Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK"

Transkript

1 Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK 1

2 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Dette prosjektet er finansiert med støtte av SOCRATES-GRUNDTVIG programme til EU kommisjonen. Denne publikasjone reflekterer kun ideene og holdningene til forfatterne, og EU kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for innholdet og bruken av dette BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining, Vienna, Austria Denne publikasjonen er utviklet innenfor rammene av et SOCRATES-GRUNDTVIG prosjekt Love Language! Hvordan stimulere til språklæring hos unge mannlige elever " Prosjekt nummer CP AT-GRUNDTVIG-G1PP Partnerskap: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH, Vienna, Austria ABC Dialog, Hilleröd, Denmark Careers Europe, Bradford, United Kingdom Città della Scienza S.c.p.a.-ONLUS, Napoli, Italy Fundatia Romano-Germana, Timisoara, Romania Gabinet d Estudis Socialis, Barcelona, Spain Global Reklam, Istanbul, Turkey Godalen Videregaende Skole, Stavanger, NO IRFA Sud, Montpellier, France KTP Association for qualification at the labour Market, Znojmo, Czech Republic Latvian Adult Education Association, Latvia Sjálfsbjörg landssamband fatlaðra, Reykjavík, IS VHS Cham, Cham, Germany For ikke-kommersiell bruk er denne bublikasjonen nedlastbar til; 30 September 2010 at: 2

3 LOVE LANGUAGE! HVORDAN STIMULERE TIL ØKT DELTAKELSE I SPRÅKLÆRING HOS UNGE MANNLIGE ELEVER 3

4 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Forord LoveLanguage prosjektet har som mål å øke interessen og nyskjerrigheten for språklæring, øke motivasjonen til de som ønsker å lære seg språk og holde unge mannlige elever interressert I undervisningen for å unngå at de faller ut. Prosjektpartnerskapet har først og fremst utviklet denne håndboken for lærere for å tilby kursarrangører og lærerne en attraktiv vinkling til språklæring for unge mannlige elever. Hovedideen er å introdusere et lærestoff som er så interessant for elevene I følgende elevkatergori ; skolesluttere, etniske minoriteter- spesielt innvandrere og sigøynere- langtidsledige over 19 år og andre sosialt marginaliserte unge menn. Håndboken henvender seg også til nøkkelpersonell for livslang læring som er ansvarlige for utarbeidelsen av tiltak og tilbud. Ved dette heftet kan de få informasjon om nyttige momenter det er viktig å ta hensyn til I de forskjellige prossessene når man skal lage tilbud til overnevnte målgruppe. Til nå har målgruppen, av ulike årsaker som vi ikke skal komme inn på her, valgt å stå utenfor de forskjellige opplæringstilbudene som finnes både I språk og andre emner. Denne håndboken inneholder flere forskjellige moduler som gjør en fleksibel bruk mulig alt etter den enkeltes behov og forutsetninger. Idebanken Love Language! How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners, er et komplimentærprodukt til selve håndboken, og er laget for alle voksenopplæringstilbydere og lærere. Den kan brukes for en rekke varierte aktiviteter alt etter behov og ønske. 4

5 INNHOLD Forord 4 INNHOLD 5 SPRÅKLÆRING 8 Hvorfor skulle unge menn ville lære språk? 8 SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ 10 Bygging av Positive relasjoner 12 Fokus på motivasjon 14 Tilrettelegging av motivasjon under språklæringsprossessen 17 Eksempel : Europass språkpass. 18 Introduksjonen av interessant innhold motiverer til deltakelse Kjønns sensitive læringsstrategier 23 Eksempel: Kjønns Quiz (Gender quiz) 27 Mennesker burde verdsettes for sin egenart. 30 Coach egenskaper 32 STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLGRUPPEN 33 Respektere individuelle læringsstiler 33 Innholds integrert språklæring 39 Selvsentrert læring påvirker elevenes ansvarsfølelse 43 Eksempel: Prinsipper for fokus 48 TRENING I SOSIAL KOMPETANSE 50 Eksempel: Kryssord oppgave for par 51 Fokus: Bygge opp selvtillit 53 Tips for bedre selvtillit 54 Takle å utsette problemet 54 Ti tips for å utsett prokrastrinering:

6 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Tips for å handskes med stress: 56 PORTFOLIO 57 LITTERATUR OG KILDER 60 UTDRAG LOVE LANGUAGE IDEBOK KRYSSORD OPPGAVE FOR PAR 64 Læremål: 64 Beskrivelse for lærere: BRAINSTORMING UTTRYKK 68 Læremål: 68 Beskrivelse for lærerne: NEDLASTING AV MUSIKK 69 Læremål: 69 Beskrivelse for lærerne: HVOR MANGE MENNESKER? 70 Læremål: 70 Beskrivelse for lærere: JEG LIKER KROPPEN MIN NÅR DEN ER MED DIN 72 Læremål: 72 Beskrivelse for lærerne: VIL PENGENE VARE? ET BESØK PÅ UEFA EURO Læremål: 74 Beskrivelse for lærere: TA DITT STANDPUNKT 76 Læremål: 76 Beskrivelse for lærerne: DIKT KONKURRANSE

7 Læremål: 78 Beskrivelse for lærerne: TÅKE TUR 79 Læremål: 79 Beskrivelse for lærerne: SYKKELTUR 81 Læremål: 81 Beskrivelse for lærerne: 81 Instruksjoner til elevene: SKOLE QUIZ 83 Læremål: 83 Beskrivelse for lærerne:

8 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners SPRÅKLÆRING Idag er det over 500 millioner mennesker med forskjellig historisk, sosial og kulturell bakgrunn som bor og jobber I Europa. Det er stadig viktigere at kommunikasjon og utveksling mellom mellom det brede utvalget av Europeiske borgere blir oppmuntret og markedsført. Det å forbedre fremmedspråk kunnskapene er en av disse virkemidlene. Den Europeiske Union har satt I verk en rekke initiativ for å promotere undervisning I fremmedspråk I Europa. Studien Teaching and Learning: Towards the Learning Society (1995) sa klart I fra den nøkkelrollen fremmedspråk ville ha I oppbyggingen av et nytt Europa. I henhold til implementeringsplanen så var det et uttalt mål at alle Europeiske borgere skulle kunne snakke minst to fremmedspråk I tillegg til sitt eget morsmål. Hovedvekten skulle være på en effektiv evne til kommunikasjon heller enn passiv kunnskap. Undersøkelser som ser på kjønnsspørsmål knyttet til språklæring er samstemt I sine konklusjoner ; det er et misforhold mellom menn og kvinner I forhold til prosentansdelen som starter med språk. Etter helse og sosialfag er språk det området med størst andel av kvinnelige. Forholdstallet mellom kvinner og menn på dette området varierer mellom 3:1 og 2:1. I tillegg til dette er det et signifikant høyere antall mannlige sluttere I språklæring. Undersøkelser viser at menn finne rikke språkkurs interessant nok, og til og med kjedelig. I tillegg er de som oftest rettet mye mot såkalte kvinnelige emner og interesser. På generelt grunnlag kan vi si at menn forbinder språklæring med noe feminint. Spesielt blant unge menn er språklæring sett på som lite kult. Disse misoppfatningene leder til barriærer på flere felt ; redusert deltakelse I I det brede samfunnsliv, redusert tilgang på informasjon samt redusert tilgang på det Europeiske arbeidsmarkedet. Hvorfor skulle unge menn ville lære språk? De raske omstillingene på arbeidsmarkedet lokalt og internasjonalt, tettere bånd mellom landene I Europa og utviklingen I verdensøkonomien er en stor utfordring for folk flest. Et av Eus strategiske mål for seg selv er å bli det mest dynamiske og kunnskapsorienterte 8

9 samfunnet I verden ved utgangen av Urkesfaglig utdanning og forskjellige programmer danner basisen for utviklingen av individet, samfunnet og økonomien. Unge mennesker trenger å skaffe seg den kunnskapen som kreves for å handskes med disse nye situasjonene som oppstår. Det å forbedre sine språkkunnskaper betyr ofte at det åpner seg opp en tilgang på et arbeidsmarked og karriæremuligheter som tidligere var hermetisk lukket. Internasjonale treff og utveksling på det personlige plan leder ofte også til andr muligheter. De gir anledning til ; Bli kjent med arbeidsmarkedet I andre land Erfare andre måter å tenke på og se andre livsstiler ved kontakt med utlendinger Utvikle personligheten Utvikle konkurranseevne utover Europeiske landegrenser For å bekjempe barriærer for språklæring har partnerskapet I Love Language prosjektet utviklet et konsept basert på de virkelige dagligdagse situasjonene for målgruppen. Fokus er satt på den interessen elevene viser for biler, data, fotball eller andre ting, og er selve nøkkelen til prosjektets suksess mot målgruppen. 9

10 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ Hva betyr det å skape et godt læringsmiljø? Hvilke momenter er det viktig å ta I betraktning? Hva er det minste felles multiplum som målgruppen har? Hvilke spesielle forholdsregler må man ta når man jobber med skolesluttere, etniske minoriteter, langtidsledige over 19 år og sosialt marginaliserte mennesker? Love language prosjektets kurs har som hovedmål å øke interessen for språklæring og stimulere målgruppen til økt langvarig deltakelse I utdanning. Derfor må lærerene ha som utgangspunkt at hver elev er unik med sine spesielle forutsetninger og evner for å få dette til. Fokus på indivitet og løsninger må stå I sentrum. Læringsstilene til de forskjellige studentene er ofte forskjellige og må tas hensyn til. Således må læreren justere opplegget sitt til den enkelte slik at hver og en har mulighet for å komme gjennom. Denne håndboken fokuserer på didaktiske prinsipper og tilnærminger som er testet iut I partnerskapet innenfor Love Language. De fokuserer på motivasjonsbygging, individuelle læringsstiler, innholdsbasert læring og empowerment. Disse utfordrer helt klart lærerne til å reflektere over deres egen rolle og ansvaret de har for læringsprossessen og endelig suksess. Klassene bør være små nok til at man kan drive individuell tilrettelegging for hver enkelt elev. For bedre å utnytte tiden og materiellet, må selvsagt både lærere, elever og alle andre som er involvert samarbeide tett. Klasserommet bør være et sted som er komfortabelt og som innbyr studentene til innsats og læring. Men I tillegg til klasserommet hvor hoveddelen av undervisningen vil foregå, utfordrer Love Language konseptet både lærere og elever på fleksibilitet I forhold til hvor man kan ta leksjonene I bruk. Som en følge av elevenes tidligere negative opplevelser med skole og læring av språk generelt, forsøker Love Language modellen å tilpasse læringsmiljøet slik at man gjerne tar ibruk andre arenaer for å nå målet. Love Language idebanken tilbyr en rekke eksempler på hvordan man kan variere læringsmiljøet for å endre forutsetningene for læring. Hovedmålet medd ette er å motivere til læring og vise at vi kan ha det gøy med språk. Det er nødvendig at lærere hele tiden har som hovedmål å gjøre stedet hvor læringen foregår ulikt typisk klasseromssituasjon, slik at strukturelle barriærer som man har forholdt seg til I ordinær skole ikke finnes I samme grad. 10

11 En oppsummering av de erfaringene pilotprosjektet har gitt hos de forskjellige partnerene kan vel konkludere med at de enkelte kursene må huske på følgende ; Nivået på undervisningen og leksjonene må justeres inn mot det nivået elevene befinner seg på. Hvis man legger listen for høyt mister de interessen I stedet for å ta utfordringen. Temaet I undervisningen må skape interesse hos elevene. Våre pilot tester viste at emner som dataspill, internett surfing, bøker etc var foretrukne emner. Dette kan selvsagt variere alt etter hvilket land man er i. Lærerne trodde I større grad elevene var interesserte I sport enn hva som var tilfelle I virkeligheten. Varigheten på enhetene må justeres fortløpende I henhold til elevenes utholdenhet og kapasitet. Vi så aldri noen elever som kunne holde konsentrasjonen I lengre enn 40 minutter. Utvalget av leksjoner og ideer må legge inn momentet med en mulighet for at de elevene man har med seg har lav selvfølelse, lav sosial kompetanse- spesielt hvis de tidligere har dårlig erfaring med læringssituasjoner. I begynnelsen foretrakk pilot elevene å jobbe med skriftlighet. De var veldig redde for å jobbe muntlig. Love language idebanken har derfor en rekke øvelser som handler om språk og utvikling av sosial kompetanse. Øvelsene er primært laget for dem som sier de har lav selvfølelse og har skjelden hatt en fremføring. Elevene vil jobbe mye I små grupper og forberede seg på enkjle presentasjoner. Litt etter deres nivå på språket kan de selv velge om de vil fremføre det på et fremmed språk. Lærere, mentorer og treningstilbydere bør sammen fokusere på å utvikle en følelse av respekt, tillit og partnerskap mellom elever og lærere. I et slikt læringsmiljø vil elevene bli gitt en positiv mulighet til å uttrykke seg og selvtillitten vil øke. De vil føle at de kan greie å holde seg I samme sporet som resten av gruppen og vil forhåpentligvis nå målene sine innenfor språklæring. Mentoregenskapene som kommunikasjon og relasjonsledelse er sentrale I å få bygd opp positive relasjoner med elevene. Det finnes mye litteratur på dette feltet allerede, så vi vil her nøye oss med å komme med noen få punkter oppsummert. Det viktigste er å lytte til det elevene mener og sier. Læreren må forsøke å bekrefte dette ved å la eleven få vite at de har forstått. Som oftest mistolker forlk det som blir sagt. Det som er rett for læreren trenger nødvendigvis ikke være rett for eleven. For å utvikle selvtillit og respekt må eleven føle at han blir hørt. 11

12 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Størstedelen av hvordan kommunikasjonen blir forstått på kommer fra toneleie, kroppspråk og bevegelser som ikke alltid samsvarer med de faktiske ordene som blir uttalt. En kan faktisk oppdage om en person er oppriktig eller ei. Lærerne må være ærlige. Bygging av Positive relasjoner I en tid hvor hurtig teknologisk og sosial endring er et faktum, er livslang læring stadig viktigere for enkeltindividet for å oppnå de målene man setter seg. Samsvaret mellom potensiale man har for ny karriære og utdanningsnivå og behovet for stadig høyere kompetanse I arbeidslivet, betyr at det må være en prioritet å gi folk flest kompetanseheving på mest mulig områder. På noen områder må man sørge for teknisk oppdatering som et sertifikat el.l, mens I andre tilfeller er det språk som er viktigst. Deltakere I yrkesfaglig utdanning er der til en viss grad av egen fri vilje, men studier viser at sosi-økonomiske faktorer og kulturelle innspill spiller en viktig rolle. De som trenger mest å få kompetanseheving for å komme videre eller I det hele tatt å kunne få jobb er oftest dem som skjeldnest deltar I slik utdanning. Det være seg enslige foreldre, fattige, personer I utkantstrøk osv. Hva har skolesluttere, etniske minoriteter, langtidsledige over 19 år og sosio økonomisk vanskeligstilte til felles? De er oftest lidende av fordommer og diskriminering. Ofte er og målgruppen offer for mangelen på gode rollemodeller I nær familie som kan motivere dem til det lille ekstra. Igjen er det større fare for at disse personene involverer seg I den illegale økonomien med narkotika og alkohol. Hoveddelen av sigøynerne er uten jobb. Levealderen er forventet til å være rundt 30 år mindre enn hos vanlige folk, og det er svært utbredt med analfabetisme, fordommer og diskriminering. Folk fra etniske minoriteter har og en mye høyere arbeidsløshetsprosent enn lokalfødte. Fordommer og stereotypi inkluderer negative holdninger I forhold til livslang læring. Der hvor morsmålet ikke er det samfunnsforetrukne språket møter man ytterligere et problem. Mange flyktninger er ikke bare vanskeligstilte pga det faktum at de er asylsøkere, men de kommer inn I en situasjon hvor etniske minoriterer allerede er diskriminert med fordommer. Mange dobler sine vansker ved at de sliter med omstillingsprossessen ved å flytte til en ny kultur. De 12

13 har kommet til et land med en helt fremmed kultur og et helt nytt språk. Ved lite eller ingen forberedelser blir de nesten traumatisert I sitt nye hjemland. Personer med lav kompetanse og de som er tidlige skolesluttere har gjerne manglende akademiske ferdigheter som de vil trenge I mange situasjoner I livet, og blir derved en gruppe mennesker som det blir vanskelig å nå. De ønsker ikke å delta I utdanningen I voksen alder. Klumpen av problemer som kommer etter lav utdannelse sammenfaller gjerne med fattigdom, familieoppbrudd, kriminalitet osv. I tillegg så blir deres manglende kommunikative evner og sosial kompetanse ofte sett I sammenheng med dårlige erfaringer med skolesystemet. Når det gjelder kjønns spørsmålet har partnerskapet erfart at den unge mannlige eleven ikke er noen homogen gruppe. Kjønnsspørsmålet mikser seg og med en rekke andre momenter som sub kulturer, utviklingsfaktorer etc som virker inn på den enkelte elevs mulighet til å lære språk. Noen gutter finner en konflikt mellom det å være maskulin og forbilde og delta I læringsaktiviteter. Dette gjelder selvsagt ikke alle, og det er selvsagt mange gutter som integrerer seg meget godt I alle typer undervisningssituasjoner uten å måtte hevde seg med utagering eller forstyyrende atferd. Vi må være forsiktige med å sette alle typer I en bås. De kan likevel ha forskjellige oppfatninger og forutsetninger for det oppdraget som skal løses. Overveldende bevis fra undersøkelser viser at hovedvekten på stress ved en arbeidsplass kommer av det å måtte forholde seg til andre mennesker. Ikke nødvendigvis selve arbeidsoppdraget som skal løses. For å minimalisere det følelsesmessige uttørkingen ved undervisningen ser det ut for at nøkkelen ligger I om læreren utfører overfladisk undervisning eller dypere undervisning. Førstnevnte er når noen later som de er positive og oppmuntrende, men ikke er det. Dypere undervisning betyr å gjøre sitt ytterste for å ta den annens perspektiv og virkelig være hyggelig. 1. Mennesker som virkelig går I dybden på rollen sin synes å trives bedre I jobben enn dem som bare vaker I overflaten. Kanskje har vi noe å lære av skuespillere på dette feltet? Hva er motivasjonen deres? Hvordan ser de verden? Ved å sette seg ned på elevens nivå og ta dens perspektiv er det en viss sjanse for at du virkelig opplever medfølelse og innsikt. Kanskje stressnivået hos lærere ville bli mindre da? 1 Hochschild, A.R., Emotion Work, Feeling Roles, and Social Structure, American Journal of Sociology, 85(3), 1979, (University of Chicago Press, US) 1 Brotheridge, C.; Grandey, A. Emotional Labor and Burnout, Journal of Vocational Behaviour, 60, 2002, op. cit. 13

14 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Det er viktig for lærerne og være sentrerte og overbevist om at den retningen de går er rette retning. På denne måten er det lettere å være fleksibel nok til å kunne improvisere når elevene trenger et sidesteg. Likevel ikke så vaklende at de føler læreren mister kontrollen. Det å være rolig, villig til å justere på planene uten å bli sugd inn I endeløse diskusjoner. Fokus på motivasjon Hva er motivasjon når det kommer til undervisning og læring? Hvordan skal vi definere og kategorisere insentiver for motivasjon? Hvilken av dem er den beste for å lykkes med unge mannlige elever? Hvordan skal vi øke motivasjonen deres og holde på denne I forhold til læringsaktiviteter over tid? Generelt sett kan vi si at hvir man skal lykkes med noe så må motivbasjonen komme fra elevene selv innenfra. Elevene må delta I læringsaktivitet fordi de selv ønsker å delta, og ikke fordi de blir tvunget til det. I bunn og grunn kommer motivasjon når man unngår smerte og får positive opplevelser av en aktivitet. Noen ganger må man gjennom litt smerte for å oppnå glede. Eksempelvis kan det å betale reginger være ganske irriterende og frustrerende hjvis man må stå I kø etc, men hvis dette bidrar til å dempe fremtidige problemer med inkasso etc så gir det ev viss tilfredsstillelse å få det gjort. Smerte kan ofte kjennes igjen på det faktum at det genererer høye nivåer med stress og angst. Søken etter glede er en like sterk og positiv motivator. Glede og positive opplevelser kan komme som et resultat av at man er stolt av noe spesielt man har gjort. Undersøkelser viser at mye av det vi gjør kommer av at man ønsker å oppnå anerkjennelse og beundring. Det er ikke alltid økonomiske motiver bak det folk gjør. Betegnelsen motivasjon beskriver ; Hvor lenge folk velger å holde ut med noe, hvor lenge de bestemmer seg for å gjøre noe og oppretholde aktiviteten. 2 2 Teaching and researching motivation, Z. Dornyei,

15 Innenfor språklæring og annet fremmedspråk har man identifisert to motivasjonsfaktorer : Integrativ motivasjon I det ligger det å ønske å lære et annetf remmedspråk for å identifisere seg med nærmiljøet som snakker dette språket. (cfr. R. Gardner Social psychology and second language learning: The role of attitude and motivation, 1985) Instrumentell motivasjon- I det ligger det å ville lære et fremmedspråk for å kunne møte kortsiktige behov I forbindelse med jobb eller informasjonsinnhenting. (cfr. R. Oxford & J. Shearin, Language learning motivation: Expanding the theoretical framework, 1994). Mens instrumentell motivasjon tilhører emner innenfor personlig vekst og utvikling, tilhører integrativ motivasjon identitetskategorien, personlig ønsker og aksept fra lokalmiljøet. Den sistnevnte dekker da også de stereotype mannlige interessene som fotball, biler og musikk. Så midlertidig svar på åpningsspørsmålet må være, hovedgrunnen til at unge mannlige borgere ønsker å lære seg et fremmedspråk er et integrativ spørsmål. De finner seg selv utenfor hovedgruppen av likesinnede. Et knippe emner eller metoder som kan være motiverende for elevene ; Sport Olympiaden i Beijing 2008, London 2012, Rugby World cup 2007 France, European World Cup finale i Wien Favoritt sports klubb Berømte mennesker som har funnet ut at språklæring har betydd noe for livet deres. Media Aksellerert læring Michel Thomas Link ord Tony Buzan Hjerne trim Hjerne gymnastikk Data 15

16 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Teknikker Øvelsen en perfekt dag Film, drama, pantomime Spill, online, utvikle brettspill selv Organisere en happening Derby skolen PowerPoint You Tube Sanger, populære musikktekster, karaoke Talent show Lære en venn eller et familiemedlem noe språk Kjøre en språktime Kjærlighet Foreldreinvolvering Metoder og verktøy for å hindre passivitet og øke selvtilliten Støtte for travle lærere Mer stimulerende materiell for de som går fortere frem enn andre Link ord Kampsport Erte hverandre Plotting Fisking Intensiv klasser Jobberfaring utenlands Utvekslinger Ferier (eventyr) Yrkesfaglig erfaring utenlands Utendørs skole Bil utstillinger Video konferanser Business inkubator

17 Utfordringen ved å fokusere språkopplæringen for unge mannlige elever mot sitt interessefelt, eller finne engasjerende metoder innenfor noen grunnleggende pedagogiske prinsipper finnes på mange felt. Slike språkkurs må ikke begrenses til de tradisjonelle stereotype mannlige interesser men respektere individuelle behov I klassen. Tilrettelegging av motivasjon under språklæringsprossessen Det å motivere unge voksne menn som skal lære et annet fremmedspråk er ikke bare et spørsmål om hvorfor de skal lære det, men også om hvor lenge kommer de til å holde ut med denne aktiviteten. For å stimulere mannlige elevers interesse og motivasjon er det viktig at vi viser dem at språklæring er en prossess som skal til for å nå et spesielt mål. Begge disse problemstillingene hvorfor og hvor lenge er spesielt aktuelle for unge elever. For eksempel kan lærerne tilrettelegge for motivasjon ved å hjelpe elevene med å identifisere kortsiktige mål og reflektere sammen med dem omkring disse. På denne måten er det mulig å måle fremgangen I et kortere tidsperspektiv og se viktigheten av aktivitetene som foregår. Da ser elevene fort at dette ikke er bortkastet tid ettersom de har faktisk lært noe underveis. 17

18 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Eksempel : Europass språkpass. Introduksjonen av et Europeisk språkpass er et virkemiddel som kan være en link opp mot et hovedmål I utdanningen. Det kan brukes som et verktøy for å dokumentere mobilitet og erfaringer under opplegg I utlandet. Det er mulig å unngå nederlagsfølelsen og styrke motivasjonen ved å tilby elevene selvvurderings verktøy og sjekklister hvor de selv kan identifisere hvor de står I læringsprossessen og hvilke styrker og svakheter som finnes. For eksempel kan dette være evnen til å spør om tid eller datoer eller andre enkle spørsmål. 18

19 Motivasjons strategier Det er viktig å lage et rammeverk bestående av motivasjons strategier for å lykkes. Spesielt gjelder det å ha noen strategier I bakhånd hvios det skulle vise seg at den vinklingen man hadde valgt ikke virket særlig godt. Da må man kunne improvisere med en annen vinkling rimelig raskt. 3 Dornyei tilbyr sin egen modell omkring hvorledes ting bør løses, basert på et rammeverk av 3 nøkkelfunksjoner : Skape en serie basis motiverende rammer for et godt læringsmiljø hvor motivasjon er det fremste og viktigste virkemiddelet for de unge mannlige elevene. Fokus må være på integrasjonsmulighetene man har ved å lære seg et annet fremmedspråk. Det å ta vare på og beskytte elevenes motivasjon er en virkelig stor utfordring for læreren og kan bl. A ivaretas gjennom selv evaluerende metoder og ved å ta vare på elevens egenart. Motivere til positiv selv evaluering som betyr å jobbe med de holdningene elevene har overfor sitt eget læringsutbytte slik at de føler en positiv feedback. Dornyei har tre strategier ; Fremme innsats heller enn evner. Gi motiverende tilbakemeldinger Øke tilfredsstillelsen elevene har etter de har fullført en oppgave. Oppretholde motivasjonen Ved å følge dette rammeverket av motiverende strategier er det klart at den virkelige utfordringen for lærere og elever er representert ved det andre nøkkelmomentet; nemlig å oppretholde den mannlige elevens motivasjon over tid under språklæringsprossessen. For å kunne realisere dette under språklæringsprossessen er det viktig å veilede ungdommen omkring et fokus på hva og hvordan de lærer. Man må være blant elevene og ikke over dem. Lærerne må motivere unge mannlige elever til å se for seg en dialogsituasjon som de kan se 3 Teaching and researching motivation, Dornyei

20 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners seg interessert I å involvere seg i. De kan velge sine egne emner for å starte en diskusjon på et fremmed språk eller dele noe informasjon de er opptatt av med andre. Elevene må føle at de har en mulighet til å bruke språket til en viss grad, slik at man ikke lærer dem opp til å være passive deltakere I en undervisningssituasjon. Noen ord om instrumentell motivasjon Som vi ser over er integrativ motivasjon den virkelige motoren som driver den unge mannlige eleven til å bestemme seg for å delta I en prossess hvor læring av fremmedspråk er temaet. Dette betyr ikke at det ikke er en instrumentell motivasjon I målgruppen, men det betyr at den instrumentelle motivasjonen er mere fremtredende hos dem enn hos andre. Slike mål kan være et kompetansebevis for å tilfredsstille et ønske om kompetanse for å få et spesielt yrke. Instrumentell motivasjon kan meget gjerne vedlikeholdes hvis elever og lærere tok et felles løft for å sette fokus på dette. Lærerens viktigste oppgave her er å være målbevisste og ha fokus på oppmuntring. Ettersom elever engasjerer seg for å møte spesielle mål som er satt er det viktig for lærerne å ha klart for seg hva disse målene er og å kunne organisere instruksjonene slik at målet nås. Det er god praksis å sette opp individuelle arbeidsmål og instruksjoner basert på den enkeltes læringsmål. For eksempel så hadde en av pilotorganisasjonene en elev med hovedmål å ta førerkort. Denne fikk da et studieopplegg som var hentet direkte ut fra håndboken for førerkort, slik at denne eleven fikk optimalisert sin tilrettelegging opp mot målet. Instrumentell motivasjon- og derav engasjement blir ofte forsterket av lærerne gjennom positive tilbakemeldinger og skrøyt. Enda større effekt har dette hvis det gis I en til en situasjoner. Man skal likevel huske på at en overdreven bruk av positiv tilbakemelding kan ha den motsatte effekten. Ofte må man prøve og feile litt for å finne den enkelte elevs terskel for tilbakemeldinger, og det kan variere I meget stor grad fra person til person. Likevel er det viktig å ikke gi opp, men forsøke å motivere til innsats hele tiden. Noen trenger mye ros for å greie å fortsette, mens andre er mere selvgående. 20

21 Introduksjonen av interessant innhold motiverer til deltakelse... Spesielt mannlige elever føler seg ofte fremmed fra språklæring på grunn av sine tidligere erfaringer med glosepugging og grammatikk I formelle undervisningssituasjoner. Mangelen på motivasjon I forhold til skolefag og teori kan og veldig ofte føre til et lavere selvbilde. Selve språklaben eller formelle klasseromssituasjoner er viktige for at elevene skal få en grunnleggende forståelse for et språk og dets grammatikk. Men det er skjelden tid for læreren å gå lengre enn den tradisjonelle måten når man har en større gruppe med elever opå forskjellig nivå. Det å lage et pensum og oppgavesett som engasjerer de umotiverte elevene, gir dem jevnlig tilbakemelding, en følelse av å ha oppnådd noe og gjerne et reelt valg- er lærerens sterkeste virkemiddel I arbeidet med denne målgruppen. Elevene trenger tid på å tilegne seg et nytt språk. Det er her man ser at innholdsbaserte læringsprogrammer er veldig nyttige. Fokuset er på selve temaet og ikke på språket. Elevenes motivasjon vil mest sannsynlig øke I tillegg til at de får en følelse av mestring og økt selvtillit. Ifølge Munoz and Nussbaum (1997), det å bruke innholdsbaserte læringsprogrammer kan være en meget nyttig måte å få ekstra oppmerksomhet på et fremmedspråk. Det kan være en måte å kompensere den manglende erfaringen elevene har hatt med dette fremmedspråket ettersom de gjerne aldri fulgte med I timen når de gikk på skolen. Idebanken som følger I kjølvannet av Love Language prosjektet inneholder en rekke varierte øvelser og metoder omkring hvorledes man involverer unge mannlige elever som faller innenfor kategorien skolesluttere, immigranter, langtidsledige over 19 år og sosialt marginaliserte personer. FOKUS PÅ DATA PC spill er blant de hotteste tingene man driver med som ung mannlig elev. Nedlastninger fra internett og elektronisk kommunikasjon via MSN, facebook etc er også veldig populært. Kommunikasjon via internett blir stort sett brukt likt av begge kjønn. Men når det kommer til nedlastinger og PC spill finner vi at det er bare halvparten så mange kvinner som menn som driver med dette. De er tydeligvis ikke så interessert I denmne typen aktivitet. I tillegg har de normalt sett ikke samme kompetansen sommenn I det å mestre detaljene I PC verden. 21

22 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Undersøkelser viser at internett brukes mest av menn fordi det gir mulighet for spill, fasinasjon og moro 4. Innenfor Love language partnerskapet er det et utall eksempler på at unge mannlige vanskeligstilte I stor grad trives med bruken av datamaskin I opplæringen. Spesielt gjelder dette blant de som er underytere og de som presterer under middels. Mange av de planene som vi har laget I prosjektet trekker inn bruken av PC på forskjellige måter. Lærerne kan selvsagt tilpasse alle disse leksjonene til sine lokale forhold og ønsker for å få et best mulig resultat. Den interaktive muligheten innenfor ny teknologi hjelper oss med å lage et læringsmiljø hvor elevene kan lære ved å delta aktivt I undervisningen, få direkte tilbakemeldinger og hele tiden bygge seg opp ny kompetanse I løpet av kort tid. Dette gir elever bl.a en utmerket mulighet til å lære seg nye gloser og forbedre sine språkkunnskaper raskt. Ofte er elevenes datakunnskaper mye bedre enn lærernes, og derved blir de ofte I motsatt posisjon som bidragsytere med kunnskap til læreren. Bruken av data som fremmer en skreddersydd og individuelt tilpasset opplæring er og et godt verktøy for mere elevsentrert undervisning som fremmer aktiv deltakelse. Flesteparten av de mannlige elevene foretrekker dette heller enn den passive mottakelsen av kunnskap. Lærerne trenger å kunne evaluere og forstå hvordan de skal nå alle elevene I gruppen og hvordan de kan introdusere bruken av data for hver enkelt som skal lære seg et nytt fremmedspråk. Love Language idebok inneholder relevante eksempler som fokuserer på interesser som musikk, nedlasting og innhenting av informasjon via internett. Fokus på yrke og jobb orientering Hvordan kan et fremmedspråk kurs være interessant for unge mannlige voksne sett I relasjon til yrkesfaglig utdanning? Hvordan kan lærerne veilede elevene sine og forberede dem på et arbeide I et globalt samfunn hvor mange snakker et annet språk enn morsmålet elevene har? Hovedmålet med yrkesfaglig utdanning er generelt sett å hjelpe individet å finne det rette yrket som de kunne tenke seg å jobbe med. For at dette oppdraget skal lykkes bør elevene ta 4 JIM-Studie: Medienpädagogischer Forschungsverbund Südwest (Hg.) (2006): JIM-Studie. Basisuntersuchung zum Medienumgang 12-bis 19-Jähriger in Deutschland. URL:

23 en interessetest I forhold til sine ønsker, behov, kompetanse, erfaring og sosiale betraktninger. Det å velge et passende yrke må man være observant på de faktorene som spiller inn når man skal velge for fremtiden, både tekniske og de personlige momentene. I nær sammenheng med dette er det en forskjell mellom de feminine yrkesorienteringene og de yrkesorienteringene de mannlige velger. Tradisjonelt sett er maskuline valg definert som fulltidsansettelse eller et kult yrke 5, og den sosiale aksepten for yrkesvalgene spiller mye inn når de skal velge. I sterk kontrast til dette blir arbeide I hjemmet og familien I stor grad neglisjert. Selv om begge kjønn I stor grad ønsker seg en familie er det likevel store kjønnsforskjeller I forhold til detaljene om hva dette innebærer. Spesielle forutsetninger for å få til arbeidet med de som er vanskeligstilte språkelever må til, og et forslag er å introdusere opplegg innenfor ungdomsbedrift systemet. Dette er spesielt populært hos mange elever. Ved å introdusere relevant innhold, så vil et kurs I fremmedspråk kunne gi elevene verdifull kompetanse som kan hjelpe det videre mot sitt yrkesvalg. Love language partnerskapet har utviklet en rekke verdifulle verktøy som er testet og utprøvd innenfor dette emnet. Kjønns sensitive læringsstrategier Kjønnsorientert læring utfordrer lærerne til å gjenkjenne og tilpasse forskjellige læringsstiler. Alle de som er involvert I å tilby undervisning til målgruppen vår bør være informert om de momentene som spiller inn I forhold til kjønn og læring. Det å være observant på kjønn betyr å ta kjønn I betraktning I alle læringsaktiviteter som foregår. Menn lærer om kjønnsrollene sine I sandkassen, på lekeplassen, I klasserommet, I skolegården, I idrettslagene og på gata. De blir undervist av venner, fremmede, media, søsken, foreldre, naboer etc. De føler presset om hva som forventes av en mann, både I klasserommet og utenfor. Som unge gutter blir de aktive guttene ofte sett på som hyperaktive, trøbbelmakere som ikke kan konsentrere seg. Som oftest er dette forsi man finner en overvekt av kvinnelige rollemodeller som omgår barne I de første leveårene. Et lite lynkurs I det å være bevisst på kjønnsroller kan hjelpe de mannlige elevene til å reflektere over sin egen erfaring og sine egne holdninger omkring dette. I tilleg kan det gi 5 Shell-Studie Jugend

24 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners dem en slags hjelp til selvhjelp I forhold til sin instrumentelle motivasjon. En annen viktig del av det å være bevisst på kjønnsforskjellene er å støtte dem som har valgt en individuell retning som er noe utypisk for deres eget kjønn. For å kunne nå sitt eget fulle potensiale bør elevene vite at de begrensninger man finner og de forventninger man finner er ofte skap kunstig av et samfunn som forsøker å sette folk I bås eller kategorier. Det er viktig å kunne utfordre de etablerte kjønnsrollemørnstrene log stole på eget instinkt. Love language partnerskapet fokuserer på to aspekter innenfor det kjønnsrollebaserte undervisningsmønsteret. Det ene er det lingvistiske- spesielt grammatikkrelatert, mens det andre er det humanistiske- den kulturelle kjønnsplasseringen. Kjønnsbasert språk Se på denne gåten som står på engelsk: A mother and her son were driving on the highway. Suddenly a big truck crashed into their car and the mother was killed instantly. An ambulance rushed the boy to a nearby hospital. As the boy was carried into the emergency room, a nurse on duty gasped "Oh my god! What has happened to my son?!" Who is the nurse? Svaret er selvsagt faren. Folk som forsøker å løse gåten er hindret både av grammatikalske og kulturelle spisfindigheter. Selv om de fleste sykepleiere idag er kvinner, så legger man på engelsk til et prefiks for å angi kjønn- nemlig mannlig sykepleier. Kjønnsrelatert språk er derfor et inkluderende språk hvor man sier det man mener. Hvis begge kjønn er beskrevet så må man si menn/kvinner Noen yrkesgrupper lages også kjønnsnøytrale på engelsk og flere andre språk for å unngå diskriminerende uttalelser. Brannmann blir brann soldat, formann blir sjef osv. 24

25 Kjønns preferanser I forhold til den menneskelige og kulturelle aspektet av kjønn så er det mange undersøkelser som har vist at menn og kvinner lærer forskjellig 6. Det er en vesentlig forskjell I de læringsstilene som menn og kvinner foretrekker for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Læreren må ta med dette I sin betraktning når de individuelle hensynene skal tas. Man må kunne presentere informasjon på flere måter. Ved å ha fokus på de forskjellige læringsstilene kan de hjelpe elevene I og utenfor klasserommet på en mye bedre måte, slik at de har større muligheter for å nå målet sitt. På samme måte er det viktig for elevene å være klar over hvordan de selv tilegner seg kunnskaper og ferdigheter på en best mulig måte slik at de kan tilpasse sine studieteknikker til dette. Av og til blir ikke læringsstoffet prsentert på den måten som er best for individet, og en bevissthet rundt læringsstil kan hjelpe elevene til selv å tilpasse den informasjonen som blir gitt til eget beste. Igenerelt sett så viser studier omkring mannlige og kvinnelige læringsforskjeller at kvinner er generelt sett mere relasjonelle elever, mens mennene er uavhengige elever. Flere menn enn kvinner forteller at de foretrekker læringsstiler som baserer seg på erfaringer fra dagliglivet enn teori, mens kvinnene foretrekker en mye mere abstrakt måte å tilegne seg stoffet på. I tillegg ser vi at menn har en større sans for logikk og rasjonell tenking, mens kvinner I større grad bruker individuelle relasjoner eller personlige følelser knyttet til det læringsstoffet som tilbys. Forsking viser og at hoveddelen av de mannlige elevene trenger ofte flere typer inputs for å få god læringseffekt 7, som grafer, visuelle hjelpemidler, flyt diagram, lyd inputs, lese-skrive inputs og kinestetiske inputs. De langt fleste kvinner foretrekker heller en uni-modal læringsstil. I tillegg viser det at mange kvinner foretrekker å se eller lytte til at læringsstoffet blir presentert, så foretrekker menn en mye mere praktisk rettet måte å ta til seg stoffet på. De folretrekker å delta I læringsaktiviteten. 6 Brassard C. Are learning patterns different on Mars and Venus? CDTL Brief 7: 5 6, Lie LY, Angelique L, Cheong E. How do male and female students approach learning at NUS? CDTL Brief 7: 1 3, Gender differences in learning style preferences among undergraduate physiology students, Erica A. Wehrwein, Heidi L. Lujan and Stephen E. DiCarlo, Advan. Physiol. Edu. 31: ,

26 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Under de pilot testene som ble foretatt har vi ved flere anledninger observert gutter som var så lite interessert I å lese bøker at de rett og slett kaster dem vekk for å heller ta fatt på mere håndfaste øvelser. Noen av disse elevene har man kunnet motivere til lesingsaktiviteter på en PC, noe som tillot dem å ha det gøy samtidig som de lærte seg litt språk. Tyske studier beviser at internett først og fremst blir benyttet av både damer og jenter som et slags verktøy for læring og kunnskap, mens gutter og menn først og fremst så på det som fasinerende og en ypperlig mulighet til å spille og ha det gøy. 8. Unge menns foretrukne undervisningsmåter og metoder Læreren styrer timen fra starten. Håndfast og vennlig. Timen bygges opp av en serie med korte varierte aktiviteter Læremålene er skriftlige og forklart av læreren. Oppgavene er korte I tid, helst visuelle. Multimodal læring Læringsstiler som passer unge menn er som oftest aktive, visuelle og logiske. Aktiv deltakelse Utfordringer Konkurranseaspektet Quiz Ha det sosialt Gruppe arbeider Spørsmål rettes til enkeltpersoner og ikke I gruppen. Bruke datamaskinene. På slutten av hver læringsaktivitet ønsker de tilbakemeldinger. Minst populære undervisningsmåter 8 JIM-Studie: Medienpädagogischer Forschungsverbund Südwest (Hg.) (2006): JIM-Studie. Basisuntersuchung zum Medienumgang 12-bis 19-Jähriger in Deutschland. URL:

27 Kopiere fra tavla Lytte til læreren arbeidsark frie skriveøvelser frie leseaktiviteter Foretrukne holdninger Menn er mere resultatorienterte, mens jenter mere sosialt orienterte Menn pleier å gi utenforeliggende årsaker skylden for sin egen suksess. Mest menn fokuserer på å få bort svakheter og minke skadeomfanget På grunn av frykten for å uttrykke seg selv I klasserommet blir ofte gutter sett på som trøbbelmakere eller hyperaktive. Derfor får gutter som oftest mere oppmerksomhet enn jenter Studier omkring gutter og jenter sine forskjeller I læring har også konkludert med at gutter har en tendens til å gi utenforliggende årsaker æren for sin egen suksess I klasserommet. Jenter derimot ser denne suksessen I støøre grad som et resultat av deres egen innsats I klasserommet. Dette betyr at gutter er mere eksternt fokusert og har øye utover, mens jenter er mere selvkritiske og reflekterte 9. I henhold til den europeiske politikken er det tilbyderne av yrkesfaglig utdanning sitt ansvar å gi elevene en bevissthet omkring kjønnsrollemønstrene I yrkeslivet og samfunnet forøvrig. Man skal lære dem å verdsette mennesker for deres individualiteter og personlige kompetanse, og kunne reflektere over hvorledes kjønnsroller påvirker oss I dagliglivet. Den påfølgende quiz er litt mat I denne sammenheng ; Eksempel: Kjønns Quiz (Gender quiz) If your father was a nurse and your mother a bricklayer, would you a) say men make better nurses? 9 Grollino E, Velayo RS. Gender Differences in the Attribution of Internal Success Among College Students. Philadelphia, PA: Annual Convention of the Eastern Psychological Association, 1996, p

28 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners b) say nursing and bricklaying were fine professions? c) tell your friends he was a doctor and say she worked for a building firm? Your mother goes out to work and your father stays home and looks after the house. Do you a) tell everyone about it as often as you can? b) think it is strange and keep quiet about it? c) get annoyed when people laugh about it? 28

29 If a girl friend of yours got hurt playing football in a mixed team, would you a) say it could have happened to anyone? b) tell her football's too rough for girls? c) blame the boys for not being more considerate? A male student arrives at the course with his finger nails painted red. Do you a) say they really suit him? b) tell him he must be out of his mind? c) ask the rest of the boys in the class why they don't do it too? If you applied for a job and the manager was a woman, would you a) decide you didn't want the job? b) say how pleased you would be to work for her? c) not even notice? You go out with friends one evening; he's wearing a skirt and she's got trousers on. Do you a) ask them if they feel comfortable in them? b) congratulate them on the shock they've given the waiter? c) tell them it's not carnival time? Imagine you had a sister who did bodybuilding and a brother who was a ballet dancer. Would you a) never mention them in public? b) hope they were both successful? c) carry pictures of them to show to people at every possible opportunity? 29

30 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Mennesker burde verdsettes for sin egenart. Samfunnet er komplekst, noen mennesker er eldre, andre er yngre, noen er handicappede, noen er sorte, noen er homofile, noen har barn, noen er religiøse, noen er menn og noen er kvinner. Hvis noen forsøkte seg på å lage en liste ville det være vanskelig å stanse med disse kategoriene. Det å handskes med ulikheter refererer til erfaringene med forskjeller blant mennesker, en erfaring som I stadig større grad blir aktuell I folks hverdagsliv I det 21 århundre. For å lykkes med dette må alle typer organisasjoner ha dette aspektet på dagsordenen sin. Det er viktig å være åpen for forskjeller og akseptere det, slik at alle kan dra nytte av disse individuelle trekken og lære av hverandre. Ulikheter betyr forskjeller, og disse kan være mange og varierte. Rase Kulturer Nasjoner Regioner Kjønn Seksuell legning Alder Status Politikk Religion Etnisk tilhørighet Handicapp Sosio-økonomiske forskjeller 30

31 Familiestruktur Helse Verdier Mye mere! Det å handskes med forskjeller går langt forbi det å ha like muligheter. Mens like muligheter fokuserer på diverse vanskeligstilte grupper, er ledelse av ulikheter om individer. Istedet for å la en stor gruppe mennesker bare passe inn I en ferdig pakke, så handler dette konseptet om at hvert individ må respekteres for sin egenart og unike personlighet. Betegnelsen ledelse av ulikheter er ofte forbundet med terminologi brukt I forretningsverden. En stadig større del av Europeiske firmaer tilpasser seg nå ved å ta hensyn til ulikheter og tilpasningsstrategier. Ikke bare av etiske og rettslige årsaker, men også fordi de ser at dette helt klart gir dem fordeler I forretningsverden med de andre Europeiske landene. En av de viktigste er den muligheten som ligger I å ta inn arbeidere fra en fremmed kultur når markedet er så presset som det er. Større markedsmuligheter, større fleksibilitet og større innovative effekter er blant noen av fordelene med å tenke slik. 10. Ulikheter er og om det å forsterke en organisasjons menneskelige ressurser. Det fordrer en modell som gjør at man kan få tak I fleksible ansatte. Dette er og viktig å ta hensyn til I den utdanningsmessige verden og inkorporere dette I de pedagogiske prinsipper innenfor den yrkesfaglige utdanningen. Når man skal nå en elevs interessefelt har det å lede ulikheter følgende momenter med seg : Identifisere momentene som oppstår som følge ut av ulikheter. Utvikle måter å handskes med dette på 10 The Business Case for Diversity, Good Practices in the Workplace, October 2005,

32 How to Attract Participation and Increase Motivation of Young Male Language Learners Derfor innebærer denne vinklingen: Erkjenne at folk er ikke like mht deres soiale situasjon Erkjenne at alle har forskjellige behov som følge av deres sosiale situasjon Verdsette alle individer likt Gi alle elever like muligheter å nå målet Skreddersy opplegg for den enkelte Suksess I å lede ulikheter fører til en kontinuerlig kilde til rikdom på erfaringer og kunnskap for hele gruppen som er involvert I prossessen. Love language idebanken inneholder flere øvelser og metoder som viser hvorledes man involverer mannlige språkelever I læringen og tar hensyn til deres individuelle behov. Alle I gruppen blir tatt vare på på sin egen måte. Coach egenskaper Viktigheten av å ha de rette coach egenskapene har blitt nevnt flere ganger. Følgende momenter vil gi en oversikt over de mest essensielle kompetansetrekkene man bør ha for å lykkes som coach overfor målgruppen I Love Language prosjektet. For videre lesing omkring dette emnet anbafaler vi følgende litteratur 11. Interpersonal kompetanse Kjønnsrelatert kompetanse Kompetanse I å lede ulikheter Pedagogisk kompetanse Organisatorisk kompetanse Samarbeids kompetanse Kompetanse for utvikling Data kompetanse

33 STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLGRUPPEN Læringsstrategier for å nå målgruppen er basert på forskjellige måter å undervise på og lære på. Vi tar alle inn over oss informasjon på forskjellige måter, enten ved visuell læring, auditiv læring, refleksjon eller ved aktiv deltakelse. Noen må ha det visualisert, forklart, analysert etc. Undervisningsmetodene varierer også for å nå disse gruppene. Lærere underviser stort sett på samme måte som de selv lærer. Derfor er det viktig å vite litt mere om de metodene læreren bruker I sin undervisning. De langt fleste lærere vil undervise på den måten de føler seg mest komfortable med og har muligens vanskeligheter med å forstå de som har en annen måte å lære på enn dem selv. Selvsagt gjelder dette før de har lært om de forskjellige måtene å lære på og selv ha blitt bevisste på dette. En lærer bruker kanskje abstrakte eksempler mens en annen bruker praktiske eksempler for å illustrere sitt poeng. Noen lærere foreleser på den gamle måten mens andre leder elevene mere direkte I aktivitetene mot en slags selv innsikt. Noen vektlegger det å huske stoffet, mens andre vektlegger en dypere innsikt og forståelse for helheten. På samme måte vil elevene lære best når den læringsstilen de føler seg mest komfortabel med blir brukt. Hvis læreren er bevisst på sin egen undervisningsstil og har et variert utvalg av metoder for forskjellige elever så har de størst forutsetning for å lykkes med oppgaven sin som formidler. Respektere individuelle læringsstiler Målet til enhver læringsteknikk er å sette en standard for å involvere elevene mest mulig I læringsprossessen. Aktiv deltakelse er essensielt for læringsutbyttet, og elever som er med har også større læringsutbytte enn dem som bare mottar passivt. Kjønnsnøytral undervisning og kjønns spesifikk undervisning dreier seg begge om å gjenkjenne og tilpasse seg til forskjellige læringsstiler. Teorien om læringsstiler forteller at forkjellige mennesker lærer på forskjellig måte og at alle bør vite noe om sine egne læringsstiler. De langt fleste elevene har nok aldri hørt om dette begrepet og langt mindre identifisert sin egen læringsstil. I løpet av de første møtene med elevene kan det være smart å ta en kartlegging på læringsstiler for å finne ut hva sopm bør 33

Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK

Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK 1 How to Attract Participation and Increase Motivation of

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjonstrening med integrerte Sport aktiviteter. Norsk excerpt

Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjonstrening med integrerte Sport aktiviteter. Norsk excerpt Toolbox Golden Goal Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjonstrening med integrerte Sport aktiviteter Norsk excerpt 1 Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU og SOCRATES-GRUNDTVIG. Denne publikasjonen

Detaljer

P e n s u m. G o l d e n G o a l. Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter

P e n s u m. G o l d e n G o a l. Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter P e n s u m G o l d e n G o a l Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter 1 Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU og SOCRATES-GRUNDTVIG. Denne publikasjonen

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Læringsledelse i teknologirike omgivelser

Læringsledelse i teknologirike omgivelser Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs Om forhandlingskursene Vi forhandler hele tiden, ofte uten at vi tenker over det. Dessverre har vi ikke alltid den beste strategien for hånden og det fører

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Årsplan for Kathult klubben

Årsplan for Kathult klubben LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul C - Team

Ledelseskurs Del 2. Modul C - Team Ledelseskurs Del 2 Modul C - Team Mål for modul C - Team Vite hva som kjennetegner et team Sammensetning av komplimenter kompetanse og personligheter Få en forståelse av viktigheten for rolleavklaring

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer