Innst. S. nr.248. Innstilling fra utenrìks- og konstitusionskomiteen. europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EøS),

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innst. S. nr.248. Innstilling fra utenrìks- og konstitusionskomiteen. europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EøS),"

Transkript

1 Innst. S. nr.248. (19e1-92) Innstilling fra utenrìks- og konstitusionskomiteen om samúykke til ratifikasion av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EøS), undertegnet i Oporto 2. mai (St.prp. nr.l00.)

2 Innhold. A. Sammendrag Side B. I(omiteens merknader 22 Norge og internasjonølt Økonomisk sarnarbeid.. 22 EF's indre mørked og behouet for en EQSautøIe. 24 Stortingets krav til en EØS-avtale Generell vurdering av avtalen 28 Andre generelle merknød,er 30 HØyres merknad Fremskrittspartiets merknad ,. 31 Sosialistisk Venstrepartis merknad Kristelig Folkepartis merknad 36 Senterpartiets merknad 4I Vurdering ut frthetsalternatioet Detfrieua.rebgtte AlkoholpoLitikk Medi.sinøLdepotet.. 51 Biotelcnologi 52 Anti-dumpingproblemet StatsstØtte og dístrzktspolítiltk.. 56 Landbruk Fzsk-markedsadgang og øndre spørsmô.l. 62 Ð Side Helse, sikkerhet og miljø 66 Offentligeinnkj/p Offshoresektoren.. 69 Kapitalbevegelserogfinansielletjenester?2 Konsesjonslovene.. 74 Transport og grensepassering. 76 Fribevegelseforpersoner Milj/vern Den sosiale dimensjon 83 Rettslige oginstitusjonelle spørsmål SpØrsmålet om folkeavstemning om EØSavtalen 87 Nordisk samarbeid BB NyerelasjonerØst/Vest...: Det indre marked og forholdet til utviklingslandene 91 Framtidsutsikter for EØS.. 92 Konsekvenser for Stortingets arbeidsform 94 SpØrsmålet om utsettelse av saken 95 Yeillegg I : Tilleggsbrev fra Utenriksdepartementet Yetllegg 2: SpØrsmål til Regjeringen, med Regjeringens svar

3 Innst. S. nr.248. ( ) Innstilling fra utenriks- og konstitusionskomiteen om samtykke til ratitikasion av Avtale om l)et europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), undertegnet i Oporto 2.l ai (St.prp. nr. 100.) Til Stortinget. A.. SAMMENDRAG EØS-avtalens formål er å opprette et ensartet europeisk konomisk samarbeidsområde' Dette skal oppnås ved å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og Økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med iike konkurransevilkår og overholdelse av det felles regelverk. Samarbeidet omfatter fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, opprettelse av system som sikrer at konkurransen ikke wis og at reglene overholdes på samme måte i hele samarbeidsområdet, og et nærmere samarbeid på andre områder, som forskning og utvikling, miljø, utdanning, forhold i arbeidslivet m.v., heter det i proposisjonen. I innledningen til avtalen fastlegges bredere samfunnspolitiske målsettinger for samarbeidet, som. skal være basert på jevnbyrdighet, giensidighet og balanse mellom fordeler, rettigheter og plikter for partene. Det påpekes at Regjeringen finner at avtalen ivaretar norske interesser på en god måte. Den vil i hovedsak erstatte EFTA-avtalen av 1960 når det gielder vårt forhold til EFTAlandene og frihandelsavtalene av 1973 i forhold til EF. I proposisjonen vises det videre til at avtalen består av en hoveddel samt protokoller og vedlegg og de ca EF-rettsakter (EF's såkalte avledede regelverk) som vedleggene henviser til. Hoveddelen erinndelt i en innledning og ni deler med til sammen 129 artikler. Det påpekes at betydetige. områder av EF's traktatgrunnlag likevel faller utenfor EØS-avtatçn, bl.a. reglene om avgiftsharmonisering, om tollunionen samt om EF's landbruks- og fiskeripolitikk. Avtalen har dessuten egne bestemmelser om felles organer og en bestemmelse om beskyttelsesklausul samt en rekke bestemmelser vedr/rende traktatrettslige forhold som er særegne for EØS, heter det i proposisjonen. Til avtalen hþrer 49 protokoller knyttet til artikler i hoveddelen av avtalen. Enkelte av disse er basert på regler i EE, andre særegne for EØS. Avtalen omfatter 22 vedlegg som henviser til de ca EF-rettsaktene som på den måten gllres til del av EØS-avtalen' Disse er hovedsakelig direktiver og forordninger som forplikter EØS-medlemsland og som nå også danner grunnlaget for EØS-forplikteìsene. De utfyller bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel og vil skape klarere rammer for det Økonomiske samkvem mellom avtalepartene, heter det i proposisjonen. Rettsakter vedtatt mellom 1. august 1991 og 1. mai 1992 og som partene har funnet relevante, er inntatt i en særskilt protokoll som vil bli fremmet i egen proposisjon for Stortinget som tilleggsavtale til EØS-avtalen. Det heter i proposisjonen at ingen av disse endrer balansen av rettigheter og plikter mellom Partene' -Det påpekes i proposisjonen at EØS-avtalens omfattende regelverk innbefatter sentrale områder som konkurranseregler, statsstøtte, offenuige innkjlp, opprinnelsesregler' handel med fisk og landbruksprodukter, samt tekniske handelshindringer. Regelverket skal sikre fri markedsadgang, likebehandling og felles internasjonale styringsredskaper. Dette vil gi stabile og forutsigbare rammevilkår for norsk næringsliv slik at det settes i stand til å gjennomfþte en langsiktig ptanlegging. For de eksportrettede næringene er dette av s-ærlig betydning, heter det i proposisjonen. Innledningsvis i proposisjonen vises til at det er en hovedoppgave for Regjeringen å bidra til et forpliktende internasjonalt /konomisk samarbeid slik at internasjonal handel underlegges forutsigbare og like vilkår. Dette

4 4 Innst. S. nr er særlig avgjprende fordi Norge har en sterkt I 1990 gikk nær to tredeler av den norske vareeksporten til EF og om lag fire femdeler til EFTA- og EF-området. Om lag 70 pst. av Norges vareimport hentes fra EFTA- og EF-området. Hete gasseksporten og om lag % av oljeeksporten går til EFområdet. Selv om otje og gass holdes utenfor, mottar EFTA- og EF-Iandene om lag tre firedeler av Norges vareeksport. Også tjenestesektoren er i dag sterkt internasjonalisert. Det vises til at skiftende regjeringer på denne bakgrunn har arbeidet aktivt for utvidet frihandel og lkonomisk samarbeid i hele etterkrigstiden og at Norge gjennom medlemskap i EFTA og frihandelsavtalene mellom Norge og EF fra 1973 deltar i et frihandelsområde for industrivarer mellom de 1g landene i EFTA og EF. Det påpekes at gjennomfpringen av EØS'indre marked at medlemslandene fjerner barrierer for det lkonomiske samkvemmet seg imellom. Den lkende tyngde handel med tjenester har fått innebærer at Norges interesser ikke lenger er tilstrekkelig ivaretatt gjennom EFTA-konvensjonen og våre frihandelsavtaler med EF. Dersom norske bedrifter ikke oppnår de vilkår som fastlegges giennom reglene for det indre marked, vil de få en relativ svekkelse av konkurransekraften på deres viktigste marked, heter det i proposisjonen. Angående forhandlingsmålsettingene vises bl.a. til det felles EFTA/EF-utenriksministernþtel i Brussel 20..mars 1989, der det var enighet om å utrede grunnlaget for et utvidet og utdypet samarbeid mellom EFTA-landene og EF. Utenriks- og konstitusjonskomiteen ga i sine merknader til finanskomiteens innstilling om norsk tilpasning til EF's indre ma - ked, Innst. S. nr. 38 for , sin stltte til raskt å gå inn i reelle forhandlinger. Komiteen sluttet seg enstemmig til Regjeringens målsettinger for EFTA/EF-prosessen. Et felles EFT.AJEF-ministerm/te i Brussel 19. desember 1989 bekreftet enigheten om å innled.e forhandlinger, som ble åpnet 20. juni 1gg0. Paraferingen av avtalen 14. april 19g2 markerte den formelle avslutning av forhandlingene og avtalen ble undertegnet i Oporto 2. mai d.å. Det vises i proposisjonen til at EØS-forhandlingene har funnet sted samtidig med store omveltninger i Europa der blokkdelinger og motsetninger er erstattet av nye samarbeidsmlnstre basert på økonomisk og politisk interessefellesskap. EF har fått en mer sentral plass i utformingen av europeisk politikk og vokst frem som et europeisk kraftsentrum. EØS-samarbeidet vil omfatte en styrking av partenes utenrikspolitiske dialog gjennom regelmessige ministerdrlftelser. En viktig side av integrasjonsprosessen i Europa går på tvers av det gamle /st-vest-skillet, EF er en drivkraft i denne prosessen bl.a. gjennom inngåelse av assosierings-, handels- og samarbeidsavtaler med pst- og sentraleuropeiske land. Også EFTA-landene har de senere år utbygget sine kontakter med sentral- og /steuropeiske land, bl.a. ved inngåelse av frihandelsavtaler, påpekes det i proposisjonen. Det vises videre til at Østerrike slkte om medlemskap i EF i 1989 og at regjeringen i Sveits har gitt uttrykk for at målet er medlemskap i EF. Sverige og Finland s6kte medlemskap henholdsvis i juli 1gg1 og i mars Medlemskap i EF for disse landene vil endre grunnlaget for det nordiske samarbeidet, for EFTA-samarbeidet og for det fremtidige EØS-samarbeidets virkemåte, heter det i proposisjonen. Det vises til at EØS-samarbeidet på en lang rekke områd.er vil være mer omfattende og mer forpliktende,enn dagens nordiske samarbeid. Angående det frie varebytte vises det i proposisjonen til Norges sterkt og at landet er helt avhengig av utstrakt handel med utlandet. Hoveddelen av norsk bytte av varer og tjenester finner sted med de andre landene i EØS-området. I 1990 gikk nær to tredeler av den norske vareeksporten til EF og om lag fire femdeler tii EFTA- og EFområdet. Hele gasseksporten vår og om lag to tredeler av oljeeksporten går til EF. Ca.?0 pst. av Norges vareimport hentes i EFTA- og EFområdet. Varebyttet har hatt - og har - stor betydning for velstandsutviklingen. Gjennom deltakelse i GATT, EFTA og ved de to frihandelsavtaler med EF har Norge søkt å sikre sine handelspolitiske interesser. Frihandelsavtalene fi ernet toll- og mengdemessige begrensninger i handel med industrivarer mellom Norge og EF. Utviklingen stiller krav til nedbygging av nye handelshindringeq. fnternasjonalt har det vært tendenser til nye handelshindringer gjennom nasjonale produktkrav, tekniske spesifikasjoner og ordninger som kan stenge andre lands bedrifter ute fra nasjonale markeder. EF's indre marked tar sikte på å skape et felles regelverk for å oppnå et reelt felles marked. EØS-avtalens siktemål er at EFTA-landene skal delta i dette markedet. Derlned legges forholdene til rette for fritt varebytte innenfor et enhetlig marked på ca. 370 millioner mennesker i EFTA- og EF-området, fremholdes det i proposisjonen. Det vises videre til at EØS-avtãlens felles konkurranseregler har til formål å sikre konkurranse på like vilkår og hindre at foretak misbruker sin markedsposisjon eller inngår markedssamarbeid som er til skade for andre

5 Innst. S. nr foretak el1er forbrukerne. Anklager om dumping skaper stor usikkerhet for norsk næringsliv. De felles konkurransereglene i EØS er basert på de eksisterende EF-regler og tilsvarende regler i EFTA-konvensjonen. De felles reglene skal anvendes når konkurransebegrensende tiltak har virkning på handelen mellom landene i EØS-området. Hvis en konkurransebegrensning bare har virkning på et nasjonalt marked, skal landets egen konkurranselovgivning anvendes. I dag bruker EF sine konkurranseregler mot foretak fra land utenfor EF hvis et konkurransebegrensende samarbeid har virkning på EF-markedet. Norske foretak har således lenge vært direkte berþrt av konkurransereglene i EF, heter det i proposisjonen. Slik regelverket er innrettet, vil virkningen oftestvære at det særlig er små og mellomstore foretak som beskyttes mot utiiblrlig konkurranse fra storforetak. Avta- Iens konkurranseregler skal anvendes, fortolkes og overvåkes på samme måte innen hele EØS. EF's avståelse av anti-dumpingtiltak forutsetter en like effektiv overvåking og håndhevelse av de felles konkurransereglene i EFTA- og EF-området. Dette forutsetter også at det organ som skal overvåke at reglene overholdes i EFTA-piIaren, tilstås samme myndighet og funksjoner på dette området som EF-kommisjonen. EFTA-landene vil opprette et slikt overvåkingsorgan. Overvåkingsorganene plikter å holde foretakene lppende orientert om saker de er involvert i, og foretakene har rett til å uttale seg på alle stadier i behandlingen av en sak. De harvidere rett til å få sine klager behandlet av overvåkingsorganet og til å ta saker opp for den kompetente domstolen. Overvåkingsorganene skal ha kompetanse til å kreve informasjon fra foretak, foreta kontroller i foretak, forby konkrete konkurransebegrensende handlinger og ilegge bøter og tvangsmulkter når foretak bryter regelverket. De naermere regler om dette er gitt i EFTA-avtalen om Overvåkingsorganet og Domstolen. Hvis en konkurransebegrensning bare har virkning på et nasjonalt marked, skal landets egen konkurranselovgivning anvendes, og saker som bare har virkning på handelen mellom to eller flere EFTAland skal behandles av EFTA's overvåkingsorgan. Tilsvarende skal saker som bare har virkning på handelen mellom EF's medlemsland behandles av Kommisjonen' De fleste konkurransesaker har virkning i både EFTAog EF-området. EFTA og EF skal da fordele konkurransesakene seg imellom i henhold til avtalte kriterier, En viktig virkning av regelverket er at det beskytter små og mellomstore foretak mot utilbørlig konkurranse fra storforetak. Også fra en slik synsvinkel vil en effektiv overvåking og håndhevelse av konkurransereglene være i norsk interesse, heter det i proposisjonen. - Angående anti-dumpingtiltak vises det i proposisjonen til at en med dumping mener ãksportsalg til en pris som er lavere enn den normale pris for varen, dvs. hjemmemarkedsprisen eller en annen sammenlignbar pris' beft gir adgang til å trtiffe mottiltak mot slik eksport under bestemte vilkår. Innen EF er adgangen til å ta i bruk anti-dumpingtiltak tnol,ra.er fra andre EF-tand avskaffet. I forhold til et tredjeland, har EF gjentatte ganger innledet anti.dumpingprosedyrer, og i den siste tiårsperioden har det vært fem store anti-dumpingsaker mellom Norge og EF. Fra norsk side har man ikke brukt anti-dumpingtiltak mot import fra pf. De bransjene i Norge som har vært rammet, er oftest lokalisert i områder av distrikts-norge hvor det er få alternative sysselsettingsmuligheter, påpekes det i proposisjonen. Gjennom artikkel 26 avstår partene i EØS-avtalen fra å anvende antidumpingtiltak i handelsforbindelsene seg imellom. En forutsetning er at EF's relevante regler fullt ut er gjort til EØS-forpliktelser' Angående fiskeriprodukter skal partene giennom videre drøftelser vurdere om konkurranseforholdene er likeverdige slik at det kan avstås fra bruk av anti-dumpingtiltak også på dette området. Med bestemmelsen om avskaffelse av anti-dumpingtiltak, vil EFTA-landenes bedrifter kunne konkurrere på like fot med hverandre og med EF-landenes bedrifter innenfor EØS uten å risikere anklager om dumping. Dette bidrar til stabile markedsvilkår og gir bedre muligheter for langsiktig planiegging for norsk næringsliv. Det fremholdes videre i proposisjonen at partene til avtalen skal sikre at statlige handelsmonopoler tilpasses slik at det ikke oppstår forskjeltsbehandling på grunnlag av nasjonalitet når det gielder vilkårene for inn- Èjøp os salg. Denne artikkel (artikkel 16) må tolkes i samsvar med de avgi/relser EF-domstolen har truffet vedrørende forståelsen av Roma-traktatens artikkel 37 frem til undertegningen av avtalen. EF-domstolen har de senere år strammet inn fortolkningen av artikkel37, samtidig har den vist lkende forståelse for at medlemslandene kan opprettholde og innfpre nasjonale ordninger som er begrunnet ut fra bl.a. hensynet til folkehelsen, iorbrukervernet og effektiv avgiftskontroll' Slike nasjonale ordninger vil kunne opprettholdes. Når det gjelder detaljmonopolene, har EF-domstolen tolket tilpasningskravet mindre strengt enn for importmonopolene. På norsk side berøres Norsk Medisinaldepot og Vinmonopolet A/S av avtalens artikkel 16'

6 o Innst. S. nr Norsk Medisinaldepots enerett til import og engrossalg av legemidler vil måtte oppheves, da dagens ordning kan innebære en forskjellsbehandling overfor ulike produsenter av legemidler. De avgjlrende helse- og sosialpolitiske hensyn som Norsk Medisinaldepot har ivaretatt, vil kunne opprettholdes fullt ut, selv om monopolordningen oppheves. Dette gjelder f/rst og fremst den strenge norske kontrollen med legemidler, heter det i proposisjonen. Angående Vinmonopolets enerettigheter, står disse i en annen stilling. Eneretten til salg av vin og brennevin vurderes i hovedsak å tilfredsstille forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Ordningen vil bli opprettholdt. Også Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av.vin og brennevin blir opprettholdt, heter det i proposisjonen. Derimot vil dagens importordning for ll, som favoriserer norske produsenter, være uforenlig med EØS- avtalens bestemmelser og bli opphevet. Det påpekes i proposisjonen at landbrukspolitikken ikke inngår som del av EFTA-samarbeidet og at den heller ikke omfattes av EØS-avtalen. Det er til dels store forskjeller i landbrukspolitikken innen EFTA, og mellom EFTA-land og EF. Importvernet for landbruksprodukter, interne stltteordninger og eksportstltte er elementer i pris- og markedsorienteringene i landbrukspolitikken både i EFTA-landene og EF. Siden landbrukspolitikken er holdt utenom EØS-avtalen vil ikke disse ordningene bii berlrt. Dette betyr at det også etter 1. januar 1993 vil være betydelige forskjeller i prisnivået på landbruksprodukter i EØS. Siden importvernet er en viktig del av landbrukspolitikken både i EFTA-landene og i Eq har det heller ikke vært aktuelt å etab- Iere frihandel med landbruksvarer i EØS. Det har imidlertid vært et om å utvide handelen med landbruksvarer. Angående bearbeidede landbruksprodukter, er forutsetningen som under EFTA-Iandenes frihandelsavtaler med EF, at det skal være anledning til å kompensere for forskjeller i pris på innsatsvarene fra landbruket ved stltte til eksport og avgift på import av de aktuelle varer. For lvrig skal disse varene være gjenstand for frihandel. Avtalen inneholder en utviklingsklausul som innebærer at partene regelmessig skal drlfte mulighetene for gradvis utvidelse av handel basert på gjensidighet. Også de eksisterende frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og EF inneholder en utviklingsklausul for handel med landbruksprodukter. Andre splrsmål om markedsadgang er blitt forhandlet bilateralt mellom EF og de enkelte EFTA-land. Under henvisning til om å utjevne de sosiale og lkonomiske forskjeller i Europa, vil Norge fjerne tollen på ca. 60 landbruksvarer som særlig de s/rlige EF- Iand produserer. Dette er produkter som i hovedsak ikke produseres i Norge, heter det i proposisjonen. Vedr/rende fisk vises det i proposisjonen til at med en samlet eksportverdi på 14,2 mrd. kroner, sto norsk fiskerinæring for 6 pst. av landets eksport i Fiskerinæringen avsetter rundt 90 pst. av sin produksjori utenlands. Det største markedet er EF, som avtar om lag 60 pst. av norsk fiskeeksport. fnnen Etr'TA ble det innflrt frihandel med fisk og fiskevarer fra 1. juli Også internt i EF er disse varene gienstand for frihandel. Mellom EFTA og EF er det imidlertid til dels betydelige handelsbarrierer, spesielt gjelder dette hlye tollsatser ved eksport av bearbeidede fiskevarer til EF. Det lyktes ikke EFTA å oppnå futl toiifrihet på EF-markedet for fisk og fiskeprodukter. Forhandlingsresultatet innebærer likevel at det blir tollfrihet for en rekke hvitfiskprodukter og betydelige tollreduksjoner for andre fiskeprodukter og bearbeidede fidkevarer. Fiskevarene er delt inn i tre kategorier: Fisk som omfattes av tollfrihet fra 1. januar 1993, fisk der tollen skal reduseres med?0 pst. innen 1. januar 1997 og fisk som ikke omfattes av tollreduksjoner. EØS-avtalen innebærer at EF vil fjerne tollen på fersk og frossen torsk, hyse, sei, kveite og blåkveite samt ferske fileter av disse artene, fra 1. januar Det samme gjelder for salt fisk og av torsk, saltede fileter av torsk og annen hvitfisk og bearbeidede fiskevarer som fiskepinner, kaviar og kaviarprodukter. Når det gielder /vrige fiskeprodukter vil det skje en gradvis tollnedtrapping med 70 pst. av tollen på disse produktene i dag fra 1. januar 1993 til 1. januar Dette betyr en reduksjon av tollen ned til mellom 2,4 og 6,9 pst. Tollen for sild, makrell, laks, reker, en kamskjellart, sjpkreps, frskemel og fiskeolje er ikke redusert, heter det i proposisjonen. Partene skal annet hvert år slke å utvikle samarbeidet på en harmonisk, gjensidig fordelaktig basis innenfor rammene av partenes fiskeripolitikk, heter det i en utviklingsklausul i avtalens protokoli 46. Avtalen vil åpne for betydelige nye muligheter når det gjelder eksporten til EF-land og sette norsk fiskeindustri i stand til å styrke sin posisjon på det europeiske markedet, heter det i proposisjonen. EFTA-landene vil awikle gjenværende toll på fiskevarer fra EF 1. januar Dette betyr at EF får de samme betingelser som gjelder for frihandelsregimet i EFTA. (Norge har i dag tollfrihet på import av alle fiskepro-

7 Innst. S. nr dukter fra EFTA- og EF-land, bortsett fra pä enkelte foredlede produkter der tollsatsen giennomgående er 25 Ørelkg) Adgang til invêsteringer og etablering i fiskeindustrien og i annen industri vil være den samme for alle EØS-borgere. Norge kan videreføre sine restriksjoner på utenlandske investeringer og utenlandske etableringer i fiskeflåten. Dersom oppkjlp finner sted i industri som disponerer fiskebåter, kan norske myndigheter kreve at båtene skilles ut fra vedkommende selskap. FiskefartØyer fra EF skal ha rett til direkte landinger av fisk, men EFTA-landene har ikke gått med på å åpne adgang for fri transitt. Dette sp/rsmålet vil bli drlftet videre med sikte på å finne frem til gjensidig akseptable løsninger fþr iverksettelse av avtalen. Det vises i proposisjonen til at en tollunion (avtale om å etablere et felles tollområde) innebærer at de land som deltar fjerner toll og andre direkte handelshindre seg imellom, samt at de innf/rer felles ytre tollsatser og etablerer felles handelspoiitikk overfor tredjeland. Det er ikke behov for opprinnelsesregler for den interne samhandel i en tollunion. Et frihandelsområde er en avtale om å etablere frihandel med varer som er produsert i området. Totl og andre direkte handeishindre blir fjernet mellom de land som deltar i frihandelsområdet, men de enkelte land kan ha ulike tollsatser og ulike handelsreguleringer overfor tredjeland. I et frihandelsområde som EØS er det nødvendig med opprinnelsesregler. Avtalens opprinnelsesregler angir kriterier som må oppfylles for at en vare skal preferansebehandles, dvs. ha redusert toll eller være tollfri og ha fri sirkulasjon i EØS. Dette innebærer at regelverket forbedres og forenkles. Tollmessig innebærer avtalen forenkling av formaliteter og kontroll i forbindelse med godstransport over landegrensene, heter det i proposisjonen. VedrØrende tekniske handelshindringer vi- 'ses det i proposisjonen til at fritt varebytte mellom landene forutsetter mest mulig ensartede krav til produktene. Nasjonale produktkrav har oftest tii formåi å ivareta særlige hensyn, som f.eks. hensynet til mtljø, helse, sikkerhet, forbrukerinteresser, m.v. Brede produktområder er omfattet av slike krav. Ulike nasjonale produktkrav, godkjenningsprosedyrer o.i. skaper imidlertid hindringer for det frie varebytte landene imellom i form av tekniske handelshindringer. Det er derfor en målsetting i det internasjonale /konomiske samkvem å skape mest mulig ensartede produktkrav. Arbeidet med å fjerne tekniske handelshindringer pågår både i GATT, på europeisk og på nordisk nivå. Utviklingen av et felles regelverk har vært en høyt prioritert oppaave r!li', og inngår i gjennomfgringen av äèi inare marked. Siden 1984 har EFTA-landene og EF samarbeidet om spørsmål knyttet til awikling av tekniske handelshindringer' I EF's arbeid for å awikle og forebygge tekniske handelshindringer, legges det stor vekt på å fastsette regler som sikrer et h/yt nivå for helse, sikkerhet, mitj / o g forbrukerbeskyttelse, heter det i proposisjonen' EØS-avtalen inneholder bestemmelser som motsvarer dette EF-regelverket og som danner grunnlaget for det frie varebyttet innenfor EØS-området' Den innebærer videre et nærmere samarbeid mellom avtalepartene om utvikling av nytt felles regelverk. For de områder som ikke dekkes av felles -regler om produktkrav, er utgangspunktet at prãd.rkt"* som er tillatt omsatt i ett land, skal være fritt omsettelige i andre medlemsland' EØS-avtalens artikkel 11 setter forbud mot mengdemessige importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning. Rettspraksis kan sammenfattes med at forbudet i artikkel 11 omfatter alle handelshindringer som direkte eller indirekte hindrer samhandelen mellom avtalepartene' Artikkelen får imidlertid bare anvend.else for de områder som ikke er dekket av felles regler om produktkrav. Det er samtidig fastslått at regler som virker handelshindrende ikke npdvendigvis behøver å være i strid med artikkel 11, såfremt de tilgodeser viktige samfunnsmessige hensyn og ikke går lenger enn strengt n/dvendig for å ivaretã disse. Tiltak begrunnet ut fra forbrukerhensyn, miljlvern, hensynet til arbeidsmiljøet o g effektiv skatte/avgiftskontroll, har f' eks' vært akseptert av EF-domstolen, heter det i proposisjonen. Det påpekes at EF ikke har noen felles energipolitikk, men at det pågår en utvikling i retning av å integrere energisektoren i det indre marked.. Energisektoren har derfor ikke hatt noen fremtredende plass i EØS-forhandlingene. De energibestemmelser som inngår i avtalen innvirker i liten grad på norsk energipolitikk. Forvaltningen av norske energiressurser og hovedtrekkene i vår energipolitikk endres ikke som følge av EØS-avtalen. Et tettere og mer forpliktende lkonomisk samarbeid giennom EØS vil kunne bidra til ytterligere å befeste vår poslsjon som energileverandør til Vest-Europa. De friere etableringsforhold innen EØS må også forventes å bedre mulighetene for norsk nedstrþmsvirksomhet' Rammevilkårene for energiforsyningen innenfor EF vil ha stor betydning for Norge. En viktig side ved EØS-avtalen er at det skapes samarbeidsordninger som gir mulighet for innflytelse på fremtidig regelverk, heter det i proposisjonen.

