LANDSORGANISASJONEN I NORGE. erefning

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE erefning 1957

2

3 LANDSORGANISASJONEN I NORGE BERETNING 1957 AKTIETRYKKERIET OSLO 1958

4 f75000 ' II! f ' ' DØ ( ti Landsorganisasjonens medemstall

5 REGISTER Innedning 5 Sekretariatet 7 Kongressen Representantskapet Forbundsstyremøter Tariffrådet Representasjon.... Samarbeidsnemnda meom DNA og LO... Samarbeidsnemnda meom LO og NKL.... Det faste utvag meom LO og NAF.... Nordisk samarbeid Vodgiftsnemnda for organisasjonstvister.... Den kooperative tvistenemnd.... Tvistenemnda for arbeidertitak.... LO's distriktskontorer og samorganisasj oner Avtaen om feriebøker og feriemerker.... Hendingene i Ungarn.... Økonomiskstatistisk oversikt for Genere oversikt.... Produksjonsutvikingen.... UtenriksØkonomi Priser og evekostnader Inntekter Arbeidsmarkedet Forbruk Investering 45 Forsvarets bruk av varer og tjenester Pengemessige og finansiee forhod Tariffrevisjonene Frie Fagige Internasjonae Den Europeiske Regionae Organisasj on (ERO) av Den Frie Fagige Internasjonae (FFI)

6 Det Internasjonae Arbeidsbyrå (ILO) Den 40. arbeidskonferanse ILO's komite for innenandsk transport ILO's komite for verksteds industrien ILO's komite vedrørende funksjonærer og utøvere av de frie yrker.. 86 ILO's yrkesoppæring i Andesstatene LO's Økonomiske kontor LO's juridiske kontor LO's presse og informasjonskontor LO's rasjonaiseringskontor LO's revisjonskontor LO's kvinnenemnd LO's ungdomsutvag LO's komite for produksjonsøking Produksjonsutvagene Fokets Hus Fond Pensjonskassen Landsorganisasjonens skoe Oppysningsarbeidet i fagorganisasj onen Arbeiderbevegesens arkiv Statens Feriefond Komiteer, utvag, råd og styrer Bransjerådene Utdrag av beretningene for distriktskontorer og samorganisasjoner Statistisk oversikt

7 Innedning. Den Økonomiske utviking har stort sett vært gunstig i Det har vært en tifredsstiende stigning i industriproduksjonen, og Ønnsutvikingen viser en reaønnsøking på om ag 3.5 prosent. Når Økingen i reaønnen er så vidt stor, skydes det b. a. at prisnivået gjennom hee året har vært meget stabit. Arsaken ti det er at det har vært inn sprøytet ganske betydeige beøp i subsidier fra Statens side. Sett fra Ønnstakernes synspunkt har det på kort sikt vært en forde. Imidertid kan det ve tiføyes at den faktiske prisstigning som har funnet sted, i det ange Øp ikke kan hodes nede ved bevigning over statsbudsjettet. Syssesettingssituasjonen har vært god i det siste året, og investeringene har igget på et meget høyt nivå. Sev om den Økonomiske utviking gjennom året må betegnes som meget god, gjør det seg ved årets sutt gjedende ende tendenser som tyder på et noe strammere Økonomisk kima. Den Økonomiske situasjon ved årsskiftet må derfor karakteriseres som noe usikker og ukar. Tendensene ute i verden har etter hvert begynt å sette sitt preg på forhodene hos oss. Det har bitt ende skipsoppegg, og faet i fraktene sår ut i nedgang i fraktinntektene. Det merkes også ende tiøp ti produksjonsinnskrenkninger på enkete områder. En må derfor anta at arbeidsøsheten ved utgangen av 1957 kommer ti å igge høyere enn foregående år. Nedgangen i fraktinntektene ved sutten av året sammen med en betydeig Øking i skipsimporten kan også føre ti stigning i underskuddet på vare og tjenestebaansen overfor utandet i tiden som kommer. I året som gikk har det ikke vært noen store og omfattende tariffrevisjoner, idet ae hovedtariffavtaer har utøp i Derimot har det vært en rekke mindre tariffrevisjoner som så å si har foregått gjennom hee året. Det kan i den sammenheng nevnes at noen av disse tariffrevisjoner førte ti åpen konfikt. Oversikten viser at det i dette året i at har vært 10 konfikter som har omfattet 5159 organiserte arbeidere. I det store revisjonsåret 1956 var taene henhodsvis 16 åpne konfikter som omfattet arbeidere. Aret 1957

8 6 har såedes vært roig på arbeidsmarkedet. Når det gjeder åpne konfikter, må en het tibake ti 1950 for å finne et avere ta. Anta tapte arbeidsdager som føge av streik var i at i mot året før. Ved tariffoppgjøret 1956 be det som kjent opprettet en avtae meom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen og de tisuttede forbund om dagpenge r under sykdom. Avtaen trådte i kraft 15. februar Den sykeønnsordning som be satt ut i praksis ved denne avtae var meget gunstig for Ønnstakerne, idet den ga ganske god dekning for inntektstap ved sykdomsfravær. Etter at ordningen trådte i kraft, viste det seg imidertid at sykefraværet be angt større enn forutsatt. Det førte ti så store stønadsutbetainger at en ut i oktober måned var kommet i underskudd. Hee fondet på 11 miioner kroner, som var betat inn før ordningen be satt i verk, var nå brukt opp. En be derfor stit overfor det faktiske forhod om en skue a ordningen opphøre av seg sev, og det vie den gjøre i Øpet av november måned, eer om en skue forsøke å foreta endringer sik at den fortsatt kunne oppretthodes. Det be derfor tatt opp forhandinger meom partene, og i disse forhandinger be det foretatt ende endringer i stønadssatsenes størrese, og karenstiden be Økt fra 6 ti 14 dager. Disse nye endringer gjøres gjedende fra 6. januar Men for å hode ordningen gående innti 6. januar, måtte vi få Rikstrygdeverket ti å forskuttere (åne) 4 miioner kroner i tiegg ti den forventede kontingentinnbetaing. Landsorganisasjonen hodt ordinær kongress i dagene 5.9. mai. Kongressen behandet en omfattende dagsorden og gjorde mange viktige vedtak også av prinsipie karakter. BL a. be det vedtatt navneforandring. Det tidigere navn, Arbeidernes fagige Landsorganisasjon i Norge (AFL), be endret ti Landsorganisasjonen i Norge (LO). De hovedspørsmå som kongressen særskit understreket var forkortese av arbeidstiden og spørsmået om innføring av bedriftspensjon i tiegg ti aderstrygden. Likeså gjorde kongressen et vedtak i ikeønnsspørsmået, hvor det bl a. be pekt på betydningen av å få opprettet et offentig ikeønnsråd. I tidigere år siden krigen har det atid vært en Øking i medemstaet, men året 1957 viser en tibakegang. Det skydes bl a. at Det norske Maskinistforbund trådte ut av LO 1. oktober (Forbundets medemsta var 700). Pr. 31. desember 1956 var medemstaet Ved dette års utgang var det , tisammen en tibakegang på Når en unntar Maskinistforbundet, har Økingen på de Øvrige forbund såedes tisammen vært om ag 500. Komiteen for produksjonsøki ng har også i dette året fortsatt sin virksomhet. Den har hatt TWIinstruktØrer i arbeid som har hodt

9 7 kurs om samarbeidsforhod, arbeidsinstruksjon, arbeidsmetoder, diskusjonsedese og arbeid i produksjonsutvagene. Samarbeidet internasjonat og skandinavisk har vært utmerket. Den Frie Fagige Internasjonae hodt sin verdenskongress i Tunis i tiden jui. Landsorganisasjonen var representert på kongressen med 4 deegater og en tok. Eier Jensen, De samvirkende Fagforbund i Danmark, representerer de skandinaviske andsorganisasjoner i Den Frie Fagige Internasjonaes styre. Formannen i den svenske andsorganisasjon, Arne Gejer, be på kongressen i Tunis vat ti Internasjonaens president, men presidenten er utenfor styret. Konrad Nordah er den skandinaviske representant i styret for Den Europeiske Regionae Organisasjon. Sekretariatet for Den nordiske Samarbeidskomite har i dette året vært i Oso. Det har vært hodt et møte i Samarbeidskomiteen den november, og en fagig konferanse den 8. november. Sekretariatet har innti kongressen 5.9. mai bestått av: Formann, Konrad Nordah, nestformann P. Mentsen, hovedkasserer Hans Hegg, 1. sekretær Af Andersen,. sekretær Thoreif Andresen. Øvrige medemmer av sekretariatet: Afred Nisen, Norges Handes og Kontorfunksjonærers Forbund, Marius Trana, Norsk Jernbaneforbund, Josef Larsson, Norsk Jern og Metaarbeiderforbund, Karsten Torkidsen, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Ingvad Haugen, Norsk SjØmannsforbund, Afred LjØner, Norsk Skogog Landarbeiderforbund, Oaf Askeand, Norsk Transportarbeiderforbund, Emi Torkidsen, Norsk Centraforening for Boktrykkere, Ering Frogner, Norsk Nærings og Nydesesmiddearbeiderforbund, Kaare Pehrsen, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, og Kristine Amundsen, Norsk Bekedningsarbeiderforbund. Varamenn ti sekretariatet: 1. Oav Bruvik, Norsk Tekstiarbeiderforbund,. Bjarne Dahberg, Norsk Baker og Konditorforbund, 3. Arthur Karsen, Norsk Kommuneforbund, 4. Odin RØnbeck, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, 5. A. K. Lien, Norsk Arbeidsmandsforbund, 6. Fritz W. Hannestad, Norsk Forbund for Arbeidsedere og Tekniske Funksjonærer, 7. Andreas Torp, Norsk Eektriker og Kraftstasjonsforbund, 8. Eivind Strømmen, Norsk Hote og RestaurantArbeider Forbund.

10 8 Etter kongressen har sekretariatet bestått av: Formann, Konrad Nordah, nestformann P. Mentsen, hovedkasserer Hans Hegg, 1. sekretær Af Andersen,. sekretær Thoreif Andresen. Øvrige medemmer av sekretariatet: A. K. Lien, Norsk Arbeidsmandsforbund, Odin RØnbeck, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Afred Nisen, Norges Handes og Kontorfunksjonærers Forbund, Marius Trana, Norsk Jernbaneforbund, Josef Larsson, Norsk Jern og Metaarbeiderforbund, Karsten Torkidsen, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Arthur Karsen, Norsk Kommuneforbund, Ingvad Haugen, Norsk SjØmannsforbund, Oaf Askeand, Norsk Transportarbeiderforbund, Emi Torkidsen, Norsk Centraforening for Boktrykkere, Kristine Amundsen, Norsk Bekedningsarbeiderforbund. Varamenn tit sekretariatet: 1. Ering Frogner, Norsk Nærings og Nydesesmiddearbeiderforbund,. Kaare Pehrsen, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, 3. Kaus Kjesrud, Norsk Skog og Landarbeiderforbund, 4. Oav Bruvik, Norsk Tekstiarbeiderforbund, 5. Bjarne Dahberg, Norsk Baker og Konditorforbund, 6. Fritz W. Hannestad, Norsk Forbund for Arbeidsedere og Tekniske Funksjonærer, 7. Andreas Torp, Norsk Eektriker og Kraftstasjonsforbund, 8. Eivind Strømmen, Norsk Hote og RestaurantArbeider Forbund, 9. Ingvad Hansen, Norsk SkotØyarbeiderforbund. Formannen i Funksjonærsambandet møter i sekretariatet med taerett. Sekretariatet har hodt 34 møter. Kongressen. Landsorganisasjonens 19. ordinære kongress be hodt i Fokets Hus store sa i tiden 5. mai ti 9. mai. I kongressen detok 50 re presentanter for forbundene, 50 representanter for de fagige samorganisasj oner ( fykesorganisasjoner), sekretariatet, represen tanter for administrasjonen og innbudte gjester, i at 37.

11 Kongressen behandet føgende dagsorden: 9 1. Kongressens åpning.. Konstituering. a) Fumaktenes godkjenning. b) Vedtakese av dagsorden og forretningsorden. c) Vag av 4 ordstyrere og 4 sekretærer. d) Vag av redaksjonskomite og vagkomite. 3. Beretninger, regnskaper og revisjonsrapporter for årene 1953, 1954, 1955 og Vedtektsendringer. 5. OrganisasjonsspØrsmå. a) Organisasjonskomiteens innstiing om forbundenes virkeområde. b) Andre organisasjonssaker. 6. TariffspØrsmå og diverse avtaer. a) Den Økonomiske og fagige situasj on. b) Fagorganisasjonens tariffpoitikk. c) Hovedavtaen med Norsk Arbeidsgiverforening. d) Overenskomsten om produksjonsutvag. e) Avtaen med Den Kooperative Tarifforening. 7. Automatisering atomkraften. 8. Internasjonae fagige spørsmå. 9. Diverse forsag. 10. Vag. For Øvrig vises ti protoko over kongressens forhandinger. Represen tan tskapet. Det har ikke vært hodt representantskapsmøte i Forbundsstyremøter. Det er i året hodt forbundsstyremøter, den 8. januar hvor en drøftet «SykeØnnsordningen», og den 7. november hvor en drøftet «SykeØnnsavtaen». Tariffrådet. Det er i året ikke hodt møte i tariffrådet. Representasjon. representert på føgende for Landsorganisasjonen har vært bundsandsmøter : N01'sk Postforbund, i Oso 3.5. juni: P. Mentsen. Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund, i Oso juni : Konrad Nordah, Th. Andresen.

