Jenter og huldrehalar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Jenter og huldrehalar"

Ketil Espeland
8 år siden
Visninger:

1 Jenter og huldrehalar Dette er eit norskfagleg undervisningsopplegg om huldra i samband med kapitlet om segner og. Oppgåva tek utgangspunkt i filmen Thale (2012) som er regissert av Aleksander Nordaas. Eit prisove Kort presentasjon av undervisningsopplegget Norskfagleg oppgåve meint for vg1-elevar. Seks timar Elevane skal trene på lesing og skriving av fagtekstar. Sluttproduktet er ein artikkel der det blir drøfta om filmen gjev eit realistisk bilete av huldra slik ho blir skildra i folketradisjonen. Presentasjon Undervisningsopplegget Vurdering med skriftleg er eit karakter tverrfagleg samarbeid mellom norsk og programfag på Vg2

Eit prisove Kort presentasjon av undervisningsopplegget Norskfagleg oppgåve meint for vg1-elevar.

2 Forslag til gjennomføring 1. Først jobbar ein med forkunnskapane til elevane med utgangspunkt i omgrepa: Folkedikting Segn Dei underjordiske Huldra Kva veit dei om desse omgrepa? La kvar elev først skrive ned stikkord individuelt. Deretter kan dei snakke saman i grupper på to og to i fem minutt og eventuelt skrive ein definisjon av kvar av punkta ovanfor. Deretter noterer læraren på tavla det som elevane er komne fram til. 2. Elevane les tekstane (Hulder) nedanfor. Dei finn eit notatark som dei delar i to der dei i den eine kollonna skriv ord (uansett type) dei ikkje skjønar og i den andre skriv stikkord og notat frå teksten.

La kvar elev først skrive ned stikkord individuelt.

3 Hulder Hulder, i norsk folketro og i sagn en kvinnelig vette som lever i hauger og hamrer. Hulder blir også brukt som kollektivnavn på underjordiske. Det finnes mange sagn om huldra; hun er vakker, men har kuhale og er noen ganger innhul i ryggen. Hun er kjent for å lokke mannfolk, og gifter seg ofte med mennesker. Huldrefolk Programfaget hører særlig må til leggje setertradisjonen, rammer i høve de har til kyr kva som byggjeskikk er svært gode. ein vil Huldrene satse på. er musikalske, Skal mange spelemenn lærte av huldrespel, huldreslått og huldrelokk. Folkloristene er uenige om ein samanlikne to typar og sjå på skilnader, eller skal ein dra dei lange linjene og opprinnelsen til huldrene. Noen oppfatter dem som dødes sjeler, noen som fiktive skapninger av psykologisk sjå på og den sosial historiske karakter eller utviklinga? naturfiksjoner. Norskfaget legg rammer i høve til teksttype (rapport, artikkel, presentasjon) og grafisk utforming. Frå Store norske leksikon ( Programfagslærar må bruke den tida som er naudsynt for at elevane skal ha den bakgrunnskunnskapen som trengs. Så bør elevane få ein tur i nærområdet og sjå Hulder på forskjellige typar byggeskikk og dokumenterer desse med å ta bilete. Neste Hulder (dannet av det gammelnorske verbet hylja, «skjule», «hylle») er i norsk folketradisjon et overnaturlig steg er kvinnelig då å starte vesen. på arbeidet Begrepet med hulder sluttproduktet. blir også brukt som samlebetegnelse for underjordiske, og i slike sammenhenger kan det også bli snakk om huldremenn (Huldrekall). Sentralområdet for Lese noko om byggjeskikk? huldreforestillinger er seterområder og skogstrakter på Østlandet, men det finnes også huldreforestillinger langs kysten og oppover i Nord-Norge. Den kvinnelige huldra kalles i sydsvensk folketro skogsrået, mens huldrefolk der omtales som vittra. Mange vandresagn og vandremotiv som vi kjenner fra nordisk huldretradisjon, finnes også på de britiske øyer, men der blir de fortalt om «fairies» (alver). Overnaturlige skapninger lar seg ikke klart karakterisere, og det er også umulig å dra klare skiller Forslag til gjennomføring: mellom de forskjellige vettene. Folketro er ingen logisk eller konsekvent tankebygning. I vår tid blir huldra Kan framstilt vi setje som inn en noko ung jente her om med uformell langt lyst tenkeskriving hår og kurumpe. undervegs Dette et i prosessen? bilde som festet seg da norske kunstnere begynte å lage tegninger av overnaturlige vetter på 1800-tallet. I eldre tradisjon kan hun beskrives Kan programfaglærar forskjellig. Hun hjelpe kan ha kurumpe til med nokre eller hestehale, ord som noen bør ganger vere med? gaupeører, men ganske ofte er hun innhul bak eller kan se ut som en råtten stubbe bakfra. I svensk tradisjon har skogsrå vanligvis ikke kurumpe, bare langs norskegrensa der den sterke norske billedtradisjonen har slått inn. Slike trekk ved utseende er egentlig ikke karakteristiske, men snarere episke kriteriumsmotiv. I opplevelsesfortellinger Kva ord (memorat) i denne teksten tror fortelleren er faguttrykk? først at han Sett har en strek vanlig under kvinne desse foran seg, orda men og så ser han kurumpen eller den innhule ryggen og forstår at dette ikke er et menneske. Kurumpen og innhul rygg snakk om kva dei tyder. spiller samme rolle. Er det vanskelege framandord i teksten? Sett strek under vanskeleg ord og Huldretradisjonen lag setningar omfatter der en rik dessa fortellertradisjon orda blir nytta. om hulder Felles og klassesamtale huldrefolk: vandresagn, i etterkant. vandremotiv og mer individuelle opplevelsesfortellinger (memorater). Skriv eit kort samandrag av hovudinnhaldet i teksten. Felles klassesamtale Et vandresagn i etterkant. forteller at Adam og Eva hadde fått en stor ungeflokk. Da Gud en morgen kom for å se til familien i Edens hage hadde hun fremdeles ikke rukket å vaske alle barna. Derfor gjemte hun de som ikke var vasket enda, unna for ham. Gud spurte om det ikke var flere barn, men da Eva benektet dette, sa Vårherre: «Så la alt det som er skjult forbli skjult». Frå Wikipedia (

Huldrefolk Programfaget hører særlig må til leggje setertradisjonen, rammer i høve de har til kyr kva som byggjeskikk er svært gode. ein vil Huldrene satse på.

4 3. Sjå filmen Thale (filmen varer i underkant av 70 minutt). Stopp gjerne framsyninga undervegs ved scener som særleg viser huldra sine karaktertrekk slik dei kjem fram i filmen. Elevane noterer. Finst her andre element frå a i filmen? Noter også ned det som bryt med bilete av huldra slik folketradisjonen målar det. 4. I etterkant av filmen jobbar elevane med å lage ein disposisjon til ein artikkel som svarar på den nedanfor-nemnde problemstillinga. Hovuddelen i teksten kan vere ei «for og i mot»-drøfting. Lag deretter ein disposisjon på tavla som elevane kan ta utgangspunkt i når dei skal skrive teksten sin. 5. Skriv ein tekst der ein drøftar problemstillinga: Gjev filmen Thale eit realistisk bilete av huldra i forhold til slik ho blir skildra i folketradisjonen? Oppgåva kan fullførast heime og leverast inn til vurdering. Bruk gjerne forslaget til skriverammer slik det er skissert nedanfor (vedlegg). Disposisjon Innleiing Hovuddel Avslutning Presentasjon av tekst og problemstilling Huldra i a Likskapar mellom film og Ulikskapar mellom film og Oppsummering med konklusjon Læreplanmål Kompetansemål: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Vurdering Elvane får vurdering med karakter på den innleverte teksten. Teksten blir vurdert særleg i forhold til innhaldet i sjølve drøftinga.

I etterkant av filmen jobbar elevane med å lage ein disposisjon til ein artikkel som svarar på den nedanfor-nemnde problemstillinga. Hovuddelen i teksten kan vere ei «for og i mot»-drøfting.

5 Forslag til skriveramme for teksten (vedlegg) Avsnitt Forslag til emnesetning Kommentar Kvar rute viser til eitt avsnitt i teksten. Kvart avsnitt bør ha minst fem setningar og to punktum. Innleiing I denne teksten skal eg skrive om huldra og korleis ho blir skildra i filmen Thale av Skriv gjerne litt om filmen. Eg skal først skrive litt om korleis huldra blir skildra i a og deretter skal eg drøfte La gjerne innleiinga avsluttast med sjølve problemstillinga. Hovuddel Huldra i a Likskapar mellom film og Ulikskapar mellom film og Skriv eit samandrag (eit eller to avsnitt) basert på stikkorda til høgre og dei du har skrive ned sjølv. Den første og kanskje tydlegaste likskapen mellom filmen og huldra slik ho er skildra i a er at ho er svært På den andre sida er ein annan likskap at dei andre huldrene i filmen er Til slutt vil eg også nemne at Når eg så skal gå over til å sjå på ulikskapane mellom filmen Thale og a sitt bilete av huldra, er det tydeleg at Filmen viser heller ikkje noko av I den eldre a blir huldrene også ofte skildra med Stikkord om huldra: Vakker, kuhale, innhul, lokke, musikalske, overnaturlig, kvinnelig vesen, underjordiske, ung, jente, langt lyst hår, hestehale, gaupeører innhul bak eller kan se ut som en råtten stubbe bakfra Bruk bindeord. Desse skapar fin flyt i teksten og aukar lesevennlegheita. Dersom du markerer avsnitt med innrykk, kan du her bruke linjeskift for å få ein større overgang mellom hovuddelane (men då må du ikkje starte neste avsnitt med innrykk) Musikaliteten? Gaupeøyrer? Avslutning I denne teksten har eg teke for meg Her summerer du kort opp kva du har jobba med i teksten. Sjølv synest eg dette Litt om kva du sjølv synest om filmen og oppgåva.

Eg skal først skrive litt om korleis huldra blir skildra i a og deretter skal eg drøfte La gjerne innleiinga avsluttast med sjølve problemstillinga.

Like dokumenter

FYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.

FYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret. FYR 13.-14.oktober 2014 Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Tomas Bjørnstad, Østfold FYR høst 2014 MÅL OG MØTEPLASSER TIP OG NORSK Å presentere kunnskap skriftlig,