Smerter ved ryggmargsbrokk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smerter ved ryggmargsbrokk"

Transkript

1 Karen Grimsrud TRS kompetansesenter 2008 TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser har gitt tilbud til mennesker som har ryggmargsbrokk siden Det er relativt sjelden de tar opp smerter som et problem. På direkte spørsmål svarer imidlertid svært mange at både selve tilstanden, nødvendig behandling og komplikasjoner medfører smerter. Og noen henvender seg til TRS nettopp på grunn av at de har et smerteproblem som preger hverdagen og forringer livskvaliteten. Innhold Om ryggmargsbrokk s 1 Generelt om smerter s 1 Smertemekanismer ved ryggmargsbrokk s 3 Behandlingsmetoder s 5 Hva kan en gjøre selv? s 8 Smerter på dagsorden s 9 Fremstillingen tar sikte på å si noe om fenomenet smerte og om smerter ved ryggmargsbrokk. En del er erfaringsbasert kunnskap hentet fra møter med de som har ryggmargsbrokk, pårørende og fagfolk. Annet er hentet fra litteratur og forskning på området. Om ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk (myelomeningocele- MMC) er en medfødt utviklingsforstyrrelse med manglende lukning av ryggvirvler og ryggmarg tidlig i fosterlivet. Dette fører til en brokkdannelse der ryggmargshinner med nervevev poser ut gjennom defekten i ryggraden. Mange har flere misdannelser i sentralnervesystemet. Tilstanden er komplisert og sammensatt. Den gir i varierende grad tap av følesans, lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, eventuelt utvikling av for høyt væsketrykk i hjernens hulrom (hydrocephalus) og kognitive funksjonsvansker. Generelt om smerter Smerte er en personlig og ubehagelig opplevelse som mennesker i hovedsak forsøker å unngå. Det å leve innebærer for de fleste at noe gjør vondt av og til. Livet er ikke smertefritt. Smertedefinisjon, International Association for the Study of Pain, IASP: Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. Smertesansens funksjon er å beskytte mot skade og bidra til overlevelse. Fysiologisk følsomhet for smerter varierer sterkt, viser laboratorieforsøk på dyr og mennesker. Den store forskjellen mellom individer ser ut til å være arvelig bestemt. Kvinner er mer smertefølsomme enn menn. Det har sannsynligvis mange årsaker, også rent fysiologiske. For eksempel har kjønnshormonet østrogen betydning. Ulikheten mellom hvert individ er likevel større enn mellom kjønnene. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser

2 Hvordan smerte tolkes og oppleves er avhengig av både medfødt smertefølsomhet og hvilke erfaringer man gjør gjennom livet. Læring gjør at man endrer atferd for å unngå det som gjør vondt, og har betydning for hvordan smerteopplevelsen uttrykkes (1). Litt smertefysiologi Smerte er en følge av kompliserte mekanismer i nervesystemet, hvor kjemiske signalstoffer og elektriske impulser er involvert (4, kap. 2). Når vev blir skadet frigjøres stoffer (prostaglandiner etc.) som bidrar til at det går smerteimpulser fra skadestedet, via ryggmargen og til hjernen. Ved normal følesans er dette en rask prosess, som gjør at mennesket automatisk beskytter seg mot det som truer. Sterke smerter kan også gjøre en handlingslammet og hjelpeløs. Nervesystemet er utstyrt med egenproduserte smerte- og stressdempende stoffer (endorfiner/endogene opioider). Sentralnervesystemet har altså både en smertestimulerende og en smertedempende funksjon, som er i stadig balanse. Smerte er en kraftig stressfaktor. Både biokjemiske prosesser og hvordan smerten bearbeides tanke- og følelsesmessig, er viktig for den personlige smerteopplevelsen. Forenklet kan en si at angst, fortvilelse og det å føle seg ute av kontroll øker smerten, mens trygghet, ro og følelse av kontroll demper smerten (2). Man får raskere kontakt med smerte når nervesystemet har vært smerteaktivert tidligere. Jo kortere tid det har gått siden sist man hadde vondt, og jo vondere man hadde det, dess raskere gir nervesystemet respons. Biokjemiske forandringer i nervefibrene og deres funksjon gjør dem mer sensitive og smerteledende. I følge teorien blir man derfor ikke vant til smerter, men heller mer (over-)følsom. Opplevelse Moderne syn på smerte som fenomen vektlegger opplevelsen; det som oppleves som smerte er smerte - for den det gjelder. Personlig opplevelse innebærer både sansning, tenkning og følelser. Etter at man fikk mer kunnskap, har man gått bort fra å beskrive smerte som bare psykisk. Menneskers uttrykk for smerte er kulturavhengig. I noen kulturer formidles sorg og smerte høylydt, i andre er det viktig å ikke vise disse følelsene. Slike forskjeller finnes også i ulike familiekulturer innenfor samme samfunn. Hvordan et menneske uttrykker seg behøver altså ikke å speile hvor intens smerteopplevelsen er. Det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå opplevelsen, også fordi smerter ikke kan måles i objektiv forstand. I helsevesenet er det imidlertid økt interesse for å måle personers egen vurdering av smertens intensitet. Til dette benytter man ulike typer måleskalaer, gradert fra ingen smerte til verst tenkelig smerte. Pasienten angir egen smerteintensitet på en skala (se senere), og målet bidrar til å danne grunnlag for den lindrende behandlingen som iverksettes. Smertetyper - inndelt etter varighet - Akutt smerte er et varselsignal om at kroppen er i fare. En operasjon gir akutt smerte. I prinsippet forsvinner smerten når skaden er leget, eller såret grodd. Akutt og sterk smerte er ofte synlig for omgivelsene; endret kroppsspråk, rynket panne, raskere pust og puls, klam og blek hud og endret oppfattelsesevne. Akutt smerte er forbundet med angst i biologisk forstand (utskillelse av adrenalin, blant annet). Smertestillende medikamenter i passe doser har som regel god effekt og demper akutt smerte. - Langvarig smerte fortsetter over tid og kan bli kronisk. Årsaken kan være en pågående skade, for eksempel gikt eller smertefullt drag i leddkapsel på grunn av TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 2

3 feilstilling, men også tilstander hvor man ikke finner tegn til pågående vevsskade (nervesmerter, hodepine, muskelsmerter, smerter på grunn av inaktivitet etc.). Man mener at nerve-, hormon- og immunsystemet deltar i biokjemiske prosesser som løper løpsk. Dette bidrar til å opprettholde smerten, også der hvor selve skaden er leget. Smerten tjener ikke lenger som beskyttelse, men blir et problem i seg selv. Den påvirker livskvaliteten og fører til passivitet og tristhet. Langvarig smerte hemmer kroppens egen evne til å dempe smerte (frigjøre endorfiner). De biokjemiske mekanismene er nært forbudet med forstyrret søvnmønster, søvnløshet og depresjon. Langvarig eller kronisk smerte er vanligvis lite synlig for omgivelsene. Objektive smertetegn som er til stede ved akutt smerte, avtar over tid. Den smerteplagede kan bli mistrodd, noe som virker negativt på samspillet med omgivelsene og bidrar til økt spenning, stress og mer smerte (3). Smerten kan stjele det meste av oppmerksomheten, så det blir vanskelig å fungere i hverdagen. Smertetyper - inndelt etter årsaker - Vevssmerte (nociceptiv) kommer av truende eller eksisterende vevsødeleggelse på grunn av sykdom eller skade. Eksempler kan være operasjonssår, hodepine pga. høyt trykk i hjernen, smerter i blæren pga. infeksjon eller smerter på grunn av muskel-, ledd- og skjelettproblemer. - Nervesmerte (nevrogen) kommer av skade på eller sykdom i, eller i tilknytning til, selve nervesystemet. Et eksempel ved ryggmargsbrokk er smerteimpulser i eller nedenfor brokknivået på grunn av nerveskaden (se senere). - Psykogen smerte (somatoforme lidelser) ses i sammenheng med psykiatrisk sykdom og blir ikke nærmere omtalt her. Smertemekanismer ved MMC Hos mennesker med ryggbrokk er mange organsystemer påvirket. Både selve tilstanden, komplikasjoner og behandling kan medføre flere typer akutte og langvarige smerter. Grad av følesans nedenfor brokknivået har betydning De som har deler av følesansen intakt, har som regel også bedre muskelfunksjon og et høyere aktivitetsnivå. De kan ha ortopediske problemer som feilstillinger og skjevbelastning av ledd. Ved aktivitet kan dette gi smerteplager (nociceptiv), også hos barn. Nervesmerter under brokknivået forekommer hos de mange som har deler av følesansen intakt. Hos dem som mangler følesans under brokknivået, er fraværet av smerte det egentlige problemet. Faren for sår og andre skader på grunn av trykk, slag, risp, forbrenning og forfrysning er stor, når man ikke kjenner deler av kroppen. Alvorlige infeksjoner i sår kan oppstå uten at personen kjenner det viktigste symptomet, nemlig smerten. En del av dem som har ryggmargsbrokk (og hydrocephalus), har også ulik grad av kognitive funksjonsvansker. Dette kan innebære lærevansker, nedsatt hukommelse og redusert forståelse av sanseinntrykk fra omgivelsene. Manglende evne til å tolke omverden kan gi følelse av kontrolltap og angst, som igjen kan øke smerten. Oppfølging og behandling gir behov for sykehusinnleggelser. De som har erfart mye vondt, kan få et anstrengt forhold til helsepersonell og sykehus, og blir ekstra vare for smerter i situasjoner hvor de - igjen - må overlate kontrollen til andre. Unni, 17 år: - Å få lagt inn Venflon er absolutt det verste. Det gjør vondt, det! TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3

4 Vondt fra barndommen Barn som er født med ryggmargsbokk blir som regel utsatt for stikk, operasjoner, undersøkelser og behandling fra første stund. For noen tiår siden var man lite oppmerksom på barnas behov for smertelindring. Man trodde at deres umodne nervesystem var mindre smertefølsomt, mens man i dag vet at det er motsatt. Tradisjonelt er smerter hos barn undervurdert og underbehandlet, skriver Den Norske Legeforenings sentralstyre i Retningslinjer for smertebehandling i Norge, 2004, s. 36. Litt forskning Barn som har ryggmargsbrokk oppgir å ha dårligere livskvalitet enn andre kronisk syke barn, i følge Oddson med flere (5). Barna svarer at dette har sammenheng med ubehandlete akutte og langvarige smerter og depresjon. Konklusjonen er at bedre kartlegging og behandling av symptomene, ville kunne forbedret barnas livskvalitet. I en dansk studie (6) klager barn med ryggmargsbrokk jevnlig over plager og smerter. De har vondt i magen, hodet og bena, og de sover dårlig, er svimle og kvalme. Friske barn svarer også at de har en del hodepine og andre plager, men i mindre grad. Det er vanlig at jenter med lavere brokk har menstruasjonssmerter, mens de med høyere brokk vanligvis ikke har vondt. Kronisk hodepine er et problem hos voksne med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, som har vært behandlet med shunt, i følge Edwards med flere (7). I en del tilfeller fant man ingen pågående årsak til hodepinen. Hos noen gikk hodepinen over etter en tid, mens 10 % trengte behandling fra smertespesialister. En canadisk studie (7) har funnet at barn og ungdom oftest klager over hodepine, vondt i ryggen, magen, nakken, skuldrene, bena og hendene. Småbarn med ryggmargsbrokk kan ha mye vondt uten at omgivelsene oppdager det og lindrer. Det er også forskjeller i hva barna og foreldrene definerer som de vondeste stedene på kroppen, i følge studien. I Danmark har 83 voksne med ryggmargsbrokk deltatt i en spørreundersøkelse hvor et av temaene var smerter. Resultatene viste at de hadde hyppige rygg-, skulder- og armsmerter, noen fra 15-årsalder, mens andre først fikk smerter i 40-årsalderen (5). og noen erfaringer Fagpersoner som arbeider med barn som har ryggmargsbrokk, beskriver knær og hofter som de delene av kroppen barna klager mest over. Ved hydrocephalus kan man ha mer eller mindre kraftig hodepine hvis væsketrykket i hjernen er for høyt eller for lavt. Enkelte har høyt trykk uten hodepine, men føler sterk irritasjon i stedet. Mange som har hydrocephalus er ofte plaget med hodepine. Noen har langvarig eller kronisk hodepine selv om trykket i hjernen er innenfor normale verdier. De trenger grundig utredning, samtidig som god smertelindrende behandling iverksettes. Hodepine kan ha mange årsaker, som økt spenning, cervikal hodepine (følge av endringer i bakre skallegrop/nakken), migrene og mye annet. Fasttjoret ryggmarg kan gi økende nevrologiske utfall, kramper (spasmer) og nervesmerter. Operasjon med løsning av arrog nervevev der det er fastgrodd, lindrer ofte. Men det hender noen blir operert flere ganger, fordi symptomene øker på etter operasjonen, eller kommer tilbake etter en tid. Dette kan skyldes at det er umulig å løsne alt som er fastvokst under inngrepet, og/eller at nytt arrvev oppstår. Det må presiseres at hodepine som følge av høyt trykk ikke skal ses an, men behandles umiddelbart! TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 4

5 Vondt i magen er ganske vanlig. Det kan ha mange årsaker, for eksempel luftsmerter på grunn av redusert tarmfunksjon, sammenvoksninger etter operasjoner i buken eller høyt trykk og/eller infeksjon i urinveiene. Noen har vondt der slangen fra shunten (pga. hydrocephalus) ligger an mot og irriterer vevet i bukhulen. Projisert smerte (vondt et annet sted enn der selve vevsirritasjonen er) kan gjøre det ekstra vanskelig å lokalisere hvor smerten stammer fra. Skjevhet i ryggraden (skoliose) er en feilstilling som gir konsekvenser også i andre deler av kroppen enn rygg og brystkasse. Noen får en skjev sittestilling (i rullestol) som kan gi vondt i rygg, nakke, bekken, sete og mage. Operasjon for å stoppe videreutvikling av skoliosen krever god lindrende behandling etter operasjonen. Noen har vedvarende smerter i ryggen etter slike operasjoner. Både barn og voksne kan ha vondt på grunn av feilbelastning av skjelett- og muskelapparatet (ortopediske problemer). På grunn av lammelser og spasmer kan leddflatene møtes litt ute av stilling. Ved langvarig belastning vil leddet skades. Barn klager særlig over vektbærende ledd, som knær og hofter, mens føttene har mindre eller ingen følesans (igjen, obs. sår). Mange voksne med ryggmargsbrokk har smerter i hendene, skuldrene og nakken. Hendene kan være svakere på grunn av forandringer i sentralnervesystemet. Hender og skuldre er ekstra utsatt hos dem som bruker krykker, rullator og rullestol. Skuldrene er sårbare når de belastes med vektbærende funksjon helt fra barndommen av. Noen beskriver smertene som pinefulle, og de kan gi økt grad av bevegelseshemning. Selv om man i teorien blir mer sårbar for smerte jo mer vondt en opplever, forteller noen som har ryggmargsbrokk at de har vent seg til å leve med en del smerter. Ola, 32 år: - Det er den psykiske smerten som plager meg. Den fysiske er jeg så vant til. Finne årsaker Det kan være en utfordring å forstå hva som er årsaken til smerter og om tilstanden er alvorlig, enten man selv har ryggmargsbrokk, er pårørende eller helsepersonell. - Ved for eksempel hodepine er det høyt trykk i hjernen, migrene eller begynnende influensa som er årsaken? - Er vondt i ryggen en naturlig følge av brokket og operasjonsarret, muskelsmerter eller en følge av fasttjoret ryggmarg? - Høyt trykk i nyrene på grunn av manglende tømming av urin og urinveisinfeksjon kan også gi rygg- og magesmerter. Når skal man bli alarmert og søke medisinsk hjelp? Erfaring er nyttig når man skal vurdere smerter eller andre symptomer som oppstår. Over tid blir en kjent med egne reaksjoner. Og pårørende som har erfart at for eksempel sinne kan være uttrykk for høyt trykk i hjernen, vil ha med seg denne kunnskapen. Det er viktig med grundig utredning for å finne årsaker og behandle der det er mulig. Hvis årsaken ikke lar seg behandle, har man krav på adekvat vurdering og behandling for å oppnå smertelindring (se Ekstra, s. 10). Behandlingsmetoder Her beskrives en del av de metodene som finnes. Ofte blir medikamenter kombinert med andre behandlingsmetoder, for å oppnå best mulig lindrende effekt. Medikamenter - Akutt, sterk smerte kan lindres med opioider (morfin, P-forte-variantene, etc.), gjerne i kombinasjon med andre typer TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5

6 medikamenter som paracetamol, betennelsesdempende (NSAIDs/antiinflammatoriske) og muskelavslappende (benzodiazepiner). Riktig behandling ved akutt smerte er å gi nok smertelindrende medikamenter til at det virkelig lindrer, og ha jevn tilførsel. Hovedprinsippet er å unngå smertetopper som gir større spenning og dermed økt smerte. Riktig behandling virker gunstig på lengre sikt, fordi god smertelindring bidrar til langsommere reaktivering i nervesystemet ved nye, smertefulle opplevelser. - Mindre sterk smerte kan behandles med paracetamol, betennelsesdempende (se over) og ofte muskelavslappende midler av typen spasmedempende (ikke bezodiazepiner, som er vanedannende). - Nervesmerter kan i mange tilfeller lindres med medikamenter som demper signaloverføringen i nervesystemet ( antiepileptika ), kombinert med medikamenter mot depresjon (trisykliske antidepressiva) i små doser. - Langvarig eller kronisk smerte bør behandles med tanke på best mulig livskvalitet og funksjon i hverdagen. Hvis det er behov for inntak av smertelindrende medikamenter, har disse best effekt når de tas jevnt. De kan kombineres med moderne antidepressiva (SSRI) i vanlig terapeutisk dose. Prinsippet er å styrke nervesystemets egen smertedempende effekt (øke serotoninnivået). P-forte-variantene bør ikke benyttes når en lever med smerter. Disse har relativt kortvarig virkning og kan bidra til et mer ustabilt og svingende smertebilde. Dette gir fare for gjennombrudd av kraftige smertetopper med behov for stadig større doser for å oppnå lindring. Skal medikamenter som inneholder morfin benyttes, må preparatene gi et stabilt morfinnivå i kroppen over tid. Smerteplaster kan anbefales. Alkohol kan ha negativ virkning på sentralnervesystemet og er vanedannende. Bruk av alkohol som smertedemper kan derfor ikke anbefales. Å bruke smertedempende medisiner er aktuelt for en del som har ryggmargsbrokk. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om de medisinene man tar. Lege eller farmasøyt på apoteket kan gi informasjon om riktig dosering og bruk, samt bivirkninger. Inntak av medikamenter som har en søvndyssende/sløvende effekt (opioider, benzodiazepiner, mer flere) kan føre til at kroppskontroll og kognitiv funksjon blir dårligere. Nedsatt reaksjonsevne og feilvurderinger øker faren for skader. Evnen til å kjøre bil er dermed også svært påvirket. Det bør også nevnes, at de som har ryggmargsbrokk er ekstra utsatt for å få alvorlig forstoppelse av opioider (altså både morfin og P-forte-variantene) på grunn av medikamentets hemmende effekt på tarmaktiviteten. Ikke-medikamentell behandling Det kan være behov for flere behandlingsmetoder samtidig, særlig ved langvarige smerter. Både tradisjonelt medisinske og psykologiske er aktuelle, samt en del nyere eller mer alternative metoder. Problemet med disse kan være manglende forskning på hvor god effekt de har. Her nevnes i hovedsak metoder med dokumentert effekt. - Fysioterapi er fysikalsk behandling som tar sikte på styrking av muskulatur for å oppnå best mulig stabilitet i kroppen. Fysioterapeuten kan gi råd om fysisk aktivitet som virker forebyggende på smerter, enten de skyldes for liten aktivitet, overbelastning eller begge deler. For eksempel bør en starte tidlig med avlastning av skuldre og hender, for å unngå smerter og større bevegelseshemning på sikt. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 6

7 For mange som har smerter gir fysioterapi god lindring. Metodene kan for eksempel være øvelser, trening, tøyning, gjennombevegelse av ledd, massasje, med flere. Selv om mange med ryggmargsbrokk synes at de hadde mer enn nok fysioterapi i oppveksten, anbefales behandlingen, evt. i perioder. - Akupunktur og TENS er stimuleringsteknikker som ofte brukes mot nervesmerter. TENS er elektriske strømpulser via elektroder festet til huden. Strømpulsene kan reguleres i både styrke og rytme, etter hva som hjelper best. TENS kan administreres hjemme. Både akupunktur og TENS har god effekt for mange. Alvorlige nervesmerter kan også blokkeres ved at de elektriske impulsene gis direkte til ryggmargsnivået (spinal cord stimulation, SCS). Ved operasjon festes elektrodene direkte til ryggmargen, og apparatet under huden. Det er foreløpig få personer med ryggmargsbrokk som har erfaring med denne typen behandling. - Avspenningsteknikker har smertelindrende virkning. De fleste har hørt om metoder som meditasjon, hypnose, progressiv muskelavspenning, terapeutisk berøring, visualisering og mange flere. Behandling med avspenningsteknikker kan foregå på sykehus eller hos fysioterapeut, psykolog eller annen behandler, avhengig av i hvilken sammenheng det er behov for smertelindring. Noen har glede av å arbeide med sin kroppsbevissthet gjennom pusteøvelser og trening på mentalt nærvær: Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) er en metode som tar sikte på økt kroppsbevissthet og åpenhet for smerten, i motsetning til andre, som tar mer sikte på å lede bevisstheten bort fra smerten. Teorien ved MBSR er at forsøk på å benekte smerteopplevelsen tar mye krefter og virker negativt på sikt. Metoden henger sammen med kognitiv terapi. Psykoterapi, særlig kognitiv tilnærming, er en psykologisk behandlingsmetode som brukes mest ved depresjoner, angst og andre tilstander. Den har også gitt gode resultater ved behandling av særlig kronisk smerte (Norsk smerteforening 2007). Smerteklinikker og Lærings- og mestringssentra Mange sykehus har smerteklinikker med en såkalt helhetlig behandlingstilnærming. Der tilbys tverrfaglig utredning, og det gis både medisinsk og psykologisk behandling. Konsultasjon ved en smerteklinikk er spesialistbehandling. Derfor kreves henvisning fra fastlegen. Andre tilbud er Lærings- og mestringssentra, som etter hvert finnes på mange sykehus (se nettside). Der holdes kurs for mange pasientgrupper om hvordan man lever best mulig med smerter. I tillegg til ren informasjon, møtes mennesker med liknende smerteproblem i grupper, for å dele erfaringer og støtte hverandre. Egenvurdering nytter I kjølvannet av ny kunnskap om smertefysiologi har holdninger endret seg. Stadig flere sykepleiere, fysioterapeuter og leger kartlegger pasienters egenvurdering av hvor vondt de har, som utgangspunkt for smertebehandling. Det finnes mange typer kartleggingsverktøy. Enklest i klinisk bruk er: Numerisk Rangerings Skala (NRS) fra 0 = ingen smerte til 10 = verst tenkelig smerte Visuell Analog Skala (VAS-skala) fra 0 = ingen smerte til 100 = verst tenkelig smerte, på en 10 cm lang linje Prosjekt Mindre vondt, raskt på beina Ved Haukeland universitetssykehus gikk Ortopedisk avdeling og anestesiavdelingen sammen om dette prosjektet (9). Pasientene ble bedt om systematisk å måle egen smerteintensitet etter ortopediske TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 7

8 operasjoner. Man benyttet VAS-skala. Målet var at pasientene skulle få god nok lindrende behandling til at smerteintensiteten holdt seg under tallet 3, som er skillet mellom mild og moderat smerte i denne skalaen. Studien har ført til bedre smertelindrende behandling på hele sykehuset. Både pasientene selv og personalet er blitt mer oppmerksomme på viktigheten av å ta sin egen/pasientenes smerteopplevelse på alvor og forebygge unødvendige smertetopper. VAS-skala, eller andre typer systematisk egenvurdering, kan også benyttes til barn og til personer med kognitiv funksjonssvikt. Disse kan måle sin smerteintensitet ved hjelp av smilefjes - gråtefjes eller farger. Pain Rating Scale Mosby Hva kan en gjøre selv? - Søvn er helt nødvendig for hjernens funksjon. God og lang nok nattesøvn øker prestasjonene mens irritabilitet og smerter dempes. For barn er søvn viktig for hjernens utvikling og evne til læring, noe som tilsier at det er god grunn til å ta søvnbehovet på alvor hos barn med ryggmargsbrokk. Det enkleste tiltaket er å sørge for at natten blir lang nok. Etter sykdomsperioder som gir natteuro, bør en bestrebe seg på å komme raskt i rytme igjen. Alvorligere søvnforstyrrelser bør utredes og behandles. Mer om søvn: helse - Fysisk aktivitet og gjennombevegelse av kroppen kan brukes til smertelindring. Muskelaktivitet frigjør endorfiner og øker blodsirkulasjonen. Dette bedrer næringstilgangen til vevet, noe man også antar virker gunstig mot muskelsmerter. Ved ryggmargsbrokk er muskelaktiviteten mer eller mindre hemmet. Dette fører til at mange er inaktive og har dårlig kondisjon, også barn. Mange trener imidlertid den muskulaturen de har til rådighet, og har nytte av dette. Økt muskelaktivitet øker nerveimpulsene og dette kan forverre nevrogene smerter. Disse må behandles, slik at den som har ryggmargsbrokk kan få glede seg over å være i fysisk aktivitet. - Fysisk kontakt og god hudstimulering lindrer smerter, enten kontakten skjer profesjonelt eller i en kjærlighetsrelasjon (foreldre/barn/kjærester osv.). - Støtte fra andre er viktig, enten fra nære pårørende eller fra profesjonelle som en har god kommunikasjon med. I perioder kan en søke bistand hos fysioterapeut, psykolog, sykepleier, familierådgiver, ergoterapeut, lege eller andre, avhengig av hvem som er tilgjengelig i nærmiljøet. - Mat og drikke. Inntak av næringsstoffer som kroppen trenger i anbefalte doser, vil bidra til bedre helse. Generelt gir dette grunnlag for økt velvære og mindre smerter. Alle næringsstoffer påvirker hjernen, hvor også smerteopplevelsen bearbeides. Her nevnes kun noen få næringsstoffer som har vært forbundet med smertelindring, i media og i noen fagartikler. Fettsyrer (omega 3 fra fet fisk, tran etc.) og B-vitaminer (B12 og folsyre) virker gunstig på hele nervesystemet, i tillegg til at inntak gir mye annen helsegevinst. Nok jern og C- vitaminer er nødvendig for god blodprosent (Hb), noe som øker oksygentilførsel og kan bidra til mindre muskelsmerter. Se over om fysisk aktivitet. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 8

9 Mørk sjokolade, det vil si at innholdet skal være over 70 % kakaobønner, øker frigjøring av endorfiner og er positivt stimulerende. Merk at noen typer mat og drikke kan utløse migrene hos dem som er disponert. - Avspenningsteknikker kan en også drive på egen hånd, eventuelt etter å ha lært dem av en terapeut. Mange avspenningsprogrammer er spilt inn på CD til hjemmebruk. - Musikk kan også brukes til avspenning, og har effekt ved akutt smerte. Under fødsler og etter operasjoner har det vært gjort studier som viser at musikk lindrer. Mange tannleger har hatt denne kunnskapen lenge. Ved langvarige smertetilstander bidrar musikk til å dempe smertetopper, hevder mange av dem som lever med smerte. - Ha det best mulig på alle dem områdene en kan. Det vil si prøve å ha det hyggelig, morsomt, spennende og stimulerende, avhengig av hva den enkelte opplever som viktigst for seg. Robert, 26 år: - Godt selskap og noe å le av! Da glemmer jeg det. Smerter på dagsorden Når man er født med en kompleks tilstand som ryggmargsbrokk, kan noen deler av kroppen gjøre vondt, mens andre deler kan ha nedsatt følsomhet for smerte. Det kan være vanskeligere enn for andre å tolke hvor smerten kommer fra, og hvor alvorlig en skal ta sin egen opplevelse. Å stadig skulle ta stilling til om smerten er et symptom på endringer i helsetilstanden, en alvorlig trussel som krever tiltak, er slitsomt for mange. Livet med ryggmargsbrokk innebærer i tillegg en del undersøkelser og inngrep som i utgangspunktet er smertefulle. Vi har sett at smerteopplevelsen er personlig og avhengig av mange faktorer, også hva man har opplevd tidligere. Mange som har ryggmargsbrokk lever med en del smerter i hverdagen. Kathrine, 41 år: - Så lenge jeg vet at det ikke er noe farlig på gang, går det i grunnen greit. Både den som har ryggmargsbrokk selv, pårørende til barn og helsepersonell bør sørge for best mulig smertelindring når det er nødvendig. Nyere kunnskap om smerter bekrefter at god smertebehandling, og det å bli tatt på alvor i akuttfaser, både reduserer lidelse i øyeblikket og forebygger plager på lengre sikt. Referanser og litteratur 1. Nielsen, CS. Individual differences in pain sensitivity: Genetic and environmental contributions. Psykologisk Institutt, UiO Nortvedt F, Nortvedt P. Smerte fenomen og forståelse. Gyldendal Norsk Forlag AS Brattberg G. Väckarklockor. Värkstaden, Stockholm Aambø A (red.). Smerter. Smerteopplevelse og atferd. Cappelen Akademisk Forlag Oddson BE, Clancy CA, McGrath PJ. The role pf Pain in Redused Quality of Life and Depressive Symptomology in Children With Spina Bifida. Clin J Pain Nov-Dec; 22(9): Lie H, Lie V, Pedersen K T. Børn med Rygmarvsbrok. Funktion og trivsel og Foreldrenes situasjon. Solbakkens rådgivningscenter for bevægelseshandicap Edwaeds RJ, Witchell C, Pople IK. Chronic headaches in Adults with Spina Bifida and Assosiated Hydrocephalus. Eur J Pediatr Surg 2003;13: Clancy CA, McGrath PJ, Oddson BE. Pain in children and adolescents with spina bifida. Bloorview MacMillan Children's Centre, NeuroRehabilitation Program, Toronto, Ontario, Canada. 9. Lie H, Lie V. Rygmarvsbrok, en orientering om fysiske, indlæringsmessige og personlige forhold hos børn og voksne. Solbakkens TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 9

10 rådgivningscenter for bevægelseshandicap Hernæs N. Tallet er 3. Sykepleien Nortvedt F., Nesse JO. Smertelindring. Universitetsforlaget 2.utg Nettsteder 2008 Norsk smerteforening International Association for the Study of Pain Senter for smerte og sammensatte lidelser St. Olavs Hospital, velg Anestesiavdelingen Dokumenter resultatene av vurderingen på en enkel og systematisk måte som innebærer regelmessig revurdering og oppfølging. Kartlegg og forsikre deg om de ansattes kompetanse i smertevurdering og behandling, og sørg for at smertevurdering og behandling inngår i opplæring av alle nyansatte. Etabler rutiner og prosedyrer som støtter en tilfredsstillende foreskriving eller ordinasjon av effektive legemidler mot smerte. Undervis pasienter og deres pårørende i effektiv smertebehandling. Sørg for at pasientenes behov for smertebehandling inneholder en plan for smertekontroll ved utskrivelse. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling Matportalen Informasjon om kosthold fra offentlige myndigheter TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ekstra JCAHOs (Joint Commition on Accreditation Hospitals Organisations) anbefalte standarder for vurdering og behandling av smerte i sykehus. Tidsskriftet Sykepleien april 2007: Erkjenn pasientens rett til tilfredsstillende vurdering og behandling av smerte Vurder tilstedeværelse av smerte og, hvis så, smertens type og intensitet hos alle pasienter. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 10

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper: Langvarige smerter I Norge angir 30 % av den voksne befolkningen vedvarende, dvs. langvarige smerter. Dette tallet er i overenstemmelse med alle andre vestlige land og gir anledning til store omkostninger,

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kort om ryggmargsbrokk

Kort om ryggmargsbrokk Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Nettside: www.sunnaas.no/trs

Nettside: www.sunnaas.no/trs Nettside: www.sunnaas.no/trs Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff lege Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Hva skal jeg belyse? Utviklingen av ryggmargsbrokk på fosterstadiet Hjerne og ryggmarg

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff Lege TRS 12.03 2012 Ryggmargsbrokk 1 Ryggmargsbrokk Hvordan oppstår ryggmargsbrokk? Vi må se på utviklingen av fosteret. 2 Ryggmargsbrokk Utviklingen

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SMERTELINDRING VED FØDSEL

SMERTELINDRING VED FØDSEL SMERTELINDRING VED FØDSEL Velkommen til kvinneklinikken, avdeling for fødsel/barsel Dette er informasjon om de ulike metodene for smertelindring som tilbys på fødeavdelingen ved vårt sykehus. Fødeavdelingen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Lystgass under fødselen

Lystgass under fødselen Lystgass under fødselen 2 Lystgass under fødselen Kunnskap gir trygghet. Det viktigste før en fødsel er å skaffe seg kunnskap, kunnskap som er realistisk og i overensstemmelse med de forventningene du

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase Skjelettet er bygget opp av knokler. Det finnes to typer knokkelvev: Det ytre

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer