Lillesand kommune.... -I

Transkript

1 Lillesand kommune I.... -I

2 Innholdsfortegnelse skommentar Revisjonsberetning Hovedoversikter Driftsregnskap Investeringsregnskap Anskaffelse / anvendelse av midler Balanseregnskap Økonomiske oversikter Noter Driftsregnskap Investeringsregnskap Prosjektregnskap Balanseregnskap

3 såret 212 et for Lillesand kommune er avlagt i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Forklaringene på denne siden er basert på de obligatoriske oversikter - drift. Se trender i de økonomiske oversikter - drift i note 13. Årets regnskapsmessig resultat er positiv med nært kr 4,6 mill, i mindre forbruk. Kommunens driftsinntekter økte fra kr 596,5 mill. i 211 til kr 657,1 mill. i 212 en økning på kr 6,6 mill., mens driftsutgiftene økte fra kr 67,5 mill. i 211 til kr 663, mill. i 212 en økning på kr 55,5 mill. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter som betegnes med brutto driftsresultat, kr 657,1 mill.- kr 663, mill. gir et negativt resultat med kr 5,9 mill. Dette tilsvarer -,9 % av driftsinntektene. Flere detaljer er beskrevet i Årsberetningen og noter. Resultatet av eksterne finanstransaksjoner som består av finansinntekter kr 31, mill, minus finansutgifter kr 58,6 mill. gir et finansresultat på kr - 27,6 mill. som er kr 4,1 mill, bedre enn vedtatt budsjett som var kr -31,7 mill. Avviket skyldes mer renteinntekter og utbytte kr 2,9 mill. enn årsbudsjett samt mindre rente utgifter kr 2,2 mill, mens minimumsavdrag økte med 1 mill. Mer informasjon om avvikene i tabellen Økonomisk oversikt - drift gis i Årsberetningen 212. Kommunens og Havnas disposisjonsfond er økt med kr,15 mill. i 212, fra kr 28,3mill. i 211 til 28,45 mill. i 212. Økningen skyldes avsetning av årsresultatet Havn fra 211, innbetaling av utlån til Kokkenes Utvikling AS samt bystyre vedtak om ressurser til prosjekt på Plan avdelingen. Det er viktig å styrke disposisjonsfondene for å kunne dempe unormale svingningene i økonomien samt sikre kommunen handlefrihet i fremtiden. Våre øvrige fond som bundne driftsfond, bundne investeringsfond og ubundne investeringsfond er totalt økt med kr 28,9 mill. til kr 17,8 mill. Bundne driftsfond inklusiv selvkostfondene Vann-, avløp- og feiefond er redusert i 212 med kr 9,9 mill. og hvor vann-, avløp- og feiefond alene er redusert med kr,9 mill. til kr 7,8 mill. og VAF-fondene er positive i 212. Det er viktig med rutiner som sikrer minimumsfond for VAF. Fondene til vann, avløp og feier kan kun benyttes til drift, ikke investeringer. VAFfondene skal sikre at gebyrene ikke svinger unødig og for å få dette til må det sikres minimumsfond både på vann, avløp og feier. I tabellen nedenfor ser en veksten i inntekter o ut ifter , årsbuds'ett 213. InntektlUt ift R-27 R-28 R-29 R-21 R-211 R-212 ÅB-213 Inntekter Ut ifter Totalt Inntektsøkn. kr Inntektsøkn. % 4,8 13,69 14,93 5,58 2,85 9,71-2,91 I tabell 1 A under vises Avvik på art 1 Lønn mellom regnskap og regulert budsjett som viser et merforbruk kr,8 mill. i 212. Avviket mellom regnskap og Vedtatt årsbudsjett viser et merforbruk kr 2,9 mill. på lønn. Det er budsjettjustert med netto kr 2,1 i løpet av året. Tabell 1 A År Avvik R-B for art 1 Lønn % av B -,14-1,1,1 -,2-3,41 -,53 -,53 Tabellen under viser lønnsavvik samt budsjett og justeringer på sektor / rammeområder. Som en ser er hele lønnsoppgjøret budsjettert på område Fordelingsutgifter og midlene er fordelt i desember. Sektor helse og kultur vise en budsjettøkning på 11,4 mill. og Skole med PPT viser bud.økning på 6,2 mill. Tross store justeringer hadde helse og kultur merforbruk på kr 1,3 mill. og skole med PPT et merforbruk på 2,5 mill. Barnehage fikk budsjettøkning på 3,1 mill. og hadde et merforbruk lønn på,4 mill. Tabell 1 B Lønn art 1 på sektor I Ar R B-212/12 Avvik R-B AB Bud.endr.12 Fordelingsutgifter Fellesfunksjoner Folkevalgte Rådmann med stab Sektor for Helse og kultur Sektor for Skole og PPT Sektor for Barnehage Sektor for Teknisk VA Selvfinansierende Havn Totalt avvik art

4 I regnskapsforskriften av , om regnskapsføring av pensjonsutgifter, regnskapsfører vi premieavvik for å utjevne svingningene i pensjonsutgiftene over tid. Hensikten med forskriftener å føre en kalkulatorisk inntekt i regnskapet, for derved å oppnå en jevnere belastning over tid. (Jfr. Note 2 og 8). Forskriftene bryter med prinsippene om det finansielle regnskapet i det offentlige hvor inntekter og utgifter føres. Se tabell 2, tallene er i hele kroner. Premieavvik utgiftsføres over 15 år, men fra 212 skal premieavvik utgiftsføres over 1 år. Denn endringen vil føre til øke pensjonsutgifter for kommunene i fremtiden. Premieavvik for 212 er positiv og er ført som inntekt. Jfr. Note 8 som viser kommunens resultat uten premieavvik. Tabell 2 Ar Premieavvik Utgiftsføring 1/15 av tid.avvik Netto premieavvik eks aga Tabell 3 viser Driftsregnskapet fordelt på arter med 2 siffer. Denne oppstillingen er ikke sammenlignbar med de obligatoriske, Økonomisk oversikt - drift, da arter er gruppert annerledes. Tabellen er i hele kroner og hvor - betyr inntekt/overskudd. Arts avvik forklares i Årsberetning 212. Tabell 3 R B Avvik R-B ÅB-212/12 Bud.endr.12 1 LØNN OG SOSIALE UTG Syke- fødselsrefusjon NETTO LØNN MATR. PORTO, STRØM MM INVENTAR, VEDL.H. MM KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Renteutg. provisjon, omkostn Avdragsutgifter / Sos. Utlån Avsetn. disposisjonsfond Avsetn. momskomp.fond 155 Avsetning til bundne fond Overført til investeringer Avskrivninger SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER RESULTAT MINDREFORBRUK Tabellen 4 viser utviklingen de senere årene i netto driftsresultat før interne finanstransaksjoner, der minus beløp betyr overskudd. Tallene nedenfor kan ikke leses direkte fra tabellen over, da begrepet netto driftsresultat tas fra den obligatoriske rapporten Økonomisk oversikt drift, jfr. Note 13. Tallen er i hele kroner. Tabell 4 Ar Netto driftsresultat I % av driftsinntekter 1,88 1,48,96 6,5 3,73-1,22,65 Likviditetsgraden gir uttrykk for hvor godt kommunen vil kunne dekke løpende forpliktelser. Tabelle nedenfor viser utviklingen de senere årene. Likviditetsgraden bør være større enn 1 og beregnes ved å dele omløpsmidler minus kortsiktig fordringer med kortsiktigjeld. (NB! Premieavvik er medregnet i omløpsmidler, men er på ingen måte penger, derfor vises likviditetsgrad uten premieavvik i egen rad) Tabell 5 Ar Likviditets rad 2,76 2,21 1,61 3,45 1,86 2,19 1,81 Likviditets rad uten premieavvik 2,62 2,8 1,42 2,95 1,68 1,98 1,

5 Likviditetsutviklingen fra vises i tabell 6 De tallene som framgår av tabellen viser situasjonen pr det enkelte år, men denne endrer seg daglig i forhold til de inn- /utbetalinger som foretas. Oversikten viser beholdningen av likvider og referer seg i hovedsak til fondsmidler og lite ubrukte lånemidler. Udekket investeringsregnskap de siste årene er årsaken til ubrukte lånemidler er, beløpet som fremkommer i rad - Ubrukte lånemidler er ubrukt formidlings lån og refererer seg til startlån fra Husbanken. Kraftig tapping av fondsmidler vil kunne medføre at kommunen ikke er i stand til å overholde sine økonomiske forpliktelser, da fondsbeholdningen/konsernkontoen i stor grad også er vår likviditetsbeholdning. Agder Energi kontoen i Lillesands Sparebank, til sammen kr 38, mill. hvor av kr 15,3 mill. er bundne investeringsfond, er utenfor konsernkontoen og følgelig nødvendig "å lene seg til" når kommunens likviditet stopper opp. Svak likviditet skyldes for lite låneopptak med kr 5,1 mill. i 27, kr 23,8 mill. i 28, kr,- mill. i 29, kr 12,8 mill. i 21, kr 7,3 mill. i 211, men i 212 er vi ajour med kr,- i for lite låneopptak. Tabell 6Tallene er i hele tusen. Likviditetsutviklin Totale likvide midler Ubrukte lånemidler Fond =Driftslikvider Ikke disponert netto driftsresultat Uinndekket netto driftsresultat =Stamlikvider Nedenfor viser tabell 7 utviklingen i fondsmidlene de senere årene. Økningen i disposisjonsfondet fra 25 til og med 21 skyldes hovedsakelig avsetninger av merinntekten på momskompensasjonen. I 211 og 212 er all momskompensasjon fra drift og investering brukt i driftsregnskapet, bortsett fra investeringsmomsom nedtrappes i driftsregnskapet med hhv 2 % hvert år for så å bli helt borte fra 214 i tråd med forskrift. Havnas disposisjonsfond er inkludert i disse tabeller. Tabell 7 Tallene er i hele tusen. Fondsavsetnin er Dis osis.onsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Sum fond Arbeidskapitalutviklingen vises i tabell 1. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommunen hadde svak arbeidskapital i perioden 27 til og med 211 som skyldes for lite låneopptak. Større låneopptak ville bedre arbeidskapital forholdsmessig, men for 212 var investeringsregnskapet full finansiert og hele låneopptaket bruk. Ubrukte lånemidler består av formidlings lån/startlån. Tabell 1Tallene er i hele tusen. Arbeidskapital utviklingen Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital ubrukte lånemidler Arbeidskapital eks. ubrukte lånemidler Tabellen 11 viser soliditetsutviklingen. Utviklingen er negativ og er ikke tilfredsstillende sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nøkkelord er korrekt låneopptak og fondsoppbygging. Tabell 11. Tallene er i hele tusen: Soliditetsutviklin Total ka ital E enka ital E enka. i % av total ka , , , , , ,5 Gjeldsutviklingen vises i tabell 12 A. Formidlings lån er også medregnet. Forskrift om pensjonspremier fastsetter pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld og er skilt ut med egen linje nedenfor. Gjeld og pensjonsforpliktelse har økt betydelig fra 27 frem til 212. Tabell 12 A Tallene er i hele tusen. G'eldsutviklin Kortsikti.eld Lansikti'eld Geld eks. pens'onsfor. Pens.onsfor liktelse Total.eld

6 Gjeldsendringen vises i tabell 12 B, hvor vi ser endringen og endringen i %. Langsiktig gjeld alene har en økning på 12,6 % i lø et av erioden. Tabell 12 B Tallene i hele tusen. Gjeldsutvikling % endring Kortsiktig gjeld ,5 Langsiktig gjeld ,6 Gjeld eks. pensjonsfor ,5 Pensjonsforpliktelse ,4 Total gjeld ,3 Investeringsregnskapet for 212 ble fullfinansiert. Ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter er,- pr Tidligere års udekket finansieringsbehov på kr 7,3 mill. er også finansiert. Det er lånt kr 8 mill. i 212 til investeringsprosjektene, samt 15 mill. til formidlings lån (Startlån i Husbanken). I oversikten Økonomisk oversikt investering fremgår det: Bruk av lån kr 97,9 mill. som er summen av lånene over kr 8 mill. + kr 15 mill. samt reduksjonen ubrukte lånmidler startlån med kr 2.9 mill. Momskompensasjon. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil gjennom en opptrappingsplan forbli i investeringsregnskapet og ikke overført drift, slik som i dag. Fra 213 vil 8 % av investeringsmomskompensasjonen tilbakeføres investeringsregnskapet og 1 % forblir i investeringsregnskapet i 214. Denne reduksjonen i driftsinntektene vil nødvendigvis påvirke kommunens driftsaktiviteter/tjenestetilbud. Fra 25 til 21 har kommunen avsatt overskuddet av momskompensasjon til momskompensasjonsfond. Momskompensasjonsfondet var tiltenkt brukt å utligne variasjonene i momskompensasjonsinntekter, slik at tjenestetilbudet skulle være stabil selv om inntektene varierte. Tabell 13Tabellen viser arter for momskom ensasbn i driftsre nska et , buds'ett 213. ArtR-27R-28R-29R-21R-211 Tallene er i hele kroner. R-212B Invest.moms Drifts.moms Totalt Avsetn.fond Momskomp. brukt I drift Kommunens økonomi- og finansreglement av 21 inneholder regler for plassering av kommunens midler så vel som retningslinjer for låneopptak. I den forbindelse har vi en fordeling 39 / 61 på hhv. flytende og fastrente pr Gjennomsnittsrenten vises i tabell 14 Tabell 14 Dato G..sn.'eldsrente i % 3,75 3,78 3,67 3,62 3,57 3,43 3,59 3,49 Plassering av Agder Energi midler etter aksjesalg i 22 er gjort i Lillesands Sparebank jfr. By-sak 15/1. Renten er Nibor 3 M +1 punkters justering og pr var renten 2,89 % og pr var renten 2,84 %. Kommunen fikk 2,69 % på overskuddslikviditet på konsernkontoen pr som tilsvarer Nibor 3 M + 8 punkter. I dag er renten 2,64 ( ) Skatteinngangen i løpet av 212 vises i tabell 15. Inntektssystemet for kommunene ble endret for inntektsåret 211. Kommunene få mer rammeoverføring og beholde mindre av skatteinntektene. Lillesand kommune budsjetterte med for høye skatteinntekter og høye utgifter på inntektsutjevningen. Totalt ble avviket mellom regnskap og budsjett på disse to størrelsene for lite inntekt på 7 mill. netto. I november 211 fikk kommunen et trekk i på 12,4 mill. for skatteoppgjøret 21. I tabell 15B ser vi at Lillesand kommune var i en sær situasjon med et trekk på 5,48 % grunnet for mye fordelt i 21. For mye fordelt i 21 kan forklares med skatteanslag for 21 har grunnlag i skattegrunnlaget for 28. Vi skal huske E18 aktiviteten i 28 og mange som skattet til Lillesand det året. Dette har medvirketil at skatte fordelingen 21 var alt for høy og ble trukket i november 211. Tabell 15 Skatteinn an en i Lillesand kommune. Tallene i hele tusen. Måned Budsjett 12 Vedtatt B Akkumulert Refpulap 12 med R-212 Akkumulert Akk.budIregnsk. +Øknl-Red Inntektsutjevning Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

7 I tabelle nedenfor ser en regnskapsforholdet skatt / rammetilskudd og inntektsutjevning over år samt endringen i %. Tabell 16 Ansvar I År R-27 R-28 R-29 R-21 R-211 R Skatteinntekter eiendomsskatt Rammetilskudd Ansvar 111 i % av 11 45,42 37,6 37,35 39,23 85,67 95, Enhetenes resultater vises i tabell17.negative tall betyr inntekt/overskudd, tallene er i hele kroner. Mer informasjon i Årsberetnin212. Tabe1117 A R-212/12 B Avvik R-B ÅB R Årets resultat mindre forbruk Pens'onsinnskudd til fordelin Forsikrintil fordelin Premieavvik Skatt, ramme, fl ktnintilskudd Motpost avskrivnin er Renter, utbe, avdra Intern finans, årets res B sre Utval Revis'on oval Rådmann Stab for HR Stab for Økonomi Sektors'ef for helse okultur Kultur Ps kisk helse orus Pleie o omsor Høvå Pleie o omsor Sentrum Familie- oovekst Habiliterin sf eneste NAV sosial-fl ktnin Felles skole Høvå skole Borkedalen skole Brentemoen skole Tin saker skole Lillesand un domsskole PPT Barneha e felles Hæstad barneha e Prestholt barneha e Borketun barneha e Blåbæråsen barneha e med flere Fa ertun barneha e Teknisk s'ef Tilretteleinfor nærin Plan Samferdsel ofriluftsliv EBE -B, renhold ovakt Brann o forebende brann VAr-adm - Sørl.park.Øst Vann Avlø Trafikkhavn Småbåthavn G'estehavn G'estehavns tilbud

8 Sektors resultat vises i tabell 17 B. Negative tall betyr inntekt/overskudd, tallene er i hele kroner. En ser at alle sektorene har positiv avvik i forhold til justert budsjett, bortsett fra sektor for barnehage. Avviket på rammeområde Fordelingsutgifterelater seg til for lite momskompensasjon fra investering. Mer informasjon i Arsberetning 212. Tabell 17 B R-212/12 B Avvik R-B ÅB R Arets resultat mindre forbruk Fordelingsutgifter Fellesfunksjoner Folkevalgte Rådmann med stab Sektor for Helse og kultur Sektor for Skole og PPT Sektor for Barnehage Teknisk - Drift-forvaltning, EBE, Brann VA Selvfinansierende Havn Konklusjon og utfordringer Netto driftsresultat er en viktig økonomisk nøkkeltall, om ikke det viktigste i kommuneøkonomien. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver i kommunen. Er netto driftsresultatet under 3 prosent tærer kommunen på realkapitalen. Lillesand kommune har et netto driftsresultat kr 4,26 mill. I prosent av driftsinntektene blir det,65 % og tilfredsstiller ikke minimumskravet som er mellom 3 og 5 %. I tabell 18 under, kan vi sammenligne våre foreløpige Kostra tall med nabokommunene. Her finner du tall for 21, 211 og 212. Som vi ser har Lillesand kommune svake tall på driftsresultat, langsiktig gjeld, arbeidskapital og netto lånegjeld, mens frie inntekter er akseptable for 212. Tabell 18 Foreløpige nøkkeltall pr mars 213 for regnskapsårene 212, 211 og 21 Kommune: 926 Lillesand Finansielle nøkkeltall I Ar Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -,9-1,4-3,4 2,6-3,,7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter,6,5-1,2 2,5 -,7 1,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 243,5 18,5 245,7 227,2 233,8 188,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 21,3 36,6 5,2 21,9 24,5 14,7 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto låne 'eld i kronerer innber Finansielle nøkkeltall I Ar Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,8 2,3-2,8 1,5-3,1,8 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -1,2 3,7 -,5 1,2 -,9 3, Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 245,8 194,1 24,6 219,8 238,5 189,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,1 39,3 11,8 2,6 35,5 12,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto låne 'eld i kronerer innber Finansielle nøkkeltall / Ar Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3-1,4 3,5,5-2,2,9 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,7,5 2,1 1,1 1,1 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,5 228,6 26,1 217,7 176,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,4 36,6 17,1 2,7 38,8 9,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto låne 'eld i kronerer innber Søgne 96 Arendal 11 Kristiansand Kommunene har penger nok og mulighetene til å effektivisere er undervurdert, hevder leder for beregningsutvalget, Lars-Erik Borge. (utklipp fra KLP magasinet nr.1/213, Tema Kommuneøkonomi) 928 Birkenes 94 Grimstad NTNU-professoren Lars-Erik Borge har siden 2 ledet beregningsutvalget som hvert år bidrar med «sannheten» når Kommunal- og regionaldepartementet og KS skal diskutere rammer og behov. I 212 hadde kommunene en inntektsvekst på to prosent. Det er på det jevne sammenlignet med de senere årene, og dette er høyere enn det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjett som følge av høyere skatteinngang enn forventet. - Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på tilstanden i kommuneøkonomien, og det havnet opp mot tre prosent, som er et måltall man er enige om, sier Borge. Vekst i gjeld og investeringer Borge påpeker at stadig mer av investeringen er lånefinansiert. I løpet av fire år fra 27 til 211 er gjeld i prosent av inntekt økt fra 2 til 4 prosent. Gjennomsnittskommunen har en gjeldsgrad på 4 prosent, men variasjonene er store. 6

9 - Vi har egentlig ikke noen grense for hva som er greft Dette forsøker vi å etablere, men har få referanser å bygge på. Det vi vet er at lånefinansiering må være knyttet til investeringer og ikke drift, økte renter gjør gjeld dyrere og pensjonskostnadene lavere, men summen er ifølge beregningsutvalget negafivt for kommunene i gjennomsnitt. Borge minner også om at kommunene må ta høyde for drfftskostnadene som ofte følger med investeringer. - En kompliserende faktor er låneopplakenes formål. Hvis en gammel og nedslitt skole som er dyr i drift erstattes med nytt bygg med lavere driftskostnader trenger ikke økt gjeld være noen grunn til bekymring. Når investeringene derimot er knyttet fil utvidelser av tjenestetilbudet, kan økt gjeld være mer krevende, mener Borge. Nøkkelen er effekfivisering Lars-Erik Borge mener kommuneøkonomien i 213 vil bli preget av at det må legges til rette for fiere barn og fiere eldre. Budsjettopplegget for 213 dekker de merutgiftene som følger av innførte reformer og demograft - I fillegg har kommunene litl fil overs. Skal man derknot oppnå økt handlingsrom krever det effekfivisering, sier Borge. Kommunene hevder ofte at de må skjære ned på filbudet Faktum er at kommunal sysselsetting øker, og utgiftenes andel av BNP øker. Alt går oppover. Det er vanskellg å se nedskjæringer i makro. Borge ser samtidig at noe av veksten er knyttet fil et økt behov for tjenester, at reformer og demografisk utvikling krever økte ressurser. Stort potensial Lederen for beregningsutvalget slutler seg kke til esannheten» om at kommunesektoren har begrensede muligheter til effektivisering. - Eldreomsorgen er ett eksempel på et område hvor det er store forskjeller i kostnader og dermed effektivitet. Vi ser et effektiviseringspotensial på 1-2 prosent. Innvendingen som raskt kommer, er at effekfivisering går på bekostning av kvalltet. Dette avviser Borge, Høy effekfivitet betyr ikke lavere kvalitet. Våre undersøkelser viser at det er liten sammenheng mellom effekfivitet oa kvalitet. Samfidia erkjenner han at kvalitet er vanskeliq å måle. De kvalitetsindikatorene som finnes, forteller ifølge NTNU-professoren at de mest effekfive kommunene ikke leverer dårligere kvalitet. - Brukerundersøkelser viser også at det er liten sammenheng mellom ressursbruk og brukertilfredshet. Fremtidens utfordringer er mange i kommunene. "Den beste måten å forutsi fremtiden på, er å skape den' ordtak fra ukjent. Lillesand kommune står ovenfor mange valg for å balansere i brutto driftsresultat. Kommunens utgifter vokser fortere enn inntektene og er vanskelig å reversere. Ser vi på nøkkeltallene, Note 1, må Lillesand kommunen filbake fil 29 for å ha filfredsstillende nøkkeltall for brutto driftsresultat og netto driftsresultat med hhv 3,36 % og 6,5 %. For å nå målene om minst 3 % netto driftsresultat må finanssituasjon også bedres. Kommunen tar fatt på dette arbeidet ved salg av eiendommer og planlagt nedbetaling av kostbare lån. Forhåpentligvis ser vi resultater av dette arbeidet allerede I 213. Lillesand den 15. februar 213 Ramon Bermudez Fagsjef i regnskap 7

10 Arendal Revisjonsdistrikt IKS Arendal Birkenes Froland Gjerstad Grimstad Lfflesand Risør Tvedestrand Vegårshei Arnå Til bystyret i Lillesand kommune Dato: Vår rep:212/24-8 Arkivkode:21 Saksbeh:Øyvind Nilsen Saksbeh tlf: E-post adr:oyvind.nilsen eharendal.kommune.no REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Lillesand kommune som viser et positivt netto dritisresultat på kr , og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31, desember 212, driføregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og andre noteopplysninger. Adrninistrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomfort revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De vægte handlingene avhenger av revisors skjørm, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinfonnasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vardering av den samledepresentasjonen av årsregnskapet, Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Hovedkontor ARENDAL Besøksadr: Rådhusgt 1, Arendal Telefon: Web: Avd.GRIMSTADAvd. LILLESANDAvd, RISØR Besøksadr: Arendalsv. 28, G4415/ 4cIdesaksadr: Strandgt. 6, Ullesand13444k4adr: Furumov. I. Risør Telefon: o4; TeIefou; Postadresse: Postboks 63, 481 ARENDALOrg.nr E- ost: revisjonen,arendallonunune.no

11 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle sillfingen til Lillesand kommune per 31. desember 212, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelsee om øvrige forhold Konktusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjenvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vk revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifier. Konklusjon ont registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har futmet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3 <Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell infonnasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. etil Raknes Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Rådmann Side 2 av 2

12 Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Anskaffelse og anvendelse av midler Balanseregnskap Arbeidskapital sskjema 1A drift sskjema 2A investering Noter

13 Økonomisk oversiktdrift Lillesand kornmune Økonomisk oversikt - drift Reg. budsjettoppr.budsjett I fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,89 Andre salgs- og leieinntekter ,92 57,299.47, , ,26 Overføringer med krav fil motytelse , , , ,77 Rammefilskudd , , , , Andre statlige overføringer , , , ,658, Andre overføringer,6 5., 5., , Skatt på inntekt og formue , , , ,8 Eiendomsskatt , , 17.., ,57 Andre direkte og indirekte skatter,,,, Sum driftsinntekter , , , ,57 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,27 Sosiale utgifter , , , ,64 Kjøp av varer og tj som inngår i tkproduksjon , , , ,95 Kpap av tjenester som erstatter tkproduksjon , , , ,881,9 Overføringer , , , ,49 Avskrivninger , , , , Fordelte utgåter , , , ,5 Sum driftsutgifter , , , ,94 Brutto driftsresultat , , , ,37 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , ,93 Gevinst på finanselle instrumenter (omløpsmidler),,,, Mottatte avdrag på utlån ,19 25., 25., 85.6,65 Sum eksterne finansinntekter , , , ,66 Finansutgifter Renteutgifter og låneornkostninger , , , ,3 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler),,,, Avdrag på lån 26,644.78, , , ,768, Utlån ,64,, ,8 Sum eksterne finansutgifter , , , ,38 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,8 Motpost avskrivninger ,994, , , , Netto drfttsresultat , , , ,17 Interne finanstransaksjoner Bruk av fidligere års regnsk.m. mindreforbruk,,, ,92 Bruk av disposisjonsfond , , 571., , Bruk av bundne fond , , , ,27 Bruk av likviditetsreserve,,,, Sum bruk av avsetninger , , , ,19 Overført til investeringsregnskapet , , , Dekning av adligere års regnsk.m. merforbruk,,,, Avsatt til dispose1onsfond , , , ,62 Avsatt til bundne fond , , , ,4 Avsatt fil akviditetsreserven,,,, Sum avsetninger , , , ,2 smessig mer/mindreforbruk ,16,,,

14 Økonomisk oversikt - investering Lillesand komrnune Økonomisk oversikt - investering Reg. budsjettoppr.budsjett i fjor Inntekter Sarg av driftsmidrer og fast elendom , ,42 Andre salgsinntekter ,, , Overføringer med krav Prl rnotyterse , , , , Statlige overføringer,, Andre overføringer,,,, Renternntekter og utbytte, , , , Sum inntekter , , , ,42 Utgifter lønnsutgåter ,,,, Sosiale utgifter ,,, Kjøp av varer og tj som inngår i trproduksjon , , ,38 Kjøp av tjenester som erstatter trproduksjon 3.87,3,, Overføringer ,5 25., ,35 Renteutgrfter og ornkostnrnget ,97, , Fordelte utgifter,,, , Sum utgit-ter , , , ,73 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , , Utlån ,,, 1.18., Kjøp av aksjer og andeler , 755., 755., , Dekning av tidligere års udekket ,58,, ,59 Avsatt til ubundne investeringsfond , , , ,78 Avsatt fil bundne investeringsfond, 3., , Avsatt fil likviditetsreserve,,,, Sum finansieringstransaksjoner , , , ,37 Finansieringsbehov , , , ,68 Dekket slik: Bruk av lån , , , , Salg av aksjer eg andeler,,, 1 Mottatte avdrag på utran ,42,, Overført fra driftsbudsjettet , , , , Bruk av tidligere års udisponert, 1,, Bruk av eltspostsjong5vm -25., 755., 755., 35., Bruk av bundne driftsfond,,,, Bruk av ubundne investeringsfond , , Bruk av bundne investeringsfond,,, ,88 Bruk av likviditetsreserve,,,, Sum finanslering , , , ,1 Udekketludisponert,,, ,58

15 Økonomisk oversikt anskaffelse I anvendelse 212 Lillesand kommune Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , ,57 Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) , , ,42 Innbetalinger ved eksterne ftnanstransaksjoner , , ,6 Sum anskaffelse av midler , , ,79 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , 594,79.95, ,94 Utgifter investeringsdel (kontoldasse ) , , 163,44., ,73 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,38 Sum anvendelse av midler , , 897,6.33, ,5 Anskaffelse - anvendelse av midler , , ,26 Endring i ubrukte lånemidler ,,, 232., Enddng 1 regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift,,, Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest,,, Endring I arbeidskapital , , , ,26 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,39 Bruk av avsetninger , , , ,7 Til avsetning senere år,,, ,58 Netto avsetninger , , , ,26 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 128, , , , ,5 Interne utgifter mv , , , ,5 Netto interne overføringer, ,,,

16 Økonomisk oversikt balansen 212 Lillesand kommune Oversikt - balanse EIENDELER Anleggsmidler , ,21 Herav: Faste eiendommer og anlegg 1,3.641,388, ,53 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,23 Utlån 5,72.932, ,79 Konserninterne langsikfige fordringer , ,66 Aksjer og andeler , , Pensjonsmidler , , OrnIrapsmidler , ,4 Herav: Kortsikfige fordringer , ,74 Konserninterne kortsikttge fordringer,, Premieavvik , , Aksjer og andeler,, Sertifikater,, Obligasjoner,, Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,3 SUM EIENDELER , ,25 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,15 Herav: Disposisjonsfond ,67 28,35.451,67 Bundne driftsfond , ,56 Ubundne investeringsfond ,959, ,77 Bundne investeringsfond , ,94 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -2.7,378, ,86 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest,, smessig mindreforbruk ,16, smessig merforbruk., Udisponert i inv.regnskap,, Udekket i inv.regnskap, ,58 Likviditetsreserve,, Kapitalkonto 293, , ,65 Langsiktig gjeld , ,24 Herav: Pensjonsforpliktelser , , I hendehaverobligasjonslån,, Sertifikatlån 458.2,639, ,74 Andre lån ,357, ,5 Konsernintern langskfig gjeld,, Kortsiktig gjeld , ,86 Herav: Kassekredållån,, An nen konsiktig gjeld , ,86 Konsernintern kortsktig gjeld,, Premieavvik,, SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,25 MEMORIAKONTI Memodakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , ,9 Ubrukte konserninterne lånemidler,, Andre memoriakonå , ,37 Motkonto til memoriakonfiene , ,27 Lillesand den 31.mars 213 Jan Henning Windegaard Rådmann Ramon Bermudez Fagsjef i regnskap

17 Økonomisk oversikt arbeiciskapital 212 Lillesand kommune Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,13 Endring ihendehaverobl og serlifikater, Endring kortsiktige fordringer ,14 Endring premieavvik , , Endring aksjer og andeler,, ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,27 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,1 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 37, , ,26

18 sskjema 1A-1B Drift 212 Lillesand kommune Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor sskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue ,374,32 222, , Ordinærl rammettskudd ,, , Skatt på eiendom , , ,57 Andre deelde eller indeekte skarer,,,, Andre generelle statsfilskudd , , , , Sum frie disponible inntekter , , , ,65 Renteinntekter og utbytte , , , ,93 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidier),,,, Renteutg.,provisjoner og andre firkutg, , , 33, , 32, ,3 Tap finansielle instrumenter (ornløpsmidler), 6,, Avdrag på lån , Netto finansinntlutg , , ,425, ,37 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk,,, Til ubundne avsetninger , , 494,97, ,62 Td bundne avsetninger 3, , , ,4 Bruk av fidligere regnsk.m. mindreforbruk,,, ,92 Bruk av ubundne avsetninger , , 571,, , Bruk av bundne avsetninger , , ,, ,27 Netto avsetninger , , 1.926,3, ,17 Overført til investeringsregnskapet , , 13.1,28, Til fordeling drift ,911, , , 43,4.3,45 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,45 smessig mindreforbrult ,16,,, sskjema 1B - drift Sum forden R-212 B-212 AB-212 R Fordefingsutgifter Fellesfunksjoner Folkevalgte Rådmann med stab Sektor for Herse og kultur Sektor for Skole og PPT Sektor for Barnehage sa lao Teknisk - Draa-forvadning, EBE, Brann VA Selvfinansierende Havn

19 sskjema 2A Investering 212 Lillesand kommune Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor sskjema 2A - investering Investeringer i afieggsmidler , , ,73 Utfin og forskutteringer , 755., 755., , Avdrag på lån , , 79,79., , Avsetninger firl , ,,27 Arets finansieringsbehov , , 322,317., ,1 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 97,892,262, , , , Inntekter fra salg av atfieggsmicfier , , 69.., ,42 Tilskudd fil investeringer,,, 2.94., Mottatte avdrag på utlån og refdsjoner , , , 22,387.67,22 Andre inntekter 454g7, , , , Sum ekstern finansiering , , , ,64 Overført fra drittsregnskapet , , , , Bruk av avsetninger , , , ,88 Sum finansiering , , , ,52 Udekket/udisponert,,, ,58

20 Noter 212