontrollutvalget har bedt om en utredning av mulige kostnadsreduserende tiltak innen bostøtteordningen, med angivelse av eventuelle konsekvenser for mottakerne. Prosjektet bygger på gjennomganger av kommunens regnskaper og bostøttesystem, annen dokumentasjon, og samtaler med ledere og saksbehandlere i administrasjonen. Her gjengis uthevet de problemstillingene som Stavanger kommunes kontrollutvalg stilte ved initiering av prosjektet, sammen med Rogaland Revisjons oppsummering. Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Våre stikkprøver viser at kommunen har beregnet korrekt omfang av bostøtten, gitt de registrerte inntekter og antall hustandsmedlemmer. Derimot var inntekt som beregningsgrunnlag i de aller fleste tilfellene ikke lagt korrekt inn i systemet. For de fleste medførte det en for høyt utbetalt bostøtte en periode. I forhold til å utnytte Husbankens bostøtteordning har kommunen en utfordring med å revurdere personer som tidligere har fått avslag fra Husbanken, men der endrete forutsetninger ville kunne gitt annet resultat på et senere tidspunkt. Hvilke vedtak og med hvilke konsekvenser for bostøtteordningen, har kommunen gjort innen den kommunale boligpolitikk? I hvilken grad har kommunens øvrige boligsosiale virkemidler slått inn på størrelsen av bostøtten? Og hvordan har kommunens leiepriser innvirket på størrelsen på bostøtten? I formannskapssak 3356/02 ble det vedtatt at husleien i kommunale boliger, med unntak av omsorgsboliger, skulle fastsettes etter prinsippet om gjengs leie. I formannskapssak 3068/05 ble det vedtatt at de individrettede boligvirkemidlene skulle overføres fra Stavanger Eiendom til Oppvekst og levekår for å gi en mer samlet saksbehandling. Samtidig ble det utarbeidet et nytt regelverk for kommunal bostøtte. Fra 2002 til 2007 gikk bostøttens andel av alle boligsosiale utgifter ned fra 29 % til 10 %. Dette skyldes i hovedsak innføring av startlån fra Vi finner også at leieprisene på kommunens boliger kun har blitt justert i henhold til konsumprisindeksen, ikke markedsveksten etter Konsekvensen over tid er at leienivået på kommunens utleieboliger ligger klart under gjengs leie i markedet. Prinsippvedtaket om utleie til gjengs leie i markedet er derfor ikke oppfylt. Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? Og hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? Økt satsing på Husbankens bostøtteordning, økt fokus på endringer i faktorer som har betydning for størrelsen på bostøtten, økt husleie på kommunale boliger og endring av regelverket for kommunal bostøtte er alle eksempler på tiltak som kan føre til kostnadsbesparelser for kommunen. De drøftes i rapporten. Økt satsing på Husbankens bostøtteordning vil ikke medføre noen negative konsekvenser for brukerne ettersom den statlige bostøtten kommer til fratrekk i den kommunale. For husstander som ikke er berettiget verken statlig eller kommunal bostøtte vil en økning av kommunens Kommunal bostøtte Stavanger kommune

4 utleiepriser (til gjengs leie) slå direkte ut i vedkommendes levestandard. Det samme gjelder ved oppregulering av bl.a. tabell for rimelig boutgift og reduksjon av satser for godkjent oppvarmingsutgift. Ettersom bostøtte fra Husbanken kommer til fratrekk ved beregning av sosialhjelp vil økt satsing på Husbankens bostøtteordning føre til reduserte sosialhjelpskostnader for kommunen. Økning av husleienivået på kommunens utleieboliger hvis dette ikke resulterer i at husstandene blir berettiget bostøtte fra Husbanken - kan derimot medføre at flere blir avhengig av sosialstøtte. Det samme gjelder ved endring av regelverket for kommunal bostøtte. Rogaland Revisjon har på bakgrunn av gjennomgangen følgende anbefalinger Fokusere sterkere på å oppdage endringer i faktorer, for eksempel inntekt og familiesituasjon, som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten. Innhente bostøttemottakernes likninger da inntektsendringer slår direkte ut i den kommunale bostøtten. En vei å gå er å revidere bostøttesystemet slik at det blir direkte koblet til bl.a. folkeregisteret og skatteopplysninger. Få flere over på Husbankbostøtte. Rutiner foreligger på sosialkontoret og bør gjøres likt i hele kommunen. Sikre at politisk prinsippvedtak om overgang til gjengs leie blir oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

5 2 Innledning 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det årlig gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel Formål med prosjektet Prosjektet har vurdert om det er mulig å iverksette kostnadsbesparende tiltak for å redusere utbetalingene til kommunal bostøtte. 2.3 Problemstillinger Med bakgrunn i formålet med prosjektet, er det formulert følgende problemstillinger: Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Hvilke vedtak og med hvilke konsekvenser for bostøtteordningen har kommunen gjort innen den kommunale boligpolitikk? o I hvilken grad har kommunens øvrige boligsosiale virkemidler slått inn på størrelsen av bostøtten? o Hvordan har kommunens leiepriser innvirket på størrelsen på bostøtten? Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? o Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? o Hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? 2.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres og dermed belyser problemstillingene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, for eksempel lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Kommunens regelverk for bostøtte Husbankens regelverk for bostøtte Sosialtjenesteloven Andre kommunale vedtak innenfor de boligsosiale virkemidler 2.5 Metode Metodisk er det benyttet gjennomgang av relevant regnskap, kommunale saker og vedtak, og gjeldende regelverk. I tillegg er det benyttet samtaler og spørsmål per e-post/ telefon med nøkkelpersoner i Oppvekst og Levekår i Stavanger kommune. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

6 2.6 Henvisning til kilder Lov om Den Norske Stats Husbank Forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank Husbanken Håndbok i regelverk, bostøtte 2008 Stavanger kommunes intranett; tjenester/bostøtte Saksfremlegg Stavanger kommune Boligplan Stavanger kommune Referat fra møte mellom riksrevisjonen og Husbanken 07 Stavanger kommunes regnskap for Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte Denne rapport er utarbeidet av revisor Therese Kristiansen under ledelse av oppdragsleder Tore Kristensen, og gjennomgått av fagansvarlig for forvaltningsrevisjonen Bård Humberset. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

7 3 Faktabeskrivelse 3.1 Oversikt Figuren viser kommunens regnskapsførte utgifter til sin bostøtteordning. Disse har svingt mellom ca millioner de siste årene. Hver mottaker får i gjennomsnitt ca 1200 kroner i støtte per måned. I tillegg har Stavanger kommune blant annet følgende virkemidler i boligpolitikken 1 : Den kommunale utleieboligen Tomter for husstander med funksjonshemming Selvbyggerboliger Plasser på alders- og sykehjem Startlån Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens bostøtteordning Omfanget av disse ordningene omtales ut over i rapporten. Tabell 3-1 Husstander med kommunal bostøtte og Husbankbostøtte 2002 og 2008 (Kilde: FSKsak 3356/02 og lister fra oktober 2008) Kommunal bostøtte Kommunal bolig Privat bolig Sum Figur3-1 Økonomisk omfang av Stavangers bostøtteordning (mill. kr) (2008 er t.o.m ) Tabellen til venstre viser at mens 1350 husstander i Stavanger fikk kommunal bostøtte i 2002, var antallet i oktober 2008 på kun 660. Derimot har antallet mottakere av Husbankbostøtte økt fra 968 til 1162 i samme periode Husbankbostøtte Kommunal bolig Privat bolig Ukjent Ukjent Sum Et antall husstander mottar både Husbankbostøtte og kommunal bostøtte, men den type statistikk lar seg vanskelig hente ut fra kommunens IT-systemer. Andel hustander i kommunale boliger (2500) med Kommunal bostøtte 27 % 16 % Husbankbostøtte 39 % 47 % Beboere i kommunal bolig med bostøtte er redusert i antall, men reduksjonen er størst blant beboere i privat bolig. Dette betyr også at det klart store flertall av beboere i kommunale boliger, ikke mottar noen av disse to bostøtteordningene. Derimot kan de tenkes å være omfattet av annen offentlig støtteordning, og som vi skal se utover i rapporten - mange nyter godt av en kommunal husleie som ikke har fulgt veksten i boligmarkedet utover 2000-tallet. 1 Boligplan Stavanger kommune Kommunal bostøtte Stavanger kommune

8 3.2 Nasjonal boligpolitikk og bostøtte Nasjonal boligpolitikk Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene hvor retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt. Kommunen har et ansvar for å ivareta de grupper av økonomisk og sosialt vanskeligstilte som ikke selv har mulighet til å skaffe seg bolig. Ansvaret er pålagt kommunen i henhold til Lov om sosiale tjenester 3-4, Boliger til vanskeligstilte: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunene har et ansvar for å legge forholdene til rette for en god og forsvarlig boligpolitikk. De har et ansvar for å planlegge en boligpolitikk som omfatter alle kommunens innbyggere, sørge for at det ikke skjer en segregering av bomiljøene og at det blir et variert og godt miljø for alle 2. Bostøtte blir omtalt som det viktigste økonomiske virkemiddelet innenfor det boligsosiale arbeidet, og er også en sentral ordning i arbeidet mot fattigdom. Riksrevisjonen gjennomførte i 2007 en undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Ifølge undersøkelsen foreligger det lite kunnskap om hvilke grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet, hvor stort omfanget er, og om virkemidlene dekker behovene de har. En del vanskeligstilte fanges heller ikke opp av det samlede virkemiddelapparatet Hvem er de vanskeligstilte? Hvilke grupper mennesker som kan kategoriseres som vanskeligstilte på boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune. Ifølge Husbanken kan følgende faktorer medføre at enkelte vil ha problemer med å etablere seg i, eller beholde egen bolig: Inngangsbilletten på boligmarkedet Inntektsnivået til ulike befolkningsgrupper Befolkningssammensetningen i kommunen Generelle boforhold i kommunen Husbanken definerer vanskeligstilte ved hjelp av tre indikatorer 3 : At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden står i fare for å miste boligen At husstanden har en uegnet bolig Husbanken og bostøtte Sentralt i det statlige virkemiddelapparatet ligger bostøtteordningen som er forvaltet av Husbanken. For 2008 er det bevilget i overkant av 2,4 milliarder kroner til bostøtteordningen 4. I 2 Inst.S. nr. 222 ( ), s Husbankens veileder for lokale boligsosiale handlingsplaner. Slik gjør vi det. 4 HB9.E.1 Bostøtte, utgitt av Husbanken, januar Kommunal bostøtte Stavanger kommune

