300 skip. Uni kar nektet. Nr juni årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "300 skip. Uni kar nektet. Nr. 12 23. juni 1995 7. årgang"

Transkript

1 Uni kar nektet å Çorsikre 300 skip Uni Storebrand har hittil i år sagt nei til å forsikre rundt 300 skip. Årsaken er at båtene ikke oppfylte kravene til miljø og sikkerhet. Antall avslag øker sterkt. Jon K. Berg Uni Storebrand ønsker mi a profilere seg som et selskap som tar større miljuansvar enn andre, hade innen forsikring og investering. Ett utsiag av dengronne drei ningen er at kravene til skip som skal forsikres er blitt mye strengere. Resultatet er at an tall skip som nektes forsikring øker sterkt. Verdens ledende Uni er et av verdens ledende skipsassurandorer, og Unis ska prke iniljølinje kan denned fli stor betydning i det internasjo nale skipsfartsmiljoet. Skip som ønsker a forsikre Nr juni årgang seg hos Uni Storebrand, ma gjennomga en tretrinns sjekk. Omfattende Først ma rederiet fylle ut et omlhttende skjerna om blant annet sikkerhet og miljø. Der etter blir det besøk ved rederi ets hovedkontor for a ga gjen nom blant annet styringssyste mer, inspeksjonsrutiner og ved likeholdsprogram. I enkelte til feller blir det i tillegg inspek sjon om bord. I alle disse trin nene blir miljosporsmalene sta dig tillagt okt betydning. Men Uni krever foreløpig ikke det som blant andre Sta bil Mongstad. nemlig at ski pene har doble skrog og atskil te ballasttanker. Miljodirektor i Uni Store brand, Carlos Joly. sier at grun nen er en fliglig usikkerhet hvorvidt disse tiltakene har den forventede miljøefikten. Grønn Finans Uni har ikke kommet like langt i sine miljøkrav innen finansi ering som i forsikring. Men malet er at alle aksjekjop skal underlegges strenge miljovur deringer. For a fa dette til, byg ges det mi opp en miljøkompe tanse i Uni. Rundt 30 mellomledere gjennomftirer opplæring i emnet. Irnidlerlid er det ikke gjort noe konkret med linansierin gen. Det første skrittet tas sene re i ar, da en portefolje pa 200 millioner kroner skal brukes i et testfond. Der blir del bare plassert penger i norske og uten landske bedrifter som oppfyl ler krav om miljøvennlig pro duksjon. Sentralt i disse kravene er at ressursene, ravarer og energi. brukes pa en effokti mate, og bedriftene ma kunne pavise at mi ljooppforselen er bedre enn gjennomsnittet i deres bransje. Hele i,irksomheten CarlosJolyunderstrekerat Uni Storebrand ikke vil fokusere pa enkelte, sakalte grønne produk ter, men prøve a se pa miljøkonsekvensene av hele bedrif tens virksomhet, fra rastoff til avfall. Her er det ikke snakk om enten eller, men ulike gra der av miljoinnsats. I Ivor stor betydning har det at Uni Storebrand sender slike grønne signaler til markedet? Det har veldig stor betyd ning. Uni Storebrand er Nor ges største institusjonsinvestor, og vi har 1,2 millioner kunder. Pa grunn av var størrelse har vi ogsa stor innflytelse pa miljøet, ved at vi stiller skarpe miljøkrav nar vi foretar vare inn kjøp. Det gjelder alt fra møbler til papir. Liten direkte betydning Uni har uttrykt stor bekymring for drivhuseffikten. I hvor stor grad kan selskapet pavirke CO utslippene i industrien og hus IJOldil ingene? Vi kan bidra til en holdnings endring. ved at vi som forsi kringsselskap er fblsomme for de odeleggelsene som kommer som følge av drivhuseffekten. Men jeg tror at den direkte be tydningen er liten. Her er det viktigere at myndighetene na sjonalt og internasjonalt setter rammebetingelser, sier Joly. Sykkelfiasko kostet 50 millioner side 3 Nina: Barskogvernet fortsatt for lite side 4 Nitrogenet forverrer Oslofjorden side 5 Vingreiser gir blaffen i truede skilpadder side 9 Genteknologi får for stor oppmerksomhet side 13 Utgitt av Norges Naturvernforbund

2 det Avstand Dette ;_ Natur& miljø 2 Dir juni 1995 Nr juni BuHetir Utgitt av Norges Naturvernforbund Ansvarlig redaktør: Jon k. Berg Red. sekr: Journalist Jens P. Toldnæs Postboks 2113 GrOnerløkka 0505 Oslo Bankgiro: Postgiro: EpOSt: Telefon: Telefax: Neste utgave: Annonser tlf: Annonser fax: Produksjon: Gan Grafisk. Tr kket på Cyclus, 100 prosent resirkulert papir. Natur & Miljø Bulletin er medlem av Den norske fagpresses forening, og tilsluttet Fagpressens redaktørplakat. Fredfull sommer! I ti år har skiftende regjeringer Helge Ole Bergesen Forsker ved Fridtjof Nansen institutt i.3stek i* i De fleste opplyste. moderne mennesker er skepliske til bi len, det vil si naboens bil. Ens egen er o bare en dråpe i ver den sha vet. På samme måte er de fleste regjeringer opptatt av utslipp av kliniaiasser. særlie andie lands utslipp. Mange politike re er bekymret fbr klimagasse ne, bare ikke dem som berører egne velgere: SPs miljopolitis ke talsmann har nylig tatt til orde for å redusere utslippene i Norge, Liten at dette får følger tor den økonomiske veksten oi. uten at bensi navei Hene blir beror. A Ps sentralstyre vil helst ta pet ol cii ni ssek toren ut av k li maregnskapet. Siden utslippene av klima gasser er spredt utover hele verden, på tvers av samfunns livet, er det alltid muligheter til å peke på andre: ja, men de er jo verre enn oss. Våre utslipp er snillere enn deres. Særlig snille er utslippene fra produksjonen av norsk na turgass. De burde egentlig gitt kreditt i vårt regnskap. Men hva med utslipp fra produksj on av mer energiefièktive biler i Sverige, Tyskland eller Japan må vel gi en liknende kreditt? Regjeringene kappes om for slag til å holde utslipp knyttet til internasjonal aktivitet uten for nasjonale regnskaper: fly bensin, oljelasting til havs. Tenk om vi kunne få gasstrans port inn under slike regler, så løses eii stor del av vart pro blem Den stortingsmeldingen om klimapolitikken som regjerin gen etter iirelange utsettelser mi omsider har fremlagt. er nesten så perspektivløs som dette. Hovedprohlernet er det som ikke står i den: tenk om klimaforskerne har rett, tenk om utslippene må reduseres dramatisk, kanskje til halvpar ; :ii Hvis klimaproblemet var alvor ten av dagens nivåhva gjør vi i Norge da? Regjeringen har mer enn nok med den stille begravelsen av sitt eget klimamal og stabilis ering av CO:utslippene i 2000 som det nå viser seg umulig å gjennomibre. Egentlig kan man ikke be breide den for det. Det store flertallet av politikere og vel gere har i andre sammenhen ger gått inn for endringer som øker utsl ippene. større oljeinn tekter, veihygging, okt forbruk. Samfunnsutviklingen fører uvegerlig til stadig større C02 utslipp, selv om myndighetene prøver å begrense dem. Like vel skal vi være «pådriver» for andre. Vi skal finansiere ut si ippsbegrensninger i land hvor det er mye billigere (og beha geligere) enn i Norge. Dermed blir dette i stor grad et problem for andre enn oss. Virkningene av kl i mati Itak i Norge, slik de nå defineres av regjeringen, blir knapt merkbare for de fleste av oss og har derfor begrenset effkt. Hvis tiltakene hadde kraftigere virk ning, ville protestene bli for sterke. Pasienten skal kureres uten at han merker det. Som nikotinavvenning uten a slutte å røyke! Hvis klimaproblemet ikke er så dramatisk som enkelte for skere mener, og andre frykter, er ikke denne linjen problema tisk, men hvis det virkelig er alvor, har regjeringen forspilt en viktig mulighet. Erdet uten kelig for myndighetene å de battere hvordan Norge må ut vikle seg, hvis vi blir nødt til å starte en langsiktig, betydelig reduksjon av C02utslippene. Hva ma vi gjøre med landbru ket, industrien, avfiullet, olje og gassvirksomheten, kraftfor bruket, bilkjøringen, kysttra likken, bosettingen hvis kli maproblemet er alvor? Har ikke regjeringen tenkt pa dette, eller er svarene sa ubehagelige at vi (pasientene) ikke vil tåle å få høre dem? Sykkelfiasko kostet 50 millioner Sykkelprosjektene i Sandnes og Tønsberg har kostet over 50 millioner kroner, men har ikke gitt flere syklister. Det viser en ny rapport fra Trans portøkonomisk insti tutt (Tøl). Miljø betyr lite for dem som sykler. Prosjektet ble startet i 1990 i regi av Miljovernog Samfi.rd selsdeparternentet. Malet for prosjektet var a skape bedre miljø i byene, og å øke sykkelbruken. Rapporten fra Tøl vi ser at prosjektet har mislykkes. «Det har ikke skjedd end ringer i sykkelhold, andelen syklister i befolkningen eller i Ingen ordinære flyru ter mellom klokka 24 og 06. Bare støysvake fly mellom klokka 22 og 24. Dette er hoved punktene i Senterparti ets forslag om natte stengt flyplass. Jens P. Toldnæs Hensynet til lokalbefolkningen veier tyngst når Senterpartiet fremmer forslag om nattestengt flyplass på Gardermoen. Parti et mener Sarnferdselsdeparte mentets (SD) argument om at ikke mange berøres er urettfer dig. 1Ivorfor skal folk pa Ro merike tale flere ganger den støyen folk ved Fornebu er ut satt for idag, bare fordi de er færre? Dette er uakseptabelt, sier rådgiver i Senterpartiet John Arne l3alto, til N&M 13u1 sykkelhyppigheten i de to bye ne siden 1992», heter det i rap porten. Den sammenlikner hvor mye folk sykleti Sandnes og Tønsberg i 1992 og prosent av de spurte i Sandnes sykler (faglig, mens 28 prosent i Tønsberg gjør det samme. l)et er en ørliten ned gang fra prosent av innbyggerne i de to byene sy kler ukentlig. De som sykler, sykler mer Rapporten viser at de som sy kler til daglig, har begynt a sykle litt oftere enn før. Samti dig viser undersøkelsen at leng den på sykkelturene er noe kor tere. Folk kjører heller bil når turene blir for lange. I [alvpar ten av alle sykkelturer er mel loni én og to kilometer. er en stor barrie re. I tillegg kombinerer gjerne folk sine arbeidsreiser med anletin. Baltoerskeptisktil SDs iver etter nattapen flyplass på Gar dermoen, og tror den skyldes ønsket om muligheter til varetransport om natten.. Senterpartiets forslag vil avskjære en slik mulighet, sier han. Med sitt forslag har Senter partiet langt pa vei imøtekom met våre krav, sier leder i fol keaksjonen mot natteflyging, Harald Gjein, til N&M Bulle tin. Gjein hadde imidlertid gjer ne sett at forslaget var utvidet til samme tider som det er pa Fornebu, med flyforbud mel lom og I tillegg til støyen, ergjein skeptisktilden aktiviteten et nattåpent lokalsamfunn fører med seg. dreier seg om langt mer enn bare fly, sier han. I Fornøyd dre gjøremål, som matirin kjøp. Det kan bli komplisert pa sykkel, sier Anne l3orger, forsker ved Tøl, til N&M Bulletin. Hun er ikke over rasket over at det ikke har blitt flere syklister siden Det er ikke nok bare å satse på sykkelen. Myndighe tene må nok ogsa gjennomfø re tiltak overfor bilen, slik at folk blir «tvunget» til å bruke sykkel i en del tilibller. Få nye sykkelveier Borger papeker at prosjektet kom igang før den lbrste un dersøkelsen ble laget i Derfor vet vi ikke hva som har skjedd i hele pro sjektperioden. Men det er ikke bygget mange gang og syk kelveier i byene. den satsin gen ser ut til å komme i årene framover. Og det er ikke en kelt å endre holdninger på kort tid. Det er en lang prosess, sier I3orger. Miljø liten betydning I Tøls undersøkelse viser det seg at miljøargumentet ikke har noen framtredende plass hos dem som sykler. Verken miljø eller økono mi er trukket spesielt fram. Det at sykling er lettvint og gir litt trini, er de viktigste arsakene til at folk sykler, forklarer Bor ger. Men hun presiserer at det te er svar som instituttet ikke har gatt dypere inn i, og vil derfor være forsiktig med a tol ke for mye ut fra dem. Undersøkelsen fra Tøl har ikke vurdert det norske pro sjektet i forhold til utenlandske tiltak. Men i rapporten «Om utvikling av sykkelbyer», opp sunimeres blant annet erfarin ger fra andre byer i Europa. Rapporten kommer senere i år.

3 Det Men Det bade Men 4 Nr juni 1995 Nr juni Nina: Barskogvernet er fortsatt for lite Regjeringens opp trapping av barskog vernet er ikke tilstrek kelig for å fange opp variasjonen i den norske barskogen. Det sier Harald Korsmo, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), til. Jon K. Bery 2. juni la regjeringen fram sin lenge varslede utvidelse av har skogvernet. Utvidelsen er pa 120 kvadratkilometer, slik at det samlede x ernearealet nå er 1.06 prosent av den produktive barskogen. Det nye vernet kos ter I HO millioner kroner. «Utvidelsen lhrntsettes a fan ge opp vesentlige mangler ved dagens harskogplan,» heter det i stortingsmeldingen. Det er Korsmo uenig i. I en rapport som han og to andre forskere ved Nina ga ut tidlige re i ar, het det at et minstentil for harskogvernet er fem pro seni a den produktive barsko ge n. Ikke helheten Korsmo er bekymret for at ut videlsen av barskogvernet ikke vil sikre de sjeldne og direkte truede artene i tilstrekkelig grad. Samtidig er utvidelsen for knapp til ti dekke de viktig ste barskogomradene pa Østog Vestlandet og pa kysten av Trøndelag særlig med tanke pa å fange opp de store intakte naturskogsomradene hvor oko logiske prosesser kan utvikles ufbrstyrret. er fare for at vi ma gi fra oss en del av de mest verneverdige omradene, sier han. Her vokser arbeidsplasser, det nå da være posi tivt at barskogvernet nå økes? Jeg det hjelper, men det er langt fra det ideelle, sier Korsmo. Betale leie Myndighetene kan il olge Kors mo lbrhindre tap av vernever dige omrader ved å betale leie til gninneiere som harslik skog. Leien kan betales inntil neste utvidelse av barskogplanen. som kanskje kan komme om to tre ar. Pa den maten vil ikke grunneierne lide okonomisk av at vernes erdige naturomrader blir sikret. Forskerne vet For lite Vern av barskog er ifolge Korsmo en lang prosess. lordi far s kerne en nå i 1<1< e har god ni oversikt over hvilke skogom rader som er verneverdige. Et terhvert som ktinnskapen oker, vil ogsa behovet fbr vern bli storre, mener htui. Gledelig Et gledelig flirste skritt. Slik kommenterer Naturvernlbr hundets skogekspert, Gjermund Andersen, utvidelsen av bar skogplanen. Men i likhet med Kursmo vil han ha mye mer, minst lbm prosent av den pro duktive barskogen. I lovedmangelen ved utvi delsen er at det ikke er mulig a lå med et tilstrekkelig antall store naturskogsomrader, sier Andersen. llan mener at dette legger storre ansvar på grunn eierne om å ta vare på natur skog. I lan legger til atdeterviktig km til en okonomisk utjevning mellom grunneierne, slik at de sikrer sin naturskog ikke lider okonoin msk. byggevarer, papir og norske eksportinntekter Naturressursene i Norge gir oss nordmenn muligheter. Fjell med stryk og fosser, hav med fisk og olje, bre de bygder og store skoger... Skognæringen i Norge gir valutainntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger i distriktene. Skogbruk og skogindustri er en del av det økonomiske grunnlaget for det moderne Norge. Norske Skogs oppgave er ä foredle natunessurser t il kvalitetsprodukter. Konsernet har ca ansatte og produserer papir, masse og byggeva rer. Norske Skog er Europas nest største leverandør av SCmagasinpapir, tredje største leverandør av avispapir og en av Skanclinavias største leverandører av trelast og parkett. Skogen er en levende og fornybar ressurs. Men den mà forvaltes slik at den kan bli til glede og nytte ogsä i fremtiden. 4 Norske Skog Norske skogindustrier A.S Hovedkontoret: 7620 : St 14t Nitrogenet forverrer Oslofjorden De norske nitrogenut slippene har fort til at miljøet i Ytre Oslofjor den er blitt stadig verre de siste 20 til 30 årene. Det skriver Havforskningsinstitut tet (HI) i et nytt notat. Jon K. Bery Sporsnialet om n itrogenrens ning fra kommunale avlop i Ytre Oslofjorden er blitt en het potet. Kommunene vil slippe unna kostbar rensing, og Lar støtte fra en del av fagmiljoet. På motsatt side star blant annet Statens forurensn ingstilsyn og Norsk institutt for annfbrs kning (Niva). Forskningsdirektor Roald Sætre ved HI uttalte i forrige at rensing av nitrogenutslipp til Ytre Oslo fjorden er betydningslost for miljøet, men viktig av politiske arsaker. En arbeidsgruppe ønsker å endre CO2 avgiften, slik at alle næringer betaler det samme, ut fra hvor mye de forurenser. Arbeidsgruppen har hatt delta kere fra flere departement. I stortingsmeldingen om revidert nasjonalbudsjett, redegjor re gjeringen for arbeidsgruppens forslag. Det sentrale punktet i for slaget, er å fjerne dagens for skjeller i avgiften, I stedet øn sker arbeidsgruppen ti innføre én avgiftssats, basert pa hvor mye karbon de forskjellige Na kommer mer nyanserte synspunkter fra det samme in stituttet i lhrm av et notat som er skrevet sammen med Niva, og i fbrm av uttalel ser fra den kommende Lars kningsdirektoren, 11cm Rune Skj oldal. Stadig verre har Litt tilgang til notatet fra III og Niva. For kyststrekningen fra svenske grensen til Jomfruland heter det at «okende norske og langt ransporterte næringsstotilr har i lopet av de siste 30 til 40 arene skapt en økende eutrofiering (overgjodslmg) hovedsakelig i Osloljordregionen.» (N&M liulletmns oversettelse.) Skjoldal overtar som fars kningsdirektor ved juli. IJan sier det er spesielt to for hold som viser at det er et pro blem med overgjodsling i Ytre Oslofjord. For det første har forskerne observert mer næ ringssalter i sjoen, og for det andre har oksygeninnholdet gatt ned de siste 20 til 30 arene. Vil endre C02avgiften brenslene inneholder. Arbemdsgruppen sier ikke noe om hvilket nivå de ønsker at avgiften skal ligge pa. Re gjeringen vil avvente situasjo nen inntil (len grønne skatte kommisjonen legger fram sin innstilling, i juni neste ar. ypperlig Sveinung Oftedal, Naturvernforbundets representant i skat tekommisjonen, menerarbeids gruppens forslag er ypperlig. er den eneste fbrnufti ge maten C O2avgiften kan fimn gere på. Men samtidig er det viktig å understreke at det er langt fra det eneste virkemid delet for ti oppna vare miljø mai. Bade veiprising, NO av gifter og et vell av andre virke 1Ein sier v idere at det ikke må utelukkes at en del av tilfellene med algeoppblomstring de seneste arene skyldes nettopp ni trogenutslippene. Forstyrrer balansen Ett av stridspunktene i denne debatten har vært om de norske nitrogenutslippene har noen betydning Lar miljøet i Ytre Oslofjorden, sett pa bakgrunn av de enorme nitrogenmeng dene som kommer Fra bltmt annet Danmark. Nederland og Storbritannia. Skjoldal mener det norske bidraget er lite nar det stilles sammen med de totale foru rensningene. Men de norske utslippene kan sammen med utslipp fra andre land endre sammensetn ingen av nærings stoffene i sjøen. En slik end ring kan skape vilkar for ska delig algeoppblomstring. Ekspertgruppe Skjoldal skal na lede en ek spertgruppe nedsatt av Miljømidler kan tas i bruk. Men sett i en klimasammenheng. er det te forslaget meget godt, sier Oftedal. Naturvernforbundet mener veiprising kan være et godt til tak for a løse regionale proble mer. det finnes ikke poli tisk interesse for noe slikt i dag, påpeker Of tedal. verndepartementet som skal vurdere behovet for nitrogen rensing til Ytre Oslofjorden. Gruppen skal ha sitt første møte i slurten av denne måneden, og skal ha ferdig en anbefaling i oktober. Gruppen skal vurdere eutrofieringssituasjonen i Os lofjorden. og hvilken betydning tiltbrselen av næringssalter har. Gruppen skal ogsa kartlegge hvilke faglige uenigheter som finnes, og hva forskerne tross alt er enige om. Endelig skal det avdekkes hvilke faglige mangler som eksisterer pa fel tet. Ekspertgruppens arbeid blir spesielt viktig sett i lys av Nord sjodeklarasjonen som ble un derskrevet i Esbjerg 9. juni. Iler ble hele Nordsjøen defi nert som et folsomt område, og utslipp av næringssalter mtm renses. Men det kan gjøres unn tak hvis forskere kan dokumen tere at slik rensing ikke har noen effekt.

4 nen. viktige arter og leveomrader i beskyttes. Det legges spesiell vekt pa omradene utenfbr terri skal avklares hvordan de kan Nordsjøen skal dcii neres, og det me ntar. ge neste ar. Problemet er bare ne har ikke gitt opp. tikken. og ll)ic v:ir pnnsippet Maggs: er det mest telser. De viktigste sporsmale sprøytegiftene i Norge som flik tisk havner i Nordsjøen, men Jon K. Berg oversikt over hvor mye av Resultat: MiljosporsmLil skal langt svakere enn Ior entet, og miljø og fiskeriministre i Nor miljornal til na, men politiker slutt pa alle utslipp av farlige innen SFT har i dag ikke sproytegifter til Nordsjøen J:or det andre må utslippene For det fiwste skal det bli en felles koniranse mellom sto ffbr. tiskeressursene. Mengden Lå strakstiltak for a forhindre en dramatisk nedgang i ibr ek bøndene til å oppfylle vedtatte te. det inneholder ingen lbrplik at det kan ære nødvendig med ne om fiske og miljø er utsatt til Dette Dette Iingster skal «minimeres», og skal gjelde lii r flrva I t n ingen a v Maggs. er et amhisiost mai, integreres sterkere i miljopoli Maggs: ker Maggs. reduseres. lert. var prinsippet inne ikke vil slippene. plattformen. stridighet: Motstanden rarisen. Grunnen var standen. 6 Nr luni 1995 Nr juni store miljosynder. Nordsjuland ene har hatt problemer med a fli sprøytegifter er landbrukets to Utslipp av nærmgssalter og nye Nordsjødeklarasjo den som følge av den gere miljøkrav i framti ne kan vente seg stren N&M (Esbjerg): Bønde Resultat: Truede og okologisk leveoinråder av arters 1. Beskyttelse Nordsjokonferansen: Dette ble oppnadd under sier Maggs i en generell kom ikke sa bra som vi hadde hapet. bedre enn vi hadde ventet, men ble Nordsjodeklarasjonen vernforbundene i Skandinavia. ringsdelegatene. Seas at Risk inkluderer blant annet Natur se av kommentatorene fra de der konferansen den mest seriø kerikapittelet. frivillige organisasjonene, og skufilsen gjaldt det svake fis Nordsjøen innen 2010, mens nisasjonen Seas at Risk var un slipp av miljofiirlige stoffer til han høstet mye lovord fra regje Seieren gjaldt forbud mot ut John Maggs fra paraplyorga konkluderer miljøorga enn forventet. Slik nisasjonene etter se. Og generelt bedre N&M (Esbjerg): Én stor seier, én stor skuffel NordsjøkonferaflSefl. 2. Fisket for disse grensene, frykter dag, vil det bli vanskelig å ver landene ikke har definert en videre territorialgrense enn i ne, og at forpliktelsene i avtale som er i trad med konvensjone ne bare strekker seg til lande nes territorialgrenser. Sa lenge ne arter og leveromrader uten siste er at en rekke land ikke naturvern. Problemet med det har innfiwt nasjonal lovgivning eksisterende konvensjoner for ringen, og at malene bygger på noen tidsfrist lbr gjennomfø svak hetene er at det ikke er satt enn hva som var tilfellet i for og det inneholder langt mer torialgrensene. rige deklarasjonstekst. Men skuffende kapittelel. Det ble kontrollen skal bedres. 3. Utslipp av være et eksempel til ettcrfol gelse for resten av verden. S v ak Farlige stoffer det er oppdaget rester av enkelsempel torske og rnakrellbe ikke inneholder noen kortsik tige mai, bare langsiktige. Det er dermed viktig at landene tungt nedbrytbare stoffer skal taller, sproytegifter og andre Resultat: Utslipp av tungmc hjertelig\elkommen. Maletom forbys innen 25 ar. tig, og det kan få store konse endelig utfasing er svært vik Resultat: IleIe Nordsjøen dcli neres som et følsomt omrade. kvenser tbr industri og land bruk. Samtidig vil dette malet Kommuner med o er innbyggere ma rense utsl ippe heten med kapittelet er at det 4. Reduksjon av allerede na planlegger h vor jøet. For landbruket innebærer dan stoffine skal erstattes. nringssulter fra der det kan pavises at det ne av næringssalter, bortsett det at utslippet av nitrogen ma ikke il ha noen effekt for mil tekst, selv om Storhritannia og av nitrater reduseres som følge av vedtaket om a definere Nord dre prosent til malet. Kapitte omrader, i og med at det mi ma Frankrike ikke sluttet seg hun let vil ha stor betydning for landbruket og kommuner i kyst te gifltiper i bekker og elver tyder p:i at landbruket i arene som leder ut til Nordsjøen. Det mil joskadelige sproytegifier. som kommer ma finne mindre tratutslipp paviselig har noen sjøen som et folsomt omrade. Utenom (le omradene der ni Maggs: Det er en sterk Dette ønsker vi FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) om å erklære Nordsjøen 5. Reduksjon av be ises at forurensningen iklw politisk signal om hvilke end ringer som ma til brå redusere har noen efflkt pa Nordsjøen. utslipp Fru skip betyr at svo v elutslippene til luft som et spesielt omrade. Det Resultat: Nordsjolandene vil be vedtatt tvungen innlevering av ma reduseres. I tillegg ble det et forbud mot bunnstoltet TI3T a vfall ved hvert skipsanlop. og dekonferansen et alt for svakt ga Nordsjø Generelt skal tas opp i IMO i innen pluttformer forurensningen fra skipsforten, sier Sveinung Oftedal, bhgkon G. Dumping av sulent i Natur vernforbundet. plattfiwmer skal bringes pa land lbr å bli deponert eller resirku Norge og Storbritannia, gikk inn for at samtlige oil shore Resultat: Alle landene, minus Jon K. Berg i Esbjerg På Nordsjøkonferansen fordi det dreier seg om prmsip ping av plattforiner er viktig. av plattformer, vil nok ogsa dende flertallet mot dumping Norge og Storbritannia kom grunn av det overvel Pa mer etter. Sporsmalet om durn pet om at vi ikke skal bruke ha et som avfallsplass, pape føre omfattende endringer for a effekt, ma landbruket gjennom fi ned avrenningen av nærings fikk knallhard kritikk at Norge nektet å love N&M (Esbjerg): Norge at ingen utbrukte under Nordsjokonfe dumpes i havet. plattformer skal tester fra Greenpeace mot bri get alle andre under konferan Norge og Storbritannia stod til tenes dumping av Brent Spor slutt alene i plattform spørs sen. En grunn var sterke pro malet. som en stund overskyg Norge og Storbritannias gjen bærer at plattlbrmene mo sle pes til land. Fivordan skal vi kommunene langs N&M (Esbjerg): Det kan bli EU som avgjør om må rense nitrogenut gjøre hele Nordsjøen til et fol det flere land som ivret for u kysten av ytre Oslofjord de fosforog nitrogen. Norge og 000 innbygggere ma rense ho somt omrade, det vil si at alle Under N ordsjokonferansen var kommuner med mer enn 10 missforslag. som ogso Norge Storbritannia motsatte seg det ter Svend Auken var N&M (Esbjerg): Dan marks miljøvernminis Auken var ordstyrer under god deklarasjon. Nordsjøkonferonsen. Pa de hovedmannen bak en mest kontroversielle punktene Føre Det ble brukt harde ord im)t ku kom sa med et kompro de må levere papir til resirkule lorklare til husholdningene at mi ljokommisær. mer vil sto i motsetning til den Å tillate dumping av plattfor Grådige miljøminister i Danmark. en engasjert Svend Auken Folk \ ille ikke skjønne det, sa samme prinsippet pa havet? ring, hvis vi ikke anvender det,jeindustrien mangler ikke over generelle avfal Ispolitikken. Det snakke med en stemme, og vi lønner aksepteres. sa en be tor kan ikke dumping av platt ma sette et godt ekseitipel. Der internasjonale samfunnet ma plattlbrmenc pa land bygger pa mot å slepe stemt Ritt lljerregard FUs gradighet og kortsiklighet. 01 skudd til a sikre plattformene vendt bevishyrde i saker om Nordsjøen detineres som et IbI utslipp av næringssolter fra kunne godta. Det gir en om kommuner og landbruk: hele det kan be vises at utslippene somt omrade, bortsett fra der

5 5,3 tonn til 12 tonn i Fa devann det Driva som har økt mest, fra nedgang pa vel 36 prosent til Det er vel det som for alle parter ma omtrent går oppiopp for Nord Trøndelags del. tronderske bønder, men produsenter av rifla potetflak for en herværende produsent. Mange annonser og redaksjonelt stoff Kobling gagner hverken publikum,.mnnonsorer spor seg derfor om ikke Tlie julekalender er paragrafer vi selv har vært med paave dta. seriositet o tillit svekkes når vi bryter av TV2s The julekalender forteller reklamen Vi bekymrer oss, ikke sant, for at bade et brudd på pressens vedtak om kobling av oss at Olav Sand og Gjertrud slett ikke er Mellom to episoder (les: redaksjonelle innslag) Bulletin. øya. NORGES MEST PRESISE REKLAMEKANAL jobber vi i Fagpressen i stedet med å holde periode, men the nisseinann følger alltid med eller medier. Kanskje øker salget for en kort pa flyttelasset, ikke sant. hov presseetisk standard. Annonserer du i et av v.ire medlemsblader, kan du derfor være sikker på at du ikke får redaksjonell omtale. Med mindre du har gjort deg fortjent til det pa annen måte, ikke sant. karakteriseres som bærre l:ckkert, ikke sant? For å unnga å havne i kinkige situasjoner, tsse Vingreiser gir blaffen Turistutbygging truer Altalaksen går de siste havskilpadde Verdens riaturfond (WWF) går nå til retts ne i Middelhavet. sak for å stoppe ut det, som får besøk av Jens Petter Toldnæs 2300 nordmenn hvert bygging i dette om rå i truede sidipadder år. Ving reiser gir blaffen i skilpaddene. delhavets bestand av havsk il Omkring en tredjedel av Mid pacidearten «uekte karett» (ca?ir Juni get ble halvert i vassdrag hadde en Også flere andre store Fisket i Altavassdra sjøfisket etter laks og Jens P. Toldnæs kraftig tilbake orret har økt. nedgang i fjor, mens På landsbasis er nedgangen i lv&m Bulletin det i 1994 fisket 432 tonn, viser fisket etter laks og sjøørret i tall fra Statistisk Sentralbyrå. norske elver liten. Mens det i Altavassdraget hadde en ned Drivu økte mest gang i fisket på hele 49 prosent til 12,6 tonn i tjor. imidlertid nedgangen markert. Namsenvassdraget hadde en 21 tonn. Av de ti beste elvene er 1993 ble fisket 435 tonn, ble I flere av de store elvene er Fiskeforvalter Anton Rek den som de selv ble klekket ut. Nå trues bestanden av en illegal veiutbygging, og der mer. Skilpaddehunnene er av der blitt innvadert av turister. I løpet av fem r er 13 illegale retta caretta) legger eggene si på nøyaktig den samme stran ne på øya Zakinthos hver som hengige av å legge eggene sine til bygging av flere nye turist med Ilere turister og utbygge Bare Vingreiser re. I følge WWE vil veien føre ne blir skremt av høy musikk og sterkt lys fra disse. fra Norge anlegg og diskotek. Skilpadde jøvernavdeling i Nord Trønde En etter en er Zakinthos stren junirnåned, deretter var det ugunstig klima er årsaken til stad, ved fylkesmannens mil den store nedgangen i Nam lag, mener godt sjøfiske og senvassdraget. Bekymret viser til at nedgangen i elvefis befolkning ket og oppgangen i sjøfisket, svært tørt i juli. Dette liker fisken dårlig, sier han. Rekstad usikkerhet om hva som er årsa Altavassdraget. ken til den store nedgangen i I Finnmark hersker det mer 25 prosent! I inneværende uke gir vi ut tre ekstraordinære på adressen <http://www.oslonett.no/nvernllandsmote.html>. bulletiner, i forbindelse med Naturvemforbundets landsmøte. vokser! Fra i fjor til i år har økt tekstmengden med hele Vi er tilbake med en ordinær utgave 11. august. God sommer! Disse er bare tilgjengelig for vanlige abonnenter via Internet, Først hadde vi en kald utbygginger registrert og skil redusert med 40 prosent. paddenes eggleggingsplasser er kinthos. I perioden mai til ok tober reiser 2300 nordmenn til ser som sender turister til Za er det et problem at all trafikk annen, sier Kjell Moen ved fyl kesmannens miljøvernavdeling nettopp da skilpaddene legger,nhljokonsekvens egg, sier informasjonssjeflhor lvarguldberg i WWF til N&M skjer om sommeren. Det er Engen, er kjent med at lokale Vurderer ikke Driftssjef i Vingreiser. Marte peiling på hva det kommer av, til. men vi vet at det skjer fra tid til folkningen er bekymret for hva å være svært gunstige fiskeplasser, er disse stedene nåblant standen fra kraftstasjonen og et stykke nedover i Altaelva. Fra som har skjedd med laksebe det små variasjoner på de minst attraktive. Trolig er cm i vannstanden på vinteren kan være svært skadelige for som er årsaken. standsvariasjoner vinterstid laksebestanden, sier han. I Norge er det bare Vingrei I Vi Moen legger til at lokalbe tillegg til utbyggingene, vet at selv så små vann Vi har vel egentlig ikke at selskapet ikke kan ta hensyn til eventuelle miljøkonflikter verne skilpaddene, men mener miljøinteresser er opptatt av å når reisemål skal velges ut. gen ta hånd om selv, sier hun. konvensjonen, hvor Hellas er eggieggingsområdene har skjeddulovlig. DerforharBem medlem, satt fram krav om at ulovlige bygninger må rives. Dersom Hellas ikke etterkom mer dette, kan Europarådet fø tak mot landet. re saken for Europadomstolen, noe som kan føre til straffetil eller 2010, ifølge Daily Te legraph. er utbredt smugling av hval kjøtt, særlig i Asia, skriver Reuter. Verneorganisasj o ner har gjennomført under tjent. Det riktige er at en gelskmennene stabiliserer Badevannet i EUIandene blir stadig litt bedre, skriver lands utslipp av C02 fra I vår tabell over europeiske prosent fra 1990 til 2005 og reduserer med fem til ti England litt bedre enn for utslippene fra 1990 til 2000, Vi retter! Dette i minimumsregler. Storhvalsmugling 1990 til 2000, gjorde vi En ny rapport slår fast at det hjelp av gentesting av hval søkelsen blant annet med kjøttet, og slår fast at minst på det illegale markedet. sju vernede hvalarter er solgt En stor del av utbyggingen i bading, har nå godt nok ba Litt bedre vann sonene som er beregnet for Reuter. 90 prosent av kyst må lokalbefolknin forhold til EUs

6 Det Har I indirekte SFTs Regjeringens Vi Da Det 10 Nr juni 1995 Nr juni Takk for støtten! ENGINEERING A/S SUNNDAL KRAFTFORSYNING Postboks 83, 6601 Sunndalsøra Total leverandør av såvarer til et miljøbevisst landbruk STS AS Schweigaardsgt. 33 N LF NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND Rogaland kurs og kompetansesenter Rådyre tiltak or luçtkvalitet Regjeringens nye forslag til grenser for luftforurensning vil bare gjelde for 3000 av den millionen som er rammet av forurens ningen i Norge. Til gjengjeld koster til takspakken hele kroner per person. Regjeringen vedtok for to uker siden å sende nye forskrifter til forurensningsloven ut på hø ring. De setter grenser for hvor mye luftforurensning og støy fra samferdselssektoren som er tillatt. Forslaget er noe stren gere enneus minimumsregler, men mellom tre og fem ganger så svakt som de grensene Sta tens forurensningstilsyn (SFT) anbefaler. Loven gjelder Fra 2002 Ifølge regjeringen skal forskrif ten være gjennomført i løpet av sju år, Da vil det være ulovlig hvis luftforurensningen blir høyere enn det regjeringen foreslår. Grensene er imidler tid satt så høyt, at de færreste som idag utsettes for helseska Det finnes nesten ikke nasjonale målinger av den luftforurensningen regjeringen nå vil sette grenser for. Regjeringen foreslår en øvre grense for konsentrasjonen av nitrogendioksyd (N02) på 350 mikrogram per kubikkmeter luft per time. Men Nilu målte for første gang slike timeverdi er for N02 i vinter, med unntak av en målestasjon i Oslo vinte ren 1993/94. Ifølge SFT, som er oppdragsgiver for målinge delig luftforurensning, har noe å glede seg til. MDs beregninger viser at i 2002 vil 3000 mennesker være utsatt for høyere luftforurens ning enn det regjeringen god tar. Men hvor mange det er i dag, vet verken regjeringen el ler forskerne. I kostnadsberegningene har vi forutsatt bestemte tiltak, som fasadeisolering av rundt 1500 boliger, innløsning av rundt 280 boliger og rensetil tak i industrien. I tillegg kom mer utgifter til bedret renhold på veiene. Men vi kan også komme under grensene ved andre tiltak, sier øyvind øst berg, underdirektør i MD. ifølge østberg er forslaget fra regjeringen et resultat av et kompromiss mellom departe mentene. Prisen er 500 millio ner kroner. Siden staten eier de fleste veiene i Norge, blir mes teparten betalt av den. østberg sier det ikke er tatt stilling til om kommunene skal få refun dert noen av sine utgifter. Vil ikke stanse trafikk I motsetning til blant andre Tyskland og Nederland, hvor lokale myndigheter kan stenge deler av veinettet hvis foru rensningen blir for høy, blir noe slikt ikke mulig i Norge. ne, vil en rapport ikke forelig ge før ved årsskiftet. Derfor finnes det ikke noe datagrunn lag for regjeringens mål. Informasjonen om svevestøv er noe bedre. ifølge Nilu over skrides de anbefalte helsegren sene annenhver dag. Regjerin gens forslag til grenser over skrides bare unntaksvis, først og fremst ved målestasjonen i Bergen. er noen tusen personer som ligger spesielt utsatt til. Anslaget er kanskje litt høyt, men det er best å være på den utgangspunktet skal vi sikre at overskridelser ikke skjer. Det betyr at det for ek sempel ikke er lagt opp til tiltak som å stenge en gate en enkelt dag. Har ingen pris det vært framme i arbei det hvor store helsekostnader det er knyttet til dagens luftfor urensning? er det gjort. Man har satt en verdi på en gitt bedring av miljøkvaliteten. Tallene er lagt inn i de kost/ nytteberegningene som er ut ført. Dette er med i materialet som nå tilrettelegges i forbin delse med høringen, sier øst berg. SFT slår fast at mennesker i Norge er rammet av helseskadelige konsentrasjo ner av nitrogendioksyd (N02), som hovedsakelig stammer fra biltrafikken. Men MD vet ikke hva prisen for å sette grensene så strengt, ville blitt. anbefalte kriterier for lufikvalitet har aldri vært mcd i diskusjonen som forslag til grenseverdier. Dette er ikke en gang kostnadsberegnet. Det er flere hundre tusen mennes ker som er utsatt for overskri delser av de nivåene. Det var ikke innenfor det realistiske, mener østberg. sikre siden, sier Steinar Lar sen, avdelingsleder ved Nilu, til. Ifølge SFT er det mennesker som er utsatt for helseskadelige konsentrasjoner av svevestøv. Disse grensene er fire ganger strengere enn re gjeringens forslag. Nilu overvåkersvevestøvet i fire byer, Oslo. Trondheim, Bergen og Drammen. ifølge Larsen vil det gi best resultat å redusere bruken av piggdekk. Bergen varsler når kelsa er i rare Bergen kommune er forbauset over regje ringens forslag til nye grenser for forurens ning fra samferdsel. Byens innbyggere blir varslet så snart luftkvaliteten blir dårlige re enn SFT5 helsegren ser. forslag virker ikke særlig ambisiøst, sier Ingvar Tveit, byveterinær i Ber Hvis en skal drive miljøarbeid på et sik kert grunnlag, så tren ger vi betydelig bedre data om luftforurens ningen enn vi har i dag, sier Torgeir Sørensen, miljøvernsjef i Stavan ger. Norges fjerde største by har ikke lenger noen målinger av luftkvaliteten. De ble lagt ned i England vil gi lokale myndigheter makt til å stenge bysentra for trafikk når luftforurens ningen blir for høy. OIe P. Pedersen Forslaget skal nå behandles i Underhuset, og er hentet fra Tyskland og Nederland, hvor lokale myndigheter kan erklæ re en nødsituasjon, og stanse trafikken, skriver The Guardi an. I motsetning til England, vil det norske forslaget om å begen, til. Bergen har selv satt krav til luftkvalite ten som er tre til fire ganger sterkere enn det regjeringen vil ha. Byen har siden i fjor høst hatt sitt eget program for over våking av Iuftkvaliteten i byen. To målestasjoner forteller om tilstanden døgnet rundt, og helsemyndigheter og publikum får løpende informasjon. Gir beskjed over radio og i aviser måler konsentrasjonen av nitrogendioksyd (NO2) og sve vestøv, forklarer Tveit. Når luftkvaliteten blir for dårlig, får fjor høst, i forbindelse med at det nasjonale programmet for luftovervåking ble redusert. En tredjedel av byens innbyggere er utsatt for helseskadelige kon sentrasjoner av N02 og sveve støv. programmet ble lagt ned, fikk vi klar beskjed om at det ikke var flere penger å hen te via SFT, sier Sørensen. Han mener målingene var verdiful le, og arbeider nå for å få i gang grense luftforurensning ikke gi kommunene mulighet til å stan se biltrafikken. England har de siste to åre ne opplevd kraftig forurensning i byene. Dannelsen av bakke nært ozon om sommeren har skapt smogliknende tilstander i London. Et av sju engelske barn har astma. Foreldre i bydelen Green wich i London går nå til retts sak mot myndighetene i byde len, for å få dem til å stenge hovedveien gjennom området hver gang luftforurensningen overskrider de grensene som FNs helseorganisasjon (WHO) folk beskjed over radio og i aviser om at lufikvaliteten er «mindre god» eller «dårlig». Det som regnes som «dårlig» luft i Bergen. er bare halvpar ten så ille som grensen for når regjeringen ønsker å gjøre noe. Positive reaksjoner Siden programmet startet opp i fjor høst, har kommunen bare vært nødt til å melde fra om forverret luftkvalitet åtte gan ger. har vært en sesong med uvanlig urolig vær, noe som har ført til en god luftkva litet i Bergen, sier Tveit. Byve igjen et nytt måleprogram i kommunen. Denne gang har SFT kommet med positive sig naler. Trondheim kommune har også tatt et initiativ for å forbe dre informasjonen om luftfor urensning. Kommunen ønsker et samarbeid mellom de ti stør ste byene i landet, slik at de lokale myndighetene kan lære av andres idécr. har satt. RobertAtkins, statssekretær i det engelske Miljoverndepar tementet, sier til The Guardian at en nasjonal strategi for å løse problemet vil bli lagt fram. Denne vil gi rammer for når lokale myndigheter kan gå til aksjon foråbegrense forurens ningen. Oxford, som er en av de by ene med verst luftforurensning, har bestemt seg for å handle nå. I inneværende uke skal bysty ret vurdere å stenge veier hvis forurensningen når et helsefar lig nivå. terinæren mener innbyggerne har reagert positivt på infor masjonen de nå får. ifølge Norsk institutt for luftforskning (Nilu), var det vinte ren 1993/94 bare Drammen som hadde dårligere luftkvali tet enn Bergen. Overvåkingsprogrammet i Bergen skal i første omgang vare i tre år. Det er et samar beid mellom Statens Vegvesen og Bergen kommune, og får støtte fra Miljøverndeparte mentet. Norsk institutt for luftforskning (Nilu) utfører må ungene.

7 Den Koniliktene Det Jeg Jeg Jeg Nar Det Genteknologien I Sentralstyret 12 Nr juni 1995 Nr juni Takk for støtten!, som jobber p jenlbaoen er slolle fordi vi ogs. gjør en inamis ibr et bedie miljo. Norsk Jrrnboneforiinnd Hordafor A/S 5397 Bekkjarvik T1f O Fax STEINKJER KOMMUNE FRIONOR FRIONOR A/S Postboks 195, 1324 Lysaker Tjener Çâ stenmier på niiljoavtaler Norske politikere har få stemmer å vinne ved å oppfylle inter nasjonale miljøavta ler. Det viser en ny rapport fra Fridtjof Nansens institutt (FNI). I rapporten «Compliance with international environmental agreements», setter Torunn Laugen søkelyset pa hva Norge har gjort tbr å opplylle de inter nasjonale avtalene om svovel og nitrogenoksider (N0 5). Konklusjonen erklar: sa len ge det ikke er noen stemmer å hente pa å gå foran i miljøar beidet, klarer ikke norske poli tikere å gjennomføre de inter nasjonale avtalene. De fleste Forskere og miljøver nere advarer mot FNs strategi for nye regler for verdens fiske. N&MBuIIetin Verdens fiske har nadd taket. Siden I 989 har ikke fangstvo lumet okt. Men med like man ge hater som for. fører fiskemangelen til sterke konflikter. For å løse disse forhandles det na om a regulere fisket i de internasjonale havomradene. i regi av FN. Konferansen, som skal av sluttes i sommer, lhrsoker a komme fram til et system der kyststatene ftir rett til å inspise re og e entuelt stoppe fisket fbr andre staters fartøy. Det betyr at den norske kyst vakten kan inspi sere utenland ske båter som fisker på hestan der om befinner seg i norsk og internasjonal sone på forskjel tiltakene som er gj ennornfirt. har heller ikke hatt noen store kostnader. «NO malet var (...) ikke et resultat a noens interesse, men et resultat av en politiker kon kurranse for å vinne opinion ens støtte» heter det i rappor ten. Miljointeresse ga mål høye miljointeressen pa slutten av I 980 tallet forklarer hvorfor Norge patok seg NO målet, nærmest mot bedre i tende, franiholder Laugen over ft)r N&M Bul letin. Det at interessen har gått ned, betyr at presset mot regje ringen er mindre. }lovedlbr klaringen på at avtalen ikke overholdes er nok imidlertid høye kostnader og intern ue nighet mellom departemente ne. Laugen er overrasket over at lige tider av året, som sild og torsk. N rapport uduurer (NNV) har tidligere advart mot å tro at slikerettighetervil loseproble mene. har rot i den enorme kapitalinnsatsen i den havgående tiaten. Forslaget i l:n_tbrhmdliigene vil lett fire til at presset flyttes fra rike til flittige land, som ikke kan tbr svare sine ressurser. Det sier GunnarAlhuni, ftigkonsulent i NNV, til. Na får Naturverntbrhundet stolte tor disse advarslene fra norske pol itikken har liten sam rnenheng med de internasjona le avtalene. Forskeren mener det ville vært bedre å forplikte seg til mer realistiske mål, enn del Norge har gått med på. Norge undergruver undergraver troverdig heten til internasjonale avtaler at land som Norge ikke oppfyl ler dem. Det ma også gjøre det vanskeligere tor Norge å sette krav til hva andre regjeringer må gjøre, når vi ikke klarer det selv, påpeker Laugen. Rundt 90 prosent av den sur nedhoren i Norge stammer fra utlandet. FNIrapporten er en del av et europeisk samarbeid, hvor åtte lands nasjonale politikk for å gjennomføre internasjo nale avtaler, skal vurderes. ibrskningsstiftelsen Panos i London. I en rapport skriver de at (le store taperne i dette spillet er kysttiskerne i den tredje ver den. Mer effektiv lbrvaltn ing av de frie havomradene ibrer til at tralere fra rike land skaffer seg fiskerressurser innenfor 200 mils sonene i den tredje ver den, mener tbrskerne. Rappor ten kritiserer særlig EUs fiske riavtaler. EUs fiskeripolitikk undergraver sørlige lands fiskehe stander. mener Alhum. Han peker pa at LUs avtaler med sørlige land Ibrer til lavere fis kepriser, og dermed okt press pa verdens bestander. Flytter du et gen på en liten potet i Stjor dalen blir det bråk. Men handlinger som skader planter og dyr i generasjoner fram over er det ingen som snakker om, sier biologen og høgskole lektoren Per Aunet sannsynligvis Natur vernforbundets nye politiske nestleder. Jens P. Toldnæs Per Aunet har drevet med poli tikk i mange ar, og sitter i styret for NordTrøndelag SV. Han satt pa Stortinget i perio den Der var han par tiets mi Ijopol itiske talsmann og medlem av kommunal og mil jøkomitéen. Da han forlot Stor tinget var det med en slags forvissning om at miljøpoli ikk etterhvert vil le gjennom Valget av nytt sentral styre kan bli stridsem net når Naturvernfor bundet samles til landsmøte kommende helg. Verken fylkeslagene i Troms eller Rogaland ser bort fra at det kommer forslag til nye kan didater i sentralstyret, i stedet for noen av dem som valgko miten har innstilt. kunne godt tenkt meg alternative kandidater til ver vene i sentralstyret. Det ser ut til at sentralstyret skal bli den politiske spydspissen. Men vi vet lite om hva de som na er foreslatt til vervet, star for mil opolitisk, sier Anndi Lome syre all politikk pa Stortinget. Dertokjegkraftig feil, sier han til Miljopause Aunet er blitt tillagt æren for et nytt norsk ord i sin tid som stortingspolitiker. skal ikke si sikkert om det var jeg som fant på ordet «miljøpause». Det var i hvert fall et uttrykk vi brukte i stor tingsgruppen, etterhvert som opportunistene fant Lit at det ikke var sa farlig med miljopo litikken, sier han. Aunet mener avstanden mellom alvorlige miljøproble mer og hvordan de kan løses er blitt enda større, mens den po litiske viljen til å løse dem er blitt mindre. Det beste eksem plet er regjeringens oppgivelse av COmålet. Ser langt Fram Hjertesakene hans er knyttet til det han underviser i ved Hog skolen i NordTrøndelag: kon sekvenser av handlinger men neskergjør konsekvenser som land Jacobsen. leder av Natur vemforbundet i Rogaland. I lun mener organisasjonen ikke bør skyve den politiske makten over fra lands til sentralstyre, Liten at saken blir diskutert grundi gere. Uheldig Jacobsen har ogsa reagert pa valgkomitéens innstilling, med Heidi Sorensen som leder. Sø rensen ble pa forrige landsmø te valgt til leder av algkornité en. men trakk seg fra vervet ved påske. tviler ikke på at komi téen har hatt de beste hensik ter. Men det er en fare for at lederens integritet trekkes i tvil. Det er uheldig, bade for henne og for Naturvernlbrbundet, si er hun. Jacobsen beklager at generalsekretær Dag Hare ide først vil vise seg om generasjoner. Tuklingen med selve livet: bruken av radioak tive stoffer og sproytemidler. Saker som de fleste politikere ikke lbrstar noe av, mener han. far altfor mye oppmerksomhet i forhold til disse problemene, sier Au net. På landsmøtet tror han at debatten mellom klassisk og andre typer naturvern blir dominerende. Grønn 125 år ble du engasjert i miljøkampen? Jeg fikk en økt erkjennelse gjennom studier etter Mardo laaksjonen i Etterhvert begynte jeg a se nødvendighe ten av utenomparlamentarisk arbeid. dag er organisasjonenes aktivitet viktigere enn noen sinne. Det skjønner alle som leser noe utover sportssidene i av i sene. gar av i høst. Hun mener orga nisasjonen burde gjort mer lbr a beholde generalsekretæren. Alternativer? er uheldig at valgkomité en stiller med intern lederkan didat. Men jeg føler ikke at et demokratisk grunnlell er sprengt bort. Det sier Stig Ulv ang, landsstyremedlem fra Troms. Ulvang ser ikke bort fia at det kan dukke opp alternative forslag til sentralstyret. men har ikke planer om a lansere noen kandidater. skal gjenspei le den aktive delen av organi sasjonen. Ikke alle innstilte gjør det i like stor grad, sier Ulvang. Men han understreker at det ma være rom for nye ansikter. Takk for støtten! JlV4 KVALITET I ASFALT SKJERSTAID KOMMUNE Fylkesskogsjefen i Rogaland STOT BELLONA

8 Raufoss AS Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. LIVET ER IKKE DET SAMME UTEN {E1 ICARCI IER Dette orsokene. I rondelag har hatt flest lbrsok bedrift. slàgs miøtermometer. Der de finnes er ; armene. Kärcher er totalleverandør av pulsen pa havmiljøet ved å fungere som et T1NING Skattereform på veil Tyskland STAKING. fleste sjonsevncn. teringen. kreproduksjon onigjort til elek dyreför. land har vært flinkest til akorn den. b4,. ::c?ec N1432 As N. kommune mokk mennesker brukes. spises mer enn en gang i mane PCI3 er blant annet brukt i plast ( i&m Bulletin vernet. gående. en. barn av kvinner som har spist barna som er undersøkt (atte Gren seveien 8 støtten! Takk for 14 Nr juni 1995 Nr juni skerå innføre dri NkliI\ iif in lutflir og landbruk, skriver som går over til liirnyhare energikilder. Sosialdemokratene Kristeligdemol..r.iiciie og su.i.ildemokratene i Tyskland øn ger som installerer mer elf.ll1\ e oppvarmingssystemer, eller Reuter. Forslaget innebærer ogsa avgiftslettelbrhuslioldnin ønsker også å øke bensinprisen hvert år fram til Tenk mlljol Vi har bare en klode, og norske farvann finnes ca. 40 av ca arter. skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av kan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. I artene har så stor regenera.sjonsevne at de sjøstjerner er rovdyr som lever av og fører inn til en sekkformet mage. De Munnen sitter midt på undersiden som har flat, stjerneformet eller femkantet kropp med sugefotter på undersiden av F yl kes ko ni in ti fl Sjostjerner, Asteroidea, klasse av pigghuder Troms kilo avfall i løpet av et ar n vanlig nordmann kaster 250 Kaster 250 kilo Endal, leder av Miljoheime vernet. folkni ngen totalt i Norge. posibolge over landet, sier Dag i lkene, mot en prosent av be høyt antall. Na gar det en korn vært med pa slike lbrsok i disse postere. [ler er 45 prosent av er et overraskende Mer enn husholdnin ger har vært med pa kompost Sogn og Fjordane og Nord Etnedul beste pa, enten som kompost eller søkelse fra Miljøheime Det viser en ny under betyr at kommunene ma finne Etnedal kommune i Opp innbyggerne med pu kompos giverket blir tonn hun Ved hjelp av det datastyrte ener tonn komposterer matavfall. ne vurderer et forbud mot matavfall pa soppelfyllinger. Det andre mater a bli k itt maten med kompostering. Mer enn trisk kraft arlig, ifølge bladet norske kommuner Over halvparten av kilo er matavfiull. Myndighete tre prosent av innbyggerne har sernokk og annet avfall fra fjær startet et litt spesielt kraftverk i IdebankNytt. att. Lnergimengden dekker mener Fibropower. som har Suiïolk i England. Dekker Ilonsemokk er bedre enn kull, burhonsprodusenter kan ikke le, og brenner godt. Avfall fra Jens Petter Toldnæs Dette avfallet er lett a behand det planlegges mi flere slike med et tykt lag strø pa gulxet. glene lever i store apne hus blir solgt som fosfatgjodsel. og fra broi leroppdrettere der fu Hønene må være fritt Fibropower bruker bare avfall behovet til en by med enrgiverk i 1ngland. strøm av hønsemøkk. Utslippene av CO. og andre gasser er bare en tredjedel av et tils\ arende. kullt rt energiverk. Verket produserer 14,mega mennesker. Asken fra verket Fibropower lager Det engelske selskapet komposterer i Norge strøm Stadig flere den må vi alle ta vare pa Sjøstjerner; sjøpinnsvin og kråkeboller tar Telefon: Telefax: \ NORGES REDERIFORBUND gjør det samme. det miljøet som er grobunn for alt liv. vi håper at andre fylkeskommuner havet forstår hvor viktig det er å ta vare på Vi i Tromsø gjør så godt vi kan, og Vi som har vårt virke i tilknytning til det sunne omgivelser. KyHinger gir renholdsmaskiner og verdens største produsent av høytrykksvaskere. nytt renseanlegg for oljeholdig langt miljøskritt inn i framtiden. avløpsvann, Kärcher ARF 3000, og et Vi gratulerer Drammen bilhavn med RENGJØRINGSSYSTEMER KRCHER Det mentale problemer, f.eks. med PCI3 via maten, far alvorlige mødre som har fatt i seg mye laks, har et alt lbr høyt innhold Nordisk Rads artikkelservice. dersøkelser viser at barn av hukommelsen og konsentra grunnlaget for vare kostrad. syn til kommende barn, skriver av dioksiner og P( H. Nye un er mest amerikanske den, og allerhelst bør alle fruktbare kvinner være forsiktige med Ostersjofisken, av hen Feite fiskeslag, som sild og Disse undersøkelsene viser at lfilge tilsynet hør fisken ikke undersøkelser som danner utelukkende på økologisk byggmalt, humle og gjær økooletpå plass! sene viser at barnas skader ikke Nå er økoølet på plass i danske butikkhyller. Bryggeriet Det lagres i fettet hos dyr, og et meget stort mi Ijoproblern. i industrien. Til tross for for de middel og i forskjellige oljer du kommer. De amerikanske undersøkel industrien, som brannhemmen port i Norden, er stoffet fortsatt bruk av tilsetningsstoffer eller stabiliseringsmidler. PB lugres felt fisk fra østersjø l)arnerud, toksikolog ved næ nngsmiddeltilsynet i Uppsala. jo lenger opp i næringskjeden der gravide og am mende kvinner å spise har endret adferd, sier Per Ola bud i mange ar mot PCBim konsentrasjonen stiger dermed, Wiibroe lanserer nå sitt nye øl, Natur, som er et øl brygget middeltilsynet frarå fisk med høyt PCBinnhold, Det svenske nærings ra Østersjøen! Spis ikke Çisk sjøen en meget darlig utskift ning av vannet, og det Ibrer til bare er forbigaende. ne er der fortsatt pa de eldste stykke opp i alder. Symptorne ser at symptomene vedvarer et ar). sier Darnerud. Østersjøen er et sarbart, innestengt havomrade, med meget Nordsjøen. Derfor har øster smale og grunne sund ut til sùrbar overfor forurensning. om sine anbefalinger om re vesentlig del av produksjonsproscssen i en moderne industri striksjonerpa kostholdet i Nor at fisken i omradet blir ekstra En Svenskene er fortsatt alene Avgiftning og kontroll av utslipp og forurensninger er en Pf Raufoss er Mi(.jøvern et inomen i Marked.sjriuge,i. Tillitsskapende miljøvernanstrengelser fremmer: BADEROMSM0BLER SANITÆRUTSTYR ALT I RØRLEGGERARBEID TIfJFax CAPPELENSGT DRAMMEN INSTRUMENT uten TJENESTEN AS Sq.,.,,,A F.4:)4., :.., V O8OAOSO U anagement LO Oc,,, Uorw.gI.n Orilling 2240 MAGNOR av undersøkelsene vi Bedriftens positive forhold til omverdenen. Medarbeidernes respekt for verdier. VASKEROMSUTSTYR REP. VANNSKADE ansattes trivsel. De () Raufoss AS Magnor Glassverk

9 28. ogsa 16 N&M Bulletiri Nr juni 1995 Nr juni lggg 17 Miljø på Internet Miljokolender Formidabelt overtramp av NNV I denne spalten presenterer vi steder på Intemet som handler om natur og miljø. MD på nettet! Mi1jø erndepartementet har endelig begynt å presentere sin informasjon på Internet. På adressen mdj> kan du lese mye fra huiekiiiïkonferansen på Soria Moria i Oslo tidligere i år. NIIE med flominfo Norges vassdrags og energiverk presenterer også informa sjon om flommen. Adressen er <http:/jwww.nve.nol>. Den kan også leses via Scandinavia Online. Okologisk rom og G7 Alternativ Framtid har lagt ut John Hilles utredning om det økologiske rom. Adresse: <http://www.af.nfr.no/>. Toppmø tet mellom G7landene var fullt av miljøsaker, og info finnes på <http://www.cfn.cs.dal.ca/media/todaysnews/ summit.html> (kilde: DN). Landsmetebulletin Naturvernforbundets landsmøte treffes på <http:// Under lands møtet gir vi ut bulletin hver dag, og du kan lese den på <http:/ /www.oslonett.no/home/rednllmbull/index.html>. Noen av våre artikler i vanlige utgaver er også tilgjengelig. De finner du på Telepost Communications Scandinavia Online, med adressen <http://www.telepost.no/welcome.html>. God for nøyelse! RjemiskFor1uiu( r, 4w.wr, INDUSTRI 0G MILJØ Tyskerne stanserbilene juni: Markering av Naturvernåret, Stavanger juni: Miljøvernmi nistermøte i EU juni: Naturarvting og landsmøte i Norges Natur vernforbund, Florø. Mer in fo: Reidar Evensen, juni: Konferanse om miljogiflers virkning på organismer, København juni: Acid Reign 95? Internasjonal konferanse arrangert av det svenske mil jøforskningsinstituttet. TIf: juli: Spania overtar for mannsvervet i EU juli: Slåttekurs i Nedre Eiker, arrangert av Natur vernforbundet i Buskerud. Tlf: august: Biologisk feitkurs, Tombjordbrukssko le. Arrangert av Norsk bio logforening, tif august: 25 år siden Mardøla. Samling i Eikesda len. Mer info: IIIgIIsI: ENS Stor niiliokonfi.ranse i Sta vanger. Mer info: 51 X august: Miljö 95. Messe om næringsliv og miljø, Göteborg. Mer info: august 14. september: Bergen kommune arrangerer miljøverksted, bymiljø september: Bo og leve i by. Miljøbykonferanse i Bergen. 11. september: Kommuneog fylkestingsvalg. 2. oktober: Stortingets høst sesjon starter. 9. lo. oktober: Konferanse om biologisk mangfold. Ar rangeres i Oslo, av Norsk bio logforening og Samar beidsrådet for naturvemsa ker. Mer info: oktober: Europeisk seminar om hærekrathg tu risme i vernede områder, Castleton, England. Mer in fo: november: Parts konferanse om konvensjonen for biologisk mangfold, i In donesia. Planlagte framleggelser: Nasjonal handlingspian for «bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold». Rapport om marine verneområder fra Direktoratet for Naturforvaltning. Den tyske forbundsdagen ved senke farten. Grensen for nar toknyligforbudmotahrukebil loven skal tre i kraft er satt for uten katalysator pa dager med høyt, mener imidlertid miljø helsefiurlig ozonforurensnung, vernorganisasjonene i Tyskskriver Reuter. Hensikten er i land. Loven gir ogsa en rekke bekjeme sommersmogen som unntak før pendlere, kommer var spesielt sterk ifjor, da bilfii siell trafikk og ferierende. rere på Autobahn ble bedt om a DEBA7T Jan Rabben N&M l3ulletin skriv i nr. 10,95 om lundetangsten pa Røst, og standpunktet til N at urvernfor bundet (NNV). N NV har plumpa uti. og plasket er kraftig. Kanskje kan vi hape at Malkenes sine utseg ner om lundel angsten pa Røst er eit uklarert soloutspel og at tbrbundet kan ro det heile i land ved å ta klar avstand fra den aktuelle garnfangsten a lunde om han er aldri sa tradisjonsrik. Med dci verdiane Malkenes ser i lokale haustmgstradi sjo nar og det han kallar tradisjo nell ressurslbrvaltning, konklu derer han med: «Det ville ikke være unaturlig om lokalbefolk ningen pa Røst fikk en viss adgang til fangst av lundefugb>. Av og til er det nesten ikkje grensar for kor heilag ein akti vitet kan bli dersom han har pagått ei tid. Er det nødvendig i leggje seg flat fordi ein støyter pa noko som kan kallast ein Fagbevegelsen tar ansvar for miljøet tradisjon? Er det ikkje meir naturleg a vurdere om ein aktu ell tradisjon har sa mykje posi tivt i seg at han er verd å ta vare pa? \Ti luir til dones avskafta speljakt pa skogsftigl, ci jakt torm som har svani mykje til Idles hade med varfiingst av lunde og vaijakt pa ender i Kautokeino. I alle tilfella er det fuglar som finehur seg tl hek king. Vil NNV ta til orde fbr speljakt igjen? Kva med kam pen mot det «tradisj onsrike» rovdyrhatet? Dette er jo ogsa ein del av den gamle, såkalla viltforvaltninga her i landet. Lit hovudpoeng når ein skal hauste frå naturen, er at ein herre tek ut rentene og haustar av eit overskot. Tidlegare var menneska så få i Forhold til naturressursane at det lbr ein del artar ikkje spelte sa stor rolle kva mate dci vart hausta pi. Det var slik overliod i sko gen, i havet og i fugleljella at eit visst utlak ikkje var merk bart. Ein kan finne ftrnuftige haustingstradi sjonar, men ten NKF har som første fagforbund i landet laget en egen miljøhandlingspian. Vil du vite hva landets største fagforbund med over medlemmer mener om miljoproblemdne ta kontakt på telefon Norsk Kommuneforbund (lensen til a glorifisere alt garn malt, blir til tider parodisk. i svært mange tilfdle vardet nok ogsa mangel pa efkktive reiskaper som sette grensene tor haustingi. Sja herre pa kva lorledrane vare presterte der dci hadde lett spel, til dornes ikkje fiygande fliglar som na er utrydda pa jorda. Å fange kjoimsmodne, hek keklare lundefuglar er (len de sidert minst berekraftige haus tinga ein kan drive pa denne arten. Ut fra det vii dag veit om sjofuglokologi er ei slik haus ting forkasteleg om lun debestandane hadde vore livskraftige og produktive som frir. Dci vaksne lundane har i snitt omlag 20 hekkesesongar. Pa denne tida skal kvart par erstatte seg sjølv. Av 20 egg (eitt kvart ar) blir det berre to kjonnsrnodne fugiar i ein stabil hestandssituasjon. Skal ein først hauste av sjofuglane, er det derior langt hetre å ta egg, un gar og ungfuglar, som likevel har ein svært lig overleving sprosent. Ved i fimge vaksne produksjonsfuglar. tærer ein til dci grader på grunnkapitalen. l:ri denne synsvinkelen er fak tisk speljakta pa skogsfugl flei re hakk betre. I tillegg kjem sa den situa sjonen som lunden no er i med næringsmangel og hekkesvikt. kg trudde det var eit soleklart prinsipp, ogsa før NNV, at ein berre skal hauste av artar og bestandar som produserer ane ge bestandsoverskot. Og kva med yngletidsfiedinga? Kviforkjem Malkenes/NNV med slike positive utsegner om varfiingst av lunde? Er det ei servil haldning til tradisjonar? I sa full rimer dette darleg mccl NNV sin kamp mot det nemn de rovdyrhatet. ITar ikkje men nesket til alle tider laga tra disjonar for naturøydelegging? kg håper NNV tek nokre kjappe steg tilbake. Overirum pet var formidabelt. kg ventar at NNV er med på a plassere lbrkastelege tradisjonar som vårjakt på ender og varfangst av lunde der dci høyrer heime: i historuebøkene. GI BLOD! BYENS BLODBANK TRENGERDEG 0 NA! Ring /01/02 DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT HEIDENREICH A/S Stotter Norges Naturvernforbund idet Europeiske Naturvernåret OWENSCORMNG LEDENDE PRODUSENT AV OLJEUTSKTTLERE! Vilg iv OWENSCORNING oljeutskiller (type U, SU, SUO) gir meget gunstig totalokonomi. Glassfiherannert polyester (GUP) korrodtrer ikke og er vedlikeholdsfritt. Oljeutskiiierens konsiruksjon sikrer optimal rensing. Den liggende utforelsen gir gunstig nedgravingsdybck. Disse fordelene, kombinert med vr teknologi og knowhow. har gjort uss til landets ledende produsent. () 2TNS (.( )RNIS( oijurskiir kvtr,. rn,cl,tigc.! I? in v r. OWENSCOFiNiNG PIPE & TANK Postboks 2059, Hasle 3239 TO Fax

10 alle den 18 Nr juni iggs Nr juni 1995 Et møtested for AvfailsNorge ST OLAVSLEDEN St Olavsleden er den historiske veien mellom Østersund og Trondheim. Her har folk vandret i tusen år. Fangstfolk, birkebeinere, pilegrirner, ft5rbønder, karolinere, tømmerkjørere og St Olavsløpere har bidratt til veiens historie. I prosjektet «St Olavsleden» har berørte kommuner, fylkeskornmuner og flinsmyndigheter gått sammen om å gjøre alle de kulturhistoriske og naturgitte kvalitetene langs denne strekningen bedre kjent og lettere tilgjengelig for folk flest. Knapt noen annen strekning mellom to land har sa mye opplevelse å by pa. «St Olavsguiden» forteller det meste kan du bestille fra turistinformasjonen i de aktuelle kommunene. Trondheim Malvik Stjørdal Meriiker ST OLAVSLEDEN Frosta Levanger Verdal Åre Krokom Østersund Dette er det nye merket til Norsas. Sirkelen symboliserer kretsløpet og det gjentagende. Pilen symboliserer nye produkter gjenvinning og foredling. Den 22. juni apnet miljt)vernminister Thorbjørn Berntsen Informasjonssenteret hr avfall og gjenvinning i Norsas nye lokaler pa Skøyen i Oslo. Senteret bestar av kurslokale, møterom og bibliotek, samt en utstilling som viser hva som skjer pa avfallsomradet her i landet og hvilke utforclringer vi star overfor. Informasjonssenteret skal være et møtested for alle som arheider med og er interessert i avfall og gjenvinning. Kontakt oss dersom du ønsker a se utstillingen, arrangere møter, kurs eller konferanser. N 0 R S A S Postboka 264 Skøyen 0212 OSLO Drammensveien 175 Norsk kompetansesenter Telefon: (Åke Larsonbygget for avfall og gjenvinning LLX: pä Skoyen) E L A G F Y LK E s K 0 M M u N E SørTrøndelag fylkeskommune ser kulturminner som en viktig ressurs for friluftsliv og opplevelse. Fylkeskommunen deltar i to større prosjekt som kombinerer disse interessene. PROSJEKT PILEGRIMSLEDEN «Prosjekt pilegrimsieden» har som formål å legge til rette for vandring langs de gamle ledene fra Oslo over Dovre og fra svenskegrensen over Stiklestad til Trondheim. SørTrøndelag fylkeskommune har som oppga ve å koordinere arbeidet med å tilrettelegge den del av leden som går gjennom fylket. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren leder arbeidet. Til Trondheims 1000års jubileum i 1997 skal pilegrimsleden være ferdig opparbeidet og merket. Målet for prosjektet er å gi dagens vandrer et bilde av hva middelaldermennesket opplevde på sin ferd mot Nidaros, der kong Olav den helliges legeme ble oppbevart i Kristkirken. Leden skal følge gamle vegfar, og turgaeren blir kjent med de kulturminner som ligger langs den. Vandringen er et nytt tilbud til friluftsintercsserte, der natur og kulturopplevelsene er satt i sammen heng. Pilegrimstradisjonen gir opplevelsene et historisk og åndelig innhold som stemmer til ettertanke kan åtte kommuner i SørTrøndelag invitere til pilegrimsvandring: Oppdal, Rennehu, Meldal, Orkdal, Skaun, Melhus, Trondheim og Malvik. Prosjektleder for SørTrøndelag fylkeskommune: Aud Bæverfjord, Viteriskapsrnuseet, 7004 Trbndheim. Tif

11 Å! drivstoff minimalt, og med mindre forbruk blir det også mindre avgassutslipp. > Ja, det er faktisk sant. I en Volkswagen Passat TDI kan du tank drivstoff. bykj 0 ring. Passat TDI bruker kun 0,411/mil på landeveiskjøring og 0,61 I/mil pa de mest miljøvennlige. Volkswagen En av de sikreste familiebilene på markedet er også en av kjøre fra Oslo til Tromsø på kun fl 170 mil på én tank. Volkswagen Passat TDI. Volkswagen Passat TDI. Milovennlig og økonomisk. Volkswagen Passat TDI sedan fra kr ,, Volkswagen Passat TDI stasjonsvogn fra kr , Veil. pris levert importør Harald A. Møller AS. Frakt og Ieveringskostnader kommer tillegg. elastisitet som sparer deg for mye gearing. I tillegg er forbruket av stor kraft allerede ved lve turtall, prestasjonen er bedre enn mange direkte innsprøytning. Motor har Volkswagen Passat TDI høy langt større bensinmotorer. Med TDI står for turbo diesel med Også produksjonen av bilen er lagt opp med omtanke for mil jøet, med gjennomført bruk av Velkommen til en mer miljøvennlig prøvekjøring! resirkulerbare materialer. velges med hode og hjerte 4!f4 Volkswagen Passat

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang Dette nummer: Lederen har ordet Deponering av utrangerte båter Året på Landsteilene Mindre miljøgifter i sjødyr Neste ordinære dugnad er 11. juni. Før det har vi

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen Sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering Redaksjonskomiteen har bestått av: Øystein Solevåg (leder,

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN inn i AUF HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? 4 makt. - - Redaktør skjønner du akkurat hva jeg mener. - - i en slik bevegelse er det

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer