utgitt av politijuristene - nr s06-09 Teamet som gjør kriminalitet mindre lønnsomt!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utgitt av politijuristene - nr.2 2009 s06-09 Teamet som gjør kriminalitet mindre lønnsomt!"

Transkript

1 utgitt av politijuristene - nr s06-09 Teamet som gjør kriminalitet mindre lønnsomt!

2 politijuristen NR Redaktør: Stein Morten Lier Leder: Curt A. Lier Nesteleder: Jan Olav Frantsvold Styremedlemmer: Cecilie Gulnes Ole Bjørn Mevatne Torodd Veiding Sverre Joachim Wiese Bromander Varamedlemmer: Anne-Margrethe Tretli Astrid Bolstad Kristin Elnæs Jon Letnes Asbjørn Gran Innhold 03 Med gjesteredaktør, og ikledd ny drakt 04 Leder - Ny arbeidstidsavtale, igjen 06 Oslo politidistrikts traineeprogram for finansiell etterforskning og inndragning 10 Den iskalde krigen en reise på skyggesiden av samfunnet 12 Er Folkeregisteret et sugerør? 16 Politimann og krimforfatter 20 Den lovløse byen Design/Layout: Netprint Stavanger v/ Thomas Torgersen Trykkeri: NetPrint Stavanger Opplag: 2000 Forsidefoto: Hallvard Skauge Neste redaktør: Per Zimmer Neste utgivelse: Ultimo november s04 s06 Innsendt stoff til neste nummer må være redaktøren i hende innen Redaktøren forbeholder seg retten til å redigere og/eller forkorte innlegg. s s s 2 POLITIJURISTEN

3 Med gjesteredaktør, og ikledd ny drakt Foto: Johnny Haglund Politijuristen denne gangen. I mellomtiden kan vi glede oss til interessante innlegg om justispolitikk i de neste utgavene. Inger Coll sin artikkel om Oslo politidistrikts traineeprogram for finansiell etterforskning og inndragning er spennende lesning, og var inspirasjonskilden til kunstneren som tegnet forsiden. Trond Høviks innlegg om Folkeregisteret som sugerør kan kanskje oppfattes som en bruksanvisning for uærlige mennesker, men er i realiteten viktig opplysningsarbeid og kan bidra til at regler og instrukser endres slik at man bedre kan forbygge denne typen kriminalitet. Kjeltringene vet nok allerede hvordan de skal gå fram. Fotografen og eventyreren Johnny Haglund har fartet verden rundt og trykker sine bilder i A-Magasinet og Vi Menn, og jeg er glad for at han deler noen av dem med oss. Av Stein Morten Lier Det er ikke lite denne utgaven av Politijuristen har måttet finne seg i. Ny forside, inspirert av magasinet The New Yorker, i form av en karikaturtegning. Kulturelle artikler fra bok- og filmverden, og en fotoreportasje fra fjerne strøk. I tillegg til gode faglige artikler, selvfølgelig. Forhåpentligvis en god miks. Politikerstafetten som ble annonsert i forrige utgave blir dessverre utsatt til neste gang. Ikke fordi de kulturelle innslagene presset ut justispolitikken, men fordi en travel valgkamp kom i veien for politikernes skrivekløe. Tatt i betraktning den spennende innspurten og dramaet valgnatten, er det forståelig at valgkampen kom foran I denne utgaven av Politijuristen finner du et intervju med politimannen og krimforfatteren Jørn Lier Horst. Jørn er ute med nye krim om etterforskeren William Wisting og han har latt oss få lov til å trykke et utdrag fra boken Nattmannen. Det er mange ansatte innenfor politi- og justissektoren som driver med andre sysler ved siden av, som å skrive krim, og jeg har et håp om at slike artikler blir et fast innslag i tiden framover. Du vil også finne en spennende fotoreportasje fra områder i verden med helt andre utfordringer hva gjelder bl.a. kriminalitet. Fotografen og eventyreren Johnny Haglund har fartet verden rundt og trykker sine bilder i A-Magasinet og Vi Menn, og jeg er glad for at han deler noen av dem med oss. Da gjenstår det bare å ønske god lesning og ønske neste gjesteredaktør, Per Zimmer, lykke til med neste utgave. Det har vært en glede for meg å jobbe med Politijuristen og jeg håper dere finner mye interessant lesestoff. POLITIJURISTEN 3

4 leder Ny arbeidstidsavtale, igjen Av Curt A. Lier Etter to og et halvt år med forhandlinger kom vi endelig i mål med ny arbeidstidsavtale for landets påtalejurister så sent som i november i fjor. Riktignok omfattet denne avtalen ikke Oslo Politidistrikt, men vi regnet med at vi også ville finne en løsning for disse i løpet av kort tid. Stor var derfor overraskelsen da jeg ble kontaktet av politisk ledelse på vårparten med forespørsel om vi ville delta i forhandlingene om ny ATB for polititjenestemenn. I utgangspunktet var hensikten at vi skulle delta for å bistå med å få avsluttet den såkalte politikrisen, men etter hvert ble det klart at arbeidsgiver også ønsket å reforhandle vår avtale. Bakgrunnen for dette var flere, men hovedsakelig ble det gitt klart uttrykk for at man ønsket at også vi skulle få glede av de ekstramidler som var avsatt til å få en slutt på konflikten med PF. Vi ble faktisk lovet at hvis vi valgte å delta, skulle vi ikke tape på det. Under tvil valgte vi derfor å delta i forhandlingene. Det var flere grunnet til at vi i utgangspunktet var skeptiske til på nytt å reforhandle arbeidstidsavtalen vår. For det første hadde vi en helt fersk avtale på plass, som ikke var ideell, men som vi i hvert falle kunne leve med. I tillegg hadde vi akkurat brukt et halvt år på å selge avtalen til medlemmer og tillitsvalgte i Politijuristene, og vi så ikke lyst på å skulle starte på nytt rett i forkant av ferien. Dessuten skulle det vise seg at forhandlingene ble gjennomført i begynnelsen av juli, mens de fleste i styret var på ferie. Dette gjaldt blant annet Jan Olav Frantsvold, og til dels meg selv. Vi hadde derfor begrenset kapasitet til å gjennomføre forhandlingene på en tilfredsstillende måte, og var derfor nødt til å samarbeide blant annet med PF, for å få utarbeidet analyser på hvordan den nye avtalen ville slå ut for våre medlemmer. Årsaken til at vi likevel valgte å delta under forhandlingene var at vi ikke ville ta sjansen på at medlemmene skulle gå glipp av de godene som vi var blitt forespeilet. I tillegg oppfattet vi under hånden at hvis vi ikke deltok, ville det kunne bli lenge til neste gang man ville justere B-tillegget, og den gamle avtalen ville derfor risikere å tape seg i verdi for hvert år som gikk. Forhandlingene skulle vise seg å bli svært krevende, og de ble faktisk brutt to ganger før vi kom til et resultat. Da vi endelig kom i mål var spørsmålet om vi skulle akseptere det endelige tilbudet og undertegne den nye avtalen, eller beholde den vi hadde fra før? Dette var faktisk en veldig vanskelig avgjørelse. Det er nemlig ikke så lett av sammenligne de to avtalene. Den gamle sikret et fast B-tillegg til samtlige påtalejurister, uavhengig av hvor mye den enkelte arbeidet. Den nye er sammensatt av flere tillegg, hvorav noen forutsetter at man har høy arbeidsbelastning, for å gi uttelling. Som sagt disponerte vi ikke i juli analysekompetanse til å kunne foreta en fullgod sammenligning, så vi var nødt til å basere oss på PODs analyser, samt bistand fra PF. Disse viste imidlertid at 4 POLITIJURISTEN

5 Forhandlingene skulle vise seg å bli svært krevende, og de ble faktisk brutt to ganger før vi kom til et resultat. et flertall av våre medlemmer ville komme bedre ut etter den nye avtalen, enn de gjorde etter den gamle. Det som til slutt ble utslagsgivende for oss var at vi klarte å fremforhandle en felles protokolltilførsel med POD som sikrer at ingen skal kunne tape på å gå over til den nye avtalen. Dette innebærer at alle skal få minst like mye i godtgjørelse etter den nye avtalen, som etter den gamle. Når vi i tillegg vet at mange vil få vesentlig høyere godtgjørelse enn tidligere, og at den nye avtalen i motsetning til den gamle også omfatter politifullmektiger, samt at det er varslet at det vil komme tilsvarende godtgjørelser til politiinspektører med driftsenhetslederansvar i løpet av høsten, ble avgjørelsen enkel. En fagforening må alltid favorisere de løsninger som totalt sett gir best uttelling til medlemsmassen. Etter forhandlingene var avsluttet viste det seg å bli problematisk å informere på en tilstrekkelig god måte om den avtale som var inngått. POD ønsket ikke at organisasjonene skulle informere sine medlemmer om detaljene i avtalen, før vi var blitt enige om hvordan dette skulle gjøres. På grunn av ferieavvikling i juli, var det imidlertid umulig å bli enige om dette før et stykke ut i august. I tillegg har vi som sagt ikke disponert tilstrekkelig med analysekapasitet, til å gi god informasjon om avtalen heller. Dette har gjort at det har eksistert et informasjonsunderskudd som ikke har vært heldig. I ettertid har vi mottatt svært mange negative reaksjoner på avtalen. Dette toppet seg med et oppslag i VG hvor lokalforeningen i Rogaland rettet sterk kritikk mot meg personlig, og krevde min avgang. Vi har imidlertid også mottatt mange positive reaksjoner fra politidistrikt som har høy jourbelastning, og som derfor kommer mye bedre ut etter den nye avtalen enn etter den gamle. Vi aksepterer selvfølgelig at noen er uenige i at det var klokt å inngå en ny avtale. Vi aksepterer også at enkelte medlemmer ikke er fornøyde med den jobben vi gjør. Likevel er det skuffende å oppleve at så mange av våre medlemmer stiller seg kritisk til avtalen rett og slett fordi det er usikkert om de selv kommer bedre ut enn etter tidligere avtaler. En arbeidstidsavtale godtgjør den belastning som følger med ekstraarbeid, og brudd på Arbeidsmiljøloven, og må ikke forveksles med ordinær lønn. Dermed er det rimelig at de som arbeider hardest får mer enn de som har mindre belastning. Foreningen vil imidlertid fortsette arbeidet for å oppnå høyere lønn for det helt spesielle ansvar vi har som påtalejurister. Den nye avtalen har mange positive sider. Den vil omfatte grupper som ikke har vært omfattet tidligere. Den vil videre gi bedre uttelling for de av våre medlemmer som har den størst arbeidsbelastningen, og den reguleres i takt med lønnsoppgjørene, i motsetning til hva som var tilfelle med den gamle avtalen. De som etter avtalen eventuelt vil komme dårligere ut, er de av politijuristene som har lavest arbeidsbelastning. Sikringsbestemmelsen vil imidlertid sørge for at de som er ansatt før 1. oktober 2009 ikke vil komme dårligere ut, uansett. Så vidt vi kan forstå vil de fleste politidistrikt rett og slett fortsette å utbetale den samme godtgjørelsen som før, og i ettertid utbetale mellomlegget til de som skal ha høyere tillegg. Hvorfor dette skulle skape så stor frustrasjon og usikkerhet er vanskelig for oss å forstå. Det har vært en slitsom prosess, men styret er fornøyd med at vi tross alt har fått en rimelig god og rettferdig avtale som forhåpentligvis nå vil virke noen år før den skal reforhandles på nytt. Personlig er jeg usikker på om jeg har overskudd til flere slike prosesser på en stund. POLITIJURISTEN 5

6 Oslo politidistrikts traineeprogram for finansiell etterforskning og inndragning en studie i praktisk, tverrfaglig samarbeid Av seniorskattejurist Inger A. E. Coll, Skattekrimavdelingen, Skatt øst Målsetting Kriminalitet begås stort sett ut fra et vinningsmotiv. Forbryteren ønsker å tjene på sin straffbare handling. Dette gjelder åpenbart ved økonomisk kriminalitet, men er ikke begrenset til denne formen for lovovertredelser. Her er det er nok å vise til f eks grove narkotikalovbrudd og ran. Et viktig virkemiddel i kampen mot kriminalitet er derfor inndragningsreglene. Dersom forbryteren ikke får bli sittende med utbyttet, vil hans incentiv for å begå lovbrudd være mindre. Hovedregelen i norsk rett er at utbyttet fra straffbare handlinger skal inndras. I realiteten benyttes imidlertid ikke inndragningsreglene til sitt fulle. Oslo politidistrikt har for å bøte på dette siden 2003, tilbudt sine ansatte deltagelse på et halvtårs traineeopplegg med fokus på finansiell etterforskning og inndragning. Programmet styres av Personal- og fagutviklingsseksjonen ved OPD. Tanken bak traineeopplegget er at økt kompetanse innenfor fagfeltet finansiell etterforskning er en god investering for en mer effektiv befinansiell etterforskning og inndragning er viktig i alle typer straffesaker. Meningen er også å styrke ulike deler av politidistriktet gjennom at den Dersom forbryteren ikke får bli sittende med utbyttet, vil hans incentiv for å begå lovbrudd være mindre. kjempelse og forebygging av organisert kriminalitet. Målsettingene oppsummeres som følger: Gjennom et tidsbegrenset strukturert utviklingsløp skal traineene bidra til å tilføre politidistriktet kompetanse innenfor fagfeltet inndragning av straffbart utbytte Økt teoretisk og praktisk kompetanse i problemorientert arbeidsmetodikk Utvikle spisskompetanse, fleksibilitet og et kontaktnettverk. Som det fremgår av målsettingen er tanken ikke bare å fokusere på økonomisk kriminalitet, men å vise at enkelte seksjonen/politistasjonen avgir en person med full lønn i traineeperioden mot at vedkommende kommer tilbake på tjenestestedet og deler den kunnskapen han eller hun har tilegnet seg. Opprinnelig var det bare ansatte ved OPD som kunne delta som trainee, men etter hvert ble det åpnet for at også eksterne kunne delta. I programmets historie har det vært deltagere fra Oslo ligningskontor, Oslo fylkesskattekontor, NAV, Oslo kemnerkontor og Tollregion Oslo og Akershus. Totalt har 77 personer deltatt på programmet siden oppstarten i januar 2003, herav 17 eksterne 6 POLITIJURISTEN

7 Traineekull Programmet har brukt Statoil og departementenes traineeprogram som mal. De har program med lenger varighet, men rammene for oppbygningen er tilnærmet lik med inndeling i ulike moduler: Fem uker internopplæring, herunder materielle rettsregler, datasystemer Fem uker med studiebesøk hos offentlige etater og private aktører Utvelgelse av etterforskningsobjekt Ti uker etterforskning av valgt objekt Jeg hadde gleden av å få delta som trainee i forrige kull, fra august 2008 og ut januar 2009, og mine erfaringer fra programmet var utelukkende positive. Jeg arbeidet da som advokat ved Oslo kemnerkontor og fikk tildelt plass på traineeprogrammet som eneste utenfor politietaten. For øvrig besto deltagerne av erfarne og dyktige polititjenestemenn fra ulike seksjoner og politistasjoner. Det var representanter fra Utlendings- og Forvaltningsseksjonen (Operativt avsnitt), STOP-prosjektet (Spesialgruppe mot trafficing Oslo Politidistrikt) Org. krim-seksjonen (Etterforskningsavdelingen og Analyseenheten) samt Grønland politistasjon, Lier lensmannskontor og PST. Dette var med andre ord en forsamling med variert bakgrunn, men samtlige med sterk interesse for fagfeltet finansiell etterforskning og inndragning. Intern opplæring Kurset startet med fem uker opplæring rundt arbeidsoppgaver som tilligger de ulike spesialavdelingene ved OPD. Her var vi på besøk hos Analyseenheten, som initiere og leder den skjulte etterforskningen, herunder driver med kommunikasjonskontroll (såkalt kk for de som ikke er familiære med politisjargongen), dvs telefonavlytting. Vi var også på kontaktsenteret Toll/OPD og fikk informasjon om mulighetene til å utveksle informasjon med Tollvesenet. Ved Finans- og miljøkrimseksjonen fikk vi bl a en presentasjon av en pågående kortsvindelsak, og innblikk i strategi for etterforskning i denne type saker. Vi hadde en dag hos Økokrim der flere av teamene presenterte seg og sine arbeidsområder, herunder en svært nyttig gjennomgang av EFEteamet (Enhet for finansiell etterretning) og utbytte-teamet. Det var også besøk på Kripos der det var fokus på mulighetene for internasjonal etterforskning. Det kom også forelesere fra påtalemyndigheten til trainee-lokalene våre i Grønlandsleiret 25. Vi ble drillet i reglene om heleri, heftelse og beslag, reglene i strl 60a om organisert kriminell gruppe og inndragningsreglene. I dette arbeidet fikk vi anledning til å løse gruppeoppgaver, og denne praktiske tilnærmingen viste også gevinsten ved samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn. Vi fikk også presentert flere saker som tidligere trainee-kull hadde initiert og etterforsket. Dette var veldig inspirerende fordi det viste hvilke betydelige effekter et tverrfaglig samarbeid kan gi, samt at det gjorde oss ekstra spente på den saken vi selv skulle etterforske de siste tre månedene i programmet. I tillegg fikk vi forelesninger om regnskapsforståelse, privatforbruksanalyse, finansiell etterretning og metodikk for dokumenthåndtering. Vi fikk også opp- POLITIJURISTEN 7

8 læring i ulike datasystemer; valutaregisteret, Infobank, Excel, Power Point, og Analyst s Notebook. Dette var en ganske intensiv periode, med mye informasjon på kort tid. Vi brukte samtidig også en del tid på å forberede oss på presentasjon av eget etterforskningsobjekt, og her var selvsagt all opplæringen nyttig for å danne et best mulig bilde av saken som den enkelte skulle legge frem. Bli kjent utenfor etaten! Deretter hadde vi fem uker med studiebesøk hos offentlige og private etater og institusjoner, herunder Kredittilsynet, Oslo Børs, Nordea Bank ASA, PWC, Vesta Forsikring, Kaupthing ASA, Skatteetaten, NAV (trygdemisbruksteamet). Dette var også en svært nyttig periode. Disse eksterne aktørene har samarbeidet med traineeprogrammet over lengre tid, og oppleggene var profesjonelle og gjennomtenkte. Det var et jevnt fokus på hvilken informasjon de enkelte satt med og hvordan man kunne bistå hverandre. Det var også veldig positivt å få møte de personene som arbeidet konkret med de ulike problemstillingene. Denne personlige kontakten er et svært positivt aspekt ved traineeperioden, og har i ettertid vist seg å være svært verdifullt. Nå har jeg et kontaktnett som omfatter alle, - fra banker (f eks for rask innhenting av kontoopplysninger) via Kredittilsynet (f eks for innrapportering av regnskapsførere) og NAV (f eks for formidling av mistanke om trygdemisbruk) til forsikringsselskapene (f eks for informasjon om forsikrede objekter). Vår egen straffesak Saken vi valgte var et godt eksempel på at det ikke bare er ved klassisk økonomisk kriminalitet at finansiell etterforskning er nyttig; dette var nemlig en halliksak. Etter denne perioden med opplæring var det klart for å velge etterforskningsobjekt. Hver av oss hadde forberedt en presentasjon av èn sak, og det kom også inn forslag til saker fra bl a Økokrim. Ett kriterium var imidlertid at det skulle være tilgjengelige aktiva som kunne inndras, et annet kriterium var at saken skulle kunne bli ferdig etterforsket innen utløpet av traineeperioden. Inngangsporten til den enkelte sak skulle ikke nødvendigvis være en anmeldt primærforbrytelse. Vi ble oppfordret til å ta utgangspunkt i f eks en uforklart formuesfremgang. - Hvis livsførsel og hvite inntekter slett ikke står i forhold til hverandre er det god grunn til å se nærmere på objektet De nominerte sakene spente over et vidt felt, fra narkotikasmuglere, via tidligere straffedømt bedrager og konkursryttere til svart omsetning i byggebransjen. Sakene som ble lagt frem hadde stort sett det til felles at dersom de ikke ble valgt ut til traineeprogrammet ville de ikke bli etterforsket overhodet. Dette gjorde det selvsagt vanskelig å velge bort ellers gode objekter. (Det hører med til historien at Økokrim senere åpnet etterforskning i èn av sakene som ble valgt bort.) Saken vi valgte var et godt eksempel på at det ikke bare er ved klassisk økonomisk kriminalitet at finansiell etterforskning er nyttig; dette var nemlig en halliksak. Her var det imidlertid nok av pengespor å følge, og undertegnede fikk utvidet sin horisont også på andre områder. Selve etterforskningen gjennomførte vi som et team, og her var det veldig nyttig å kunne trekke veksler på de ulike deltagernes spesialområder, samtidig som alle fikk ta del og øke sin kompetanse på feltene de var svakere på. Jeg fikk f eks gleden av å få være med ut på spaning og ransaking, noe som jo ikke er så vanlig for advokater hos kemneren. Vi la opp til en kartleggingsfase før aksjonsdagen. Her fokuserte vi på tilgjengelige aktiva, beregning av mulig utbytte av hallikvirksomheten, og spanet på objektene. Ved aksjonen fikk vi pågrepet samtlige mistenkte, samt ransaket på flere adresser i Oslo. Samtidig utferdiget påtaleansvarlig beslutninger om beslag og heftelse i en rekke bankkonti, motorvogner og en fast eiendom til en samlet verdi av ca kr 4,1 mill. Denne sikringen av midler står pr dags dato i påvente av hovedforhandlingen i saken. Etter aksjonen fikk vi bistand fra en politirevisor ved Finans- og Miljøseksjonen, og vi fikk bistand til speiling av datamateriale fra Oslo kemnerkontor. Under etterforskningen fikk vi bruk for svært mye av det vi hadde lært i månedene før, og da saken viste seg å omhandle også trygdemisbruk var det lett å ta en telefon til NAV og enkelt få tak i rette vedkommende for å få dem til å innlevere en anmeldelse. Vi var også i kontakt med Tolldistriktet vedrørende innføring av en verdifull bil samt andre gjenstander, og fikk informasjon fra kemnerkontoret om ilagte parkeringsbøter for å knytte eierskap av bil til en av de mistenkte. I tillegg formidlet vi informasjon til 8 POLITIJURISTEN

9 Skatt øst om mulig hvitvasking, og informasjon til kommunerevisjonen i Oslo om mulig sosialbedrageri. Vår sak er nå oversendt statsadvokatembetet for vurdering av tiltalespørsmålet. Virker traineeprogrammet? Etter min mening er programmet svært velegnet til å øke kompetansen på finansiell etterforskning og inndragning. Det er inspirerende å jobbe i en gruppe der alle er genuint interesserte i fagfeltet, og der det å dele kunnskap er et aktivum. Foreleserne var faglig dyktige og inspirerende og den praktiske erfaringen vi fikk gjennom etterforskningen var uvurderlig. Vi opplevde hele veien at traineeprogrammet hadde et svært godt omdømme hos dem vi besøkte og alle de vi hadde kontakt med underveis. Jeg har allerede nevnt nytteverdien av kontaktnettet vi opparbeidet oss, og for meg som ekstern har det også vært svært nyttig å knytte kontakter inn i politiet. Jeg tror samtlige deltagere på programmet fikk en svært god breddeforståelse av finansiell etterforskning, og fikk mange nye verktøy å bruke i sine egentlige stillinger. - Ikke minst en mer proaktiv holdning til oppstart av saker. Et kjernepunkt i vurderingen av traineeprogrammet er imidlertid den oppfølgingen traineene får når de kommer tilbake i sin egentlige tjeneste. Her ligger det et ansvar på deres ledere for å utnytte den kompetanseøkningen OPD har spandert på dem. I august starter et nytt traineekull opp i Grønlandsleiret 25. Jeg vil oppfordre alle som har interesse for fagfeltet om å søke opptak for høsten 2010! For spørsmål ta kontakt med leder av progammet, politioverbetjent Rune Rekdal POLITIJURISTEN 9

10 Den iskalde krigen en reise på skyggesiden av samfunnet Av Stein Morten Lier Regissør og produsent Anne Berit Vestby har brukt fire år av livet sitt på dokumentarfilmen Den iskalde krigen som ble sendt på TV2 rett før sommeren. Reaksjonene på filmen var mange, fra uforbeholden støtte til raseri. Men verst syntes hun det var med tausheten fra pressen. Anne Berit Vestby er overbevist om at sterke krefter sørget for å tie filmen i hjel. Hva var de den største utfordringen ved å produsere Den iskalde krigen? Før avreise fikk vi mange advarsler. Å stille spørsmål i Russland er farlig. Brutaliteten og mentaliteten er veldig annerledes enn vår norske. Vi tok med Curt A Lier for å få mer autoritet. Et Foto: Johnny Haglund norsk politiskilt kunne komme godt med om vi skulle havne i trøbbel. Vi hadde fått med oss at noen av de farligste er politiet. Vi hadde ikke vandret mange sekundene rundt i Moskvas gater før vi opplevde akkurat dette. Vi ble da reddet av vår russiske tolk som snakket oss ut av situasjonen. Senere hadde vi også noen ubehagelige situasjoner, men i det store og det hele så følte vi oss trygge. Redselen for vår egen sikkerhet gikk snart over. I stedet begynte vi å bekymre oss over de menneskene vi intervjuet. Vi kunne jo bare forlate landet og reise hjem til trygge Norge, mens de måtte bli værende. Ruslan Linkov som hadde vært utsatt for et attentat og overlevde med to kuler i hodet forklarte oss situasjonen slik: Det er farligere for meg om jeg er taus. Er jeg synlig i mediebildet er det vanskeligere å forsøke å fjerne meg igjen. Han fikk oss til å føle at vi nærmeste hjalp ham ved å la ham komme til orde. Så jeg vil si at den største utfordringen for meg var å være med på å eksponere disse menneskene og deres meninger. Da filmen ble vist på TV2 tok den russiske ambassadøren i Norge kontakt med kanalen og fikk utlevert en DVD. Hva gjorde han med den? Jeg tenker mye på det nå hvordan det går med dem der borte. Har de det bra? Har de kommet på noen farlige lister? Jeg vet jo faktisk ikke om de er i live i dag. Om de er i fengsel eller har opplevd ubehagelige ting. Mottok du i løpet av arbeidet noen trusler, e.l., og hvordan påvirket i så fall det arbeidet? Ikke direkte trusler, nei. Men det tror jeg mye skyldes at vi i utgangspunktet var et lite team. Jeg er en kvinne og jobbet med kamera selv. Vi så rimelig uskyldige ut og hadde ikke mye til felles med et stort BBC team som dundret frem. Det betyr ikke at vi ikke kunne være gravende og kritiske. Tvert i mot. Dette ga oss en mulighet til å snu oss fort rundt være impulsive og folk åpnet seg opp for oss. Etter å ha jobbet med filmen, har ditt inntrykk av Norge som rettsstat endret seg? I så tilfelle, hvordan ser du på korrupsjon og kriminalitet nå og hva anser du å være norske myndigheters største utfordring de neste årene? 10 POLITIJURISTEN

11 Har du fått noen reaksjoner i etterkant av visningen? Fortielser og ignorering! Jada, jeg har fått noen telefoner og mail. Men pressen har vært merkelig stille. Har fått sinte og rosende tilbakemeldinger av kjente og ukjente. Skal filmen vises i andre land? Jeg satser på det. Vi fikk jo intervjuer med personer som ikke normalt åpner seg for mediene. Eva Joly hjalp oss med å få Paul van Buiten til å snakke. Han veltet EU parlamentet i 1998 med sine avsløringer og har vært taus siden. Vi gikk også tett på historien om Marta Andreassen som fikk sparken som sjefsregnskapsfører i EU fordi hun ville forandre regnskapssystemet. Et system det var mulig å manipulere til egen vinning. Regnskapssystemet er der fortsatt. Marta Andreassen er arbeidsledig. Ingen vil ansette henne. Hva slags prosjekter holder du på med nå? Foto: Johnny Haglund Norge er et veldig naivt land på mange måter. Det jeg har sett er at nettopp på grunn av denne naiviteten er det et mekka for de som vet å sno seg. Det jeg fikk bekreftet var at alt er lov i jakten på makt og penger, de menneskene vi beundrer og setter høyest på rangstigen har ofte tilegnet seg pengene på uredelig vis. Norge som rettsstat er ikke forberedt og klar for den harde og kyniske mentaliteten. Man kan på mange måter bruke uttrykket: It takes one to know one. Hvis man ikke er vant til å tenke i de banene selv, skjønner man ikke at det skjer. Det åpner mange dører for en bandittkultur. Vi vil tro det beste. Og slik er det dessverre ikke. Jeg tror den største utfordringen blir å gjenkjenne det som skjer. Skjønne mekanismene og tankebanene. Det er en lang vei å gå før alt fra journalister til politikere, og ikke minst norske myndigheter skjønner hvilke krefter vi står ovenfor. Hva gjorde størst inntrykk på deg under arbeidet med filmen? Menneskene i Russland som så åpenlyst sto frem med sine meninger. På tross av trusler og vold. Modige personer som nærmest var villige til å ofre seg selv for en sak. Det er veldig uvant for en som kommer fra Norge. Her i landet møter man kritikere med fortielse og ignorering. I de siste tre årene har jeg filmet hendelsene rundt dypvannsdeponiet i Oslofjorden. Jeg har fulgt gruppen med vanlige folk som har forsøkt å stoppe det, og jeg har dokumenterte myndighetenes fordekte arbeid med å forsvare og gjennomføre det. Jeg kaller filmen Lillebror ser deg. Det er temmelig skremmende å se hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i slike sammenhenger. Jeg tror den filmen på mange måter vil ta dyden på Norge. Noe som gjør at TV-kanalene ikke tør å vise den. Det starter en rettssak 2. november som skal vare i syv uker. Rettssaken tar dessverre ikke opp hvorvidt det var en riktig metode som ble benyttet i Oslo-fjorden, men tar for seg måten den ble gjennomført på. Og her er det mye snusk. Tilbakeholdelse av informasjon, feilinformasjon, osv. Jeg ser det som veldig positivt at Økokrim har tatt ut tiltale. Det gir meg en tro på at det nytter å sette fokus på det som ikke fungerer i vårt samfunn og å forsøke å rette opp systemer og regler som ikke fungerer. Det er også et bevis på at man ikke kan komme seg unna med alt. POLITIJURISTEN 11

12 Er Folkeregisteret et sugerør? av Trond Høvik Vi er et rikt land og må forvente at personer fra andre deler av verden ønsker å komme hit for å tjene penger. En rekke personer som kommer hit har også et reelt behov for beskyttelse mot forfølgelse. Personer i andre land er i gjennomsnitt verken mer arbeidssky eller mindre lovlydige enn personer som er født her og har besteforeldre som er født her. Vi har temmelig fri flyt av informasjon, kapital og arbeidskraft i verden idag. Når vi i Norge legger til rette for det, strømmer informasjon, kapital og arbeidsvillige mennesker hit. Det tjener vi som nasjon svært mye på. Når vi legger til rette for det går også informasjon ut i verden om at Norge er et hyggelig sted å begå kriminalitet. Det er vi som bestemmer om det skal være lett, lukrativt og lite risikabelt å begå kriminalitet her. Når norske myndigheter får vite hvordan den type kriminalitet mot stat og kommune som jeg vil beskrive begås, skyldes det regelmessig at ærlige personer av samme opprinnelse som gjerningspersonene påpeker dette. Hva vil skje hvis: 1. Det er mulig å få ganske mye (ekstra) penger fra stat eller kommune jevnlig 2. Det eneste som kreves er at en gir falske opplysninger til en offentlig myndighet og 3. Myndighetene ikke har lovhjemmel for å kontrollere de opplysningene som gis? Offentlig ansatte i Norge fordeler hvert år meget store beløp i form av trygd mv. Midlene fordeles i betydelig grad basert på de opplysningene som fremkommer i Folkeregisteret. De offentlige ansatte skal sørge for at personer som har krav på det får en ytelse fra det offentlige. De skal også sørge for at personer som ikke har krav på ytelsen får avslag og anmelde misbruk. For å unngå misbruk av offentlige midler er det helt avgjørende at en person ikke kan operere med flere identiteter. Det må også være kontroll med de opplysninger vedkommende kommer med som grunnlag for ytelser. Viktige spørsmål blir dermed: 1. Hvilken hjemmel har de offentlige ansatte for å kontrollere opplysninger som de mottar og legger inn i Folkeregisteret? 2. Hvilken hjemmel har de offentlige ansatte for å rette uriktige opplysninger som er lagt inn i Folkeregisteret? 3. Er det bygget inn tilfredsstillende kontrollmekanismer i Folkeregisteret for å avdekke misbruk av offentlige ordninger? Følgende eksempel viser en variant av hvordan dette gjøres i praksis. En kvinne A, er gift og har 2 barn under 18 år med B. De ønsker seg en ny tilværelse i Norge. Trinn 1 Mannen B gir seg ut for å være gift med C som er i Norge. De søker om familiegjenforening og B kommer til Norge. UDI betaler billetten hans og arrangerer reisen gjennom IOM International Organization for Migration. Det tas ikke fingeravtrykk i Norge ved familiegjenforening og hans identitet fastslås derfor ikke sikkert. Han bosetter seg i Y kommune og mottar ytelser i kommunen der. Trinn 2 Kvinnen A og barna kommer til Norge. I likhet med 96 % av asylsøkere som kommer til Norge fremlegger hun ikke pass. A sier at passene er blitt stjålet. Ved ankomst til Norge søker hun asyl og sier til utlendingsmyndighetene at hun er gift og har 2 barn under 18 år med en person som bor i et annet europeisk land. Hun sier at denne person ikke vil ha henne og ikke vil ha noe med barna å gjøre, mens hun selv vil ha gjenforening. Hun blir plassert på mottak i X kommune og får etter hvert innvilget oppholdstillatelse. Det tas fingeravtrykk av asylsøkere, men avtrykkene slettes når utlendingen har 12 POLITIJURISTEN

13 fått innvilget asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Dette gjelder likevel ikke dersom det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. I slike tilfeller skal avtrykket slettes når det ikke lenger er tvil om identiteten eller når utlendingen har fått bosettingstillatelse (etter ca 3-4 år). Fingeravtrykk av utlending som har fått endelig avslag på søknad om asyl eller en tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal slettes når det er gått 5 år fra vedtakstidspunktet. Se utlendingsforskriften 132 og 43. Trinn 3 Kvinnen A oppsøker alene Folkeregisteret (skattekontoret) og sier at hun er skilt og eneforsørger for barna. (Hun tar ikke med personer fra mottaket fordi de vet at hun er gift). Det er ikke hjemmel for kontroll eller for å kreve dokumentasjon av opplysningene om sivilstand som hun gir ved førstegangsregistrering i Folkeregisteret jf Folkeregisterloven 8, 2 ledd, 6 og 11, 2 ledd. Folkeregisteret har tilgang til de opplysningene om sivil stand som A har gitt til UDI jf 12, men har ikke hjemmel til å legge inn annet enn det kvinnen selv opplyser ved førstegangsregistrering. Folkeregisteret har ikke hjemmel til å foreta andre rettelser enn i samsvar med den dokumentasjon hun senere måtte fremlegge jf 11. Det er ikke mye poeng i å be henne fremlegge dokumentasjon som hun uansett ikke vil fremskaffe. Trinn 4 A søker og får etter kort tid leilighet i kommunen. Hun søker og får innvilget bostøtte. Trinn 5 A oppsøker så NAV alene. Hun tar med dokumentasjon fra folkeregisteret om at hun er skilt og eneforsørger. Hun søker om overgangsstønad og ekstra barnetrygd. Opplysningene fra folkeregisteret legges til grunn. Fordi skilte kvinner har krav på flere trygdeytelser enn gifte, jf Folketrygdloven kapittel 15, får A betydelig større ytelser enn hun ellers ville fått. Se eksempel nedenfor. Innvilget asyl gir rett til ytelser etter Folketrygdloven kapittel 15 jf FOR Trinn 6 Ektemannen B forblir registrert i Folkeregisteret som bosatt i Y kommune. I virkeligheten bosetter han seg etter kort tid sammen med A og familien i X og har postadresse hos en kamerat som bor i nærheten. I løpet av tiden i X kommune får A flere barn med B. Hun mottar trygdeytelser for disse som skilt eneforsørger. Identitetsjuks finner sted fordi feil far oppgis. Bedrageri finner deretter sted fordi staten forskutterer barnebidrag. Trinn 7 I kommunen hvor A er bosatt får offentlig ansatte tips om at hun er gift og bosatt sammen med barnefaren B. De tar kontakt med skattekontoret som opplyser at de bare har hjemmel til å be A levere dokumentasjon for at hun er skilt jf Folkeregisterloven 11, 2 ledd. De har ikke hjemmel for å rette den sivile status som A er registrert med i Folkeregisteret selv om den beviselig er uriktig uten at A selv leverer dokumentasjon. A blir bedt om å levere dokumentasjon for sin sivilstand, men gjør ikke dette. Folkeregisteret kan ikke bygge på at hun har gitt andre opplysninger om sin sivilstand i forbindelse med asylsøknaden. Trinn 8 Kommunen og NAV i er i prinsippet ikke forpliktet til å bygge på Folkeregisterets opplysning om sivilstand og kan bygge på realiteten jf folketrygdloven 1-5 mv. I praksis får saksbehandler i kommunen og NAV ofte ikke varsel om sivil status på annet vis enn gjennom Folkeregisteret. NAV varsles om at A er gift og bor sammen med ektemannen B og deres, etter hvert, mange felles barn. NAV kaller henne inn til samtale. Hun benekter å bo sammen med ektemannen B. NAV kan stanse ytelsene til A, men gjør det ikke. De kan ikke forstå at A kan trygderegelverket godt nok til å begå et slikt bedrageri siden hun er utlending og ikke kan norsk. Etter ytterligere tips setter NAV allikevel i gang med ytterligere undersøkelser. NAV har en forholdsvis vidtgående hjemmel til å foreta undersøkelser i folketrygdloven Denne omfatter adgang til å innhente opplysninger fra postoperatør og til å pålegge helsepersonell å foreta undersøkelser av pasienter for å se om vilkårene for trygdeytelser til stede, men den gir ikke hjemmel for å be om tvungen DNA undersøkelse av A, B og barna som ikke er pasienter. Etter en stund blir forholdet anmeldt til politiet. B flytter til et annet sted i Norge og bytter identitet. Han kan prøve seg på en ny falsk familiegjenforening eller søke asyl. Han er ikke registrert med fingeravtrykk i Norge og har dermed ikke store problemer med det. Kvinnen C som er registrert som gift med B ønsker ikke å etterlyse ham. POLITIJURISTEN 13

14 Trinn 9 Hvis NAV sine undersøkelser blir omfattende flytter A og barna til en annen kommune. Hun fortsetter å motta trygdeytelser mv der. Politiets etterforskning forsinkes. Trinn 10 Hvis etterforskningstrykket blir stort nok flytter A, B og barna til et annet land i Europa og gjør tilsvarende der. A har en sikkerhetsventil i at ektemannen i det andre landet i Europa plutselig vil ha gjenforening likevel. B kan skifte identitet og søke familiegjenforening eller asyl i dette landet. Dette er bare ett eksempel på hvordan dette kan gjøres. A, B og barna kan ha flere identiteter løpende samtidig i Norge og andre land i Europa. Jeg tror at bedragerier av denne type kan pågå lenge. Det kan skje fordi vi i Norge ikke kan få oss til å tro at personer som kommer hit fra utlandet kan ha inngående kjennskap til hvordan de skal utnytte det norske trygdesystem. Det vi i Norge ikke forstår er betydningen av nettverk. Detaljert informasjon kan spres ekstremt fort og langt i bedragersk hensikt. Det at personer kommer fra et annet land og har et annet språk og en annen eller begrenset utdannelse hindrer dem ikke i å utnytte informasjon som de får om vårt trygdesystem. Politiet kommer bare inn i disse sakene dersom ansatte i forvaltningsorganene melder fra. Forvaltningen vil bare anmelde dersom de har tilstrekkelige kontrollhjemler. Hvis vi ønsker at de norske asyl- og familiegjenforeningsordningene skal brukes av personer som har behov og rett til det så må vi tilpasse vår lovgivning. Dette slik at vår mottakskapasitet og våre økonomiske ordninger ikke, så lett, blir misbrukt av andre. Eksempel på de økonomiske konsekvensene av ærlighet og løgn. A forteller sannheten. Hun er gift, men kan ikke bo sammen med barnefaren. En mor med 2 barn på 4 og 5 år som søker asyl og som forteller sannheten, dvs at hun er gift og at barnefaren fortsatt er på flukt i utlandet, får følgende beløp pr år dersom hun deltar på et introduksjonsprogram jf introduksjonsloven: Kr ,- Introduksjonsstønad (= 2 G pr år jf Introduksjonsloven. Regnes som skattepliktig inntekt) Kr ,- Barnetrygd 970,- pr måned * 12 * 2 barn Kr ,- Totalt pr år eller kr ,- pr mnd. Selv om hun oppgir at hun er alene og at barnefar ikke har kommet til Norge enda får hun ikke utvidet barnetrygd. Introduksjonsstønaden skal dekke alle de løpende utgiftene deltakeren måtte ha. Det gjelder alminnelig husholdningsutgifter, utgifter til bolig, utgifter til barn og barnetilsyn. Det er ikke lagt opp til egne satser eller behovsprøvde ytelser, se introduksjonsloven 8. De kan riktignok søke om supplerende sosialhjelp hvis det blir vanskelig. Både enslig forsørger og mor uten ektemann i Norge kan få bostøtte i tillegg. Bostøtten beregnes til ca halvparten av husleien. A forteller ikke sannheten. Hun er gift og bor sammen med barnefaren, men forteller at hun er skilt En mor med 2 barn på 4 og 5 år som søker asyl og som forteller at hun er skilt får følgende beløp pr år dersom hun deltar på et introduksjonsprogram, plasserer barnet i barnehage el og tar utdannelse og søker overgangsstønad: Kr ,- Introduksjonsstønad jf Introduksjonsloven. Redusert pga overgangsstønad. Regnes som skattepliktig inntekt. Kr ,- Overgangsstønad utgjør 1,97 G jf Ftrl kapittel 15. Kr ,- Barnetrygd 970,- pr måned * 12 * 3 barn. Skilte får barnetrygd for ett barn flere enn de har jf Barnetrygdloven 9. Kr ,- Stønad til barnetilsyn pr år 4203,- pr måned * 12 for 2 barn. 64 % av reelle utgifter. Maksimal offentlig sats er benyttet her jf Ftrl Kr ,- Totalt pr år eller kr ,- pr mnd. Evt bostøtte mv kommer i tillegg. I en 14 POLITIJURISTEN

15 bedragerisituasjon som den jeg skisserer over, vil familien i tillegg ha inntektene til far B. Politiets undersøkelser Hvor trygdebedragerier av denne type anmeldes vil etterforskningsarbeidet ved boligen til A være viktig for å avklare om B bor/ har bodd sammen med A og deres felles barn. Dokumenter, bilder og vitneobservasjoner vil kunne belyse bo- og familieforholdet. Det er derfor viktig at denne undersøkelsen foretas raskt. Det bør tas fingeravtrykk og foto av de mistenkte. Hvor det foreligger opplysninger om ekteskapelig status og barn hos offentlige etater i Norge eller utlandet bør disse innhentes. Agder lagmannsretts dom LA inneholder et eksempel på meget god etterforskning i utlandet for å avdekke riktig identitet i asylsak. Hvor det foreligger skjellig grunn til mistanke om trygdebedrageri vil straffeprosessloven 158 gi hjemmel for å foreta DNA undersøkelse av de siktede A og B. Denne bestemmelse gir imidlertid ikke hjemmel til å foreta DNA undersøkelse av personer som ikke er siktet uten samtykke, (herunder barna), for å se om det eksisterer en familierelasjon mellom disse og far B. Med hjemmel i Utlendingsloven 37 f kan politiet anmode en søker og en referanseperson om å få foreta DNA undersøkelse for å avdekke om det eksisterer en familierelasjon, men bare hvor det er behov for en slik undersøkelse etter utlendingsloven. Utlendingsloven 37 f hjemler ikke DNA undersøkelser mot personenes vilje ved tvang, men manglende medvirkning kan få betydning for resultatet i utlendingssaken. Selv om det ikke er hjemmel til å foreta DNA undersøkelse av barna uten samtykke, er det anledning til å foreta DNA undersøkelse av objekter i boligen som i denne sammenheng er et åsted. En slik undersøkelse vil kunne avdekke brukernes slektskapsforhold til både A og B som vi kan ta DNA prøve av. Reaksjoner mot den som begår trygdebedrageri Grensen for anvendelse av hhv samfunnsstraff og ubetinget fengselsstraff som straff for førstegangsovertredere i trygdemisbrukssaker bestemmes av om bedrageriet overstiger 1 G (grunnbeløpet på gjerningstiden) jf Rt I saker av den type som jeg har beskrevet vil denne grense passeres meget fort. Ubetinget fengselsstraff vil derfor være hovedregelen. TOSLO er et eksempel på straffenivået for en lignende type trygdebedrageri hvor gjerningskvinnene skaffet seg trygdeytelser for ikke eksisterende barn. En av disse kvinnene fikk 11 måneder fengsel og ble dømt til å betale tilbake nesten 1 million kroner som hun hadde skaffet seg ved falske opplysninger. I praksis vil reduksjon eller stans i trygdeytelser jf folketrygdloven 21-7 også være en meget følbar reaksjon i disse sakene. Konklusjon: 1. NAV og kommunene bør ikke stole på Folkeregisterets opplysninger om sivil status hvor ekteskapet eller skilsmissen har funnet sted utenfor Norge. De bør be om annen dokumentasjon og kontrollere opplysningene som de får. 2. Folkeregisterets hjemler for å kreve dokumentasjon for opplysninger bør revideres. En adgang til å korrigere feilaktige opplysninger om sivilstand mv i Folkeregisteret med beskrivelse av fremgangsmåte bør vurderes lovfestet. 3. Folketrygdlovens 21-4 som gir hjemmel for å kontrollere om vilkårene for å gi trygd er til stede bør revideres med tanke på ytelser som bygger på at en bestemt sivilstand foreligger. 4. Fingeravtrykk bør vurderes registrert som identifikasjonsmiddel i bl.a. familiegjenforeningssaker for å hindre at flere misbruker samme identitet eller at samme person kan operere med flere identiteter. 5. De fingeravtrykk som tas i utlendingssaker beholdes i registeret i forholdsvis kort tid. Dette gjør identitetsjuks lettere. Reglene for sletting av fingeravtrykk i utlendingssaker bør vurderes endret. 6. Samarbeid med andre land om identifikasjon er viktig i disse sakene. POLITIJURISTEN 15

16 Politimann og krimforfatter Av Stein Morten Lier Politiførstebetjent Jørn Lier Horst arbeider til daglig som taktisk etterforskningsleder ved politiet i Vestfold, men har også etablert en annen karriere. Med sine bøker om politiførstebetjent Wisting regnes han som en av Norges fremste krimforfattere. Mest kjent er han kanskje likevel for boken om etterforskningsgruppen med kodenavn Hunter som mange har fulgt på NRK. Denne høsten er han ute med en ny kriminalroman om den rettsindige politimannen William Wisting. Historien starter en høstmorgen i tett tåke. Noen har hogd hodet av en tenåringsjente og plassert det på en stake midt på bytorget. William Wisting står overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre når et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Det er de intrikate, detaljerte og nærmest uoppklarlige mysteriene som har blitt Jørn Lier Horst sin spesialitet. Hans yrke som politiførstebetjent gjør at han oppfyller sjangerens kanskje viktigste element: Troverdighet. - Jeg har helt klart et fortrinn overfor andre krimforfattere, erkjenner Horst. Det å være politimann gjør at jeg får slippe inn bak sperrebåndene. Gå over dørterskler og i fotspor jeg aldri har trådt i før. Bevege meg på åsteder og gå i sporene til gjerningsmenn og ofre. Se restene etter en nådeløs kamp. Tre inn i rom som har vært lukket og byr på uutforskede hemmeligheter. Det er dit jeg liker å ta med leserne. En del av jobben min er å bli kjent med ulike gjerningsmenn, å sette meg inn i hvordan drapsmenn og ranere tenker. Snakke med ofre og pårørende. Samtidig kjenner jeg jo godt til politiets arbeidsmetoder. Det gjør det enklere for meg å skape troverdige karakterer og historier, sier Horst. Temaet i Nattmannen er uhyggelig aktuelt. Siden 2000 har mer enn 600 unge, enslige asylsøkere forsvunnet fra mottak i Norge. Etterforskningen og oppfølgingen har vært varierende og kunnskapen om hva som har skjedd med barna er mangelfull. - Denne boka er tilegnet et menneske jeg ikke kjenner, forklarer Horst. Aras Ali forsvant da han var 14 år. I dag er han 22, dersom han fremdeles lever. Første gang jeg hørte navnet hans var etter et arrangement på biblioteket i Tønsberg. Jeg hadde snakket om boka Felicia Forsvant som kom i 2005, hvor temaet er forsvinningssaker. Det er et tema som alltid har engasjert meg og opptatt meg i jobben som etter- 16 POLITIJURISTEN

17 forskningsleder. Etter bokmøtet kom det en kvinne bort til meg og spurte om jeg visste hvordan det var gått med Aras. Jeg måtte medgi at jeg ikke visste hvem hun snakket om. Kvinnen arbeidet imidlertid ved en kommunal boliginstitusjon for unge, enslige asylsøkere. En dag var Aras borte fra boligen. Når jeg undersøkte, viste det seg at saken var avsluttet med en konklusjon om at Aras kunne ha dratt til familie i Tyskland eller Sverige. Ingen har senere hørt fra ham. Når jeg undersøkte litt nærmere, fant jeg ut at Aras hadde opplevd dramatiske ting i løpet av sin korte tid i Norge, og at det kanskje fantes en annen sannhet enn den som var arkivert sammen med saken. Nattmannen har dermed blitt en historie om menneskehandel. Om våpen- og narkotikasmuglere, og rå utnyttelse av de mest forsvarsløse blant oss. - I boken beskriver jeg hvordan marginaliseringsprosesser i samfunnet gjør at svake enkeltgrupper og personer faller utenfor. Den kommer som et resultat av hvordan jeg ser på kriminalitetsutviklingen. I takt med den negative fremveksten har vi også fått en helt ny type publikum å forholde oss til. Nesten ti prosent av landets innbyggere har innvandrerbakgrunn. Stadig oftere må vi arbeide innenfor kulturer vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om eller forståelse av, og hvor vi verken har relasjoner eller tillit. Det gjør arbeidet enda mer utfordrende og stiller nye krav til metoder og kyndighet. Boken speiler et tverrkulturelt samfunn i endring, med utfordrende tider for norsk politi. Etterforskningsoppgavene blir stadig mer komplekse og kompetansekrevende. Samtidig har vi kommet til et punkt hvor det er mindre å hente i forhold til ytterligere effektivisering. Vi er helt avhengig av at det tas politiske grep som innebærer en langsiktig og forutsigbar satsning på politiet. Forfatterkarrieren til Jørn Lier Horst begynte på sett og hvis hans første dag på jobb ved Larvik politistasjon. En mann var funnet ihjelslått, og Horst ble satt til å holde vakt utenfor åstedet. POLITIJURISTEN 17

18 Gjennom i alt fem bøker er Wisting formet til å bli en rettsindig og god politimann, men først og fremst et godt og inderlig menneske. - Utpå kvelden og natta fikk jeg også slippe inn på selve åstedet og selv se hvordan det hadde foregått en kamp på liv og død fra rom til rom inntil den endte opp i yttergangen hvor mannen ble funnet ihjelslått og med hendene bundet. For en ung politimann var det en veldig spesiell følelse å skritte over dørstokken inn til et drapsåsted og vite at man gikk i fotsporene til en ukjent morder. Drapet på Ronald Ramm i desember 1995 har blitt omtalt som et av de mest bisarre og brutale drapene i nyere norsk kriminalhistorie. Hva som egentlig skjedde den gangen for snart femten år siden vites fremdeles ikke. Drapsmannen er fremdeles ikke tatt, men dannet utgangspunktet for Horst sin debutbok Nøkkelvitnet fra I den første boken presenterte jeg leserne for en ny, norsk krimhelt, og var nokså bestemt på hvordan han skulle være. Jeg var lei av å lese om den typiske antihelten som våkner om morgenen med tredagers skjegg, whisky på nattbordet og som lever i konflikt med alt og alle rundt seg. Jeg ville ha en politimann i hovedrollen som var mer lik den politimannen jeg kjenner fra min hverdag. Da ble det William Wisting. Gjennom i alt fem bøker er Wisting formet til å bli en rettsindig og god politimann, men først og fremst et godt og inderlig menneske. Han er en omsorgsfull og bekymret etterforsker, uten høye tanker om seg selv, med et samfunnsengasjement utover det individuelle og et ektefødt engasjement for sine medmennesker. Han er en erfaren politimann som kjenner mørket i menneskesinnet. Han gjør sitt beste for å bekjempe kriminaliteten som flommer over oss. En mann med samvittighet, integritet og menneskelighet, og tro på at han kan være med på å skape en bedre verden. Med andre ord: Et slikt menneske vi alle både kjenner og setter pris på. Utdrag (velger et kapittel fra politiarbeid i starten) Hun hadde sett verden gjennom klare, grønne øyne. Wisting skakket på hodet. Det tomme blikket hennes fanget hans og festet seg 18 POLITIJURISTEN

19 i ham. Han tok et skritt tilbake, men klarte ikke å la være å stirre. Hans lange erfaring hadde gitt ham kunnskap og innsikt når det gjaldt de fleste former for brutaliteten og råskap, men han hadde aldri hatt tro på ren ondskap. At det fantes mennesker som helt og holdent var onde. Ikke før nå. Forbrytelsen han stod overfor kunne ikke ha opphav andre steder enn i en formørket hjerne. Jenta med de grønne øynene kunne være rundt tolv år. Hodet hennes var skilt fra resten av kroppen og plassert på en stake. Han kunne se deler av den glatte, virvelformede muskulaturen i spiserøret og bruskringene i luftrøret. Sårflaten var ujevn og trevlete. Blodige slintrer og hudrester hang nedover langs trestokken. Ansiktet var rundt, med en flat nese og spiss hakestump. Ørene satt lavt og de grønne øynene var smale og skråstilte. Det sorte håret hennes var i uorden, men fremdeles med det meste samlet i hestehale. På begge kinnene glinset det i noe sølvaktig. Wisting hadde sett det før. Øyne som var grått tørre. Salte tårer som hadde tørket inn. Han syntes han kunne se frykt, pinsler og smerte i det grønne blikket hennes. Som om hun viste hvilken skjebne hun hadde i møte, og at hun ba om nåde. I løpet av årene som politimann hadde William Wisting ofte møtt brå og voldsom død. Lik som var oppsvulmet og misfarget, råtne og delvis oppspist av dyr. Han hadde sett døde mennesker med tarmer og andre innvoller hengende på utsiden. Lik med økser eller kniver langt inn i kroppen, hjernemasse smurt utover veggene. På en måte hadde han lært seg å tåle det han så, og skjøvet de brutale synsinntrykkene til side ved hjelp av rasjonelle tanker og en metodisk tilnærming av etterforskningsarbeidet. Med barn var det alltid annerledes. Alltid meningsløst og uforståelig. Når et ungt menneske døde, brast det profesjonelle skjoldet han hadde bygd seg opp. Opplevelsen flerret ham opp innvendig og lammet ham. Det var som om alt håp og tro på selve menneskeheten ble revet bort. At noen brøt med all fornuft. I denne saken var det likevel noe mer som uroet ham. For gjerningsmannen var ikke dette en irrasjonell handling begått i et øyeblikks affekt. Hodet til den døde jenta var plassert på en pidestall, som om det var noe han var stolt av. Han ville vise henne fram, og det vitnet om at det lå en plan og mening bak. Wisting merke at tankene fikk hans egen pust til å gå i korte støt, og måtte tvinge seg selv til å begynne å arbeide, tenke metodisk. Han lot blikket vandre, og forsøkte både å få et helhetsinntrykk og samtidig feste seg ved detaljer. Samlet inntrykk og sugde til seg enkeltheter ved funnstedet, som enten alene eller i sum kunne fortelle noe om drapsmannen og bli avgjørende brikker i det videre arbeidet. Trestolpen som hodet var plassert på var rundt to meter lang, og på tykkelse med en underarm. Den var fri for bark og tørket av vær og vind. Nede mellom buskene så han antydningen til fotavtrykk etter at noen hadde tråkket rundt i blomsterbedet. Små riller i et jevnt mønster, litt mindre enn hans egen skostørrelse. En edderkopp hadde rukket å spinne et grovt nett mellom to grener som hadde reist seg etter å ha blitt tråkket ned. Duggperler hadde festet seg i de hvite trådene På bakken like ved lå et par sigarettsneiper, et sammenkrøllet papir og en nedtråket tyggegummi som hvem som helst kunne ha kastet fra seg. Alt sammen ville rutinemessig bli samlet inn, pakket og merket. Ingenting av det han så ga håp om å kunne lede etterforskningen i noen konkret retning. Likevel visste han at også bitene i denne saken sakte men sikkert ville falle på plass, lik nysnø som bygger seg opp på en mur, ett fnugg av gangen. Wisting tok enda et skritt bakover og skuttet seg. Et tungt teppe av dysterhet, frykt og forvirring hvilte over stedet, like tett som tåka rundt dem. Hva tror du? spurte han og snudde seg mot Mortensen. Jeg tror ikke hun er norsk, svarte kriminalteknikeren og stirret på det runde ansiktet. Jeg synes hun har et snev av asiatiske trekk. Wisting nikket. Den første delen av etterforskningen ville dreie seg om å finne ut hvem hun var. Han viste at døden kunne fordreie ansiktstrekk og gjøre et menneske vanskelig å kjenne igjen. Øynene ble innfalne, bløtdelene oppblåst og huden misfarget, men han var enig. Den flate nesa, de skrå øynene og det sorte håret ga henne ikke noe typisk nordisk utseende. Det har gått noen timer siden hun ble halshugget, fortsatte Mortensen og pekte mot det rødbrune blodet som hadde størknet langs sårkanten. Jeg vil anta at hun er drept tidlig i natt. Halshugget, gjentok Wisting mest for seg selv. Ordet var nesten like brutalt som handlingen. Mortensen gjorde klar fotoutstyret. Wisting snudde seg og kikket utover torget. Tåka var i ferd med å lette. Han kunne se ryggen på et par uniformerte politimenn foran det røde og hvite sperrebåndet som var rullet ut. Noen nysgjerrige tilskuere hadde samlet seg i små grupper. Bruddstykker av lave samtaler med undring og uro i toneleiet nådde fram til ham. Wisting kastet et siste blikk mot det runde hodet før han gikk bort fra stedet med tunge, langsomme skritt. POLITIJURISTEN 19

20 Den lovløse byen Gullgraverbyen Nambija i Ecuadors Amazonas ligger langt unna lovens lange arm. Her sitter kulene løst, grådigheten råder og mafiabossene bestemmer. Tekst og foto: Johnny Haglund. Tung tåke fyller den frodige regnskogen. Men når den smale grusveien bringer oss litt opp i høyden, avdekkes grønnkledde åser i det uendelige. Plutselig stopper veien uten forvarsel. Et par slitne karer med røde øyne sitter på trappa til et skjelvent trehus og studerer nykommerne med nysgjerrige utrykk. - Velkommen til byen vår, smiler den ene. - Hvilken by, undrer jeg, men før mannen får sagt noe mer, bringer vinden meg svaret. Den tykke tåka blir feid bort, og en liten by av plank og bølgeblikk kommer til syne. Omringet av tykk regnskog, står de falleferdige bygningene oppført nesten oppe på hverandre og hele byen hviler tydelig på løs jungelbunn og porøst fjell. Mennesker jobber overalt. Lik maur tyter de ut og inn av små hulrom i fjellet, mens de dytter, bærer eller drar på et eller annet. Stier krysser byen her og der, mens en lang, kronglete og bratt trapp representerer hovedgaten. - Dette er Nambija Amazonasjungelens paradis, forkynner en av mennene på trappen ironisk. Han tilbyr seg å vise meg rundt for et par dollar. Nambija har ingenting med paradis å gjøre, men byen har så visst mange severdigheter: Tøffe karer med harde ansikter og øltørste struper. Slitne Klorer seg fast. Nambija består av flere forskjellige klynger av hus, som alle ligger innehyllet i tykk regnskog. De fleste husene klorer seg fast i de jungelkledde fjellsidene. prostituerte, bredskuldrede slåsskjemper, sørpefulle fylliker og smilende, halvfete mafiabosser. Kloakken renner åpent ut i jungelen, søppel flyter og løsbikkjene flekker tenner til alle nykommere. Skulle ikke eksistert Neste dag vet alle om meg. En gringo er i byen. Hvem er han? Alle er mistenksomme. De skuler på meg med strenge blikk, hvilket ikke er særlig behagelig. Nambija er langt utenfor lovens beskyttende arm, og kan best beskrives som en gullgraverby fra det gamle ville vesten. Fra den gang kulene satt løst og grådigheten rådet. For det er nettopp gull og appetitt for rikdom, som holder byen opp. Men hvor 20 POLITIJURISTEN

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Jørn Lier Horst. Nattmannen. Kriminalroman

Jørn Lier Horst. Nattmannen. Kriminalroman Jørn Lier Horst Nattmannen Kriminalroman Til Aras Ali, hvor du enn er. 1 Tåka hadde kommet rullende inn fra havet i løpet av natta. Den lå tung som bly og omskapte alt rundt henne til uklare silhuetter.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel?

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? NTL - konferanse, Oslo 25. september 2013 Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? Seksjonssjef Magne Fladby Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og velferdsetaten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole.

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Jo Nesbø Politi OM FORFATTEREN: JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Bøkene er utgitt på over 40 språk,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Søknadssted (politidistriktets eller utenriksstasjonens stempel) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilde DUF-nummer Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Hver søker skal fylle ut ett skjema, også de

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer Taushetpliktens forankring Den faglige forankring Alt som kommer,l min viten under utøvingen av mi5 yrke eller i daglig

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Profesjonell service til brukerne Servicekonferansen 2011; Samarbeid for profesjonell service 28.10.11 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Bakgrunn for etablering Stor andel utenlandsk arbeidskraft

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk 1 Forvaltningsloven og Offentlighetslovens krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger og noen ord om god forvaltningsskikk Arkivforum 13. Februar 201 1 May Liz Bjørnevik Tho, Organisasjonsdirektørens

Detaljer