9 2007 mottok ca husstander landet over bostøtte fra Husbanken. Av disse var ca alders-, uføre og etterlattepensjonister. I 2007 fikk hver husstand i gjennomsnitt utbetalt kr per måned. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Virksomheten er regulert i husbankloven 5. Husbankens viktigste oppgaver ligger på det boligsosiale området, og banken skal særlig bidra til å fremskaffe boliger for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte, tilby lån til vanlige familier og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. Det er kommunene som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Husbanken har det overordnete ansvaret, og står for drift av ordningen, regelverksutvikling og saksbehandling av klager. Husbanken har også en viktig oppgave i forhold til å informere om de låne- og tilskuddsordninger som banken eller kommunen har til disposisjon. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet 6 viste derimot at Husbanken ikke i tilstrekkelig grad har klart å ivareta sine oppgaver i forhold til å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. For å motta bostøtte fra Husbanken må én i husstanden være støtteberettiget og det stilles visse krav til boligen. Dersom kravene oppfylt, er det forholdet mellom husstandens boutgifter og inntekter som avgjør om det blir innvilget bostøtte eller ikke. Kravene er inntatt i vedlegg. I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en omfattende modernisering og forbedring av bostøtteordningen, med iverksetting 1. juli Styrkingen er på en milliard kroner og vil gjøre nye husstander støtteberettiget. Av disse er ca barnefamilier og enslige og par uten barn. Vi får i Stavanger kommune opplyst at den ønsker å endre sin kommunale bostøtteordning når det blir klart hvilke endringer som skjer i Stavanger kommunes boligpolitikk Organisering av kommunens boligforvaltning Organiseringen har gjennomgått mange endringer i løpet av bostøtteordningens levetid. Gjeldende organisering stammer fra formannskapsvedtak (3065) i 2005 hvor alle individrettede boligvirkemidler ble lagt til Oppvekst og levekår. Stavanger Eiendom fikk en rendyrket rolle som boligeier. Slik er det også nå. I Oppvekst og levekår ligger saksbehandlingen for bostøtte i direktørens stab Kommunal bostøtte i Stavanger Stavanger kommune innførte kommunal bostøtteordning i Ordningen var opprinnelig rettet mot etterlatte og pensjonister slik at de skulle unngå å gå på sosialkontoret. Per i dag er målgruppene for bostøtte i Stavanger kommune: Barnefamilier Trygdede 5 Lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank. 6 Undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet gjennomført av Riksrevisjonen i samt Kommunal bostøtte Stavanger kommune

10 Sosialt vanskeligstilte Personer med introduksjonsstønad Ordningen retter seg både mot husstander i kommunal bolig, leietakere i private boliger og eiere av egne boliger. Vilkårene for bostøtte er knyttet til husstandens bolig og forholdet mellom husstandens samlede inntekt og boutgifter. For å kunne søke om kommunal bostøtte må husstanden motta en av følgende inntekter: Kommunal leietaker: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Attføring/rehabilitering Overgangsstønad Arbeidsinntekt Arbeidsledighetstrygd Andre: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Attføring/rehabilitering Overgangsstønad For en beskrivelse av inntektsgrenser og hva som godkjennes som boutgifter, se vedlegg. Den kommunale bostøtten er innrettet slik at det ved beregning tas hensyn til innvilget Husbankbostøtte. Kommunal bostøtte blir derfor i de fleste tilfeller gitt som et supplement til Husbankbostøtte, eller som eneste bostøtte til husstander som ikke fyller vilkårene for Husbankbostøtte. Kommunal bostøtte kan utgjøre maksimalt kr per måned inkludert husbankbostøtte. Det er gjort unntak fra maksimalgrensen for leietakere i kommunale omsorgsboliger og private omsorgsboliger hvor kommunen har tildelingsrett. På søknadsskjema om kommunal bostøtte skal det fylles ut spørsmål angående Husbankstøtte. Dersom husstanden oppfyller vilkårene for slik stønad skal det også søkes om slik stønad Øvrige boligsosiale virkemidler Foruten bostøtte er de mest sentrale individrettede boligsosiale virkemidlene startlån, boligtilskudd, kommunal bolig, og økonomisk sosialhjelp. Startlån kan benyttes til husstander som kun oppnår delvis eller ingen finansiering i ordinær bank. Formålet med startlån er at det skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån erstattet etableringslåneordningen fra og med Kommunen har gjort noen avsetninger til påregnelig tap. I dagens fallende boligmarked og med stigende rente er det flere som ikke kan betjene sine lån eller av andre årsaker selger bolig og realiserer et tap. Denne statlige satsing har risikoutsatt kommunen hvor tap i disse dager må anses påregnelig. Totalt sett er likevel Stavanger kommune ikke den mest eksponerte kommune på dette området idet de har hatt mange kommunale boliger relativt sett. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet benyttes i kombinasjon med startlån og skal bidra til at boutgiftene dempes slik at boligkjøper sitter igjen med tilstrekkelige midler til livsopphold. Boligtilskuddet kan regnes som et rente- og avdragsfritt lån. Kommunal bolig i Stavanger kommune skal først og fremst være et tilbud til de mest vanskeligstilte. Det skal legges vekt på om søker har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av startlån Kommunal bostøtte Stavanger kommune

11 og/eller boligtilskudd, eller henvises til det private utleiemarkedet. Hovedprinsippet for tildeling av dagens kommunale boliger er at boligene skal tildeles boligsøkere som har det største behovet. Økonomisk sosialhjelp er en lovpålagt tjeneste og skal sikre hjelp til livsopphold. Målgruppen for økonomisk sosialhjelp i Stavanger kommune er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektskilder. Det kan ytes sosialhjelp til dokumenterte boutgifter. Som boutgift regnes husleie, fellesutgifter, renter på boliglån, kommunale avgifter, forsikringer, strøm og oppvarming. Figuren under viser økonomisk omfang av boligsosiale virkemidler for 2003, 2005 og Figur 3-2 Kommunale utgifter til ulike boligsosiale virkemidler (2003, 2005, 2007) Bidrag boutgifter strøm Livsopphold boutgifter over minstenorm Livsopphold boutgifter minstenorm Etableringstilskudd Sosiale utlån Startlån Kommunal bostøtte Vi ser at startlån rent volummessig utgjør den største posten av disse virkemidlene. I figuren på neste side ser vi også at bostøttens andel av totale boligsosiale virkemidler er sterkt fallende. Her har vi tatt med tilgjengelige tall helt tilbake til Tallene for inneværende år (2008) er fra Kommunal bostøtte Stavanger kommune

12 Figur 3-3 Kommunal bostøtte i prosent av utgifter til boligsosiale virkemidler fra 2001 til % 30 % 25 % 23 % 29 % 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 13 % 11 % 10 % 7 % 5 % 0 % Vårt materiale viser at kommunens utgifter til kommunal bostøtte økte fra 2001 til 2002, for deretter å ligge rimelig jevnt på ca. 20 millioner kroner frem til 2004, for deretter å avta. Fra 2001 til 2007 har andelen kommunal bostøtte i prosent av totale boligsosiale virkemidler blitt redusert fra 29 % til 10 %. Den relativt kraftige reduksjonen fra 2003 til 2004 skyldes i hovedsak innføring av startlån i Redusert andel kommunal bostøtte har også sammenheng med økt bostøtte fra Husbanken (ikke med i figuren). Omfanget på Startlån har betydning for samlete utgifter av boligsosial karakter, men påvirker i følge kommunen neppe bostøttens omfang i særlig grad. 3.4 Dagens situasjon i Stavanger kommune Overholdelse av regelverk I regnskapsrevisjonen for 2008 utførte Rogaland Revisjon stikkprøver av bostøttesøkere og kontrollerte om den kommunale bostøtten i Stavanger kommune var korrekt beregnet. Kontrollen viste at beregningene ut i fra de innlagte variablene inntekt og antall medlemmer i husstanden var korrekt i hvert enkelt tilfelle. Variabel inntekt var derimot feil i de aller fleste tilfellene. Dette skyldes i hovedsak at økningen i grunnbeløpet til folketrygden per ikke ble endret i systemet før i august / september 8. Hos enkelte hadde den per oktober 2008 ikke blitt justert enda. For mye utbetalt månedlig bostøtte på grunn av manglende økning av inntekten var på opp mot kroner i stikkprøveutvalget, mens gjennomsnittet lå på kr per mottaker. En av årsakene til sein oppdatering i systemet er at kommunen vurderer å revidere tabell for rimelig boutgift. Vi finner altså at trygdeøkningen i vår førte til at mange oversteg maksimal inntektsgrense, og ikke lenger skulle vært berettiget kommunal bostøtte. Kommunal bostøtte ble altså delvis utbetalt i strid med regelverket i den undersøkte perioden. Ifølge kommunen blir det foretatt inntektsoppfølging/kontroll én gang per år. I den anledning kontrolleres at registrert antall husstandsmedlemmer og adresse samsvarer med folkeregisteret. Trygdeytelser og dagens arbeidssituasjon blir også kontrollert. 8 Også andre forhold virket inn, bl.a. at et av barna i en av husstandene hadde en inntekt på ca. kroner som ikke var registrert i bostøttesystemet. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

13 Våre stikkprøver i år og tidligere år viser at administrasjonen innhenter svært få likninger. I svært mange tilfeller var det mangelfull inntektsdokumentasjon i mappene. Dette gjaldt spesielt ved endring i egen eller andre personer i husstanden sin inntekt. Kommunens praksis skyldes etter hva vi får opplyst at de fleste som flytter inn i kommunale boliger verken har høye inntekter eller stor formue Utnyttelse av Husbankens bostøtteordning En økning av Husbankbostøtten hos en person som mottar kommunal bostøtte vil redusere den kommunale bostøtten tilsvarende. De som søker kommunal bostøtte fra Stavanger kommune skal også søke bostøtte fra Husbanken. I forbindelse med årets regnskapsrevisjon av kommunal bostøtte har vi kontrollert om de personene i stikkprøveutvalget som per i dag ikke mottar bostøtte fra Husbanken kunne ha mottatt slik støtte. I vårt stikkprøveutvalg var det 15 av 30 personer som ikke mottok bostøtte fra Husbanken. Ettersom kontrollen krever fysisk gjennomgang av hver enkelt bostøttemottakers klientmappe har vi valgt å kun kontrollere disse 15. Med forbehold om tilfredsstillelse av funksjons- og arealkrav er resultatet av kontrollen: 6 av 15 kunne ha mottatt bostøtte fra Husbanken både før og etter inntekts-/ trygdeøkningen våren av 15 kunne ha mottatt bostøtte fra Husbanken før inntekts-/trygdeøkningen 5 av 15 i vårt eksempelutvalg ville ikke vært berettiget bostøtte fra Husbanken verken før eller etter. Beregningen ville ikke fått konsekvenser for den enkelte bostøttemottaker. Derimot er kommunens bostøtteordning blitt belastet med utgifter som kunne ha vært veltet over på Husbanken. For de 10 av 15 som før endringene ville ha vært berettiget til Husbanksbostøtte, beløper det seg til sammen ca per måned. Tilsvarende tall etter omleggingen av trygdeutbetalingen er ca Detaljene i vår beregning er inntatt i vedlegg, side 22. Fra Oppvekst og levekår søkes det ved førstegangsbehandling om Husbankbostøtte, men det handler om også å prioritere en vurdering av Husbankbostøtte opp mot senere endringer i inntekts-/boutgiftsgrunnlaget. Sosialhjelpskontorene følger opp at klienter som søker om sosialhjelp også søker bostøtte fra Husbanken. Vedtak om sosialhjelp gjelder for ett år av gangen, det vil si at en må søke om statlig bostøtte hvert år. Vurdering: Vi skal være forsiktige med å karakterisere merutgiftene som høye, eller til å generalisere vårt utvalg til alle kommunale bostøttemottakere. Det er likevel klart at når 10 av 15 tilfeldig utvalgte husstander ville vært berettiget til Husbank-bostøtte, gir det en indikasjon på at kommunen bør revurdere sine arbeidsprosesser Dagens leienivå og prinsippvedtaket om "gjengs leie" I FSK-sak 3356/02 ble det vedtatt at husleien i kommunale boliger med unntak av omsorgsboliger skulle fastsettes etter prinsippet om "gjengs leie" som kan justeres hvert år. Samtidig ble det vedtatt en tabell over gjengs leie i intervaller. Tabellen har i etterkant kun blitt justert etter konsumprisindeksen. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

14 Leieprisene for de ulike boligkategoriene (antall rom og størrelse) er angitt med minimum og maksimum beløp. Boliger med dårligst standard er priset lavest og boliger med best standard er priset høyest innenfor sin kategori. Innføringen av ny gjengs leie ble foretatt etter hvert som kontraktene ble fornyet og med 6 måneders forhåndsvarsling iht. husleieloven. På grunn av 3 års leiekontrakter foregikk gjennomføringen over en 3 års periode. Gjengs leie skal reflektere prisen i markedet, etter den tankegangen at tilbudet på og etterspørselen etter utleieboliger danner et korrekt prisnivå. Revisjonens kontroll av kommunens husleieinntekter i november 2007 viste at leien på kommunens utleieboliger lå langt under de verdier som ble ansett som gjengs leie i markedet. Dette gjelder fortsatt i 2008, og kommunens vedtak om utleie til gjengs leie i markedet kan derfor neppe anses som oppfylt. Tabell 3-2 under viser en sammenligning av leieprisene på kommunens utleieboliger (høy sats) og gjennomsnittlig månedlig leiebeløp ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse av leilighet/hybel i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø i 2. kvartal Tabell 3-2 Leiepris sammenligning storbyer 9 Kvadratmeter 55 kvm 80 kvm SSB gjennomsnittlig mnd. beløp for leilighet /hybel i Bergen, Kr Kr Trondheim, Stavanger og Tromsø 2. kvartal 2008 Stavanger Eiendom (høy leie pr mnd) Kr Kr Vi ser at prisene til Stavanger Eiendom er klart lavere enn SSBs tall for storbyer. Stavanger kommune opplyser at de i nærmeste framtid skal utarbeide en sak vedrørende ny gjengs leie, og vil i den anledning taksere ca. 28 leiligheter hos to ulike firma. Vi har beregnet effekten av økt husleie for 9 tilfeldig utvalgte husstander og 10 pensjonister som bor i kommunale boliger. Vi har benyttet SSB-tallene ovenfor som sammenligning. Våre beregninger er for oversiktens skyld lagt i vedlegg. Gitt tilfredsstillelse av Husbankens funksjonskrav kan resultatet oppsummeres slik: Økning til gjengs leie fører til at 14 av 19 får økt bostøtte fra Husbanken og dermed redusert kommunal bostøtte. 5 av 19 kan ikke få Husbankbostøtte, men vil bli kompensert med økt kommunal bostøtte. Hva blir konsekvensen for kommunen? Økning til gjengs leie gir netto besparelse for kommunen på rundt i året for undersøkte 19 boliger. I praksis ligger nok gjennomsnittlig leie i Stavanger høyere enn i Bergen, Trondheim og Tromsø. Det vil si at nettoeffekten i realiteten kan være noe høyere. Hva blir konsekvensen for bostøttemottakerne? I oktober 2008 mottok totalt 660 husstander kommunal bostøtte. Av disse bor 407 i kommunale boliger. Det vil si at i oktober mottok ca. 16 % av husstandene i kommunens kommunale boliger kommunal bostøtte. 9 Stavanger Eiendoms priser for 80 kvm var 5115 kr for 3-roms bolig og 5541 for 4-roms. I eksemplet er brukt 3- roms. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

15 Husleieøkning for husstander i kommunale boliger som mottar kommunal og statlig bostøtte, medfører ingen endring i beboernes totale økonomi ettersom økningen i leie blir kompensert av økningen i bostøtte. Husleieøkning for husstander som ikke mottar bostøtte vil sannsynligvis føre til at flere personer blir innlemmet i både den statlige og den kommunale bostøtteordningen, og at flere vil motta økonomisk sosialhjelp. Husleieøkning for husstander i kommunale boliger som faller utenfor bostøtteordningen vil føre til at disse husstandene vil få økte netto boutgifter, og at flere vil motta økonomisk sosialhjelp Sosialhjelp til dekningen av boutgifter Ved hjelp av Stavanger kommunes skjema for beregning av sosialhjelp, har vi undersøkt hva ni tilfeldig utvalgte husstander som i dag mottar kommunal bostøtte kunne ha fått i sosialhjelp til dekning av boutgifter dersom den kommunale bostøtteordningen ikke eksisterte. Som en ser av tabellen medfører en overgang fra kommunal bostøtte til sosialhjelp til dekning av boutgifter for Sosial hjelp til disse ni husstandene med forutsetning Kommunal dekning av Husstand bostøtte boutgifter om at husstandene er berettiget sosialhjelp - til en mindreutgift for kommunen på i underkant av kr i måneden, dvs. ca. kr i året. Overgangen til sosialhjelp til dekning av boutgifter fører i dette tilfellet til at 3 personer ikke lenger vil motta noen form for økonomisk støtte til boutgifter, og vil dermed få en dårligere økonomi. Alle disse tre personene er enslige uten barn. Tabell 3-3 Månedlig mer-/mindreutgift for kommunen ved å avvikle den kommunale bostøtten Mer-/mindreutgift for kommunen Sum Vi går i rapporten ikke nærmere inn på dette spørsmål, men viser til at det er en vedtatt problemstilling i prosjektet. Forholdet er også at den kommunale bostøtteordningen i Stavanger er et politisk vedtak som ikke som sådan kan være gjenstand for revisjon. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

16 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger Vårt overordnede inntrykk er at bedre samordning og en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige boligsosiale virkemidler kan medføre kostnadsbesparelser for kommunen. 4.1 Overholdelse av regelverk og utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Vi spurte: Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Vi så i kapittel og at økningen i personenes inntekt på grunn av G-reguleringen i folketrygden per ikke var blitt endret i bostøttesystemet. Av blant annet den grunn har flere mottatt mer i kommunal bostøtte enn det de har krav på, og enkelte skulle ha falt ut. Vi fant også at mange flere husstander kunne ha mottatt Husbank-bostøtte både før og etter G-reguleringen enn dem som kommunen hadde søkt om. Det er en forutsetning at den kommunale bostøtteordningen supplerer Husbankens bostøtteordning. Ettersom den statlige bostøtten blir fratrukket i den kommunale bostøtten, er det viktig at kommunen har fokus på at alle som er berettiget Husbankbostøtte faktisk mottar den. Bostøtte fra Husbanken kommer også til fratrekk ved beregning av økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter. Hyppigere inntektsoppfølging/kontroll kan dermed medføre kostnadsbesparelser for kommunen. Dersom bostøttesystemet kan kobles direkte til blant annet folkeregisteret og skatte- og trygdeopplysninger, vil det øke kommunens muligheter til å oppdage endringer i faktorer som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten, og samtidig redusere tiden som i dag brukes på å kontrollere nevnte opplysninger. Hovedproblemet for kommunen når det gjelder å utnytte Husbankens bostøtteordning, oppfatter vi ligger i å fange opp husstander som får avslag fra Husbanken ved første søknad, men som på grunn av endringer i livssituasjon blir støtteberettiget på et senere tidspunkt. Kontrollen av om husstander som ikke mottar bostøtte fra Husbanken kunne ha mottatt slik støtte, resulterte med forbehold om tilfredsstillelse av Husbankens funksjonskrav - i at 6 av de 15 kontrollerte husstandene kunne ha mottatt statlig bostøtte. Undersøkelsen gir dermed en indikasjon på at kommunen bør forbedre sine interne rutiner når det gjelder å kontrollere at alle som kan, faktisk mottar bostøtte fra Husbanken. På den annen side følger sosialkontorene opp at alle som søker om sosialhjelp også søker bostøtte fra Husbanken hvert år. Ettersom det allerede er etablert rutiner for årlig oppfølging av bostøtte fra Husbanken på sosialkontoret, kan kommunen vurdere å samkjøre bostøtten med sosialhjelp. Ettersom Regjeringen vil styrke den statlige bostøtten i 2009 og forenkle Husbankens regler for å motta bostøtte, er det viktig at kommunen er årvåken på om flere av dagens mottakere av kommunal bostøtte vil kunne falle inn under ordningen. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

17 4.2 Kostnadsreduserende tiltak og konsekvenser Vi spurte: Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? Og hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? Overgang til markedsbasert husleieprising, gjengs leie Vi har allerede nevnt muligheten som ligger i økt satsing på Husbankens bostøtteordning, og tettere oppfølging av endringer i inntektsgrunnlaget. Vi har også sett på oppfølgingen av kommunens prinsippvedtak fra 2002 om å følge "gjengs leie" i markedet på sine utleieboliger. Vi så i forrige kapittel at denne forutsetning ikke er oppfylt. Leien er økt med konsumprisindeksen, men ikke med veksten i leieprisene i markedet. Våre stikkprøver av 19 kommunale boliger viser et årlig tap for kommunen på i overkant av kr , selv om vi tar hensyn til økt bostøtte som konsekvens av husleieendringen. Å øke husleien på kommunens utleieboliger har avhengig av ståsted - både positive og negative effekter. For kommunen vil økningen føre til økte leieinntekter, høyere bostøtteutbetalinger og bedre utnyttelse av den statlige bostøtten. Økningen kan også føre til at nye husstander blir avhengig av offentlig støtte, både bostøtte og sosialhjelp. En økning i husleien vil også føre til at mottakere av sosialhjelp til dekning av boutgifter - med unntak av i de tilfellene hvor mottakeren allerede mottar maksimalsats - vil bli berettiget mer støtte. Høyere husleie kan altså betinge en mer omfattende bruk av forskjellige økonomiske støtteordninger. Gjengs leie kan også medføre økte administrative kostnader for kommunen. En markedsbasert husleie kan medføre kostnader knyttet til jevnlige takseringer av hvert enkelt leieobjekt, dersom man ikke finner statistiske indeksmålinger å knytte leieprisen til. I vurderingen hører spørsmålet om også husleien skal være en del av det sosiale boligstøtteapparatet. Altså at lav husleie skal kombineres med flere bostøtteordninger og de andre ordningene vi redegjorde for i avsnitt Vi oppfatter prinsippvedtaket i kommunen dit hen at det skal husleien ikke medvirke til, men at sosialpolitikkens økonomiske utslag skal konteres på annen måte for å si det slik. Hvorvidt en ikke skal øke leien i kommunale boliger opp til gjengs leie slik det ble vedtatt i 2002, vil derfor måtte bli et politisk valg. Oppsummert vil økt husleie føre til: Økt leieinntekt for kommunen. Økt kommunal bostøtte. Økt utnyttelse av Husbankbostøtten. Ingen effekt for beboere som mottar kommunal bostøtte. En mindre økning av boutgiftene for beboere som kun mottar Husbankbostøtte. Økning av boutgift lik leieøkningen for beboere som ikke mottar noen form for bostøtte. Økte sosialhjelpsutbetalinger Endret regelverk Ved å justere regelverket for kommunal bostøtte kan kommunen redusere sine kostnader. For de som eier egen bolig blir den kommunale bostøtten beregnet på grunnlag av renter og av- Kommunal bostøtte Stavanger kommune

18 drag. Dette vil i teorien si at dersom en velger å betale mer avdrag, inntil grensen for godkjent boutgift, kan en med dagens regelverk motta mer bostøtte og dermed utnytte systemet. Justering av tabell for rimelig boutgift og satser for godkjent oppvarmingsutgift er andre eksempler på endringer i regelverket som kan gi kostnadsbesparelser for kommunen. Dette vil derimot slå direkte ut i mottakernes levestandard, og kan føre til at flere vil gå over til sosialhjelp. Vi har ikke fulgt disse muligheter nærmere opp i denne rapporten Sosialhjelp til dekning av boutgifter Ved hjelp av Stavanger kommunes skjema for beregning av sosialhjelp, har vi undersøkt hva ni tilfeldig utvalgte husstander som i dag mottar kommunal bostøtte, kunne ha fått i sosialhjelp til dekning av boutgifter dersom den kommunale bostøtteordningen ikke eksisterte. Kontrollen viste en mindreutgift for kommunen på omlag kr i året. Overgangen til sosialhjelp til dekning av boutgifter førte i dette tilfellet til at 3 personer ikke lenger vil motta noen form for økonomisk støtte til boutgifter, og vil dermed få en dårligere økonomi. Alle disse tre var enslige uten barn. 4.3 Våre anbefalinger Rogaland Revisjon fremmer følgende anbefalinger: Fokusere sterkere på å oppdage endringer i faktorer, for eksempel inntekt og familiesituasjon, som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten. Innhente bostøttemottakernes likninger da inntektsendringer slår direkte ut i den kommunale bostøtten. En vei å gå er å revidere bostøttesystemet slik at det blir direkte koblet til bl.a. folkeregisteret og skatteopplysninger. Få flere over på Husbankbostøtte. Rutiner foreligger på sosialkontoret og bør gjøres likt i hele kommunen. Sikre at politisk prinsippvedtak om overgang til gjengs leie blir oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

19 5 Rådmannens kommentarer Rådmannen uttaler følgende i brev av : Rådmannen forbereder nå ny sak om gjengs leie for kommunale utleieboliger. 33 leiligheter av varierende størrelse, stand og beliggenhet er levert for taksering til firmaet Takstteam. Takseringen skal være ferdig innen 31. desember Når takstene foreligger, bør det settes ned en gruppe med representanter fra Oppvekst og levekår og Stavanger eiendom for å komme fram til de leiene som Stavanger Kommune skal bruke som gjengs leie i utleieboligene. Denne saken må sees i sammenheng med godkjente boutgifter i Husbankens bostøtteordning. I den nye saken bør det tas med forslag til intervaller for endring av gjengsleien. Rådmannen vil fokusere sterkere på kontroll som knytter seg til endring i faktorer som påvirker beregning av kommunal bostøtte. Det legges opp til kontroll mot folkeregisteret minst en gang pr år. Muligheten for en endring i inntektsgrunnlaget ved behandling av søknader om kommunal bostøtte vurderes. Det søkes å innarbeide rutine hvor siste tilgjengelige ligning benyttes som inntektsgrunnlag tilsvarende rutinen som Husbanken benytter i den statlige bostøtteordningen. En slik endring, fra dagens inntekt til bruk av ligning, vil sikre et riktigere beregningsgrunnlag og være langt mindre ressurskrevende enn dagens ordning. En forutsetning vil være at en slik endring av inntektsdata kan utføres maskinelt og at tidspunktet for endringene kan sammenfalle med tidspunktet Husbanken foretar sine inntektsjusteringer i den statlige bostøtten. Rådmannen gjennomgå tabellverk for egendekning (rimelig boutgift) med sikte på en justering tilpasset et rimelig nivå ut fra dagens situasjon. Det vil bli innført rutine som sikrer strengere krav til søknad om Husbankbostøtte. Det foretas en gjennomgang av samtlige som kun mottar kommunal bostøtte. Disse vil få tilsendt skjema for søknad om bostøtte i Husbanken, og bli bedt om å søke på denne. Det er i dag krav om at en også skal søke kommunal bostøtte, men dette blir ikke tilfredsstillende fulgt opp. Formålet med tiltaket er å avdekke om det er husstander som har krav på Husbankbostøtte og således kan søke denne ordning. Husbankens bostøtte vil bli styrket fra og med juli Endelige resultater av endringene vil foreligge 2.halvår Rådmannen vil utarbeide en sak om den kommunale bostøtten og dens fremtidige funksjon som følge av Husbankbostøttens endringer. Sak vil bli fremmet i løpet av siste halvdel 2009 eller første halvdel Kommunal bostøtte Stavanger kommune

20 6 Vedlegg Husbankbostøtte Krav til husstanden Det stilles bestemte krav til husstanden for at den skal være bostøtteberettiget: Alle i husstanden må ifølge folkeregisteret være bosatt i boligen innen situasjonsdatoen for terminen Vedtak om eventuell trygdeytelse må være fattet innen situasjonsdato for terminen, og Søkeren/hovedpersonen må ha fylt 18 år (unntak dersom søkeren har egne barn). Barn under 18 år eller person over 65 år Person som mottar en av følgende ytelser etter folketrygdloven; o Uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad o Yrkesskadeerstatning o Attføringspenger o Tidsbegrenset uførestønad o Rehabiliteringspenger o Ytelser til etterlatte Person som mottar støtte fra annet EØS-land tilsvarende punktet over Person som mottar annen offentlig alders-, uføre- eller etterlattepensjon Person som mottar krigspensjon Person som mottar uførepensjon etter lov om sosiale tjenester, hvor dette er eneste ytelse til livsopphold og med forventet varighet på minst ett år Deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Deltaker på kvalifiseringsprogram for særlig utsatte grupper Spørsmålet angående om husstanden er støtteberettiget eller ikke avgjøres ut ifra forholdene per situasjonsdato, dvs. den første datoen i hver måned. Krav til boligen Tabellen viser hvilke krav bostøtteordningen stiller til boligen. Tabell 6-1: Boligkrav i bostøtteordningen. Kilde: Bostøtte 2008, håndbok i regelverk Type husstand Funksjonskrav Arealkrav Krav til finansiering Alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt UNDER minstepensjon + 30pst. Nei Nei Nei Alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt OVER minstepensjon + 30pst. Ja Ja Ja 10 Husstander med barn under 18 år (barnefam.) Ja Nei Nei Husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad eller person som har sosialhjelp som eneste inntekt Ja Nei Nei Husstander med mottaker av introduksjons- eller kvalifiseringsstønad Nei Nei Nei Beskrivelse av kravene nevnt i tabellen: Funksjonskrav: o Boligen må være selvstendig. Det vil si: at boligen må ha oppholdsrom, kjøkken, soverom og bad at boligen må ha privat/nøytral adkomst, dvs. adkomst uten passering av annen boligenhet eller felles oppholdsareal. o For alle boliger gjelder at de må være godkjent av bygningsmyndighetene som helårsbolig. Dette innebærer et krav om vinterisolering. Det er også krav om at boligen er tatt i bruk før det kan søkes om bostøtte. Arealkrav: o Boligens areal må være minst 40 kvm privatareal. Fellesareal regnes ikke med. 10 For boliger i borettslag og kommunale boliger anses finansieringskravet oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2006 Bostøtte En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2006. Vi gjør oppmerksom på

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt Blomster gir meg mer hverdagslykke når de daglige bekymringene blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bostøtte er en statlig økonomisk

Detaljer

Bostøtte 2007. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2007. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2007 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2007. Vi gjør oppmerksom

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

09.11.2010 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 HUSLEIENIVÅ I KOMMUNALE BOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

09.11.2010 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 HUSLEIENIVÅ I KOMMUNALE BOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 & 52 : Einar Storli /Rune Moen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for

Detaljer

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper.

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper. BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201429630-1 Emnekode: ESARK-8117 Saksbeh: TJT Til: BSBO Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 16. oktober 2014

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Terminer: Månedlig Søknadsfrist: Den 14. i hver måned Utbetaling: Ca. den 10. i måneden etter

Terminer: Månedlig Søknadsfrist: Den 14. i hver måned Utbetaling: Ca. den 10. i måneden etter Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lav inntekt som sliter med å betjene boutgiftene sine, til å etablere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2 Byrådssak 52/15 Nye retningslinjer for kommunal bostøtte TRST ESARK-8117-201429630-2 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i sak 13/95 innføring husleie- og bostøtteordning for kommunale boliger. Ordningen

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet 1 Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Rutiner/Retningslinjer

Rutiner/Retningslinjer Rutiner/Retningslinjer Vedtatt: Kommunestyret, sak 108/13-25.09.13 Sist revidert: Enhetsleder 10.12.14 i hht delegasjon gitt av byråd for helse og omsorg Angående: Reviderte retningslinjer for startlån

Detaljer

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt

Detaljer

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg

Detaljer

Husbankens bostøtte til leietakere i Trondheim kommunes utleieboliger

Husbankens bostøtte til leietakere i Trondheim kommunes utleieboliger Boligenheten, april 2008 Rapport Husbankens bostøtte til leietakere i Trondheim kommunes utleieboliger INNHOLD DEL 1 INNLEDNING, METODE OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning. 4 1.1.1. Bakgrunn.. 4 1.1.2. Formål..

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra

Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra Husbanken. ...med mannen min, veldig mye bedre. Med litt

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Søknad om boligfinansiering

Søknad om boligfinansiering BODØ KOMMUNE Boligkontoret Postboks 319, 8001 BODØ TLF: 75 55 50 00 eller 75 55 42 21/28 FAKS: 75 55 42 08 Søknad om boligfinansiering Hva søkes det om? Startlån til: Kjøp av bolig Utbedring av bolig Oppføring

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Er du flyktning og søker bostøtte?

Er du flyktning og søker bostøtte? Er du flyktning og søker bostøtte? Bostøtte er en statlig støtte til husstander som har høye boutgifter og lave inntekter. Du kan søke bostøtte når du har fått et personnummer. Du kan søke elektronisk

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Retningslinjer for startlån AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N

Retningslinjer for startlån AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N Vedtatt av kommunestyret 18.10.2006 1 Innhold Retningslinjer for startlån... 3 1. Formål... 3 2. Krav til inntekt... 3 3. Hva det kan gis lån til... 4 4. Forhåndsgodkjenning...

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 10.02.2014 Overgang mellom gammelt institusjonstilbud

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6.1 Innledning I forhold til Boligsosial melding i 1997 er det i denne planen også fokuserte på driftsøkonomiske konsekvenser ved fremskaffelse

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Boligetaten. Dato: 7. mai 2011

Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Boligetaten. Dato: 7. mai 2011 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201000314-22 Emnekode: SARK-1522 Saksbeh: TRST Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 7. mai 2011 Startlån

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift,

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift, Saksframlegg ØKONOMISK SOSIALHJELP - SATSER FOR 2008 Arkivsaksnr.: 08/6127 Forslag til innstilling: 1. Satser for økonomisk sosialhjelp per 1 april 2008. Sats per 01.04. 2008 Enslige kr 4 720 Ektepar /

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RAKKESTAD KOMMUNE SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Ny søknad Søknad om forlengelse av leie Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Bustønad. Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar

Bustønad. Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar 2006 Bustønad Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadsordninga. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2006. Vi gjer merksam på

Detaljer

MuTTATT MAY,2016 \ Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016

MuTTATT MAY,2016 \ Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016 Retur: Husbanken Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Tana kommune - Deanu gielda Rådhusveien 3 9845 Tana MuTTATT MAY,2016 \ Deres dato 19.01.2016 Vår dato 02.03.2016 Deres referanse Vår referanse 2016/1379-2

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Klagenemnda. Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033. Saker til behandling

MØTEINNKALLING. Klagenemnda. Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033. Saker til behandling MØTEINNKALLING Klagenemnda Dato: 16.11.2015 kl.1 0:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03668 Arkivkode: 033 SAKSKART Side Saker til behandling 5/15 15/035881 Klage på avslag om startlån 2 Bjørkelangen,

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim Foto: Helén Eliassen Arild Hoven 05.02.2013 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer