M Ø T E I N N K A L L I N G

Transkript

1 M Ø T E I N N K A L L I N G Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/Tid/Sted 16. februar 2016 / kl :00 / Nydalen allé 33 Saksbehandler/Adm. Enhet Gabriella Larsson/S&K Medlemmer: Wenche Teigland Hilde Bakken Bård Olav Uthus Morten Røsæg Jon-Erik Holst Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Kristin Karlstad Dokumentet sendes til KL, Arkiv Dato Kontoradresse Postadresse Telefon Telefaks Foretaksregister Statnett SF Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen NO MVA 0484 Oslo 0423 OSLO

2 AGENDA SAK NR. SAK ANSVARLG Åpning av møtet Referat fra forrige gang Gjennomgang av agenda Samarbeid med Svenska kraftnät om videreutvikling og forvaltning av regulerings-og markedssystemet (LARM) Peer Olav Østli /se vedlegg Oppfølgning 15 % programmet: Leverendørutvikling og kategoriledelse Håkon Borgen / Ruben Øverby /se vedlegg KVU Nord Norge /se vedlegg Metodikk for samfunnsøkonomiske analyser i Statnett /se vedlegg Statnetts rolle og arbeid med utviklingen av det europeiske kraftmarkedet Håkon Borgen / Hanne Staff Goldstein Håkon Borgen / Carl-Petter Haugland Bente Hagem /se vedlegg Orientering om driften /orientering i møtet Eventuelt Høringsinnspill ifht energiloven Øivind Rue / Tom Tellefsen Bente Monica Haaland Med vennlig hilsen Sakslista fra styret og tilbakemelding fra forrige styremøte Gabriella Larsson Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum

3 M A R K E D S - O G D R I F T S F O R U M MDF-sak Samarbeid med Svenska kraftnät om videreutvikling og forvaltning av regulerings-og markedssystemet (LARM) Ansvarlig konserndirektør og enhet Peer Olav Østli / IKT-divisjonen Saksbehandler/Enhet Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Svenska kraftnät og Statnett har underskrevet en avtale om samarbeid om videreutvikling og forvaltning av et felles regulerings- og markedssystem(larm). Markedssystemet er det mest sentrale verktøyet for å sikre balanse mellom produksjon og forbruk av strøm og opprettholde frekvensstabilitet i det nordiske kraftsystemet. Systemet gir oversikt og beslutningsstøtte for operatørene på landssentralen. Avtalen regulerer etablering av et felles selskap for å håndtere samarbeidet innen utgangen av Statnett vurderer at et samarbeid vil være et sentralt element i å harmonisere nordiske markeder og styrke det nordiske TSO-samarbeidet, samt et godt verktøy for å sikre mer effektiv utvikling av svensk-norske og nordiske IT-tjenester for drifts- og markedsoperasjonene. Ønsker diskutert/drøftet Vi ønsker innspill på videre utvikling av samarbeidet og hvilke nytteeffekter et slikt samarbeid mellom Statnett og Svenska kraftnät kan ha for markedsaktører i begge land. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nordisk samarbeid hvorfor tettere samarbeid er strategisk viktig og etterspurt Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa - Sørge for sikker og effektiv drift

4 Innledning Et felles synkront område i Norden gjør TSOene til naturlige samarbeidspartnere mht. drift, marked og nettutvikling. Samtidig utformes og vedtas regelverk for kraftsektoren i EU. Krav til regional koordinering står sentralt, og implementering av regelverket vil stille krav til tettere og dypere samarbeid mellom TSOene. Det er enighet om et tettere samarbeide på tvers i Norden både innenfor drifts-, markeds-, plan- og IKT-området. For systemdriften er hovedbildet økende kompleksitet knyttet blant annet til endringene i produksjonssammensetningen (økt andel ikke-regulerbar produksjon) og integrasjon av markeder (mellomlandslands-forbindelser) med store, raske og mer uforutsigbare flytendringer. Dette medfører økt behov for automatisering, sanntidsinformasjon og effektiv beslutningsstøtte. Utvikling av et felles regulerings- og markedssystem må ses i en slik strategisk og systemsikkerhetsmessig sammenheng. Statnett vurderer samarbeidet med Svenska kraftnät som et viktig skritt i retning av å legge bedre til rette for harmonisering av nordiske markeder og styrke regionen ved å etablere en fastere nordisk struktur gjennom et konkret samarbeid. Energinet.dk har også ytret ønske om å utrede muligheten for å tre inn i samarbeidet, mens Fingrid foreløpig er avventende. Samarbeidet med Svenska kraftnät, kan også ses på som en parallell til utviklingen av NordPool. Perspektivet er nordisk, også for dette samarbeidet. NVE og OED er orientert, og stilter seg positive til samarbeidet. Bakgrunn for samarbeidet Statnett ferdigstilte i 2014 prosjektet for nytt markeds- og reguleringssystem, LARM. Svenska kraftnät har over lengre tid planlagt et tilsvarende prosjektet, kalt Hugin. De har vurdert at en videreutvikling av Statnetts LARM er det beste alternativet for sitt prosjekt. Partene har underskrevet en avtale om samarbeid om felles videreutvikling- og forvaltning av LARM for å støtte begge TSOer. For Statnett har viktige prinsipper vært at det blant annet legges til rette for harmonisering av systemdriftsløsninger på tvers av landene, at partene har felles ansvar for forvaltning og videreutvikling, at det så snart som mulig etableres et norsk felleseid selskap som har et nordisk perspektiv og at samarbeidet er positivt for norsk verdiskaping. Samarbeidsavtalen ble besluttet i begge selskapers styre før jul, og ble signert i januar For Svenska kraftnät vil en beslutning om å bli aksjonær i et felleseiet selskap muligens måtte godkjennes av den svenske regjeringen. Modell for samarbeidet Etablering av felles selskap Første fase av samarbeidet vil handle om å videreutvikle LARM til å kunne benyttes som regulerings- og markedssystem også for Svenska kraftnät. For å få til dette, vil det etableres et samarbeidsprosjekt regulert i samarbeidsavtalen. Avtalen gjelder inntil felleseid selskap er etablert, noe partene har forpliktet seg til å gjennomføre senest i løpet av Selskapet vil være et norsk AS, lokalisert i Oslo. Partene er åpne for at selskapet kan levere og forvalte andre IKT-løsninger som støtter nordiske drifts- og markedsoperasjoner, og at flere nordiske TSOer kan komme inn på eiersiden.

5 Styringsmodell Styringsmodellen for samarbeidet er felles, symmetrisk og balansert mellom selskapene. Partene er enige om hvordan en skal sikre nødvendig harmonisering slik at samarbeidet kan gi de gevinster som forutsettes. Sentralt står etablering av grupper som skal gi føringer for norsk/svensk harmonisering og partenes felles prioritering av de behov som skal tilfredsstilles gjennom utviklingen av det felleseide IT systemet. Utviklingsleverandør Samarbeidsprosjektet vil gjennomføre anskaffelse for å velge utviklingsleverandør. Utvikling og forvaltning vil foregå i Norge, mens deler av spesifikasjonsarbeidet vil utføres i Stockholm. Gjennomføringskompetansen finnes i Norge nå og vurderes som helt nødvendig for realisering av samarbeidsprosjektet. Det forutsettes at hver av partene avgir ressurser til samarbeidet. Konsekvenser av samarbeidet Etablering av norsk selskap Selskapet vil være ett av elementene for utvikling av den samlede systemdriften i Norge/Sverige og i Norden. Det er stor dynamikk i rammebetingelsene for fremtidens systemdrift. For Statnett oppfattes det som en fordel at et felles selskap etableres i Norge. Kvalitet i systemdriften Statnetts Landssentral samarbeider tett med SvK i operativ drift, spesielt med hensyn til balansering av det nordiske synkronsystemet. I det operative samarbeidet vil det være effektivt om de to enhetene ser den samme informasjonen når beslutninger tas fortløpende. Felles system vil kunne bidra til å harmonisere arbeidsrutiner og dermed forbedre driften. Økonomiske konsekvenser for Statnett Svenska kraftnät vil i kompensere Statnett for historiske utgifter og felles utvikling vil medføre besparelse på videreutvikling og forvaltning av LARM. Statnetts besparelser kommer norske sentralnettkunder til gode. Konklusjon Statnett anser samarbeidet med Svenska kraftnät for å være strategisk viktig for å styrke det nordiske samarbeidet. Partene vil i all hovedsak ha samme behov for løsninger i fremtiden drevet av europeiske krav og nordisk harmonisering. Det er etablert et ambisiøst og konkret målbilde for en felles systemløsning. Det vurderes at stor felles kjerne vil dekke hoveddelen av behovet for funksjonalitet. I tillegg antas et vesentlig bidrag til harmonisering av nordiske løsninger innenfor systemdrift og markedsløsninger og en bedre sikring av langsiktig kompetanse og gjennomføringsevne rundt videreutviklingen av systemporteføljen. Samarbeidet åpner også for ytterligere stordriftsfordeler, idet det er begge parters intensjon å utvide samarbeidet til flere nordiske TSOer. Statnetts besparelser skal komme norske sentralnettkunder til gode.

6 M A R K E D S - O G D R I F T S F O R U M MDF-sak Leverendørsutvikling og kategoriledelse Ansvarlig konserndirektør og enhet Håkon Borgen / Nettutbygging Saksbehandler/Enhet Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Leverendørutvikling og kategoriledelse Statnett forbereder en portefølje med investeringsprosjekter på mellom kr mrd. for de kommende 5 årene, videre utgjør p.t. den årlige anskaffelses-kostnaden knyttet til drift, vedlikehold, samt IKT og administrative tjenester og produkter i størrelsesorden kr. 1,5 mrd. Det er et mål gjennom Statnetts effektiviseringsprogram om å ytterligere profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen gjennom blant annet en implementering av kategoriledelse, for slik å bidra til realisering av betydelige kostnadsreduksjoner, samtidig som krav til HMS/SHA, kvalitet, tid og risiko er tydelig ivaretatt. Kategoriledelse er et strategisk initiativ basert på et tverrfaglig teamsamarbeid gjennom hele anskaffelsesprosessen fra behovsverifisering til kontrakt- og leverandøroppfølging. Dette åpner for tidliginvolvering, en mer effektiv samhandling, og et betydelig større fokus på analyse og strategi, der følgende faktorer åpner for nye muligheter til verdiskaping og kostnadseffektivitet; - Etablering av tydelig eierskap for kategori og underliggende produktområder - Læring fra tidligere prosjekter leder til gjenbruk av de gode løsningene industrialisering - En betydelig økt vektlegging av forståelse og etterretning av leverandørmarkedet - En oversettelse av vår fremtidige investeringsportefølje til konkrete behov på Ønsker diskutert/drøftet produktgruppenivå vil åpne for å kunne jobbe strategisk og kommersielt mot leverandørmarkedet Statnett ønsker innspill på sitt arbeid med leverandørutvikling og kategoristyring - En tydelig struktur for beslutning og oppfølging, og en godt funksjonstilpasset prosessbeskrivelse Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Ikke tidligere behandlet i Statnetts markeds-og driftsforum Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag

7 Innledning Kategoriledelse som konsept hadde for over 20 år siden sitt utspring i bilindustrien, og har etter dette blitt videreutviklet og tilpasset flere industrier og bransjer globalt. I dag er kategoriledelse innen anskaffelsesfaget ansett som beste praksis for organisasjoner med områder med større og repetitive anskaffelser, der en tverrfaglig strategisk tilnærming innen den enkelte kategori, åpner for realisering av betydelig kostnadsreduksjoner og verdiskaping. Det er et mål om å ytterligere profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen gjennom blant annet en implementering av kategoriledelse, for slik å bidra til realisering av betydelige kostnadsreduksjoner, samtidig som krav til HMS/SHA, kvalitet, tid og risiko er tydelig ivaretatt. Denne ambisjonen er nå definert som et strategisk initiativ og kvantifisert og forankret Statnetts effektiviseringsprogram. Kategoriledelse Anskaffelser er en tverrfaglig aktivitet. Om vi skal lykkes med å gjennomføre gode anskaffelser, som leverer på HMS, kvalitet, kostnad og tid, så må det samarbeide godt internt ikke som en stafett med overleveringer av leveranser, men som et team med sterkt samhørighet, som gjennomfører hele anskaffelsesprosessen fra behovsverifisering til kontraktog leverandøroppfølging. Dette innebærer mer tidliginvolvering, en mer effektiv samhandling, og et betydelig større fokus på analyse og strategi, der følgende faktorer åpner for nye muligheter til kostnadseffektivitet og verdiskapning; - Fagspesialister etablerer tydelig eierskap til kategori med produktgrupper spesialisering over tid - Læring fra drift/vedlikehold, tidligere prosjekter og anskaffelser, samt leverandører, for større grad av gjenbruk eller utvikling av de gode løsningene industrialisering og standardisering - En betydelig økt vektlegging av vår forståelse av og etterretning mot leverandørmarkedet - En oversettelse av vår fremtidige investeringsportefølje til konkret behov på produktgruppenivå vil åpne for å kunne jobbe strategisk og kommersielt mot leverandørmarkedet - En tydelig struktur for verifisering, beslutning og oppfølging, og en godt funksjonstilpasset prosessbeskrivelse med underliggende operative og strategiske verktøy Kategoristruktur Det bygges en robust struktur for kategoriledelse, slik at det tilrettelegges for støtte, bistand, verifisering, beslutning, målstyring, rapportering og oppfølging innenfor rammer som speiler organisasjonen, som gir rammer for å kunne tenke nytt og utfordre, samt finne nye løsninger som er tverrfaglig forankret. Kategoriledelse er som strategisk initiativ satt opp med et Styringsteam, Programkontor, Teknisk og kommersielt ansvarlig og 15 Kategoriteam. Styringsteamet er sammensatt av relevante konserndirektørerog enhetslederne fra HMS, Teknologi og Anskaffelser. Programkontoret er etablert for å ha fokus på kategoriteamenes fremdrift og resultater, og ledes av avdelingsleder fra Anskaffelser med ansvar for kvalitet, etterlevelse og informasjonsforvaltning.

8 Teknisk og kommersielt ansvarlig er etablert på avdelingsledernivå fra anskaffelser, teknologienheten og stab (for administrative) for Stasjons, Ledning, Kabel og Administrative kategoriteam. Kategoriteamene følges opp med hensyn til samarbeid, ressurser, utfordringer, muligheter, fremdrift og resultater, samt behov for å legge føringer. Kategoriteamene er satt opp i henhold til leverandørmarkedet. De 15 kategoriteamene er fordelt med 6 innenfor Stasjon, 5 innenfor Ledning, 1 innenfor Kabel og 3 innenfor IKT, tjeneste og administrative anskaffelser. Hvert kategoriteam består av 5-7 deltakere. Kategoriteamets leder og medlemmer har klart definerte roller og ansvar. Kategoriteamene møtes månedlig for å avstemme og samordne sine aktiviteter. Mellom møtene jobber kategorimedlemmene med sine aktiviteter i mindre grupper eller med utsjekk mot berørte kolleger i egne eller andre divisjoner, enheter eller avdelinger. Kompetansebygging og implementering For å sikre at alle som inngår i kategoristrukturen er godt kjent med prosessen og Kategoriarbeidet arbeides det med tverrfaglig teambygging, erfaringsdeling og opplæring. Mål og KPIer Hoved KPIene til anskaffelsesenheten og kategoriledelse er som følger: KPI 1: Reduksjon i enhetspriser sammenlignet med gjennomsnittspriser , justert for endringer i valuta og konsumprisindeks. Mål for 2016: -10%. Status: -6% på målte enheter KPI 2: God konkurranse i leverandørmarkedet, 4 eller flere tilbydere per forespørsel, målt i verdi. Mål for 2016: 80%, status 73% KPI 3: God kvalitet og leverandørutvikling. Målt gjennom scorecards av største leverandører. Mål for 2016: Grønn score på 75%. Status: Startet implementering av scorecards Konklusjon Kategoriledelse, med 15 kategoriteam, er nå under full implementering i Statnett. Målet at dette skal bidra til måloppnåelse av overnevnte KPIer. Leverandørutvikling er en integrert del av kategoriledelse.

9 M A R K E D S - O G D R I F T S F O R U M - S AK MDF-sak Samfunnsøkonomiske analyser I Statnett metode og utfordringer Ansvarlig konserndirektør og enhet Håkon Borgen / Nettutbygging Saksbehandler/Enhet Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Denne saken belyser hvordan vi arbeider med samfunnsøkonomiske analyser i Statnett. Utviklingen av strømnettet skal, i tråd med energiloven og Statnetts vedtekter, være samfunnsmessig rasjonell. Det innebærer at når vi tar beslutninger, må vi både vurdere og sannsynliggjøre at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsunderlag når tiltak skal bli vurdert. Resultatene fra analysen er en sentral del av beslutningsunderlaget, og et hjelpemiddel for å sikre både at vi gjennomfører de riktige tiltakene, og at de gjennomføres på en riktig måte. Metoden vår er godt forankret hos myndigheter, og tar utgangspunkt i både prissatte og ikkeprissatte virkninger. Virkninger som forsyningssikkerhet lar seg i dag bare delvis verdsette, mens miljøvirkninger blir i sin helhet vurdert som ikke prissatt virkning. Vi arbeider med å utvikle metodene våre kontinuerlig for å ha en konsekvent og stringent tilnærming som står seg på tvers av tiltak i det enkelte prosjekt og også mellom de ulike prosjektene. Det krever større ressursinnsats å verdsette virkninger enn å benytte ikke prissatte virkninger. For å ha en effektiv ressursbruk gjør vi en vurdering ved hver beslutningsport av hva som er nødvendig analyseinnsats. Ønsker innspill på/diskutert Vi ønsker generelle innspill på vårt arbeid med våre samfunnsøkonomiske analyser. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Ikke tidligere behandlet i Statnetts markeds-og driftsforum Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Utvikle neste generasjon Statnett - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa

10 1 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger Utviklingen av strømnettet skal, i tråd med energiloven og Statnetts vedtekter, være samfunnsmessig rasjonell. Det innebærer at når vi tar beslutninger, må vi både vurdere og sannsynliggjøre at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden. Dette gjelder både beslutninger som Statnett tar selv og beslutninger som myndighetene tar for å gi nødvendige tillatelser. I praksis blir samfunnsøkonomiske analyser benyttet for å vurdere om et prosjekt er samfunnsmessig rasjonelt. Samfunnets og Statnetts ressurser er knappe, og mange gode tiltak konkurrerer om midler. Resultatene fra en samfunnsøkonomisk analyse bør være en sentral del av beslutningsunderlaget, og et hjelpemiddel for å sikre både at vi gjennomfører de riktige tiltakene, og at de gjennomføres på en riktig måte. Analysen skal vise de sentrale samfunnsmessige virkningene, og gi grunnlaget for de avveininger som er sentrale for beslutningstaker. 2 Samfunnsøkonomi er både prissatte- og ikke prissatte virkninger Analysen skal fange opp alle typer virkninger for alle grupper i samfunnet som blir berørt av et tiltak. Dette inkluderer både prissatte og ikke prissatte virkninger for rangere tiltak og for å vise om tiltaket totalt sett er lønnsom for samfunnet. Selv om det kan variere mye fra prosjekt til prosjekt hva som er de viktigste fordelene og ulempene, er det likevel en del felles virkninger for tiltakene våre. Fordeler av en nettinvestering er økt forsyningssikkerhet, økt verdiskaping i form av mulighet for å knytte til ny kraftproduksjon og å ha et strømnett som ikke er til hinder for utvikling som krever økt strømforbruk, reduserte flaskehalskostnader og bidra til et mer velfungerende kraftmarked. Ulempene er særlig investerings- og miljøkostnader i form av naturinngrep. Andre virkninger er endring i tap i nettet, i kostnader ved systemdriften og i drifts- og vedlikeholdskostnader. Hvert enkelt tiltak skal videre inngå som en del av et kraftsystem. Ikke alle disse virkningene kan prissettes (fullt ut) på en allment akseptert og meningsfylt måte. Dette gjelder spesielt forsyningssikkerhet og miljøvirkninger. Det er gjort et tidligere FOUprosjekt på å prissette miljøvirkninger, men resultatene til nå har ikke vært av en slik karakter at de har latt seg benytte. Miljøvirkninger er i sin helhet derfor en ikke-prissatt virkning. Vi har nå satt i gang et nytt arbeid for å forsøke om vi kan prissette deler av dette. Vi bruker avsavnsverdier for å verdsette deler av forsyningssikkerheten så langt som praktisk mulig. Det som ikke fanges opp av dette inngår i de ikke-prissatte virkningene. Vi benytter generelt markedspriser som grunnlag prissatte virkninger og sammenligner disse ved bruk av nåverdianalyse. Normalt legger vi til grunn en analysehorisont på 40 år og en kalkulasjonsrente på 4 %. Mens ikke prissatte virkninger illustreres ved hjelp av en konsekvensskala fra pluss 4 til minus 4 (++++/0/----). Alle virkninger sammenlignes med et 0- alternativ, dvs. det som skjer i fravær av tiltak. Analysene våre er, i tråd med rammeverket, avgrenset til virkninger på norsk samfunnsøkonomi og til å se på virkninger i kraftsystemet (førsteordenseffekter). For prosjekter av felles nordisk interesse, er det større grunn til å se på virkninger utenfor Norge. Politikk og fordelingsvirkninger som ikke gir realøkonomiske konsekvenser er ikke en del av analysen, men de omtales der det er aktuelt.

11 Vår anbefaling og rangering av tiltak er basert i størst mulig grad på prissatte virkninger. Vi vurderer også i hvilken grad ikke-prissatte virkninger bidrar til å gjøre tiltak mer eller mindre lønnsomt. Der prissatte og ikke-prissatte virkninger trekker i ulik retning blir dette synliggjort slik at beslutningstaker kan gjøre avveiningene. 3 Vår metodiske tilnærming er godt forankret Prosessen med å gjennomføre nettinvesteringer blir mer effektiv om utbygger og konsesjonsmyndighet legger mest mulig like vurderinger til grunn for sine beslutninger. Det vil også være opplysende for de som har interesser knyttet til prosjektene at de er kjent med disse vurderingene. Prinsippene som ligger til grunn for de samfunnsøkonomiske analysene er godt forankret hos både regulator (NVE) og OED. 3.1 Enighet om metoden Veilederen til Finansdepartementet med tilhørende rundskriv beskriver rammeverket som våre samfunnsøkonomiske analyser bygger på. Kraftsektoren har en del særegne problemstillinger og Statnett utviklet for ca. 10 år siden en egen sektorveileder. Denne er også bygget på rammene til NVEs sektorveileder. Veilederen vår revideres ved noen års mellomrom og et slik arbeid pågår nå. Dette er spesielt gjort i lys av at det kom en NOU i 2012 om samfunnsøkonomiske analyser og at Finansdepartementet oppdaterte sin veileder i Europa følger nå etter med prinsippet om å bruke samfunnsøkonomi som vurderingskriterium for nettinvesteringer. ENTSO-E laget november 2013 en veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Denne blir benyttet for å rangere og prioritere nettprosjekter i EU. Statnett har vært med i utformingen av veilederen for å dele de erfaringer vi har. Veilederen bygger på samme prinsipper som vår, selv om den ikke behandler alle temaer like omfattende. Denne skal nå videreutvikles og vi har muligheten til å bidra. 3.2 Bransjestandard krav til kvalitet defineres av myndigheter Statnett har en tett dialog med OED og NVE i faglige samfunnsøkonomiske spørsmål. Vi ser at N-1 prinsippet er godt forankret, men at dette ikke er til erstatning for samfunnsøkonomiske analyser og prosjektene må bli begrunnet enkeltvis. Dialogen med myndighetene foregår både som en generell informasjonsdeling i enkeltprosjekter og også i egne møtearenaer som er dedikert til metodediskusjoner. Vi opplever at dette gir god forankring, men også bidrar til å utvikle metodikken ytterligere. Vi ser at prinsippene våre er blitt forankret både Nettmeldingen (2012) og i veilederen fra OED om konseptvalgutredninger (2013). I tillegg har vi arenaer for kompetanseutveksling på tvers av sektorer, for eksempel innen jernbane og vei. Vår vurdering er at felles forståelse av metoden, og at den blir fulgt i hvert tilfelle, reduserer myndighetenes saksbehandlingstid betydelig. 3.3 Analysene og vår metodiske tilnærming blir kvalitetssikret eksternt Gjennom det nye kvalitetssikringssystemet for konseptvalgutredninger (KVU) er det innført et nytt kontroll-ledd. Nå blir våre relevante KVUer kvalitetssikret av eksterne aktører med krav satt av OED. Her får de samfunnsøkonomiske analysene en særskilt oppmerksomhet siden de er definert til å ligge til grunn som vurderingskriterium. Vi har hatt flere gjennom denne type kvalitetssikring, og disse er gjennomført uten vesentlige merknader. Samtidig bidrar kvalitetssikringene til å løfte kvaliteten på våre analyser. For å kunne være på det nivået som er

12 krevd av NVE, OED og andre interessenter, mener vi det er viktig at vi systematisk jobber med metode- og kunnskapsutvikling. 3.4 Robuste og langsiktige analyser På grunn av både lange ledetider og levetider av våre tiltak, mener vi det er viktig å være konsistent i analysene både mellom prosjektene og over tid. For å få til dette legger vi vekt på å ha gjennomgående forutsetninger som er godt forankret. Dette gjøres bl.a. ved å benytte forutsetninger og resultater fra vår langsiktig markedsanalyse og forutsetninger satt av Finansdepartementet og NVE. Mange av virkningene kan være kompliserte å vurdere, og vi har et omfattende modellapparat (eks samlast, BID, og PSSE) å støtte oss på i analysene. Ressursinnsatsen på analyse er størst i KVU-fasen. Dette er både fordi at her blir de største og viktigste valgene gjort (konseptvalgene), og fordi vi kan spare mye analysetid i senere beslutninger. Senere analyser, eks ved BP1, er da å optimalisere konseptet slik at rett løsningsvalg blir gjort. Ved BP2 og BP3 blir det gjort en sjekk om behov og lønnsomhet fremdeles er robust. Analysene er basert på forventningsrette størrelser. For å synliggjøre avvik fra forventningene, dvs. evt. konsekvenser av endring i forutsetninger, legger vi inn optimistiske og pessimistiske scenarier i en usikkerhetsanalyse. Dette får frem robusthet og utfallsrommet. Beslutningstaker for da informasjon om hva som må inntreffe for å påvirke rangeringen av tiltak. 4 Noen metodiske utfordringer og erfaringer Selv om metoden er godt forankret er det noen metodiske utfordringer. Vår vurdering er at vi normalt identifiser de relevante virkninger i stor grad, men at full verdsetting kan være metodisk komplisert og krevende. En annen utfordring er knyttet til betydningen av de ikke-prissatte virkningene. 4.1 Full verdsetting av virkninger er komplisert og krevende Vi tilstreber i størst mulig grad å prissette alle virkninger. Det krever imidlertid større ressursinnsats å verdsette virkninger enn å benytte ikke prissatte virkninger. Statnett har en stor portefølje. For å ha en effektiv bruk av ressursene våre gjør vi en vurdering ved hver beslutningsport av hva som er nødvendig analyseinnsats. Vi gjør derfor en avveining i hver sak på hva som er tilstrekkelig å verdsette og hva som skal presenteres som ikke prissatt. Dette kan gi redusert treffsikkerhet i vår presentasjon av den enkelte virkningen. Særlig krevende er prissetting av forsyningssikkerhet. Avbruddskostnadene avhenger av avbruddssatsene, omfang av avbrudd (antall megawatt og varighet) og hyppighet på avbruddet. Alle disse forholdene er normalt relativt usikre, blant annet fordi avbrudd i strømforsyningen inntreffer relativt sjeldent og det derfor er begrenset med statistisk underlag. Samtidig avhenger forholdene av hverandre, for eksempel er det sammenheng mellom hvor ofte avbrudd inntreffer og hvor stort avbruddene vil være. Avbruddssatsene er videre et estimat på kostnadsfunksjonene til ulike kunder. Øvrige direkte og indirekte kostnader for samfunnet, som ringvirkninger og følgekostnader ved at andre infrastrukturtjenester rammes eller ved at større geografiske områder blir berørt av avbrudd samtidig, er ikke inkludert. Ved lengre avbrudd vil ofte kostnadene være større. Her blir konsekvensene også sett i et perspektiv for hele kraftsystemet. Avbrudd over 24 timer, følgekostnader og stort nedslagsfelt inngår som ikke-prissatt virkning.

13 Når de økonomiske konsekvensene er omfattende i kombinasjon med svært lav sannsynlighet, er det vanskelig å benytte seg av forventningsverdier alene som underlag. Sannsynlighetsvurderingen i slike situasjoner er preget av vesentlig utsikkerhet og selv små endringer gir stort utslag i den forventede gevinsten samtidig som konsekvensen kan være svært alvorlig dersom hendelsen inntreffer. Her må beslutningstaker avveie en forventet ikke lønnsom investering opp mot en forsikringspremie mot potensielt store negative konsekvenser med lav sannsynlighet. Det kan ha en verdi i seg selv å beskytte oss mot alvorlige hendelser, selv om det er lite trolig at det inntreffer. 4.2 Avveininger mellom prissatte og ikke-prissatte virkninger En samlet vurdering av tiltaket lønnsomhet blir gjort på bakgrunn av prissatte virkninger, ikkeprissatte virkninger og usikkerhet. I tilfeller der de prissatte og ikke-prissatte virkningene trekker i samme retning er det normalt en enkel avveiing, men i de tilfeller de trekker i motsatt retning, kan det være krevende å vurdere hva som veier tyngst. En tabell som vist nedenfor, supplert med hva som er de mest sentrale prissatte og ikke prissatte faktorene kan illustrere mulige dilemma for beslutningstaker. Noen eksempler er beskrevet i avsnittene under. Samfunnsøkonomi Prissatte virkninger (PV) (Positive) Prissatte virkninger (PV) (Negative) Ikke prissatte virkninger (IPV) (Positiv) Ok - invester Beslutningstaker må vurdere om positive IPV oppveier de negative PV Ikke prissatte virkninger (IPV) (Negativ) Beslutningstaker må vurdere om negative IPV oppveier de positive PV Ok ikke invester Et eksempel er i SKL-området hvor nettet må forsterkes pga. stor økning i næringsaktivitet (økt forbruk). De prissatte virkningene viser at ny ledning er å foretrekke fremfor oppgradering av eksisterende nett, mens de ikke-prissatte virkninger, spesielt miljø, trekker i retning av å oppgradere eksisterende ledning. Videre ser vi at høy grad av forsyningssikkerhet (N-2) kan være gunstig, men at dette gir store ekstra investeringskostnader. Her må beslutningstagere da veie viktige ikke prissatte virkninger opp mot lave investeringskostnader i nett. Et annet eksempel kan være vindkraft i Midt-Norge der de prissatte virkningene kan være negative, mens de ikke-prissatte virkningene ikke trekker i en entydig retning. I tillegg kan det være forhold utenfor rammene av en samfunnsøkonomiske analyse som kan tillegges vekt av beslutningstagere. Dette øker videre nødvendigheten av å gjøre analysen og presentasjonen av de ikke-prissatte virkningene mer transparente og vi arbeider for å videreutvikle våre metoder og øke transparansen i analysene.

14 M A R K E D S - O G D R I F T S F O R U M - S A K MDF-sak Statnetts rolle og arbeid med utviklingen av det europeiske kraftmarkedet Ansvarlig konserndirektør og enhet Bente Hagem / Kommersiell utvikling Saksbehandler/Enhet Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell utøvelse av systemansvar samt utvikling og drift av kraftsystemet. Foretaket skal tilsvarende bidra til samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av kraftsystemet på tvers av landegrensene. Statnetts mandat og rolle i utviklingen av det europeiske kraftmarkeder har sin forankring i vedtektene, lov, forskrift og konsesjoner. Over tid har det vært arbeidet med den europeiske dimensjonen for å oppnå økt samfunnsøkonomisk verdiskaping. Utvikling og gjennomføring av norske posisjoner skjer i tett dialog og forståelse med norske myndigheter. Ønsker innspill på/diskutert Statnetts arbeidsmetode og resultater i utviklingen av det europeiske kraftmarkedet Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Implementering av fremtidige nettkoder Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag

15 Innledning Helt siden det norske og nordiske kraftmarkedet ble deregulert i 1991 har et nordisk og etter hvert et europeisk kraftmarked vært i sterk utvikling. TSOene har historisk hatt en sentral rolle i utviklingen, i tett samspill med myndighetssiden. Statnett skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell utøvelse av systemansvaret, samt utvikling og drift av kraftsystemet. Dette innebærer at Statnett skal legge samfunnsøkonomiske kriterier til grunn. EØS-avtalen knytter Norge formelt til EUs indre energimarked, og Statnett skal tilsvarende bidra til samfunnsmessig rasjonell utvikling og drift av det norske kraftsystemet på tvers av landegrensene. Statnetts mandat og rolle i utviklingen av det europeiske kraftmarkeder har sin forankring i vedtektene 1, lov 2, forskrift og konsesjoner 3. Utviklingen av et europeisk kraftmarked Statnetts rolle og mandat Utviklingen av et felles europeisk kraftmarked har for alvor skutt fart som et resultat av andre, men ikke minst tredje energimarkedspakke. Tredje energimarkedspakke har blant annet gitt europeiske myndigheter mandat til å utforme et detaljert regelverk, gjennom såkalte Network Codes (NC) og Guidelines (GL) 4. I prosessen frem mot et endelig bindende regelverk legger regulatorene, ved ACER, frem rammeretningslinjer. Basert på disse rammene starter ENTSO- Es arbeid for å utarbeide forslag til regelverk. Frem mot endelig forslag blir det arrangert interessentmøter og høringer der aktørene har en arena for innspill og påvirkning. Når TSOene er ferdige, leverer de forslaget til Kommisjonen. Etter en gjennomgang av Kommisjonen legges endelig forslag frem for godkjenning av medlemslandene gjennom en såkalt komitologiprosess. Norge gjennom OED deltar som observatør 5 i komitologiprosessen. ENTSO-E har i tillegg andre lovpålagte oppgaver som å utarbeide en 10- års nettutviklingsplan (TYNDP) annen hvert år og gjennomføre analyser av forsyningssikkerheten for Europa. Samarbeidet mellom ACER, Kommisjonen og ENTSO-E er nedfelt i tredje pakke. Den formelle rollen som TSOene har fått i Europa skiller seg fra regelverksprosesser vi er vant til i Norge. Statnetts mandat i det europeiske arbeidet er imidlertid grunnleggende det samme: Statnett skal bidra til samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av kraftsystemet. I Konsesjon for å utøve systemansvaret i det norske kraftsystemet heter det videre: "Konsesjonæren skal samarbeide med systemansvarlige selskaper i andre EU/EØSland samt delta i European Network of Transmission System Operators for Electricity 1 Vedtektene 2: "Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft." 2 Særlig energiloven kap. 4 og regelverk som tas inn i norsk rett ved lov/forskrift som følge av forpliktelser etter EØS-avtalen. 3 Bl.a. Konsesjon for å utøve systemansvaret i det norske kraftsystemet av og Konsesjon for utenlandsforbindelser til andre nordiske land av Status på regelverksutviklingen ble gitt i MDF-sak og er ikke hovedtema for denne saken. 5 Selv om Norge og OED bare er observatør viser erfaringene at man likevel har påvirkningsmulighet. Gjennom komitologien har OED så langt fått gjennomslag for viktige endringer i flere av regelverkstekstene.

16 (ENTSO-E), for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utøvelse av systemansvaret på tvers av landegrensene." I Statnetts Konsesjon for utenlandsforbindelser til andre nordiske land gir tilsvarende føringer: "Statnett er ansvarlig for en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging og drift av forbindelsene med andre nordiske land, og skal sikre en mest mulig sikker og effektiv kraftutveksling." Videre heter det: "Statnett skal så langt det er mulig delta i prosessene som etableres gjennom nettkoder og retningslinjer, hvor det legges opp til deltakelse fra TSOene. Departementet forutsetter at Statnett i disse prosessene arbeider for å fremme prinsippene som ligger til grunn for denne konsesjonen." Konkrete forankringer av norske posisjoner gjøres gjennom tett kontakt med norske myndigheter, blant annet forut og i forbindelse med komitologimøter. Aktørene involveres i regulære og ad-hoc møter (EU/EØS forum, OEDs koordineringsmøter i Brussel, Statnetts kundemøter), arenaer (Markeds- og driftsforum) og seminarer (Bransjeseminarer om europeisk markeds- og regelverksutvikling). Statnetts arbeid med utvikling av det europeiske kraftmarkedet Som et land i ytterkanten av Europa, ikke- EU medlem, samt med en produksjonsportefølje som skiller seg fra resten av Europa, er det viktig at norske myndigheter og aktører er tett på utviklingen og tar en aktiv rolle. Dette gjelder både regelverksutviklingen, og konkrete markedsdesigns- og implementeringsprosjekter. Et prosjekt der Statnett tok en aktiv rolle var det europeiske markedskoblingsprosjektet. Effektiv handel gjennom markedskobling basert på såkalt implisitt auksjon er en sentral del av myndighetskrav for utenlandshandel, og var viktig å få på plass som en del av konsesjonsprosessen for nye kabler til UK og Tyskland. Felles markedskobling er nå innført. Den totale samfunnsøkonomiske verdien av markedskobling for Europa er av Kommisjonen beregnet til om lag fire mrd Euro årlig. Nord Pool Spots etablering av en spotbørs i UK la også forholdene til rette for markedskobling på kabler mellom UK og Kontinentet. En viktig del av markedskoblingen var å sikre at algoritmen kunne hensynta overføringstap på DC- forbindelser, samt at algoritmen håndterte rampingrestriksjoner. For mange TSOer var ikke dette noe de ønsket å bruke ressurser på. For Statnett var dette viktig og algoritmen håndterer nå både tap og ramping. Verdien av at algoritmen håndterer tap er vedsatt til 50 MNOK/årlig for våre nye og eksisterende kabler. Tilgang til balanseringstjenester er viktig i et kraftsystem som består av en økende andel uregulerbar kraftproduksjon. I Europa vil regelverket om balansering utgjøre et rammeverk for hvordan balanse- og reservetjenester skal anskaffes og utveksles. Innenfor dette området er det mye som skal på plass og interessene er ofte ulike. Handelsavtalen på SK4 for utveksling av 100 MW reserver var en viktig forutsetning for investeringsbeslutningen på denne forbindelsen. Lønnsomheten har også vært god så langt.

17 Utveksling av balansetjenester er forventet å utgjøre en større del av norsk verdiskaping i fremtiden. Merverdien av salg av reserver over de nye utenlandskablene er estimert til 150 MNOK/årlig. I tillegg kommer salg av systemtjenester i Norden. Et viktig element i denne sammenhengen er mulighetene for å kunne reservere overføringskapasitet til å utveksle reserver dersom dette er samfunnsøkonomisk riktig. Etter mye arbeid fra aktører, myndigheter og Statnett ligger dette nå inne i utkastene til regelverk. Et annet kjennetegn med det nye kraftsystemet er innføring av kapasitetsmarkeder. Dette gjøres for å sikre pålitelig produksjonskapasitet i land der produksjonen i stadig større grad baseres på ikke-regulerbar produksjon. Generelt er det slik at handelsinntektene fra spothandel reduseres på overføringsforbindelsene til land som innfører kapasitetsmarkeder. Statnett har derfor arbeidet mye med denne problemstillingen. Arbeidet har resultert i at UK har åpnet for utenlandsk deltagelse i kapasitetsmarkedet. At bransjen og Statnett fremstod samlet ovenfor britiske myndigheter var nok et viktig element for å få til en løsning som den første i sitt slag. I tillegg arbeides det aktivt for at det ikke innføres et europeisk regelverk som hindrer premiering av den verdien som utenlandsk kapasitet tilfører. I konsesjonssøknaden for kabel til UK er deltagelse i kapasitetsmarkedet i UK verdsatt til 150 MNOK/årlig. Et siste eksempel som vi ønsker å vise til er utarbeidelsen av regelverket for finansiell handel. Tradermiljøene i Brussel klarte lenge å lobbe for at det skulle være et krav om at deler av handelskapasiteten over grensene måtte selges finansielt (selge flaskehalsinntektene på lang sikt). Studier viser at i et effektivt kraftmarked er det bare tradere som tjener på dette, mens taperne er de som har investert i overføringsforbindelsene. Kommisjonen virket urokkelig lenge, men norske og nordiske aktører, myndigheter og TSOer klarte tilslutt å få Kommisjonen til å endre regelverket i henhold til den norske og nordiske posisjonen. I tillegg til å ha en estimert samfunnsøkonomiskverdi på 125 MNOK/ årlig for Norge, er sluttresultatet enda et eksempel på godt samarbeid mellom norske aktører, myndigheter og TSOer. Som vi ser er verdiene av gode europeiske løsninger store. Eksemplene ovenfor har en samfunnsøkonomisk merverdi for Norge på om lag 500 MNOK/årlig. I tillegg kommer verdien av implisitt auksjon og tidligere arbeid med ITC. Nåverdien av gode europeiske markedsløsninger for Norge er med andre ord på størrelse med den samfunnsøkonomiske verdien av en utenlandskabel til Tyskland eller UK. Har vi fått alle resultatene vi ønsker? Internasjonalt arbeid er svært tidkrevende og innebærer ofte ulike former for kompromisser. Ulike systemer, behov, kultur, særinteresser, politikk er bare noen av årsakene til at ikke alle kan få optimale løsninger. Vi må derfor regne med at vi ikke får gjennomslag for alle våre prefererte løsninger. Et område som peker seg ut er ulike europeiske kostnadsdelingsmekanismer. Et eksempel er Cross Border Cost Allocation (CBCA). Dette er et virkemiddel for realisering av utbyggingsprosjekter der europeisk kost/nytteverdi er positiv, men der realiseringen uteblir som følge av at en av partene har negativ lønnsomhet. Virkemiddelet er en mekanisme for kostnadsallokering, der land som har positiv nytteverdi av et prosjekt skal være med å finansiere prosjektet. I teorien kunne dette være et godt virkemiddel. Den store utfordringen er imidlertid å enes om en modell eller mekanisme for å fordele alle kostnads- og nyttevirkningene i Europa. En slik modell må nødvendigvis bygge på en mengde antagelser og forutsetninger som er vanskelig å enes om. Dette fører til økt byråkrati som ofte hindrer en effektiv utbygging.

18 CBCA- regelverket er innført i EU gjennom Infrastrukturforordningen 6. Selv om forordningen fortsatt er til vurdering av EØS-relevans hos myndighetene må vi forholde oss til at økonomiske krav kan komme. Hvor ofte er vanskelig å fastslå, men Kommisjonen har gitt medlemsland et sterkt incentiv til å benytte CBCA-ordningen gjennom å kreve at beslutninger om CBCA- kostnadsdeling foreligger ved søknad om prosjektstøtte fra EU, såkalte CEFmidler. Flere TSOer som har gjennomført CBCA-analyser, har fremholdt at motivet nettopp har vært å søke CEF-midler. Dette er kanskje den viktigste grunnen til å anta at flere krav om kostnadsdeling vil komme fremover. Erfaringene er at det først og fremst er landene i øst- og sørøst- Europa som benytter seg av dette virkemiddelet. I den såkalte LitPol-link 7 saken var kravet til Norge om lag 350 MNOK. Det er bred enighet blant medlemmene i ENTSO-E om at dette er en ordning som bør fjernes og heller erstattes av bilaterale forhandlinger slik vi har tradisjon for i Norden. Kommisjonen og ACER virker imidlertid lite lystne på å fjerne ordningen, i det minste på kort sikt. Sammen med øvrige TSOer fortsetter derfor Statnett arbeidet for å marginalisere mekanismen og på sikt få den fjernet. Det er også innført et regelverk for børsregulering som ikke er helt i tråd med vårt syn. Statnett anser spotbørsvirksomheten som en vesentlig del av TSOenes infrastruktur. Dette blir enda viktigere i en fremtid hvor marked og drift blir tettere integrert. Markedskoblingsfunksjonen (algoritmen) er i nytt regelverk regulert som en monopolfunksjon. Den øvrige børsvirksomheten skal konkurranseutsettes. Dette betyr at man kan få flere børser i hvert budområde. Disse børsene må samarbeide om å utvikle og operere markedskoblingsfunksjonen. Effektiv konkurranse er positivt, men kan samtidig gi utfordringer for drifts- og markedsutviklingen. I utgangspunktet mener Statnett at det bør være opp til hver enkelt medlemstat å bestemme om den fysiske kraftbørsen skal reguleres som et monopol eller ikke. Oppsummering Som vi har sett er utviklingen av et felles europeisk kraftmarked en kompleks øvelse som favner mange temaer og store verdier. Statnetts rettesnor i dette arbeidet er å arbeide for samfunnsmessige rasjonelle løsninger. En suksessfaktor for å lykkes i å få best mulige løsninger, er godt samarbeid med øvrige norske og internasjonale aktører, i tett dialog og forståelse med norske myndigheter. Den europeiske utviklingen vil også fremover ha stor betydning for Norge, og flere initiativ og regelverksendringer vil komme. Arbeidet med å implementere regelverket i lys av tredje pakke er omfattende. Videre vil vi forvente en revisjon av Security of Supply (SoS) lovverket, der eksempelvis krav til økt regional koordinering forventes. Det vil også komme flere initiativ innenfor sluttbrukermarkedet der smartteknologi, utfasing av regulerte priser, samt initiere forbruksfleksibilitet peker seg ut som viktige tema. TSO-DSO rollen, inkludert datahåndtering vil også bli sentralt. Utvikling innenfor regionene har alltid vært en viktig del av markedsutviklingen. Energiunionen underbygger dette gjennom å gi regionene en sentral rolle for å oppnå paneuropeiske målsetninger på en effektiv måte. Regionaliseringsdebatten og hvordan man utformer og styrer regionene vil dermed bli sentralt fremover. 6 Regulation (EU) No 347/ LitPol link er en forbindelse mellom Polen og Litauen. Litauen krevde kompensasjon ut fra CBCA regelverket. Mye støy og uklare retningslinjer i regelverket gjorde at Litauen ikke ble tilkjent midler. ACER har etter dette kommet med en klargjørelse av metoden.