8 I Innst. S. nr Det vises videre til at åpning av de offenflige innkjlpsmarkeder utglør et viktig ledd i gjennomf/ringen av det indre marked i EF. Disse markeder har i de europeiske land gjen_ nomgående vært preget av liten internásþnal konkurranse. EØS-avtalen innebærer at det etableres et felles europeisk offenilig inn_ kjlpsmarked med et fel.les regelverk. I praksis betyr dette åpen internasjonal konkurranse ved av varer for mer enn 1,6 mill. kro_ ner og kontrahering av bygg og anleggsarbeid over 40 mill. kroner. Dette vil gjelde for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale innkj /p. Det vil også omfatte private bedrifter som baserer sin virksomhet på særlige og eksklusive rettigheter (konsesjoner) gitt iv offentlige myndigheter. I EF alene vil det være et offentlig over terskelver_ diene på anslagsvis 2 b00 mrd. kroner. Tall for Norge vil være ca. 65 mrd. kroner inkludert offshoresektoren. Åpning av de offenflige innkjlpsmarkedene betyr at det blir r ier krevende å selge på offentlige innkjlpsmarkeder også for norske bedrifter. Norsk næringsliv forventes å ha forholdsvis mer å vinne gjennom /kt eksport enn man vil tape i hjemmemarkedet på dette området. Samtidig er d.et en sentral målsetting å bidra til besparelser for offentlig sektor gjennom reduserte kostnader ved offentlige innkjlp. Det norske offshoremarkedet er, nest etter det britiske, det stlrste i Europa. Norske interesser er sterkt knyttet til offshoresektoren. For Norge har det vært viktig å sikre at situa_ sjonen etter 1. januar lgg3 vil innebaere reell og gjensidig åpning av de europeiske offshoremarkedene. Norsk industri forventes å være konkurransedyktig i dette markedet. EØSavtalen inneholder en beskyttelsesklausul som kan benyttes dersom det oppstår alvorlige problemer i en sektor eller i et distrikt. Bruk av beskyttelsesklausulen innebærer at en begrenset del av avtalen settes ut av funksjon. Det land som rammes av beskyttelsesklausulen vil ha anledning til å iverksette mottiltak. Slike tiltak skat ikke gå ut over det som er strengt nldvendig for å gjenopprette balansen. Det heter i proposisjonen at ut fra en total vurdering må en åpning av de offentlige innkjppsmarkeder i EØS forventes å være til fordel for norsk næringsliv og innkjflpende enheter i offentlig sektor. Det vises i proposisjonen til at man med statsstltte i denne sammenheng mener all som resulterer i en nettooverf/ring fra offentlige kilder. Felles regelverk på begrenser det spillerom konkurrerende land har for bruk av konkurransevridende statsst/tte. Ettersom EØS-landene mottar mer enn 80 pst. av norsk eksport og leverer ca. 60 pst. av norsk import, er et felles re_ gelverk på statsstøtteområdet en viktig del av rammebetingelsene for norsk næringsliv. Det vil skape mer forutsigbare og like konkurransevilkår. For Norge er det derfor klare forde- Ier ved et felles regelverk for statsst/tte. I.EØS-sammenheng har det vært forhandlet om prinsippene for statsstfltte. Ingen enkeltordninger har vært gjenstand for forhandlinger eller godkjenning. Norske stltteordninger skal notifiseres til EFTA,s overvåkningsorgan. EØS-avtalen gir adgang til informasjon om enhver st/tteordning innen EFTA og EF og gir dessuten et håndhevingsapparat som g þr at en klage på handelsvridende statsstltte i andre land kan gi resultater. Etr' har i EØSavtalen forpliktet seg til ikke å benytte sitt re, gelverk om anti-dumpingtiltak på områder der EF's regler er innarbeidet i avtalen. Dette vil eliminere den usikkerhet som har knyttet seg til påstand.er om dumping og anti-áumpingprosedyrer fra EF's side. Dermed fjernes et vesentlig usikkerhetsmoment for norsk utekonkurrerende industri, heter det i proposisjonen. Det påpekes videre at Regjeringen legger stor vekt på at hovedtrekkene i norsk distriktspolitikk kan viderefpres i EØS. Det kriteriet for tildeling av sta.tsstøtte som best sikrer mulighetene for å viderefpre hovedtrekkene i norsk distriktspolitikk, er lav befolkningstetthet. Dette er ivaretatt ved en felles erklæring i tilknytning til EØS-avtalens art. 61 nr. 3 c. Partene erklærer her at en region som ikke tilfredsstiller kriteriene om relativ levestandard og arbeidsledighet, kan vurderes ut fra andre kriterier som lav befolkningstetthet. Lav befolkningstetthet er således et selvstendig kriterium med avgrensning av geografiske virkeområder for de distriktspolitiske ordningene. De fleste av de norske ordningene har paralleller i andre EFTA-land og i EF-land. Norge vil kunne viderefgre hovedlinjene på dette området innenfor EØS, og den overveiende del av norsk statsstlttepraksis vil, med mindre justeringer, være i overensstemmelse med EØS-regelverket, heter det i proposisjonen. EØS-avtalen omfatter ikke regler om stltte til skipsbyggingsindustrien. Regjeringen vil arbeide for en ì.lsning som etablerer lik behandling på dette området, påpekes det, EF har gjennom traktaten om det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) særskilte besternmelser for kull- og stålindustrien. Hovedformålet har vært å oppnå et felles marked på dette området. Traktaten skal opprettholdes til dens utllp innen år EØS-avtalen sikrer sammenfallende markedsvilkår på dette området og legger til rette for avskaffelse av antidumpingtiltak mellom partene. Det vises videre i proposisjonen til at EØS-

9 Innst. S. nr I avtalen inneholder bestemmelser om såkalte immaterielle rettigheter, dvs. industrielle rettigheter og opphavsrettigheter. Norske interesser i forbindelse med EØS-forhandlingene har her særlig vært knyttet til patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Hovedhensynet har vært i stlrst mulig grad å ivareta nasjonale målsettinger, nedfelt i Innst. S. nr. 155 for Nåværende norsk patenteringpraksis vil kunne viderefflres. Prinsippet om nasjonal konsumpsjon av immaterielle rettigheter oppheves der dette har hatt anvendelse i EFTA-tandene. For Norge gjelder dette patentrettigheter og m/nsterrettigheter. I stedet innf/res regional EØS-konsumpsjon, dvs. at dersom en vare som det er knyttet en slik enerett til bringes på markedet i et EØS-land med rettighetshaverens samtykke, kan denne ikke lenger motsette seg at varene eksporteres til andre EØS-land på grunnlag av enerètten. I proposisjonen det i kap. 5 for kapital og tjenester, dvs. bla. om kapitalbevegelser, samarbeid om /konornisk politikk og pengepolitikk, finansielle tjenester, transport, telekommunikasjon og fjernsyn. Det vises til at Økt handel med tjenester og internasjonalisering av kapitalmarkedet har knyttet de nasjonale /konomier nærmere sammen' men at ulike nasjonale regler på disse områdene fortsatt utgjør hinder for tjenesteutveksling og kapitaltransaksjoner. Disse hindrene har mye av den samme virkning som hindrene for det internasjonale varebyttet og gjør at gevinstene ved internasjonal arbeidsdeling, spesialisering og konkurranse ikke kan nyttiggjøres fullt ut. Gjennom EØS-avtalen etableres felles regler slik at fordelene ved internasjonalt lkonomisk samkvem kan utnyttes også på tjenester og kapitalområdet. Slikt samkvem skal skje uten forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, understrekes det. Fri bevegelighet av tjenester og kapital omfattes verken av den gjeldende frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973 eller av EFTA-konvensjonen fra Dette er således to nye og viktige områder hvor samkvem med de andre vest- europeiske landene avtalefestes giennom EØS-avtalen. Hovedmålene med felles regler på dette området er å skape likeartede konkurranseforhold for tjenesteyting og likeartede betingelser for overfgring av kapital, lke effektiviteten og redusere kostnadene for brukerne av tjenester innen transport, finans m.v., utnytte kapitalressursene bedre og ivareta viktige offentlige hensyn bl.a. knyttet til milj, sikkerhet og forbrukerbeskyttelse. Det vises til at fri bevegelighet for kapital innebærer at det ikke kan settes hindringer ved grensene utfra hvor i EØS-området kapitalen kommer fra eller går til. Avtalen fastslår således et prinsipp om likebehandling. Det skal heller ikke være nasjonale regler som forskjellsbehandler etter nasjonalitet ved kjøp av fast eiendom, etablering av næringsvirksomhet eller kjøp av eierandeler i eksisterende selskaper. Norske valutarestriksjoner ble i det alt vesentlige awiklet pr. 1. juli 1990, etter en gradvis nedbygging gjennom flere år. På dette området medfører derfor EØS-avtalen ikke store endringer for Norge. Den frie etableringsretten betyr at etablering skal skje på de betingelser som gieider i det land hvor etableringen skjer. Tilsvarende gjelder for plassering av kapital hvor borgere fra andre EØSJand skal behandles likt med borgere i det landet hvor kapitalen plasseres. De særlige konsesjonsbestemmelsene som forskjellsbehandler utlendinger i forhold til innlendinger, må derfor awikles. Norge har en overgangsordning på to år for å endre konsesjonsbestemmelser som forskjellsbehandler utlendinger. En rekke norske bestemmelser og ordninger vedr/rende eryerv og forvaltning av fast eiendom, naturressurser og eierandeler i selskaper er utformet uten at det skilles mellom norske og utenlandske statsborgere. Disse ordningene opprettholdes. Det samme gjelder nåværende regler vedrprende investeringer i fiskebåter, som bl.a. fastslår at utlendinger ikke kan eie mer enn 40 pst. av aksjekapitalen i selskaper som har rett til å drive fiske. Norske myndigheter kan også kreve at selskaper som er helt eller delvis ervervet av utenlandske statsborgere, skal,awikle eventuelle investeringer i fiskefart/yer. For investeringer i fiskebåter har Norge et varig unntak fra det alminnelige forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Angående erverv av fritidseiendommer, er det ifølge EØS-avtalen adgang til å skille mellom innenlands- og utenlandsboende. Det kan derfor fortsatt stilles krav om at kjlperen skal være bosatt her i landet. Proposisjonen inneholder for /vrig en detaljert opplisting av andre ordninger og vilkår som vil bli opprettholdt. Som nasjonalt styringsredskap vil Regjeringen legge frem forslag til en ny oppkj lpskontrollordning ved bedriftselerv, for fortsatt å gi myndighetene styringsmuligheter i forbindelse med forvaltning av norsk næringsvirksomhet, enten bedriftseieren er norsk eller utenlandsk. Ordningen vil være basert på en kombinasjon av en meldepliktsordning og en godkjenningsordning. Det vil bli lagt vekt på at en slik oppkjøpskontrollordning skal være minst mulig belastende både for næringslivet og myndighetene, samtidig som den sikrer kontrollen med eierskifter i virksomheter av samfunnsmessig betyd-

10 10 Innst. S. nr ning. For å sikre de ansatte stlrre innsyn og trygghet ved endringer i eierstrukturen, vil Regjeringen foreslå å innflre regler i selskaps- og arbeidsmiljllovgivningen som lovfester eiernes informasjonsplikt i slike situasjoner. I tillegg til å endre konsesjonsbestemmelser som forskjellsbehandler etter nasj onalitet, krever EØS-reglene om kapitalbevegelser at valutarestriksjoner awikles. På norsk side er det iverksatt et program for styrket skattekontroll, og nødvendige endringer i lover og forskrifter er gjennomf rt. Tiltak for å motvirke omgåelser av lover og regler, bl.a. skatteregler og tilsynsregler i finanssektoren, er forenlige med EØS-avtaLen så lenge de ikke hindrer ellers lovlige kapitalbevegelser, heter det i proposisjonen. Det er også anledning til å gjeninnfpre restriksjoner og kapitalbevegelser dersom nærmere angitte vanskeligheter oppstår. Avtalen inneholder også bestemmelser om samarbeid på områdene lkonomisk politikk og pengepolitikk, samarbeidet vil bl.a. bestå i utveksling informasjon om gjennomfpring av avtalen og om de Økonomiske virkningene av avtalen. Samarbeidet skal ikke være av bindende karakter, heter det i proposisjonen. Angående tjenestesektorene (frnansielle tjenester, transportsektoren, telekommunikasjoner og tjernsyn), så utgi/r disse næringene i Norge en nesten like stor del av lkonomien som hele industrien. (13 pst. av BNP og 12 pst. av sysselsettingen i 1990.) Angående finansielle tjenester, omfatter EØS-reglene fllgende tre hovedområder: Forsikring, banker og andre kredittinstitusjoner, b6rs- og verdipapirhandel. EØS- reglene om finansielle tjenester svarer i store trekk til EF's regelverk. En finansinstitusjon som har fått konsesjon i sitt hjemland, skal også kunne tilby sine tjenester eller etablerè seg i andre EØS-land. Det er tilstrekkelig med en lisens for å kunne yte tjenester innen hele EØS-området. Tjenesteytingen skal kunne skje direkte gjennom etablering av datterselskap eller giennom en lokal filial. Hovedansvaret for tilsynet med finansinstitusjoner hviler på myndighetene i det landet hvor institusjonen har fått konsesjon til å drive sin virksomhet, og ikke der filialene ligger. EØS-reglene legger forholdene til rette for felles tilsynsprinsipper og likeverdig konkurranse, og skal sikre soliditet i finansinstitusjonene samt ivareta hensynet til forbrukere og investorer. Angående forsikring skal det være fri adgang til å yte skadeforsikringstjenester o'øer landegrensene i forbindelse med såkalt store risiki. For å kunne tilby andre typer forsikringer kan det kreves tillatelse fra det landet hvor tjenestene blir tilbudt. For livsforsikring vil selskapene ikke ha adgang til aktivt å markedsflre sine tjenester i et annet land uten dette landets samtykke. Personer og bedrifter skal imidlertid på eget initiativ ha adgang til å tegne alle typer forsikring, både liv og skade, i selskaper i et annet EØS- land. Banker skal ha adgang til å operere innen hele EØS-området basert på en tillatelse og under tilsyn fra myndighetene i hjemlandet. Det skal være fri adgang til å yte tjenester over landegrensene eller gjennom filial. Norges Bank og Postgiro er unntatt fra regelverket om banker og kredittinstitusjoner. Det er adgang til å opprettholde statsbanker innenfor EØS-avtalen. Etter forslaget om den nye Norges Postbank vil denne bank kunne være underlagt norske regler som må tilfredsstille EØ.S-reglene. Regjeringen legger vid.ere til grunn at reglene om Den norske industribank og Norges kommunalbank tilfredsstitler EØS-regelen, heter det i proposisjonen. Reglene om Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond kan etter Regjeringens oppfatning opprettholdes innenfor en EØSavtale og Regjeringen legger stor vekt på betydningen av å opprettholde regelen om 10 pst. eierbegrensning i finansinstitusjoner, heter det videre. I Norge er det regler om ansvarlig kapital for kredittinstitusjoner som svarer til EØS-reglene. Det er satt en opptrappingsplan med sikte på at ansvarlig kapital skal utgj/re minst 8 pst. av beregningsgrunnlaget etter de nye reglene innen utgangen av Det er ikke avklart hvordan mulige problemer med for lav ansvarlig kapital i forhold til det krav som etter direktivet skal følge av nasjonal lovgivning, skal behandles. Regelverket for blrs- og papirvirksomhet omfatter for det fgrste forholdet mellom og de foretak å bli blrsnotert og for det annet verdipapirhandel og tjeneste' yting i den forbindelse. Hensikten er å skape et enhetlig marked for verdipapirhandel. Angående transport, vises det i proposisjonen til at EØS-avtalens regelverk på dette området omfatter skipsfart, luftfart og transport på veg, jernbane og innenlands vannveger. Hensikten med et enhetlig transportmarked er bl.a. at transportmidlene skal utnyttes mer effektivt og kostnadene reduseres, hvilket vil redusere tomkjøring og medflre rimeligere og mer miljlvennlige transporttjenester. Et felles europeisk transportmarked vil få vidtrekkende konsekvenser innenfor hele EØSområdet og er en forutsetning for at EØS-markedet skal kunne fungere tilfredsstillende. Gjennom EØS-avtaien vil EFTA-landene væ-

11 Innst. S. nr re med på de store endringer som skjer pä transportområdet ved at de deltar i det indre transportmarked. Nye rettsakter ventes innen transportområdet, det vises i proposisjonen tit arbeidet med en eventuell tilleggsprotokoll til EØS-avtalen. Angående skipsfart vises i proposisjonen til at Norge lenge har søkt å formalisere et utvidet samarbeid og konsultasjoner med EF om skipsfart, uten at det har ført frem. EØS-avta- Ien vil nå åpne for en slik utvikling ved at den omfatter hoveddelen av EF's regelverk på skipsfartsområdet. Avtalen innebærer at fri markedsadgang gjennomfpres for skipsfart i hele EØS-området. Konkurransevilkårene vil bli like innen EØS-området. Norge vit ikke bli behandlet som tredjeland, hvilket betyr at det ikke vit bli satt i verk anti-dumpingtiltak innen skipsfart. Det gis mulighet til felles opptreden overfor tredjeland og informasjonsutvekslingen og konsultasjonsprosedyrene med EF om skipsfartssp/rsmål styrkes. I en egen protokoll har partene forpliktet se$ til et nært samarbeid vedrørende skipsfartspolitikken overfor tredjeland. Det understrekes at Regjeringen legger vekt på at EØS-avtalens bestemmelser om skipsfart trygger adgangen til næringens viktigste marked - EE, heter det i proposisjonen. Det påpekes videre at EØSavtalens bestemmelser tar sikte på å skape felles regler for transport på innenlands vannveger i Europa. Vegtransport - yrkestransport av gods og personer på veg - har tradisjonelt vært sterkt regulert giennom nasjonal lovgivning og biog multilaterale avtaler om kvotebegrensninger for godstrafikken mellom landene. De bilaterale avtaler har også fastsatt strenge vilkår for internasjonal persontransport på veg. Gjennom EØS-avtalen vil konkurransevilkårene for yrkestransport bli harmonisert. EØSavtalen vil etablere et felles transportmarked for gods- og persontransport på veg. EØS-avtalen vil et system som gir ubegrenset adgang til grensekryssende trafikk for godstransport. Avtalen inneholder ingen regler om utenlandske transportprers adgang til det enkelte lands innenlandske transportmarked. På persontransportområdet åpner EØS-avtalen for en viss utvidelse av markedsadgangen, men ikke fullt ut. Angående jernbanetransport heter det i proposisjonen at avtalens regelverk ikke er særlig omfattende. Det vises i proposisjonen til at EØS-avtalen medfgrer at det blir et felles regelverk for internasjonal tufttrafikk mellom EØS-landene' EØS-reglene innebærer at eksisterende bilaterale luftfartsavtaler mellom EØS-landene vil bii erstattet av EØS-avtalen så langt den dekker de samme områdene. Dette betyr bl'a' at landene ikke kan gi særfordeler til egne luftselskaper. Det enkelte selskap får frihet og fleksibilitet til å utøve sin virksomhet. Det fremholdes i proposisjonen at det viktigste i avtalen på dette punkt er at den gir norske selskaper markedsadgang på like vilkår som andre selskaper i hele EØS-området, dvs. at retten sikres til å fly rutetrafikk med passasjereir samt fraktflyvninger fra Norge til og mellom EØS-landene og vice versa for flyselskaper fra EØS- land. Angående telekommunikasjoner og fjernsyn påiegger avtalen EØS-landene å innføre konkurranse på teletjenester, unntatt vanlig telefontjeneste. Reglene om fjernsyn er basert på EF's fiernsynsdirektiv, som inneholder bestemmelser som setter forbud mot reklameinnslag for visse produkter som tobakk og reseptpliktige legemidler. Det er videre regler for beskyttelse av mindreårige og kvotebestemmelser for å sikre produksjon og distribusjon av europeiske programmer. Reglene gir tillatelse til videresending i kabelnett av reklameinnslag for alkohol. EFTA-landene kan imidlertid forby dette ifølge en egen bestemmelse i EØS-avtalen' Det påpekes videre i proposisjonen at EØSavtalen vil sikre at horske tjenesteproduserende næringer kan yte tjenester innenfor hele EØS-området på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter' På samme måte vil tjenesteprodusenter i andre EØS-land kunne yte sine tjenester i Norge. Likeartede regler for tjenesteytere i hele EØS-området vil gi oversiktlige og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, fremholdes det. Økt tienestehandel vil legge grunnlaget for Økt effektivitet og skjerpet konkurranse, som vil komme både forbrukere og næringsliv til gode. Økt konkurranse på hjemmemarkedet stiller tjenesteytere som har vært skjermet overfor Økte utfordringer, men bidrar samtidig til å styrke konkurranseevnen til den delen av næringslivet som er tjenestebrukere. Ikke minst forventes at et enhetlig transportmarked vil være av stor betydning. Hindere for kapitatbevegelser er langt på vei allerede fjernet i Norge. Awikling eller endring av de resterende, inkl. diskriminerende konsesjonsbestemmelser, vil gi utenlandske investorer fra EFTA og EF-Iand de samme rettigheter på det norske markedet som norske investorer. Samtidig vil norske bedrifter som investerer i utlandet få de samme rettigheter som investorer fra andre EØS-Iand. For Norge vil et åpent kapitalmarked gi et bredere grunnlag for kapitaltilgang til norsk næringsliv, heter det i proposisjonen. Proposisjonens kap. 6 dreier seg om perso-

12 \2 Innst. S. nr.24b ner, dvs. forhold som arbeidsmarked, innvan_ dring, utvandring og grensekontroll, giensidig godkjennelse av utdanning og kvalifika_ sjoner og trygderettigheter. Det vises innledningsvis til at erfaringene med et åpent nordisk felles arbeidsrnarked er at flyttestrlmmen har ligget på et jevnt lavt nivå. I EF er praktiseringen av reglene om fri bevegelighet for personer gradvis utviklet ved at hindringer etter hvert er blitt fjernet. Likevel har mobiliteten mellom EF-landene hittil vært meget beskjeden, fortiden oppholdermellom 1,5 og 2 pst. av EF-borgerne seg i andre EF-land enn hjemlandet, Den utvidede adgangen til å flytte og slke arbeid innen EF er ikke blitt utnyttet i særlig grad, og det fremholdes i proposisjonen at ved gjennomfpringen av fri bevegelighet for personer i EØS-området må det antas at virkningene for Norge ikke vil bli særlig annerledes. Norges levestandard er relativt lik de øwige EØS-Iandenes. Norsk kj/- pekraft ikke blant de hpyeste i Europa. De sosiale og velferdsmessige ordninger er gode i Norge, men det samme kan sies om de fleste andre EØSJand. T?edjelandsborgere vil fortsatt omfattes av de nåværende innvandringsregler. Dette gjelder også om de har oppholdstillatelse i et annet EØS-land. Forholdet til borgere utenfor EØS vil som fpr være et norsk anliggende. Grensekontrollen i Norge vil bli opprettholdt for å sikre kontroll med innvandringen. Fri bevegelighet for personer kan begrenses ut fra hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen, heter det i proposisjonen. Det vises videre til at EØS-avtalen inneholder regler om giensidig godkjennelse av beviser for yrkeskvalifikasjoner. De omfatter i hovedsak yrker som krever en offenflig godkjennelse, autorisasjon eller bevilling, som gis personer som har glennomgått en h6yere utdanning av minst tre års varighet. Hovedprinsippet er at dersom man har bevilling, godkjennelse eller annet bevis, skal man uten å avkreves dokumentasjon for ytterligere kunnskap, kunne få tilsvarende bevis í d,e gvrige land som omfattes av avtalen. Arbeidsgiver kan stille krav om at de som slker godkjennelse skal ha kjennskap til språk eller nasjonale regler på området. Yrkesut/vere fra andre EØS-land er underlagt oppholdslandets lov- og regelverk på linje med andre heter det i proposisjonen. Det vises i proposisjonen til at EØS-avtalen fastsetter at en statsborger i et EØS-land som tar arbeid i andre EØS-land, oppnår samme vilkår og samme sosiale rettigheter som borgerne i land hvor de tar arbeid. Borgere i andre EØS-land som får arbeid i Norge, vil få sosiale rettigheter på linje med det norske og nordiske borgere har i dag. Nasjonale trygdeordninger kan opprettholdes uendret, med de ytelser og stlnadsnivåer som er bestemt i nasj onal lovgivning. EØS-avtalen forutsetter ingen harmonisering til en felles norm. Gjeldende bestemmelser i norsk lovgivning som er i strid med koordineringsreglene, må imidlertid fravikes for å motvirke forskjellsbehand.- ling. Det vises i proposisjonen til at om såkalt "sosial dumping" har blitt aktualisert i forbindelse med opprettelsen av det enhetlige arbeidsmarked innenfor EØS-området, dvs. at utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på lpnns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn vertslandets. Landene som omfattes ved EØS-avtalen har anledning til å utvide sin egen lovgivning om arbeid.svilkår. Regjeringen vil forhindre at EØS-avtalen flrer til at utenlandske arbeidstakere kan komme til Norge og utfþre arbeid på l6nns- og arbeidsbetingelser som er vesentlig dårligere enn de norske. Forslag til slike regler vil bli fremmet i god tid flr 1. januar Det vises i proposisjonen til at EØS-avtaien gir norske borgere en rekke nye rettigheter, så som rett til å s6ke arbeid i atle EØSJand, rett tii fritt å bosette seg som pensjonist i alte EØS-land, rett til å flytte og søke opptak i alle EØS-iandenes universiteter og høgskoler, rett til å få godkjent sin kompetanse på yrkesområder hvor offentlig autorisasjon eller godkjennelse er for å praktisere, rett til de samme sosiale rettigheter som landets egne innbyggere dersom en tar arbeid i et annet EØS-land (må som hovedregel tjenes opp etter nasjonale regler på lik linje med landets egne innbyggere). I kap. 7 i proposisjonen beskrives andre samfunnspolitiske splrsmål så som miljøvern, arbeidsmiljl og arbeidslivssplrsmåi, forskning og utvikling, utdanning, forbrukervern, selskapsrett, statistikk, små og mellomstore bedrifter, mediesplrsmål, terrorisme og katastrofeberedskap. På disse områdene er det Økt behov for internasjonalt samarbeid., særlig når det gjelder miljpvern. Et utvidet milj/samarbeid mellom EFTA-tand og EF vil gi nye muligheter ti1 å bekjempe de grenseoverskridende miljøproblemene. Om lag g0 pst. av luftforurensningene i Norge kommer fra andre land. EØS-avtalen innebærer at det nå innledes et mer forpliktende miljlvernsamarbeid mellom EFTA-landene og EF. Avtalen får stlrst betydning med hensyn til forurensning, den fastlegger regler for beslutningsprosedyrer og tvistellsning, fastsetter miljømål og miljlprinsipper som skal virke rettledende på alle samarbeidsområder under avtalen og fastlegger prinsipper for hvordan

13 Innst. S. nr skal angripes: Det skal satses på forebyggende tiltak, milj6skader skal i størst mulig grad utbedres ved kilden og forurenseren betale. Videre fastsetter avtalen minimumskrav til hvilke tiltak som skal iverksettes for å sikre miljpet. Tiltakene vil ikke hindre noen avtalepart i å opprettholde eller innføre strengere krav. Avtalen fastlegger også et samarbeid om utvikling av felles krav til produkters utforming, kvalitet, sikkerhet og andre egenskaper som kan ivareta hensynet til miljøet. Avtalen åpner for EFTA-landenes deltakelse i EF's milj/forskningsprogram i det europeiske milj/vernbyrå og i programmet under EF's (LI- FE). Partene skal samarbeide om utvikling av strategi og tiltaksprogrammer på miljøområdet og om utvikling og bruk av /konomiske virkemidler. Miljlproblemer av grenseoverskridende karakter skal være et særlig satsingsområde i samarbeidet. Avtalen vil derved være av betydning for arbeidet med å utvikle ny generasjon milj/forpliktelser der partene innen en viss ramme kan gå sammen om å iverksette felles målsettinger, heter det i proposisjonen. Regleringen legger vekt på at EFTA-landene og EF utvikler et mest mulig omfattende miljlsamarbeid Angående arbeidsmilj6- og arbeidslivsspørsmåi påpekes at den sosiale dimensjon omfatter vedtak innenfor et bredt spekter av samfunnsområder (målet om full sysselsetting, arbeidsrettslige sp/rsmåi, medbestemmelse i arbeidslivet, forbrukerbeskyttelse, likestilling, yrkesopplæring og fordeling og utjevning mellom grupper og regioner)' Avtalen legger grunnlaget for et bredt og forpliktende samarbeid om utviklingen av den sosiale dimensjon, for å sikre at fordelene ved den lkonomiske integrasjon skal tjene bredere samfunnspolitiske målsettinger. I en særskilt erklæring til avtalen uttrykker EFTA-landene et Ønske om å bidra aktivt til utviklingen av den sosiale dimensjon i EØS og gir sin st/tte til de prinsipper og grunnleggende rettigheter for arbeidstakere som er nedfelt i det sosiale charter' Dette ble undertegnet av 11 av EF's medlemsland i 1989, og fastsetter en rekke grunnleggende rettigheter for arbeidstakerne: Fri bevegelighet for personer, bedrede arbeids- og levekår, trygderettigheter, foreningsfrihet og kollektive avtaler, retten til fagutdannelse, likestilling mellom $pnnene, informasjon og uttalerett på arbeidsplassen, helse- og sikkerhetsbeskyttelse på arbeidsplassen, beskyttelse for barn og unge og bedre rettigheter for eldre og funksjonshemmede. EØS-avtalen fastsetter grunnlaget for partenes samarbeid om arbeidsmiljø, arbeidsrettslige sp/rsmåi, likestilling og samarbeidet med partene i arbeidslivet. Minimumskrav til arbeidsmiljøet skal gjennomfpres. Avtalepartene skal også gjennomflre likellnnsprinsippet. Avtalen gir EFTA-landene rett til deltakelse i praktiske samarbeidstiltak som bl.a. vil omfatte programmer som vil komme arbeidsledige, eldre, funksjonshemmede, barn og ungdom til gode, heter det'i proposisjonen. Også på helseområdet vil slike samarbeidsmuligheter åpne seg' Det indre marked vil medføre et langt større tilbud og stlrre valgfrihet i forhold til varer og tjenester for forbrukerne. EØS-avtalen pålegger partene en felles målsetting om å fremme forbrukernes interesser og styrke deres stilling, med sikte på et høyt nivå for forbrukerbeskyttelse, påpekes det i proposisjonen. Det vises i proposisjonen til at EØS-avtalen innebærer at EFTA-landene fullt ut får delta i EF's tredje rammeprogram for forskning og utvikling. EFTA-landene har rett til representasjon på lik linje med EF's medlemsland i aile komiteer som bistår Kommisjonen med forvaltning og utvikling av de enkelte delprogrammer og EFTA-landene skal tilknyttes arbeidet i de komiteer som er rådgivende i forskningspolitiske spørsmål overfor EFkommisjonen og EF's råd. EFTA-landene vil også ha samme rettigheter som EF-landene til spredning, evaluering og utnyttelse av resultatene nasjonalt. Det er enighet om at EFTAlandenes bidrag til forskningssamarbeidet skal baseres på en fordelingsnpkkel med utgangspunkt i BNP. Norges bidrag vil dermed vel 1,? pst. av EF's kostnader' EFTAlandenes bidrag kommer i tillegg tii de vedtatte rammer fra EF. Bestemmelsene på utdanningsområdet i EØS-avtalen gir Norge muligheter til å delta i alle EF's programmer og andre samarbeidstiltak på felter som er igangsatt eller under planlegging. Gjennom dette samarbeidet vil norskãelever og studenter i de fleste skoleslag få adgang til utvekslingsordninger og deltakelse i prosjekter og som finner sted på området. EØS-avtalen vil også regulere samarbeidet som allerede er etablert innen CO- METT og ERASMUS. Når avtalen trer i kraft, vil EFTA-landene få adgang til utvekslingsprogrammer, nettverk for informasjon om utdanning, nettverk mellom lærerutdanningsstedene og nettverk av sentra for informasjotr om nasjonal anerkjennelse av akademisk utdannelse. Deltakelse i de /vrige av EF's programmer vil skje fra 1' januar EFTA-landene skal bidra finansielt i forhold tit sitt BNP til de programmer de deltar i, og har rett til å delta fultt ut i de komiteer sorrr bistår Kommisjonen med forvaltning og utvikling av disse programmene. Det redegjøres i proposisjonen for EØS-avtalens bestemmelser om samarbeid mellom

14 14 Innst. S. nr EFTA-landene og EF innenfor områdene statistikk, selskapsrett, små og inellomstore bedrifter, turisme, kultur- og mediesplrsmål og katastrofeberedskap. Når EFTAland deltar i EF's programmer og prosjekter m.v., gielder bl.a. f/lgende: EFTA-land skal ha adgang til alle deler av et program, de skal ha status i de komiteer som bistår Kommisjonen som fullt ut gjenspeiler EFTA-landenes bidrag, EF-vedtak som angår en virksomhet som EFTA-landene deltar i, skal underlegges informasjonsog rådslagningsprosedyrer som er fastsatt i avtalen, EFTA-landenes deltakere i prosjekter skal ha samme rettigheter og plikter som dem som gielder for deltakere i EF-land, også med hensyn til spredning, evaluering og utnyttelse av resultater som EF's medlemsland og deres deltakere. EFTA-landenes finansielle bidrag baseres på det prinsipp at hver avtalepart bærer sine egne kostnader, samt et bidrag til EF's administrasjonskostnader som fastsettes av EØS-komiteen. I avtalens kapittel I beskrives de rettslige og institusjonelle Dette dreier seg bl.a. om forholdet mellom folkerett og EFrett, gjennomflringen av EØS-avtalen i norsk rett, de nye organer som skal opprettes og beslutni gsprosessen i disse. Videre redegjgres for overvåkingssystemet i EØS, domstolsordningen, tvistel/sningsprosedyren, beskyttelsestiltak og mottiltak, virkeområde, ikrafttredelse m.v. - herunder Svalbards stilling, samt Grunnlovens $ 93 og forholdet til EØS-avtalen og EFTA-avtalen om overvåkingsorganet og domstolen. Kapitlet tar som utgangspunkt at EØS-avtalens viktigste rettslige formål er å skape et Økonomisk samarbeidsområde som omfatter EFTA-landene og EE, grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår. De felles EØS-reglene skal gjelde i og mellom EF- TA-landene og mellom EFTA-landene og EF. Mellom EF-landene vil fortsatt EF's eget regelverk bli anvendt. deres myndighet og de rettslige virkemidler avtalen fastlegger, skal i stlrst mulig grad sikre felles utvikling av regelverket i fremtiden, og dessuten skal virkemidlene legge til rette for at avtaleforpliktelsene forstås likt og etterleves av avtalens párter og at tvister mellom partene lpses. Angående forholdet mellom folkerett og EF-rett vises til at EFTA-landene samarbeider på folkerettslig grunnlag, dvs. at EFTA-konvensjonen (Stockholm-konvensjonen) av 1960 og vedtak som er fattet av de organer den har opprettet, bare forplikter myndigheter i de enkelte land, ikke borgere og foretak i disse landene. I Norge blir borgere og foretak først bundet når disse folkerettslige forpliktelsene er gjennomflrt i vårt interne rettssystem gjennom vedtak av nasjonale myndigheter. Samarbeidet i EF er grunnlagt på overnasjonale prinsipper. Lovgivende myndighet er innenfor EF-samarbeidets ramme overflrt fra medlemslandene til i hovedsak EF's råd. Visse beslutninger fra EF's råd, forordninger, forutsettes å få lowirkning i medlemslandene direkte. De kan derfor påberopes,av borgere og foretak både i forhol.det dem imellom og overfor nasjonale myndigheter. Dette kalles direkte virkning. Det vises i proposisjonen til at det har bydd på betydelige rettslige utfordringer å knytte disse to grupper land sammen i et effektivt samarbeid. Norges utgangspunkt har bl.a. vært at en avtale ikke skulle gjlre det n/dvendig med endringer i Grunnloven, ikke skulle innebære noen overf ring av lovgivningsmyndighet fra nasjonale organer til EØS-organer, og heller ikke skulle kreve endringer i avtalepartenes interne beslutningsprosess. Angående gjennomfpringen av EØS-avtalen i norsk rett og behovet for ensartede rettsvirkninger, vises det i proposisjonen til at der EØS-avtalen tar utgangspunkt i EF's regelverk med tilsvarende materielt innhold, b6r avtalens bestemmelser så vidt mulig i ethvert henseende gis samme virkninger i EFTA-landene som tilsvarende EF-regler har i EF. Dette behov har sitt utspring i at EF-landene seg i mellom anvender EF's regelverk, mens de i forhold til EFTA-landene anvender tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen. I EF suppleres reglene om direkte virkning av en regel om at EF-retten går foran nasjonale rettsregler. Prinsippet om forrang er fastlagt giennom EF-domstolens rettspraksis og er gradvis blitt akseptert av medlemslandene. Flrst når EØS-avtalens regler er gjennomfgrt i norsk rett gjennom lowedtak i Stortinget eller ved forskrifter, vil de hos oss kunne ha rettsvirkninger som lov eller forskrift. Hos oss kan imidlertid nasjonale domstoler og andre myndighetsorganer også i dag bli stilt overfor splrsmålet om de skal legge de folkerettslige regler til grunn for sin avgj relse til fortrengsel for nasjonale regler som ville flre til et annet resultat. Det såkalte presumsjonsprinsippet om at norsk rett forutsettes å være i overensstelnmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, vil likevel føre til at norske domstoler og andre myndigheter må forventes å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler Bir, for å unngå et folkerettsstridig resultat. Avtalens protokoll 35 fastsetter at EFTA-landene skal innføre en lovregel om at EØS-regler som er giennomført i nasjonal lovgivning, "i tilfelle av mulig konflikt" skal anvendes fremfor andre regler. in-

15 Innst. S. nr nebærer ikke noen forpliktelser for EFTAlandene til å overta EF's forrangsprinsipper. For å sikre mest mulig enhetlig praktisering i hele EØS, fastslår Avtalen at EØS-bestemmelser, så langt de er identiske med EF's grunnleggende traktater og regler, skal tolkes i samsvar med EF-domstolens avgjgrelser frem til tidspunktet for undertegning av Avtalen. Fortolkninger foretatt av EF-domstolen etter dette tidspunkt vil ikke være rettslig bindende for EFTA-landene, heter det i proposisjonen. Det redegjøres videre i proposisjonen for de fire nye organer som EØS-avtalen oppretter: EØS-rådet, EØS-komiteen, parlamentarikerkomiteen for EØS og den rådgivende komité for EØS. Rådet er det Øverste felles organ for EØS-samarbeidet. Det skal ha ansvaret for å gi politiske impulser for giennomføring av avtalen og gi de generelle retningslinjer for EØS-komiteens arbeid. Det skal ta de politiske avgj/relser som fprer til endringer i avtalen med protokoller og vedlegg. Alle spprsmål som forårsaker vanskeligheter i samarbeidet kan tas opp i rådet. Den utenrikspolitiske dia- Iog skal styrkes gjennom uformelle meningsutvekslinger i tilslutning til EØS-rådets møter. Rådet skal bestå av ett regjeringsmedlem fra hvert EFTA-land, medlemmer av EF's råd og medlemmer av EF. kommisjonen. Det fatter avgj/relser ved enstemmighet. Det vises videre til at komiteen blir det sentrale organ for giennomf6ringen av EØS-samarbeidet på embetsplan. Den llpende kontakt mellom avtalens parter vil i f/rste rekke finne sted i EØS-komiteen. Vedtak om nye EØSregler fattes av EØS-komiteen med enstemmighet. EFTA-landene skal opptre "med en stemme". Angående parlamentarikerkomiteen for EØS, skal denne være sammensatt av like mange representanter fra nasjonalforsamlingene i EFTA-landene og Europaparlamentet. Det vit være opp til de enkelte EFTA-lands nasjonalforsamlinger å bestemme sammensetningen av den nasjonale delegasjon til parlamentarikerkomiteen. Komiteen skal tre sammen to ganger årlig. Den har en rådgivende funksjon. Den rådgivende komité for EØS skal være sammensatt av like mange representanter fra EFTA's konsultative komité og fra EF's Økonomiske og sosiale komité. Komiteen skal arbeide med sikte på å styrke innflytelsen til arbeidslivets parter i EØS. Med hensyn til beslutningsprosessen, vises i proposisjonen til at formåiet med reglene om beslutningsprosessen i EØS har vært å sikre at det enhetlige regelverk som skapes gjennom avtalen, også kan videreutvikles i fellesskap. For å motvirke ulik regelutvikling i EFTA-landene og EF, må samarbeidet om nye regler starte på et tidligst mulig stadium. Samtidig har EFTA-Iandene hatt som målsetting å oppnå mulig gjennomslagskraft i dette samarbeidet. EFTA-landene koordinerer sine synspunkter i EFTA's faste komité' Partene tü EØS-avtalen skal bevare sin beslutningsautonomi, i det ligger at partenes interne beslutningsprosess ikke kreves endret som fllge av avtalen. Dersom EF-kommisjonen vurderer å foreslå nye eller endrede regler pået område som dekkes av avtalen, skal den innhente synspunkter fra sakkyndige i EFTAlandene i den videre saksbehandling på samme måte som fra EF's sakkyndige. Denne fremgangsmåte tar sikte på å sikre at spesielle forhold i EFTA-landene kan bli gienspeilet i utformingen av forslagene på et tidlig stadium, slik at mulighetene Øker for at de kan bli vedtatt også som Deretter forutsettes en lppende informasjons- og samrådsprosess hvor de to pilarer utveksler synspunkter på det foreliggende forslag og mulige endringer av det, parallelt med rådslagningsprosedyrer internt i EF. Vedtak i EØS-komiteèn skjer med enstemmigtret mest mulig samtidig med tilsvarende vedtak i EF's råd. Det vises i proposisjonen til at EF's råd har delegert deler av sin regelutstedende myndighet til EF-kommisjonen. EF-kommisjonen sltal sikre EFTA-landenes eksperter så bred deltakelse som mulig når den utarbeider utkast til endringer av internt regelverk, iht. EØS-avtalens artikkel 100. Når EF vedtar nye regler etter slik prosedyre, må EØS-komiteen fatte vedtak med enstemmighet for at de også skal bli EØS-regler. Avtalen forutsetter også at EFTA-Iandene skal kunne delta fullt ut i den type EF-komiteer som gjelder EF's ramrneprogrammer og prosjekter på andre samfunnspolitiske områder som EFTA-landene er med i. Eksperter fra EFTA-landene skal knyttes til arbeidet i en del komiteer der det er særlig viktig at disse landene deltar. Det som kjennetegner disse komiteene er at de ofte vil ha stor innflytelse på den politikk som flres på vedkommende område. Det påpekes i proposisjonen at formålet med beslutningsprosessen i EØS er å nå frem til enighet om nye felles regler i EØS-komiteen. Dersom slik enighet oppnås, vil EØS-komiteen vedta bestemmelser med samme materielle innhold som den EF's organer vedtar. Ettersom vedtak i EØS-komiteen skal skje med enstemmighet, vil ett EFTA-land kunne forhindre at vedtak fattes. Det anses tenkelig at det i det praktiske, løpende arbeid i visse situasjoner vil kunne bli gjort unntak for et land når det gjelder anvendelsen av nye ved-

16 16 Innst. S. nr tak. Dersom enighet ikke oppnås, kan den del av avtalens vedlegg som berøres direkte av EF's nye regelverk, midlertidig bringes til opph/r mellom EFTA-landene og EF. Det vises i proposisjonen til at mht. de vedtak i EØS-komiteen som lovendringer eller vedtak i Stortinget, eller som for lvrig gjelder saker av særlig viktighet, må Stortingets samtykke iht. Grunnlovens $ 26.2 innhentes f r Norge kan akseptere vedtakene som folkerettslig bindende. Det fremholdes i proposisjonen at det anses viktig at avtalens bestemmelser etterleves og anvendes likt i hele EØS. EF-kommisjonen har i oppgave å påse at medlemslandene i EF etterlever sine forpliktelser etter EF-regelverket. Når EØS-avtalen blir inngått, vil den internt i EF bli en del av EF-retten. Kommisjonen vil derfor også ha som oppgave å påse at medlemslandene overholder sine EØS-forpliktelser. EFTA-landene vil opprette et eget overvåkingsorgan for å påse at EØS-forpliktelsene etterleves i EFTA-området. Dermed opprettes et to-pilarsystem også for overvåking. EFTA-organet skal være uavhengig av hvert enkelt EFTA-land, på samme måte som kommisjonen er uavhengig av det enkelte EF-land. Utgangspunktet er at det skal gjennomfpres like effektiv overvåking og håndhevelse i EFTA og EF-delene av EØS. EFTA's overvåkingsorgan skal overvåke etterlevelse av partenes alminnelige avtaleforpliktelser, herunder deres forpliktelser vedrørend.e statsstøtte og offentlige innkjpp samt foretakenes etterlevelse av de felles konkurransereglene. Den umiddelbare forpliktelsen landene har i medhold av EØS-avtalen, er gjennomfpringen i nasjonal rett av avtaleforpliktelsene på de områder hvor det nasjonale regelverket ikke allerede er i overensstemmelse med avtalen. Med et unntak for brudd på konkurransereglene er det landene, ikke borgere og foretak, som står ansvarlig for avtalens gjennomf6ring og etterlevelse, selrr orn de enkelte bestemmelsér samtidig ned.feller rettslige rammer for virksomheten til borgere og foretak. Disse vil Norge innarbeide i sitt nasjonale rettssystem. EØS-avtalens artikkel b5 nr. 1 gir de to overvåkingsorganene adgang til å gripe inn direkte overfor foretak som kan ha brutt konkurransereglene, disse vil kunne ilegge eller tvangsmulkter. TVangsfullbyrdelse på norsk territorium på grunnlag av vedtak som EF-kommisjonen fatter i slike saker, kan ikke finne'sted. Dette innebærer overf/ring av myndighetsutlvelse som normalt tilligger norske myndigheter, til et internasjonalt organ. Inngåelse av EØS-avtalen og av EFTA-avtalen om overvåkingsorgan og domstolen må derfor skje etter kravene i Grunnlovens $ 93, dvs. at Stortinget må gi sitt samtykke med % flertall, heter det i proposisjonen. Det vises i proposisjonen til at domstolsordningen må ses i sammenheng med det alminnelige overvåkingssystem som avtalen oppretter. Llsningen er basert på en to:-pilar-ordning. EFTA-landene skal opprette en egen EFTA-domstol, dette er fastsatt i EFTA-avtalen om overvåkingsorganet og domstolen, med tilhlrende protokoller. EFTA-domstolen vil i hovedsak overfor EFTA-landene ha samme type funksjon som EF-domstolen har innenfor EF. Begge domstolene vil ha enekompetanse til å tolke avtalen med bindende virkning for partene innenfor sitt territorium. EF- TA-domstolen avgi/r således saker i forhold til EFTAlandene, mens EF-d.omstolen avgi6r saker i forhold til fellesskapet og EF-landene. Verken EFTA- eller EF-domstolen vil ha myndighet til å avgjøre en tvist mellom et EFTAland og fellesskapet. De to domstolers avgjørelser vil ikke kunne ankes. EFTA-domstolen skal ha kompetanse til å behandle de som EFTA's overvåkingsorgatl reiser mot EF- TA-landene, avgjlre tvister mellom to eller flere EFTA-land og behandle klager over vedtak av EFTA's overvåkingsorgan i konkurransesaker (avtalens artikket 108). Domstolen kan også gis andre oppgaver. Domstolen vil også ha myndighet til å avgi ikke-bindende tolkningsuttalelse til EFTA-landenes domsto- Ier. Borgere og foretak kan ikke reise sak mot et land om brudd på avtalen for EFTA-domstolen. Heller ikke et EF-land eller EF-kommisjonen kan gjlre det. Dersom EFTA's overvåkingsorgan beslutter ikke å reise sak mot et EFTA-land, kan imidlertid et annet EFTAland reise slik sak. EØS-komiteen vil ha som oppgave ä følge med i rettspraksis ved EFTAdomstolen og EF-domstolen. Dommer fra de to domstolene skal sendes til EØS-komiteen for at partene skal kunne vurdere utviklingen av rettspraksis. Ved ulik tolkning skal EØSkomiteen søke å finne f em til l/sninger som bevarer rettsenheten. I proposisjonen beskrives videre den man er blitt enige om, uenighet mellom partene kan alltid tas opp i EØS-komiteen. Det er fastsatt saerlige prosedyrer ved tvister som gielder fortolkning eller anvendelse av EØS-avtalen. Dersom EØS-komiteen ikke er blitt enig om en llsning av tolkningsuenighet innen seks måneder fra det tidspunkt hvor prosedyren ble påbegynt, kan hver av partene enten iverksette beskyttelsestiltak eller sette visse avtaleregler ut av kraft. Bruk av beskyttelsesklausulen kan på visse vilkår gjøres ti1 gjenstand for en egen voldgiftsprosedyre. En slik tvist kan ikke

17 Innst. S. nr t7 henvises til voldgift før det er gått tre måneder fra det tidspunkt EØS-komiteen første gang fikk seg forelagt tvisten. Beskyttelsestiltakets omfang og varighet kan prlves ved voldgift. Dessuten kan forholdsmessigheten av de mottiltak som måtte bli truffet av de Øvrige parter, bli prøvet. Selve iverksettelsen av tiltaket kan derimot ikke Prøves. Avtalen inneholder også en alminnelig beskyttelsesklausul som kan utl/ses ved ensidig nasjonal beslutning. Utformingen gir klausulen et bredt virkefelt. En part kan ensidig beslutte å sette forpliktelser til side dersom alvorlige Økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter, som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt. Den kan også benyttes for å ivareta miljømessige hensyn ut fra fflrevar-prinsippet, som er nedfelt i avtalens innledning. Tiltak som iverksettes skal begrenses til det strengt n/dvendige for å rette opp situasjonen. EØS-avtalen inneholder også en rekke særlige beskyttelsesklausuler bl.a. på vareområdet, for å ivareta helse-, sikkerhetog miljøhensyn og innenfor områdene gjensidig godkjennelse av utdanning samt kapitalog personbevegelser. Flr iverksettelse av slike beskyttelsesklausuler må visse prosedyrer følges som vil være forskjellige for EFTA-piIaren og EF. Angående avtalens ikrafttredelse og geografiske virkeområde, forutsettes EØS-avta- Ien å tre i kraft 1. januar Forutsetningen er at alle EFTA-land, EF-land og fellesskapet selv innen denne dato har deponert sine ratifikasjons- eller godkjennelsesdokumenter. Dersom ikke alle har fullført de interne prosedyrer innen denne dato, vil siste frist for notifikasjon være 30. juni s.å. Dersom det er på det rene at en part ikke vil kunne ratifisere, vil en regjeringskonferanse måtte foreslå nødvendige justeringer i avtalen som føige av dette. Disse endringene vil måtte forelegges nasjonalforsamlingene til godkjennelse flr EØS-avtalen eventuelt kan tre i kraft mellom de gienstående avtaleparter' Detvises videre i proposisjonen til at EFTAlandene parallelt med forhandlingene om EØS-avtalen.har ført bilaterale forhandlinger med EF om enkelte sp6rsmål' For Norges vedkommende gielder dette om en utvidelse av fiskerisamarbeidet innenfor rammen av den bilaterale fiskeriavtalen med EF av 1980, og utvidelse av handelen med visse landbruksprodukter. Disse ordningene er nedfelt i egne bilaterale avtaler mellom Norge og E4 og EF hqr avgitt en ensidig erklæring der det frer4går at fellesskapet anser disse bilateraìe avtalene som en del av en balansert løsning, og at Fellesskapets inngåelse av EØS-avtaten derfor er knyttet til EFTA-Iandenes ratifikasjon av disse bilaterale avtalene. Det påpekes i proposisjonen at avtalen gis anvendelse på avtalepartenes territorier. Både Svalbard og Jan Mayen (men ikke bilandene) er del av kongeriket Norges territorium. Fra norsk side har det vært et Ønske å unnta Svalbard fra EØS-avtalen. Norge kan på ratifikasjonstidspunktet erklære at Svalbard skal unntas frâ EØS-avtalen (avtalens protokoll 40). Norge har under forhandlingene gjort det klart at man vil benytte seg av denne adgangen. Jan Mayen vil falle inn under avtalens virkeområde. Avtalen vil bare kunne bringes til for partene ved oppsigelse. Enhver avtalepart kan trekke seg fra avtalen med 12 måneders frist. VedrØrende Grunnlovens $ 93 og forholdet til EØS-avtalen og EFTA-avtalen om overvåkingsorganet og domstolen, behandles dette i proposisjonens kapittel S pkt. 8'5.5 og pkt. 10' samt i forbindelse med omtalen av avtalens artikkel 110 i kapittet 3. Det konkluderes med at Stortinget må gi samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen og EFTA-avtalen om overyåkingsorganet og domstolen etter prosedyren i Grunnlovens $ 93, dvs. med 3/+ flettall i en avstemning der minst % av representantene deltar. Grunnen til dette er systemet for håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalen og EFTA-avtalen om overvåkingsorganet og domstolen. For Øvrig inneholder ikke EØSavtalen eller nevnte EFTA-avtale elementei som nødvendiegjør bruk av $ 93' Det er primært EFTA-avtalen om overvåkingsorganet og domstolen som utløser bruk av $ 93' I forhold til selve EØS-avtalen kommer $ 93 inn bare i forhold til de regler som forutsetter at EFTA's overvåkingsorgan og EFTA-domstolen har myndighet til å treffe vedtak som pålegger private rettssubjekter et pengekrav og utgjør et tvangsgrunnlag i Norge. Avtalen gir også EF-kommisjonen og EF-domstolen samt EF's førsteinstansdomstol ved av EF-kommisjonens vedtak, myndighet til å treffe visse typer vedtak i konkurransesaker med direkte virkning i Norge. Det hevdes i proposisjonen ikke å være praktisk mulig å dele konkurransesakene mellom EFTA's 'overvåkingsorgan og EF-kommisjonen på en slik måte at bare EFTA's overvåkingsorgan treffer vedtak som det er aktuelt å gi direkte virkning i Norge. Norge har imidlertid giennom en særlig erklaering til avtalen, som EF har akseptert, tatt forbehold mot direkte virkning av de typer vedtak som etter Regieringens mening faller inn under Grunnlovens $ 93. I avtalens kapittel 9 beskrives de admini- 2

18 1B Innst. S. nr strative og budsjettmessige virkninger av EØS-avtalen. Sekretariat og servicefunksjoner for EØS-organene vil bti ivaretatt av EF- TA-sekretariatet og EF-kommisjonen i fellesskap. EFTA-sekretariatet vil i tillegg bl.a. betjene EFTA's faste komité. Det vil være behov for at EFTA-sekretariatet styrkes med 12-lb stillinger. EFTA's overvåkingsorgan vil få et eget sekretariat med eget budsjett. Det skal bestå av et kollegium på 7 medlemmer, et fra hvert EFTA-land. Personalbehovet er ennå ikke klarlagt. Overvåkningsorganets sekretariat vil kunne få ca. 120 medarbeidere. Domstolen vil ha 7 dommere og en liten administrasjon. Deltakelse i beslutningsprosessen vil kreve en betydelig innsats fra EFTA-Iandene. Det vil være n/dvendig med utstrakt mltevirksomhet for å forberede og koordinere EFTAposisjoner. Det synes i dag ikke å være behov for å gjennomføre omfattende endringer i organiseringen av sentralforvaltningen i Norge som fllge av EØS-avtaLen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal utrede hvordan EØS-arbeidet i forvaltningen kan gjennomfpres på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. Dette utredningsarbeidet pågår, opplyses det i proposisjonen. Angående de budsjettmessige sider av EØS-avtalen, vises det generelt i proposisjonen til at EØS-avtalen vil medf re så vei budsjettmessige merutgifter som besparelser. Det knytter seg betydelig usikkerhet til anslag for budsjettmessige virkninger. De of-,fentlige budsjetter vil også bli påvirket av avtalens virkninger på gkonomien i sin alminnelighet og dermed på skattegrunnlaget m.v. Samlet sett vil avtalen ha positive virkninger for den lkonomiske utviklingen. Dermed styrkes også skattegrunnlaget. En har imidlertid ikke funnet grunnlag for å tallfeste anslag for virkningene på aktiviteten. Innpassingen av /kte eller reduserte utgifter som f6lge av avtalen i de enkelte departementers budsjett viì. en komme tilbake til i statsbudsjettet for 1993 og senere budsjetter, heter det i proposisjonen. De samlede utgifter til styrking av EFTAsekretariatet, oppbygging av EFTA's overvåkingsorgan og etabiering av EFTA-domstolen, tilsier en merkostnad for Norge på mill. kroner årlig. Det understrekes at anslagene er beheftet med betydelig usikkerhet. De administrative mer- eller mindreututgifter som fllge av arbeidet med iverksetting og forvaltning av EØS-avtalen, er på en rekke områder ikke avklart. Nye administrative oppgaver og kostnader vil bli innpasset i de årlige budsjetter. Det påpekes videre vedrørende låne- og tilskuddsordningen at EFTA, for å bidra t1i Økonomisk og sosial utjevning innen EØS, skal etablere en låne- og tilskuddsordning for prosjekter i lrland, Portugal og deler av Spania. Låneordningen vil omfatte lån på til sammen mill. ECU, eller ca. 12 mrd. kroner. Tilskuddsordningen går ut på at EF- TA-landene skal gi direkte tilskudd på til sammen 500 mill. ECU, eller ca. 4 mrd. kroner. For Norge vil de finansielle forpliktelsene være i st/rrelsesorden mill. kroner pr. år i b år İ proposisjonens kap. 10 beskrives de 6konomiske virkninger av EØS-avtalen for Norge. Det påpekes at EØS-avtalen innebærer at EF's indre marked, med enkelte viktige unntak, utvides til å omfatte hele Vest-Europa. Dermed vil de to samarbeidsområdene EFTA og EF i st/rre grad bli integrert. Det etableres et enhetlig regelverk i Vest-Europa, som når det glennomfpres nasjonalt, setter rammebètingelsene for forbrukere, arbeidstakere og næringsliv. fnnenfor de saksområdene avtalen dekker, skal det være likebehandling av arbeidstakere og næringsliv fra EØS-landene. Avtalen gir utvidete rettigheter og større forutsigbarhet for norsk naeringsliv og norske arbeidstakere i Vest-Europa, heter det i proposisjonen. EØS vil gi nye konomiske og institusjonelle rammebetingelser for Norge, uansett om Norge slutter seg til avtalen eller ikke. Dersom de lvrige EFTA-landene slutter seg til EØS og Norge velger å stå utenfor, vil Norge bli stående utenfor et område der felles konkurranseregler og ordninger for overvåking og håndhevelse av disse vil regulere forbindelsene mellom de lvrige landene i Vest-Europa. Selv om en viderefpring av frihandelsavtalene med EF formelt sett representerer en uendret situasjon i forhold til våre europeiske handelspartnere, vil norsk /konomi likevel bli påvirket av at de /vrige vest-europeiske landene endrer spillereglene for mellomværende. En videref/ring av frihandelsavtalene anses derfor som det relevante sammenligningsgrunnlag for konsekvensene av norsk tilslutning til EØS-avtalen, fremholdes det i proposisjonen. Det påpekes at EØS-avtalen vil innebære enkelte forpliktelser som vil ha betydning for virkemiddelbruken i den /konomiske politikken. Dette gjelder særlig områdene statsstøtte, konkurransevilkår og reglene for offentlige Forpliktelsene består i at virkemiddelbruken må utformes slik at næringsliv og arbeidstakere fra andre EØSJand stilles overfor de samme lkonomiske rammebetingelser i Norge som norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Motstykket til disse forpliktelsene er de lkte rettigheter og mer sta-

19 Innst. S. nr bile og forutsigbare rammebetingelser norsk nærinãsüv og norske arbeidstakere oppnår i Vest-Eiropa. Avtalelandene forplikter seg til å awikle valutarestriksjoner, noe Norge allerede i hovedsak har gjort. EØS-avtalen medfører dermed ingen vesentlige endringer for pengepolitikken. Et frihandelsalternativ kan ãi formell handlefrihet. Et slikt alternaiiv "tørt" vil imidlertid stille strengere krav til utformingen av politikken' Konkurranseposisjonen vil bli svakere og markedsadgangen til Vest-Europa mindre sikker for norsk næringsliv enn ved EØS-tilslutning, heter det i proposisjonen' Det fremholães at norsk tiislutning til EØSavtalen vil gi forbrukere og næringsliv gevinster gjennom lavere priser på forbruksvarer og innsatsfaktorer, Iavere kostnader og Økt pioduktivitet. Foreliggende analyser nasjon t og internasjonalt peker klart i retning av at det indre marked oe EØS vil gi /konomiske gevinster for de landene som deltar' Det er imidlertid vanskelig nøyaktig å tallfeste gevinstene, heter det i proposisjonen. Også ved et frihandelsalternativ vil Økt importkonkurranse over tid presse pris- og kostnadsnivået i norsk næringsliv. Dette vil gi opphav til omstillinger og produktivitetsgevinster. Enkelte av de samme positive virkningene vil giøre seg gieldende som ved en EØS-avtale. IIvor sterke disse virkningene vil være i et frihandeisalternativ i forhold til en EØS-avtale, vil avhenge av i hvilken utstrekning norske myndigheter på eget grunnlag vetger å åpne opp for Økt internasjonal konkurianse i det norske hjemmemarkedet' Jo st/rre vekt en legger på å skjerme norsk næringsliv fra omstillinger, jo mindre vil -venteüg ãisse positive virkningene være' Et frihandelsalternativ vil samtidig ha klare negative virkninger, og samlet sett må en legge til grunn at et slikt alternativ vil en sva- Éere økonomisk utvikling enn ved en EØSavtale. Det betyr at et frihandelsalternativ vil gi dårligere utvikting i inntektene til hrrsholdnittgett" og mindre rom til å løse offentlige oppgaver, heter det i proposisjonen' -l.t vi""s videre til at Økt konkurranse vil bidra til omstillinger innen de enkelte næringene og at de mest effektive bedriftene vil Øke line 'martedsandeler på bekostning av de minst effektive bedriftene. Med den svake utgangsposisjonen d'eler av næringslivet har, vil áet vére en stor utfordring å sikre at omstillingene forl6per mest mulig balansert' I de næiittger og bedrifter som i dag er skjermet for internasjonal konkurranse' vil det være en risiko for at produksjon og sysselsetting forholdsvis raskt vil kunne bli redusert' Risikoen vil likevel b1i redusert om vi viderefører de siste års utvikling med en styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen. En slik utvikling vil også bedre grunnlaget for vekst i andre næringer, heter det i proposisjonen' Det påpekes at en må være forberedt på at det vil kunne ta tid å bygge ny produksjonskapasitet og markedsadgang i de næringer og bedrifter som får sine rammebetingelãer forbedret i EØS. Det kan derfor ta tid før Økt integrasjon gir merkbare positive utslag på nasjonal/konomiske størrelser som samlet verdiskapning og sysselsetting' Angående virkningene av et felles arbeidsmarked vises det til at hovedsp/rsmålet er om disse Økte rettigheter vil fpre til omfattende arbeidsmigrasjon på tvers av landegrensene' Basert på erfaringene fra Norden og EF er konklusjonen at det ikke er grunn til å vente vesentlige lkninger i arbeidsmigrasjonen innen EØS-området. Med små endringer i flyttestrømmene må en anta at virkningen på lønnsdannelsen i Norge av et fritt arbeidsmarked i EØS vil bli forholdsvis liten. Det er sannsynlig at de fremste utfordringene vedrørende arbeidsmigrasjon i Europa i årene fremover vil være knyttet til forholdet til Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen. For norsk næringsliv vil virkningene av EØS-avtalen innebære bl.a. at lønnsomheten av eksport og internasjonalisering av virksomhef bedres i forhold til l/nnsomheten ved produksjon bare for det nasjonale markedet' H "-ttt"*"rkedsorienterte næringer vil bli stilt overfor Økt konkurranse' mens vilkårene for eksportrettet virksomhet blir bedret- Eksportbedrifter vil også dra fordel av at etteripørselen i EØS-området kan bli høyere' Etableringen av EØS vil ber/re de aller fleste norske næringer, direkte eller indirekte' Norsk tilslutning til EØS vil innebære at flere næringer enn tidligere vil bli stilt overfor direkte utenlandsk konkurranse og bedre muligheter til å konkurrere i utlandet. Andre næringer kan bli stilt overfor endringer i de markedene hvor de kjøper sine innsatsfaktorer eller de markedene hvor de avsetter sine produkter. Innen mange næringer vil virkningene bli små. Mange næringer vil fortsatt være naturlig skjermet for sterk utenlandsk konkurranse. Offentlig sektor berøres i liten utstrekning. Landbrukspolitikken, herunder skjermingen overfor utlandet, ber/res i all hovedsak ikke av EØS-avtalen, heter det i proposisjonen. For store deler av norsk næringsliv, som for norsk /konomi generelt, er det sannsynlig at deltakelse i EØS vil ha positive virkninger som på lengre sikt kan være betydelige, fremhotdes det. Uavhengig av vår tilknytningsform, vil utviklingen for norsk næringsliv i

20 20 Innst. S. nr årene fremover være preget av situasjonen i norsk lkonomi. Svak l6nnsomhet som har tæret på egenkapitalen vil ventelig i flere år fremover forbli et hovedproblem for mange naeringer, enten vi er utenfor eller innenfor EØS. Generelt påpekes av virkningen for ulike norske bedrifter og næringer av deltakelse i EØS vil variere, bt.a. avhengig av i hvilken grad konkumanse og som fllge av deltakelse i EØS. Norsk industri står overfor store utfordringer. Lav lpnnsomhet og svekket egenkapital giennom flere behovet for omstillinger. Dette forsterkes ved giennomfpringen av EF's indre marked og EØS, enten Norge slutter seg til eller står utenfor. På noen områder vil konkurransen på det norske markedet forsterkes ytterligere eller i hvert fall raskere, hvis Norge går med i EØS. Motstykket vil være mer omfattende og sikrere adgang til EØS-marked.et, klarere definerte rammevilkår for norske bedrifter på det internasjonale markedet og derigjennom bedre grunnlag for'å investere i Norge. Hvordan mulighetene ved EØS-deltakelse vil bli utnyttet, avhenger flrst og fremst av bedriftene selv, men også av bl.a. den flkonomiske politikken og l/nns- og kostnadsutviklingen, heter det i proposisjonen. For andre næringer vises det til at EF's planer for å utvikle et indre energimarked vil være av stor betydning for Norge, og vil påvirke rammebetingelsene for Norge som energiprodusent og -eksport/r, enten Norge deltar i EØS eller velger et frihandelsalternativ. Råoljen fra kontinentalsokkelen selges allerede i internasjonale markeder med fri konkurranse. EØS-avtalen forventes ikke å medflre endringer i rammebetingelsene for norsk råoljeeksport. Bygge- og anleggsbransjen anses tota.lt sett å kunne tjene på en EØS-avtale, også på kort sikt. For deler av samferdselssektoren vil EØS innebære vesentlige skritt mot friere konkurranse og bedre markedsadgang. Dette gjelder særlig internasjonal veitransport og luftfart. På flere områder vil det likevel fremdeles være omfattende reguleringer. For skipsfarten sikrer EØS-avtalen fri og tik adgang til EF-markedet, herunder sikkerhet for at det ikke vil skje begrensninger i norske skips,adgang til EF's marked. EØS-avtalen betyr at det etableres et åpent marked for finansielle tjenester mellom EØSlandene og at det søkes ført en samordnet politikk overfor tredjeland. Konkurransebetingelsene for varehand.elen endres på flere måter. Offentlige innkjgp åpnes for utenlandsk konkurranse. Lavere transport- og grensepasseringskostnader kan det mulig å realisere stordriftsfordeler i innl{lp, distribusjon og lagerhold. Erfaringer fra EF kan tyde på at /kt internasjonalisering særlig vil skje ved at selskap hjemmehørende i et EØSJand utvider sin virksomhet til de nærmeste nabolandene. Generelt ventes at detaljhandelen påvirkes mindre av en EØSavtale enn tilfellet kan bli for distribusjon og grossistvirksomhet. Det skal ikke etableres en felles landbrukspolitikk innen EØS-området. Den norske landbrukspoiitikken forblir således et nasjgnalt anliggende. Dette innebærer at prisstltte og markedsordninger for landbruksvarer, herunder importvern, ikke vil bli berlrt av avtalen. Næringen vil derfor i liten grad bti direkte påvirket av en EØS-avtale. Det vit imidlertid skje en utvidelse av handelen med. visse Iandbruksprodukter. Fiskèrinæringen blir hovedsakelig berprt av EØS-avtalen giennom red.userte tollsatser på eksport av norsk fisk og fiskeprodukter til EF. Dette gir bedret markedsadgang og Økt l nnsomhet i fiskerisektoren sett under ett. Det gir muligheter for å øke verdien av fiskeeksporten. Norske vil få muligheten til å komme inn på markeder med et bredere produktspekter. Forbedret i foredlingsindustrien kan fþretilen vridning i sammensetningen av eksporten slik at andelen av bearbeidede produkter lker. De nye rammevilkårene vil derfor skape grunnlag for en økning i antall arbeidsplasser i foredlingsindustrien. Dette vil særlig kunne ha betydning for Nord-Norge. For oppdrettsnæringen har EØS-avtalen ingen umid.delbare virkninger, ettersom tollsatsene på oppdrettet fersk og frossen laks ikke blir endret, heter det i proposisjonen. samenes interesser, fremholdes det i proposisjonen at EØS-avtalen ikke berlrer Norges mulighet til å en selvstendig minoritets- og urbefolkningspoiitikk. Det vil veere adgang til å gjennomføre skjermingstiltak overfor samiske områder hvis det skulle vise seg at utenlandske etableringer og bosetting får et omfang som truer den samiske kulturen. Reindrift defineres som landbruksnæring og er derfor unntatt fra avtalen. I EØS-avtalen er lav befolkningstetthet tatt inn som grunnlag for statsstøtte. De samiske områdene vil falle inn under de områdene som berettiger til bruk av distriktsst/tteordninger. J proposisjonens kap. 11 sammenfattes proposisjonens 10 kapitier i konkiusjoner og tilråding som f6lger:."gjennomføringen av det indre marked stiller Norge og dé andre EFTA-landene overf'or r alsef mellom å delta i dette markedet, el-

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

Artikkel 1 Målsetting. Artikkel 2 Anvendelsesområde

Artikkel 1 Målsetting. Artikkel 2 Anvendelsesområde Avtale mellom Norges regjering på den ene side og Danmarks regjering og Færøyenes landsstyre på den annen side om frihandel mellom Norge og Færøyene, med landbruksprotokoll av 27. august 1992 *) NORGES

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b (kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN 1 REGLENE OM DE FIRE FRIHETER Forbyr alle handelsrestriksjoner Varer: (i) Toll og avgifter med tilsvarende virkning, (ii) tiltak som diskriminerer

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Om lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området Tilråding fra Finansdepartementet av

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Konsolidert utgave av traktaten om Den europeiske unions virkemåte

Konsolidert utgave av traktaten om Den europeiske unions virkemåte Konsolidert utgave av traktaten om Den europeiske unions virkemåte INNLEDNING HANS MAJESTET BELGIERNES KONGE, PRESIDENTEN FOR FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, PRESIDENTEN FOR DEN FRANSKE REPUBLIKK, PRESIDENTEN

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelle prinsipper Partene er, for å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 1 Krav til produktdokumentasjon Kravene til byggevarer fremgår av Byggevaredirektivet (89/106) Direktivet er implementert i TEK kap. V Gjeldende krav videreføres

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*) 19.11.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/261 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere?

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Fafo Østforum 11. mars 2008 Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Mads Magnussen og Helle Nørgaard Nærmere om temaet for utredningen

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

Innst. S. nr. 103. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.prp. nr. 3 (2003-2004)

Innst. S. nr. 103. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.prp. nr. 3 (2003-2004) Innst. S. nr. 103 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St.prp. nr. 3 (2003-2004) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av avtale om Den tsjekkiske republikks,

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 10.10.12 Deres dato: Saksbehandler: Leif-O. Pettersen Vår ref: 2011/46459 Deres ref: t: 22 86 07 90 f: 22 86 02 24

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 01.08.11 Deres dato: Saksbehandler: Silje Gjerp Solstad Vår ref: 2010/29550 Deres ref: t: 22 86 08 24 f: 22 86 02

Detaljer

Nr. 57/246 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/48/EF. av 20. juli 1998

Nr. 57/246 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/48/EF. av 20. juli 1998 Nr. 57/246 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 14 Etablerings. retten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 14 Etablerings. retten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 14 Etablerings retten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69

NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69 NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69 REGULATION (EC) No 1100/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 22 October 2008 on the elimination of controls performed at the frontiers of Member

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

St.meld. nr. 27 (2001-2002)

St.meld. nr. 27 (2001-2002) St.meld. nr. 27 (2001-2002) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. april 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Leserveiledning Det europeiske fellesskap, EF - Den europeiske

Detaljer

Innst. 58 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 58 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 58 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:135 S (2011 2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999 Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.5.2001 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Nytt på norm- og direktivsiden. Knut Astad

Nytt på norm- og direktivsiden. Knut Astad Nytt på norm- og direktivsiden Knut Astad Hierarki Norge Lov Forskrift Veiledninger fra DSB Normer/standarder Veiledninger til standarder Brukerhåndbøker EU Forordninger Direktiv Direktiver Direktiv 2004/108/EF

Detaljer

Norske fiskerier og EF

Norske fiskerier og EF EF Norske fiskerier og EF En orientering fra Utenriksdepartementet Målsettingen Et utvidet europeisk Fellesskap (EF) som omfatter ti land, vil få en stor global innflytelse når det gjelder fiskerispørsmål.

Detaljer

10.6.2004 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/39/EF. av 10. juni 2002

10.6.2004 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/39/EF. av 10. juni 2002 Nr. 29/207 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/39/EF 2004/EØS/29/23 av 10. juni 2002 om endring av direktiv 97/67/EF med hensyn til ytterligere åpning for konkurranse i markedet for posttjenester i

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Innst. S. nr. 119. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 9 (2006-2007)

Innst. S. nr. 119. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 9 (2006-2007) Innst. S. nr. 119 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 9 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til godkjennelse av beslutning i

Detaljer

«Er det noen forskjell, da?»

«Er det noen forskjell, da?» Hvorfor bekjemper vi lavlønnskonkurranse i Norge når vi godtar det i internasjonal handel, ved utflagging og tjenestekjøp over landegrensene? «Er det noen forskjell, da?» Jon Erik Dølvik, Fredrik Bakkemo

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 330/2010. av 20. april 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 330/2010. av 20. april 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 2 (kommisjonsforordning (EU) nr. 330/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors av Torbjørn Dahl Fritt Norden -Norge Alternativ til EU-medlemskap Fritt Norden er for internasjonalt samarbeid. Men et samarbeid krever en form og et

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.10.2015 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 5 ISSN 1022-9310. 22. årgang 22.1.2015 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 5 ISSN 1022-9310. 22. årgang 22.1.2015 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2015/EØS/5/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 5 22. årgang EØS-komiteens beslutning nr. 153/2014 av 9. juli 2014 om endring

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

NORGE. Sammendrag av Stortingsmelding nr. 90 for 1970-71 OSLO 1971 UTENRIKSDEPARTEMENTET

NORGE. Sammendrag av Stortingsmelding nr. 90 for 1970-71 OSLO 1971 UTENRIKSDEPARTEMENTET NORGE EF sg Sammendrag av Stortingsmelding nr. 90 for 1970-71 OSLO 1971 UTENRIKSDEPARTEMENTET Reklametrykk A.s - Bergen SAMMENDRAG Grunnleggende synspunkter Regjeringen ser sporsmålet om norsk medlemskap

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon Page 1 of 7 31992r1768 392r1768 Engelsk versjon DOKNUM: 31992R1768 392R1768 TYPE: Rådsforordning DATO: 1992-06-18 NUMMER: EØF nr 1768/92 TITTEL: RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring

Detaljer

Konkurranse og regulering. Produktivitetskommisjonen Christine Meyer Gardermoen 17. mars 2014

Konkurranse og regulering. Produktivitetskommisjonen Christine Meyer Gardermoen 17. mars 2014 Konkurranse og regulering Produktivitetskommisjonen Christine Meyer Gardermoen 17. mars 2014 Disposisjon To ulike innfallsvinkler for å oppnå økt produktivitet Konkurransebegrensende reguleringer Zombiebedrifter

Detaljer

Utvidelse av EASAs myndighetsområde. Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD)

Utvidelse av EASAs myndighetsområde. Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD) Utvidelse av EASAs myndighetsområde Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD) Gjennomføring av forordning 216/2008 - prosess og status Gjennomføring har trukket

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.10.2012 Deres dato: Saksbehandler: Svein Olav Grønlie Vår ref: 2010/00589 Deres ref: t: 22 86 04 27 f: 22 86 02

Detaljer

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 213, under

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer