Hva kjennetegner terminalfasen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva kjennetegner terminalfasen?"

Transkript

1 Hva kjennetegner terminalfasen? (Med fokus på kreftpasienter) Foredrag ved Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og Seksjon for Lindrende beh. OUS 1

2 Fra kurasjon til palliasjon En voldsom omveltning for pasienten Går fra å ha fokus på behandling og helbredelse til ikke lenger noe å gjøre og en for tidlig død Ofte mer angst for plager (smerter og lignende) enn selve døden Stort behov for tidangivelse Hvor lang tid har jeg igjen Det å leve på overtid kan også være traumatisk 2

3 Modell for dødsprosess Diagnosen sjokket Reaksjonen er mer preget av forhold hos pasienten enn forhold ved sykdommen Frykt, engtelse, sjokk, vantro, anger, benektning, skyldfølelse, galgenhumør, håp/fortvilelse, forhandling Vedvarende stadium ( være syk ) Bearbeidning av de reaksjoner fra sjokk fasen som lar seg bearbeide. Redusert intensitet i reaksjonene. Slutt stadium Akseptering av døden og skjebnen 3

4 Vanlige uttalelser fra dagens medisinske praksis: Her kan vi ikke gjøre noe Vi kan bare lindre 4

5 Hippokrates Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. 5

6 Dødsårsak I 2007 døde nordmenn av disse døde av kreft ( ca 25 %) Hos personer over 75 år døde av disse døde av kreft ( ca 20 %) 1 av 5 eldre over 75 år dør av kreft 6

7 Dødsårsaker Norge 2007 Andre sykdommer 23,9 % Annet 5.7 % Hjerte/kar 34.8 % Lungesykdommer 10.1 % Kreft 25,5 % 7

8 Ny krefttilfeller relatert til alder 8

9 9

10

11 Kreftoverlevelse relatert til alder (2008) Alle krefttyper 11

12 Kreftoverlevelse relatert til alder (2008) Lungekreft 12

13 Kreftoverlevelse relatert til alder (2008) Brystkreft 13

14 Kreftoverlevelse relater til alder (2008) Prostatakreft 14

15 Dødssted 2007 Generelt 38 % dør på sykehus 41 % dør på sykehjem 1 % annen helseinstitusjon 18 % dør hjemme/annet sted For kreft pasienter 50 % dør på sykehus 36 % dør på sykehjem 1 % annen helseinstitusjon 11 % dør hjemme/annet sted 15

16 Aktuelle plager for døende kreftpasienter Eksistensielle problemer Sosiale problemer Smerter Pustebesvær Kvalme Bivirkninger av morfin preparater Munntørrhet, obstipasjon, kvalme Manglende medisin inntak po Vannlatningsproblemer Uro,,forvirring Diverse plager f.eks. kløe, hikke, lymfødem m.m. 16

17 Dødspleie (Peter Hjort) Det omfatter hele omsorgen for døende: den medisinske behandlingen ("palliativ medisin"), sykepleien og den menneskelige omsorgen for pasienten, de pårørende og personalet. 17

18 God dødspleie (Peter Hjort) Ikke aktiv dødshjelp. Hensikten i dødspleien er å lindre og trøste, ikke å avlive pasienten. Nei til aktiv livsforlengende l behandling. I sluttfasen konsentrerer en seg om lindrende behandling, og pasienten får ikke aktiv livsforlengende behandling, for eksempel operasjoner, transfusjoner, cellegift, strålebehandling og antibiotika. 18

19 God dødspleie (Peter Hjort) Ikke kunstig næring og væske. Pasientene får selvfølgelig mat og drikke så lenge de vil ha det, men de skal ikke tvinges til å spise eller drikke. Både forskning og alminnelig erfaring viser at de nesten aldri føler sult eller tørst. Derfor skal tilførsel via sonde eller intravenøst drypp som regel ikke brukes. 19

20 God dødspleie (Peter Hjort) God lindrende behandling skal alltid gis når det er behov for det. Mange gamle sovner inn uten behov for lindrende behandling. Vanlige symptomer er smerter, kvalme, åndenød, uro og angst. Det fins gode midler mot alt dette. Målet er å oppnå god lindring for alle plager, uten å dope pasienten.. 20

21 God dødspleie (Peter Hjort) God sykepleie er avgjørende. Det er spesielt viktig å forebygge trykksår, å drive god munnpleie og å sørge for urin og avføring. God informasjon er viktig både til pasient og pårørende. Åpenhet og ærlighet er målet, men det kan være vanskelig å finne de rette ordene og det rette tidspunktet. Det er viktig å lytte og føle, ikke bare å snakke. Medlemmene i teamet må også snakke seg imellom, slik at de sier det samme til pasient og pårørende. 21

22 God dødspleie (Peter Hjort) Slipp pårørende til. De pårørende bør få tilbud om å være hos pasienten hele tiden i sluttfasen. De skal føle at de er velkomne og viktige. De skal få ta avskjed på sin måte og få ro til å starte sitt sorgarbeid. Menneskelig nærhet, trygghet og tillit er nødvendig. Pasient og pårørende må føle at personalet har det faglige grunnlaget for dødspleien, og at de er engasjert og interessert i pasient og pårørende som medmennesker. 22

23 God dødspleie (Peter Hjort) Religiøs trygghet. Mange eldre har religiøse i behov på slutten av livet og vil gjerne snakke med presten. Det hender at den døende ikke ønsker en ukjent prest, men likevel vil snakke om det evige liv. Da må helsepersonellet gjøre så godt de kan. Etter døden d skal den døde stelles, og det skal tennes lys på nattbordet. De pårørende skal få sitte i ro så lenge de vil, enten alene eller med en pleier til stede, hvis de ønsker det. 23

24 God dødspleie (Peter Hjort) To samtaler skal alltid føres etter at pasienten er død. Den ene er mellom personalet og pårørende, enten samme dag eller senere. De pårørende har ofte spørsmål som de må få svar på. Den andre samtalen er i teamet, og spørsmålene er: Fikk vi det til, slik vi ønsket det? Lærte vi noe som kan gjøre oss bedre? Disse samtalene er viktige, for de gir en god og naturlig avslutning på dødspleien, og de gir grunnlag for viktig selvrefleksjon. De er også god opplæring for de unge og uerfarne. 24

25 Hva slags observasjoner er viktige for meg som lege? Når kommer plagene? Ser dere noen relasjoner/mulige li årsaker? Viktig å se forskjeller over tid. F.eks; Blir smertene bedre eller verre? F.eks; Øker paresene på? Ikke godta at en pasient ikke er bra nok lindret om ikke alle muligheter er prøvd Jeg ønsker kvalifiserte meninger fra sykepleierne/pleiere som har ansvar for pasienten 25

26 Hva slags observasjoner er viktige for meg som lege? Jeg ser ofte ikke pasientene mer enn en gang per dag. Det er som oftest pleiere som følger dem fra time til time. Dersom jeg ikke hører noe fra dere, forventer jeg at alt er greit. 26

27 Hippokrates Unge er redd for døden Eldre er redd for å dø 27

28 Kommunikasjon God og effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienten er en nødvendig ferdighet. Den spiller en sentral rolle i behandlingen og rehabiliteringen, og kan være like viktig som invasive prosdyrer og medikamenforskrivning. Gode kommunikasjon k ferdigheter er spesielt viktig i palliativ medisin. Stein Kaasa i Nordisk Lærebok i palliativ beh. og pleie 28

29 Terminal pleie WHO har definert krav til terminal pleie slik: Pasienten skal; være informert om sin tilstand ha enerom slippe å være alene få lindring av smerter og andre symptomer gis anledning til å snakke om eksistensielle og åndelige spørsmål 29

30 Communication Communication usually requires greater thought and planning than a drug prescription, and unfortunately it is commenly administered in subtherapeutic doses. Oxford Textbook of Palliativ Care 30

31 Problemer i kommunikasjon med dødsdømte pasienter Hos pasienten Manglende erfaring med døden i familien Høye forventninger om vedvarende god helse Materalisme (død = miste alt) Religionens reduserte rolle Frykt for døden -lidelse, -psykiske py plager, -selve døden, -beh., -familie og venner, -jobb, -økonomiske forhold. 31

32 Problemer i kommunikasjon med dødsdømte pasienter Hos behandleren Ubehag ved å være sammen med døende Frykt for å bli lastet ( bli syndebukk ) Frykt for å ikke mestre oppgaven (manglende trening) Frykt for å utløse en reaksjon hos pasienten Frykt for å måtte si Jeg vet ikke Frykt for å uttrykke følelser Egen frykt for sykdom og død Frykt for overordnede (som ikke mestrer det) 32

33 A randomized, controlled trial of physician postures when breaking bad news to cancer patients Sitting physicians were preferred and viewed as significantly more compassionate than standing physicians (P < ) but other physician attributes and behaviours were generally rated as of equal or more importance than posture. In summary, cancer patients, especially females, prefer physicians to sit when breaking bad news and rate physicians who adopt this posture as more compassionate. However, sitting posture alone is unlikely to compensate for poor communication skills and lack of other respectful gestures during a consultation. Bruera et al, Palliat Med :

34 Samtaleteknikk Fremmende Åpne, direkte spørsmåls Psykologisk fokus Presiseringer Oppfordring til følelser Reaksjon på stikkord Klarlegging av psykoligske sider Medfølelse Gjetning basert på fakta Hemmende Snevre spørsmåls Multiple spørsmål Ledende spørsmål Klarlegging med fysisk fokus Råd Forsikringer For tidlig råd For tidlig forsikring Faulkner, Maguire; Samtale med kreftpas og deres familier 34

35 Stikkord 35

36 Talking to patients about death and dying Quality end of life care (patient perspectives) Receiving adequate pain and symptom management Avoiding inappropriate prolongation of dying Achieving a sense of control Relieving burdens and strengthening relationships with loved ones Clear decision making Preparation for death Completion (attending to unfinished business and saying goodbye) Affirmation of the whole person (beingseen as a person not an illness) Contributing to others Australian Family Physician Vol. 33, No. 1/2, January/February

37 Talking to patients about death and dying Most patients expect their doctor will initiate discussion around death and dying. Open ended questions and empathic listening are essential. Australian Family Physician Vol. 33, No. 1/2, January/February

38 Når døden nærmer seg Søvnbehovet øker Det er økende fysisk svekkelse, behov for sengeleie Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste Orienteringsevnen svekkes, evt med tidvis eller tiltagende forvirring Interessen for å ta til seg næring ng svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke. Den syke tar bare små slurker med vann og har vansker med å ta tabletter tt 38

39 Når døden nærmer seg Siste levedøgn Ofte cyanose og marmorering på lepper, hender og føtter. Nese, ører og hender blir kalde Pulsen hurtigere og svakere Pusten forandres veksler mellom hurtig og langsom, dyp og overfladisk, med kortere og lengre pauser Ofte økende surkling 39

40 Terminal fasen Den avsluttende fasen av livet Vanligvis dager til en uke evt to uker Skal pasienten i denne fasen fortsette med sondemat/tpn/iv væske om han/hun fikk dette tidligere? Skal pasienten i denne fasen i det hele tatt tt ha iv væske eller næring? 40

41 Vedr TPN, iv væske og sondemat generelt Det er enighet om at ved forventet livslengde l på mange uker til måneder, og samtidig et behov for TPN, iv væske eller sondemat, skal dette gis som ellers i medisinen Problemene Når slutte med kunstig tilførsel av næring og væske? Skal dette også gis de i terminal fasen? 41

42 Kreft og metabolismen Kreft induserer ofte en katabol tilstand Hva er en katabol tilstand? t 42

43 Katabol tilstand Økende nedbrytning av proteiner og frigivelse av aminosyrer i muskulatur Økende protein syntese i lever Negativ nitrogenbalanse Økende nedbrytning av fett Økende nedbrytning av glukose Økende insulinresistens Økt forbruk av glukose Nettosum er vekttap og avmagring g 43

44 Kreft og metabolismen Kreft induserer ofte en katabol tilstand Katabol tilstand en netto nedbrytning av fett, muskelmasse og sukkerreserver Dette resulterer i vekttap Kakeksi utvikling Økende grad av katabol tilstand med økende sykdomsbelastning Særs hyppig i terminalfasen 44

45 Fra Cytostatikahåndboken En uhelbredelig kreftsituasjon med en stabil ernæringssituasjon it vil gradvis gå over i en fase preget av økende vekttap og fallerende allmenntilstand grunnet tumorindusert kakeksiutvikling. Såfremt andre årsaker til denne utviklingen er vurdert og utelukket, og effektiv behandling av grunnsykdommen ikke finnes, er det i denne situasjonen lite å vinne på aggressiv ernæringsbehandling. g 45

46 Fra Cytostatikahåndboken forts Denne tilstanden er ikke indikasjon for parenteral ernæring. Derimot kan behandling med steroider eller megestrolacetat (Megace ) redusere vektreduksjonen og bedre livskvaliteten for en del pasienter i denne situasjonen. 46

47 Fra Cytostatikahåndboken forts Pasienten og ikke minst pårørende, vil i denne fasen ofte være sterkt opptatte tt av det manglende næringsinntaket, og kan feilaktig tro at det er dette som er årsaken til progresjon av kreftsykdommen Denne misforståelsen, og en opplevelse hos pårørende av at man sviktet den syke når man ikke fikk pasienten til å spise, kan også føre til en ugrunnet skyldfølelse hos pårørende etter at pasienten er død. 47

48 Jan Henrik Rosland (klinikksjef ikk Sunniva Hospice i Bergen og professor II ved UiB) I den siste levetiden er det ikke indikasjon for å gi enteral eller parenteral ernæring Dersom pasienten allerede får kunstig ernæring, bør denne trappes ned eller seponeres når døden nærmer seg 48

49 Jan Henrik Rosland (klinikksjef ikk Sunniva Hospice i Bergen og professor II ved UiB) Det kan være aktuelt å gi væske hvis den døende d viser klare tegn på dehydrering d og økende forvirring. Terminalt delir kan utløses av dehydrering og økende nyresvikt. Studier har vist at forsiktig væsketilførsel (0.5-1,5 l dgl) iv eller sc kan hindre eller reversere en slik tilstand For mye væske kan på den annen side føre til økende kardiopulmonal svikt, med dyspnoe yp og ødemer 49

50 Pårørende dryppet Det er en mye vanligere feil å fortsette for lenge med væske enn det motsatte. tt Det kan forlenge dødsprosessen. I tillegg kan det forsterke plager som kvalme, oppkast, åndenød og hevelser i kroppen. Kroppen greier ikke å nyttiggjøre seg tilført væske på en god måte, sier overlege Stig Ottesen ved Kompetansesenteret for smertelindring ved Ullevål universitetssykehus. 50

51 Pårørende dryppet Overlege Stein Husebø ved Røde Kors sykehjem i Bergen har skrevet en veileder om temaet: Ofte gis det intravenøst for de pårørendes skyld ikke for pasientens. Vi kaller det «pårørendedrypp», fordi de siste dryppene gis etter press fra pårørende, som tror dette er til beste for deres kjære. Husebø sier man må respektere at døende vender seg mot veggen når man kommer med vannglasset. 51

52 I behandling av kreft er det viktig å forebygge avmagring i forløpet. Viktig med fokus på ernæringen bl.a med ernæringsråd, kosttilskudd og lignende Vanskelig å da plutselig skifte fokus fra å stadig forsøke å gi mer næring til å ikke skulle gi det i en terminal fase 52

53 Etisk dilemma Det kan være et stort sprik mellom pasientens og/eller pårørendes ønske om å leve og derfor fortsatt ønske om tilførsel av næring og realiteten med en snarlig død av avansert sykdom. Særs viktig med åpen og god kommunikasjon med både pasient og pårørende 53

54 Etiske dilemmaer Behandle vs ikke behandle Væske og ernæring Infeksjoner Res minus (R-, HLR-, DNR) For å kunne håndtere disse problemene er åpen kommunikasjon med pasient, pårørende og personale svært viktig 54

55 Viktig med åpen dialog både overfor pasient og pårørende Åpen informasjon om selve dødsprosessen er avgjørende, der det må gjentas for de pårørende at døden nærmer seg og at manglende inntak av mat og drikke ikke vil påvirke livslengden 55

56 Pasienten dør ikke fordi hun eller han slutter å spise, men pasienten slutter å spise fordi hun eller han skal dø! 56

57 Medikamenter til døende Generelt tilbakeholden med andre medisiner Dvs bare medikamenter som gis i en klar lindrende hensikt Kommer langt med noen få utvalget medikamenter for gi en god lindring i slutt fasen 57

58 Aktuelle medisiner i terminal fase Medikament Indikasjon Dose Maks dose Alternativ Morfin Smerte Dyspnoe 2,5-5 mg 1/3 av po dose Ubegrenset Ketobemidon Oksykodon Fentanyl Robinul eller Skopolamin Surkling, ileus, kolikk 0,2-0,4 mg 0,15-0,3 mg 2 mg 2,4 mg Butylskopolamin Midazolam Angst, uro, panikk, kramper 0,5-5 mg >20 mg sjelden nødv Diazepam Levomepromazin Haloperidol Kvalme, brekn uro, agitasjon 0,5-5 mg 60 mg Metoklopramid, Odansetron Midazolam 58

59 Sc injeksjon Bruker ofte magen, Helt i slutt fasen kan oppsugingen fra mageregionen g være usikker og da er det bedre å bruke overarmen eller brystet Sc pumpe brukes mye på Hospice Alternativ på sykehjem er å bruke engangsinjeksjoner sc etter behov (og evt smerteplaster) 59

60 Morfin dosen sc Beregn døgndosen opiater (dvs plaster pluss tabletter) omregnet til Morfin Del den perorale dosen på tre for å få hva dette tilsvarer parenteralt (dvs iv/sc) Akutt dosen skal da være mellom 1/6 og 1/10 av dette 60

61 Konverteringstabell Tabell 1. Ekvianalgetisk styrkeomregning (mg). Alle dosene i tabellen har ekvivalent analgetisk effekt som 10 mg morfin gitt parenteralt. Legemiddel Parenteral (s.c., i.m., i.v.) Oral Morfin 10 mg 30 mg Oksykodon 10 mg 15 mg Ketobemidon 10 mg 30 mg Hydromorfon 2 mg 4 mg Kodein 200 mg Buprenorfin 04 0,4 mg 08 0,8 mg 61

62 Konverteringstabell fentanyl Morfin døgndose (mg) Fentanyl plaster (mcg/t) Tommelfingerregel fentanyldose mcg/t x 3,5 tilsvarer døgndose i mg morfin po 62

63 Opiater ved terminal pleie Er behandling med morfin (opiater) farlig dvs vil det kunne fremskynde døden? (dobbel effekten) NEI (ikke ved adekvat dosering) 63

64 Påstand: Dobbel effekten ved opiatbehandling eksisterer ikke! En dobling av opiatdosen ved kveldstid ikke økte dødeligheten gjennom natten (Storbritannia) Tilskudd av sedativa økte ikke dødeligheten (Storbritannia) Morfin gitt for dyspnoe påvirket ikke respirasjonsfrekvensen hos pasienter med dårlig respiratorisk rator s funksjon (Storbritannia) r tann a) Ingen korrelasjon mellom dose av opiater, benzodiazepiner og haldol vs overlevelse (Australia) Morfin gitt for tungpustethet t th t ved innleggelse l påvirket ikke dødeligheten de nest to døgnene (Taiwan) 64

65 Påstand: Dobbel effekten ved opiatbehandling eksisterer ikke! Overlevelser hos pasienter med høye doser av opiater og sedativa siste to døgn var den samme for de pasienter som ikke hadde høye doser (Japan). Hos pasienter hvor respiratoren blir slått av påvirket ikke opiater hvor fort de døde, mens benzodiazepiner forlenget tiden før død (USA) Morfin gitt til eldre pasienter for tungpustethet påvirket ikke deres respiratoriske funksjon negativt (Sveits) Morfin gitt sc til pasienter med restriktiv respirasjonssvikt påvirket ikke pustefrekvens, respiratoriske arbeid, SaO2 eller CO2 nivå. Opiater gitt iv til palliative pasienter påvirket ikke respirasjonen negativt. 65

66 Dr Rob George, Consultant nt in Palliative Medicine, University College London Unlike many other drugs, morphine has a very wide safety margin, Evidence over the last 20 years has repeatedly shown that, used correctly, morphine is well tolerated, does not cloud the mind, does not shorten life, and its sedating effects wear off quickly. This is obviously good for patients ts in pain. There is no evidence to suggest that morphine is a killer, It could be perceived that not to give it is an act of brutality. We urge those in the medical community to understand the facts about morphine and other opioids it s time to set the record straight. Doctors should feel free to manage pain with doses adjusted to individual patients so that the patients can be comfortable and be able to live with dignity until they die. Palliat Med.2007; 21:

67 Akutte symptomer i sluttfasen Kramper Beste behandling er iv diazepam Godt alternativ er stesolid rektalt Dose mg Akutte pusteproblemer Morfin sc 2-5 mg (dersom opiat naiv) (eller 1/3 av po akutt dose) (eller 1/10 av (omregnet) morfin døgndose) 67

68 Akutte symptomer i sluttfasen Akutte blødninger Morfin sc 2-5 mg (juster dosen utifra total opiat døgndose) Beroligende Dormicum sc 1-5 mg Sobril mg po Vival/Stesolid 5-10 mg po Stesolid rektalt 5-10 mg (Diprivan 50 mg iv) 68

69 Akutte symptomer i sluttfasen Surkling Skopolamin 0,15-0,4 mg sc eller Robinul (glycopyrron) 0,2-0,4 mg sc/iv Dette er mer plagsomt for pårørende (og evt personalet) enn for pasienten Smerter Smertepumpe p Hyppige sc injeksjoner hver 4. time med morfin (alternativ ketorax) 69

70 Akutte symptomer i sluttfasen Manglende urinavgang Kan være betinget i nyresvikt Viktig å utlukke urinretensjon Dvs lav terskel for å legge inn kateter 70

71 Motsetning for god dødspleie Den gamle Langsom, ofte skrøpelig Kronisk sykdom Ofte flere sykdommer Sykehus ( og sykehjem?) Travel, effektivisert Høyt spesialisert Stadig kortere liggetid Økt "poliklinisering Innsatsstyrt finansiering (ISF) 71

72 Pårørende Viktig med nærhet til den døende for pårørende Bør ha tilbud om overnatting gpå samme rom som den døende om ønskelig Alle døende bør ha enerom 72

73 Viktig med åpen dialog både overfor pasient og pårørende Åpen informasjon om selve dødsprosessen er avgjørende, der det må gjentas for de pårørende at døden nærmer seg og at manglende inntak av mat og drikke ikke vil påvirke livslengden 73

74 Pårørende Viktig med fortløpende informasjon til pårørende Forklare pårørende om forventete symptomer Erfaringsmessig viktig å informere om Pustemønster (Cheyne-Stokes Stokes, apnoeperioder, uregelmessighet) Surkling Mulig uro og forvirring Puls Hørsel Berøring Munnstell / munntørrhet 74

75 Smerte i palliasjonen Smerte Fysisk Total pain begrepet Psykisk Fysiske forhold Sosial Psykisk forhold Sosiale forhold Kulturelle forhold Åndelige/Eksistensielle forhold Eksistensiell Åndelig Fysisk vevskade som regel hovedelement ved alvorlig kreftsykdom 75

76 Overdosering Psykisk smerte Fysisk smerte Morfin dose Morfin dose 76

77 Overdosering Psykisk smerte Fysisk smerte Morfin dose Overdosering Morfin dose 77

78 WHO`s smertetrapp Ikke opioider Paracetamol NSAIDs Svake opioider Kodein Tramadol + Ikke opioider Ordinære opioider id Morfin Oxykodon Ketobemidon Metadon Hydromorfon Fentanyl Buprenorfin + Ikke opioider 78

79 Smertebehandling i palliasjonen Paracetamol som basis 1 g x 4 Kan vurderes seponert ved høyere opioiddoser Alltid ulcusprofylakse ved NSAIDs Obs bivirkninger/kontraindikasjoner ved NSAIDs Valg av opioid Morfin eller oksykodon po Fentanyl plaster Morfin eller ketobemidon parenteralt 79

80 Smertebehandling i palliasjonen Bruk av smertepumpe dersom ikke tilfredstillende till d effekt av po/td Sc / iv / epidural / spinal 80

81 Opioider og bilkjøring Opiater klassifisert som spesielt trafikkfarlig medisin Ikke forbudt å kjøre bil per se MEN forholdsregler Kjent med sin egen reaksjon på opiater Stabil dose (dvs ikke nylig doseøkning) Ikke etter nylig tatt ekstradoser Generell aktsomhet 81

82 Opiater og avhengighet Man blir ikke psykisk avhengig av å bruke opiater i smertebehandling Derimot får man en fysisk avhengighet g som betyr at ved behov for seponering må dosen trappes ned over en ukes tid (gjelder også mange andre medisiner) da man ellers vil få abstinenssymptomer (svettetokter, hurtig puls, skjelvinger, angst, diaré) 82

83 Opiater og tilregnlighet En person som er ved sans og samling er tilregnelig og dette er uavhengig om personen bruker opiater som i behandlingsøyemed 83

84 Opiater og bruke opp Selv om man begynner med opiater bruker man ikke opp fremtidige behandlingsmuligheter dersom smertene blir enda verre Det er i prinsippet pp ingen øvre grense for hvilke doser opiater en pasient kan få. Det er bivirkningene som evt blir begrensende 84

85 Opiater og tap av effekt Det oppstår vanligvis ikke tap av effekt (toleranseutvikling) ved langtidsbruk Behovet for å øke dosen er som oftes pga økt smerte pga sykdomsprogresjon 85

86 Opiater og leveutsiktene Morfin påvirker ikke leveutsiktene utover at det kan forlenge livet pga bedret livskvalitet og evne til å være fysisk aktivt, sam bedre immunforsvar pga mindre smerter 86

87 Viktige prinsipp Langtidsvirkende opiat tabletter skal taes to ganger i døgnet dvs med tolv timers mellomrom f.eks kl 0900 og 2100 Hurtigvirkende i taes etter behov inntil 6-8 ganger i døgnet om nødvendig Dosen hurtigvirkende i skal være (1/10)-1/6 1/6 av den total døgndosen F.eks Dolcontin 60 mg morgen og kveld Dose v/smerte gjennombrudd???? 87

88 Delirium akutt forvirring Definisjon Rask oppstått kognitiv svikt Svingende bevisshetsnivå Forstyrret søvnrytme Redusert eller økt psykomotorisk tempo Svikt i oppmerksomhetsfunksjonen sjon n er typisk Forandringene skal være en følge av (fysiologiske konsekvenser av) en medisinsk tilstand 88

89 Terminalt delirium I motsetning til vanlig delirium er delir helt i slutt fasen vanligvis ikke reversibelt Viktig å gi ro Tenke gjennom mulige årsaker og forsøke behandle de som enkelt lar seg behandle (smerter, urinretensjon, angst mm) 89

90 Terminal uro Kan skyldes mange faktorer Urinretensjon Kolikk Smerter Delir (delirium i akutt forvirring) i Angst (manglende akseptering) Organisk sykdom 90

91 Delirium akutt forvirring Mekanisme For en stor del ukjente Hovedteori En reversibel forstyrrelse i hjernens stoffskifte eller en forstyrrelse/ubalanse i signaloverføringen mellom cellene i hjernen Særlig knytter det seg interesse til acetylkolin som er et av signalstoffene i hjernen 91

92 Legemidler som kan utløse delir Høy risiko Atropin Skopolamin Amitritylin (Sarotex) Klozapin (Clozapin, Leponex) Petidin 92

93 Legemidler som kan utløse delir moderat risiko Nortriptylin (Noritren) L-dopa (Sinemet, Madopar) Dopamin antagonister (bl.a. kvalmemed) Selegilin (Eldepryl) Levomepromazin (Nozinan) Klorpormazin (Largactil) Fenobarbital (Fenemal) Diazepam (Vival, Stesolid) 93

94 Legemidler som kan utløse delir moderat risiko Indometacin (Confortid, Indocid) Morfin (Dolcontin) ACE-hemmere (Zestril, Capoten, Renitec) Digitoksin Cimetidin (Cimal) Ranitidin (Zantac) Prednisolon Litium (Lithionit) Cytostatika (cellegifter) 94

95 Legemidler som kan utløse delir Lav risiko SSRI antidepressiva ( lykkepiller ) Haloperidol (Haldol) Olanzapin (Zyprexa) Risperidon (Risperdal) Fenytoin Tolterodin (Detrusitol) Oksasepam (Sobril, Alopam) Klometiazol (Heminevrin) 95

96 Legemidler som kan utløse delir Lav risiko Zopiklon (Imovane) Zolpidem (Stilnoct) Ibuprofen (Ibux) Dekstropropoksyfen (Aporex) Kodein (P.forte) Betablokkere (Tenormin, Selo-Zok mm) Vanndrivende Kalsiumantagonister (Adalat mm) 96

97 Delirium akutt forvirring Behandling Behandle utløsende årsak Når det er mulig Miljømessig støttetiltak Tilrettelegge døgnet Alltid informere om hva som skal skje og hva man skal gjøre Nattlys Ro og enerom Ringesnor festet på nattøy Sengehester Mest mulig stabilt personale 97

98 Delirium akutt forvirring Behandling Medisinsk støtte behandling Redusere feber Behandle smerter adekvat Dempe angst Ta bort alle unødvendige medisiner og særlig de som har en antikolinerg effekt eller reduserer blodgjennomstrømningen i hjernen Sørge for best mulig ernæring og væskeinntak k 98

99 Delirium akutt forvirring Behandling Medikamenter Haldol førstevalg mg inntil x 4 per døgn Evt intravenøst mg hver halve time inntil effekt (evt doble dosen 2. gang) g Alternativer er Risperdal, Heminevrin Vurdere å behandle også hypoaktive delirium 99

100 Fig 1 artikkel 100

101 Lindrende behandling utenfor sykehus (Med fokus på kreftpasienter) Foredrag ved Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og Seksjon for Lindrende beh. OUS 101

102 Medikament skrin Bergen medikamentskrin_symptomlindring_i_livets_sluttfase/symptomlindring_i_livets_sluttfase.htm 102

103 Medikament skrin Bergen et eksempel Inneholder de fire viktigste medikamenter i livets sluttfase for sc/iv behandling Morfin Midazolam Haldol Robinul 103

104 Medikament skrin Bergen Innhold 104

105 Medikament skrin Bergen Innhold 105

106 106

107 Behandlingalogritmer dvs flytskjemaer for behandling av de viktigste symptomer Smerter Kvalme/oppkast Dyspnoe Terminal uro/angst 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 Lager lindrende pakke For å gi pasientene en mest mulig verdig død, har Sunniva klinikk for lindrende behandling laget et medikamentskrin som inneholder de viktigste legemidlene for lindring ved livets slutt. I skrinet fra Sunniva klinikk er det fire sentrale medikamenter morfin, midazolam, haloperidol og glycopyrron. I tillegg er det sprøyter og nåler. Skrinet er plombert og lånes ut til pasienter som forventes å kunne ha bruk for det. Det kan kun tas i bruk av helsepersonell i samråd med lege på klinikken. ikk 114

115 Liverpool Care Pathway Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan l for omsorg til døende og deres pårørende. Planen foreligger i 4 utgaver til bruk i palliativ enhet til bruk i sykehus til bruk i sykehjem til bruk i hjemmesykepleie 115

116 Liverpool Care Pathway Det fungerer som retningslinjer for behandling og pleie og som dokumentasjonsverktøy ved alle forventede dødsfall. Består av tre deler Første vurdering når pasient er døende Fortløpende vurderinger Ved/etter dødsfallet 116

117 Liverpool Care Pathway Liverpool Care Pathway gir evidensbasert veiledning i i forhold til de ulike aspektene ved terminalomsorg, så som pleietiltak, forutseende forskrivning av behovsmedikasjon og seponering av unødvendige medikamener, psykisk støtte, åndelig omsorg og ivaretagelse av de pårørende. Bruken av LCP er uavhengig av pasientens diagnose. 117

118 Liverpool Care Pathway Kriterier for å ta i bruk til pasient: Alle reversible årsaker er vurdert Tverrfaglig team enige at pas er døende To av følgende kriterier tilstede Pasient er sengeliggende Er i lengre perioder ikke kontaktbar Klarer bare å svelge små slurker Kan ikke lenger svelge tabletter 118

Behandling i terminalfasen

Behandling i terminalfasen Behandling i terminalfasen Totalt 41 913 DNLF-kurs Fredag 25.9 2015 kl 1110-1155 «Palliativ behandling av kreftpasienter på sykehus ved Seksjonsoverlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg Senter for Lindring

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Den vanskelige samtalen

Den vanskelige samtalen Den vanskelige samtalen Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål 17.10.2005 Må ta den vanskelige samtalen Det er viktig å snakke med den

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når er nok nok? Når er nok nok? Avslutning av behandling, samtalen rundt dette. Når er nok nok? Riktig behandling til riktig tid 22.05.

Når er nok nok? Når er nok nok? Avslutning av behandling, samtalen rundt dette. Når er nok nok? Riktig behandling til riktig tid 22.05. Når er nok nok? Avslutning av behandling, samtalen rundt dette. Når er nok nok? Riktig behandling til riktig tid Den 6. Nordiske Hospicekonferanse København, Torsdag 22.5.2014 Seksjonsoverlege Are P. Normann

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Kurskveld - Oslo legeforening Onsdag 11.11.2015 Seksjonsoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Uhelbredelig. Og likevel.

Uhelbredelig. Og likevel. Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013

Detaljer

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald * Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer