Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 16:30 Program: Kl 08:00 ca 12:00 Kl 12:15 Kl 13:30 Kl 15:00 Kl 16:00 Kl 16:30 Fellesprogram inkl lunch i kommunestyresalen Byvandring med innlagte stoppesteder: Handletorget Bedriftsbesøk Fot Tek AS Planlagte nyetableringer i Stasjonsgata Bedriftsbesøk Sanden Hotell Orientering om nytt restaurantkonsept og satsing på lokalmat Møte i styringsgruppa for Næringsplanen Bespisning i kantina, Rådhuset Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/14 t.o.m. nr. 7/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 27. januar 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 1/14 Referatsak RS 1/14 Utredning - ny skatepark i Hokksund RS 2/14 Øvre Eikers Kulturpris begrunnelse RS 3/14 Kulturstipendet 2013 RS 4/14 Idrettsstipendet 2013 RS 5/14 Orientering om høringssak - Norsk film og kino PS 2/14 Forslag om revisjon av "Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ". Saksordfører: Rolf Henry Andersen PS 3/14 Høring på forslag om fjerning av priskontrollen på landbrukseiendommer - Konsesjonsloven. Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 4/14 Etablererstipend - kriterier for å fremme og behandle søknader i Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 5/14 Søknad om etablererstipend nr 1/2014. Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 6/14 Søknad om etablererstipend 2/2014. Saksordfører: Knut Kvale PS 7/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling for Route 66, Stasjonsgata 67, 3300 Hokksund. Saksordfører: Helge Chr. Aaby Unntatt offentlighet i hht offentlighetsloven 13, fvl 13

3 PS1/14Referatsak RS1/14Utredning-nyskateparkiHokksund RS2/14ØvreEikersKulturpris2013-begrunnelse RS3/14Kulturstipendet2013 RS4/14Idrettsstipendet2013 RS5/14Orienteringomhøringssak-Norskfilmogkino

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mona Lurås Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: Forslag om revisjon av "Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ". Saksordfører: Rolf Henry Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger 16.november 2011 vedtok kommunestyret i Øvre Eiker Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Planene er et politisk styringsdokument, og er ment å være et redskap for å nå kommunens mål på området. Planene skal revideres med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven minst en gang i løpet av hver valgperiode, og dersom det gjøres vesentlig endringer i planen. Planens prioriterte og uprioriterte liste over anlegg skal rulleres hvert år. Igangsettelse av revisjonsarbeidet er drøftet med Øvre Eiker Idrettsråd som gir sin støtte til oppstart av revisjonsarbeidet. Idrettsrådet understreker viktigheten av å ha en oppdatert plan for idrettsområdet. Revisjonen vil skje i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Følgende frister er satt: Dato: 16.januar 5.februar 19.februar Uke 10 Uke 16 7.mai Uke 22 Uke 35 Uke oktober 29.oktober Aktivitet: Drøfting av forslag om revisjon av Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet med Idrettsrådet. (Gjennomført) Forslag om igangsetting av revisjonsarbeidet behandles i fagkomité. Forslag om igangsetting av revisjonsarbeidet behandles i kommunestyret. Kunngjøre oppstart av arbeidet. Drøfting med Idrettsrådet. B-sak til fagkomité. Forslag til revidert plan sendes ut på høring. Drøfting med Idrettsrådet Frist for høring A-sak til fagkomité. A-sak til kommunestyret. 1

5 Rådmannens anbefaling Revisjon av Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet igangsettes. Arbeidet gjennomføres av Kulturseksjonen, i samarbeid med representanter fra aktuelle fagområder og frivillige lag og foreninger på området. Begrunnelse Gjeldene plan er vedtatt for perioden Hensikten med revisjonen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for fysisk aktivitet. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et viktig styringsdokument på området og revisjonen skal sikre at planen tar opp i seg signaler fra styrende dokumenter og bidra til at vedtatte mål nås. 2

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: S05 Høring på forslag om fjerning av priskontrollen på landbrukseiendommer - Konsesjonsloven. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/14 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Innledning Landbruks- og matdepartementet sendte ut på høring forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven med høringsfrist 1. februar Siden dette kom i desember 2013 var det ikke mulig å legge frem saken før jul. Rådmannen sendte derfor en forespørsel til departementet om utsett høringsfrist. Dessverre kunne ikke departementet utsette svarfristen, men de anbefalte at kommunen sender inn foreløpig innstilling innen fristen og ettersender vedtakene gjort i de politiske utvalgene etterpå. På denne måten kunne de opprettholde fremdriften. Rådmannen legger derfor frem saken og vil ettersende sakspapirene med fagkomiteens vedtak 5. februar med beskjed om at kommunestyrets vedtak kommer 20. februar. Ifølge departementet kan priskontrollen ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommunen og fylkesmannen. Bakgrunnen for priskontrollen Priskontrollen etter konsesjonsloven er drøftet i Landbruksmeldingen (St. meld. nr. 19 ( )). I meldingen er det bl.a. uttalt: Sett på bakgrunn av at samfunnet setter rammevilkår som bidrar til å sikre inntjeningen, herunder overfører store beløp til næringen for å legge til rette for produksjon av mat, trevirke og fellesgoder, mener departementet at det bør være et mål å beholde et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå ved omsetning av landbrukseiendom. Oppheves priskontrollen vil næringsutøverne, særlig i tettstedsnære områder, binde opp større kapital. Oppheving vil også gi skjevere inntektsfordeling over generasjonsintervallene. Departementet kan ikke se at dette er i samsvar med ønsket om å bedre landbrukets inntektsmuligheter, jf. kap Departementet mener etter dette at samfunnsgevinsten ved å beholde priskontrollen ved erverv av landbrukseiendom er større enn eventuelle fordeler ved å oppheve den. En viser til at samspillet mellom odelsloven og konsesjonslovens regler bidrar til et 1

7 prisnivå som favoriserer den som overtar landbrukseiendom. Etter departementets syn bør hensynet til den som skal overta eiendommen og bruke den som bolig og arbeidsplass danne grunnlaget for hva som er ønskelig prisnivå. Praktiseringen av priskontrollen har forandret seg oppgjennom tidene og det har de siste årene vært endringer både i forhold til utregning av prisen på jord og skog, minstepris for bebygd landbrukseiendommer, størrelsen på landbrukseiendommer som skal vurderes og mulighet for å gi et tillegg for boverdi. I dag er det bebygde eiendommer som har minst 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller minst 500 dekar produktiv skog som omfattes av priskontrollen. I tillegg gjelder priskontrollen på ubebygde eiendommer som skal brukes til jord eller skog. Det er kun erverv på det frie markedet som omfattes av priskontrollen og ikke erverv via odel og familie. Ifølge statistikken er det rundt 600 erverv i året på landsbasis som omfattes av priskontrollen. I Øvre Eiker behandles det rundt 10 konsesjonssøknader med priskontroll pr år. Dette er et svært lite antall saker i forhold til alle overdragelsene som gjennomføres i løpet av et år. Departementet mener derfor det er mye arbeid og ressursbruk i forhold til samfunnsnytten. Disse ressursene bør kunne frigis til andre oppgaver i kommunen. Forhold som påvirker prisutviklingen Prisdannelsen ved omsetning av landbrukseiendom skjer blant annet innenfor rammen av lov om odelsretten og åsetesretten og konsesjonsloven. Odelstakster er rettslige takster og må antas å ha betydning for prisutviklingen. Etter odelsloven 49 skal verdsetting ved odelstakst gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som kan samenes med at eiendommen hovedsakelig blir nyttet til landbruksformål. Åsetestakster må også antas å ha betydning for prisutviklingen. Åsetesarvingen har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtagelsespris som er rimelig etter de forholdene som foreligger. Verdsettingen skal gjøres med særlig tanke på at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Åsetesprisen skal fastsettes konkret i forhold til den aktuelle arving og under hensyn til blant annet hans eller hennes økonomiske situasjon. Etter omstendighetene kan åsetestakst bety full pris. Hvorfor oppheve priskontrollen Når departementet foreslår å oppheve reglene om priskontroll, begrunnes dette med at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen er videre en inngripende ordning i forhold til eierens rett til å råde over eiendommen sin og departementet mener den hemmer omsetningen av konsesjonspliktige eiendommer. Et godt landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. Dessuten er priskontrollens regler kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Det er en krevende ordning som ikke står i forhold det en oppnår. 2

8 En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse ved tvangssalg om høyeste pris faller bort. Dette vil være en forenkling av regelverket og lette arbeidet for namsmyndighetene. Vurdering Rådmannen mener priskontrollen i konsesjonsloven ivaretar landbruksnæringen og de som vil ha yrket sitt i landbruket. En opphevelse av kontrollen vil øke prisen på mange landbrukseiendommer og vil kunne gjøre det mindre lønnsomt å drive som bonde. Investeringene blir rett og slett for store slik at lønnsomheten blir borte. Departementet mener det blir enklere å få kjøpt leiejord når prisene ikke blir regulert. Rådmannen er delvis enig i at flere vil se muligheten til å kunne selge hele eller deler av eiendommen. Ulempen er at mange bønder da ikke vil ha råd til å kjøpe jorda som de leier i dag. De som driver som bonde har i mange tilfeller ikke mulighet til å betale like mye som enkeltpersoner som vil ha en landbrukseiendom som bosted. Øvre Eiker er en presskommune og prisene på attraktive landbrukseiendommer vil stige. Rådmannen håper like vel at flere gårdeiere vurderer muligheten for å selge jord og skog til nærliggende aktive bønder i fremtiden. Å selge deler av eiendommen reguleres uansett ikke først og fremst i konsesjonsloven, men i jordloven i forbindelse med deling. Konsesjonsfrie erverv via familien er ikke underlagt priskontroll, men det er en kjensgjerning at overdrager ser hva eiendommen kan være verdt på det åpne markedet. Dette er i forhold til andre søsken og arveberettigede. Fri markedspris på alle landbrukseiendommer vil i enkelte tilfeller drive prisen opp for de som skal ta over eiendommen innen familien fordi andre arveberettigede har en forventning om hva de kan få i arv senere. Dette gagner ikke landbruket og de som skal ha yrket sitt her, men familien som ikke skal ha ansvaret for eiendommen. Rådmannen mener enkelte er redd for å ikke få igjen de investeringene de har lagt ned i bruket. Med dagens prisfastsetting ser vi at alle bygninger blir taksert og at prisen i vårt distrikt ofte ligger i samsvar med investeringene bonden har gjort. Øvre Eiker har derfor lagt seg på en linje hvor dette ikke er et problem. Det skal likevel bemerkes at landbrukskontoret får mye spørsmål om prisfastsetting og høyeste akseptable pris fra personer som skal kjøpe og selge. Rådmannen er enig med departementet at det gjelder et relativt lite antall landbrukseiendommer og at disse sakene kan ta en del ressurser i administrasjonen. Det er også slik at regelverket er komplisert og at det er stort rom for skjønn. Dette gjør at det er lite forutsigbart for de som skal selge og kjøpe en landbrukseiendom. Dette taler for å fjerne priskontrollen. Konklusjon Rådmannen mener at priskontrollen har sin funksjon og at den gagner landbruket og de som skal ha yrket sitt her. Det er likevel slik at ordningen er en inngripen i folks råderett over eiendommen og en komplisert og tidkrevende bestemmelse. I forhold til det politiske klimaet i Norge kan vi forvente flere endringer i tiden som kommer. Rådmannen mener det er andre vurderinger i konsesjonsloven som er viktigere å beholde enn priskontrollen, blant annet eierstrukturen og driftsmessige gode løsninger for landbruket. Rådmannen innstiller derfor på å være positiv til å fjerne priskontrollen på landbrukseiendommer i konsesjonsloven. Vedlegg 3

9 1 Høringsnotat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter forslaget fra Landbruks- og matdepartementet om å oppheve priskontrollen for landbrukseiendommer i konsesjonsloven. Begrunnelse Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne og svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen av priskontrollen er en forenkling av regelverket og den vil frigjøre ressurser i kommunen. 4

10 Høringsnotat Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1 Landbruks- og matdepartementet, 4. desember 2013 Innhold 1. Innledning Priskontroll Begrepet priskontroll Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Priskontroll ved tvangssalg Andre forhold som påvirker prisutviklingen Statistikk Hvorfor oppheve priskontrollen Innledning Begrunnelsen for priskontrollen Styrke eiendomsretten Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Øke investeringslysten Rekruttering og leiejord Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Tvangssalg Departementets forslag Konsekvenser Spørsmål knyttet til ikrafttredelsen Administrative og økonomiske konsekvenser

11 1. INNLEDNING Dette notatet inneholder forslag til endring i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsforslaget gjelder 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. I høringsnotatet legger departementet opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Departementet vil på et senere tidspunkt sende ut høringsnotater med forslag om andre lovendringer. 2. PRISKONTROLL 2.1 Begrepet priskontroll Gjeldende konsesjonslov bruker ikke begrepet priskontroll. Begrepet blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1. Det fremgår der at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Begrepet priskontroll blir i dette notatet brukt om denne vurderingen. 2.2 Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av konsesjonspliktig eiendom. Det framgikk av formålsbestemmelsen 1 nr. 4 at konsesjonsmyndighetene skulle vurdere prisen når de vurderte om det skulle gis konsesjon for erverv av en fast eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Gjeldende konsesjonslov er lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Hjemmelen for priskontroll er i denne loven plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Når begrepet særlig vekt er brukt, er det et 2

12 uttrykk for at hensynet skal tillegges stor vekt. Begrepet særlig vekt betyr imidlertid ikke at en må avslå alle søknader om konsesjon der den avtalte prisen er for høy sett i forhold til gjeldende retningslinjer. Det kan gis konsesjon selv om prisen er for høy i de tilfellene der andre relevante hensyn veier tyngre. Priskontrollen gjaldt etter konsesjonsloven fra 1974 for erverv av alle konsesjonspliktige eiendommer, uansett hva slags type eiendom det var tale om. Det skulle foretas konkrete verdiberegninger i alle konsesjonssaker der det var tvil til stede om den avtalte kjøpesum lå innenfor rammen for en samfunnsmessig forsvarlig pris. Slik var situasjonen fram til konsesjonsloven av 2003 tok til å gjelde. Konsesjonsloven fra 2003 har bare hjemmel for priskontroll ved erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Grunnen til at priskontrollen for andre eiendommer ble opphevet, var at det i praksis bare i liten grad ble ført priskontroll på slike eiendommer. Det hang sammen med mulighetene for å føre en effektiv kontroll. Det ble lagt til grunn at med de nye konsesjonsgrensene i konsesjonsloven fra 2003 ville hovedtyngden av andre eiendommer enn landbrukseiendommer bli omsatt uten at det oppsto konsesjonsplikt. Det hadde dessuten formodningen for seg at det ville være få likhetstrekk innenfor denne gruppen erverv. Dette gjorde det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kunne oppnås gjennom en priskontroll av andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Bebygd eiendom ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus og andre ubebygde arealer som i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn LNFR, er også unntatt fra konsesjonsplikt, jf første ledd nr 1, 2 og 3. Det går fram av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et krav at eiendommen må ha minst 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfelle hvor ervervet er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. 5 første ledd nr. 1 og 2. Når det gjelder landbrukseiendommer, ga Landbruksdepartementet i 1980 ut retningslinjer for vurderingen av om den avtalte prisen for en konsesjonspliktig 3

13 landbrukseiendom tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Retningslinjene for priskontrollen vedrørende landbrukseiendommer finnes nå hovedsakelig i et rundskriv fra Når det gjelder hvilke prinsipper for verdsetting som bør nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon, har departementet blant annet gitt uttrykk for at det for jord og skog bør nyttes avkastningsverdi, og for bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) bør nyttes kostnadsverdi. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen bør nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig vurdering av rettigheten eller ressursen. Kapitaliseringsrentefoten nyttes ved beregning av avkastningsverdi for jordbruksareal og skog. Den er endret en rekke ganger. I 1980 ble den fastsatt til 7 %. I 1989 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 9 % for så i 1997 å bli satt ned igjen til 7 %. I 2001 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 5 % for skog, og til 4 % i I 2004 ble kapitaliseringsrentefoten satt ned fra 7 % til 4 % også for jordbruksarealer. Det utviklet seg etter hvert en praksis hvor det i prisvurderingen ble lagt vekt på eiendommens boverdi. Denne praksisen knyttet seg til små landbrukseiendommer. Departementet ga i 1989 ut et rundskriv om priskontroll på små landbrukseiendommer. Rundskrivet tok sikte på å avklare i hvilke tilfelle det var plass for tillegg for boverdi. Boverdi er også tema i gjeldende retningslinjer fra Der pekes det blant annet på at mange eiendommer består av relativt små jord- og/eller skogarealer med begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted. Med hensyn til funksjon skiller de seg lite fra bebygde tomteeiendommer. I landbruksområder hvor det er press i boligmarkedet, vil det kunne være stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boligeiendommer i ett og samme område. Retningslinjene fra 2002 legger til rette for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået på tomteeiendommer i det området landbrukseiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Den som kjøper en landbrukseiendom med bolighus vil i de aller fleste tilfeller bruke bolighuset til boligformål. Konsesjonsloven legger ikke opp til at en skal sjekke om prisen for en ren boligeiendom er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dette må gjenspeile priskontrollen ved erverv av eiendommer til landbruksformål der det er en bolig som skal brukes til boligformål. Det er en forutsetning at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. 4

14 Det ble i 2002 satt en øvre ramme på kr ,- for tillegg av boverdi. Beløpet ble endret til kr ,- i Departementet ga i 2004 ut retningslinjer med sikte på å endre praksis. Departementet mente at det burde settes en nedre beløpsgrense for når konsesjonsmyndighetene skal vurdere prisen på en landbrukseiendom ervervet til landbruksformål. Departementet bestemte at en skulle unnlate å foreta priskontroll for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen var under kr ,-. Beløpet ble endret til kr ,- i Det ble dessuten bestemt at nedre beløpsgrense skulle gjelde bare i de tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål. I 2012 ble den nedre beløpsgrensen ytterligere hevet og er nå kr Ordningen med priskontroll er vurdert i flere sammenhenger. Spørsmålet om priskontrollen bør beholdes eller oppheves, ble drøftet i full bredde i St.meld. nr. 19 ( ). I meldingen la en til grunn at kontrollen virket etter sitt formål. I forbindelse med lovendringene i eiendomslovgivningen i 2009, la et flertall i Næringskomiteen til grunn at det er viktig å holde fast på at bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivå for landbruksbygg skal danne grunnlaget for prissetting Priskontroll ved tvangssalg Namsmyndigheten må ta hensyn til priskontrollen ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Etter tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd skal namsmyndigheten før auksjonen holdes bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert når ervervet av landbrukseiendommen er underlagt konsesjon. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsmyndigheten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Namsmyndigheten skal ikke holde auksjonen før klagefristen for denne uttalelsen er utløpt eller klagesaken er avgjort. Det er kommunen som avgir bindende uttalelse om høyeste lovlige pris. Kommunens avgjørelse kan påklages til fylkesmannen. 3. ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER PRISUTVIKLINGEN Prisdannelsen ved omsetning av landbrukseiendom skjer blant annet innenfor rammen av lov om odelsretten og åsetesretten og konsesjonsloven. Odelstakster er rettslige takster og må antas å ha betydning for prisutviklingen. Etter odelsloven 49 skal verdsetting ved odelstakst gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som kan samenes med at eiendommen hovedsakelig blir nyttet til landbruksformål. Dette 5

15 gjelder også for verdsettingen av odelseiendom når noen på arveskifte eller skifte mellom ektefeller tar over eiendom i kraft av odelsrett. Åsetestakster må også antas å ha betydning for prisutviklingen. Åsetesarvingen har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtagelsespris som er rimelig etter de forholdene som foreligger. Verdsettingen skal gjøres med særlig tanke på at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Åsetesprisen skal fastsettes konkret i forhold til den aktuelle arving og under hensyn til blant annet hans eller hennes økonomiske situasjon. Etter omstendighetene kan åsetestakst bety full pris. Den største gruppen omsetninger skjer ved avtale innad i familien. Reglene om priskontroll gjelder ikke i slike tilfelle, og det er heller ikke grunn til å anta at reglene har særlig indirekte betydning når avtale om overdragelse inngås. Kjøpesummen vil ofte bli bestemt ut fra at den som overtar skal ha råd til å være eier. I områder der boverdien eller verdien som fritidsbolig er høy, kan det tenkes at også forholdet til de barna som ikke skal overta blir trukket inn i noe større grad. Heller ikke i slike situasjoner er det grunn til å tro at det blir lagt nevneverdig vekt på verdsettingselementene fra priskontrollen. Det er ikke uvanlig at det i forbindelse med en overdragelse av landbrukseiendom blir avholdt en privat takst. Private takster påvirker i stor grad den prisen partene blir enige om. I tillegg til dette kommer skiftetakster og avtaleskjønn. 4. STATISTIKK I 1999 gjaldt priskontrollen trolig nær en femdel av omsetningen. Det skjedde en rekke endringer i lovgivningen i årene fra 1999 fram til 2010 som innebar en vesentlig reduksjon i antallet overdragelser som er gjenstand for priskontroll. I 2009 ble det omsatt ca landbrukseiendommer. Reglene om priskontroll gjaldt ved et begrenset antall av disse ervervene, og på grunn av endringen i priskontrollen i 2010 og 2012 gjelder priskontrollen for enda færre erverv i dag. Tar en utgangspunkt i statistikk for omsetning i fritt salg fra 2010, er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom gjenstand for priskontroll. I tillegg er ca. 200 overdragelser av ubebygd eiendom omfattet av priskontroll. Samlet dreier det seg bare om i underkant av 600 erverv. 5. HVORFOR OPPHEVE PRISKONTROLLEN 5.1 Innledning Når departementet i punkt 5.9 foreslår å oppheve reglene om priskontroll, skyldes det at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til 6

16 et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen er videre en inngripende ordning i forhold til eierens rett til å råde over eiendommen sin. Dessuten er priskontrollens regler kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Det er en krevende ordning som ikke står i forhold det en oppnår. En oppheving av priskontrollen vil frigi ressurser til andre oppgaver i kommunene. 5.2 Begrunnelsen for priskontrollen Det har vært regler om priskontroll ved konsesjonspliktige erverv siden konsesjonsloven av Reglene kom inn ved forslag fra Landbrukskomiteen under behandlingen av lovforslaget. Komiteen mente at konsesjonsloven burde brukes som et middel for å oppnå et rimelig prisnivå på faste eiendommer. En samfunnsmessig forsvarlig pris har blant annet vært sett på som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder blant annet mål om å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendom som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det er også et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Det har vært lagt til grunn at skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendom ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenandel. Prisen må kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for de som skal overta landbrukseiendommen. 5.3 Styrke eiendomsretten Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som blant annet respekten for privat eiendomsrett. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Priskontrollen er et inngrep i eierens råderett over egen fast eiendom og råderetten til partene i et kjøpsforhold. Ved å oppheve priskontrollen får partene større frihet til selv å bestemme prisen på eiendommen som skal overdras. Departementet vil ved å oppheve priskontrollen styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Denne avtalefriheten vil ikke kunne føre til en uforsvarlig prisutvikling. Partenes syn på pris vil gjenspeile hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Departementet mener dessuten at ordningen kan framstå som urimelig. En viser til at etter gjeldende regler er de fleste overdragelser av landbrukseiendommer unntatt priskontroll. Det kan virke urimelig med priskontroll for de relativt få som omfattes av kontrollen. 7

17 5.4 Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Departementet mener priskontrollen generelt kan virke hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Den har bidratt til at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de synes eiendommen er verdt. Priskontrollen har også bidratt til et redusert tilbud om kjøp av leid jord som tilleggsareal. Ved å oppheve priskontrollen bidrar en til økt omsetning. Landbruket trenger økt kapitaltilgang og bedre rekruttering. Det er i perioden fra 2001 til 2012 gjort endringer i eiendomslovgivningen med sikte på å stimulere til økt omsetning. En har ikke sett at de forholdsvis små endringene i retningslinjene for priskontrollen som har skjedd de siste årene har hatt noen innvirkning på omsetningen. Det er derfor grunn til å tro at prisreguleringen må fullstendig vekk for at det skal bli noen effekt på omsetningen. I sentrale områder, hvor prisene på boligeiendom er høye, kan det for enkelte være vanskelig å kjøpe seg en ny bolig. Det vil også være tilfelle dersom konsesjonsprisen på landbrukseiendommen som de evt. er avhengige av å selge, ligger langt under prisen på boliger. De kan da velge å bli sittende med landbrukseiendommen og bli boende der. 5.5 Øke investeringslysten Eiere av landbrukseiendom, særlig de som ikke har noen barn som skal overta, vil i mange tilfeller ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen innebærer et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. 5.6 Rekruttering og leiejord Et godt landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. 5.7 Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Det er et viktig mål for regjeringen å oppheve regler som i unødig grad hindrer omsetningen av landbrukseiendom. Priskontrollen er et slikt hinder, og den virker dessuten ikke etter hensikten. Gjeldende ordning med priskontroll er komplisert og en har i praksis sett at mange eiere og kjøpere har måttet bruke mye tid og penger på å få gjennomført kjøpet. Også 8

18 konsesjonsmyndighetene må bruke mye ressurser på en kontroll som har liten betydning for prisutviklingen vedrørende fast eiendom. Departementet peker dessuten på at andre forhold må formodes å påvirke prisutviklingen mer enn priskontrollen, se punkt 3, og at de forholdene formodentlig er viktigere for prisutviklingen enn priskontrollen. 5.8 Tvangssalg En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse om høyeste pris faller bort. Ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer vil det ikke lenger være nødvendig å avklare høyeste lovlige pris etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven Dette vil være en forenkling av regelverket og lette arbeidet for namsmyndighetene. Det innebærer at en kan gjennomføre tvangssalget raskere enn i dag og det er en fordel for partene. Dette vil også frigjøre noen ressurser i kommune og fylke. 5.9 Departementets forslag Departementet foreslår å oppheve reglene om priskontroll. 6. KONSEKVENSER En konsekvens av at priskontrollen oppheves er at tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd må oppheves. 7. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSEN Opphevelsen av priskontrollen innebærer at også konsesjonssøknader under behandling i førsteinstans og klageinstans ikke lenger skal undergis priskontroll. Er en søknad om konsesjon avslått på grunn av for høy pris, skal det etter opphevelsen av priskontrollen ikke være adgang til å sette frist for omgjøring og salg. Det skal heller ikke være adgang til å begjære tvangssalg i de tilfelle søknaden er avslått på grunn av for høy pris. 8. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Opphevelsen innebærer ingen nye oppgaver. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Namsmyndigheten trenger ikke lenger konsultere konsesjonsmyndigheten om høyeste lovlige pris. Et bedre fungerende eiendomsmarked med fri prisdannelse vil medføre samfunnsøkonomiske gevinster og tilføre næringen ny dynamikk, kapital og kompetanse. 9

19 En opphevelse av priskontrollen reiser ingen likestillingsspørsmål. Lovforslag: Konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 oppheves. Tvangsloven tredje ledd oppheves. 10

20 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: U01 Etablererstipend - kriterier for å fremme og behandle søknader i Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/14 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ordningen med tildeling av etablererstipend har nå fungert i 1 ½ år. Denne saken oppsummerer erfaringer, og har som formål å sette rammene for å fremme og behandle søknader om stipend i Status Mulighetene for å søke etablererstipend ble etablert av kommunestyret som en forsøksordning i 2012, og videreført for 2013, med en tildeling på kr pr år. I PS 176/13 om budsjett for næringsplanarbeidet i 2014, bevilget kommunestyret ytterligere kr til tiltaket, under innsatsområde Kommunikasjon & Omdømme. Maksimalt beløp som kan tildeles pr søker er ved etableringen av forsøksordningen satt til kr I 2012 ble det tildelt og utbetalt kr , og i 2013 ble det tildelt kr , og utbetalt kr (den ene virksomheten ble ikke igangsatt). Det vil derfor kunne tildeles inntil kr i inneværende år, inklusive overføring av ubenyttede midler fra 2012 og Følgende bedrifter er så langt tildelt stipend, alle kr : 2012 Kajakkspesialisten AS, Vestfossen Siesta Café AS, Hokksund 2013 Nanoconcept AS, Hokksund Marken Zoo AS, Hokksund (ikke etablert) BSG AS, Hokksund Zak Trade Zakowicz ENK, Hokksund Studio Galleries, Vestfossen Søkekriterier Som grunnlag for å kunne sende inn en søknad stilles det i dag følgende krav: En søknad som beskriver hvilke etableringskostnader et evt. stipend skal brukes til. Søkers CV. Bedriftens navn og organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Komplett forretningsplan. Budsjett. For etableringsfasen Investeringsbudsjett For 1. driftsår (Likviditetsbudsjett) Det skal foreligge en ekstern, næringsfaglig vurdering, som en objektiv vurdering av realismen i søkers forretningsidé. (Dette er gratis for søker, og utføres etter avtale av Drammen Næringslivsforening, for kommunene i Drammensregionen.)

21 Tildelingskriterier Administrasjonen legger i pr i dag følgende til grunn: Etablererstipendet skal kunne benyttes til et konkret tiltak, med direkte og målbar effekt for etableringen. Forretningsplanen fremstår som gjennomarbeidet, og med søkers egne vurderinger. Den næringsfaglige vurderingen sannsynliggjør at etableringen er realistisk. Hvem søker om etablererstipend? Andelen som søker etablererstipend er svært liten, sett i forhold til antall etableringer: I 2012 ble det registrert 191 nye virksomheter i Øvre Eiker Foreløpige tall viser om lag like mange etableringer i 2013 Flere av søkerne utmerker seg ved at de har en forretningsidé, som er både innovativ og utfordrende. Dette gjelder så langt bl.a. Kajakkspesialisten, Nanoconcept og Studio Galleries som alle kan karakteriseres som gründerbedrifter. Gründerbedrifter har gjerne større utfordringer når det gjelder bl.a. produktutvikling, finansiering, og utvikling av en kundeportefølje enn etablerere av mer tradisjonelle virksomheter. Flere av søkerne har etablert seg, eller ønsker å etablere seg i Hokksund eller Vestfossen sentrum. Dette gjelder Kajakkspesialisten, Siesta Café, Nanoconcept og Studio Galleries. Kommunestyret har uttrykt et tydelig ønske om vitalisering av sentrum, bl.a. gjennom etablering av nye publikumsrettede næringer og kontorarbeidsplasser. Noen av søkerne er arbeidsledige, og ser det å etablere egen bedrift som et alternativ til å vente på å bli ansatt i en allerede etablert virksomhet. Signaler fra NAV Øvre Eiker indikerer at dette kan bli en økende tendens i 2014, da de har flere arbeidssøkende som har konkrete planer om å bli etablerer, og som vil søke etablererstipend. For alle søkerne er hovedinntrykket at etablererstipendet kommer godt med, og således oppleves som et reelt bidrag i en startfase. Samtidig er det klart at for de aller fleste er ikke stipendet avgjørende i forhold til om bedriften blir etablert eller ikke, og stipendet spiller nok en beskjeden rolle mht. om etableringen lykkes over tid. Tendenser og utviklingstrekk Statistisk Sentralbyrå har nylig publisert en undersøkelse for perioden , som konkluderer med følgende: Av alle virksomheter i Norge som ble etablert i 2006 eksisterte halvparten etter ett år, og ca 30 % etter 5 år. De som klarte seg best var de virksomhetene som ved oppstart hadde flest arbeidsplasser, og de som var etablert som aksjeselskaper. Dette viser at det å etablere ny virksomhet er utfordrende. Samtidig viser andre undersøkelser at når det gjelder antall arbeidsplasser er det ofte de små og mellomstore og relativt nyetablerte bedriftene som står for den største veksten, totalt sett. Differensiering av søkerne? Under komiteens behandling av B-saken fremkom det ønsker om å differensiere mellom søkerne, når det gjelder stipendets størrelse. Samtidig ble det gitt uttrykk for et ønske om at alle søknader skal behandles fortløpende, og at alle bransjer skal være likeverdige. 2

22 Etter en helhetlig vurdering av disse spørsmålene vil rådmannen anbefale å legge opp til at behandlingen av søknadene: a) Behandles fortløpende b) Behandles som likeverdige, uavhengig av bransje c) Tildeles kr , dersom styringsgruppen mener søker er kvalifisert til å motta stipend, bl.a. med bakgrunn i den næringsfaglige vurderingen. Rådmannens begrunnelse for å anbefale kr til alle som er kvalifisert, er: Kr ansees som et relativt beskjedent stipend, men likevel et beløp som står i forhold til søkers arbeidsinnsats i forhold til å oppfylle søkekriteriene. Dersom det skal legges til rette for en differensiering av størrelsen på stipendet bør det utvikles et sett med objektive kriterier, for å skille mellom søkerne. All den tid søknadene skal behandles fortløpende, og bransjene skal være likeverdige ser rådmannen at argumentasjonen rundt en slik differensiering vil være krevende. Dersom enkeltmottakere skulle føle seg urettferdig behandlet, dvs har fått et lavere stipend enn en det man opplever som en sammenlignbar søker, kan dette føre til negativ omtale av stipendordningen dette ville i så tilfelle være uheldig. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Ordningen med etablererstipend videreføres etter følgende retningslinjer: Søkekriteriene, som vist i saksutredningen, legges til grunn for søkere av etablererstipend i Søknader behandles fortløpende, innenfor rammen av bevilgningen. Alle bransjer behandles likeverdig. Ordinært beløp som tildeles settes til kr I særskilte tilfeller kan den fastsatte rammen overstiges. Stipendet skal øremerkes en konkret anskaffelse eller aktivitet knyttet til etablering av virksomheten, og utbetaling skje med bakgrunn i dokumenterte utgifter. Den eksterne, næringsfaglige vurderingen tillegges betydelig vekt, ved behandling av søknader om etablererstipend. Dersom den næringsfaglige vurderingen sår tvil, eller er negativ til om forretningsplanen er bærekraftig, kan søknaden avslås, og søker oppfordres til å videreutvikle sin forretningsidé. Begrunnelse Anbefalingene bygger på styringsgruppens behandling av B-saken, og rådmannens vurderinger. Formålet er å etablere størst mulig forutsigbarhet og ryddighet rundt søknader om etablererstipend. Etablererstipend ansees å være et virkemiddel som gjør det enklere for etablerere å starte bedrift i Øvre Eiker. 3

23 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: U01 Søknad om etablererstipend nr 1/2014. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/14 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Saksopplysninger/vurderinger Denne saken gjelder søknad om etablererstipend fra Gunnar Valdimarsson, og gjelder etablering av Fot Tek AS, org. nr , som er nyåpnet i Stasjonsgata 34 i Hokksund, 2. etasje. Bedriftens hovedprodukter er ganganalyse, og produksjon og salg av innlegg-såler. Bedriften har også utsalg av andre relatert produkter. Han søker om kr , til del-finansiering av et digitalt ganganalyse system som: Identifiserer feilstillinger i føttene, ved at kundene går over en matte med flere tusen sensorer, som overfører informasjon til et analyseverktøy. Genererer informasjon som kan brukes til å produsere personlig tilpassede innlegg-såler. Systemet er portabelt, og i tillegg til kunder i besøkslokalene satses det på oppsøkende virksomhet til f.eks. lege og fysioterapi-sentere, idrettsklubber og bedrifter. Valdimarsson har jobbet i til sammen 20 år i ortopedibransjen i Norge, Sverige og på Island. Han har jobbet med produktutvikling, markedsutvikling, gang-analyse og produksjon av innleggs-såler. I tillegg har han vært selger/salgssjef. Han har således inngående bransjekunnskaper, som i den senere tid er supplert med kurs i økonomistyring. Det vises for øvrig til vedlagte søknadsdokumenter, der søker presenterer seg og sin forretningsidé. Det vises også til vedlagte næringsfaglige vurdering fra Randi Eng i Hi Touch AS, for Fønix Kompetanse AS. Vedlegg 1 CV Gunnar Valdimarsson 2 Søknad om etablererstipend Fot Tek AS 3 Fot Tek AS Forretningsplan 4 Fot Tek AS Næringsfaglig vurdering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Fot Tek AS tildeles kr i etablererstipend, til det formål som er vist i saksutredningen. 1

24 Begrunnelse Fot Tek AS representerer et nytt, publikumsrettet tilbud innen handels og sentrumsnæringene i Hokksund, og har potensiale til å kunne utvikle et samarbeid med deler av den allerede etablerte helsenæringen, både i og utenfor sentrum. 2

25 Adresse: Myraveien Hokksund Telefon: E-post: Gunnar Valdimarsson. Personopplysninger Sivilstand: Gift 1991 Nasjonalitet: Islandsk Født: Nøkkelkvalifikasjoner Samarbeids- og kommunikasjonsevner, ledelseskompetanse fra Frivillig rednings tjeneste (som Røde Kors/folkehjelp i Norge). Evner å sette teori om til praktisk nytte. Jeg har jobbet mye med Production av hjelpemiddel i plast, karbon, Kevlar og metal. Jeg har bygget om noen Islandske Jeeper ( Arctic trucks biler). Jeg har jobbet med salg og servise. Jeg har jobbet som prosjektleder. Utdannelse : Helsehøgskolen i Jønkjøping, Sverige Ortopeditekniker : Armulaskoli vgs, Reykjavik Allmenne fag Arbeidserfaring 2009: Drammen Ortopediske Institutt, Drammen Ortopeditekniker, fastansatt : Stormur ehf. distributor for Polaris snøskuter, ATV og flere produkter. Salgsmanager, fastansatt Prosjekt leder for 2 store test på snøskutere for Polaris Industries in USA, som var utført på isbreer og i fjellområde på Island : Øssur ehf. Ortopedisk firma. Ortopeditekniker, fastansatt. Ansvarlig for kundemottak på Akureyri, som selger og servise. Hos Øssur deltok jeg også mye i forskning på nye varer for production og prøvde nye varer. Tillitsverv Verneombud hos Øssur ehf. i par år. Språk Islandsk: Flytende skriftlig og muntlig Norsk: Flytende skriftlig og muntlig Engelsk: Flytende skriftlig og muntlig Svensk: Godt skriftlig og muntlig Dansk: Godt skriftlig og muntlig Tysk: Noe skriftlig og muntlig Kaleidoskopet

26 Annet : Hjalparsveit skata Reykjavik. Frivillig rednings tjeneste (samme som Røde Kors/norsk folkehjelp) Aktiv i fjellrednings avdelingen, og vært mange år som leder for både bil avdelingen og snøskuter avdelingen. Har deltatt i veldig mange utrykning og rednings aksjoner på Island, på isbreer og fjellområde på vintertid. Jeg har også styrt mange øvelser for andre grupper. 2002: Leder i ett prosjekt på Grønlands isbreen der jeg tok hand om alt transport på mannskap, mat og andre ting, fra Søndre Strømsfjord til Camp Aurora som var en kamp ca. 170 km inne på isbreen. VW testet sine nye biler og utstyr : Planlagt og fullført en privat reise der vi 2 islandske familier med barna, reiste på 2 spesial ombygde biler fra Island, gjennom Europa tvers gjennom Afrika fra Marokko, til Sør Afrika helt til Capetown og derifra med båt til Montevideo i Uruguay, der vi fortsatte kjørende helt til den sydligste punkt i Sør Amerika, og endte til slut i Halifax i Canada og derifra tilbake til Island. Fritidsinteresser Friluftsliv, kayakk, slalom, langrenn, camping, og reiser innenlands og uten. Referanser Inger Hastum Ortopediingenior Drammen Ortopediske Institutt AS tel: Ørn Thomsen Daglig leder Arctic Trucks tel:

27 Søknadom etablererstipend JegGunnarValdimarssonsøkeren etablererstipendpå vegnemin nyebedrift Fot tek AS Jegsøker20.000kr for kjøpav Ganganalysesystemfra SensorMedica. Det er et datasystemogen matte somer plassertpå gulveti klinikkenmin, og folk går over den matten, somhar flere tusentalssensorersommålertrykk og vektforskyvningnår man går. Dette kanbrukestil å diagnostiserefotrelaterte problemer, og utefra informasjonfra den,lagervi spesialtilpasset innleggssålertil de somtrengerdet. DerekansevedlagtForretningsplanå den er lagt med navnetinnleggssåler,det var et kallenavni oppstarten,jeg gikkpå en Grunderkurs,der jeg gjordeden forretningsplanen. I den Forretningsplanenserderealle budsjetterog andreplanerjeghar gjort for min forretning. Herer bilder fra systemetog matten. GunnarValdimarsson.

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: U01 Søknad om etablererstipend 2/2014. Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/14 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Saksopplysninger/vurderinger Denne saken gjelder søknad om etablererstipend fra Henning Andersen, bosatt i Krokstadelva, og hans nystartede bedrift Safehouse AS, org. nr , som er under etablering i Industriveien 4 på Loesmoen. Andersen har utviklet en ny og innovativ forretningsidé, som gjennom ny teknologi skal skape økt trygghet i nye hus og hytter, ved å kombinere kjente og nye trygghetssystemer i en total-løsning. Innovasjon Norge har i desember 2013 tildelt gründerbedriften kr i etablererstøtte. Selskapet har nylig gjort en emisjon med Olaf Helge Ask AS, som nå eier 10 % av selskapet. Resten av selskapet eies av gründer. Han søker om kr til utvikling av selskapets nettsider. Andersen har mange års erfaring fra sikkerhetsbransjen, både som leder og selger. Han har tidligere erfaring med bedriftsetablering, og har et solid bransjenettverk og markedskunnskaper. Det vises for øvrig til søkers presentasjon av seg selv og sin forretningsplan, samt næringsfaglig vurdering utført av Anne Lise Lervåg, Vasshella AS for Drammen Næringslivsforening. Vedlegg 1 Safehouse AS søknad om etablererstipend 2 CV Henning Andersen 3 Safehouse AS forretningsplan 4 Safehouse resultatregnskap Safehouse budsjett Safehouse næringsfaglig vurdering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Safehouse AS tildeles kr i etablererstipend, til formål som vist i saksutredningen. Begrunnelse Safehouse AS er en gründerbedrift med et betydelig markedspotensiale, og dermed også en bedrift med et betydelig vekstpotensial når det gjelder antall arbeidsplasser. Samarbeidet med en av kommunens og regionens største elektro-installasjonsbedrifter gir en indikasjon på bedriftens potensiale også for allerede eksisterende næringer i lokalmiljøet. 1