12 10 Norsk Lokomotivmannsforbund, i Kristiansand S juni: Konrad Nordah. Norsk Tobakkarbeiderforbund, i Oso juni: Th. Andresen. Poståpnernes Landsforbund, i Stavanger 0.. juni: Konrad Nordah. Norsk Losforbund, i Narvik 3.4. august : Pau Engstad. Norsk Totjenestemannsforbund, i Trondheim august : P. Mentsen. Norsk Bokbinder og Kartonnasjearbeiderforbund, i Oso september: Th. Andresen. Norsk Transportarbeiderforbund, i Oso september: P. Mentsen og Karsten Torkidsen. Norsk Litograf og Kjemigrafforbund, i Oso september: P. Mentsen. Norsk Baker og Konditorforbund, i Oso 3.5. september: P. Mentsen. Funksjonærsambandet i Norge, i Oso 6.7. september: Konrad Nordah og P. Mentsen. Norsk Eektriker og Kraftstasjonsforbund, ekstraordinært andsmøte i Oso 0.1. oktober: P. Mentsen, Af Andersen og Pau Engstad. Norsk Jern og Metaarbeiderforbund, i Oso 1.5. oktober: P. Mentsen, Karsten Torkidsen. Norsk Tekstiarbeiderforbund, i Oso oktober: Af Andersen. Norsk Forbund for Arbeidsedere og Tekniske Funksjonærer, i Oso november: P. Mentsen. Landsorganisasjonen har vært representert ved føgende innenandske møter, konferanser m. v.: AS Aktue. Generaforsaming 9. mars: Jens Berg. Andesaget Youngsgt. 11 og Torggt. 14. Generaforsaming 14. juni: Hans Hegg. Arbeidernes Aktietrykkeri. Generaforsaming 18. februar: Jens Berg. Arbeidernes Landsbank AS. Generaforsaming 5. februar: Konrad Nordah. Arbeidernes Oppysningsforbund. Årsmøte 10. oktober : Konrad Nordah, P. Mentsen, Hans Hegg, Af Andersen, Thoreif Andresen og Ragna Karsen.

13 11 De samvirkende Fagforeninger Fokets Hus. 50årsjubieum 8. desember : Hans Hegg. Den norske Spaniakomite. Årsmøte 16. september: Jens Berg. Det norske Arbeiderpartis andskvinnekonferanse. Oso 8. og 9. mai: Konrad Nordah og Ragna Karsen. Det norske Arbeiderpartis andsmøte. Oso 30. mai. juni: Konrad Nordah, P. Mentsen og Josef Larsson. Dovrefje Hote AS. Generaforsaming 6. juni: Jens Berg. AS Dugnad. Generaforsaming 9. mars: Thoreif Andresen. Finnmark og NordTroms Fiskeindustri AS. Generaforsaming i Oso 5. apri: P. Mentsen. Fokets Brevskoe. Generaforsaming 11. apri: Jens Berg. Fok og Forsvar. Årsmøte i Oso 1. februar: Thoreif Andresen. Kontaktskonferanse i Paris mars: Bjarne Dahberg, Norsk Baker og Konditorforbund, Af Ottesen, Norsk Kommuneforbund, Arne Kristiansen, Norsk Skog og Landarbeiderforbund, Einar TrØen, Trondheim, Norsk Murerforbund. FN sambandet. Årsmøte 8. mars : Kåre Haden, Afred Skar, Ragna Karsen, Pau Engstad og Bjarne Dahberg. Funksjonærsambandet. Landskonferanse i Oso 1. mars, cfunksjonærsambandets oppgaver : Konrad Nordah og P. Mentsen. Henriksen, TorbjØrn. Avduking av gravsten på Nordre Gravund. apri: P. Mentsen m. f. Kristne Arbeideres Forbund. LandsmØte i Sarpsborg 15. og 16. mars: Akse Zachariassen. Kunst på arbeidspassen. Årsmøte 1. apri: Jens Berg. Murernes Union i Oso. 75årsjubieum 4. november: P. Mentsen. Nordisk fagig Samarbeidskomite's møte. Oso 8. november : Konrad Nordah, P. Mentsen, Hans Hegg, Af Andersen, Thoreif Andresen, Josef Larsson.

14 1 Nordisk Samarbeidskomit(?s møte. Oso 9. og 30. november: Konrad Nordah, P. Mentsen, Hans Hegg, Af Andersen, Thoreif Andresen, Josef Larsson. Norsk Arbeiderpresse AS. Generaforsaming 13. mai : P. Mentsen. Norsk Foke Ferie Andesaget. ArsmØte 6. juni: Jens Berg. Norsk Foke Ferie Ferie og fritidsorganisasjonen. ArsmØte 6. juni: Jens Berg. Norsk Kommuneforbund. Landskonferanse for branntjenestemenn mars: Thoreif Andresen. Norsk Kommuneforbund. Landskonferanse for kommunae arbeidere 4.6. november : Thoreif Andresen. Norsk Forbund for Trygdede og Pensjonister. LandsmØte i Skien. og 3. mai: Pau Engstad og Gunnar Ousand. Norsk Centraforening for Boktrykkere. 75årsjubieum 30. september: Konrad Nordah og Hans Hegg. Norges Fiskarag. LandsmØte i Trondheim september : Afred Skar. Norges Handes og Kontorfunksjonærers Forbund. Kontorteknisk konferanse i Oso november : Jens Berg og Harad Andersen. Norges Idrettsforbund. Konstituerende ting i Norsk Bedriftsidrettsforbund 3. og 4. november: Akse Zachariassen og Fritz W. Hannestad. Ny torget 4 AS. Generaforsaming 15. mars: Hans Hegg. Rådet for internasjonat økonomisk samarbeid. MØte 8. februar: Konrad Nordah og Jon Rikvod. MØte 5. mars : Konrad Nordah og Kje Hoer. Tiden Norsk Forag AS. Generaforsaming 9. mai: Hans Hegg. AL Varehuset «Vi», Bergen. ArsmØte: Finn Lien, Bergen og Fykenes fag. Samorganisasjon. Vern & Veferd. ArsmØte 13. mai : Jens Berg og Ragna Karsen. Dessuten har Landsorganisasjonen, forbundene, samorganisasjonene og fagforeningene vært representert på føgende kontaktkonferanser:

15 13 1. Lifje, 5.7. januar: «Fagorganisasjonen og forsvaret:... Lifje, 7.9. januar: «Kvinnene og forsvaret». 3. Asgårdstrand, mars: "Vårt siviforsvar». 4. Asgårdstr., mars: «Fagorganisasjonen og forsvaret:.. 5. Larkoen, 3.4. mars: «Fagorganisasjonen og forsvaret." 6. Larkoen, mars: "Vårt siviforsvar». 7. Larkoen, 31/3/4: «Kvinnene og forsvaret». 8. Tranberg, GjØvik, mai: «Forsvaret og samfunnet». 9. Kirkenes, 6.7. sept. : «Fagorganisasjonen og forsvaret: Kirkenes, 8.9. sept. : «Kvinnene og forsvaret: Aesund, 1.3. nov. : «Vårt totaforsvar». 1. TromØY eir, Arenda, nov. : Forsvaret og samfunneh. 13. Fredrikstad,.4. nov.: «Ungdommen og forsvareh. 14. Hamar, 30/111/1: «Vårt siviforsvar,.. Landsorganisasjonen har vært representert ved følgende møter i ut Landet : ArbeiderbeskytteLseskonferanse, den 4. nordiske, i KØbenhavn 31. oktober. november : Af Andersen. Arbeidsrettskongress,. internasjonale. Geneve september: Arne Kr. Meedby. EPA. Konferanse i Paris 8.1. apri om automatisering: Egi Ahsen. ERO's eksekutivkomite. MØte i Brysse. januar: Konrad Nordah. MØte i Brysse116. og 17. mai: Konrad Nordah. ERO's europeiske faglige kurs i Coxydevedhavet, Begia, 11.. juni: Harry O. Hansen og O. J. Bakke. FinLands Fackforeningars CentraLforbund. 50årsjubieum i Hesinki juni: P. Mentsen og Hans Hegg. FFI's eksekutivkomite. MØte i Tunis 1.3. jui : P. Mentsen, Thoreif Andresen, Marius Trana og Josef Larsson. FFI's 5. kongress. Tunis jui: P. Mentsen, Thoreif Andresen, Marius Trana og Josef Larsson. ILO's 40. internasjonale arbeidskonferanse. Geneve 5.8. juni: Af Andersen, Sverre Bostad og Mirjam Nordah.

16 14 Jugosavisk Arbeiderråd. Kongress i Beograd 5.7. juni: M. R. Gais v/den norske ambassade i Beograd. Omsorgen for de edre. MØte i Hesinki, Finnand, 7.9. apri: Thoreif Andresen. RasjonaLiseringskongress, 11. internasjonae CIOS. Kongress i Paris 3.8. juni: Af Andersen og Egi Ahsen. Schweizerischer Gewerkschaftsbund. Kongress i Lausanne oktober: Jens Berg. Sosiapoitisk forening i Danmark, 33. sosiae sommermøte på Hindsgav 4.9. august om «Arbeidsmarkedet og den tekniske utviking,. : R. RØdbergLarsen. Svensknorsk informasjonskonferanse i StrØmstad 19. og 0. oktober: Bjarne Dahberg. Trade Union Congress, Storbritannia. Kongress i Backpoo.6. september : Kje Hoer. Samarbeidsnemnda meom DNA og LO. Samarbeidsnemnda i 1957 besto av: Fra Det norske Arbeiderparti: Einar Gerhardsen, Trygve Brattei og Martin Tranmæ med Oav Larssen og Håkon Lie som varamenn. Fra Landsorganisasjonen : Konrad Nordah, Josef Larsson og P. Mentsen. Samarbeidsnemnda har hodt 10 møter og behandet en he de saker hvorav kan nevnes: Skatteutredningskomiteen Internasjonat Økonomisk samarbeid europeisk frihandesområde Prisutvikingen Medbestemmesesretten i bedriftsivet Skattefritak for sykepenger Adersgrense ved nyansetteser Kongress av Jugosavias Arbeiderråd Nattarbeid i hote og restaurantfaget Opprettese av forbrukerutvag Sosiae og kuturee probemer på aneggsstedene Johan Nygaardsvods Minnefond Framfykingens Venner Statsosenes Ønnsforhod Nordisk samarbeidskomite LØnnsforhandingene i staten. Samarbeidsnemnda har arrangert føgende informasjonsmøter meom representanter fra regjeringen, Det norske Arbeiderpartis sentrastyre, Landsorganisasjonens sekretariat og fastønte tiitsmenn i forbundene: 1. februar, hvor statsminister Einar Gerhardsen orienterte om prisu tviking,

17 15 6. februar, hvor handesminister Arne Skaug ga en redegjøring om europeisk feesmarked, 5. februar, hvor sosiaminister Gudmund Harem ga en utredning om behovsprøvingen i aderstrygden. 9. mars, hvor Haakon Lie innedet om «Foran Stortingsvaget, 5. september, hvor statsminister Einar Gerhardsen ga en orientering om vagkampen, 13. november, hvor statsminister Einar Gerhardsen ga en redegjøring om organisasjonen Framfykingens Venner. Samarbeidsutvaget meom LO og NKL. Det be i året hodt et reguært møte i Samarbeidsutvaget. Det be hodt på Strandhoteet i GjØvik i dagene 7.8. mars Fra Landsorganisasjonen møtte Konrad Nordah, P. Mentsen, Afred Nisen, Arne K. Meedby og Afred Skar. MØtet behandet b. a. spørsmået om gruppeivsforsikring for Landsorganisasjonens medemmer, hovedavtaen meom Landsorganisasjonen og den Kooperative Tarifforening, kapitaspørsmået i Samvirkebevegesen og kooperasjonens stiing ti interessekontorene. Det foreigger ingen samet oversikt over virksomheten i de okae Samarbeidsutvag, men medinger fra enkete av disse utvagene viser ti des betydeig aktivitet. I tiden 1. oktober ti 5. november be det avviket en foredragsturne i Troms og Nordand. MØtene var arrangert av de okae samvirkeag og de okae fagige samorganisasjoner i feesskap. Som taere fra kooperasjonen detok NKL's organisasjonssekretær i NordNorge, Sigurd Hugås. Fra Landsorganisasjonen, redaktør Afred Skar. Under de feste møtene i NordNorge var også Landsorganisasjonens distriktssekretær Hans Nordah Jensen også ti stede. Det faste utvag meom LO og NAF. Det faste utvag har i året bestått av: Fra NAF: DirektØr A. P. Østberg, direktør Trygve Keppe, høyesterettsadvokat K. MeinichOsen, direktør Ansgar Eriksen, direktør C. H. ThrapMeyer og murmester Oscar Pedersen. Fra LO: Konrad Nordah, P. Mentsen, Josef Larsson, Oaf Askeand, Karsten Torkidsen og Odin RØnbeck. Utvaget har ikke hodt noe møte i året som gikk, idet det ikke har foreigget noen saker ti drøftese.

18 16 Nordisk samarbeid. Norge hadde i 1957 sekretariatet for Den nordiske Samarbeidskomite. Det be i året hodt en nordisk fagig konferanse den 8. november i samband med møtet i Den norsdiske Samarbeidskomite den november. I Den nordiske fagige konferansen detok som representanter for Landsorganisasjonen : Konrad Nordah, P. Mentsen, Josef Larsson, Hans Hegg, Af Andersen, Thoreif Andresen. Dessuten møtte Kje Hoer, Afred Skar, Arne Kr. Meedby og Pau Engstad. Konferansen behandet b. a. fordeingen av representasj onen i de internasjonae organer i FFI, ERO og ILO. Fees nordisk standpunkt ti de europeisk Økonomiske samarbeidsforsøk. Opprettese av skandinavisk rom på Roosevet University i Chicago. Studiedeegasjon fra Tunis. Det be deretter gitt rapporter om den fagige Økonomiske situasjonen i de enkete and. I Den nordiske samarbeidskomites møte i de to etterføgende dager detok de samme representanter for Landsorganisasjonen. MØtet behandet i første rekke spørsmået om nordisk og europeisk samarbeid, den poitiske situasjonen i de enkete and og spørsmået om å hode en nordisk arbeidskongress. Sekretariatet be for 1958 agt ti Danmark. Vodgiftsnemnda for organisasj onstvister. Nemnda har i årets Øp bare behandet en organisasjonstvist, nemig tvist om organisasj onsforhodet for 5 arbeidere ved Bystad Fabrikker, Sandakerveien 5, Oso. Fra møtet i Vodgiftsnemnda den 31. mai foreigger det sådan protoko: _Ti stede: 1. Arne Kr. Meedby.. Josef Larsson. 3. Oav Askeand. 4. Bjarne Dahberg. 5. Ering Frogner. Fra Landsorg'anisasjonen: Sekretær Engsta{i. Fra Norsk Skinn og Lærarbeiderforbund: Th. Gundersen. Fra Norsk Tekstiarbeiderforbun{i: Sekretær Brauer. Fra arbeiderne ved Bystad Fabrikker: Fru Eriksen. Tvisten geder spørsmået om organisasjonsforhodet for 5 arbeidersker ved Bystad Fabrikker, Sandakerveien 5, Oso. Etter at forbundets representanter og sekretær Engstad hadde gjort rede for saken, avsa Vodgiftsnemnda sik

19 17 Kjennese: Ved Bystad Fabrikker er i at beskj eftiget 16 arbeidere på føgende avdeinger: Herrekonfeksjonsfabrikken Tekstifabrikken: Veveri, fetteri, appretering, spoing (8) Tekstikonfeksjonering (33) Lager, rengjøring m. v. (13) fees for hee bedriften. Tisammen Hanskefabri ken......, Det er ingen tvist om organisasj onsforhodet for Konfeksjonsfabrikken og Hanskefabrikken. Tvisten gjeder aene spørsmået om 5 anbeidersker som er syssesatt i avdeingen for tekstikonfeksjonering ska være organisert i Skinn og Lær eer i Teksti. I sekretær Engstads rapport av 0. mars 1957 er arbeidsforhodet beskrevet sik for de 5 arbeidersker: 1 kontroerer aes ags bånd, seer og sokkehodere. Det er en ti som utfører samme arbeid. Hun er medem av Norsk Tekstiarbeiderfor1bund. syerske som syr armstrikk og korsettstropper. stanserske som stanser ut skinn besetning ti seer, sokkehodere osv. seearbeiderske. Det arbeider 4 stykker på en kjede. De stanser ut knapphu på seer, renkipper og monterer seer. Vedkommende som tvisten gjeder monterer seer på kartonger. Dette er siste edd i arbeidsprosessen. De andre 3 som arbeider på kjeden står tisuttet Norsk Tekstiarbeiderforbund. Det er ikke faste arbeidere på denne kjeden. De bir fyttet fra det ene arbeid ti det annet etter som behovet for de forskjeige artiker igger an. betearbeiderske. Hun ager ae sags herrebeter, hovedsakeig av ær. Etter nemndas oppfatning er det ikke tvisomt at de 4 førstnevnte arbeidersker ae tihører organisasjonsområdet for Norsk Tekstiarbeiderforbund. Nemnda henviser her ti de gjedende retningsinjer for behanding av organisasjonstvister, hvoretter arbeiderne ved bedrifter med forskjeige produksjonsgrener ska stå organisert i det forbund som produksjonsmessig representerer fertaet av bedriftens arbeidere. Avdeingen for tekstikonfeksj onering igger på samme gov som de Øvrige grener innenfor Tekstifabrikken. Etter dette prinsipp bør også den femte arbeiderske (betear'beidersken) tihøre Teksti. Da Skinn og Lær har egen overenskomst for Hanskefabrikken finner nemnda etter omstendighetene å kunne a denne arbeiderske være tisuttet dette forbund. Kjennesen er enstemmig. Sutning: 1. Den betearbeiderske som er beskjeftiget med framstiing av herrebeter ved Bystad Fabrikker ska stå tisuttet Norsk Skinn og Lærarbeiderforbund.. De Øvrige 4 arbeidersker ( kontroør av ae sags bånd m. v., 1 syerske som syr armstrikk m. v., 1 stanserske og 1 seearbeiderske) ska stå tisuttet Norsk Tekstiarbeiderforbund. LO. Josef Larsson (sign.) Oav Askeand (sign.) Arne Kr. Meedbye (sign.) Bjarne Dahberg (sign.) Erting Frogner (sign.)>>

20 18 Den kooperative tvistenemnd. Den kooperative nemnda for interessetvister har i 1957 behandet en sak. Det foreigger føgende protoko fra tvistenemnda: Den 11. juni 1957 hodt nemnda for rettstvister møte ti drøftese av og avsigese av dom i tvisten meom Norsk Baker og Konditorforbund på den ene side og Den Kooperative Tarifforening (DKT) og Torp Samvirkeag på den annen side angående forståesen av tarimoppgjøret TiL stede: Tvistenemndas medemmer, høyesterettsdommer Otto Hegesen, P. Skjervagen og Kåre Haden. Tvisten be gjennomgått og drøftet. Etter endt rådsagning avsa nemnda denne dom: Meom partene er det oppstått tvist om forståesen av merknad ti, punkt, jfr. 14 i den kjennese vedrørende tariffoppgjøret 1956, som be avsagt av Nemnda for interessetvister den 0. oktober Torp Samvirkeag, Torp pr. Fredrikstad, er medem av DKT og er såedes bundet av tariffavtaen meom DKT og Norsk Baker og Konditorforbund. Den foreiggende tvist har sitt utgangspunkt i føgende saksforhod: I mai/juni 1956 be forbundets tariffoppgjør for de private bedrifter (bakerier og konditorier) tisuttet Norsk Arbeidsgiverforening avsuttet. Resutatet av dette,oppgjør be bant annet at de ansatte svenner fikk et tiegg på kr pr. uke ti sine individuee Ønninger. Våren 1956 førte forbundet samtidig tisvarende forhandinger med DKT om revisjon av tariffavtaen meom forbundet og Tarifforeningen. I møte den 1. juni 1956 be partene enige om en foreøbig ordning for bakerier og konditorier tisuttet DKT. Den gikk bant annet ut på at de da ansatte svenner /be gitt et tiegg på kr pr. uke som avtat i tariffavtaen med Norsk Arbeidsgiverforening. Etterbetaing skue skje fra 7. juni Ordningen var som nevnt midertidig, idet partene skue føre videre forhandinger om en endeig avtae. Disse forhandinger edet ikke ti enighet og be derfor brakt inn ti avgjørese for Nemnda for interessetvister. Nemnda avsa sin kjennese den 0. oktober Tiegget ti svennene på kr pr. uke be forhøyet ti kr pr. uke med etterbetaing som bestemt i partenes forhandingsmøte den 1. juni for 0kronerstiegget. I sirkuære nr. 7/56B av 3. juni 1956 hadde DKT underrettet sine medemmer om forøpet av de foreøbige forhandinger med forbundet. Sirkuæret hadde denne ordyd: Vedr. tariffrevisjon. Som meddet i sirkuæret av. februar d. å. har Norsk Baker og Konditorforbundet sagt opp overenskomsten ti utøp pr. 30. apri d. å. Etter at forundet hadde revidert overenskomstene for private bedrifter tisuttet Norsk Arbeidsgiverforening rettet forbundet en henvendese ti

21 19 Tarifforeningen om en konferanse for å drøfte tariffsituasjonen og overevere arbeidernes krav. Da begge hovedorganisasjoner for tiden er fut opptatt med andre tariffforhandinger fant partene det ugjørig å kunne påbegynne forhandingene om revisjon av overenskomsten for de kooperative bakerier og konditorier før etter ferien. Partene be derfor enige om en foreøbig Ønnsreguering for de arbeidere som er ansatt i bakerier tisuttet Den Kooperative Tarifforening. Denne reguering går ut på,at ai1beiderne ska gis samme tiegg som er gitt ved tariffoppgjøret for private bedrifter. Vi vedegger avskrift av protokoen fra konferansen, og ber om at Ønnsjusteringen må finne sted snarest. Den reguære tarifforhanding vi sannsynigvis ta ti i begynnesen av august måned. Styret i Torp Samvirkeag behandet sirkuæret fra DKT i styremøte den 9. jui Det be her besuttet at bakersvennene i samvirkeaget skue få utbetat kr pr. uke, atså kr mer enn den foreøbige ordning meom partene gikk ut på. Det be besuttet at de kr skue gis med virkning fra det tidspunkt som organisasjonene var bitt enige om i forhandingsmøtet den 1. juni I samsvar med styrevedtaket den 9. jui 1956 har Torp Samvirkeag foretatt etterbetaing, og den hee tid senere utbetat svennene det tiståtte tiegg på kr pr. uke. Noe ytterigere tiegg utover dette beøp har samvirkeaget ikke betat. I denne tvist gjør fo1bundet gjedende at svennene etter utfaet av Interessetvistnemndas kjennese av 0. oktober 1956 ytterigere har krav på kr pr. uke i tiegg. Forbundets syn er at de kr pr. uke som samvirkeagets styre den 9. jui besuttet å gi svennene i tiegg, for det første dekker det midertidige tiegg på kr pr. uke som,tariffpartene be enige om den 1. juni, og for det annet ga svennene et personig tiegg ti deres Ønn på kr pr. uke uavhengig av det pågående tariffoppgjør. Forbundet hevder at tvistenemndas kjennese av 0. oktober 1956 tok sikte på et tiegg på ikr pr. uke ti den enkete svenns personige Ønn, der som nevnt etter forbundets mening be hevet med kr pr. uke fra 7. juni Subsidiært hevder forbundet at bedriftens handemåte har ført ti at det gjennomsnittige Ønnsnivå nå er sunket under det som er gjedende ved sammenignbare bedrifter. Det har i denne fovbindese vist ti at etter dets oversikter pr. november 1956 er gjennomsnittsønnen i distriktet Fredrikstad ø., hvor Torp Samvirkeag igger, kr pr. uke (for hee Fredrikstadområdet kr ), mens Ønnen ved Torp Samvirkeag nå er kr pr. uke. Forbundet har for Tvistenemnda nedagt Q nne påstand: Etter Tvistenemndas avgjerd av 0. oktober 1956 har arbeiderne vi Torp Samvirkeag kmv på kr pr. uke i tiegg ti den personige Ønn som be utbetat Ønningsdagen etter 7. juni Senere gitte personige tiegg ska ikke reduseres. Subsidiært: I medhod av Hovedavtaens 3 har arbeiderne ved Torp Samvirkeag krav på tiegg, sik at deres personige Ønn igger minst ike høyt som i sammeniknbare bedrifter. Tiegget ska virke fra første Ønningsdag etter 7. juni 1956.

22 0 Den Kooperative Tarifforening hevder at Torp Samvirkeag har oppfyt sin forpiktese etter merknad ti, punkt, og 14 i Interessetvistnemndas kjennese, og at det fra Torp Samvirkeags side ikke er tae om noen reduksj on av.senere gitte tiegg.. Overfor den subsidiære påstand gjør DKT gjedende at IØnns og arbeidsvikårene ved Torp Samvirkeag er minst ike gode som bestemt i tariffavtaer ved private bedrifter av.samme sag på sammeniknbare steder. Nemnda er kommet ti det resutat at forbundets påstander ikke kan tas ti føge. Om den prinsipae påstand beme"'kes: Nemnda kan ikke finne at Torp Samvirkeag har handet i strid med Interessetvistnemndas kjennese ved ikke å betae sine bakersvenner ytterigere kr pr. uke i tiegg ti deres Ønn. Styrebesutningen av 9. jui 1956 var foranediget av DKT's sirkuære av 3. juni 1956 og må sees på bakgrunn av det. På det tidspunkt var det uvisst hvor sterkt det tariffmessige tiegg ti svennenes personige Ønn endeig vie bi. Man må gå ut fra at Torp Samvirkeag i forbindese med DKT's sirkuære for så vidt foretok en vurdering av den tariffmessige situasjon og så har bestemt seg fo.r å gi et tiegg på kr pr. uke i steden for de kr som tariffpartene var bitt stående ved som en foreøbig ordning. I Samvirkeagets overveieser har sikkert spit inn ikke bare uvissheten om hviket suttresutat tai1iffforhandingene vie gi, men også at Ønnsnivået å noe avt ved Torp Samvirkeag sammeniknet med det gjennomsnittige nivå ved sammeniknbare private bedrifter i distriktet. Det er såedes oppyst at i de private bakerier og konditorier i Fredrikstad var Ønnen før tariffrevisjonen i 1956 i gjennomsnitt kr pr. uke, ved Torp kr pr. uke. Ved det tiegg på kr pr. uke som be gitt ved de private bedrifter kom disse opp i kr pr. uke og ved Torp eventuet i kr pr. uke. Men ved det tiegg som be gitt av styret kom Torp opp i kr pr. uke, atså over de private bedrifter. Under de foreiggende omstendigheter kan ikke Nemnda se forhodet på annen måte enn at Torp Samvirkeag ved sin besutning i styremøte den 9. jui først og fremst tok sikte på en antesipert oppfyese av det resutat som tariffrevisjonen endeig vie gi. Utfaet av denne var som nevnt et tiegg på kr pr. uke. Da Torp Samvirkeag den hee tid har betat sine svenner et tiegg på kr pr. uke med etterbetaing som fastsatt i den endeige tariffavtae, finner man ikke at samvirkeaget har handet i strid med det tariffmessig fastagte oppgjør i Det tiføyes at etter Nemndas oppfatning er det ikke grunnag for å anta at det har vært samvirkeagets mening å gi et tiegg utover de kr pr. uke så enge dette å innenfor rammen av det tiegg som Interessetvistnemnda kom ti å bestemme. Når det gjeder fo"'bundets subsidiære påstand bemerkes at 3 i hovedavtaen bestemmer:.lønns og arbeidsvikår og sosiae fordeer ved de kooperative bedrifter ska være minst ike gode som bestemt i tariffavtaer ved private bedrifter av samme sag på sammeniknbare steder. Nemnda kan ikke på grunnag av de foreiggende oppysninger finne at denne tariffbestemmese er krenket. Som nevnt foran kom Torp Samvirkeag ved besutningen i jui 1956 om tiegget på kr pr. uke Ønnsmessig over gjennomsnittsnivået i de private bedrifter i Fredrikstaddistriktet. Nå har forbundet gjort gjedende at aerede i november 1956, ats3. ca. et år etter avsutningen av oppgjøret med de private bedrifter, viser forbundets Ønnsoversikter en gjennomsnittsønn ved sammeniknbare bedrifter

23 1 i distriktet Fredrikstad ø. på kr pr. uke, kfr. foran. Det er oppyst at oversikten omfatter både private og kooperative bedrifter, mens hovedavtaens 3 jo forutsetter at sammenikningsgrunnaget er de private bedrifter aene. Bortsett herfra finner Nemnda ikke på grunnag av denne Ønnsdifferanse som er oppstått i Øpet av tariffperioden, å kunne fastså at der her foreigger en krenkese av 3 i hovedavtaen. Man tar ikke standpunkt ti om 3 er så å forstå at den bare gir en rege som partene har å føge ved de enkete tariffrevisjoner, og.som derfor ikke kan påberopes som grunnag for revisjoner i seve tariffperioden. Det avgjørende for Nemnda i denne sak er at det iafa ikke er påvist hvoredes den påståtte forskje i Ønnsnivået er oppstått, om den skydes en genere Økning av Ønningene eer om den uteukkende har sin årsak i individuee tiegg ti dyktige og mer betrodde arbeidere ved enkete bedrifter. Nemndas medem, Haden, er bitt stående ved at saksøkernes prinsipae påstand må føre fram. Da styret i Torp Samvirkeag i møte den 9. jui 1956, besuttet å Øke ukeønningene med kr , var de oppmerksom på protokoen av 1. juni 1956 meom forbundet og Den Kooperative Tarifforening, som ga et foreøbig tiegg på kr Det er naturig å se dette sik at Torp Samvirkeag derved Ønsket å eiminere den Ønnsdifferansen man faktisk hadde i forhod ti andre bedrifter i distriktet. Sik er da tiegget også oppfattet fra 'arbeidernes og forbundets side. Det er da differansen meom det gitte tiegg kr og det foreøbige tiegg på kr. 0.00, kr , som representerer den reative Økning i Ønningene. Da protokoen av 1. juni 1956 aene representerte et foreøbig oppgjør, måtte Samvirkeaget gjøre regning med et eventuet ytterigere tiegg i det generee oppgjør. På denne bakgrunn måtte det være Samvirkeagets pikt å ta forbehod om at ytterigere tiegg ved den endeige tariffrevisjon måtte bi å kompensere i det som aerede var gitt. Et sikt forbehod har Samvirkeaget ikke gitt uttrykk for hverken skriftig eer muntig. Bakerne ved Torp Samvirkeag må derfor ha krav på at Ønnen ska Økes med kr pr. uke, hviket representerer forskjeen meom det foreøbige og det endeige oppgjør ved tariffrevisjonen. Nemndas medem, Haden, sutter seg eers ti fertaets begrunnese for så vdt angår saksøkernes subsidiære påstand. Domssutning: Den Kooperative Tarifforening og Torp Samvirkeag frifinnes. Otto Hegesen. P. Skjervagen. Kåre Haden.' Tvistenemnda for arbeiderforetak. Nemnda har ikke hatt noen saker ti behanding i 1957.

24 LO's distriktskontorer og samorganisasjoner. I medhod av kongressens vedtak i 1953 er AustAgder fagige Samorganisasjon og SØrandets fagige Samorganisasjon oppøst fra. jui Fra samme dato er det opprettet distriktskontorer i Kristiansand S. med arbeidsområde Aust og VestAgder fyker. Dessuten er det fattet vedtak om å nedegge Østfod fagige Samorganisasjon fra 8. februar Det samme gjeder Bergen og Fykenes fagige Samorganisasjon. I stedet vi det bi opprettet distriktskontor i Bergen med arbeidsområde Bergen, Hordaand og Sogn og Fjordane fyker. Ved årets utgang er det opprettet distriktskontorer på føgende steder: Kirkenes, TromsØ, BodØ, Stavanger og Kristiansand S. Avtaen om feriebøker og feriemerker. I 1948 be det suttet en avtae meom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen angående tariffavtaens feriebestemmese, feriebøker og feriemerker. Denne avtae er proongert hvert år senere. I sekretariatets møte den 3. mai be avtaen proongert ti 15. mai Hendingene i Ungarn. Den 3. jui be det etter teefonisk konferanse med de sekretariatsmedemmer som var i byen sendt sådan protest ti Ungarns statsminister og den ungarske egasjon i Oso : «Landsorganisasjonen i Norge sutter seg ti den appe som Den frie fagige internasjonae har rettet ti de ungarske myndigheter og ber om at dødsdommene over de tre fagorganiserte arbeidere Bea Laki, Jozsef Burgermeister og Attia Oah ikke bir satt i verk. De fagorganiserte arbeidere i Norge har med stigende forferdese vært vitne ti dødsdommene og henrettesene i Ungarn. De som i dag bir straffet med dødsstraff, fengse eer kastet i konsentrasjonseir har ikke gjort seg skydig i annet enn å understøtte sitt foks kamp for frihet og nasjona uavhengighet. De fagorganiserte arbeidere dannet arbeiderrådene for å skape en fri fagbevegese og gi sitt and et demokratisk styre. Landsorganisasjonen i Norge protesterer mot dødsdommene og mot den brutae forføgesen av poitiske motstandere. En fredeig sameksistens meom den kommunistiske og den frie verden er ikke muig så enge denne terroren fortsetter. Stans henrettesene og gi de poitiske fanger fri!. Etter oppfordring av Den frie fagige internasj onae vedtok sekretariatet i møte 11. desember 1956 å sette i gang en innsaming ti FFI's soidaritetsfond. Innsamingen innbrakte kr , herav er sendt ti FFI kr Kr er sendt Norsk Fokehjep ti fyktningarbeidet.

25 3 Økonomiskstatistisk oversikt for 1957.>:') Genere oversikt. Den samede produksj on i andet bruttonasjonaproduktet Økte reet med om ag 3 prosent fra 1956 ti Produksjons Økingen fant særig sted i industrien, bygge og aneggsvirksomhet, hvafangst og forskjeige tj enesteytende næringer, særig skipsfarten. I jord og skogbruk var det ingen produksjonsøking fra 1956 ti 1957, og i fisket gikk produksjonen sterkt ned. Den samede syssesetting Økte med h ti 1 prosent fra 1956 ti 1957, sik at Økingen i bruttonasjonaproduktet pr. syssesatt bir h prosent. I gjennomsnitt for hee året 1957 har både prisene på de feste av våre eksportprodukter og fraktratene vært gode, og det har funnet sted en Øking i de eksporterte mengder og i skipsfartens virksomhet. Importen har i mengde Økt om ag i samme takt som eksporten, men den gjennomsnittige prisoppgang har vært sterkere for importen enn for eksporten. Dette har ført ti når vi også regner med skipsfraktene at bytteforhodet meom vår eksport av varer og tjenester og importen har bitt om ag 1 prosent dårigere i 1957 enn det var i En forverring i bytteforhodet på 1 prosent tisvarer nærmere h prosent ree nedgang i bruttonasjonaproduktet. Ti tross for den ie forverringen fra forrige år må byttefonhodet ikeve i gjennomsnitt for 1957 sies å ha vært gunstig. I 1958 må en imidertid regne med et vesentig dårigere bytteforhod som føge av det konjunkturomsag som fant sted ute i verden i Øpet av 1957, men som bare i iten grad rakk å så ut i norsk Økonomi. Konjunkturomsaget, som for en stor de må sees i sammenheng med den restriktive Økonomiske poitikk som de edende vestige and har ført i den senere tid, ga seg sterkest utsag i USA. Ved utgangen av 1957 var industriproduksjonen i USA vesentig avere enn 1 år tidigere og taet på arbeidsøse gikk opp i om ag 4,5 miion personer. I VestE)uropa har de direkte tibakes g i produksjon m. m. gjort seg mindre gjedende. Utvikingen i Øpet av 1957 kan for VestEuropa karakteriseres som en reduksjon av takten i den reaøkonomiske framgangen henimot stagnasj on, og med enkete direkte tibakesag i sutten av året. På de internasjonae råvaremarkedene fat prisene for ende varer sterkt. Det internasjonae konjunkturomsaget fikk ikke særig store virkninger i Norge i 1957, men tendensen gjorde seg ikeve tydeig gjedende. I årets siste kvarta var det såedes ingen Øking i industriproduk *) Oversikten bygger for ende på Økonomisk Utsyn 1957 og Nasjonabudsjettet 1958.

26 4 sjonen, mens det i de 3 første kvartaer av 1957 var en Øking på ve 4 prosent. Situasjonen på arbeidsmarkedet i 1957 må generet karakteriseres som fu syssesetting, men taet på arbeidsøse ved utgangen av året viste en Øking på nærmere 6000 i forhod ti året før. Faet i prisene på en råvare som koper skapte vanskeigheter for en de av bergverksindustrien. Avsetningsvanskeigheter har også i noen grad gjort seg gjedende for treforedingsindustrien. Det nasjonabudsjett for 1958 som i januar be agt fram for Stortinget bygde på den hovedforutsetning at det ikke skue finne sted noen vesentig forverring av den internasj onae konjunktursituasjon i ' Øpet av BL a. på bakgrunn av dette regner nasjonabudsjettet med en Øking i bruttonasjonaproduktet på om ag 3 prosent også i I utenriksøkonomien er det for 1958 regnet med et underskudd på over miiard kroner på driftsbaansen mens vi både i 1956 og 1957 hadde om ag baanse. Underskuddet framkommer for en vesentig de på grunn av faet i fraktratene og en Øking i skipsimporten og forutsettes dekket ved bruk av vautareserver og opptak av utenandske ån. Dersom den hovedforutsetning om konjunkturutvikingen som nasjonabudsjettet bygger på skue svikte, vi det måtte finne sted vesentige endringer både i den Økonomiske poitikken og i de ansag for den Økonomiske utviking som nasjonabudsjettet 1958 opererer med. Tabeen side 5 viser bruttonasjonaproduktets anvendese i 1957 samt endringen både i Øpende priser og reet i prosent for de viktigste poster fra 1956 ti Den Økonomiske poitikken i 1957 har stått i stabiiseringens tegn. På bakgrunn av det syn at den samede innenandske etterspørse ett kunne bi så stor at den kunne true en forsvarig utviking både i vår indre Økonomi og i utenriksøkonomien, har staten gått inn for å begrense etterspørseen gjennom finans og pengepoitiske titak. Inntektene av skatter og avgifter o. L på statsregnskap og budsjett har vært vesentig større enn driftsutgiftene og derved har det oppstått en begrensende effekt på de private inntekter. Videre har staten søkt å begrense kredittytingen fra banker og andre finansinstitutter både ved å redusere den totae ikviditet i samfunnet, bl a. ved opptak av statsån, og ved avtaer og direkte påbud ti finansinstituttene om å begrense kredittytingen. Når det gjeder de direkte regueringer, særig byggeøyveordningen, kan en imidertid si at det er gjennomført en empning i 1957, b. a. ved frigivningen av bygging av eiigheter innti 80 m I byggevirksomheten har det bl a. som føge av den empeigere reguering funnet sted en betydeig oppgang i Øpet av året. De samede

27 5 Mi. kroner 1957 Endringer Reee end ringer (i Øpende priser) i prosent Bruttonasjonaprodukt Import Tigang i at Eksport ,0 % Samet tigang innenands.... Miitært og sivit forsvar ,0 % Tigang ti sivit formå.... Av dette: Sivit offentig konsum.... Privat konsum.... Bruttoinvesteringer ekskusive ager Lagerendringer ; 00 4,5 % 3.0 % 3,6 % Samet disponering innenands Eksportoverskott (vare og tjenestebaansen) resutater av de ovenfor nevnte titak har imidertid utvisomt virket ti en betydeig begrensning av etterspørseen. Når det gjeder prisutvikingen har det ved siden av den innfytese generee titak av ovenfor nevnte type har, vært gjennomført en betydeig Øking i prissubsidiene med sikte på å begrense stigningen i evekostnadsindeksen. Ser en evekostnadsindeksen i gjennomsnitt for hee året 1956 i forhod ti gjennomsnittet for året 1957 viser riktignok indeksen en stigning på,7 prosent, men mesteparten av denne stigningen fant sted aerede i begynnesen av 1956 innti indeksen nådde 150 poeng i mai I gjennomsnitt for perioden etter mai 1956 og ut 1957 har evekostnadsindeksen igget på om ag 151 poeng, dvs. bare ve h prosent over det nivå på 150 poeng som en opprinneig tok sikte på ved tariffrevisjonen Denne perioden viser derfor den mest stabie utviking av evekostnadene en har hatt på ange tider. Økingen av subsidiene opp ti et beøp som regnet på årsbasis tisvarer 800 mi. kroner betyr imidertid, ved siden av den direkte reduserende virkning på evekostnadsindeksen, at etterspørseen forsterkes gjennom de Økte utbetainger som prisnedskrivningen medfører. Noen varig Øsning av prisprobemet kan en derfor vanskeig få på

28 6 denne måten, og ved utgangen av 1957 peker pristendensene oppover innenands. For Ønnstakerne har 1957 vært et godt år, som føge av betydeig ØnnsØking samtidig som det har vært en høy grad av prisstabiitet. LØnnsoppgangen i 1957 skydes i om ag ike høy grad ettervirkninger av tariffoppgjøret 1956 og Ønnsgidning. De få tariffoppgjør som har vært gjennomført i 1957 har ikke i nevneverdig grad påvirket den samede utviking. For mannige industriarbeidere kan en anså reaønnsøkingen i 1957 ti ve 3,5 prosent, og noe mindre for kvinneige industriarbeidere. Også for andre Ønnstakergrupper >har det vært en betydeig reaønnsøking. Økingen i den reee kjøpeevnen har imidertid i 1957 ikke vært fut så stor som Økingen i reaønnen på grunn av at de direkte skatter Økte i forbindese med overgangen ti skatt av årets inntekt. I internasjona Økomonisk poitikk har 1957 vært et merkeår. I mars be det såedes undertegnet en avtae om en tounion og annet Økonomisk og sosiat samarbeid meom VestTyskand, Frankrike, Itaia, Begia, Nederand og Luxembourg, som tisammen har om ag 165 mi. innbyggere. Avtaen var ratifisert av ae u and ved utgangen av IfØge avtaen vi b. a. tosatsene meom detakerandene bi gradvis avskaffet i Øpet av en 115årsperiode fra 1. januar Muighetene for opprettesen av en sik union som ovenfor nevnt førte ti at andre vesteuropeiske and (OEECand) med Engand i spissen i februar 1957 tok opp forhandinger om en Økonomisk tiknytning ti unionen meem de 6 and gjennom oppretting av et frihandesområde. Forhandingene har vist seg å være meget vanskeige og ga ikke resutater i 1957, sik som opprinneig forutsatt. I midten av oktober be rapporten fra Det nordiske Økonomiske samarbeidsutvag om et nærmere Økonomisk samarbeid i Norden offentiggjort. Rapporten omfattet Danmark, Finnand, Norge og Sverige, men det forutsettes at Finnand må settes i en særstiing. I rapporten foresåes det b. a. at det praktisk tat straks opprettes en tounion for 80 prosent av de varer som inngår i den nordiske samhande. Det anbefaes også at varer som ikke kommer med i første omgang trekkes inn senere. Videre omfatter rapporten paner for et direkte produksjonssamarbeid på visse feter og opprettese av en fees nordisk investeringsbank. I en tieggsrapport vi det bi gjort rede for forhodet ti et eventuet europeisk frihandesområde. Det nordiske Økonomiske samarbeid ventes å bi behandet av Nordisk Råd og de Øverste nasjonae poitiske myndigheter i 1958.