Pelagiske Forening bør fremme det positive. Leder side 2. Havforskerne presser på for polhav-forvaltning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pelagiske Forening bør fremme det positive. Leder side 2. Havforskerne presser på for polhav-forvaltning"

Transkript

1 Pelagiske Forening bør fremme det positive Leder side 2 mai mandag 2012 Løssalg kr 20 orden DKK 20 Årgang 5 r 53 Uke 19 kystavisa Havforskerne presser på for polhav-forvaltning Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne kommer dit først orges Bondelag med klar melding til oppdrettsnæringa: Krever å anmoder havforskerne om et initiativ i så måte fra de fem kyststatene rundt Arktis Side lukkede anlegg orges Bondelag krever at all oppdrett i orge nå må foregå i lukkede anlegg æringen har satset for lite på ny teknologi, mener Bondelaget Side Hva skal vi leve av? Dette spørsmålet kommer fra færøyske Tummas Justinussen Han er oppgitt over steil holdning fra orge og EU i makrellkrigen Side 6 Struktur-ja Fiskarlaget ord vil ha strukturering for kystflåten også Side 16 Til krig mot «stor kyst» De største kystfiskefartøyene har ingen høy stjerne i orges Kystfiskarlag Side 3 Tørrfiskopera på Røst Side 5 Får ikke pensjon Side ordsjøtorsken vokser Side 9 Pangstart for rederi Side debatt@fbfino

2 2 MEIGER mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen ygård Redaktør: ils Torsvik fiskeribladetfiskarenno fbfino FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk Mener noen seg rammet av urett messig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb 4, Sentrum, 0101 Oslo Tlf: , faks: En uavhengig avis for Kyst-orge Mener alvor Pelagisk Forening hadde sitt første årsmøte før helgen Vi ga dem kort levetid da de brøt med Fiskebåtredernes Forbund for ett år siden å skjønner vi at de mener alvor Det er en organisasjon som er mest avklart i sin holdning til sin gamle organisasjon, mindre hvilke saker de skal markere seg på, som avviklet årsmøtet i Utbryterne er redere som gikk lei av maktarrogansen i Fiskebåt, og som følte seg overkjørt av de store rederne i syn på saker som var viktige for dem Struktursaken ble dråpen som fikk det til år renne over, men Fiskebåts utvikling i en retning som fjerner seg fra fiskere som tramper i takt, var vel så medvirkende til bruddet Slik sett er det et paradoks at det er Fiskebåt som har blitt igjen i orges Fiskarlag, og utbryterne som står på utsiden De fleste av sakene som Pelagisk Forening tok opp i sitt møte, vil Fiskebåt ha små problemer med å slutte seg til Det er stor enighet om å kjøre en hard linje mot Færøyene og Island i makrellstriden, samt viktigheten av at råfiskloven består og at det må gjøres endringer et reguleringsopplegg som i dag altfor ofte gjør fiskere til lovbrytere I disse Pelagiske Foreningen bør fremme det positive spørsmålene skiller Pelagisk seg lite fra Fiskebåt Det klareste skille er i strukturpolitikken Her markerer Pelagisk Forening at det bør bremses, der Fiskebåt vil ha tut og kjør Vi har tidligere kritisert Fiskebåt for å være for arrogant i håndteringen av denne saken, og gjentar det gjerne Bruddet kom på en helt unødvendig sak, der litt mer respekt for et mindretalls synspunkt ville tjent både organisasjon og sak For orges Fiskarlag må det være et paradoks at de som står fiskerne nærmest i rederstanden, er satt på sidelinjen, mens de som utfordrer både tradisjonen med en fiskereid flåte og konsentrasjon av kvoterettigheter, står igjen som den sterkeste endringskraften i fiskernes organisasjon Mens Aker, med sine ti prosent av torskekvoten, er på innsiden, står enbåtsrederiene på utsiden Fiskebåts innflytelse er nå så sterk at de med letthet får sine saker gjennom også i Landsstyret til Fiskarlaget oe den nye strukturordningen for autolineflåten og pelagiske trålere vitner om For Pelagisk Forening vil det merkes at de står utafor orges Fiskarlag Sør-orges Trålerlag tok konsekvensen av sitt utforskap, og sluttet seg til Fiskebåt orges Kystfiskarlag merker at de ikke får samme oppmerksomhet for sine saker, som Fiskarlaget Det blir derfor mye syting og klaging i sakene de får oppmerksomhet på Den pelagiske foreningen bør vokte seg for en slik strategi De bør heller fremme det positive ved deres syn på saker de er opptatt av At de mener alvor med en egen organisasjon, er vi imidlertid ikke lenger i tvil om Fangstovervåkning Det er en krevende oppgave å sikre at norske og utenlandske fiskere etterlever myndighetenes kvoter og reguleringer z gjesten RAGAR TVETERÅS Tveterås er professor ved Universitetet i Stavanger U tkast, «highgrading», ulovlig slipping, svarte landinger og omsetning er pekt på som risikoområder i en nasjonal strategisk risikovurdering Man kan ikke stikke under en stol at fiskere noen ganger har sterke økonomiske incentiver til å for eksempel kaste ut fisk Blant virkemidler som brukes for å sikre etterlevelse er Kystvaktens overvåkning og inspeksjoner, utplassering av inspektører om bord på fartøy, og elektronisk rapportering fra fartøyene Spørsmålet er om disse virkemidlene er effektive nok? Effektivitet omfatter både i hvilken grad de forhindrer og avdekker brudd på reguleringene, og hvor kostnadseffektive de er Kystvakten har et driftsbudsjett på i underkant en milliard kroner Den utfører selvsagt en rekke Gjesteskribenter: KRISS Rokkan Iversen Ivan Kristoffersen RagnaR Tveterås TRUDE Olafsen IngE Halstensen HaLFDan Mellbye Vi bør ta seriøse steg mot nye løsninger som kan gi en mer troverdig og kostnadseffektiv overvåkning andre oppgaver enn å overvåke fiskeriene, men man må forvente at en viss andel av dette budsjettet er rettet mot fiskeriene Inspektører om bord på fartøy er også svært kostbart med de høye lønnsnivåer man har i orge Videre er dekningsgraden til disse kostbare virkemidlene begrenset Man må spørre seg om det er nok innovasjon når det gjelder fangstovervåkning? Det gjelder spesielt mulighetene som ligger i video basert overvåkningsteknologi om bord på fiskefartøyene Det har skjedd en enorm utvikling innen digital videoteknologi hardware og software de siste par tiårene Dette har dramatisk senket kostnadene forbundet med å ta opp, lagre og overføre video over store avstander Internasjonalt har det blitt utviklet og utprøvd elektroniske overvåkningssystemer om bord på fiskefartøy som omfatter integrert videoovervåkning av aktivitet på dekket og fangst, GPS basert posisjonsregistrering, og sensorer som måler aktivitet til fiskeredskapene Vi har kommet til et stadium hvor slike overvåkningssystemer er robuste nok og har lave nok kostnader til at vi kan se for oss at en massiv innføring av dette i fiskeriene vil gi en kostnadseffektiv overvåkning med en langt høyere dekningsgrad Jeg hevder ikke at alt er klart for implementering av disse teknologiene i morgen Men de har kommet langt nok til at vi bør ta seriøse steg mot nye løsninger som kan gi en mer troverdig og kostnadseffektiv overvåkning av våre fiskerier

3 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai YHETER Reker: Tallene viser at det er i Skagerrak rekeflåten får mest småreker til industribruk for øyeblikket Mens båtene fisket 33 tonn småreker gjennom Skagerakfisk SL til denne tiden i fjor, har de til nå fisket over 200 tonn mer Til krig mot «stor kyst» Y GRUPPE: Går det som Kystfiskarlaget ønsker, må helt nye «Abelone Møgster» på knappe 43 meter flyttes ut av kystfiskeflåten og regnes som havfiskefartøy FOTO: JO EIRIK OLSE z reguleringer De største kystfiskefartøyene har ingen høy stjerne i orges Kystfiskarlag Fartøyene bør plasseres der de hører hjemme, i havfiskeflåten, og hente sine kvoter derfra, mener laget Jon Eirik Olsen Harstad Landsmøtet i Svolvær før helgen vedtok i utvetydige ordelag å anmode Fiskeri- og kystdepartementet om en «opprydding» når det gjelder Geir Martin Lerbukt definisjonen av hva som er et kystfartøy Konsekvensen må ifølge Kystfiskarlaget bli at fartøyer som har valgt å forlenge ut over de tidligere størrelsesbegrensningene, omklassifiseres til havfiskefartøyer Ivar Sagen Kvotegevinst En kvotegevinst for de gjenværende i kystfiskeflåten vil opplegget også gi, ved at de «nye» havfiskefartøyene tildeles kvote fra havfiskeflåten, mens deres opprinnelige kvotegrunnlag blir igjen i kystflåten Kvotegrenser Utviklingen i fiskeflåten ble ett av flere sentrale punkter på Landsmøtets første dag, både i forbindelse med behandlingen av torskereguleringene og i debatten om Kystfiskeutvalgets innstilling Som tidligere er Kystfiskarlaget klar på at «Det settes klare sperregrenser mellom fartøygruppene som hindrer overføring av kvantum fra små til større fartøy», og at «faktisk lengde og ikke hjemmelslengde må legges til grunn for deltakelse i et fritt fiske for kystflåten», som det heter i landsmøtevedtaket Mer privatisering? Mest debattert ble imidlertid Åpen gruppe, der flere av representantene mente det var grunn til å spørre om lovforslaget som nå kommer som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, kan være å betrakte som et første skritt mot en lukking også av Åpen gruppe At det som opprinnelig skulle sikre kystbefolkningen rett til å livnære seg av kystressursene, kan ende opp som en åpning for ytterligere privatisering og kjøp og salg av fiskerettigheter, som det ble sagt i debatten Ingen lukke-planer Seniorrådgiver Geir Martin Lerbukt i Fiskeri- og kystdepartementet kunne imidlertid Det settes klare sperregrenser mellom fartøygruppene som hindrer overføring av kvantum fra små til større fartøy Landsmøtet i orges Kystfiskarlag forsikre Landsmøtet om at det ikke forelå noen planer om lukking av Åpen gruppe Den foreblir åpen, så vidt jeg vet, sa Lerbukt, som, i den politiske departementsledelsens fravær, hadde påtatt seg å orientere møtet om det lovforslaget som nå følger Kystfiskeutvalgets innstilling Ivar Sagen fra Fiskarlaget ord avviste like klart påstander om at orges Fiskarlag skulle ha en finger med i et spill som skulle ende opp med lukking av Åpen gruppe Tøv, sa han En grunn til tydelig usikkerhet rundt Åpen gruppes framtid, er ekstrakvotene som er tildelt fiskere i denne gruppen i enkelte områder på kysten i nord I utgangspunktet en mye omdiskutert særfordel med uklar begrunnelse fra myndighetene, men nå også antydet som et slags alibi for en framtidig lukking av Åpen gruppe Støtter prinsippet Men slike tanker avvises altså fra myndighetenes side, selv om det også etter orienteringene på Landsmøtet eksisterer uklarheter rundt veien videre for det nevnte lovforslaget Landsmøtet påpekte i vedtaks form at man helt og fullt støtter prinsippet om at kystbefolkningen skal ha lovfestet forrett til norske fiskeressurser men at man slett ikke er sikker på at dette prinsippet følges opp i det lovforslaget som nå foreligger joneirikolsen@fbfino Telefon: Arv reddet kystfiskarlagets økonomi En arv på over en kvart million kroner reddet orges Kystfiskarlags økonomiske plattform Uten denne Steinar Friis ville kystfiskarlaget stått farlig nær et økonomisk stup Dette er svært uvanlig og for oss og det er første gang at vi mottar en testamentarisk gave Den ble gjort kjent for oss i 2010, men ble først inntektsført i 2011 ettersom slike gaver tar noe tid å få på plass, sa daglig leder i laget Hilde Rødås Johnsen Leder i kystfiskarlaget, Paul Jensen, sier at gaven var kjærkommen: Den testamentariske gaven, førte til at vi kunne inntektsføre over kroner Arven ga laget overskudd på driften med hele kroner mot et underskudd på nær kroer året før Driften av kystfiskarlaget er organisert i et eget selskap, Kystfiskarlagets Servicekontor Dette selskapet henter sin inntekt fra serviceavgiftene som medlemmene trekkes gjennom seddelen Driftsinntektene i 2011 økte i 2011 med vel kroner Det har gitt laget muligheter til å styrke staben, som nå er på vel tre stillinger Kystfiskarlaget har dermed styrket sin økonomiske plattform Gjelden på kroner er slettet og laget framstår nå som en organisasjon uten bankgjeld Under budsjettet hadde tidligere ledere av laget, Steinar Friis, bare ett lite humørfylt hjertesukk, nemlig at laget i fremtiden burde ha en egen inntektspost, nemlig arv Vi begynner jo etter hvert å bli grå i håret, sa Friis og høstet stor applaus Les mer på fbfino

4 4 YHETER mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE Tobis: Ti tobisfartøy kan delta i et prøvefiske på 200 tonn tobis i år Det foregår i område 5a i ØS, fram til StHans HI ønsker prøver fra flere områder, og en fryseprøve fra hvert hal Fakta: tobis 2012 QQStartkvoten for tobis i år er historisk lav for EU, rundt ti prosent av vanlig kvote QQDen store usikkerheten om bestanden av tobis gjenspeiler seg i kvotene som blir gitt hvert år QQFisket starter på en viss kvote, som så går opp eller ned alt ettersom fisket er godt eller ikke QQEtter prøvene som er tatt fra det danske tobisfisket til nå, er det lite som tyder på økt kvote LAVERE FAGSTER: Det er levert mindre tobis både i Egersund og på Karmøy i år enn foregående år, og EUkvoten vil sannsynligvis forbli lav ARKIVFOTO: GU HEDBERG Pir i tobisfangstene z tobisfisket Mens norske tobisfiskere får småmakrell i sine fangster, er den danske industriflåten i sjokk Prøver fra årets tobisfangster gir ikke grunnlag for høyere kvote Gunn Hedberg Hvaler Ifølge Tor Odd Torkelsen i orges Sildesalgslag er det ikke full deltakelse i tobisfisket ennå Årsaken er mye pir, småmakrell, i fangstene All pir de får går til fratrekk på makrellkvoten, og ingen er interessert i å levere verdifull makrell til fiskemel, sier Torkelsen 000 tonn Tallene fra Sildelaget forteller det samme Sammenlignet med de to foregående årene, er det landet mindre tobis i år 1 prosent av totalkvoten på tonn er tatt til nå, mot 24 prosent i 2010 og 2011 Det betyr at vel 000 tonn tobis er fisket til nå orske fiskere kan også ta 2300 tonn tobis i EU-sonen, men ingen har til nå gått dit Lite tyder på at den kvoten blir økt De norske tobisbåtene er på alle de tre områdene som er åpne for tobisfiske i år Det betyr både Vestbanken, Inner og Outer Shoal Enkelte fiskere velger å vente på grunn av småmakrellen, selv om det går greit for dem som er utpå feltene, sier Torkelsen For øyeblikket pågår et forskertokt på norske tobisfelt Resultatene fra det vil vise om det er rom for å øke den norske kvoten Katastrofe Da er det verre for de danske tobisfiskerne Før helgen fikk de beskjeden fra biologene Enkelte fiskere vel- ger å vente på grunn av småmakrellen, selv om det går greit for dem som er utpå feltene Tor Odd Torkelsen, orges Sildesalgslag de lenge har fryktet Prøver tatt av alle tobisfangster til nå viser for få ett- og toåringer i fangstene Det er fisk som skal være grunnlaget for neste års tobisfiske Samtidig er det mye treårige tobis, fisk som uansett dør etter årets sesong Vi mener kvoten på tobis bør øke vesentlig fordi bestanden av 3-åringer er historisk høy og fangstene er over gjennomsnittet store, sier Danmarks Fiskeriforening og Danmarks Pelagiske Producentorganisation i en pressemelding FAGST: orske fiskere får småmakrell (pir) i tobisfangstene ILLFOTO 1 mai De danske havforskerne sender nå sine tall til Det internasjonale havforskningsrådet ICES De skal igjen gi sitt råd til EUkommisjonen 1 mai Deretter vil EU fastsette den endelige kvoten Lite tyder på at den blir endret fra sitt historisk lave nivå Danske fiskere på sin side vil jobbe hardt for å få en større kvote, både i forhold til egne politikere og overfor EUkommisjonen 50 fartøy De tre fiskemelfabrikkene i Danmark vil få store problemer om kvoten på tobis forblir så lav I fjor fikk de halvparten av råstoffet sitt fra tobis For de 50 båtene som fisker tobis for øyeblikket er situasjonen like vanskelig De startet fisket 14 april, og nå må de snart avslutte siden kvoten er fisket opp Det betyr millioner i tapte inntekter Industrifisket er det viktigste fisket for den danske fiskeflåten, målt i verdi gunnhedberg@fbfino Telefon: orway Seafoods ut av tenkeboksen Thomas Farstad Røkkeselskapet orway Seafoods AS er ute av tenkeboksen og legger onsdag fram sine konklusjoner som skal vise veien videre for industrisatsingen i ord-orge Det første presentasjonsmøtet vil finne sted i Båtsfjord kommende onsdag Til dette møtet har orway Seafoods invitert blant andre ordførere, fylkesordføreren og fylkesråd for næring i Finnmark fylke Vi har gjennomført en åpen prosess, både internt og eksternt for å snu alle steiner før vi har kommet fram til konklusjonene vi vil presentere på møtet, sier konserndirektør Thomas Farstad i orway Seafoods Prosessen har pågått nærmere ett halvt år og det første møtet i prosessen ble holt i Tromsø 14 november i fjor Hovedmålet er å finne veien til lønnsom satsing i fiskeindustrien Alle ansatte er blitt hørt Vi har hatt møter med politikere, både kommunalt og i fylkene Det vi legger fram vil være konklusjonene basert på de fakta som er kommet frem og på mange måter et veikart videre Vi har ikke tatt noen beslutninger, men viderefører den åpne prosessen med å melde tilbake resultatene av utredningen Vi vil fortsette arbeidet med utgangspunkt i utredningen og fortsette det tette samarbeidet med tillitsvalgte, sier Farstad Møtet i Båtsfjord vil legge vekt på satsingen videre i Finnmark, mens det blir et tilsvarende møte dagen etter som skal vise veien videre i ordland orway Seafoods har ni produksjonsanlegg De fire største er i Hammerfest, Melbu, Stamsund og Båtsfjord I tillegg har selskapet flere mindre foredlingsanlegg og noen rene mottaksanlegg einarlindbak@fbfino Mobil:

5 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 YHETER 5 Fakta: om operaen QQEr komponert av Henning Sommero, mens Ragnar Olsen har skrevet librettoen QQUrframføring på Røst 4 oktober QQHandler om den italienske Querinis tragiske sjøreise som endte på Røst QQAlle fiskekjøperne på Røst er med og sponser operaen ØVIG: Her fra øvingen til tørrfiskoperaen på Røst senere i år en scene ved en av broene i Vednezia Premiere er 4august FOTO: PRIVAT/TOVE ADREASSE Tørrfiskopera på Røst Se video på fbfino z kultur Et par fiskekjøpere og en fisker synger i tørrfiskoperaen om Querinis tragiske sjøreise som har premiere, midt i verste tørrfisksesongen på Røst Tone Anita Karlsen Harstad Det kommer til å lukte tørrfisk ja Fire trucker med tørrfisk skal inn på scenen under operaen, røper fiskekjøperen Gøran Greger hos John Greger AS Han skal selv synge i koret i operaen om venezianeren Queirini som har urpremiere i havgapet på Røst den 4 august i år Greger gleder seg Men han er ikke eneste fiskekjøperen på Røst som skal spille og synge i operaen Gøran Greger Geir Børre Johansen fra Røst Sjømat er også med i Røstkoret, som ble invitert til å delta Fisker Harald Buschmann skal også være å finne i tenorrekka derdet er den profesjonelle operasangeren Hildegunn Pettersen fra Røst som har tatt initiativ og er produsent for operaen som settes opp i sommer Deltakerne har øvd siden i fjor sommer, og ifølge Greger begynner de å få det til nå Men det er utfordrende både å synge og skulle være skuespiller, mener han Og Det er god reklame for tørrfisknæringa som har mye kontakt med Italia Gøran Greger, John Greger AS det tar mye tid! Uka før skal vi øve hver dag, sier Greger I løpet av hengesesongen har John Greger AS der han jobber fått 1,5 millioner kilo tørrfisk på hjell Til høsten skal fisken så selges til Italia, der Querini som operaen handler om, kom fra i 1432 Tørrfiskreklame Alle fiskekjøperne på Røst sponser operaen Det er god reklame for tørrfisknæringa som har mye kontakt med Italia, forteller Greger videre Forestillingene på Røst i begynnelsen av august faller sammen med at hovedsalgsesongen starter Men Greger garanterer at de skal få tid til begge tingene Operaen skal framføres akkurat når salget starter I august er tørrfisken tatt ned og under full sortering og selges utover høsten, forklarer han Italienerne kommer Han sier de selger mest til Sør- Italia Men i august kommer her flere italienere fra vennskapsbyen Sandrigo lenger nord som skal ha noen av de 1500 billettene som er lagt ut, og nesten solgt allerede Men de som handler tørrfisk fra Røst kommer hvert år på beøsk i juni, og får ikke med seg operaen De pleier å komme på våren før sesongen starter, mens vi også ofte reiser til Italia, forteller han Piazza del Røst Den italienske handelsmannen Querini som etter skipbrudd endte på Røst, skal ha blitt veldig begeistret for tørrfisken Derfor skal det selvsagt også smakes på tørrfisk denne helga på Røst Plassen utenfor Røst Sjømat omgjøres til en typisk italiensk piazza med festligheter og boder og tørrfisk i alle varianter Etter de to forestillingene i Querinihallen på Røst er det godt mulig at operaen blir å se i operaen i Oslo, eller kanskje i Venezia Men dette er ikke klart ennå Henning Sommero er komponist for operaen, mens Ragnar Olsen har skrevet librettoen tonekarlsen@fbfino Telefon: Bygger om til ferskfisktråler Olav Holst Dyrnes Aker Seafoods øker nå sin kapasitet for leveranse av fersk fisk til landanleggene Det er klart etter at datterselskapet ordland Havfiske nå har bestemt seg for å ombygge den rene frysetråleren «K Arctander» til en kombinert fryse- og ferskfisktråler I dag rundfryser denne tråleren hele fangsten Vi ønsker å følge opp de forpliktelser vi har i avtalen med orway Seafoods om leveranser av fersk fisk Det ligger ellers i vår strategiplan at vi vil ombygge flere av våre frysetrålere til kombitrålere, sier konserndirektør Olav Holst Dyrnes i Aker Seafoods Ombyggingen vil være gjennomført i løpet av et par måneder om vil gi rom for fersk fisk på bekostning av frysekapasiteten «K Arctander» har leveringsforpliktelse til Stamsund Tråleren ble bygd i 1995 Med ombyggingen, har Aker Seafoods syv av 11 trålere som leverer fersk fisk, enten bare fersk fisk eller kombinasjon av fryst og fersk fis Det gjelder: «Jergul», «Skaidi», «ordfjordtrål» og «Doggi» i Finnmark og «Stamsund», «Hekktind» og «K Arctander» i ordland Aker Seafoods bygger nå tre nye trålere ved et STX-verft i Romania, som skal sluttutrustes i orge fra tidlig neste år Kontaktperson: Bjarne Hamre Telefon Båter under 15 meter Stabilitetsberegning og sertifisering av kraner (A-mann) utføres til fast pris bh@flexibulkno - wwwflexibulkno

6 6 YHETER mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE Færøysk spørsmål: Hva skal v z Årsmøte orske fiskere møtte frustrert yrkesbror fra Færøyene Danskene sier de eier landet vårt Britene sier de eier sokkelen Miljøvernerne at de eier kvalen, og nordmennene at de eier fisken Hva skal Færøyene leve av? ils Torsvik Den færøyske direktøren i Sjöborg PFgruppen, Tummas Justinussen er oppgitt over at alle andres interesser skal komme foran færøyske interesser, når Tummas Justinussen det gjelder ressurser som er i færøyske områder På årsmøtet til Pelagisk Forening i fikk han fritt spillerom til å fortelle om makrellstriden sett fra færøysk side, og leverte en lekse om «svik», «ran» og «kolonistyre», mot en nasjon som er helt avhengig av fiske Til sengs med EU orge, som nær forbundsfelle med Færøyene, har sveket vennskapet med naboene i vest, mener Justinussen Hvorfor har orge gått til sengs med EU, spør han og mener at EU ikke er noe godt forbilde i forvaltningen av makrellen Han viser til at 1 skotske skippere fikk bøter på i alt ca millioner OK, da de i perioden mellom landet ulovlige fangster av makrell og sild til bedriften Shetland Catch i Lerwick Her venter flere på dom for samme «piratfiske», viser han til og sier det samme gjelder for Skottland Det er bare toppen av isfjellet som blir avslørt Gavmilde Vi krangler om 10 prosent av makrellen, tilsvarende tonn For orge utgjør dette 0,02 prosent av BP For Færøyene utgjør det 4,6 prosent, viser han til og mener Færøyene har vært for gavmild tidligere Latt utenlandske båter få operere i færøysk sone, mens de sjøl har latt seg styre av andre til ikke å fiske Russiske fangster viser at det er mye makrell i færøysk sone, mens vi ble tvunget til å fiske makrellen i norsk sone, sier han og mener at hadde færøyske båter fått lov til å utvikle makrellfisket i egen sone, kunne de ha vist til langt større historiske fangster enn det som er tilfelle nå David mot Goliat Det har vært David mot Goliat, mener han og trekker også fram Islands protestfiske i Smutthullet som ga god uttelling for dem, mens Færøyene trakk seg ut Og fikk et spark i magen i ettertid Færøyene er ingen liten havnasjon, mener Justinussen Til nå har de ikke tort å fiske i egen sone, mens makrell og annen fisk står i sonen og spiser seg feit oe også norske forskningsdata underbygger Justinussen viser til data som både viser betydelig vekst og store mengder makrell i den færøyske sonen Alle kan fiske totalkvoten på makrell i sine soner Det gjelder ikke bare orge, viser han til Burde vært fornøyd med ti prosent Færøyene burde vært fornøyd med et tilbud om ti prosent av makrellkvoten og fri tilgang til norsk sone Det sa den Ann Kristin Westberg norske lederen for makrellforhandlingene, Ann Kristin Westberg, på årsmøtet til Pelagisk Forening i før helgen På spørsmål fra FiskeribladetFiskaren om et slikt tilbud ble lagt fram for Færøyene i forhandlingene, sier Westberg at hennes bemerkning var knyttet til Tummas Justinussen sin uttalelse om at krangelen står om ti prosent av den totale makrellkvoten (se egen sak - redanm) Færøyene fikk et godt tilbud, ti prosent og full soneadgang, var imidlertid Westbergs uttalelse på årsmøtet, der hun ellers i innlegget Vi har gitt oss hver gang det har vært strid, og tapt Det gjør vi ikke denne gangen Tummas Justinussen, direktør i Sjöborg PF-gruppen, Færøyene «Rotter seg sammen» Det er vanskelig å skjønne at orge rotter seg sammen med EU i dette forholdet Vi beskyldes for å være «pirater», men har gode inspeksjonsordninger og 100 prosent gikk i rette med Justinussen påstander om at det er orge og EU som er «piratene» Det er ikke slik at det er de største makrellpartene som har forsynt seg mest orge har hatt en andel på 2 prosent, som er redusert til 19 prosent Færøyene og Island har hatt andeler på kontroll med alt som landes Mens norske fiskere har levert både over og under kai, ved leveranser utenlands I makrellstriden er det imidlertid EU som er den største synderen, og orge Island og Færøyene bør slå seg sammen for en felles strategi for fornuftige løsninger, emner han Vi har gitt oss hver gang det har vært strid, og tapt Det gjør vi ikke denne gangen, var den færøyske direktørens melding til de norske fiskerne nilstorsvik@fbfino Telefon: henholdsvis fem prosent og 0,3 prosent, og har bevilget seg 16 prosent i 2012 Både orge og Færøyene anerkjenner at Færøyene og Island bør få større kvoter, men vi er uenige om hvor mye, sier Westberg

7 Jacob Vestergaard FISKERIBLADETFISKARE fredag 16 desember 2011 YHETER z makrellstrid EU-kommisjonen ønsker å innføre sanksjoner mot Islands og Færøyenes makrellfiske orske fiskebåtredere håper at EU følger opp med sanksjoner som svir ils Torsvik Forslaget fra EUs fiskerkommisær Maria Damanki kommer som følge av Islands og Fær- Makrellspark til Island Fakta: Makrellstriden QQorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009 QQFra økte utbre- verken for 2010 eller 2011 øyenes makrellfiske, der hun Forutsetningen er at vi finner en løsning på et annet nivå enn det Island har ambisjoner om Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund Berørte bestander 6 YHETER mandag 2 november 2011 FISKERIBLADETFISKARE FOSAVÅG KRISTIASUD BERGE z årsmøte Fakta: makrellkrigen QQorge, EU og Færøyene Rederlederne i nord og fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009 på sør, Geir Lundberg og bakgrunn av en trepartsavtale Audun Maråk, hadde fra midten av 1990-tallet QQFra økte utbrehelst sett at islendingene ikke hadde fullt så vestover Det ga grunnlag for delsen av makrellbestanden kvotekrav fra Island og krav om mange makrellmillioner økte kvoteandeler fra Færøyene QQ å skryte av orge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse årene og ditto krav fra Island og Færøyene QQIsland ble i 2010 part i kyststatsforhandlingene QQDet har ikke lykkes partene å bli enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011 Geir Lundberg Tone Anita Karlsen Tromsø Man må ikke få lov til å ha suksess med slik framferd, mener Lundberg Leder i ord- orges Rederiforening, Geir UTERIKS Smutthavet på 500 tonn Det representerer en liten nedgang fra årets onsdag 16 november 2011 FISKERIBLADETFISKARE Snabeluer: EAFC-landene ble før helgen enige om ei snabeluerkvote i tonn Lundberg, tok Fakta: makrellkrigen QQorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009 på bakgrunn av en trepartsavtale for seg islendingene og Færøyene på ord-orges Rederifore- økte kvoteandeler fra Færøyene fra midten av 1990-tallet QQFra økte utbredelsen av makrellbestanden vestover Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om QQorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse ning før helga årene og ditto krav fra Island og QQFærøyene QQIsland ble i 2010 part i kyststatsforhandlingene QQDet har ikke lykkes partene å å har vi hørt at importrestriksjoner ikke kan komme ble enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011 Lundberg FiskeribladetFiskaren begrense import av fiskeprodukter fra de berørte fiskebe- for tre år i den sjefen har de siste årene hatt rundt makrellforhandlingene aller meste av det internasjo tonn med framferden sin God sesong FiskeribladetFiskaren Johan Williams ble president i EAFC Tidligere nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (EAFC) oppdrag, blant annet gjennom jeg har vært på, oppsumme- på et omfattende historisk flere internasjonale fiskeri- Ett av de roligste møtene nale fisket i Smutthavet basert ekspedisjonssjef Johan Williams var selv ikke til F-organisasjonen FAO Han rer Fiskebåt og Fiskarlagets fiske Russland reservert seg Williams i stede under valget Han måtte har også hatt ansvaret for et Audun Maråk etter uka i mot årets kolmuleavtale fordi Fiskeri- og forlate møtet i London på fiskeriforvaltningsprosjekt i London Av størst viktighet de mente totaltkvota på bare kystdepartementet ble dom, og starter tilværelsen Årmsøtet i EAFC ble ellers enige om en omforent kolmu- andelen på Smutthullet var grunn av en akutt øyensyk- Vietnam er det kanskje at partene ble tonn og den ditto lave sist uke valgt Johan som president som sykemeldt av den rolige sorten, til tross leavtale satt altfor lavt til president Williams Den tidligere ekspedisjons- for den labile situasjonen Den sikrer Russland det I år ertotalkvota på nesten standene, samt fra «tilknyttede Totalverdien på årets makrellsesong endte på 5 millioner Lundberg tror på noen snar- totalkvota Verken Maråk eller norske kroner (se egen sak) lig forhandlingsløsning, der Tallet skal være førstehåndsverdi, altså prisen som er gitt års makrellkvote Lundberg kyststatene blir enige om neste fra fartøy til kjøper viser også til at kanskje bør soneadganger og andre fiskeslag fiskearter» EU-kommisjonen Administrerende direktør kobles inn som et resultat av Audun Maråk uenigheten som også stilte år det er sagt så vil jeg si på årsmøte til at alle nasjonene må ha felles vil også forby befraktning av STRID: orske redere liker ikke at Island skryter av alle makrell-millionene sine ord-orges mål, nemlig å ha god forvaltning av våre fiskeressurser MOTASJE: KETIL SVEDSE Rederiforening skeptisk til disse Maråk tilslutt vil innse at de ikke over Audun Jeg håper Island og Færøyene tallene Han natta kan bevilge seg like store fisk fra land som tillater et ikkebærekraftig fiske foods nå, men det er mange FiskeribladetFiskaren å må politikerne våkne har vært representant fra orges fiskarlage i forhandlingene nasjonene som har høstet på og FISKERIBLADETFISKARE fredag 25 november 2011 YHETER 9 og til dels større kvoter enn de FOSAVÅG ye turboar Jan Arne Lerbukt I ord- torates tall om at cirka KRISTIASUD 242 TURBOSERVICE Bytteturboar de siste årene, og har fulgt prosessen nært nådd rekordstore størrelser, bidratt til at bestandene har Overhaling og service BERGE WWWSEVIO TLF DØGVAKT Balansering orges Rederiforening mener tonn tråltorsk til nå er landet i leveringsforpliktelsen er ord-orge Ikke brudd i Finnmark Hvis vi skulle hatt en forhandlingsløsning innenfor for- Du kan høre makrelltornadoen om endring av forskriften er på mener Lundberg uten at han vil gå nærmere inn z levering i politikken av dette Vi bare sjekker forskriften å kan Kjell Inge Røkke og har ikke avdekket noen som fullstendig uthulet Hvor mye av denne fisken har fusket med denne Debatten få noen ekstra kort i ermet fra Fiskeridirektoratets Hermod Larsen sin plass Det handler om Aker Sea- Direktoratet finner ingen brudd på leverings- Men Aker Seafoods blir i ei som har leveringsforpliktelser å må politikerne ta grep, kommer fra aktører med i nord svarlige rammer måtte vi hatt fra de to rederhøvdingene på forpliktelsene de siste spesiell stilling siden de har både trålere anlegg, har tre årene i Finnmark kanskje særlig ansvar på grunn sa Lerbukt til ord-orges adresse ord-orge, spurte av det, presiserer han til Fiske- åpen diskusjon om adgangen fbfino Tone Anita Karlsen ribladetfiskarenno Tromsø Historisk gjennomgang I stedet leveres det formidabelt Han tok seg tid til en historisk i nord, skal vi tro tallene til regiondirektørenpliktelsen som kom i 2003, for gjennomgang av leveringsfor- rederiforening Lerbukt, og viste til at det til norske farvann som ville gitt Regiondirektør Hermod de nordnorske rederne I 200 Larsen kaster seg inn i Aker ble den endret til en tilbudsplikt Seafoods-debatten som herjer der fartøyene kun forplikter seg ord-orge for tida Spørsmålet til å tilby fangsten til anleggene Vi bare sjekker I debatten som fulgte etter største rederiet lokalisert er om leveringsforpliktelsene Men her er også kommet kosmetiske endringer i 2010 med forskriften, har ikke dem tre-gangen i verdi I tillegg tonekarlsen@fbfino vil bli overholdt i framtida, når Aker Seafoods omstrukturerer blant annet at anleggene skal avdekket noen som Les mer selskapene levere plan for leveranser hvert halvår, noe finnmarkingene er har fusket med denne på fbfino Ikke reell flinke til i følge Larsen Det siste Hermod Larsen innledningen til regiondirektør Hermod Maråk Larsen på Landingsforpliktelsen er Hermod Larsen på årsmøtet Regiondirektøren påpekte at faren nader Men forutsetningen er for at i ord-orges rederforening i her står det ikke noe om fryst slett ikke så svart som det kan Finnmark mens totallevering forskjellen mellom frosset og på Aker brygge ville hatt lavere fangstkost- Telefon: Leveringsforpliktelser som leddet som er endret er at her forskriften nå er gjelder er krav til bearbeidingsplikt vi har ikke oppdaget noen i på land MØTTES: Regiondirektør i Fiskeridirektoratet Finnmark, Hermod Larsen, finner ikke brudd på Finnmark som ikke har fulgt leveringsplikten i Finnmark Han innledet debatten på ord-orges rederiforening i Tromsø i den i 2009, , sa Landes mye går sammen med havforsker Harald Gjøsæther FOTO: TOE AITA KARLSE Rammeverket vil forholde Tromsø i går eller fersk råstoff, og siden det høres ut i Aker-debatten Her for hele landet bare ligger på fryst råstoff, sa Larsen Han sier at debatten om at ikke er lønnsomt å tine fryst leveres formidable mengder litt over tonn Det leveres formidabelt i noen har brutt leveringsforpliktelsene derfor ikke er reell Men landet, og i Finnmark er det vel- det landet tonn torsk i og produsert mye men en og at vi finner en løsning på et debatten om man skal endre dig få som byr på fryst råstoff ord-orge, og nesten del går også fryst ut, og det er tonekarlsen@fbfino kan man tilby fangsten til hele fisk i nord Per uke 46 i år er Det blir landet masse fisk ord-orge, la han til årsmøtet i Tromsø før helgen, fullstendig gjennomhullet, forskriften kan være mer reell, Men ifølge Larsen er det av disse tonnene er landet i jo forståelig på grunn av pris- Telefon: Se video på sa Lerbukt at politikerne må og her er noe å ta tak i for annet nivå enn det Island har YBYGG MOTOR VERKSTED fbfino våkne politikerne i ord-orge, sa ambisjoner om, sier Maråk til Han viste Fiskeridirek- Lerbukt FiskeribladetFiskaren Fiskeribladetfiskarenno seg strengt til folkeretten, tiltak fra EU virke som et wwwselfano Islandsk «piratfiske» for 5 millioner 5 millioner norske kroner som tilsvarer det norske Gjennomsnittsverdien på dien på 5 millioner norske Som FiskeribladetFiskaren og EU-kommisjonen vil nøye tveegget håvet islendingene inn på Fiskeridirektoratet sverd opplyser fangstverdien var Han på 1000 kroner er prisen fra fartøyet derfor har skrevet før mener islendingene at 90 prosent av årets årets omstridte makrellsesong, som slett ikke alle kelagte makrellsesong endte Totalfangsten av islendin- gjennom et fiskemarked totale fangst av islandske de at verdien av årets tilba- islandske kroner per kilo produksjonsanlegget, ofte nordmenn synes islendingene på nær 16 billioner islandske gene endte på tonn Altså pris til første kjøper, fartøy gikk til konsum - og har rett på kroner, eller 5 millioner Informasjonsavdelingen ikke eksportverdi eller konsumpris god kvalitet skal ikke mel og olje, på grunn av vurdere følgene for miljø, handel, økonomiske og sosiale kunne brukes til andre formål opptatt Hos Fiskistofa på Island norske kroner at tiltakene Fiskistofa presiserer at ver- effekter av tiltakene, samt de enn de er ment for administrative kostnadene ved Jeg vil tro at de blir innrettet slik at så ikke skjer, sier gjennomføringen, heter det i han Tiltakene mener han kommer som erkjennelse fra EU av at det ikke nytter å møte Island og Færøyene bare med forhandlinger TURBOSERVICE WWWSEVIO TLF DØGVAKT Møte: EUs fiskeriministrer møtes i Brussel for å forhandle om neste års fiske, etter at forhandlingene med orge er sluttførte Danskene håper deres minister sørger for å beholde samme antall havdager i 2012, som de har nå FORSLAG: EUs fiskerikommisær Maria Damanaki har sendt et forslag til EU-parlamentet for orge og EU har kommet sanksjoner mot det islandske og færøyske makrellfisket FOTO: ELI HØYLAD, D Island og Færøyene i møte, men de har stått på sitt Det er nødvendig med andre typer tiltak, av dem, heter det i meldingen Damanaki Vi mener at tiltatiltak for å unngå å bli rammet EUs fiskerikommisær Maria Audun men de må være effektive, sier fra kommisjonen Dette er svært viktig for våre kene bør rettes mot fiskeprodukter fra Island Maråk Maråk Dette er et banebrytende fiskeriavhengige samfunn og tiltak den langsiktige bevaringen av for, må virke i forhold til Island Banebrytende Dersom det får støtte av medlemsstatene og Europaparlakernes og samfunnet for øvrig fiskebestanden, samt i forbru- og Færøyene generelt, og Færøyene Forslaget fra kommisjonen går Vi mener at tiltakene bør nå videre til Europaparlamentet mentet, vil vi for første gang få sin interesse, sier fiskerikommisæren Audun Maråk, administrerende di- og ikke bare for makrell rettes mot fiskeprodukter fra og Rådet De berørte landene et effektivt rettslig instrument disse nasjonene generelt, og vil bli gitt en mulighet til å bli til å hjelpe oss med å sikre bevaring av fiskebestander som nilstorsvik@fbfino rektør i Fiskebåtredernes Forbund ikke bare for makrell, sier hørt før tiltakene blir vedtatt, han og til å iverksette korrigerende EU deler med andre land, sier Telefon: FiskeribladetFiskaren 16des EU kan ikke mene dette seriøst Han mener det ganske klart fangster i islandske havner at makrellfisket til islandske fartøyer de siste årene muligheten for å gjøre et siste Vi kan ikke utelukke at slike handelsrestriksjoner Identiske bestemmelser vil være i strid med både finnes i norsk rett, og det samsvarer med relevante bestem- innenfor Islands 200-mils- EU og orge må revurdere utelukkende har funnet sted forsøk på å nå en enighet, men EØS-avtalen, EFTA-avtalen, WTO-avtalen og andre internasjonale handelsavtaler Heidar til blitt landet i islandske havner være noe håp om framgang i melsene i EØS-avtalen, viser sone, og at alle fangster har sin posisjon nøye hvis det skal Heidar viser også til at det Islandske myndigheter og behandlet på Island et slikt endelig møtet Tomas allerede finnes et regelverk vil åpenbart ikke motsette Over nyttår skal det være En avtale må ta hensyn Heidar som hindrer ikke bærekraftig seg de samme reglene som nye konsultasjoner mellom de til det faktum at en fjerdedel fiske, både i islandsk og norsk gjelder for landing for islandske fiskefartøy i utenlandske fisket i 2012 Heidar sier at årene, tilsvarende rundt 1,1 fire kyststatene for makrell- av makrellbestanden de siste leder i makrellforhandlingene, Tomas H Heidar til EU- utenlandske fartøy som fisker havner, som de som gjelder Island etter all sannsynlighet millioner tonn, vandrer årlig rett Ifølge islandsk lov har kommisjonens forslag om å på delte bestander hvor det for landing av utenlandske vil fastsette en uendret andel inn i den islandske økonomiske sonen, for å søke føde i innføre handelsrestriksjoner ikke er noen forvaltningsavtale, ikke lov å lande sine sier Heidar Han viser til prosent 4-5 fiskefartøy i islandske havner, i fisket for 2012, rundt 16 mot Island i makrellstriden måneder ye turboar Bytteturboar Overhaling og service Balansering 3 Jacob Vestergaard, færøysk fiskeriminister Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveranse sikkerhet Innen oppdrett er Ernst & Young et kompetansesenter med kunder fra en rekke nasjonale og internasjonale selskaper Vårt nettverk av spesialister fokuserer på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet For mer informasjon se wwweyno/fisk QQ QQ SUR RYGGE TIL: Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen står steilt i makrellstriden med Færøyene Øygruppen vil gjerne samarbeide med orge på andre områder Det vil ikke Berg-Hansen Her er hun fotografert med eks-statsråd Fride Solbakken (tv) FOTO: IGU A MÆHLUM nilstorsvik@fbfino Telefon: FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 YHETER i leve av? 24 YHETER onsdag mars 2012 FISKERIBLADETFISKARE Velger seg Lofoten Lakseaksje stupte Trygt å spise norsk laks reiseliv: Perverst men aksjer: Salmar-aksjen stupte etter at emisjonen ble klar Mattilsynet fast Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo forbruk: Ingen fare med å spise norsk oppdrettslaks, slår fantastisk, mener Financial Times som anbefaler Lofoten Handelen første børsdag etter gikk ned i 2011 viser statistikk fra Folkehelseinstituttet, som nå som reisemål Financial Times emisjonen ble også omsatt på tas frem av avisen Hitra-Frøya Overvåking og prøver tatt av mener midnattsollandet gigantvolumer Salmar Asa oppdrettslaks viser ingen funn over fastsatte grenseverdier Lofoten er beste stedet for sluttet på 3040 kroner etter Det er derfor trygt å spise oppdrettslaks, sier Christine Børnes, sommerferie, med arktisk øl i å ha falt 03 prosent Aksjen seniorrådgiver i Mattilsynet Oppdrettere bruker ulike midler for midnattsola Det sto i en lang har ikke falt mer på en dag å holde lakselusnivået i anleggene lave Forbruket av lakselusmidler målt i kilo gikk ned fra 6254 kilo i 2010 til 334 kilo i reiseartikkel sist fredag siden 14 desember Snur ryggen til Færøyene z makrellstrid ser til at Færøyene er godt kjent Island, og ingen avtale med med orges standpunkt sjøl om vi er ue- Færøyene på fiskeriområdet EU vil ha sanksjoner Færøyene har aldri utfordret Beklagelig nige i ett spørsmål, så orge vil ikke inngå noen orge i Smutthullet, viser den delsen av makrellbestanden vestover Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om Den færøyske fiskeriministeren færøyske ministeren til økte kvoteandeler fra Færøyene bør ikke det stenge for QQorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert fiskeriavtale med Færøyene for 2012 Sterkt på utbredelsen i akkurat disse Jacob Vestergaard mener det er årene og ditto krav fra Island og Færøyene QQDet har ikke lykkes partene sterkt beklagelig at orge ikke å samarbeide på andre å bli enige om ei kvotefordeling Stiller spørsmål vil forhandle med Færøyene om områder Advokat Torben Foss i PricewaterhouseCoopers var leder for beklagelig, sier den færøyske fiskeriministeren spørsmål, så bør ikke det kontor i 199, da avtalen med meldingen en fiskeriavtale Sjøl om vi er uenige i ett Fiskeridirektoratets juridiske Må virke Administrerende direktør stenge for å kunne samarbeide Færøyene ble inngått for første Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund ils Torsvik sier at det er viktig at de på andre områder, sier han og konsekvenser, men for Færøyene betyr det ikke så mye, sier Han sier til FiskeribladetFis- gang sanksjonstiltakene EU nå bestemmer seg mener uenigheten om makrell bør sees uavhengig av andre Vestergaard karen at han stiller spørsmål Fiskeri- og Jeg finner områder orge og Færøyene ved om orge kan la være å det ikke troverdig at EU seriøst vil vurdere å søke slike kystminister har hatt avtaler for på fiskeriområdet Han finner det merkelig at han mener orge er forpliktet Merkelig tiltak forhandle med Færøyene, noe Det sier Islands forhandlings- Lisbeth Berg- Hansen sier Intet bytte orge kan inngå en avtale med til i den bilaterale avtalen vi at det ikke er Blant annet ved å innvilge Balansert Island, og ikke med Færøyene inngikk med Færøyene i 199 ønskelig eller seg selv kvoter i overkant av 20 Fiskeriavtalen vil ikke ha så orge og Island inngikk i 2010 Jeg forstår at det ikke lar hensiktsmessig å videreføre oe som klart overskrider ene, mener han, siden det er Island får kvoter på torsk i Ba- enighet om de pelagiske fiskeri- prosent av totalkvoten store konsekvenser for Færøy- på nytt en fireårig avtale, der seg gjøre å finne en bilateral det bilaterale Færøyenes sonetilhørighet, snakk om en balansert avtale rentshavet Avtalen er som en ene, men for torskefiskeriene samarbeidet, sier hun som inngås mellom de to kyststatene, men for enkelte fiskere som Island bedrev på 1990-tal- han konsekvens av Smutthullfisket burde det latt seg gjøre, mener da hun anser I lys av denne situasjonen at Færøyene anser orge at det ikke er ønskelig med en kvotebytteavtale For de som har tilpasset sitt Vi finner det merkelig at vil det ha konsekvenser let opptrer lite ansvarlig i makrellkonflikten i 2012, sier ministeren som vi- fiske etter avtalene, vil det ha orge kan ha en slik avtale med Hvordan revideres levende fisk? Fakta: Færøyene Fakta: avtaler QQSiste bilaterale avtale mellom Færøyene og orge var i 2009 Vi bytter til oss lange/blålange, brosme, sei og kolmule i færøysk sone Færøyene får kvoter på torsk, hyse og sei i Barentshavet, og sild og sei i ordsjøen Færøyene og orge byttet også mulighet til å fiske makrell og hestmakrell i hverandres soner FiskeribladetFiskaren 312 QQBestår av 1 øyer med 432 mennesker (1 jan 2012) QQHar et statsbudsjett på ca 5 milliarder danske kroner, og får 610 millioner kroner fra Danmark for å kunne ha samme levestandard, som andre nordiske land QQBP på ca 12,5 milliarder kroner QQCa 95% av eksporten kommer fra havet Uheldig Lederen for Pelagisk Forening, Jonny Lokøy, håper på en løsning i makrellstriden Han vil ikke Jonny Lokøy legge skylden på færøyske fiskere for striden, men på myndighetene der, som tillater et storstilt overfiske, der utenlandske fartøyer og arbeidere slippes til I et vedtak fra årsmøtet i Pelagisk Forening sier de at det er uheldig at enkeltnasjoner velger en konfrontasjonslinje ved fordeling av fiskeressurser Årsmøtet er imidlertid fornøyd med at det er enighet mellom orge og EU i forhandlingene om makrell De oppfordrer de norske myndighetene om å legge makrellsaken på et høyt politisk nivå, hen mot islandske og færøyske myndigheter, uten at den blir «offeret» i forhold til andre utenrikspolitiske saker Årsmøtet mener at en naturlig utvikling nå er å gjennomgå alle fiskeriavtaler med Island og Færøyene, for om «mulig terminering inntil saken har funnet en akseptabel løsning» På årsmøtet i Pelagisk Forening sa avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg at det er nær kontakt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Utenriksdepartementet i makrellsaken, og at utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt møter med sin kollega i EU, i tillegg til møtene den norske fiskeriministeren har hatt med fiskerikommisær Maria Damanaki Øker fiskepris EsbjErg: Fiskemelfabrikken Tripleine 999 med avdelinger i Esbjerg, Thyborøn og Hvide Sande etterbetaler 40 øre per kilo industrifisk levert til fabrikken av andelshaverne i april Årsaken til etterbetalingen er at råvareprisen stiger, og andelshaverne til 999 får samme pris som andre Det gir mellom 1,5 og 2,05 kroner per kilo Samme økning vil skje for fisk landet i mai Strandryddedagen orge: ær 300 ryddeaksjoner gikk av stabelen i forbindelse med årets strandryddedag Det er 100 flere enn i fjor høst, da aksjonen ble arrangert for første gang Det betyr at alle sommerens båtfolk og badeengler kan se strendene ryddet og fri for søppel når sesongen starter asjonalpark lillebælt: Fiskerne i Lillebælt er lite begeistret over forslaget om å gjøre Lillebælt og kystene der til nasjonalpark Danmarks aturfredningsforening foreslår en slik park, og at det blir forbud både mot bunntrål og blåskjellfiske Det her handler om at man vil utelukke en gruppe mennesker fra jobben de utfører, sier formannen i den lokale fiskeriforeningen Allan Buch til Danmarks Radio Beslaglegger Damark: Danske oppdrettere produserer tonn ørret og blåskjell i året, samme mengde de siste ti årene På grunn av miljøkrav er det umulig å øke oppdrettet, noe oppdretterne beklager gjensidigeno MAKRELL: Den færøyske fiskeflåten kan fiske hele totalkvoten av makrell, mener direktøren i Sjöborg PF-gruppen, Tummas Justinussen Her fra Torshavn ILLFOTO Ser på russisk makrell Russland har gitt seg sjøl en kvote på tonn makrell i 2012 Dette er noe vi bør snakke med russerne om, sa den norske forhandlingslederen, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet, til årsmøtet i Pelagisk Forening Den russiske kvoten er nær ti prosent Russland bytter også til seg tonn fra Færøyene, som de fisker i færøysk sone Tidligere har ikke Russland hatt egen kvote, men fisket på tredjelandskvoten, som har vært satt til fem prosent av makrellkvotene årlig Totalkvoten for makrell er i år på tonn Av denne har orge og EU blitt enige om en kvote på 1105 tonntil orge og tonn til EU Færøyene og Island har satt kvoter på tonn og tonn Til sammen gir dette 1000 tonn makrell som skal fanges av disse landene i år, viser Westberg til Med en russiske kvote på tonn vil overbeskatningen øke ytterligere, og orge ønsker nå samtaler med Russland om hva som er begrunnelsen for kvoten de har satt Lokøy gjenvalgt valg: Jonny Lokøy ble gjenvalgt til leder for Pelagisk Forening Med seg får han Egil Hansen, som nestformann og øvrige styremedlemmer Lars Magne Eidesvik, Karstein Stølen, Kristian Sandtorv og Andreas Leine Alle ble gjenvalgt I tillegg er styret utvidet med ett medlem, Rune Hovden A Foto: Fiskerimediano SAMME GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MASKAP og vi trygger deg og din familie Gjensidige samarbeider med Havtrygd, ordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap SLIK FÅR DU KOTAKT: Havtrygd Bud og Hustad ordlys Gjensidige 03100

8 YHETER mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE Rogn: En dansk undersøkelse viser at det ikke alltid er torskerogn i hermetikkbokser det står «Rogn» på En test viser at kun fire av ti typer inneholder rogn fra torsk Får ikke pensjon PESJO: Tusenlappene ruller inn i felleskassen, Pensjonstrygd for fiskere, fra årsavgift og omsetningsavgift i fiskeomsetningen, men mange av fiskerne som betaler inn omsetningsavgiften, får ikke noe utbetalt i pensjonstrygd FOTO: ELI HØYLAD Garantikassen svarer Rådgiver Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere, svarer her på spørsmål fra FBFI om fiskerpensjonen: En fisker som ikke har betalt årspremie for 50 uker (15 år) til pensjonstrygden for fiskere og/eller pensjonstrygden for sjømenn når han fyller 60 år, har ikke rett til utbetaling fra pensjonstrygden for fiskere Har han da krav på å få de innbetalte årspremiene tilbakebetalt? Innbetalt premie tilbakebetales minus det som er innbetalt for de første 5 ukene Får vedkommende da automatisk tilbakebetalt innbetalte årspremier som han har krav på når han fyller 60 år eller må han gjøre noe aktivt selv for å kreve pengene tilbakebetalt? Delvis forhåndsutfylt skjema blir sendt den enkelte fisker noen måneder før vedkommende fyller 60 år Den enkelte må underskrive skjema og returnere dette til oss for å få tilbakebetalt premie Alle må betale 0,25 prosent i omsetningsavgift av brutto fangstverdi som delfinansiering av Pensjonstrygden for fiskere Betyr det at de som ikke har vært fiskere eller sjømenn lenge nok til da, og ikke drar nytte av utbetalingene, er med på å finansiere ordningen med innbetaling av 0,25 prosent gjennom omsetningsavgiften og de ukene de ikke får tilbakemeldt for innbetalt årsavgift? Omsetningsavgiften delfinansierer Pensjonstrygden for fiskere Dette betyr at alle fiskere som innbetaler omsetningsavgift gjennom levering av fangst er med på å finansiere ordningen Fakta: pensjonstrygd QQFiskerpensjonen, Pensjonstrygd for fiskere, utbetales som tillegg til arbeidsinntekten din fra du fyller 60 til du blir 6 år QQPensjonen er med andre ord et supplement som gjør det mulig å trappe ned aktiviteten fram til pensjonsalderen, om du ønsker det QQMedlemspremien til fiskerpensjonen fordeles på to årlige innbetalinger med forfall 31 mars - 31 juli QQOrdningen er obligatorisk for alle på blad B i fiskermantallet QQAlle over 15 år med fiske eller fangst som hovednæring (heltidsarbeid i minst 20 uker i året) er pliktige medlemmer i pensjonstrygden for fiskere Medlemspremien gjelder hele kalenderåret Det vil si at hvis du betaler medlemspremien for hele året, får du godskrevet 52 pensjonsgivende uker Kilde: Garantikassen for fiskere z pensjon Aktiv fisker og pensjonist Svein O Lillevik (3) i Mehamn betaler pensjonstrygd og produktavgift til felleskassa, men vil ikke få en krone tilbake for dette Einar Lindbæk Ålesund Årsaken er at Lillevik begynte som fisker som 60-åring Fra fylte 60 år slipper fiskerne å betale den årlige premien for Pensjonstrygd for fiskere, men må fortsette å betale pensjonstrekket på 0,25 prosent av fangstverdien så lenge de leverer fisk Årspremien er for tiden på 560 kroner Kan søke Fiskere som ikke har 50 uker (15 år) med innbetalt årspremie for Pensjonstrygd for fiskere når de er 60 år, får ingen ting igjen for innbetalingen, men kan søke om å få de innbetalte årspremiene for 65 uker tilbakebetalt Fiskerne fortsetter å betale pensjonstrekket på 0,25 prosent inn til pensjonskassen I praksis kan det bety at en fisker som kommer inn i yrket som heltidsfisker fra han er 45 år, betaler omsetningsavgift for å finansiere Pensjonsordningen for fiskere resten av yrkeslivet som fisker, uten å få noe igjen for det i pensjon Det er salgslagene som foretar pensjonstrekket eller omsetningsavgiften, som er 0,25 prosent av total fangstverdi Før 45 år Pensjonstrekket er delvis med på å finansiere Pensjonstrygden for fiskere, men bare med de som begynte som fisker før de var 45 år og har grunnlag for å få fiskerpensjon fra de er 60 år Det er Garantikassen for fiskere (GFF) som administrerer pensjonskassen for fiskere etter oppdrag fra FKD GFF krever inn årspremien Kan ikke svare Lillevik har tatt saken opp både med orges Råfisklag og Garantikassen for fiskere, men ingen har kunnet svare han om hvor han kan søke om å få tilbake det innbetalte pensjonstrekket eller hvor mye han har til gode Jeg møter veggen over alt og aner ikke hvor jeg eventuelt skal søke for å få pengene tilbake Jeg vil tro det er andre i samme situasjon som meg og som kanskje ikke vet om de kan søke om å få innbetalt pensjon tilbakebetalt, sier Lillevik Får ikke noe Men Lillevik er ikke i posisjon til å få tilbakebetalt noe fordi han bare har betalt pensjonstrekket og ikke årspremien Det er bare de som har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for fiskere mange nok år, og som ikke er i posisjon til å få trygd, som kan få tilbakebetalt årspremien fra Garantikassen for fiskere Innbetalt pensjonstrekk på 0,25 prosent av fangstverdi blir uansett ikke tilbakebetalt, sier rådgiver Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere På Blad B Den tidligere elektrikeren og jernevarehandleren, satset på fiskeri som 60-åring Han var heltidsfisker på blad B til Det er bare de som har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for fiskere mange nok år, og som ikke er i posisjon til å få trygd, som kan få tilbakebetalt årspremien Arve Yttersian, rådgiver i Garantikassen for fiskere han falt for aldersgrensen som 0-åring, måtte selge sine to kvoter og ble plassert på Blad A som deltidsfisker å er han tilbake på Blad B etter at det ble innført en ny ordning i år, som gjør at fiskere kan være på Blad B til de er 5 år Det betyr ikke så mye om jeg er på Blad A eller B, men jeg får fiske en helt konegrabbekvote som Blad B-fisker mot en halv kvote som Blad A-fisker Ellers er det kjekt å slå seg på bryst overfor fiskerkamerater at jeg fortsatt er Blad B-fisker, sier Lillevik, som fastslår: Det er aldri for sent å bli fisker, men man kan tydeligvis lett komme for sent til å få gleden av fiskerpensjonen oe er riv, ruskende galt med systemet, sier Lillevik einarlindbak@fbfino Mobil:

9 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 YHETER 9 Fakta: ORDSJØtORSk QQTorsken fra ordsjøen og Skagerrak betraktes som èn bestand, men har hver sine kvoter: 2645 tonn i ordsjøen og 33 tonn i Skagerrak QQEU har 3 prosent av kvoten i ordsjøen, orge 1 prosent QQDanmark har meste parten av torskekvoten i Skagerrak, orge har bare 123 tonn torsk der QQI tillegg til torsk som landes er det utkast, men ingen vet helt hvor mye TORSKEAUKSJO: Går det som forskerne tror, blir det mer torsk i gruppe 1 og 2 på auksjonen i Hirtshals framover, fra fire kilo og oppover ARKIVFOTO: GU HEDBERG ordsjøtorsken vokser z miljø Global oppvarming er årsaken til at torsken i ordsjøen vokser raskere enn normalt, trass i at den gyter tidligere nå enn for 30 år siden Gunn Hedberg Hvaler Torsken er vekselvarm år vannet blir varmere, går alle livsprosessene til torsken raskere, ifølge dansk forskning Torsken fordøyer maten raskere i varmere vann og omsetter den til ekstra mye muskelvev, sier marinøkologen Peter Grønkjær til Videnskab Tall fra ICES De danske forskerne har brukt tall fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES til de oppsiktsvekkende funnene Der fins data på hvor varmt havet har vært til forskjellige tider, og hvor stor torsken var på tilsvarende tidspunkt Hvor torsken befant seg og når den ble kjønnsmoden fins også tall for Ved å koble alle tallene sammen konkluderer forskerne med at endringen i vekta skyldes endringer i temperaturen Torsken vokser Det har lenge vært slik at torsken i ordsjøen blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i nord, fordi det fiskes så hardt på den Da må fisken bruke energi Rundt 190 ble det landet nesten tonn torsk fra ordsjøen, ti ganger mer enn i dag Havforskningsrapporten 2012 på å gyte, istedenfor å vokse Men ifølge Grønkjær har den stigende vanntemperaturen de siste 30 årene mer enn oppveid dette Istedenfor å minske i størrelse, vokser den Toppårene for torsken i ordsjøen var rundt 190 Da ble det landet nesten tonn, ti ganger mer enn i dag Ifølge Havforskningsinstituttet var det reelle tallet det dobbelte, tonn, på grunn av omfattende svartfiske Økosystem i endring Det er også den eneste fordelen torsken i ordsjøen har i kampen for å overleve ettopp det at vannet blir varmere fører til at økosystemet endres Krepsdyrene torsken lever av endrer seg, slik at yngelen får vansker med å overleve Det gjelder særlig sør i ordsjøen Torsken søker mot nord og kaldere hav Torskebestanden i ordsjøen og Skagerrak sees på som én bestand, men forvaltes likevel hver for seg Ett problem for forvaltningen er at ingen vet hvor stort utkastet er, og ifølge ICES har den for dårlig reproduksjon Fiskerne i ordsjøen og Skagerrak har en torskekvote på vel tonn I tillegg er det i år en tilleggskvote på 31 tonn Den går til danske fartøy som har full videoovervåking om bord Østersjøtorsken Torskefisket i Østersjøen er viktig for landene rundt Mesteparten av inntektene fra torsk både for Sverige og Danmark kommer fra dette havområdet I Østersjøen har ikke torsken samme mulighet til å unnslippe varmere vann i sør ord i Østersjøen er det en temperatur som passer torsken, men der er vannet for lite salt til at den kan overleve gunnhedberg@fbfino Telefon: Vil ha fortgang i sjøkartleggingen Dybdemålingene langs kysten i forbindelse med moderniseringen av norske sjøkart må forseres kraftig, mener ordland Fylkes Fiskarlag Styret i fylkeslaget har vurdert den framdriftsplanen som Statens Kartverk arbeider etter, og kommet til at det vil ta alt for lang tid før de grunne områdene nærmest kysten er kartlagt etter moderne målemetoder En slik prioritering av sikkerhet synes styret ikke er sjøfarts- og fiskerinasjonen orge verdig, heter det i et vedtaki praksis betyr dette at både fiskefartøyer og andre fartøyer i dag seiler etter oppmålinger som ble gjort for opptil 100 år siden Dette foregår i kystområder der det er et kjent faktum at moderne målinger stadig avslører nye og ukjente grunner som kan være farlig for skipsfarten Forsvarlig oppdatering av sjøkartene ligger flere år fram i tid ifølge Sjøkartverkets planer Og tar man med farvannene rundt Svalbard, er det snakk om flere tiår, ifølge fylkeslagsstyret Saken er et pengespørsmål, og styret ber, via orges Fiskarlag, regjering og Storting om umiddelbart å øke bevilgningene til kartlegging av orskekysten joneirikolsen@fbfino Telefon:

10 10 MIDTSKIPS mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE TORSKEPRIS Gjennomsnitt RL u/15 m ,5-6* 2011 >6* , >6 20 *Størrelsesgradering for torsk 2,5-5 kg og over 5 kg ble fra uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg og over 6,5 kg, og fra *uke til 2,5-6 kg og over 6 kg UKE 52 GJEOMSITTLIG PRIS ALLE SOER Pris gjelder største størrelse Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 Hyse Sei pris (SUH) pris (SUH) pris (SUH) pris(suh) Øst-Finnmark 1,51 14,4,62 9,9 Vest-Finnmark 1,29 14,52 9,32 9, Troms 1,33 14,6 10,1 10,0 Vesterålen 1,45 15,16 10,2 10 Lofoten 1,55 14,3,1 10,11 Øvrig ordland 1,93 14,55, 10 Trøndelag&ordmøre 1,36 14,64,42 10,1 Totalt 1,43 14, 9,16 10,0 Tonn Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig ordland Trøndelag&ordmøre LEVERT KVATUM I TO fartøy under 15 meter Torsk Hyse Sei Totalt Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig ordland Trøndelag&ordmøre Total ATALL FARTØY under 15 meter i fiske Antall Fartøy Fangstrater i tonn Øst-Finnmark 22 4,24 Vest-Finnmark 334 3,10 Troms 2 1, Vesterålen 100 2,4 Lofoten 23 2,5 Øvrig ordland 9 1,39 Trøndelag&ordmøre 202 0,94 Total 1459 FAGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn Torsk Hyse Sei Totalt Autoline Garn Juksa Line Snurrevad TOTALT Kilde: orges Råfisklag POLHAV: Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne kommer dit først å anmoder Forskerne presser z klima Vil ha felles front mot rovfiske i nye, isfrie Havforskerne rundt Arktis ber nå myndighetene i kyststatene rundt Polhavet om å få til et samarbeid som forhindrer rovfiske i de nye, isfrie områdene i nord Terje Jensen Harstad Det er den amerikanske miljøorganisasjonen Pew Environment Group som har samlet inn denne støtten fra over 2000 forskere som denne uka deltok på den store forskerkonferansen om det internasjonale polaråret i Montreal i Canada «Verdens miljøvernminister» Gro Harlem Brundtland innledet på konferansen hvor det også deltok over 100 fra orge av de til sammen rundt 2500 deltakere Harald Loen Forskningstokt? De aller, aller fleste forskere er nå enige om de utviklingstrekkene vi ser i Arktis, og det er stort fokus på hva som vil skje hvis og når polisen forsvinner På konferansen ble det lagt frem flere papirer og rapporter om utviklingen fra andre deler av Arktis, rapporter som støtter opp om det vi allerede har registrert i våre områder, forteller Harald Loeng på Havforskningsinstituttet Loeng har forlengst tatt til ordet for et norsk havforskningstokt inn i Polhavet, og saken skal til og med ha vært diskutert i regjeringen Det registreres fisk stadig lenger nord på nordsiden av Svalbard og helt på kanten av Polhavet, og spesielt arter som lodde, sild, blåkveite og hval kan tenkes å trekke over de omkringliggende sokkelhavene og inn i selve Polhavet Ingen avtaler Det finnes per i dag ingen avtaler som regulerer et fremtidig fiske på toppen av jorda Det er dette hav- og miljøforskerne nå vil bidra til å få på plass Anmodningen via Pew går ut på at de fem kyststatene som grenser til Polhavet - USA,

11 James E Overland James E Overland, USA, amerikansk Arktis-ekspert FISKERIBLADETFISKARE fredag 9 september 2011 SJOKKSMELTIG: For andre gang på fire år er det «sjokksmelting» av sjøis i Arktis sommerstid å frykter klimaforskerne aksellererende fart i retning en isfri nordpol ILLFOTO Juri Lepesevich QQ QQ QQ terjejensen@fbfino Telefon: Paul Wassmann Harald Loeng FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 MIDTSKIPS 11 polforskerne om et initiativ i så måte fra de fem kyststatene rundt Arktis ILLFOTO «Point of no return» For andre gang på bare fire år var Polhavet isfritt sommerstid i fjor Det kan få omfattende klimatiske konsekvenser på sikt På Svalbard sist høst påviste den amerikanske klimaforskeren James Overland at vindstrømmene rundt Arktis snudde i kjølvannet av den første isfrie sommeren i 200 Isfritt hav vil også kunne aksellerere den globale oppvarmingen ved at solstrålene i Arktis absorberes i hav, mens de reflekteres på isen Overland viste på Svalbard til en nylig offentliggjort rapport som konkluderte med at over 50 prosent av «issammenbruddet» i Arktis er menneskeskapt Så lenge vi har økende CO2-utslipp, er det ingen vei tilbake, sa Overland som den gangen karakteriserte utviklingen som en slags dødsspiral som man nå er inne i Tema for den store polarårkonferansen i Montreal denne uka har nettopp vært «fra kunnskap til handling» Forskerne frykter at det går for seint å få på plass klimatiltak som kan snu utviklingen I Montreal denne uka snakket man mye om såkalte «tipping points» eller «points of no return» Personlig synes jeg dette er en kanskje vel dramatisk beskrivelse, mener Loeng på Havforskningsinstituttet på for Polhav-forvaltning fiskeområder Svalbard: Et 50-talls forskere som alle har hovedfokus 12 YHETER fredag 9 september 2011 FISKERIBLADETFISKARE på Barentshavet og Arktis, har denne uka utvekslet forskningsstatus på et symposium på Svalbard Kr i ArKt z klima Arktis smelter z klima Arktis smelter 200 var et varmesjokk for klimaforskerne i Arktis Den førte til at 42 prosent av den flerårige havisen ble borte mellom 2004 og 200 å tegner 2011 til å bli et enda verre år enn 200 e Overland målinger så langt i pessimistiske framtidsscenariene i ulike klimarapporter Vi ser et helt annet vi har sett de siste årene, ville trodde at de klimeendringene år som følger den samme foruroligende nedadgående kurven komme så fort, fastslår Overland som den man så i 200 ytt klimasjokk Arktis enn for bare fem Det er en slags dødsspiral vi Overland for sin del er for eksempel overbevist om at det Aksellererer år siden Ingen trodde er inne i I 2010 og 2011 begynte vi året med enda mindre is enn blir fritt for sjøis på og rundt at de klimeendringene vi har sett de siste er at et isfritt Arktis ikke re- Det dramatiske i situasjonen i 200 Da er vi enda mer utsatt, ordpolen i god tid innen 2040 konkluderte Overland foran et I beste fall Men det kan komme flekterer solvarmen tilbake i 50-talls norske og russiske forskere i Longyearbyen Med alt det som har skjedd fort sorberer varmen og dermed før årene, ville komme så atmosfæren, men tvert om ab- de siste årene, er det mye som aksellererer klimaskiftet som «Verre enn verst» tyder på at vi får oss minst en kommer I det lengste har forskerne håpet på at 200 var et unntaksår, løpet av de neste 20 årene Og is i Polhavet og de omkringlig- ny, stor klimaoverraskelse i Med stort sette bare ettårig en slags uheldig omstendighet antagelig er en tilnærmet katastrofe det eneste som virkelig stadig større sannsynlighet for gende sokkelhavene, så blir det som man ikke ville se på nytt igjen på årtier kan få opp den internasjonale og stadig lengre perioder hvert år man nå ser ut til å få en ny interessen rundt disse tingene, bard på veggen på studierommet i sin tid, og har studert Arkrende oppvarming år med isfritt hav og aksellere- baksmell midt i fleisen bare fire sa en pessimistisk Overland år etterpå, underbygger dette som til daglig holder til på tis hele livet Denne uka var han Havforskningsdirektøren FiskeribladetFiskaren 9september 2011 i Terje Jensen Harstad På det norskrussiske forskersymposiet på Svalbard denne uka, presenterte bare forskernes stadig klarere Pacific Marine Environmental på øygruppa for første gang Sover fortsatt? den anerkjente antydninger om at opphentingen og klimaendringene i Ark- nokså nedslått polarforsker som kom i 200 og den påføl- Laboratory i Seattle Men det var altså snakk om en Vi trodde at klimarapporten amerikanske klimaforskeren Ja mes man har tatt høyde tis går mye fortere enn selv det edslått Vi ser et helt annet Arktis gende boka fra Al Gore skulle Canada, Russland, for i de mest Overland hadde kart over Sval- enn for bare fem orge år siden Ingen vekke folk Men nå og går utvik- Danmark/Grønland nå må ta initiativ for å få etablert et internasjonalt fiskeriregime for Polhavet, og at man starter med å fastsette nullfangst på alle fiskeslag inntil man får kartlagt hele dette økosystemet på en ansvarlig måte lingen i USA nærmest i retning av at stadig flere ikke tror på global oppvarming Klimaendringene blir ikke diskutert i skolene Ingen tar affære Det er nesten så man lurer på vitsen med å lage en ny klimarapport i 2013, sa Overland på Vil til Svalbard Murmansk vil til Svalbard Vi er blitt lovet av Telefon Telefon wwwllentabno wwwllentabno Rokker ved kuldebalansen Vinden snur på den nordlige halvkula som et resultat av issmeltingen Det slipper kulden ut fra ordpolen, og bidrar til mer ustabilt vær både i Skandinavia og på det amerikanskje kontinentet ormalt går vinden fra vest mot øst nærmest i en sirkel rundt ordpolen, det som ekspertene betegner som Fakta: sjøis i arktis QQOmrådene med sjøis i Arktis på Torske og den tiden av året da det er minst, hyse går i september, var på,5 millioner neppe over kvadratkilometer i 19 sokkelhavene Etter en nedadgående rundt ordpolen og inn i tendens, ble arealet redusert dramatisk i 200 til ned mot fire selve Polhavet millioner kvadratkilometer når sjøisen å er utviklingen i år nærmest forsvinner identisk med i 200, og om mulig Men vi bør enda litt verre likevel følge med hva som Det dramatiske i situasjonen skjer og forberede oss på at er at det er den gamle tjukke, det går fisk inn der og at dette sjøisen på 4-5 år og eldre, som en eller annen gang i framtiden kan føre havfiskeflåten til nå er blitt krafig desimert ordpolen Vi må være forberedt Og vi bør få igang forskningstokt allerede nå for å studere utbredelsesmønsteret for fisk og Universitetet i Longyearbyen neskeskapt, mens resten er plankton nord i havet, mener Men vi gjør det nok, likevel, naturlige svingninger Harald Loeng som er oceanograf på Havforskningsinsti- la han til Så lenge vi har økende CO2- Han refererte blant annet fra utslipp, er det ingen vei tilbake, tuttet i en nylig offentliggjort rapport sa Overland Loeng har allerede registrert at det nå strømmer at- som konkluderte med at minst 50 prosent av «sammenbruddet» av sjøis i Arktis er men- Svalbard, vann som lantisk vann på nordsiden av varmer burg Men foreløpig legger jeg fordring om å sy sammen et ikke all verden i det Vi blir budsjett og ei finansiering av lovet alt mulig i disse tider i og prosjektet med at det er valg i Russland Det gjør det hele meget til neste år, spøkte Juri Lepesevich på forskerkonferansen Hans drøm er å kunne vanskelig, innser Lepesevich i Longyearbyen forleden bruke ei slik Svalbardavde- YHETER 13 Polar Vortex Denne vinden ustabil med mindre sjøis, stenger på en måte kulden og det gjør været mer uforutsigbart på den nordlige inne på ordpolen Men i 200 året etter den formidable issmeltinga i Arktis, så en varmere nordpol gjøre det halvkule Generelt sett så vil snudde denne polare vinden kaldere lenger sør Men det Dette førte til at polkulden blir store variasjoner, mer slapp igjennom, noe som blant enn sykluser, forklarte James annet ga fimbilvinter i ew Overland på forskersymposiet York til Havforskningsinstituttet i Polar Vortex blir mer Longyearbyen Barentshavet blir som ordsjøen Oppvarmingen i Arktis som fisken spiser på I dag er økning av mat på de såkalte nen i havet, det vil si alt det vis 40 prosents produksjons- vil føre til at denne maten ennå eventyrlig sokkelhavene rundt Polhavet, Barentshavet feit og næringsrik og spredd sånn som Karahavet øst for blir som ordsjøen med Med lengre isfrie perioder i Polhavet fra vest til øst i Barentshavet ovaja Zemlja, og i selve magert kosthold for fisken mindre sesongpreget Fråt- ordpolen tar opp CO2 til at året, blir matproduksjonen Vi går fra en situasjon hvor i stedet for segildet for hval, sel, torsk, den gir fra seg CO2 Dette går dagens «smørgåsbord» som den mesker seg om våren blir borte, og maten i havet som det er mulig å hyse og lodde ved iskanten på bekostning av produksjon med langs iskanten nord i havet Slik beskrev forsker Paul Vest i Barentshavet og og hans kolleger i Tromsø En mindre næringsrik høste på, mener Wassmann Wassmann ved Universitetet utenfor orskekysten anslår nærliggende konsekvens er at i Tromsø utviklingen de ser Wassmann og hans kolleger bunnfiskbestandene trekker for seg nord i havet etter hvert at primærproduksjonen blir nordover etter dyreplanktonet, mens Barentshavet i stor som isen smelter Wassmann redusert med 20 prosent med forsker på primærproduksjo- årene, til fordel for ei anslags- grad overtas av pelagisk fisk Må forberede oss opp hav som kan strømme inn i Polhavet via Kvitøyrenna Og det er registrert torsk helt der oppe nå i sommer Loeng tror altså likevel ikke at bunnfiskartene i Barentshavet kommer til å gå inn i det brådype Polhavet De vil heller okkupere grunnere sokkelhav rundt, slik som Karahavet Laktevhavet, Chukchihavet og Beauforthavet Hans kandidater for et «polfiske» er heller arter som lodde, sild, blåkveite og hval Blåkveita er allerede vel etablert i Karahavet Det fant russerne ut av da isen holdt seg borte i 200 Etter det Fiskeribladet- Fiskaren fikk signaler på under forskerkonferansen i Longyearbyen, så er et norsk havforskningstokt i Polhavet allerede diskutert i regjeringen Men det kom ikke med allerede på budsjettet for neste år Men dette er myndighetene strojkaen på 1990-tallet Blant lite lydhøre for De vil ha mer annet mangler havforskerne «matnyttig» forskning på fiskebestanden, forskning som forskningstokt i Karahavet i Murmansk penger til flere kan resultere i mer fisk å fiske hvor de fant oppsiktsvekkende fiskeforekomster da på og økte inntekter Det er ingen hemmelig- deler av havet var isfritt myndigheteneat det skal nylig forslaget sitt om egen temforskning og gjerne også økonomien, selv om det nok av Karahavet isfritt igjen uten PIRO-direktøren fikk ling som base for økosyshet at PIRO sliter med sommeren 200 å er deler etableres ei Svalbard-avdeling i retur fra for å forske på olje - fisk-problematikken i Barentshavet spesielt i kjølvannet av pere- observasjoner har vært enda tøffere tider, at de har penger til å gjøre nye avdeling av PIRO i Barens- fiskerikomiteen med opp- Kontroll Målet er å få på plass ei robust forvaltning med bestandsestimat, overvåkning og kontroll før de første kommersielle fiskefartøyene dukker opp På en forskerkonferansen på Svalbard i fjor høst stresset spesielt de russiske havforskerne De aller, aller fleste forskere er nå enige om de utviklingstrekkene vi ser i Arktis, og det er stort fokus på hva som vil skje hvis og når polisen forsvinner Harald Loen, oceanograf på Havforskningsinstituttet og fiskerinæringa i Russland på for å sikre at forvalterne og havforskerne okkuperer Polhavet før fiskeflåten ulltoleranse Forskerne ser behovet for en internasjonal avtale som forbyr Fakta: sjøis i arktis QQOmrådene med sjøis i Arktis på den tiden av året da det er minst, i september, var på,5 millioner kvadratkilometer i 19 QQEtter en nedadgående tendens, ble arealet redusert dramatisk i 200 til ned mot fire millioner kvadratkilometer QQå er utviklingen nærmest identisk med i 200, og om mulig enda litt verre QQDet dramatiske i situasjonen er at det er den gamle tjukke, sjøisen på 4-5 år og eldre, som nå er blitt kraftig desimert oppstarten av kommersielt fiske i påvente av at forskningsbasert forvaltning kommer på plass, sier Pews forskningsleder for Arktis, Henry Huntington i ei pressemelding Det er ikke rom for å gjøre tabber i en region hvor issmeltingen endrer det marine økosystemet raskt, appellerer han USA/Canada USA stengte sin del av Arktis for kommersielt fiske allerede i 2009, og Canada er nå i gang med å utforme en egen fiskeripolitikk for Beauforthavet, ett av fem sokkelhav rundt Polhavet I appellen fra miljøorganisasjonen Pew pekes det på at det er kortere vei fra havner i Asia til Polhavet i nord enn til Antarktis i sør hvor det allerede er fiske etter for eksempel krill terjejensen@fbfino Telefon:

12 12 mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE ØKOOMI Gode tall for Aker Etter at aksjene i orway Seafoods Group ble utdelt til aksjonærene i Aker Seafoods, er sistnevnte selskap et Olav Holst- Dyrnes rendyrket fangstselskap Aker Seafoods operer 11 trålere med tilhørende fiskerettigheter Ifølge konsernsjef Olav Holst-Dyrnes er første kvartal tilfredsstillende, tross at både driftsresultat og resultat før skatt er langt svakere enn tilsvarende periode i fjor Det forklares med økte vedlikeholdskostnader Tilgangen på torsk og hyse har ifølge kvartalsrapporten vært god, med høye fangstrater Seifisket har vært utfordrende med lave fangstrater, men seiprisene har vært gode Økningen i omsetningen på 3,4 prosent til 241 millioner kroner i første kvartal tilskriver Holst-Dyrnes det gode torskefisket Han venter fortsatt god tilgang på torsk og hyse, mens tilgangen på sei fortsatt vil være utfordrende aker seafoods asa 1 kvartal Tall i mill kr % Omsetning ,4 Driftsresultat , Resultat før skatt ,4 Opp 50 prosent Tromsø-bedriften Maritime Sveiseservice AS som driver med reparasjoner og utbygging av båter, stålkonstruksjoner på bygg og anlegg og annet vedlikeholdsarbeid Selskapet monterer og reparerer blant annet hydraulikk, maskinering av propellanlegg, sveising, montering og overhaling av gir og produserer utstyr til oppdrettsnæringen Styret skriver i sin beretning at utviklingen av selskapet har vært god med en omsetningsøkning på over 50 prosent i fjor Maritime Sveiseservice AS har en egenkapital på,1 millioner kroner, 26 prosent av totalkapitalen på 2,6 millioner kroner Selskapet har 20 ansatte og eies av daglig leder Roar Karlsen maritim sveiseservice Tall i mill kr % Omsetning 2, ,5 Driftsresultat 2, 0, 25, Resultat før skatt 2,1 0,2 950,0 PÅ GOD VEI: Her ser vi «Bluetrans» på vei gjennom SortlandsundetFOTO: PER RYDHEIM Pangstart for brønnbåt z resultat På to år har Svein Jøran Simonsen fått Finnmark Brønnbåtrederi til å bli en svært lønnsom bedrift Fraktemarkedet for oppdrettsfisk i Finnmark er gull verdt Ole Erik Klokeide Med brønnbåten «Bluetrans» med kallesignal LLBB, frakter Finnmark Brønnbåtrederi laks for medeier Grieg Seafood Finnmark AS og de fleste andre oppdrettere i landets nordligste fylke Vi har fast chart på Grieg, men vi er vel innom alle aktører i Finnmark, sier Simonsen som helst ikke vil ha noe om selskapet i avisen Du kan si vi har fått en fin start siden oppstarten i mars 2010, og er fornøyd med det, mer ønsker jeg ikke å si, sier han Flere båter? Foreløpig har rederiet bare den ene båten, men det er planer om flere etter det FiskeribladetFiskaren erfarer «Bluetrans» er 40 meter lang, ni meter bred og stikker fem meter dypt Foreløpig har rederiet nok å gjøre, men det ventes hard konkurranse fra andre brønnbåtaktører som vil etablere seg i nord God start Første driftsår var 2010 fra og med mars måned Da omsatte brønnbåtrederiet for 15,3 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 5,1 millioner kroner Det ferske årsregnskapet for Du kan si vi har fått en fin start siden oppstarten i mars 2010, og er fornøyd med det, mer ønsker jeg ikke å si Svein Jøran Simonsen, Finnmark Brønnbåtrederi 2011 viser en omsetning på 1, millioner kroner og et resultat før skatt på syv millioner Bygger kapital Overskuddet begge år ligger igjen i selskapet slik at innskutt egenkapital på ved oppstart har økt til 12,3 millioner kroner Total gjeld i selskapet er på 39,4 millioner kroner der 35 millioner kroner er pantegjeld for «Bluetrans» Finnmark BrønnBåtrederi as Tall i mill kr % Omsetning 1, 16,3 15,3 Driftsresultat, 6,5 33, Resultat før skatt 5,1 3,3 Skipet er bokført til vel 40 millioner kroner, ifølge årsrapporten Styret skriver i sin årsberetning at selskapet har en sunn økonomisk stilling Styrets leder er regiondirektør for Finnmark i Grieg Seafood, Håkon Volden og med seg i styret har han daglig leder Svein Jøran Simonsen og Rolf Gunnar Pedersen Rederibeskatning Simonsen har åtte ansatte på båten og en i land ved selskapets hovedkontor i Alta Sel-

13 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 ØKOOMI 13 rstad Tromsø E E10 Xarvik SWEDE km Alta E6 Alta ORWAY E69 Hammerfest SVERIGE Finnmark Svake tall Selskapet Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord i Finnmark driver fiskemottak og dagligvarebutikk Ga lavere eksport QQDriver frakt av levende fisk for oppdrettere i Finnmark QQSelskapet har en båt «Bluetrans» og har kontor i Alta QQSelskapet eies med 50,1 prosent av SJ Simonsen AS og 49,9 prosent av Grieg Seafood Finnmark Sjømateksporten falt med 12 E5 prosent i april sammenlignet med samme måned i fjor Det ble eksportert sjømat RUSfor 3, mil- Egil Ove Sundheim liarder kroner i april, 501 millioner kroner mindre Selskapet har hatt noen Til nyopprettet stilling, søker vi etter svake år resultatmessig de siste årene Marginene er små og fjorårets resultat før skatt endte på 4153 kroner Men selskapet har en egenkapitalandel på vel fire millioner kroner, cirka 50 prosent av totalkapitalen Selskapet største aksjonær er Anne Kristin Kvalsvik med 46,4 prosent av aksjene Johannes Oliver Kvalsvik har 23,4 prosent, mens Hammerfest kommune sitter på 20 prosent av aksjene JohAn kvalsvik AS Tall i mill kr % Omsetning 16,9 14,3 1,2 Driftsresultat 0,1 0,4-5,0 Resultat før skatt 0,04 0,2-0,0 enn samme periode i fjor Direktør Egil Ove Sundheim i orges Sjømatråd sier at en av årsakene er at lakseprisen er 30 prosent lavere enn rekordnivået i fjor Det er også store økonomiske utfordringer hos mange av importørene i Europa, noe som gjør at de har mindre varelager og lagringen overføres til orge Det ble eksportert laks for 2,2 milliarder kroner i april, 12 prosent ned Eksporten av sild sank med 21 millioner kroner til 20 millioner kroner Hittil i år er det eksportert sild for 1, milliarder kroner, ned 1 millioner fra i fjor Makrellsalget gikk derimot opp med 39 millioner kroner til totalt 9 millioner i april For klippfisk og saltfisk var det også mindre til eksport Klippfisksalget falt med 0 millioner kroner til 151 millioner kroner Salfiskeksporten falt tilsvarende med 23 millioner kroner til 120 millioner kroner Det var også fall i salget av fersk torsk Total eksportverdi var på 122 millioner kroner, 25 millioner mindre enn i 2011 Fryst torsk fikk en oppgang på 15 millioner kroner til 10 millioner kroner i april Lofotprodukt AS driver med produksjon og salg av fisk og sjømat til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet i orge Vi selger våre produkter under merkevarene «Lofoten» og «Madam» Virksomheten drives i moderne lokaler i på Leknes i Lofoten og i Virksomheten har hatt kontinuerlig vekst siden etableringen, og forventer i 2012 en omsetning på ca 250 mill Vi har et landsdekkende selgerkorps, og ca 130 engasjerte medarbeidere wwwlofotproduktno RETT FRA HAVET Vil du være med å kvalitetssikre og utvikle orges beste sjømat? Kvalitetsleder rederi i nord Fakta: om rederiet skapet inntrådte i ordningen for rederibeskatning i 2010, noe som i fjor ga en negativ skatt på kroner Det er 2 prosent av sum beregnet finansinntekt/finansunderskudd for rederiselskap Refusjon i forbindelse med sysselsetting av sjøfolk i fjor utgjorde vel en million kroner for selskapet oleklokeide@fbfino Telefon: Kapitalen tapt Utvik Senior AS driver trålfiske etter torsk og sei med tråleren «Solskjær» Tromsø-båten har fisket det som var mulig av den tildelte kvoten i fjor, skriver styret i sin årsberetning Fiskeridirektoratet trakk tilbake ervervstillatelsen for fartøyet, som fikk en forsinket fiskeoppstart på seks uker Ifølge beretningen fisket «Solskjær» 0 prosent av den tildelte torskekvoten, mens båten fisket ikke sei Styret skriver også i beretningen at aksjekapitalen i selskapet er tapt, og den negative egenkapitalen er på 4, millioner kroner Styret er ikke tilfreds med fjoråret, men vurderer at det er grunnlag for videre drift Styret vurderer selskapets Utvik Senior AS Tall i mill kr % Omsetning 4,3 4, -,5 Driftsresultat -0,4-0, 50,0 Resultat før skatt -0, -0,9 11,1 kapitalbehov og mener selskapets reelle egenkapital er positiv Det på grunn av at fiskerettighetene ikke er bokført i selskapets balanse Selskapet har syv aksjonærer der Båragutt AS er største med 49 prosent Båragutt eies av ulike selskaper kontrollert av Hansen-familien med styreleder Arvid Johannes Hansen i spissen Sentrale arbeidsoppgaver: Overordnede ansvar for virksomhetens kvalitetsarbeid og matvaresikkerhet Utvikle og vedlikeholde kvalitetssystem Kontakt med våre kunders kvalitetsavdelinger, relevante myndigheter og eksterne revisorer Delta i bedriftens utviklingsarbeid Opplæringsansvar innen Trygg Mat Leverandørrevisjon Vi søker en person med følgende kvalifikasjoner: Høyere utdanning innen fiskerifag eller industriell næringsmiddelproduksjon Erfaring fra lignende stillinger, fortrinnsvis i fiskerinæringen Evne og erfaring til å jobbe strukturert og målrettet Selvgående Gode muntlige og skriftlige formuleringsevner på norsk og engelsk Vi kan tilby: En spennende og utfordrende jobb blant gode kolleger Lønn etter avtale Deltagelse i kollektiv pensjonsforsikring Arbeidssted vil være ved bedriftens fabrikk og hovedkontor på Leknes i Lofoten Kvalitetsleder rapporterer til Utviklingssjef Skriftlig søknad med referanser, attester og vitnemål sendes til: christer@lofotproduktno Søknadsfrist For eventuelle spørsmål, kontakt Christer Johansson (utviklingssjef) tlf

14 34 HAVBRUK fredag april 2011 FISKERIBLADETFISKARE YE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak som skal minke rømming ARKIVFOTO 14 HAVBRUK mandag 30 august 2010 FISKERIBLADETFISKARE Bra trekk av FHL Det er veldig oppdrettslaks i merdene, men en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med kritisert for kun å ha fokus på sier Forseth FHL har tidligere blitt oppdrettslaks det står i sjøen, positivt at at en nå også ser det i forhold FHL nå tar til hvor mye oppdrettslaks det lusebekjempelsen så langt antall lus per oppdrettslaks i Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdretts- inn over seg står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved der en grafisk framstilling Vi har lenge påpekt at laksen Men at det er enda Pressemeldingen innehol- gjennomsnitt at en ikke kun skal ha fokus orsk institutt for naturforskning, ina, og leder for 2002 og fram til nå noen mening, så må en også for å beregne virkningen av av utviklingen av lakslus fra hvis en slik lusestatus skal ha viktigere å få gode systemer på hvor mye lakselus det Torbjørn Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth i antall oppdrettslaks og har på villaksen slik at en kan dan sykdomssituasjonen er nomsnitt på FHL kom sist onsdag med voksne hunnlus Altså hvor mange individer komme fram til en tålegrense z miljø for merking kommer raskt på Vi burde snarest på villfisk i dag Derfor burde Grafikken viser utvikling se på antall verter lakslusa lakslus på oppdrettlaks har orske Lakseelver håper der- er i gjen- Forseth plass vi snarest få en kartlegging orske Lakseelver er få en kartlegging av av sykdomsbildet på ville bestander glad for at oppdretts- sykdomsbildet på ville Individfokus Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er bestander næringen viser vilje til Y AVLUSIG: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt I år var det en myndighetspålagt vinter og våravlusing ILLFOTO: D for høyt, og synes ikke det er Erik Sterud, orske Lakseelver opprydding, og hilser noen grunn til at det skal være Vurdere tvangsavlusing en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing? og kystminster Lisbeth Berg- det tidspunktet da Berg-Hansen Fakta: avlusing I fjor før jul bestemte fiskeri- sjonen nå og hvordan den var på velkommen denne ukes så høyt z lakselus Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig planlagte kapasitetsøkningen økningen seg kraftig høsten 2009 Hansen at hun ville legge den bestemt seg for å fryse MTB- QQLakselussituasjonen forverret Mattilsynet vil vurdere å ha den på våren for å sikre til lakseoppdretterne på is fram Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme ten- stor at den utgjorde en fare for QQLusebestanden var blitt så å pålegge en koordinert minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i lakselussituasjonen densen i år som vi gjorde i fjor den villaks og sjøørrett til at de hadde fått kontroll med nasjonal lusebehandling havet fra elvene, sier Landsverk vi kan rydde raskt opp i Det myndighetspålagte koordinerte Dette er ikke en situasjon som QQDerfor ble det iverksatt to Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individhold- Marine Harvest lusesituasjonen viser at det effekt som tidligere Soneforskrift for Sunnhord- fra Mattilsynet viser at tendens på lik linje med den såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år Oversikten til Mattilsynet om gen nå ikke har samme Landsverk QQDen siste statusrapporten Store variasjoner Det at behandlin- tar tid og vi vil på sikt også se lusebehandlinger fra Agder til og effekten av soneforskiftene, sier med ordland i år liste over nye tiltak for Agnar Berg ikke er et entydig bilde Det er land, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14 observert i fjor i lusenivået er lik den som ble Bodø store geografiske variasjoner i skyldes hovedsaklig hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene Sør-Trøndelag er på høring I det skal iverksettes en ny stor juli Soneforskrift for ord- og QQ resistens Mattilsynet vil vurdere om Behovet for Kristina Landsverk, tilsynsdirektør samordnet behandling øker Hordaland er utfordrende til soneforskrifter for Ryfylke- å bedre situasjonen for ning til fisken sin Med individ- Sterud synes Marine Harvest og det er ab- Landsverk sier at utvikling av området og ordland Situasjonen i Rogaland og tillegg jobbes det med utkast koordinert lusebehandling i Mattilsynet solutt aktuelt en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen faglig råd fra Mattilsynet verk som pålegger næringen Avgjørelsen ble basert på et Soneforskriften er et regel- å vurdere det, sier tilsynsdirektør i Mattil- Kristina Det at behandlingen nå ikke del unntak av miljømessige lakselus innenfor et geografisk helt åpent hva Berg-Hansen vil merking kan det være denne er det selskapet som er komsynet, Kristina Landsverk har samme effekt som tidligere grunner, skulle få anledning område bestemmes seg for av nivået av lakselus Lakseoppdretterne, med en å samordne alle tiltakene mot Torgesen sier at så lang er det Landsverk skyldes hovedsaklig resistens til å øke sin maksimale tillatte Det som var positivt med Vi har registrert anlegg hvor biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten Vi har ikke noe akutt behov lusetall tidlig på sommeren Det villaksen En fersk statusrapport fra Mat- dårlig Det å ha slike anlegg for å ta en rask avgjørelse i om tyder på at de myndighetspålag- Vurderer rapporten rapporten var at det var lave Tenker på villlakssmolten lusebehandlingen fungerer tilsynet viser at lusenivåer i med resistens lus ikke bra, Samme tendens blir en økning i MTB i år eller ikke Vi sitter nå og 3010 vurderer hadde god effekt, sier han te koordinert lusebehandlingen holdningen endres met lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for lakslusnivå på sommeren med legg om å slakte ut fisken Så til henne og jeg vil ikke speku- må be Mattilsynet om nye tall tenke seg det, sier Torgersen ser norsk fisk i et amerikansk en økning utover sommeren og langt har ikke Mattilsynet gjort lere i media hva det kan komme senere, sier avdelingsdirektør FiskeribladetFiskaren oppdrettsanlegg økte fra juni sier Landsverk Mattilsynet vil bli spurt om til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som MTB-økning, eller ikke teren skal ta stilling til MTB- kan hende at den gir oss nok flere slike store koordinerte råd når fiskeri- og kystmis- rapporten fra Mattilsynet Det Tror du Mattilsynet vi ha skjedde i fjor sommer Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med probleman- Det er et råd vi gir direkte Men det kan også hende at vi Det er vel ikke unaturlig å økningen grunnlag for å ta avgjørelsen behandlinger Da var det relativt lavt Kjersti Sandvik I Gullestads rapport «Effektiv høge tall til høsten det Oppdretterne har «frivillig» til å bli, sier Landsverk Yngve Torgersen i Fiskeri- og agnarberg@fbfino år kan det bli aktuelt med fått fisken opp av sjøen Hva kan du si om lusesitua- kystdepartementet Telefon: og bærekraftig arealbruk i næringen TV-program om skandinavisk havbruksnæringen», ligger De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har kan blomstre opp flere alvorlige Jeg merket meg at det var matlaging Men ligger et forslag om kollektivt ansvar et forbehold hvis noen regioner har for høyt vist at tar ansvar, og sykdommer på villfisk, dersom den uberørte villaksen han om at fisken svinn bra Samtidig også en ikke oppdrettsnæringen får reklamerte for og viste fram FiskeribladetFiskaren må være merket, før den et steg i riktig retning som satte en midlertidig stopp Han nevner ILA, VHS og PD terne skutt seg selv i foten, sier Dette mener Sterud også talsmann fra dette selskapet kontroll med dem 411 Forsvinner den har oppdret- kan identifiseres tilbake dretterne merke og det kan Hardangerfjorden, noe jeg ikke Disse sykdommene finnes Disse to tiltakene vil opp- i samarbeidet for å gjøre noe i som noen eksempler Sterud til oppdretter Erik Sterud være med på å endre holdningen til rømming Sterud ser ikke bort fra at det for sent ute i å registrere hvor Telefon: synes var særlig klokt jo i naturen, men vi er allered kjerstisandvik@fbfino Erik Sterud i Gir Lisbeth honnør Sp lover betinget vekst ros: Opposisjonen roser den rødgrønne fiskeriministeren for Sp mener at Landsforening (FHL) i kene gir resultater, sier hun inntekter Du vil bruke vekst positiv og rask respons på FHLs FHLs miljøpakke må føre for tiltakspakken mot lus og har dere i Stortinget for en slik Ja føre til laksevekst Hun er meget entusiastisk til IntraFish Hvor stor støtte som gulrot? tiltakspakke FrP mener den må til økt vekst rømming som FHL la fram for holdning? Men realistisk sett, fra når Er du enig med Sps vekstforslag? Økt lakseproduksjon er Lisbeth har sagt at hun Det skulle blott bare mangle kan veksten komme? også viktig i 2012 på nytt vil vurdere Du kan ikke bare bruke pisk for orge som Irene Lange mulighetene for vekst Men jeg Jeg har etterlyst en slik gulrot velferdsstat ordahl mener at dersom tiltakene gir lenge - for eksempel økt MTB på Senterpartiets næringspolitiske talssten begynne allerede til neste for alle selskaper som kan vise til effekt allerede i 2011, kan vek- 5 prosent à la Troms og Finnmark kvinne Irene Lange ordahl år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode, mende tiltakene, sier Harald T resultater som følge av de kom- deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens mener Sp-representanten esvik (FrP) til IntraFish Hardangerfjorden km SVERIGE TYDELIG: Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at Hardangerfjorden er en viktig fjord for villaks og sjøørret, mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse mellom oppdrett og villaks FOTO: ILS TORSVIK nilstorsvik@fbfino Telefon: Kartagena / Statens kartverk 14 mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE HAVBRUK FRAMTID: Finn Erlend Ødegård, rådgiver i orges Bondelag sier at han spesielt sikter mot fremtidig vekst når han på vegne av Bondelaget krever lukkede anlegg ILLFOTO Vil satse Hans Inge Algrøy, regiondirektør i FHL, sier at oppdretterne på ingen måte er i mot en teknologisk utvikling i næringen Hans Inge Algrøy Vi er selvsagt åpen for all ny teknologi, og mener at lukkede anlegg opp til et visst nivå i produksjonen er fornuftig Dette er noe vi har fullt fokus på og jobber med å utvikle, sier han og legger til at han ikke er enig med Bondelaget i at oppdretterne ikke satser på teknologiutvikling Det har skjedd en rivende utvikling siden 190-tallet, så å påstå at vi ikke utvikler oss er ikke korrekt Han legger likevel til at næringen er helt klar på at den har en utfordring knyttet utslipp, rømming og lus I forhold til utslipp fra anleggene har vi ingen god løsning per dags dato, innrømmer han Ansvar Rune Jensen, leder i miljøorganisasjonen Salmon Camera, mener orge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen, på lik måte som andre land må ta vare på deres vernede dyrearter Villaksen er en nasjonal skatt som har vært i århundrer, og retten til å fiske den ble nedtegnet allerede i den gamle Gulatingsloven å ser vi at arten er i ferd med å bli utryddet, og er det vi ønsker så må statsminister Jens Stoltenberg tørre å stå i internasjonale fora å innrømme at orge har sviktet villaksen, sier han Under sin presentasjon i Øystese viste han hvordan lakselusen sprer seg over store områder Han mener forskriftene ikke er strenge nok, og understreker at et luseanlegg kan ha mange hundre tusen lus Det at reglene krever maks 0,5 lus pr fisk er ikke godt nok år det står flere hundre tusen individ i et anlegg betyr jo det enorme mengder med lus Og når en samtidig vet at hver lus reproduserer tre lus daglig så blir det raskt mye Så å påstå at lus ikke er uheldig er feil, sier han Bondelaget krever lukke z miljø Etterlyser miljøregnskap fra oppdrettsnæringa orges Bondelag krever at alle oppdrett i orge nå må foregå i lukkede anlegg æringen har satset for lite på ny teknologi, mener Bondelaget Øystein Hage Øystese, Hardanger De negative effektene av rømming og lus får så store konsekvenser for våre medlemmer og grunneiere at her må det drastiske tiltak til, sier Finn Erlend Ødegård i orges Bondelag Villaksen viktig Det var under Hardangerfjordseminaret i Øystese utspillet fra landsbruksorganisasjonen kom Under debatten rundt villaks og konskevensene av rømming og lus, la Bondelaget bredsiden til og kom med k lare utfordringer og krav til oppdrettsindustrien Finn Erlend Ødegård Våre medlemmer er grunneiere, og vi er avhengig av inntektene fra villaksefisket Totalt for våre medlemmer utgjør dette om lag en milliard kroner i årlige inntekter, og vi kan ikke sitte å se på at inntektene forsvinner, sier Ødegård I år vil 120 lakseelver være stengt for fiske, og dette understreker Ødegård betyr tapte inntekter for medlemmene av Bondelaget Må tilåpasse seg Han påpeker videre at landbruket har brukt store midler på til Våre medlemmer er grunneiere, og vi er avhengig av inntektene fra villaksefisket Totalt for våre medlemmer utgjør dette om lag en milliard kroner i årlige inntekter, og vi kan ikke sitte å se på at inntektene forsvinner Finn Erlend Ødegård, rådgiver orges Bondelag å tilpasse seg nye krav de siste ti årene Både i forhold drift av fjøs og gjødselskjellere er det blitt strengere, og bøndene har måtte gjøre utbedringer selv om det har kostet dyer og 14 HAVBRUK mandag 9 mai 2011 FISKERIBLADETFISKARE Haugesund Stavanger vært Må balansere upopulært villaks mot oppdrett blant aktørene Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den til- utstyr lokalt og har ansatte «verdens beste reisemål» med gerforskriften for lakseopp- det reele nivå, og ikke en startsfasen, som både kjøper opptatt av at Hardanger, som oss i utforming av Hardanlokalitene må være bake, særlig i Steinsdalselven lokalt sin 19 kilometer lange fjord, drettsnæringen Kunsten er teoretisk grense for oppdrett som er i Kvam Vi vil også Kvamordføreren viser til at som er 93 meter djiupt på det å balansere interessene, noe i regionen Biomasssen bør ta vare på oppdretterne, og kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt vilje av å både en laksenæring til stede, utvikling i det viste til at kommunestyret lokale bearbeidsingsbedrifter fin- djupeste, blir ivaretatt med er opptatt av Ordføreren stabiliseres på 200 nivå, og Like at disse skal ha best mulig stor forhold for sin virksomhet forvalte natur og næring som er en av de fire største i høringsuttalelse til bør spesielt tilgodesees Det sier ordfører i Kvam, Vi har en historie å vise til oppdrettsregionene i verden forskriften har gått imot en Hun viser også til at de har Astrid Førestveit Selsvold, med Industrireisning fra rein Vi er flere ordførere som vesentlig reduksjon i visningsanlegg i Kvam, som som er opptatt av å ta vare på energi og har skapt verdier er engasjert i pilotprosjekt i kommunen Vi ber om at er viktig for turisme, som bør nes oppdretterne som ikke startet i både for stat i og lokalt oppdrettsindustrien, ut fra for Hardanger for å redde villaksen Vi har også engasjert mum biomasse for oppdretts- som nå blir innført det legges til grunn maksi- fritas for de restriksonenen Kvam da næringen var i opp- naturressursene Hun er også mener han På oss kan det virke som om oppdrettsnæringen ikke er villig til å bruke penger på ny teknologi Her må det en klar holdningsendring til Kun gjennom innovasjon kommer en seg videre, sier han Ødegård mener næringens Sogn Hardanger Hardangerfjorden Sunnhordland Mest alvorlig i Hardanger z villaksen Hardangerområdet er et av de stedene der situasjonen for villaksen er aller mest alvorlig, og ikke i tråd med hva vi i regjeringen ønsker at sitasjonen skal være ils Torsvik Øystese i Hardanger Det sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese Her møttes lakseoppdrettere og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig seminar om forholdet mellom villaks og oppdrettslaks Sørensen viste til at orge er en stormakt på villaks, og har derfor et spesielt ansvar i å forvalte denne Spesielt ansvar Tidligere var det villaks mange steder i Europa orge Vi bruker mye penger til også begrenset hvor mange folk ut fra elvene, og det er gjort Fakta: nye tiltak QQForebyggende tiltak mot rømming Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved risikofylte operasjoner kalking av sur nedbør Men serat vi får betalt for innsatsen skal skje på en god måte, viser i elv som vil komme til elvene et betydelig arbeid for at det QQMerking av fisk, slik av hver rømt fisk kan spores tilbake til oppdretter QQKompensasjon på 500 kroner per rømt oppdrettslaks fanget QQØkt beredskap for å fange rømt fisk i sjø i samarbeid med fiskebåter og sjølaksefiskere QQLusefiltrering på samtlige slakterier og brønnbåter som Hjelper også at det er mindre Oppdrettsfare Sørensen til Men det er også benyttes QQForslag om at forskriften om tellingav lus utvides til å gjelde alle merder hver uke QQEtablering av en felles helse- utslipp av svovel fra industrien, Oppdrett av laks er nå det et problem med lus for sjøørret, database for havbruksnæringen, som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter QQMer langsiktig forskningsinnsats QQSikre midler til utviklingspro- mens nitrogenoksyder fortsatt eneste som er satt i rød i forhold der situasjonen er så dårlig at vi sjekter som kan føre til effektiv og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012 QQFremskynde investeringer i oppdrett av leppefisk er et problem til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konsta- vare på bestanden Det er derfor står i fare for ikke å kunne ta Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å terer; Vi har ikke kontroll med stengt for fiske på sjøørret, en Vilje til opprydding redusere fisket med 60 prosent, lakselus og rømming Sier hun art som kan ha stor betydning og sier hun er imponert over og viser til at Hardanger er et for fiske og rekreasjon Den bør Villaks i reklame Sterud var til stede på Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling og årskonferanse i onsdag og torsdag denne uken hva enkelte elvelag har fått til største områdene på oppdrett i derfor få en høyere status enn Der fikk han blant annet med seg skribent og TV-kokk Anders Viestad, som lovpri- for å oppnå dette orge Rømming og lakselus de den har i dag, for å bli bevart, I Hardangerfjorden er det strøste truslene for villaksen i mener hun ikke lov å fiske i det hele tatt, orge Også her vi har de størst noe som er krevende, men nødvendig Er det lite fisk, er det Laksesmolten er nå på vei Hansen på tirsdag tatt hos de rødgrønne regje- utfordringene fiskeriminister Lisbeth Berg- FHLs utspill er godt mot- Hun kaller den er en «solid ringspartnerne Det var helt miljøpakke» nødvendig for næringa å ta Det er bra at næringa grep, sier Lange ordahl tar nye og større grep for å år kan veksten komme? sikre bærekraftig drift Det Først er det viktig å gi mener vi i Sp kan føre til at signaler til næringa om at myndighetene legger til rette tiltakene vil gi gevinst - i form for vekst - så snart miljøtilta- av ny vekst Og dermed økte er nå av de få landene med villaks, og har derfor et spesielt ansvar, sa hun og viset til at Viktig for turistnæringen også her har villaksebestanden blitt kraftig redusert Statssekretæren viste videre er dette tapte muligheter til for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder Mens det var villaks i 195 som svømte inn til er knyttet til villaks, gir en sier Heidi Sørensen for alle de mindre nasjonale til at turistnæringen som opplevelser og rekreasjon, norskekysten, er det nå halvparten Mye på grunn av for- kroner årlig i lokal omset- oppdrettslaks 0 prosent Vi er villig til å ganske verdiskapning på 1 milliard I Etneelva er innslaget av laksefjordene hold i elvene og forurensning, ning En nasjonal laksefjord der vi langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen men også andre, der oppdrett Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg statssekretæren til Om dette virker vet vi ikke, ikke ser effekt av vernet, viser er den viktigste Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet mest mulig ut av en slik res- laksefjorder gir ønsket effekt være Vi vil ta et «føre var» an- Vi er avhengig av at vi får Vi spør oss om nasjonale men vi har ikke råd til å la med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem, kan vi skape langt mer lokal for Trondheimsfjorden, an- skal være kunnskapsbassert surs Får vi opp dette fisket, Vi ser det har hatt betydning svar i forvaltningen, men det er kampen mot gyro er vunnet verdiskapning I Hardanger, senfjorden og Sognefjorden Målet er også å få villaksbestander som tåler i mange vassdrag der det ikke kan fiskes villaks, de store laksefjordene, mens høsting FiskeribladetFiskaren 9511 Hallingdal

15 de anlegg Slakter 600 arbeidsplasser i Hordaland Ole Erik Klokeide Dersom regjeringen innfører den såkalte Hardangerfjordforskriften, ryker minst 200 arbeidsplasser innen slakting og foredling av laks i Hordaland I tillegg vil det, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Sintef, bety at cirka 400 arbeidsplasser i tilknyttet virksomhet som for eksempel smoltproduksjon, administrasjon og salgsvirksomhet blir nedlagt Samlet kan over 600 arbeidsplasser forsvinne i Hordaland Ved Bremnes Seashore betyr det en reduksjon på 100 arbeidsplasser, inkludert Salma-produktet, på grunn av ujevn råstofftilførsel Legger ned Lerøy-eide Sjøtroll vil legge ned videreforedling på Reksteren i Tysnes, redusere i slakteriet på Storebø i Austevoll og i Brandasund Totalt 62 arbeidsplasser Alsaker Gruppen vil redusere slakting på Sunde i Kvinnherad med ti arbeidsplasser og Hardanger Fiskeforedling legger ned slakteriet i Strandebarm med sine 30 arbeidsplasser Marine Harvest mister volumet på slakteriet i Hjelmeland, men det er usikkert hvor mange arbeidsplasser som står i fare Det er lakselus og spredning til villaksen som er kjernen i saken Regjeringen vil bruke ikonet Hardangerfjorden til å vise handlingskraft for å bevare villaksen Den foreslåtte forskriften betyr at antall fisk i sjøen eller MTB (maksimum tillatt biomasse) i Hardangerfjorområdet skal få et tak på tonn Bare tonn æringen mener det er en katastrofe fordi forholdet mellom brutto MTB (teoretisk kapasitet) og utnyttbar MTB, i praksis viser seg å ligge prosent lavere på grunn av mange begrensninger æringen mener at forskriften i praksis vil føre til at man får redusert den faktiske MTB til tonn Det innebærer 62 arbeidsplasser for vår del, bekrefter Hans Jørgen Runshaug i Sjøtroll Han og de andre aktørene overlater alle kommentarer utover antall arbeidsplasser, til Fiskeri og Havbruksnæringen Landsforening (FHL) Virkelig dramatisk At 600 arbeidsplasser er i fare er riktig Det er virkelig dramatisk I Hordaland er trolig ringvirkningene større enn to arbeidsplasser for hver som går tapt direkte i næringen Vi har bedt myndighetene om å utarbeide en konsekvensanalyse Det vil ikke departementet, der- Blir Hardangerfjordforskriften innført, ryker 600 arbeidsplasser i havbruksnæringen æringen mener forskriften er en katastrofe og ber fiskeriministeren om utsettelse z havbruk Hans Inge Algrøy Viktig for turistnæringen Statssekretæren viste videre til at turistnæringen som er knyttet til villaks, gir en verdiskapning på 1 milliard kroner årlig i lokal omsetning Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg Vi er avhengig av at vi får mest mulig ut av en slik ressurs Får vi opp dette fisket, kan vi skape langt mer lokal verdiskapning I Hardanger, der det ikke kan fiskes villaks, er dette tapte muligheter til opplevelser og rekreasjon, sier Heidi Sørensen I Etneelva er innslaget av oppdrettslaks 0 prosent En nasjonal laksefjord der vi ikke ser effekt av vernet, viser statssekretæren til Vi spør oss om nasjonale laksefjorder gir ønsket effekt Vi ser det har hatt betydning for Trondheimsfjorden, ansenfjorden og Sognefjorden de store laksefjordene, mens for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder for alle de mindre nasjonale laksefjordene Vi er villig til å ganske langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen Om dette virker vet vi ikke, men vi har ikke råd til å la være Vi vil ta et «føre var» ansvar i forvaltningen, men det skal være kunnskapsbassert Målet er også å få villaksbestander som tåler høsting Stavanger Haugesund Sogn Hallingdal Hardangerfjorden km Hardangerfjorden SVERIGE Må balansere villaks mot oppdrett Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den tilbake, særlig i Steinsdalselven som er i Kvam Vi vil også ta vare på oppdretterne, og at disse skal ha best mulig forhold for sin virksomhet Det sier ordfører i Kvam, Astrid Førestveit Selsvold, som er opptatt av å ta vare på oppdretterne som startet i Kvam da næringen var i oppstartsfasen, som både kjøper utstyr lokalt og har ansatte lokalt Kvamordføreren viser til at kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt av å både forvalte natur og næring Vi har en historie å vise til med Industrireisning fra rein energi og har skapt verdier både for stat og lokalt ut fra naturressursene Hun er også opptatt av at Hardanger, som «verdens beste reisemål» med sin 19 kilometer lange fjord, som er 93 meter djiupt på det djupeste, blir ivaretatt med en laksenæring til stede, i det som er en av de fire største oppdrettsregionene i verden Vi er flere ordførere som er engasjert i et pilotprosjekt for Hardanger for å redde villaksen Vi har også engasjert oss i utforming av Hardangerforskriften for lakseoppdrettsnæringen Kunsten er å balansere interessene, noe vi er opptatt av Ordføreren viste til at kommunestyret i sin høringsuttalelse til forskriften har gått imot en vesentlig reduksjon i oppdrett i kommunen Vi ber om at det legges til grunn maksimum biomasse for oppdrettslokalitene må være det reele nivå, og ikke en teoretisk grense for oppdrett i regionen Biomasssen bør stabiliseres på 200 nivå, og lokale bearbeidsingsbedrifter bør spesielt tilgodesees Hun viser også til at de har visningsanlegg i Kvam, som er viktig for turisme, som bør fritas for de restriksonenen som nå blir innført Mest alvorlig i Hardanger ils Torsvik Øystese i Hardanger Det sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese Her møttes lakseoppdrettere og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig seminar om forholdet mellom villaks og oppdrettslaks Sørensen viste til at orge er en stormakt på villaks, og har derfor et spesielt ansvar i å forvalte denne Spesielt ansvar Tidligere var det villaks mange steder i Europa orge er nå en av de få landene med villaks, og har derfor et spesielt ansvar, sa hun og viset til at også her har villaksebestanden blitt kraftig redusert Mens det var villaks i 195 som svømte inn til norskekysten, er det nå halvparten Mye på grunn av forhold i elvene og forurensning, men også andre, der oppdrett er den viktigste Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem, er kampen mot gyro er vunnet i mange vassdrag TYDELIG: Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at Hardangerfjorden er en viktig fjord for villaks og sjøørret, mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse mellom oppdrett og villaks FOTO: ILS TORSVIK Hardangerområdet er et av de stedene der situasjonen for villaksen er aller mest alvorlig, og ikke i tråd med hva vi i regjeringen ønsker at sitasjonen skal være z villaksen Vilje til opprydding Kjersti Sandvik Men det ligger et forbehold om at fisken må være merket, før den kan identifiseres tilbake til oppdretter Erik Sterud i orske Lakseelver håper derfor merking kommer raskt på plass Individfokus Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er for høyt, og synes ikke det er noen grunn til at det skal være så høyt Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individholdning til fisken sin Med individmerking kan det være denne holdningen endres I Gullestads rapport «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen», ligger et forslag om kollektivt ansvar hvis noen regioner har for høyt svinn Dette mener Sterud også er et steg i riktig retning Disse to tiltakene vil oppdretterne merke og det kan være med på å endre holdningen til rømming Marine Harvest Sterud synes Marine Harvest er det selskapet som er kommet lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for næringen De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har vist at de tar ansvar, og det er bra Samtidig er det også en talsmann fra dette selskapet som satte en midlertidig stopp i samarbeidet for å gjøre noe i Hardangerfjorden, noe jeg ikke synes var særlig klokt Sterud ser ikke bort fra at det kan blomstre opp flere alvorlige sykdommer på villfisk, dersom ikke oppdrettsnæringen får kontroll med dem Han nevner ILA, VHS og PD som noen eksempler Disse sykdommene finnes jo i naturen, men vi er allered for sent ute i å registrere hvor dan sykdomssituasjonen er på villfisk i dag Derfor burde vi snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander Villaks i reklame Sterud var til stede på Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling og årskonferanse i onsdag og torsdag denne uken Der fikk han blant annet med seg skribent og TV-kokk Anders Viestad, som lovpriser norsk fisk i et amerikansk TV-program om skandinavisk matlaging Jeg merket meg at det var den uberørte villaksen han reklamerte for og viste fram Forsvinner den har oppdretterne skutt seg selv i foten, sier Sterud kjerstisandvik@fbfino Telefon: YE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak som skal minke rømming ARKIVFOTO Fakta: nye tiltak QQForebyggende tiltak mot rømming Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved risikofylte operasjoner QQMerking av fisk, slik av hver rømt fisk kan spores tilbake til oppdretter QQKompensasjon på 500 kroner per rømt oppdrettslaks fanget i elv QQØkt beredskap for å fange rømt fisk i sjø i samarbeid med fiskebåter og sjølaksefiskere QQLusefiltrering på samtlige slakterier og brønnbåter som benyttes QQForslag om at forskriften om tellingav lus utvides til å gjelde alle merder hver uke QQEtablering av en felles helsedatabase for havbruksnæringen, som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter QQMer langsiktig forskningsinnsats QQSikre midler til utviklingsprosjekter som kan føre til effektiv og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012 QQFremskynde investeringer i oppdrett av leppefisk orske Lakseelver er glad for at oppdrettsnæringen viser vilje til opprydding, og hilser velkommen denne ukes liste over nye tiltak for å bedre situasjonen for villaksen z miljø Erik Sterud Vi burde snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander Erik Sterud, orske Lakseelver Vurdere tvangsavlusing Agnar Berg Bodø Behovet for samordnet behandling øker og det er absolutt aktuelt å vurdere det, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk Tenker på villlakssmolten En fersk statusrapport fra Mattilsynet viser at lusenivåer i oppdrettsanlegg økte fra juni til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som skjedde i fjor sommer Da var det relativt lavt lakslusnivå på sommeren med en økning utover sommeren og høge tall til høsten år kan det bli aktuelt med en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing? Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig å ha den på våren for å sikre minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i havet fra elvene, sier Landsverk Store variasjoner Oversikten til Mattilsynet om lusesituasjonen viser at det ikke er et entydig bilde Det er store geografiske variasjoner i hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene Situasjonen i Rogaland og Hordaland er utfordrende Landsverk sier at utvikling av en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen av nivået av lakselus Det at behandlingen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens Vi har registrert anlegg hvor lusebehandlingen fungerer dårlig Det å ha slike anlegg med resistens lus er ikke bra, sier Landsverk MTB-økning, eller ikke Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med problemanlegg om å slakte ut fisken Så langt har ikke Mattilsynet gjort det Oppdretterne har «frivillig» fått fisken opp av sjøen I fjor før jul bestemte fiskeri- og kystminster Lisbeth Berg- Hansen at hun ville legge den planlagte kapasitetsøkningen til lakseoppdretterne på is fram til at de hadde fått kontroll med lakselussituasjonen Avgjørelsen ble basert på et faglig råd fra Mattilsynet Lakseoppdretterne, med en del unntak av miljømessige grunner, skulle få anledning til å øke sin maksimale tillatte biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten Samme tendens Mattilsynet vil bli spurt om råd når fiskeri- og kystmisteren skal ta stilling til MTBøkningen Det er et råd vi gir direkte til henne og jeg vil ikke spekulere i media hva det kan komme til å bli, sier Landsverk Hva kan du si om lusesituasjonen nå og hvordan den var på det tidspunktet da Berg-Hansen bestemt seg for å fryse MTBøkningen Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme tendensen i år som vi gjorde i fjor Dette er ikke en situasjon som vi kan rydde raskt opp i Det tar tid og vi vil på sikt også se effekten av soneforskiftene, sier Landsverk Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14 juli Soneforskrift for ord- og Sør-Trøndelag er på høring I tillegg jobbes det med utkast til soneforskrifter for Ryfylkeområdet og ordland Soneforskriften er et regelverk som pålegger næringen å samordne alle tiltakene mot lakselus innenfor et geografisk område Vurderer rapporten Vi har ikke noe akutt behov for å ta en rask avgjørelse i om det blir en økning i MTB i år eller ikke Vi sitter nå og vurderer rapporten fra Mattilsynet Det kan hende at den gir oss nok grunnlag for å ta avgjørelsen Men det kan også hende at vi må be Mattilsynet om nye tall senere, sier avdelingsdirektør Yngve Torgersen i Fiskeri- og kystdepartementet Y AVLUSIG: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt I år var det en myndighetspålagt vinter og våravlusing ILLFOTO: D Fakta: avlusing Lakselussituasjonen forverret QQ seg kraftig høsten 2009 QQLusebestanden var blitt så stor at den utgjorde en fare for den villaks og sjøørrett QQDerfor ble det iverksatt to myndighetspålagte koordinerte lusebehandlinger fra Agder til og med ordland i år QQDen siste statusrapporten fra Mattilsynet viser at tendens i lusenivået er lik den som ble observert i fjor QQMattilsynet vil vurdere om det skal iverksettes en ny stor koordinert lusebehandling Mattilsynet vil vurdere å pålegge en koordinert nasjonal lusebehandling på lik linje med den såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år z lakselus Kristina Landsverk Det at behandlin- gen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet Torgesen sier at så lang er det helt åpent hva Berg-Hansen vil bestemmes seg for Det som var positivt med rapporten var at det var lave lusetall tidlig på sommeren Det tyder på at de myndighetspålagte koordinert lusebehandlingen hadde god effekt, sier han Tror du Mattilsynet vi ha flere slike store koordinerte behandlinger Det er vel ikke unaturlig å tenke seg det, sier Torgersen agnarberg@fbfino Telefon: Bra trekk av FHL Det er veldig positivt at FHL nå tar inn over seg at en ikke kun skal ha fokus på hvor mye lakselus det er i gjennomsnitt på oppdrettslaks i merdene, men at en nå også ser det i forhold til hvor mye oppdrettslaks det står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved orsk institutt for naturforskning, ina, og leder for Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth FHL kom sist onsdag med en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med lusebekjempelsen så langt Pressemeldingen inneholder en grafisk framstilling av utviklingen av lakslus fra 2002 og fram til nå Grafikken viser utvikling i antall oppdrettslaks og voksne hunnlus FHL har tidligere blitt kritisert for kun å ha fokus på antall lus per oppdrettslaks i gjennomsnitt Vi har lenge påpekt at hvis en slik lusestatus skal ha noen mening, så må en også se på antall verter lakslusa har Altså hvor mange individer oppdrettslaks det står i sjøen, sier Forseth Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdrettslaksen Men at det er enda viktigere å få gode systemer for å beregne virkningen av lakslus på oppdrettlaks har på villaksen slik at en kan komme fram til en tålegrense Torbjørn Forseth 14 HAVBRUK mandag 30 august 2010 FISKERIBLADETFISKARE FiskeribladetFiskaren 3010 Sp lover betinget vekst Sp mener at FHLs miljøpakke må føre til økt vekst Økt lakseproduksjon er også viktig for orge som velferdsstat Senterpartiets næringspolitiske talskvinne Irene Lange ordahl deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) i Hun er meget entusiastisk for tiltakspakken mot lus og rømming som FHL la fram for fiskeriminister Lisbeth Berg- Hansen på tirsdag Hun kaller den er en «solid miljøpakke» Det er bra at næringa tar nye og større grep for å sikre bærekraftig drift Det mener vi i Sp kan føre til at myndighetene legger til rette for vekst - så snart miljøtiltakene gir resultater, sier hun til IntraFish Hvor stor støtte har dere i Stortinget for en slik holdning? FHLs utspill er godt mottatt hos de rødgrønne regjeringspartnerne Det var helt nødvendig for næringa å ta grep, sier Lange ordahl år kan veksten komme? Først er det viktig å gi signaler til næringa om at tiltakene vil gi gevinst - i form av ny vekst Og dermed økte inntekter Du vil bruke vekst som gulrot? Ja Men realistisk sett, fra når kan veksten komme? Lisbeth har sagt at hun i 2012 på nytt vil vurdere mulighetene for vekst Men jeg mener at dersom tiltakene gir effekt allerede i 2011, kan veksten begynne allerede til neste år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode, mener Sp-representanten Irene Lange ordahl Gir Lisbeth honnør ros: Opposisjonen roser den rødgrønne fiskeriministeren for positiv og rask respons på FHLs tiltakspakke FrP mener den må føre til laksevekst Er du enig med Sps vekstforslag? Det skulle blott bare mangle Du kan ikke bare bruke pisk Jeg har etterlyst en slik gulrot lenge - for eksempel økt MTB på 5 prosent à la Troms og Finnmark for alle selskaper som kan vise til resultater som følge av de kommende tiltakene, sier Harald T esvik (FrP) til IntraFish 34 HAVBRUK fredag april 2011 FISKERIBLADETFISKARE FiskeribladetFiskaren 411 Vi bruker mye penger til kalking av sur nedbør Men serat vi får betalt for innsatsen Hjelper også at det er mindre utslipp av svovel fra industrien, mens nitrogenoksyder fortsatt er et problem Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å redusere fisket med 60 prosent, og sier hun er imponert over hva enkelte elvelag har fått til for å oppnå dette I Hardangerfjorden er det ikke lov å fiske i det hele tatt, noe som er krevende, men nødvendig Er det lite fisk, er det også begrenset hvor mange folk som vil komme til elvene Oppdrettsfare Oppdrett av laks er nå det eneste som er satt i rød i forhold til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konstaterer; Vi har ikke kontroll med lakselus og rømming Sier hun og viser til at Hardanger er et største områdene på oppdrett i orge Rømming og lakselus de strøste truslene for villaksen i orge Også her vi har de størst utfordringene Laksesmolten er nå på vei ut fra elvene, og det er gjort et betydelig arbeid for at det skal skje på en god måte, viser Sørensen til Men det er også et problem med lus for sjøørret, der situasjonen er så dårlig at vi står i fare for ikke å kunne ta vare på bestanden Det er derfor stengt for fiske på sjøørret, en art som kan ha stor betydning for fiske og rekreasjon Den bør derfor få en høyere status enn den har i dag, for å bli bevart, mener hun nilstorsvik@fbfino Telefon: HAVBRUK mandag 9 mai 2011 FISKERIBLADETFISKARE FiskeribladetFiskaren 9511 AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting Ruth Grung (th), aksepterer ikke at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE 4 YHETER fredag 4 november 2011 FISKERIBLADETFISKARE FiskeribladetFiskaren 4 november 2011 Fikk et drømmefiske «Ole Husby» er første norske fiskefartøy som har dristet seg inn inn i russiske sone i år Og hvilken tur det ble for nordmøringene Jeg har fisket her oppe siden 1993, og har aldri opplevd maken, forteller skipper Ingvald Ole Husby En ting var størrelsen på torsken Av de 50 tonnene «Ole Husby» fikk med seg, var 60 prosent torsk over fem kilo og 30 prosent torsk over syv kilo! Stor fisk har vi fått i russesona før om høsten Men jeg aldri opplevd slike mengder som nå En ting er i hvert fall sikkert Det er en nærmest unormal stor torskebestand i Barentshavet akkurat nå, sier autolineskipperen etter fjorten dager i russisk sone Husby er imidlertid sjokkert over at det ennå ikke er klarert hundre prosent med russiske myndigheter hvilke regler som gjelder for fiske der, spesielt i forhold til fangstdagbok I hele år har altså norske fiskefartøy valgt å holde seg unna på grunn av all usikkerheten og riskoen for store forsinkelser og til og med oppbringelse Man har heller ikke vært fremmed for tanken om russiske «hevnkontroller», spesielt etter episodene i Svalbardsonen i september Vi fikk rett og slett beskjed om at vi gikk inn på eget ansvar Det er en lite hyggelig beskjed å få Men vi tok nå sjansen Vi har alt vårt på det tørre, og følte at det var lite de kunne ta oss på, forteller nordmørsskipperen Det eneste urovekkende han registrerte på turen, var det faktum at stortorsken de fikk var full av hyseyngel og småtorsk Vi frykter jo at dette skal være begynnelsen på en nedtur, sier Husby FAGST: «Ole Husby» fikk storfangst i nord FOTO: OLE ATO HUSBY Slakter 600 arbeidsplasser i Hordaland AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting Ruth Grung (th), aksepterer ikke at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE Fakta: ForskriFten Det er i dag 165 konsesjoner i QQ drift i Hordaland Produksjonsvolumet er cirka tonn og antall direkte arbeidsplasser ved sjøanleggene er 60 personer Hardangerfjordforskriften QQ innebærer en reduksjon av volum tilsvarende kapasiteten av 60 konsesjoner For oppdretterne i området QQ er det i dag omtrent umulig med kompensasjonsproduksjon andre steder kilde: FHL At 600 arbeids- plasser er i fare er riktig Det er virkelig dramatisk Hans Inge Algrøy Stavanger Haugesund Sunnhordland Sogn Hardanger Hallingdal Hardangerfjorden Kartagena / Statens kartverk km Hardangerfjorden Hordaland ORGE for har vi satt i gang en analyse selv Vi ber om en utsettelse av forskriften til konsekvensanalysen er ferdig Vi viser også til at soneforskriften i Hardanger allerede har redusert MTB til tonn Det er unødvendig med en ny forskrift når soneforskriften virker, sier sier regionsjef Hans Inge Algrøy i Vestnorsk Havbrukslag Har det gått prestisje i saken for regjeringen? Kanskje det, dette er bestemt på høyt politisk nivå og vanskelig å trekke tilbake Vi har også miljøbevegelsen som presser på Det som er viktig for oss er å få et faktabasert vedtak, ikke ikke basert på påstander og løse ting, sier Algrøy oleklokeide@fbfino Telefon: Vil ikke kommentere Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har vært på ferie og vil ikke kommentere saken Det vil heller ikke statssekretær Kristine Gramstad før etter et møte med Arbeiderpartiet i Hordaland fredag, får FiskeribladetFiskaren opplyst i departementet Havbruksnæringen har fått Ap regionalt med på laget i kampen om den omstridte Hardangerfjordforskriften Gruppeleder i fylkestinget Ruth Grung (Ap) har skrevet brev til sin egen partifelle fiskeriminister Lisbeth Berg- Hansen og bedt om et snarlig møte for å få utsatt forskriften, i påvente av en konsekvensanalyse Grung og en rekke Ap-politikere får møte statssekretær Kristine Gramstad i dag Dette er svært alvorlig for en av våre viktigste kystnæringer For arbeidsplassene som er i fare og for videreutviklingen av næringen og nye arbeidsplasser Vi kan ikke akseptere at man fjerner flere hundre arbeidsplasser uten å ha vurdert effekten av de tiltakene som er iverksatt Vi er i tett dialog med statssekretæren som møter oss i dag fredag, sier Grung Hun og flere lokale Aptopper har besøkt en rekke av aktørene i havbruksnæringen de siste månedene I valgkampen besøkte vi ulike havbruksbedrifter og ble møtt med mange alvorlige og godt dokumenterte bekymringer til høringsutkastet til ny Hardangerforskrift Konsekvensene er tap av flere hundre arbeidsplasser og en radikal nedbygging av en av våre viktigste næringer, skriver Grung i brevet til fiskeriministeren Kristine Gramstad Møreot-konsernet består av en rekke selskap i inn- og utland med en ledende posisjon i et internasjonalt marked som produsent og leverandør til kunder innen fiskeri, havbruk og seismikk I 2011 forventer Møreot-gruppen en omsetning på om lag 600 mill Vår trålavdeling i Tromsø er strategisk plassert i byen, og betjener et stort og voksende marked Til vår trålavdeling i Tromsø søker vi Trålmontør På grunn av økende arbeidsmengde søker vi etter trålmontør til vår avdeling i Tromsø Vi søker etter en allsidig og selvstendig medarbeider Arbeidet vil bestå av montering av trålutstyr, lager arbeid og varemottak Ønskede kvalifikasjoner: Bøtekyndig Erfaring fra Fiskeri - Trål Erfaring fra tilsvarende arbeid Truck Sertifikat T2/4 Selvstendig og arbeidsom Vi er også interessert i å tilknytte oss trålbaser, nettmenn eller andre med bøteerfaring som kan arbeide i perioder (friturer) For nærmere opplysninger, kontakt avdelingsledertore Ringstad mobil: E-post: toreringstad@morenotno Søknad med CV sendes snarest og senest til Møreot AS, 620 Søvik, v/personalansvarlig Lars Kaggerud, eller e-post: larskaggerud@morenotno wwwmorenotno YHETER 5 FISKERIBLADETFISKARE fredag 4 november 2011 Stavanger Haugesund Sunnhordland Sogn Hardanger Hallingdal Hardangerfjorden Kartagena / Statens kartverk km Hardangerfjorden Hordaland SVERIGE frem til nå stort sett har hatt fokus på å utvikle bedre og mer effektivt fôr og hvordan fisken gjennom avl skal vokse raskere og mer effektivt Han mener næringen nå må ta en tenkepause og vurdere hvor veien skal gå videre Vi i Bondelaget mener det må bli slutt på at oppdrettsnæringen ofrer villaksen bare for å oppnå bedre fortjenerester og økt produksjon Merking nødvendig Bondelaget krever også at all laks nå må merkes, slik at det er mulig å oppdage hvor rømt oppdrettslaks kommer fra I dag oppdager vi plutselig rømt fisk i elvene, uten at det er rapportert om rømminger Med merking av fisken tror jeg vi vil unngå dette, sier han Bondelaget mener en rett og slett må bli mer individorientert, og han tror en merking vil ansvarliggjøre oppdretterne på en helt annen måte enn tidligere Vi kan ikke fortsette dette løpet slik situasjonen er i dag For eksempel må vi innføre en form for reaksjon overfor de som har rømminger, ved at de for eksempel får salgsbegrensinger Dessuten må vi aktivt bruke brakklegging, sier han videre og understreker at det er helt umulig for orges land å fortsette den trenden vi nå er inne i Vi må få til en omlegging og økt fokus på bærekraft, der oppdrettsproduksjonen ikke går utover annen type liv i havet, sier han og etterlyser et miljøregnskap oysteinhage@fbfino Telefon: Arbeidsplasser Ordfører i Tysnes kommune ytterst i Hardangerfjorden mener det er altfor enkelt å være skeptisk oppdrett Vi er helt avhengig av arbeidsplassene, og slik skeptikerne legger frem sin argumentasjon så tar de ikke hensyn til dette, sier han og mener skeptikerne må ha to tanker i hodet på en gang Vi må både tenke bærekraft og arbeidsplasser sier han, og får støtte fra Ap-politiker Frode Reppe fra Frøya som mener villaksnæringen selv har et ansvar for den store bestandsnedturen Vi får opplyst at det tas langt mer villaks enn det rapporteres om Det viser at villaksnæringen ikke har kontroll med egen næring, sier han I russiske kulisser orske mynd i g h e t e r og russisk og norske næringsaktører jobber på spreng for å åpne grensene til Russland igjen for norsk laks Imens sier Sjømatrådet at de ikke frykter konkurranse fra russisk villaks Ingen kommentar Det russiske veterinærtilsynet har stengt grensen for fersk laks fra 13 norske fabrikker, det vil si rundt én tredel av bedriftene som har lisens på Russland Ingen av de norske bransjeorganisasjonene, verken SL eller FHL, vil kommentere utestengningen De ligger lavt mens de jobber i kulissene for å finne en løsning IntraFish har grunn til å tro på bevegelse i saken i løpet av uka Siste nytt er at det russiske fiskeridirektoratet mener at norsk laks kan erstattes av russisk villaks Frykter ikke Pressetalsmann Alexander Saveliev i det russiske fiskeridirektoratet, Rosrybolovstvo, mener at et forbud mot import av norsk laks ikke vil ramme russiske konsumenter I løpet av det siste året har Russland eksportert nesten like mye laks til land i Det fjerne Østen som Russland har importert fra orge Dersom det blir nødvendig, kan dette volumet erstatte etterspørselen etter denne type produkter, sier Saveliev til den russiske finansavisen Kommersant orges sjømatråd blir ikke skremt av trusselen ei, dette frykter vi ikke Signalet er ikke nytt Vi har hørt det tidligere, sier Egil O Sundheim til IntraFish Han er rådets direktør for markedsinformasjon orsk laks konkurrerer egentlig ikke mot annen sjømat i noen markeder Vi konkurrerer primært mot andre proteiner Spørsmålet er hva konsumenten vil ha Og i Russland opplever vi en voldsom økning i etterspørsel etter fersk norsk laks, sier han Villaks I fjor seilte Russland opp som ett av orges to største laksemarkeder Sundheim poengterer at russisk villaks og fersk norsk laks befinner seg i ulike segmenter av sjømatmartkedet Villaksen fiskes langs Stillehavskysten i en kort og hektisk sesong om høsten Den fryses eller blir hermetikk Russerne har hatt logistiske utfordringer med å frakte den vestover i vesentlige mengder Mye selges i Den fjerne Østen der produktet er kjent i markedene Vi møter ikke villaksen som noen stor konkurrent i Russland Det er ulike produkter, både handelsmessig og sett fra konsumentens ståsted orsk laks har sitt tyngdepunkt i landets vestlige regioner, sjøl om den i økende grad spres også til andre deler av det mektige landet Vill og oppdrettet laks er komplementære produkter, sier Sundheim Større plass Han utelukker ikke endringer siden russiske myndigheter tydeligvis ønsker å fremme landets villaks-industri Det kan komme et utvidet produktspekter og villaksen kan få større plass i butikkhyllene, sier Sundheim Men det betyr ikke at etterspørselen etter fersk norsk laks nødvendigvis vil minke, legger han til Egil O Sundheim Fish Union anker Den russiske bransjeorganisasjonen Fish Union anker den midlertidige utestengingen av 13 norske lakseaktører til høyere myndighet Vi er ikke i tvil om at noen norske selskapet faktisk har brutt Tollunionens veterinærforskrifter, sier administrerende direktør Sergej Gudkov i Fish Union til Rybatskaja, som er IntraFish Medias avis i Russland Tollunionen trådte i kraft 1januar Medlemmene er Russland, Hviterussland og Kazakhstan Gudkov legger til at flere av de utestengte selskapene ikke har vært kritisert av veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor, for veterinære brudd i løpet av de siste årene Derfor har de ikke hatt mulighet til å rette opp eventuelle feil Og derfor er utestenging brudd på russisk regelverk Gudkov understreker at som følge av straffetiltakene vil 0 prosent av norsk ørret fra 5mai bli importert av bare ett selskap: Russian Fish Company Rosselkhoznadzors kontrollregime av norsk fisk er ikke transparent, og heller ikke forståelig for aktørene, eller i samsvar med avgjørelsene til Tollunionens Kommisjon Rosselkhoznadzors kontrollregime fører til monopoler i det russiske fiskemarkedet Alt dette bringer Rosselkhoznadzors virksomhet i vanry, sier Gudkov Russerne kommer på inspeksjon Evgeny Vovchenko Eva Tallaksen og Bent-Are Jensen Murmansk/London/Bodø Det sier Alexey Alexeyenko til IntraFish sitt engelske nettsted Han er talsperson for Det russiske veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor De 22 norske bedriftene utgjør alle som fortsatt har russisk tillatelse til å selge til Russland Fra lørdag 5mai blir 13 norske lakseaktører midlertidig utestengt fra Russland ytt regelverk? Før forbudet hadde russiske importører tillatelse til å kjøpe laks og ørret fra bare 35 norske aktører Russland er blitt ett av orges to største laksemarkeder Det er snakk om regulære inspeksjoner, sier Alexeyenko Han er i dialog med det norske Mattilsynet for å bestemme datoer Mattilsynet på sin side ønsker ikke å kommentere saken i media Men assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet røper likevel at de jobber med å få på plass et nytt regelverk for eksport av laksefisk til Russland Med i prosessen Det er grunn til å tro at bransjeorganisasjonene FHL og SL er tung inne i prosessen På et møte i Brussel i forrige uke skiltes norske og russiske matmyndigheter uten å ha kommet til enighet Russerne mente at eksisterende regelverk ikke er godt nok Ingen på norsk side vil si konkret hva uenigheten gjelder Utestegningen av de 13 vil bli opphevet når Mattilsynet kan legge fram et regelverk som kan sikre mattryggheten til fisken som kommer fra norske anlegg, sier den russiske talsmannen til intrafishcom redaksjon@fbfino Telefon: ORSK: Vakumpakket laks fra norsk Gustafsen ble utvalgt av atashka Krapivina da hun var på et supermarked i Russland for å kjøpe råstoff til middagen ARKIVFOTO Det russiske veterinærtilsynet vil i løpet av 14 dager starte kontroller av 22 norske lakseprodusenter som selger på Russland z marked Ole Fjetland Det er snakk om regulære inspeksjoner Alexey Alexeyenko, talsperson for Det russiske veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor gjensidigeno A Foto: Fiskerimediano SAMME GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MASKAP Gjensidige samarbeider med Havtrygd, ordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap SLIK FÅR DU KOTAKT: Havtrygd Bud og Hustad ordlys Gjensidige og vi trygger deg og din familie YHETER 9 FISKERIBLADETFISKARE fredag 4 mai 2012 FiskeribladetFiskaren 4512 Spørsmålet er hva konsumenten vil ha Og i Russland opplever vi en voldsom økning i etterspørsel etter fersk norsk laks Egil O Sundheim, Sjømatrådets direktør for markedsinformasjon z marked HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012

16 16 DEBATT mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: Telefaks: Adresse: Bontelabo 2, 5003 Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5000 tegn (ca 50 ord) Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1500 tegn (ca 250 ord) FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet Innlegg honoreres ikke Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfino Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer Fiskarlaget ord behandlet i slutten av april spørsmålet om strukturering også for andre enn havfiskeflåten Dette er deres innspill Mer om struktur Innlegg z struktur Hans Petter Rasmussen, er styreleder i Fiskarlaget ord Ivar Sagen er fungerende daglig leder i Fiskarlaget ord F iskerimyndighetene var raske til å se behovet for ytterligere strukturkvoter innen den konvensjonelle havfiskeflåten (autolineflåten), men overfor kystflåten forblir de samme myndigheter blinde Fiskarlaget var tidlig ute og støttet kravet om bedre kvotegrunnlag for konvensjonelle havfiskefartøy, allerede før høringsnotatet fra Fiskeriog kystdepartementet (Fkd) forelå At Fkd mener det kun er havfiskeflåten som skal få dekket sitt strukturkvotebehov kontinuerlig for å oppnå effektivisering og lønnsomhet i takt med produksjons-utviklingen i samfunnet for øvrig, det finner Fiskarlaget ord uakseptabelt Styret i Fiskarlaget ord mener at behovet er klart til stede for å etterkomme struktur-kvotebehovet også innen kystfiskeflåten, spesielt for fartøy som er ensidig avhengig av ett fiskeri I møte den 2april 2012 fattet styret i Fiskarlaget ord slikt vedtak: «Fiskarlaget ord opprettholder sitt tidligere vedtak i saken sålydende: Fiskarlaget ord viser til at strukturering av flere hjemmelslengdekvoter på ett fartøy er nødvendig for å oppnå akseptabel lønnsomhet innen hele fiskeflåten Fiskeflåten tillegges imidlertid et betydelig ansvar for opprettholdelse av bosetning og sysselsetting langs kysten, noe som medfører en restriktiv holdning til å konsentrere kvotegrunnlaget på et fåtall fartøy Det er imidlertid nødvendig å påpeke at lønnsomhetskravene, uansett politiske Styret i Fiskarlaget ord mener at behovet er klart til stede for å etterkomme strukturkvotebehovet også innen kystfiskeflåten ønsker, vil medføre strukturering Styrt strukturering gjennom strukturkvoteordning er bedre enn strukturering gjennom konkurser og tvangsavvikling Dagens ressursfordeling skaper grunnlag for en differensiert flåtestruktur, og for at enkeltfartøy innen alle flåtegrupper skal ha et fangstgrunnlag som gjør flåten lønnsmessig- og miljømessig konkurransedyktig om arbeidskraft For å oppnå dette må antall fartøy, i alle driftsgrupper og lengdegrupper, tilpasses fangstgrunnlaget gjennom strukturering Det er verken ønskelig eller mulig å stoppe teknisk utvikling Økt fangsteffektivitet, og større krav til arbeidsmiljø og fritid, vil sannsynligvis fortsatt medføre krav til økning av kvotegrunnlaget på fartøynivå, og således nødvendigheten av høyere struktureringsgrad Fiskarlaget ord ser at også flåtegrupper innen havfiskeflåten, som allerede er redusert til et fåtall fartøy, har behov for ytterligere strukturering, og har ikke innvendinger mot at konvensjonelle havfiskefartøy får høynet taket for antall strukturkvoter på hvert fartøy» Da saken ble behandlet første gang i Fiskarlaget ord oppfattet laget utsendelsen fra orges Fiskarlag, vedlagt brev fra Fiskebåtredernes Forbund, som en høringssak Styret satt med en relativt god kjennskap til situasjonen innen den konvensjonelle havfiskeflåten, og følte ikke behov for ytterligere utredning for å ta standpunkt i saken Høringsnotatet som i ettertid er utsendt fra Fiskeri- og kystdepartementet, viser seg som antatt ikke å gi informasjon som tilsier at vårt vedtak bør endres Det høringsnotatet imidlertid gir et klart grunnlag for, er å spørre sittende regjering og Fiskeri- og kystministen om hvorfor kun havfiskeflåten tillegges et behov for kontinuerlig å «legge til rette for effektivisering og lønnsomhet i takt med produksjonsutviklingen i samfunnet for øvrig» Styret mener at behovet er klart til stede også innen kystfiskeflåten for å vurdere strukturkvotebehovet, spesielt for fartøy som er ensidig avhengig av ett fiskeri, ut fra behovet for effektivisering og lønnsomhet Styret vil heller ikke akseptere at fiskerimyndighetene vektlegger negative uttalelser fra enkeltpersoner og marginale organisasjoner, som representerer en handfull fiskere, i spørsmålet om strukturering innen kystflåten Innen orges Fiskarlag, som tross alt fremdeles STRUKTURDEBATT: Fiskarlaget ord vil snarest ha muligheten for strukturering også innen kystfiskeflåten ILLFOTO organiserer nær sagt helheten av organiserte fiskere, har de aller fleste etter hvert tatt inn over seg behovet for ytterligere strukturering også i flåtegruppen under 11 meter» Fiskarlaget ord, ved Hans Petter Rasmussen, styreleder og Ivar Sagen, fung daglig leder Sløyelinje på landanlegg hvem skal betale sløyekostnadene? Innlegg z Kostnader I alle år har sløying av fangst vært en del av fiskerenes arbeidsoppgave, enten om fangsten sløyes om bord, eller etter at den er tatt på land på fiskebruket I år har flere fiskebruk lagt om drifta og bygd sløyelinje, og sløyer fangsten for fiskerne Dette er en merkostnad for fiskekjøperen, en merkostnad som de så fakturerer rederiene ( helt eller delvis) I overenskomsten mellom fisker og rederi er det oppført at sløyeutgifter er en del av fellesutgiftene Men er det tenkt på slike forhold, når fiskekjøperen overtar sløyingen av all fangst, og rederiet og dets mannskap ikke lenger har mulighet å delta i sløyingen Skal da rederiet plutselig, og uten forhandlinger, overta % av denne kostnaden? Mannskapet er positiv til å slippe å utføre denne jobben, og aksepterer gladelig denne som fellesutgift Men rederiet får plutselig en helt ny kostnad SÅ, HVEM SKAL BETALE DISSE SLØYEKOSTA- DEE? 1 - De som slipper arbeidet med å sløye dvs mannskapet 2 - Rederiet 60% og mannskapet 40% 3 - Fiskekjøperen Regnskapsføreren som skal gjøre lottoppgjøret, og som ser at rederiets kostnader er større enn inntektene

17 AOSE 1 F SKER BLADETF SKARE mandag ma 2012 KYSTTORGET wwwfiskeribladetfiskarenno telefon Til LEIE ønskes Båt under 50 fot rigget for snurrevad ønskes leid Har vegn og kvote tlf: Garnhaler Rapp Hydema HM30/HSV, år 2002, største type garnhaler fra Rapp H post@arctic-oceannet Tlf / Viksund 35 m/ motor bak ønskes kjøpt Tlf / KJØP utstyr Juksamaskin og garnhaler ønskes kjøpt Brukte juksamaskin Polarteknikk/BJ 5000 til 12 Volt ønskes kjøpt Garnhaler til 30 fots båt ønskes kjøpt Tlf: REKKEMOTERT GARSPILL Rekkemontert garnspill minst 2 tonns, ønskes kjøpt Tlf: Medilekveiler ønskes kjøpt Tlf: Garnstopper type HSA015K, ønskes kjøpt Ønsker og å kjøpe Haugan garnskyver som passer til Petterspell Tlf Bontelabo 2, etasje Mandag fredag Sentralbord: Etter 1600/helg Telefaks: MS "Leithe" Dim: 1499 x 40 Bygget 1999 Rigget for reketrål og snurrevad Selges uten rettigheter Reketrålbruk medfølger delvis nytt Henvendelse: Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S Olsen Tlf: SALG utstyr SJUVE SHIP selger billig brukt Vi kondemnerer M/S SVEBAS og selger følgende brukt utstyr billig: 2 stk Rapp 6,2 tonns splittvincher TW 500, 1 stk Rapp varp ankerspill, 1 Triplex 504 karm 12" fiskepumpe flyght knivpumper MMC vakumannlegg komplett pay og brinch sidepropellere 90 hk, Furuno radere og sonarer, Wessmar sonar og mye annet bruktutstyr Ring Sjuve Ship Gjennvinningsindustri Tlf: / Mail: hanssjuve@hotmailcom DSULY KKER de vi r år,, om Se mne ker lv om fiskereser et mens si gått i den no tallene per snitt på ste, -12- merkb rske for år høyeårene, art ne fiskeflådødsul grup tall fo er de d de ten hayk10,6 pen fr r om t fortsa siste 10 r ko 6 tt a mne rela D met 20 om enne er) til 34 fo i flåte tivt flå ko t (6 om mne tegr,0 periokomne eller uppen ble den yrkesfi3 pros hadd 12-å reduse sker ent ave 2 99 e i al rspe rt til Kild riode 50 9, m 10-års le om en e: Si ntef n 2000 kom s talle Fisk 201 ne i t eri og 1 Hav bruk Garnhaler Meydam 1200kg, 2009 modell Tlf: / SIK 9 KERH ET S eks død suly kker DY S For TER T: S sj 4 YH ETER Mer enn Mer blåkv eite 6000 KER 50årin g me d sjar k på i alle på i fjor HYSEFIS er det KET: tonn fisket Etter av hysekvot er 4000 drøyt uker samme a i nord hysekvot tidtonn mindre BLÅKVE 9000 a i fjor enn Det 4459 ITE: gruppe tonnnordpåden norske på ukers tonn Det fjoråret, ligger i Konvens er på er landet drøyt fiske, blåkveite keridirek trål 9000 jonell viser FREDAG tonn 5000 tonn toratet tall etter i fjor mer tonn bak 24 enn Det fra Fis-2 JULI TORSKE fisket Konvens foran på samme er tonn mens cirka jonell FISKET: FISKERIB av torskekv 400 trålerne tid tonn flåte har Etter tonn 2009 tonn LADETFI mer, mer har fisket 2 uker fiske Båtenemer, ota nordpå enn SKARE men meter De har mellom i fjor drøyt kvota I fjorhar norske tonn har 124 på er enn igjen 1314 tonn11 og 14,9økt medsammefiskere Båtenetonn igjen kvotepå samme tid levert igjen, å meter 20 prosent var på drøyt tid i åpen mens fiske har det i fjor gruppe åpenbåteneminst fra fisket 1000 Trålflåten har gruppemellom torsk 200 tonn, igjen til fisket har 21 og å viser har tall fisket 6000 hele ,9 fra 3109 tonn Fiskeridi tonn mindre rektorateav sin t Olsen *Ù 6 E Ù Ù 0 Ù Ù i-ti 6 <:: -!hvert år C ; <::C# - ;B ;CCA Ù / 6 Ù => =A ;CCA Ù 6 Mangle ;; nde kultur? Ù Ù SAMLET - det >= : Sjøfarts daglige?6= ;::: Ù arbeidedirektor :Ù t Ù <>6B atet har Ù Ù samlet Ù Ù 6 alle Ù ;:6B lover Ù Ù 6 og» regler Ù Ù Ù som angår 0 sikkerhe?:?c Ù - t om Ù rer Fisker bord Ù 6 alene e som 6 på skilte fiskefar Ù - bør opere- «Sprek spesie forhån ta særtøyer 6 og Ù6 i dette dsregl å vurderlt i rask» forhol Ù nye er, operas e * Ù heftet risikof d til Ù?: % )$ Statens joner Her 6 transpor Havariko ylte Ù $ finnes t også * mmisjon?> 6 Ù råd - for og?:ù Ù tips for # Ù vurderin ) Ù g av $ 6 Ù Ù risiko Ù i! Ù 6 Ù Ù Ù Ù Ù 6Ù Ù Ù ÙÙ0 Ù $ 6 Ù % Fordelt på aldersgrup pe ULYK Å være mellom sjarkfis noe ker 50 kan av det og 59 på farligst år er for drive med dødsfa e du skader Risikoe ll belt er merog alvorlig n flåtegrså stor enn e upper som i dobjon andre HarstadEirik risik otop pen tonn - stol er me r på etter fjorår et egn e vurd Berle Fisk FISKEI overskud DUSTRI: trene ga et Berled i fjor Fiskeind pluss Fisk Det viser ustribed Importex omsatte ferske på drøyt hadde riften millioner4, SARL, for igjen fem millioner millioner drøyttall fra Berle fortsatt med 49 BrønnøyFisk vi skriver lav,kroner millioner i omløpsm drøyt kroner AS sundreg gikk bare På grunn om Før kroner is- med av idlerfire millioner fiskeindu skatt tidligereog en kroner SKAGØY kronersatt Driften stribedri kortsikti eierne, «Skagøy Det års tap, Selskape SUD: fter g gjeld er SUK-er, sund», er egenkap som imidlerti Kystbåte på 2,5 t i fjor, har fisket som d ikke italen overskud 41 millmen for er en n hver omsatte 25 millioner et resultat Eierne d dag 13, for før satt igjen nesten millioner salgsgev skatt inkluder inst kronerpå med pene på 15 t i tallene En millioner med overs kudd Stort ÅU overs kudd små sjar ker erin ger Ole anst enn sikk erhetsk Øys Erik ad K rav K Tron tein loke ulsen g dhei Hag ide ye og, m/b e regler Fisk erge ikke Mang erib n e la sag å høre liker Vil detf n Ù være kampdyiskare!! -#( hold t, men det s ok Ù ktig og tøf n 24ju ;< e se de m om b Hal li 20 -#( 6 f va < li SI rd Aa g ti 11! l fa å for- r TE?=! F Fi sjord, kta En! sker se efi 0 i og nior sk 6> 9 havb fors # e! re ruk ker ve : d ;? Hal Ù ( Aas vard - Ù Ù jo 6 rd 6 6?: Ù - 6 / Ù ;> B:Ù A: Ù 6 Ù <:;; # 6 Ù Ù " = 0 Ù 6? ) 6 Ù Ù # #( Ù 2 Ù 1d! 6 6 øde Go Fors dt 6 kri # vok ;;> <B; ftse sne nd ;? Ù ringe ; 6 Ù r CC:6 ( - Ù Ù : =? 6 Ù 6 m M iakulse 6 Ù obil: ng no 56 LYK KER 35 FAKTA: 16 år Må fungere i praksis 23 FORLISET MARS 2009 YHETER Lyd enn verre areal 11 Antatt E6 eller Ù om sjakren kan hvor årsaken Ù har stor Ù fått Ù Ù Ù Ù ;:6@A -! Ikke avklart -Ù Ù 6 6C6;< Ù 6 typenpoenget!! Ù krever er oppmerksomhet Ù Halvard at Ù Ù Aasjord lasting ekstra båt Seniorforsker Utløst Ù 1 rundt # $ 1 manuelt Halvard Ù Ù6 Ù Aasjord 1 6 Ù Ù 6 Ù Ù 6 Ù - Ù6 ;:6@A Ù Russerne / Ù % 6 har 6 0 Ù 6 forlatt Ù 6 - Dekkslast 0Ù Ù Ù Ù Ù 6 Ù Ù Ù - 6 FiskeribladetFiskaren Ù Flere fartøy 6 6 pålegges 6 AIS * Ù 6 6 Ù 6Ù E12 FRYKTER FOR YE ULYKKER år SIKKERHET: sikkerhetskravene fiskebåter å skjerpes FOTO: MAGUS sammen THOR mot HAFTORSSO 0 til som mars 2009 Ù >: joneirikolsen@fbfino Telefon: geirnilsen@fbfino Telefon LAST ET I finnes SEK Kan med kanskje trål timer i leia men så ikkelå jamt med Ludvigsen 3 DRAMATISK: situasjon da Det fiskervar en meget Magne reddet dramatisk Ludvigsen FOTO: ut av REDIGSSELSKAPET sjarken ble sin god stabilitet ladetfis slås kanskje med slås tingnot Må karen ta sjark-sikkerhe t på 30 Jeg havflaten hadde klart Guldteig Jeg kunne å vrenge se rett «Trolltind» ned på så mye styrhuset på sida og vinduene,at styrhuset Trond Øyenvitne $ <: =: Ù 6 " 6 Ù ÙÙ $ Ù, 0! " & Ù $ 6 Ù Ù ÙÙ $ Ù 6 " Ù 6 Ù Ù ( Ù Ù Uten & forvarsel Mange / 0 kom " 6Ù Ù 6 Ù til $ Ù Ù Ù 6 Ù & Ù 6 " &, Ù Ù Ù 6 # $ 6 6 & & Ù # " Ù " Gikk selv Ù & Ù Ù 6 Ù <? ;CC@! Ù * ;CB> 6 - Ù Ù Ù (Ù Ù " ( Ù Ù! Ù & 6 / Ù " # 6 $ Ù Ù Ù Fire - Ù Ù )Ù forsøk Ù Ë =; ;CC@ 0 6 Ù & % Ù ( Ù Olav willyhauge@fbfino ( 6ÙÙ Jørgensen Telefon: - Ù " 6 Ù AAÙ 6 0 ;CB<6 ;CB> Ù6 Ù (Ù ;>6 Ù Ù 6 Ù 6Ù Ù ) ) & Ù Ë 6 Ù Ù Ù 6 $ Ù 6 Ù Ù Ù ÙÙ Ù - Ù! 6 Ù 0Ù 6 ;< / Ù Ù 6 Ù 6 Ù Ù Ù $ 6 ) $ OAAP Ù -#( Ù! Ù! Ù Ù Ù Ù6Ù 6 & $ 6 Ù Ù Ù Ù Ù ) Ù 6 Ù Ù 6 Ù 6 -#( Ù Ù Ù Ù)! Ù Fiskerib Ikke TRÅL: sammenkan 40 Havfiske YHETER Dramat iske FORLIS Fisker Magne fra Gravdal skapte Ludvigsen i Lofoten utrolig dramatikk historie fiskeværet og i leia en Eggum til Willy Leknes Hauge C6>? Ù # & # Trond Ù Guldteig Ù Ù, karen RIGOT: sammen Kystfiske Kilde: sjarkflå ten MADAG 15 5 en grense karen gikk i forrige Sjarken ned net, uke i dette «Lill-Anennå og blir å området ikke heveter båten til forliset, si noen Politiet skader fun- BLE jeg sikkerh etskrav ladetfis og not Ù 6 Ù <: Ù 6 Ù Ù 1, ( Ù Ù,! Ù Ù Ù 6 Ù / Ù Ù Ù Ù Ù <1@Ù 6 Ù Ù B< 6 6 Ù / 0 / Ù 6Ù # 0 0 finnes kontrol l av FISKERIBLADETFISKARE Sjarken, kveld som onsdag Støtt, gikk ble ned vest av «Geosund» i går av startet lokalisert Øystein hevingeni går Hage!! omkommet Ù ;==: & FiskeribladetFiskaren Ù Ù 6 Trist Ù utvikling i feb Ù Trolig! omkommet Ù - O?<P Ù 6 Ù Ù Ù, 6 Ù Ù 6 Ù ( 0 6Ù Ù Ù - Ù 6 Ù! Ù 6 Ù!! Startet #Ù i går oysteinhage@fbfino Telefon: Ù=:: 6 Ù GIKK & Ù, ne» ED: 16-6 Ù! Ù ÙÙ 6 - Ù 6-6 Ù 6 Ù Ù Ù Ù 6 Ù PROFFSJARK: >: «Marina» var bygget som 6 en fritidsbåt, Ù men ( utstyrt som en Ù proffsjark Ù - Av Viksund informasjonen er fremkommet Ù Ù 6 mener forliset det Fiskerib Trål Ù Ù Ù Ù Omkomne Sintef d 12 FISKERI Det 0 Ù Ù ÙÙ Ù Ù $ ( 6 $ Ù!! ( Ù - Ù - FREDAG Ù 2 Ù MARS 2009 Ù FISKERIBLADETFISKARE Ù 6 Ù 6 6 $ Ù 6 Ù Ù Ù - Ù Ù Ù 6 Full SIKKERHET Sjøfartsdirektoratet nå konsekvensen de siste ladetfis 6 YHETER ne fiskere på fartøygrup pe Sjarkfiske Kilde: for Stran Fiskerib etter «Marina», si flere senk at den slike tet somfartøyetvar lastetkan FOTO: GEIR Lisbeth en BJØR var i 35-foting utrusilse Harstad Mikalsen «Marina» 0 ombygget Ù sjark Ù Erling ble Ù Viksund levert etter til en - 0 proff Ù effektivfra at den Ë Viksund ble 6 6 Ù som Ù ;:6@A fangstmaskin 0 ÙÙ hadde 0 6 stabilitet En (Ù 6 0 <A Ù Ù 0 Ù ombygging fått dårlig på Ù Erling grunn Viksund, / av 6 båtbygger 6 Ù Ù 0 Ù Ù Ù D 0 Dyktig Ù$ Ù # 0 6 Ù Ù! - ( Ù O-(P fisker! Ù Ù =? Ù ÙÙ D! Ù 6 Ù!! Ù Ù ÙÙÙ Mange 0 ;::: 6 Ù ÙÙ 6 ustabile 0 C:: #-);>C>@ - ( Ù Ù sjarker 6 6 6! Ù! 6 Ù 6 Ù Ù?:: Ù 6 Ù Ù Ù Ù6 - Ù Ù " Ù Ù 6 6! Ù - ( Ù! Ù Ù Ù Ù OSDAG 22 APRIL 6Ù Over 6 9 6Ù Ù 6 FISKERIBLADETFISKARE anbefalt 6! Ù Ù Ù 6 6 & - ( Ù grense 6 6» 6 ;::: -( Ù - - ( Ù FISKERIBLADETFISKARE Ù» Ë 6 Ù -( FREDAG?: 6 24 Ù APRIL Myndighetene nå kravene fiskeflåten skjerper til sikkerhet fartøy under over Det er særlig i Store 15 meter merke 10 meter % mangler Ù de nye som og - Einar Ålesund Lindbæk kravenefår Ù ;: ;? / & Ù - Ù Ù 6 Ù Ù 6 0 Ù - ( Ù Ù Lars ÙÙ Alvestad 0 Ù Ù Ù 6 6! Ù 6 Ù Ù einarlindbak@fbfino Telefon 6 Ù !! Skjerpelser Vi er planlegge i ferd forhold med ;? kerhet til skjerpelser å - Ù krav Lars Ù Alvestad, om i Sjøfartsdirektoratet sikunderdirektør! (Ù Ù i! Ù 6 Ù 6 Omkom Fordelt år år Godt STORMF Strand UGLE: Stormfu (bildet) glede glens i Eva Torill partrede år for seg over Rederi fuglen»ringnotb nok DA riet nesten I kan fjor åten et godt om 20 fisket «Stormet resultat millioner båten nesten fire for før og melder millioner skatt på kroner 6 YHETER * tar sjoner års! av mot kontrollakde foreslår Ù sjarkflåten flåten Ù % ( % trekkes under at hele - kontrollsystem inn 10,6 i et meter Ù Ù, fast 6 % Ù Jon Ù?B HarstadEirik Olsen Ù % ( 6 6 Ù - Ù OSDAG Ù 6 Ù Ù 1 APRIL 0 6 Ù 2009 Ù Ù 6 FISKERIBLADETFISKARE Ù Ù Ù - %! Ù!! Ù Ù Ù Ù 0 Ù6 Sikkerhetsgevinst Ù Ù Ù 6 Ù Ù 6" & 6 Ù Ù( Ù, Ù6 - ÙÙ Ù Ù Sjarkflåten Ù Ù 6 med Ù ;:6@A sitt 6 under forslag Ù 10,6 Ù =; ILLUSTRASJOSFOTO: Ù meter 6 1 juni vil nå 0 Ù 2010 bli Ù Ù JO pålagt EIRIK <:;: Ù OLSEjevnlige Ù 6 Ù sikkerhetskontroller * 6 (! ( Ù ; Ù6 % 6 Ù ÙÙ & Ù Ù 6 Ù - og Ù Ù nye gebyrer, % Ù KOKLUSJO: Forslag Ù hvis «Marina»-forliset ye 0ÙÙ Ù Vi mener Sjøfartsdirektoratet vil bedre utgifter ( Statens! Ù Underdirektør Ù E Ù forslaget $ % sikkerheten Sjøfartsdirektoratet ARKIVFOTO: Havarikommisjon 0 Ù 6 Ù Lars vinner 6 Ù GEIR! ) Alvestad - 6 " Ù BJØR Ù Ù fram 6 Ù 0Ù ILSE for i 6 Transport, Ù Ù Ù 6 her Ù Ù 0 ved Ù Ù Ù " havariinspektør Ù 6 ) Ù <@:: - - Ù 6 =C:: Ù6 * (! 6 Ù Ù Ù John *! Sjarken Ù Wilsgaard, Ù 6Ù 6 Ù6 fylt «Marina» Ù 0 har nom med vann Ù gitt Ù D ble sin et lufteinntak Ù Ù 6 ÙÙ 6 Ù Ù Ù Ù motorrommet rapport gjen! Ù6 Ù om 6 Geir % i 6 Bjørn Ù! Bø Ù ilsen Ù! joneirikolsen@fbfino Ù - - Ù Telefon Ù vann Med * tøyet på dekk centimeter! Ù Havarikommisjonen kantre vil far 2 Ù $ Ù Ù nord mars Ù Ù Ù Ù for sank Ù FiskerenStø Ù sjarken antatt i Øksnes ÙÙ 6 «Marina» Kristian Utstyr funnet omkommet O P Ù 6 kommune 6 Ù Knudsen Sjarken Ù Ù6 «Geosund» - Han Ù ble er ikkeer skader Ù raskt Ù 6 Ù tyder på Det Mye 6 hevet " & hadde på at sjarkener ikke av fisk Sjarken funnet et russiskingenting lokalisert Ù;< joneirikolsen@fbfino I en noeer med foreløpig Ù det 6 ULYKKE Ù Telefon: vann at «Marina» forlisetlasteskip Ù Ù ;?:: 6 05 motorfra akter, rapport å gjøre!??: 90 ble 22 hevdes ;; 6 6 via fylt med - et luftinntak =:: Ù Ù - Ù 6 Sjøfartsdirektoratet Støttsundet Bodøtil Ù 6 6?:: 6Ù Ù ;<: avslutter ;: Ù # 6 6 tende nå den Omstendighetene mot kontrollaksjonen Sandnessjøen fiskeflåten omfat rundt X «Marina» 6 Ù Jon er ennå D HarstadEirik ikke avklart Olsen ;/Ù 6 Ù Ù FiskeribladetFiskaren Ù <% >?: Ù ne fiskere Omkomne er Ù Ù Ù 6 Ù Ù Fire dager 6 med fintelling Høytrykk Ù - Ù Ù Ù Ù - Sank Ù FORLIS uten 6 å kantre Fiskerib Kontrollaksjonen Ù ladetfis avsluttes karen Ù 14 Ù - Ù Ù Ù - Ù # Ù Ù FORLIS Ù - 0 Ù 6 Ù Sør-orges Fra Viksund-rappo Trålerlag rten: vurderer å gå Streng inn i Fiskebåt ÅRSMØTE ere Omkom 244 alvor 20 SITEF 10 0 Dekksutstyr Lorenst 3 spill 199 mod med M dobbel skive Rapp garnstopper 200 mod Rettvent jan/co mek rustfri garnrull Stor type garnrenne rundt spill medfølger Bilder kan fåes med forespørsel Selges samlet kr ,Tlf: Mail: trondiversen@hotmailcom Vi Strukturerer M/S RødholmenIIOg selger bla :2x40Tonns Rapp kombi vincher komplett med pentagon autotrål fra 2002, Triplex50/360 fra 199,Rapp Ørekallvinch,12M dekkskran m vinch,1" Rapp fiskepumpe, Z-marine Hydraulisk Aggregat fra2010,00hk Ulstein Thruster fra1996,mitsubishi Generator 400KVA fra2011 kun 000 timer, Stort RSW anlegg,flott styrehus fra 2005,Telchart 2121 m hatteland monitor, GMDSSA3 stasjon,alfa lawal diesel seperator og smørolje seperator MAB103 fra 2009/ 2003 Sperre HL2 startluft -kompressor fra 2009,Caterpillar kva fra2001,+++mye mye mer Ring orsk Skipsbrukt Tlf: Mail: post@skipsbruktno Tromsø Fredrik Langes gt 13, 9000 Tromsø Mandag fredag Telefon: Telefaks: Leknes Villaveien 4, 30 Leknes Telefon: Mobiltelefon: Telefaks: arkfl in Alle åten tef Fi er to sker som de sek talt i og H alle avbr nors omko s yrkes ne dyst uk ha båte ke sjarkm i 2011 fiskere re - r lage her t 31 fo r mello fiskere var har statis de ti flest kk ov sjark t Tota m 2 o på e dø er ul dsul ykke på a fiskere lt har 12 g «VE ykke ne rb 2 m R ne i sjar i løp eidsp iste DE skje kfl SME dd åten åren et av d lassen t livet ILL si STE e sis FOTO den e sin : AR 199 R te E Mia 0 KIV»P 22 K år For salg for panthavere, følgende brønnfartøy + lekter MS "jord Viking" Dim: 1494 x 4 Bygget 199 ye motorer i 200, lite brukt Lekter Dim: x 2 meter 2 stk rom + teleapperat for fisk Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S Olsen Tlf: Gu Snurrevadbruk, nøter + tau til salgs 2 stk 600 masker, 1 stk 300 masker selges rimelig Tlf: Harstad Sjøgata, 3 etasje, 941 Harstad Telefon: Telefaks: sen bbetr snud i Fiskar end: d D lage Fisker ette t men ne bl kan er du le forg ir eldr se m ubbing e og el er om stre dre, på w nden men R var r 10-å ww i fiske eida kom gjenno rsperio fbfi r 12-å ne fis msnitt den no ryrket ilhar om rsperiokere pe et på ko 99 1 FAKTA : DØ Fo fot taulesjark selges yoverhalt, 130 hk Cummins, rigget for garn og not For tiden på land for mosebehandling Kan besiktiges på land de neste 3 uker Lindås kommune Tlf: / Ca 320 telner brukt på flabbgarn, 12 bly, 16 flyt, ca 30 garn, montert på 20 masker Tlf: år SALG båter KJØP båter Annonse: / Abonnement: Sandblåsing og maling Skal Dere sandblåse og male i 2012 Vi sandblåser og maler det meste: siloer, tanker, båter, stålkonstruksjoner, etc Vi utfører også bygging av: siloer, tanker, prosesslinjer, stålkonstruksjoner etc Ta kontakt for en uforpliktende prat og få et godt tilbudtanktech A/S: Tlf: wwwtanktechno info@tanktechno år Vil så gjerne på sjøen! Arbeidsvillig mann,25 år,ønsker jobb på fiskebåt Ledig frå ca 21 mai Har erfaring frå sjøen og sikkerhetskurs Tlf: / Mail: solveig@convexno Redaksjon: yhetsledelse /Desk: / 15 ordkapp Skipselektro 12 og 24V anlegg Installasjon, reperasjon, service installasjonsbevis og kontrollskjema 12 og 24V anlegg Akseptert foretak av DSB Tar oppdrag over hele ordorge! TLF: E-post: jtselship@hotmailcom Positiv og arbeidsvillig mann 25 år fra Sørlandet ønsker jobb som fisker Har IMO 60 kurs og ny helseattest Har arbeidserfaring Kan reise umiddelbart! Er pr i dag 3/5 i Vardø og blir noen dager Ring Odd tlf: evt Mann 50 år søker jobb på båt Har sikkerhetskurs Har 25 års erfaring på fiskebåter Alt av interesse Tlf: fiskeribladetfiskarenno og fbfino redaksjon@fbfino annonse@fbfino abonnement@fbfino DIVERSE Sommerjobb snurper Arbeidsom 1 åring søker sommerjobb på snurper (1/-15/) jeg er fra Helligvær (utenfor Bodø) går VG1 fiske og fangst Har sikkerhetskurs IMO60 og helseattestpraksis fra snurper,reke og garnbåt Tlf: / markus-johan@hotmailcom Hi-Ace ønskes kjøpt 3 mod el nyere uansett stand Annen varebil/lastebil er også av interesse feks Tippbiler, Dyna, Canter, King Van,E2000, L300, MB410 og større lastebiler i alle merker Rask avgjørelse og kontant oppgjør Ta kontakt med Erik Wasshaug for en hyggelig bilprat Tlf Rapp Hydema Piccolohaler Lite brukt 2009 modell Rapp Hydema Piccolohaler HPH -02 til salgs Pris: kr inkl MVA Tlf: Mail: msolsenhav@gmailcom Mann 25 år søker jobb på fiskebåt eller annet Har 10 års erfaring fra trål, not og sjarkfiske Har IMO 60 Alt av interesse, også utenom fiskeribransjen Tlf: KJØP forskjellig 0-9 STILLIG søkes FiskeribladetFiskaren er en uavhengig avis for kystorge Kommer ut mandager, onsdager og fredager Utgiversted er gg bo no g n 122 sjar omkom side kfisker ne n 19 e 90 Bodø Storgata 2, 006 Bodø Telefon: Mobiltelefon: Telefaks: A Alltid på sporet etter gode nyheter! m Ålesund Pb 1039, 6001 Ålesund g o Telefon: fi n Mobiltelefon: Telefaks: Hvaler 164 Vesterøy Telefon Telefaks Annonsefrister: Mandag, onsdag, torsdag kl 1500 Abonnementspriser: Helt år: Halvt år: Helt år orden: Verden: Studentpris: Utgiver: Kystavisen Fiskeribladet Fiskaren AS Trykk: Mediatrykk AS kr 2 23, kr 1 222, kr 3 063, kr 4 0, kr 1 141, ØME R KE ILJ T M Trykksak 9

18 1 FAGST mandag mai 2012 FISKERIBLADETFISKARE OK/kg Torsk, sløyd u hode > 25 kg - Kilde: RL ORGES RÅFISKLAG OK/kg Sei, sløyd u hode > 12 kg - Kilde: RL 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0,5,0,5,0 6,5 6,0 5,5 5, DKK/kg Torsk, sløyd m hode 2-4 kg - Kilde: fmf Færøyene OK/kg Hyse, sløyd u hode > = 0 kg - Kilde: RL Uke1 Fiskeslag Vekt Rund v Pris Verdi Kg Kg OK OK Annen Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg , Annen Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg ,00 10 Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9, Hg , 14 Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9, Hg , Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst Hg ,00 91 Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Under Hg ,00 4 Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg , Blåkveite Japankuttet Uten Spord Under 1,9 Kg , Blåkveite OmbfBukskåret Minst 10 Hg , Blåkveite OmbfBukskåret Minst 20 Hg , Blåkveite OmbfBukskåret Under 1 Kg , Blåkveite Rund Minst 24 Hg , Blåkveite Rund Under 1,2 Kg 13,0 110 Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg , Blåkveitehau Ombordfrossen , Blålange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Blålange Sløyd Uten Hode Minst Hg 2 3 5, Blåsteinbit OmbfUten Hode , Breiflabb Rund Minst 10 Hg , 1295 Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg , Breiflabb Sløyd Med Hode Under 40 Hg ,00 45 Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 1 4 3,15 50 Brosme OmbfUten Hode , Brosme Rund Minst 10 Hg , Brosme Rund Minst 20 Hg ,90 61 Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Brosme Sløyd Med Hode Under 1 Kg ,20 3 Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg ,5 06 Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg , Brunalger , Div Fisk Sløyd Med Hode ,13 9 Div Hau , Flekksteinbit OmbfUten Hode Minst 10 Hg , Flekksteinbit OmbfUten Hode Over 3 Kg , Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg , Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg ,40 64 Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg , Flyndre , Flyndre Sløyd Med Hode ,00 02 Gapeflyndre ,25 16 Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 1 2 6,6 115 Havmus Rund , Hjerteskjell Rund Alle Størrelser , Hyse ,25 5 Hyse Filet Uten Skinn Og Bein , ISK/kg Torsk, sløyd m hode 2-2 kg - Kilde: RSF Island DKK/kg Torsk, sløyd m hode 2-4 kg - Kilde: Hanstholm Hyse OmbfBukskåret Minst Hg , Hyse OmbfBukskåret Under O, Kg , Hyse OmbfUten Hode Minst Hg , Hyse OmbfUten Hode Under O, Kg , Hyse Rund Over 112 Hg , Hyse Rund Under 112 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Minst 9, Hg , Hyse Sløyd Med Hode Under 9, Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Minst Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Under O, Kg , Hågjel ,25 4 Kamsjatka - Han Rund Under 32 Kg ,00 3 Kamskjell Rund Alle Størrelser , Kolmule Rund Alle Størrelser ,03 21 Krabbe - Hann Rund Over Minstemål 41 41, Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål , Kveite --- Under 40 Hg , Kveite OmbfMed Hode Under 40 Cm ,5 30 Kveite OmbfUten Hode Under 40 Kg ,53 42 Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg ,56 22 Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg , Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg , Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg , Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg , Kvitlaks ,25 19 Kvitlaks Rund Over 220 Gr , Kvitlaks Rund Over 300 Gram , Kvitlaks Rund Under 220 Stk/Gr , Kvitlange OmbfUten Hode , Kvitlange OmbfUten Hode Minst 20 Hg , Kvitlange OmbfUten Hode Minst Hg , Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Kvitlange Sløyd Med Hode Minst Hg , Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst Hg , Kvitlange Sløyd Uten Hode Under Hg , Kvitlangerogn , Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr ,50 29 Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr , Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg ,4 604 Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg , Lyr Sløyd Uten Hode Under 1 Kg ,21 2 Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg , Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg , ordsjøhyse Sløyd Med Hode Under 9, Hg ,10 23 ordsjøhyse Sløyd Uten Hode Under O, Kg ,10 3 Pigghå Rund Over 0 Cm ,19 25 Pigghå Rund Under 0 Cm 3,00 21 Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser ,3 219 Reke Kokt Reke Alle Størrelser , Reke Kokt Reke Over 321 Stk ,00 0 Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg , Reke Kokt Reke Stk/Kg , Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk , Reke Rå Over 321 Stk , Reke Rå Stk/Kg , Rognkjeks Sløyd Med Hode , Rognkjeksrogn , Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr , Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr , Sei , Sei OmbfUten Hode Over 12 Kg , Sei OmbfUten Hode Under 1,2 Kg , Sei Rund Alle Størrelser 5 5 4,33 22 Sei Rund Over 31 Kg , Sei Rund Under 16 Hg , Sei Rund Hg , Sei Sløyd Med Hode Over 135 Hg , Sei Sløyd Med Hode Over 26 Kg , Sei Sløyd Med Hode Under 135 Hg , Sei Sløyd Uten Hode Over 12 Kg , Sei Sløyd Uten Hode Over 23 Kg , Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg , Sjøkreps Sjøkokt , Skate ,25 4 Skatevinger ,9 455 Skjellbrosme , Snabeluer OmbfRund , Snabeluer Rund Under Hg , Svarthå , Torsk Levende Alle Størrelser , Torsk OmbfUten Hode Minst 10 Hg , Torsk OmbfUten Hode Minst 60 Hg , Torsk OmbfUten Hode Over 2,5 Kg , Torsk OmbfUten Hode Under 1 Kg , Torsk Rund Minst 15 Hg , Torsk Rund Minst 90 Hg , Torsk Rund Over 35 Kg , Torsk Rund Under 1,5 Kg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Minst 6,2 Hg , Torsk Sløyd Med Hode Under 13 Kg , Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg , Torsk Sløyd Uten Hode Minst 60 Hg , Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg , Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg ,40 10 Torsk Tunge , Torskehau , Torskelever , Torskerogn , Uer , Uer OmbfUten Hode , Uer Rund Over Hg , Uer Rund Under Hg , Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg 3 5 9,50 29 Totalt Kilde: orges Råfisklag Tilrettelagt av Kontali Analyse

19 FISKERIBLADETFISKARE mandag mai 2012 FAGST 19 GØTEBORG fiskeauksjon Mengde Gjsnpris Makspris Fiskeslag Kg SEK/Kg SEK/Kg Diverse ,09,00 Abbor ,41 3,00 Lomre 2 1 3,14 44,50 Lomre ,00 10,00 Lyr ,00 35,00 Lyr ,35 26,00 Lyr ,50 19,00 Brasme 6,50,50 Sei ,00 16,00 Sei 2 30,1 15,00 Sei 3 143,5 10,25 Sei ,9 6,00 Gjedde 54 9,16 16,50 Gjørs ,6 106,00 Hai ,25 20,25 Steinbit ,00 3,00 Steinbit , 1,00 Sjøkreps ,99 220,00 Kveite ,00 144,00 Horngjedde 2 35,00 35,00 Hummer ,4 305,00 Hyse ,36 44,00 Hyse ,4 25,50 Hyse ,0 24,50 Lysing ,63 51,00 Lysing ,19 15,50 Brosme 300 5,00 5,00 Lange ,29 3,50 Lange ,50 12,50 Lange 3 24,50 10,00 Makrell ,6 92,00 Breiflabb 3 2,31 44,50 Breiflabb U/H ,2 164,00 Østers 400,54 11,0 Piggvar ,92 132,00 Piggvar ,00 121,00 Reke 51 12,9 12,00 Rødspette ,1 4,00 Rødspette 3 5 1,35 25,00 Rødspette 4 6,53 12,00 Smørflyndre ,29 0,00 Smørflyndre ,69 4,50 Smørflyndre ,49 23,00 Smørflyndre ,19 30,00 Lagesild 34 31,94 32,50 Sild ,00 20,00 Slettvar 216 4,39 1,00 Steinbit 5 220,00 220,00 Torsk ,3 65,00 Torsk ,51 51,00 Torsk ,6 44,50 Torsk ,32 2,00 Torsk ,34 35,00 TorskeRogn 12 60,00 0,00 Hvitting ,00 1,00 Hvitting 4 19,69 2,50 Tunge ,23 12,00 Tunge ,5 103,00 Tunge ,13 5,00 Total ,21 305,00 Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse HIRTSHALS Fiskeauksjon Uke 1 Fiskeslag Mengde Gjsnpris Makspris Kg DKK/Kg DKK/Kg Blålange ,16 12,25 Brosme ,63 12,50 Diverse ,91 42,00 Sjøkreps ,1 3,00 DybvHummer frossen 9 9,4 135,00 Steinbit ,53 40,00 Steinbit ,5 45,00 Steinbit ,50 20,00 Breiflabb ,01 5,50 Breiflabb ,21 51,25 Breiflabb ,6 4,00 Breiflabb ,14 50,00 Breiflabb ,11 32,50 Kveite ,50 12,00 Kveite ,50 10,00 Kveite ,61 110,00 Kveite 3 2 2,25,00 Hvitting 3 12,00,00 Hvitting 4 9 6,23,25 Industri, diverse 9 1 1,00 0,20 Sandflyndre ,39 10,00 Sandflyndre ,69 5,25 Knurr, Grå ,5,00 Knurr, Grå 9 1,00,00 Krabbeklør ,45 35,00 Krabbeklør ,0 5,00 Hyse ,99 15,00 Hyse ,6,25 Hyse ,04 9,10 Hyse ,10 5,00 Lysing 1 123,54 20,00 Lysing ,06 20,00 Lysing ,92 15,00 Lysing 0 6,92 20,00 Lysing ,14,00 Rognkjeks 9 3,00,00 Lange ,01 11,00 Lange ,20 20,00 Lange ,4 16,25 Lyr ,00 23,00 Lyr ,94 36,50 Lyr ,9 30,50 Lyr ,16 23,50 Multer ,54 59,00 Sei ,9 25,00 Sei ,6 14,50 Sei 3 223,9 15,00 Sei ,44 12,00 Pigghå, urenset ,1 20,5 Piggvar ,31 130,00 Piggvar ,44 101,00 Piggvar , 105,00 Piggvar ,3 4,00 Piggvar ,00 55,00 Skatevinger ,21 49,00 Skatevinger ,00 14,00 Uer 9 1 6,00 6,00 Rødspette ,61 1,25 Rødspette ,0 20,25 Rødspette ,34 15,00 Rødspette ,34 13,00 Rødspette ,3 9,40 Rødspette 9 2 5,00 6,00 Lomre ,66 6,00 Lomre ,52 49,00 Lomre ,02 20,00 Skrubbe ,00 2,00 Smørflyndre ,0 45,00 Smørflyndre ,21 29,00 Smørflyndre ,34 1,00 Smørflyndre 9 5 5,00 5,00 Slettvar ,45 3,00 Slettvar ,32 42,50 Rognkall ,3 15,00 RognkallRogn ,0 24,00 Torsk ,4 35,50 Torsk ,49 3,50 Torsk ,96 42,00 Torsk ,60 32,50 Torsk ,9 2,00 Torsk ,55 20,00 Tunge ,13 12,50 Tunge 2 112,60 116,50 Tunge ,96 0,00 Tunge, urenset ,9 100,00 Totalt Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse HASTHOLM Fiskeauksjon Uke 1 Fiskeslag Mengde Gjsnpris Makspris kg DKK/kg DKK/kg Brosme ,33 20,13 Glassvar , 12,42 Gråhai 9 22,00,00 Steinbit ,5 24,63 Steinbit ,2 21,06 Steinbit ,96 12,50 Breiflabb ,6 51,13 Breiflabb , 51,31 Breiflabb ,52 4,44 Breiflabb ,56 40,50 Breiflabb ,6 20,6 Breiflabbhaler ,00 0,00 Breiflabbhaler 3 9 0,00 0,00 Kveite ,56 99,5 Hummer, alm ,2 201,6 Hummer, alm ,99 140,33 Hummer, alm 3 9,33,33 Hvitting ,25 11,25 Hvitting ,66,00 Hvitting ,49 5,6 Sandflyndre ,5, Sandflyndre ,09 4,24 Sjøkreps ,00 1,00 Knurr ,00 3,00 Krabbekløer ,5 54,5 Krabbekløer ,02 16,50 Krabbekløer ,55 0,55 Hyse ,44 20,69 Hyse ,02 10,50 Hyse 3 90,06 10,00 Hyse 4 2 5,36 5,6 Lysing ,2 2,5 Lysing ,3 23,3 Lysing ,02 16,06 Lysing ,23 13,3 Lysing ,00 5,00 Lysing ,00 12,00 Rognkjeks ,93 12,25 Lange 1 453, 10,25 Lange ,94 15, Lange ,41 16,00 Lyr ,50 16,50 Lyr ,41 30,13 Lyr ,9 21,25 Lyr ,32 20,06 Lyr ,00 22,00 Multer ,26 41,6 Sei ,0 20,13 Sei ,4 14,25 Sei , 13,06 Sei ,36,30 Sei u/h ,00 13,00 Pigghå U/R 1 3 1,00 1,00 Pigghå U/R ,50 20,50 Piggvar ,55 11,00 Piggvar ,9 9,5 Piggvar ,3 6,00 Piggvar ,62 60,5 Rogn ,13 12,33 Skate, vinger ,50 2,50 Skate, vinger ,5 32,00 Rød Knurr ,00 30,00 Rød Knurr ,00 20,00 Uer u/r 1 15,00 15,00 Uer u/r ,94 13,33 Rødspette ,4 14,44 Rødspette ,43 13,02 Rødspette ,9 11,91 Rødspette ,30 9,52 Lomre ,26 55,5 Lomre ,1 43,13 Lomre ,59 16,25 Sild ,6 3,6 Skrubber U/R ,31 5,5 Smørflyndre ,0 31,00 Smørflyndre ,43 21,25 Smørflyndre ,10,25 Smørflyndre ,5 1,00 Slettvar ,59 6,25 Slettvar ,61 3,63 Rognkall 9 24,33,33 Torsk ,31 31,25 Torsk ,14 36,13 Torsk ,35 36,13 Torsk ,44 26,50 Torsk ,44 20,50 Torsk ,63 1,31 Tunge u/r 3 251,25,25 Tunge ,53 120,50 Tunge ,44 114,5 Tunge ,25 63,25 Diverse ,2 44,06 Ørred ,00 10,00 Ørred u/r ,91 16,00 Totalt Kilde: Hanstholm fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk med hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse SKAGERAKFISK S/L Uke 1 Fiskeslag Mengde Mengde Mengde I uken Hittil i år Hittil i fjor Kokte reker Råreker Kreps Hummer Andre skalldyr Torsk Lyr Sei Hyse Lange / Brosme Flyndrer Annen fisk Totalt: Kilde: Skagerakfisk S/L Innveid vekt i kg! Tilrettelagt av Kontali Analyse Valutakurser Valuta Valuta USD 5,460 5,51 HKD 0,405 0,414 CAD 5,3 5,199 SGD 4,6241 4,635 EUR,5405,5525 ISK A A CZK 30, ,320 I44,2100,3300 JPY,141,11 KRW 0,506 0,509 CHF 62, ,4300 SEK 5,0000 4,900 AUD 5,906 5,934 TWI 92, ,100 DKK 101, ,5300 THB 1,540 1,6320 HUF 2,662 2,6640 XDR,19,914 ZD 4,6060 4,621 TWD 19,660 19,60 GBP 9,2949 9,3005 PL 1,114 1,115 Representative markedskurser for valuta Tilrettelagt av Kontali Analyse Innmeldte fangster orges Sildesalgslag Kolmule Makrell Tobis Kilde: orges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn Båtnavn Tonn Bømmelbas(43-0) 50,0 Rogne(43-3) 220,0 Rogne(31-05) 210,0 Idse Jr(HJELMELAD) 1,5 Vito(TYSVÆR) 1,5 Cetus(41-4) 300,0 Cetus(41-63) 300,0 Leik(41-4) 50,0

20 zplukkfisk vitser og historier Fotball Den nye lærerinnen ville bli bedre kjent med elevene Derfor spurte hun alle elevene i klassen hva fedrene deres jobbet som Det var alt fra brannmenn, advokater og nordsjøarbeidere til lærer og pilot, men så kom hun til lille Øystein «Hva jobber faren din med da Øystein?» «Faren min stripper på homsebar om natten, og noen ganger, når han får penger blir han med hjem til dem som betaler ham!» Lærerinnen ble forskrekket og bestemte seg får å snakke med Lille Øystein etter timen så når timen var over stoppet hun Øystein og spurte: «Du Øystein, var det du sa om faren din i sted sant?» «ei!» svarte Øystein» egentlig spiller han på Vålerenga, men det er så flaut å si på et skudd som forandret retning før pause VG ummer Gamlefar så på kjerringa si en kveld: - Du kjære ka med ett nummer i kveld? Hun så tilbake på han med strenge øyne og utbrøt: - Du e kommi til ett nummer som ikkje er i bruk! Himmelen Far, kommer vi til himmelen med bena først? ei, åssen det? Jo, i går lå mor i senga med bena opp og skrek HERRE- GUD nå kommer jeg, heldigvis lå onkel oppå og holdt a` nede Kontakt oss på zettstått klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskarenno Og HPR blir ny leder i fiskarlaget det va no galt no,men det blir vel ikke bedre Havsula (Sak: Paul holdt sin siste landsmøtetale) som medlem i orges Fiskarlag beklager jeg at ikke fiskerne langs kysten er så enig at vi kan ha et felles fiskarlag der alle føler seg like bekvem Vi er stort sett i samme båt,- særlig i ord- orge, og har de samme utfordringer både mht til oljeaktiviteter, strukturkvoter, fiskepriser, bifangst oa, men det er bare å registrere at det er forskjellig tilnærming, også innad i forskjellige organisasjonerår det er sagt så er det jo gledelig at den aktiviteten som har bygd opp dette landet gjennom generasjoner ennå skaper engasjement utover det man holder på med innenfor båtripa Så må man respektere at vi har ulik oppfattning til sak, og diskutere dette på en saklig måte Slik fungerer et velfungerende demokrati i praksis, der alle selv kan velge hvilken talerstol man vil tale utifra, og det skal vi være glad for at vi kan Alternativet slik jeg ser det er værre for alle oss,- enten det gjelder Fiskarlaget, eller kystfiskarlagets medlemmer,- eller for den største gruppen som ikke engasjerer seg i det hele tatt, men bare surfer på at andre skal gjøre jobben for dem Yngve Larsen (Sak: Paul holdt sin siste landsmøtetale) «Møte mellom nåtid og fortid» heter dette flotte bildet fra Svein-Arne ilsen Her ser vi et møte et godt eksempel på møte mellom nåtid og fortid når det gjelder båter En moderne og rask ribb med mange hestekrefter som driver OK/kg Torsk, sløyd u hode > 25 kg - Kilde: RL OK/kg Sei, sløyd u hode > 12 kg - Kilde: RL OK/kg Hyse, sløyd u hode > = 0 kg - Kilde: RL ISK/kg den frem, har fått selskap ved flytebrygga av en nordlandsbåt som ble drevet frem av naturens krefter Disse to farkostene fant vi ute på Skogsøya i Øksnes kommune i Vesterålen FOTO: SVEI-ARE ILSE Torsk, sløyd m hode 2-2 kg - Kilde: RSF Island Det skal bli artig å følge med i saken Blir det reagert på samme måte som mot fiskerne, indragning av varen/fisken og en klekkerlig bot på toppen Oni (Sak: Frossen fisk ble ferskvare) ser ut til at alt som skal utføres her på berget skal forvaltes over en lav sko, altså billigst mulig og dårligst år div prosjekt skal gjennomføres i utlandet eller sende penger hit og dit så er det ikke spørsmål om mage mål eller kostnader Ber herved de ansvarlige om å stramme inn i utenlands givningen/hjelpen og heller konsentrere om de ting som skjer i orge Eks ikke måte på hva som skal gis til Polen, regskogen (som går med til mer effektiv og hurtigere hogst) og for ikke å snakke om enkelte politikers pengeoverføringer for å sette seg i bedre lys for en fremtidig jobb når de polititiske karriere er over i orge Jeg spyr når jeg er sjøsyk men dette??? Oni (Sak: Avviser bestillingsverk) Det er bare å starte, men det blir ikke fortjeneste av dette fiske når du må kjøpe agn til kr og investere en 2ooooo,oo kr i teiner Lykke til for vi har prøvd Anonym (Sak: Stor interesse for krabbeseminar) madag Hyse OmbfBukskåret Minst Hg , Hyse OmbfBukskåret Under O, Kg , Hyse OmbfUten Hode Minst Hg , Hyse OmbfUten Hode Under O, Kg , Hyse Rund Over 112 Hg , Hyse Rund Under 112 Hg , Hyse Sløyd Med Hode Minst 9, Hg , Hyse Sløyd Med Hode Under 9, Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Minst Hg , Hyse Sløyd Uten Hode Under O, Kg , Hågjel ,25 4 AltfOr dårlig pris på krabben, må over 10 kr samfenkt skal det bli noe av det Tobias (Sak: Stor interesse for krabbeseminar) Delta i debatten på vårt nettsted, du også Send ditt bilde til ukensbilde@fbfino eller har du en god vits du vil dele, send til redaksjon@fbfino Kamsjatka - Han Rund Under 32 Kg ,00 3 Kamskjell Rund Alle Størrelser , Kolmule Rund Alle Størrelser ,03 21 Krabbe - Hann Rund Over Minstemål 41 41, Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål , Kveite --- Under 40 Hg , Kveite OmbfMed Hode Under 40 Cm ,5 30 Kveite OmbfUten Hode Under 40 Kg ,53 42 Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg ,56 22 Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg , Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg ,

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Lytt til de eldste. Fra leder side 2

Lytt til de eldste. Fra leder side 2 Lytt til de eldste. Fra leder side 2 3. september mandag 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 103 Uke 36 kystavisa Fem år uten svar fra Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet kan ikke svare Sivilombudsmannen

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

Utfordringer etter Brexit

Utfordringer etter Brexit Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FISKET I 2013 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 2013, fordelt på flåtegrupper. I 2013 hadde Norge en

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016 NOTAT Saksnummer: 2015013889 Fra: Hanne Østgård Dato: 17.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 8 Telefon: 46805205 E-post: hanne.ostgard@fiskeridir.no TIL: Stein-Åge Johnsen Kopi til: Aksel Eikemo

Detaljer

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken Råstoff- og konkurransesituasjonen Johannes Nakken Definisjon / avgrensing Legger til grunn at det er pelagisk råstoff til norsk konsumindustri og konkurransesituasjonen i forhold til samlet råstofftilførsel

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag støttet innstillingen fra samarbeidsmøtet.

Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag støttet innstillingen fra samarbeidsmøtet. 4.12 REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.12.1 FISKET I 2015 Fisketakten i februar og mars 2015 var langt høyere enn ventet, noe som førte til at Fiskeridirektoratet den 19. mars varslet et stopp i fisket

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747

Fra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747 Notat Fra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747 Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Dato: 21.12.2017 Telefon: 46805205 E-post: hanne.ostgard@fiskeridir.no Side 1 av 10 Til: Hanne Østgård Regulering av fisket etter

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Kvote (tonn) Fangst (tonn)

Kvote (tonn) Fangst (tonn) 1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

HVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER?

HVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER? I KRYSSET MELLOM MARKED, REGULERING OG POLITIKK HVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER? TORSKEFISK 2017 Tromsø, 19. oktober 2017 Liv Monica Stubholt Partner/advokat Advokatfirmaet Selmer DA KORTVERSJONEN

Detaljer

Høring - forslag om å oppheve kravet om eierfellesskap ved tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten mv.

Høring - forslag om å oppheve kravet om eierfellesskap ved tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten mv. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/77-5 03.02.14 Høring - forslag om å oppheve kravet om eierfellesskap ved tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten mv. Nærings- og fiskeridepartementet sender med

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s,

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

Regulering av fisket etter vassild i 2016 ble behandlet som sak 33 på reguleringsmøtet 5. november 2015.

Regulering av fisket etter vassild i 2016 ble behandlet som sak 33 på reguleringsmøtet 5. november 2015. NOTAT Saksnummer: 2015018313 Fra: Hilde Ognedal Dato: 16.12.2015 Seksjon: Ressursavdelingen Side 1 av 7 Telefon: 92089516 E post: hilde.ognedal@fiskeridir.no TIL: Stein Åge Johnsen REGULERING AV FISKET

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016.

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016. 4. SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.. FISKET I I hadde Norge en kvote på 33 868 tonn sild i og. Norske fartøy fisket 36 87 tonn sild i og i. Det ble fisket 59 055 tonn sild i EUsonen av en soneadgang på

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

4.7 MAKRELL FISKET I 2015

4.7 MAKRELL FISKET I 2015 4.7 MAKRELL 4.7. FISKET I 05 I 05 hadde Norge en kvote på 4 078 tonn makrell. Norske fartøy fisket 4 905 tonn makrell i 05. Tabell gir en oversikt norsk fiske etter makrell i 05, uavhengig av kvoteår.

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat 06.05.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Reguleringen av makrellfisket i 2014... 3 2.1 Kvoteforhandlingene... 3 2.2 Nasjonale

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018.

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018. SAK 24/2017 ORIENTERING OM FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 HAVBRISLING 1.1 FISKET I 2017 I den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU har kvoteåret for brisling blitt endret slik at det reflekterer

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tid: Onsdag 17. 08.16 kl 1330 1530 Sted: NOR-FISHING TRONDHEIM Tema: Omsetningsordninger Omsetningsordninger: Auksjon Direkteavtaler

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06. Nummer : 19/15 (erstatter Rundskriv 16/14) Rundskriv Emne : UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 Til : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.2015 Nedenfor

Detaljer

Presentasjon. Norges Sildesalgslag

Presentasjon. Norges Sildesalgslag Presentasjon Norges Sildesalgslag erdens største markedsplass for pelagisk fisk Både utenlandske og norske fiskere Førstehåndssalg av pelagisk fisk 24 timer i døgnet Elektronisk auksjon 2015 I fjor omsatte

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2016 - EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET 1 Bakgrunn Fiskeridirektoratet inviterte til evalueringsmøte 12. og 13. desember 2016. Møtet

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Innst. S. nr SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER ( ) Til Stortinget.

Innst. S. nr SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER ( ) Til Stortinget. Innst. S. nr. 241. (1998-99) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inngåelse av avtale av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Den russiske føderasjon om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-256-2007 (J-204-2007 UTGÅR) Bergen, 18.12.2007 EE/EW Forskrift om endringer i forskrift 7. november

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren», 9/2 2016 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Thomas Nyrud 1 Hvor er

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Melding om fisket uke 26-27/2011

Melding om fisket uke 26-27/2011 Melding om fisket uke 26-27/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 8. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

WWF seminar 15. november 2006 Morten Hyldborg Jensen Konserndirektør salg og marketing

WWF seminar 15. november 2006 Morten Hyldborg Jensen Konserndirektør salg og marketing WWF seminar 15. november 2006 Morten Hyldborg Jensen Konserndirektør salg og marketing WWF Seminar/MHJ 1 Strategisk valg AKS fersk distribusjon Leverandør av råvarer Produksjon i lavomkostningsland Targeting

Detaljer