Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag"

Transkript

1 Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag

2 Forord Klimaråd Sør-Trøndelag (KRST) er et 3-årig prosjekt eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) og KS Sør-Trøndelag. Målet er å få til et mer koordinert og målrettet klima- og energiarbeid regionalt slikt at totalt klimagassutslipp i fylket reduseres og lokal klimatilpasning styrkes. Formålet med denne rapporten er å lage en praktisk gjennomgang av sørtrønderske kommuners klima- og energiplaner og å få innsikt i innholdet i disse planene. Med praktisk så mener vi at rapporten skal ha en deskriptiv form for å få oversikt over hva kommunene fokuserer på i sine klimaplaner når det gjelder mål og tiltak delt i fem fokusområder. Resultatene fra denne gjennomgangen vil brukes som grunnlag for KRSTs aktivitetsplanlegging framover. Hovedarbeidet ble gjennomført i sommer Christine Bjåen Sørensen Rådgiver Chin-Yu Lee Prosjektleder

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kommunenes klima- og energiplaner: Planstatus og målsetninger Planstatus Overordnede mål og innsatsområder Delmål og tiltak innen KRSTs fem satsingsområder Klima og energi Klima og transport Klima og næringsliv Klima og forbruk Klimatilpasning Refleksjoner og konklusjoner Oppsummering av den praktiske gjennomgangen Funn fra forskning Utfordringer og muligheter for videre arbeid Referanser Vedlegg 1: Overordnede mål og innsatsområder Vedlegg 2: Delmål og tiltak/virkemidler innen KLIMA OG ENERGI Vedlegg 3: Delmål og tiltak/virkemidler innen KLIMA OG TRANSPORT Vedlegg 4: Delmål og tiltak/virkemidler innen KLIMA OG NÆRINGSLIV Vedlegg 5: Delmål og tiltak/virkemidler innen KLIMA OG FORBRUK Vedlegg 6: Delmål og tiltak/virkemidler innen KLIMATILPASNING Liste over tabeller Oversikt 1: Planperiode, planstatus, revidering og involvering av konsulent... 4 Oversikt 2: Kommunens målsetninger for samlet reduksjon og effekt dersom tiltakene blir gjennomført... 6 Oversikt 3: Felles innsatsområder hos kommunene... 7

4 1. Innledning Klimaråd Sør-Trøndelag og formålet med denne rapporten Klimaråd Sør-Trøndelag (KRST) er et 3-årig prosjekt eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) og KS Sør-Trøndelag. Målet er å få til et mer koordinert og målrettet klima- og energiarbeid regionalt slikt at totalt klimagassutslipp i fylket reduseres og lokal klimatilpasning styrkes. Målgruppen er sørtrønderske kommuner som forutsettes involvert tungt. Formålet med denne rapporten er å lage en praktisk gjennomgang av sørtrønderske kommuners klima- og energiplaner eller energi- og klimaplaner (heretter forkortes som klimaplaner) og å få innsikt i innholdet i disse planene. Mål og tiltak for kommunens egen virksomhet er utelatt. Resultatene fra denne gjennomgangen skal brukes som referanse til revidering av Regional plan klima og energi Sør- Trøndelag og som grunnlag for KRSTs aktivitetsplanlegging framover. Med praktisk så mener vi at rapporten skal ha en deskriptiv form for å få oversikt over hva kommunene fokuserer på i sine klimaplaner når det gjelder mål og tiltak delt i følgende fem fokusområder: 1) klima og energi, 2) klima og transport, 3) klima og næringsliv, 4) klima og forbruk og 5) klimatilpasning. Den tematiske inndelingen gjenspeiler KRSTs satsingsområder og strukturen av Regional plan klima og energi. KRST skal jobbe for å øke handling og gjennomføringskraft samt styrke samordning mellom og i kommunene. Videre vil det planlegges aktiviteter innen alle fokusområdene. Kommunenes klimaplaner sees i en større sammenheng Sør-Trøndelag fylke har 25 kommuner. Arbeidet med klimaplaner i kommunene må sees i sammenheng med regionale og nasjonale mål om utslippskutt og Norges internasjonale forpliktelser. Norge har satt seg det ambisiøse målet om å bli karbonnøytralt innen Frem mot 2020 skal reduksjon av Norges utslipp av klimagasser tilsvare 40 % av utslippene i Fremskrivninger 2 viser at klimagassutslippene i 2020 blir på 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2-ekv.). Dette blir et avvik på 8 millioner tonn sammenliknet med utslippsmålet på millioner tonn CO2-ekv. Norge med alle sine kommuner må derfor kutte mer klimagassutslipp enn det de gjør i dag. Regional plan klima og energi for Sør-Trøndelag ble vedtatt i desember 2009 med målsetningen til å redusere utslippene Figur 1: Kommunene i Sør-Trøndelag av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Den konkretiserer de overordnede målene til utfordringer, innsatsområder og arbeidsoppgaver. Basert på dette ble et 2-årig handlingsprogram laget og vedtatt. Revidering av planen ble satt i gang i 2014 og den reviderte ble sendt på høring våren Planen skal behandles av Fylkestinget i juni Registreringene gjort og begrensningene med denne rapporten Denne rapporten gjennomgår innholdet i klimaplaner til sørtrønderske kommuner der informasjon om kommunenes mål, innsatsområder og tiltak har blitt registrert. Informasjonen er hentet fra kommunenes egne planer. De fleste av disse klimaplanene er tilgjengelige på hjemmesiden i regi av 1 Prop. 1 S ( ) om Norges Klimamål /id /?q=&ch=2 2 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken 3 Dokumentene finnes her: 1

5 Enova 4. I følge Enova har hjemmesiden ikke blitt holdt oppdatert. I en epostundersøkelse gjennomført av KRST våren 2015 kom det frem at de fleste klimaplaner i sørtrønderske kommuner ikke blitt revidert. Registreringene gjort i forbindelse med denne rapporten samt rapportens mulige begrensninger er som følger: Registreringene gjort: - Registreringene ble gjort ved å lete i plandokumentet etter hva kommunene har selv beskrevet om bl.a. planperiode, planstatus, mål, tiltak, delmål og innsatsområder. - Registreringene av tiltakene har blitt kategorisert inn under de fem fokusområdene til KRST, så godt dette lar seg gjøre. - Om det er noen blanke felt i den skjematiske fremstillingen er det fordi relevant informasjon ikke ble funnet i kommunens klimaplan, eller de blir beskrevet under andre fokusområder. Begrensninger med denne rapporten: - Registreringene speiler kun det som kommer frem i kommunenes klimaplaner. - De fleste planene begynner å bli noen år gamle. Rapporten har ikke gått gjennom hva som har skjedd i praksis. - Rapporten dekker ikke hvordan klimaplaner knytter seg til andre plandokumenter i kommunene. - I så stor grad som mulig skal registreringene være nøyaktige og gjennomføres på lik måte fra kommune til kommune, men noen forbehold må tas. F.eks. enkelte tiltak kunne vært plassert under flere fokusområder fordi tematikken i tiltakene går på tvers av fokusområdene for denne rapporten. I disse tilfellene har tiltakene blitt plassert under ett fokusområde. - Tallene på utslippsreduksjon av klimagasser som er presentert er ikke direkte sammenliknbare blant annet fordi kommunene har valgt ulik tidshorisont for sine beregninger. Rapportens oppbygning I kapittel 2 blir en oversikt av sørtrønderske kommuners klimaplaner presentert. Kapittel 2.1 inneholder informasjon om planperiode, planstatus, revideringsstatus samt registrering av konsulentselskap benyttet. Kapittel 2.2 presenterer kommunenes overordnede mål og innsatsområder kommunene har valgt å fokusere på. Kapittel 3 inneholder informasjon om delmål og tiltak, kategorisert etter KRSTs fem innsatsområder. Kapittel 4 tar først for seg en oppsummering av gjennomgangen og deretter noen funn fra relevant forskning på kommunal klima- og energiplanlegging. Til slutt blir det indikert muligheter og utfordringer knyttet til videre arbeid. 2. Kommunenes klima- og energiplaner: Planstatus og målsetninger I dette kapittelet beskrives det generelle innholdet i klima- og energiplanene til kommunene i Sør- Trøndelag. Videre presenteres skjematiske oversikter over 1) planstatus og 2) overordnede mål og innsatsområder. Statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) beskriver at planen bør inneholde følgende: Energi og klimadata for kommunen o Energiforbruk og klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer o Energiressursene, energisystem og energiforsyning i kommunen inkludert tilgang til fornybare ressurser o Fremskrivninger av energiforbruk, forventet energietterspørsel og forventet energiproduksjon, samt fremskrivning utslipp for minst ti år dersom ikke tiltak gjennomføres Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging 4 2

6 Strategier (tiltak og virkemidler) for å nå målene Handlingsprogram der ansvarsfordelingen i oppføling av klima- og energiplanene kommer tydelig frem Gjennomgangen av klima- og energiplanene til kommunene i Sør-Trøndelag viser at de fleste planene følger SPR nevnt over med tanke på innhold. Planene er typisk delt inn i en faktadel og en tiltaksdel. Faktadelen i de fleste av klimaplanene er en utredning av kommunenes bruk av energi innen ulike sektorer, klimagassutslipp, fremskrivninger av fremtidig forbruk og vurderinger knyttet til mulighet for etablering av produksjon av ny fornybar energi. Tiltaksdelen inneholder typisk mål og delmål med tiltak knyttet til de ulike innsatsområdene. Innsatsområdene kan beskrives som kilder/sektorer som beskrevet i SPR som kommunen har valgt å sette i fokus. Tallfestede mål om utslippsreduksjon og energiproduksjon (fornybar) eller vurderinger av effekt av enøk-tiltak varierer. Handlingsplan med ansvarsfordeling og oppfølging er generelt beskrevet (som en del av tiltaksdelen i klimaplanen), men varierer i etter hvor konkrete disse er. I løpet av hadde Enova støtteprogrammet «Kommunal klima- og energiplanlegging» der de ga ca. 400 millioner kroner i støtte til planleggingsarbeid i totalt 384 kommuner i hele landet 5. I Sør- Trøndelag benyttet 22 kommuner støtteordningen. Enova har ikke laget noen evalueringer av støtteprogrammet. 2.1 Planstatus Her presenteres det en oversikt over planperiode og planstatus for kommunenes gjeldende klimaplan og eventuell involvering av konsulentselskap i utarbeidelse av planen. Det er også notert når planen er vedtatt eller ferdigstilt, dersom det fremgår av plandokumentet. I disse tilfellene hvor plandokumentet har dato, uten at det står at det er vedtatt i kommunestyret, er disse beskrevet med datert. Planene som har dato for vedtak i kommunestyret blir i tabellen benevnt med vedtatt. Det kommer frem at 23 av 25 sørtrønderske kommuner har utarbeidet en klimaplan. Mange kommuner har valgt en ti-årlig plan i tidsrommet Mange kommuner bruker benevnelsen kommunedelplan og deler klimaplanen inn i faktadel og tiltaksdel. Planstatus som administrativ utredning og sektorplan/temaplan har også blitt benyttet av kommunene. Hos enkelte kommuner fremkommer det ikke klart av plandokumentet hvilken status klima- og energiplanen har. Tidspunkt for rullering av klima- og energiplanene varierer mellom kommunene. Eksempelvis har flere kommuner i sitt plandokument foreslått en årlig rullering av handlingsplan for energi- og klima som følger rullering av handlingsprogram med økonomiplan. Andre kommuner har valgt årstall for når status for utvikling av klimagassutslipp og gjennomføring av tiltak skal evalueres. De fleste kommunene har benyttet konsulent i arbeidet med å utarbeide planen. Til sammen har 18 kommuner benyttet seg av konsulenthjelp. 16 kommuner av disse har benyttet seg av samme konsulent. Noen kommuner har i tillegg samarbeidet med lokale næringsaktører og andre kommuner, men det er ikke tatt med her. KRST har siden april 2015 vært i kontakt med kommunene for å få informasjon om revideringsstatus*. De fleste planene har ikke blitt revidert per januar Informasjon fra kontakt med Enova per epost, juli

7 Oversikt 1: Planperiode, planstatus, revidering og involvering av konsulent Kommune Planperiode Planstatus av gjeldende plan Revidering? (per 2015) Agdenes Kommunedelplan for energi og klima Ikke revidert* Vedtatt Bjugn Kommunedelplan for energi og klima, Ikke revidert* faktadel og tiltaksdel. Ikke datert. Frøya Kommunedelplan for energi og klima, Ikke revidert* faktadel og tiltaksdel. Ikke datert. Hemne Planstatus kommer ikke tydelig frem. Planlegges Sektorplan energi og klima (?). revidert* Dokumentet inneholder fakta om energibruk og klimagassutslipp, mål og tiltak. Skal forankres i kommuneplanens handlingsdel. Datert Hitra Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Ikke datert. Holtålen Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Ikke datert. Klæbu Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Vedtatt Malvik Administrativ utredning. Kommunen velger bort politiske vedtatte fagplaner. Forslagene i klimautredningen skal arbeides inn i kommunens måldokumenter og økonomiplaner. Datert Meldal Sektorplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Integrert i kommuneplanen gjennom a rlig rullering av handlingsprogram med økonomiplan. Vedtatt Melhus Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Vedtatt Revidert plan for perioden vedtatt I tillegg finnes en statusrapport for Midtre Kommunedelplan for energi og klima, Gauldal faktadel og tiltaksdel. Vedtatt Ikke revidert siden behandling i 2013* Ikke revidert Ikke revidert* Ikke revidert Ikke revidert* Revidert for * Ikke revidert Involvering av Konsulent? Sweco AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk (PENS AS involvert i forprosjekt) AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk 6 AF Energi & Miljøteknikk Oppdal Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt Orkdal Kommunedelplan klima- og energi, faktadel og tiltaksdel. Vedtatt Osen Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Datert Rennebu Kommunedelplan for energi og klima. Rulleres i forbindelse med kommuneplanen. Vedtatt Ikke revidert* Ikke revidert* Ikke revidert* Tempero Energitjenester 7 AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk 6 Konsulent ble benyttet for planen fra 2009, ikke for den reviderte planen. 7 Tempero energitjenester ble kjøpt opp av AF Energi & Miljøteknikk i 2008 *For planer der status på revidering er bekreftet via KRSTs kontakt med kommunene, merkes med * i tabellen. 4

8 Rissa Kommunedelplan for energi og miljø, faktadel og tiltaksdel. Datert Roan Roan har gjort vedtak om å utarbeide klima- og energiplaner. Røros Kommunedelplan energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Ikke datert. Selbu Temaplan klima- og energi med mål og tiltak skal arbeides inn i aktuelle kommunedelplaner ved revidering. Vedtatt Skaun Planperiode Planstatus kommer ikke tydelig frem. kommer ikke Planstatus som kommunedelplan i følge tydelig frem klimakommuner.enova.no. De enkelte tiltak i planen skal knyttes opp til økonomiplanen. Vedtatt Snillfjord Planperiode kommer ikke tydelig frem ? Planstatus kommer ikke tydelig frem. Planstatus som kommunedelplan i følge klimakommuner.enova.no. Den har en tidshorisont frem til Vedtatt Trondheim Temaplan energi og klima. Mål og tiltak skal arbeides inn i aktuelle kommunedelplaner ved revidering. Gjeldende Energi- og klimahandlingsplan fra Første Klima- og energiplan fra Revidert for * Per nå ingen plan * Ikke revidert* Ikke revidert Ikke revidert Ikke revidert* Under revidering * Tydal Kommunen har ikke utarbeidet klimaplan. Per nå ingen plan* Ørland Kommunedelplan energi og miljø. Datert Ikke revidert Åfjord Kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Vedtatt Ikke revidert* AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk AF Energi & Miljøteknikk Tempero energitjenester, Planungsbüro Russow AF Energi- og Miljøteknikk 2.2 Overordnede mål og innsatsområder Her presenteres en oppsummering av kommunenes overordnede klima- og energimål og innsatsområder de retter arbeidet mot. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 1. Målene og innsatsområdene beskrives med samme detaljnivå som kommunens egne beskrivelser. De konkrete målene om reduksjon i klimagassutslipp og forbedring av enøk-potensial er også nevnt. Omlag halvparten av kommunene 8 har valgt en bortimot identisk formulering av klima- og energiplanenes hovedformål: Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. De fleste kommunene har en intensjon om at deres klimaplaner skal bidra til de regionale, og nasjonale målene for utslippsreduksjon. De fleste kommunene har gjort en vurdering (fremskrivning) der det estimeres hvor mye reduksjon i klimagassutslipp tiltakene vil utgjøre. Kommunenes overordnede mål blir presentert i form av reduksjon i klimagassutslipp i prosent eller i tonn CO2- ekvilvalenter sammenliknet med dersom tiltakene ikke blir gjennomført. Forventet effekt i 8 Bjugn, Frøya, Holtålen, Klæbu, Meldal, Midtre Gauldal, Osen, Rissa, Røros, Ørland 5

9 prosentmessig kutt varierer fra 12 til 30 %, og utslippsreduksjon i CO2-ekv varierer fra ca til tonn. Tabellen Oversikt 2, viser hva kommunene har satt seg som mål om samlet reduksjon i klimagassutslipp samt hva de i sine fremskrivninger har vurdert at tiltakenes effekt kan bli i form av klimagassreduksjon (i tonn CO2-ekv og i prosent reduksjon av klimagassutslipp). Det kommer frem at to av de 23 kommunene ikke har satt seg konkrete tallfestede mål om reduksjon i klimagassutslipp og syv kommuner ikke har vurdert effekten i form av reduksjon i klimagassutslipp. Horisonten for utslippsreduksjon er vurdert for tidsrommet frem til år 2020 for de fleste kommuner. Oversikt 2: Kommunens målsetninger for samlet reduksjon og forventet effekt dersom tiltakene blir gjennomført Kommune Målsetning klimagassutslipp Forventet effekt: utslippsreduksjon etter tiltak (prosent) (tonn CO2-ekv) Agdenes Klimagassutslippene i 2020 skal være 20 % lavere innen 2020 sammenliknet med Bjugn Klimagassutslippene i 2020 skal være på samme nivå som 15, utslippene i Dvs ikke høyere enn tonn CO2- ekv. Frøya Klimagassutslippene i Frøya kommune i 2020 skal være 30 Ca maksimalt tonn CO2-ekv. Hemne Overordnede mål: Å utvikle gode og miljøvennlige energiløsninger Hitra 9 Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være 12 maksimalt tonn CO2-ekv. Holtålen Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være Ca. 24 Ca maksimalt tonn CO2-ekv. Klæbu Klimagassutslippene i 2020 skal være ca. 10 % lavere enn i Ca , dvs at klimagass-utslippene ikke skal være høyere enn tonn CO2-ekv. Malvik Spesifikke utslipp (per m2/per km osv) må reduseres med 5 % fra mobil forbrenning, 30 % fra prosesser (landbruk og industri) og 5 % fra stasjonær forbrenning innen 2021 Meldal Klimagassutslippene i 2020 skal være 15 % lavere enn i Ca. 18, Melhus Klimagassutslippene skal være 30 % lavere i 2020 i forhold til utslippene i 1991 Midtre Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være Ca Gauldal pa lik linje med utslippene i 1991, dvs maksimalt tonn CO2-ekv. Oppdal Totalt klimautslipp i Oppdal skal reduseres med 10 % med 7500 utgangspunkt i 2006-nivå i løpet av 2013 Orkdal Redusere klimagassutslipp i stasjonær og mobil 3654,5 forbrenning med 10 % fra 2007-niva innen 2020 Osen klimagassutslipp i 2020 skal være maksimalt 7,6 tonn 15 Ca CO2-ekv pr person Rennebu Totalt klimautslipp i Rennebu skal reduseres med 10 % 4300 innen 2020 i forhold til om det ikke ble iverksatt tiltak Rissa Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn klimagassutslippene i Dvs at klimagassutslippene ikke skal være høyere enn tonn CO2-ekv. i 2020 Ca. 16, For arbeidet med denne rapporten hadde vi ikke tilgang til fullversjon av Hitras Klima- og energiplan 6

10 Roan Røros Klimagassutslippene i Rørossamfunnet skal være 10 % lavere enn tilsvarende klimagassutslipp i Dvs. en reduksjon fra tonn CO2-ekvivalenter til tonn CO2-ekvivalenter. Selbu Redusere klimautslipp i Selbu med 12 % i forhold til 2008 innen 2015 Skaun Skaun kommune skal jobbe for en reduksjon i energibruk og klimagassutslipp slik at vi bidrar til nå nasjonale mål. Snillfjord Klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med minimum 10 % Trondheim Utslippene av klimagasser i a r 2020 skal være minst 25 % lavere enn i 1991 Tydal Ørland Åfjord Redusere klimagassutslippene med 3000 CO2-ekv. Klimagassutslippene i A fjord i 2020 skal være maksimalt tonn CO2-ekv Ca Kommunene har valgt å fokusere på mellom fire og ni innsatsområder. Med innsatsområder menes her kategoriområder kommunene har valgt som tiltak skal rettes inn mot. Innsatsområder som går igjen i fleste planer er: holdningsskapende arbeid (energi og klimatiltak i husholdninger), landbruk, ny fornybar energi og areal- og transportplanlegging. Oversikt 3 lister hvilke innsatsområder kommunene har valgt. Her er det listet 21 innsatsområder, som kommunene selv har navngitt. Mange av disse områdene er relativt like. Innsatsområdet kommunens egen virksomhet er utelatt. Oversikt 3: Felles innsatsområder hos kommunene Energi Energi(for)bruk Innsatsområde Energiproduksjon Energidistribusjon/energiforsyning Energieffektivisering Fornybare energikilder/ny fornybar energi/grønn energi Øvrige fornybare energikilder Fysisk planlegging/ arealbruk Transportplanlegging/transport/trafikk Areal- og transportplanlegging Næringsliv, næringsutvikling Fritidsnæring Landbruk Havbruk Kampanjer rettet mot bedrifter Forbruk, Avfall/avfallshåndtering, Avfall og forbruk Husholdninger/ Kampanjer rettet mot Husholdninger, Holdningsskapende/holdninger Klimatilpasning/Tilpasning til et klima i endring Øvrige klimatiltak Kommune Orkdal Agdenes, Hemne, Malvik, Melhus, Oppdal, Osen, Rennebu, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim Agdenes, Malvik, Røros, Selbu, Snillfjord Hemne, Melhus, Skaun Oppdal, Snillfjord Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Osen, Rennebu, Rissa, Røros, Åfjord Oppdal, Rennebu Oppdal, Orkdal, Rennebu Hemne, Melhus, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Skaun Bjugn, Frøya, Hitra, Holtålen, Klæbu, Meldal, Midtre Gauldal, Osen, Rissa, Røros, Trondheim, Åfjord Meldal, Orkdal, Osen, Selbu Meldal Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Røros, Skaun, Åfjord Hitra Klæbu, Holtålen Oppdal, Rennebu, Trondheim Agdenes, Bjugn, Frøya, Hitra, Holtålen, Klæbu, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Røros, Skaun, Snillfjord, Åfjord Holtålen, Klæbu, Melhus, Trondheim Oppdal, Rennebu 7

11 Klimagassutslipp Samfunnsutvikling Agdenes, Malvik, Oppdal, Selbu, Snillfjord Malvik 3. Delmål og tiltak innen KRSTs fem satsingsområder Kommunene knytter i sine klimaplaner delmålene til konkrete innsatsområder med tiltak som til sammen skal bidra til å nå det overordnede mål for klima- og energiplanleggingen. I denne rapporten blir satsingene kategorisert i fem satsingsområder: 1) klima og energi, 2) klima og transport, 3) klima og næringsliv, 4) klima og forbruk og 5) klimatilpasning. 3.1 Klima og energi Her oppsummeres det kommunenes satsinger innen klima og energi. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 2. Kommunene beskriver målene innen energi på ulik måte. Det skilles ofte mellom: - Mål for reduksjon av forbruk av (stasjonær og mobil) energi - Mål for å øke produksjon av fornybar energi - Mål om effektiv bruk av energi (energieffektivisering) og effektiv energidistribusjon Ikke alle kommunene har satt seg konkrete delmål under energi. Med konkrete delmål menes her for eksempel tallfestede mål for planperioden om reduksjon i energiforbruk (f.eks. i kwh) og økning av andel fornybar energiproduksjon (med andel i f.eks. kwh). Videre har noen av kommunene anslått hvor mye tiltak innen fornybar energi vil bidra til reduksjon i klimagassutslipp. Kommunene har valgt mellom 2 og 15 tiltak som kan plasseres under klima og energi. Mange av kommunene vektlegger at elektrisitet skal brukes i mindre grad til oppvarming. Videre ønsker kommunene å satse på lavere energiforbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Noen kommuner nevner at de ønsker å samarbeide med kraftselskap for å se mulighetene for å produsere ny fornybar energi. Nye energikilder som vurderes er bioenergi fra ulike typer biologiske ressurser og avfall. Eksempel som har vært nevnt her er å opprette gårdsbioenergianlegg som benytter seg av gjødsel til energiproduksjon. Flere kommuner ønsker å legge til rette for at flere småkraftverk opprettes. Videre blir det av enkelte kommuner sett på som en mulighet å bedre utnytte spillvarme fra industri samt å opprette/forbedre nettet for vannbåren varme/fjernvarme. Å fase ut oljefyr er også nevnt av mange kommuner. 3.2 Klima og transport Her oppsummeres det kommunenes satsinger innen klima og transport. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 3. Ikke alle kommunene har satt seg konkrete delmål under transport. Med konkrete delmål menes her tallfestede mål for planperioden om reduksjon i klimagassutslipp fra transport. 12 av kommunene har tallfestet mål om reduksjon i klimagassutslipp fra transport i prosent der noen av disse igjen også har tallfestet mål for reduksjon i klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter. Delmål innen transport i kommuneplanene varierer fra detaljerte mål om reduksjon i klimagassutslipp i tonn og i prosent, til generelle mål om satsning på samordnet areal- og transportplanlegging og satsning på bedre kollektivtrafikk og utbygging/satsning på økning i andel gående og syklende, mer miljøvennlig drivstoff og overgang til lavutslippskjøretøy. Kommunene har valgt mellom 1 og 16 tiltak. Mange av tiltakene har kommunen selv kategorisert som tiltak under innsatsområdet «areal- og transportplanlegging». Her er noen eksempler på konkrete tiltak kommunene har tatt med seg i sin plan: 8

12 - Benytte samordnet areal- og transportplanlegging som et viktig virkemiddel for en effektiv miljømessig lokalisering av servicefunksjoner. - Bygge gang- og sykkelveger/ tilrettelegge bedre for myke trafikanter - Stimulere til kompiskjøring internt i kommunen, og samarbeide med arbeidsgivere og idrettslag for å stimulere til kompiskjøring og fellestransport til arbeid og fritidsaktiviteter - Utvikle «park and ride»-løsninger ved aktuelle buss og tog holdeplasser - Kartlegging av kollektivtransportbehovet - Etablere innfartsparkering ved hurtigbåtskaia - Overføre gods fra veg til båt - Arbeide for å få etablert salg av miljøvennlig drivstoff - Etablere sentralt plasserte ladestasjoner for el-bil 3.3 Klima og næringsliv Her oppsummeres det kommunenes satsinger innen klima og næringsliv. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 4. Kommunene har valgt mellom 2 og 18 tiltak som faller innen klima og næringsliv. Tiltakene retter seg i stor grad inn mot primærnæringen som landbruk, skogbruk, jordvern, dyrehold og gjødsling. Ni kommuner tallfester mål om reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket (både i prosent og i tonn). Noen kommuner ønsker å samarbeide for å sette i gang tiltak. Eksempelvis har Ørland og Bjugn som tiltak å sette karbonbinding i skog på dagsorden gjennom skogskjødselstiltak ved revisjon av felles landbruksplan (i følge Bjugn). Noen kommuner planlegger å samarbeide med næringen for å utvikle nye energiløsninger. (Enkelte av disse tiltakene er plassert under fokusområdet klima og energi). Blant annet har Hemne kommune satt som delmål rettet mot næringsliv at det skal utvikles gode energiløsninger på næringsarealer energiklynger. Spillvarme fra Holla Metall inngår her. Hemne har forankret disse tiltakene i prosjektene klimavennlig kommune med delprosjektene energirelatert næringsutvikling og klimavennlig landbruk i Hemne. Her er noen eksempler på konkrete tiltak kommunene har tatt med seg i sin plan: - Tilrettelegge aktivt for lokal verdiskaping relatert til småskala vannkraft. - Etablering av minst 2 nye "bondevarmeanlegg" (biobrensel, biogass m.m.). - Skogbrukstiltak (planting og ungskogpleie) - Sammen med næringen sette fokus på høstpløying, foringsstrategi, effektivisering av sauehold, rett gjødsling, jordpakking, grøfting m.m. - Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger - Stimulere til økt kunnskap om optimal foring. - Sette fokus på mulighetene for rensing av metan i husdyrrom. - Arbeide for at lokalproduserte varer får innpass i dagligvarehandelen. 3.4 Klima og forbruk Her oppsummeres det kommunenes satsinger innen klima og forbruk. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 5. Her retter kommunene i stor grad innsatsen inn mot holdningsskapende arbeid og informasjonskampanjer knyttet til forbruk og avfall. Det er blant annet nevnt at det er særlig innenfor områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan gjøre en forskjell. Fire kommuner har gjort en beregning av hvor mye utslipp fra husholdningene må reduseres for at kommunene skal nå sine overordnede klimamål. 9

13 Ikke alle kommuner har delmål knyttet til forbruk/husholdninger. Melhus i sin kampanje for økt klimakunnskap og klimaengasjement formulerer delmål innen forbruk som følger: Mål: Kommunen skal gjennom formidling av informasjon og handlingsalternativ øke barn og voksnes innsikt i sammenhengen mellom vår forbruks- og avfallsvekst og økende miljø- og klimaendringer, og på samme måte sammenhengen mellom mat, helse og livsstil og klima og miljø. Her er noen eksempler på konkrete tiltak kommunene har tatt med seg i sin plan: - Arbeide aktivt for en klima- og energibevisst befolkning - Stimulere flere innbyggere til a si nei takk til uadressert reklame, ved a sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning/ infoskriv. - Avfall skal tas forsvarlig hand om og primært gå til gjenvinning. - Kurs i hjemmekompostering. - Etablere lagerplass/gjenbruksstasjon hvor folk kan hente brukbart utstyr. - Oppfordre lokale media til a skrive om klimautfordringene. 3.5 Klimatilpasning Her oppsummeres det kommunenes satsinger innen klimatilpasning eller klimasårbarhet. En mer detaljert oversikt finnes i Vedlegg 6. Klimatilpasning er ikke nevnt som krav i Statens planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene. Det er varslet at en ny SPR for klimatilpasning er under utvikling. Gjennomgangen viser at tre kommuner har valgt klimatilpasning som eget innsatsområde i sin klimaplan. Her retter delmålene seg inn mot tilpasning til et klima i endring og for å få økt forståelse for kommunenes klimasårbarhet. Klimatilpasning kan være nevnt av flere kommuner, men da ikke som eget innsatsområde. Nedenfor er noen eksempler av tiltak: - Overvannshåndtering, flom, skred, havstigning, - Kartlegge klimasårbarhet mht ekstrem nedbør, flom og skred - Tilpasse seg endringene for å ivareta jordsmonn for økt matproduksjon 4. Refleksjoner og konklusjoner Sør-Trøndelag har 25 kommuner der klima- og energiplanleggingen må sees i sammenheng med kommunenes situasjon, kapasitet og ressurser. Kommunene vil av nødvendighet vurdere prioritering av arbeid med klimaplaner opp mot andre viktige oppgaver. Klima- og energiplanlegging er et relativt nytt felt i planleggingssammenheng. Vi kan derfor også forstå arbeidet med klimaplaner som en læringsprosess som strekker seg fra arbeidet med planen til planen blir vedtatt og senere satt ut i livet. Sammen med oppsummering av innholdet i denne rapporten er dette kapittelet derfor også interessert i å se kommunal klima- og energiplanlegging i Sør-Trøndelag i sammenheng med forskning på området. Avslutningsvis blir det vist til noen problemstillinger på bakgrunn av forskning og funn i denne rapporten. Disse problemstillingene kan benyttes som mulighet for videre forskning eller som innspill til videre arbeid med klimaplaner regionalt og kommunalt. 4.1 Oppsummering av den praktiske gjennomgangen Fra gjennomgangen av sørtrønderske kommuners klima- og energiplaner, kan vi oppsummere: - Kommunenes planer ser stort sett ut til å følge SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene - Klimaplanene varierer med hensyn til hvordan mål for reduksjon av klimagassutslipp og energiforbruk og andel produksjon av fornybar energi tallfestes - Flere kommuner nevner at de har møtt på utfordringer knyttet til vurdering av klimagassutslipp, bl.a. knyttet til at SSB sluttet å publisere kommunale utslippstall i 2012 (Utslippstallene blir publisert igjen i februar 2016 med ny metodikk) - Mange kommuner har planer som er påfallende like i formulering, innhold og oppbygning 10

14 - Mange kommuner har valgt de samme innsatsområdene - Selv om kommunene velger mange av de samme tiltakene, varierer antall tiltak innen samme område mellom de ulike kommunene - Kun tre kommuner har klimatilpasning som eget innsatsområde - Kun tre kommuner har revidert/er i gang med å revidere sin klimaplan - De fleste av kommunene (18) har benyttet seg av konsulent, der 16 av disse kommunene benyttet samme konsulent 4.2 Funn fra forskning Det er interessant i denne rapportens sammenheng å se på analyser som ble gjort knyttet til kommunenes arbeid med klima- og energiplaner. Rapporten «Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner» (Vista Analyse 2014) vurderer erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten påpeker tre suksessfaktorer og fire barrierer. Suksessfaktorene er 1) forankring i administrasjon og politisk ledelse, 2) nettverk internt og eksternt og 3) samarbeid med andre aktører. Barrierene er knyttet til 1) kommunenes økonomiske situasjon, 2) manglende oppfølging fra myndighetene, 3) begrenset handlingsrom og 4) manglende kompetanse. Rapporten «Kommunal klima- og energiplanlegging: Et innblikk fra sidelinjene» (CICERO 2015) har vurdert klimaplanlegging i norske kommuner ved hjelp av spørreundersøkelser utarbeidet til dette formålet samt gjennomgang av kommunenes klimaplaner tilgjengelige på nett. Rapporten konkluderer at det er kanskje mest nærliggende å si at informasjonen tegner et bilde av kommuner som forsøker å opptre i tråd med intensjonene i den statlige planretningslinjen, men uten at dette arbeidet er mer konkret befestet i politisk-administrative rutine og videre at implementering og oppfølging av ny politikk er mer problematisk enn igangsetting. Kommunene har kommet langt på vei i å følge den statlige planretningslinjens oppgitte krav. Likevel oppgir kommunene i undersøkelser at de ønsker mer bistand til dette arbeidet når det gjelder sentrale planleggingsoppgaver og mer konkrete retningslinjer. At SSB har stoppet arbeidet med å publisere kommunal utslippsstatistikk i 2012 skapte utfordring for kommunene knyttet til rapportering av egne klimagassutslipp. Det den tekniske delen knyttet til mål og indikatorer av klima- og energiplanene at kommunens arbeid ikke helt holder mål sett i forhold til planretningslinjene. Kommunenes svar på spørreundersøkelsen indikerer videre at rutiner knyttet til oppfølging og evaluering er svake, og at kommunene har begrenset kjennskap til de statlige planretningslinjene. Til tross for dette, mener forfatterne at påleggene fra planretningslinjene likevel har blitt innfridd. Gjenstående utfordringer som blir dratt frem er særlig knyttet til mindre kommuner som opplever mer begrenset tilgang på relevant fagkompetanse samtidig som at de ikke har samme kapasiteten sammenliknet med større kommuner. Det understrekes samtidig at uansett kommunestørrelse er det dessuten signalisert et behov for klarere retningslinjer og bistand ovenfra dersom kommunene skal være en spydspiss i arbeidet for å realisere mindre utslipp av klimagasser og et mer klimavennlig mønster i energiproduksjon og -bruk. Begge rapporter nevnt ovenfor bekrefter mye av det samme. Det etterlyses at myndighetenes forventninger knyttet til resultatene fra arbeid med klima- og energiplanene burde gjøres mer tydelig. Videre poengteres at det er behov for a utvikle verktøy som muliggjør kvantifisering av virkemidlenes effekt på mål og oppnådde resultater, samt koordinere og forenkle veiledningsmateriellet på området. I NIBR-notat «Kommunal klima- og energiplanlegging» (2010) blir det nevnt at kunnskapen som benyttes i utformingen av klimaplaner avhenger av hva slags kunnskap de som utformer klima- og energiplanene, kan trekke på, bør trekke på, og hvilken kunnskap de faktisk trekker på. Samtidig 11

15 avhenger innholdet i klima- og energiplanene av hvem som har skrevet dem. Dette er altså snakk om hvordan klimaplanenes utforming er institusjonelt forankret. Utformingen av klimaplaner krever at man benytter ny kunnskap, som er ny i forskningssammenheng og ny som kunnskap i forvaltningen. Dette bidrar med utfordringer knyttet til å tenke nytt samtidig som at mye av den nye forskningen har vært kontroversiell. Likevel vil det trolig være nødvendig at de som jobber med klima- og energiplanene, i stedet for å benytte innleid kunnskap fra konsulentselskaper, får støtte fra Enova til å bruke på forskningssamarbeid med forskningsmiljøet slik at det kan produseres kunnskap på områder det trengs. Dette vil følgelig gjøre forskningen mer politisk relevant og brukbar i plansammenheng. Det argumenteres også at denne sentrale kunnskapen burde vært koblet til ulik lokal kunnskap, på en måte som både synliggjør lokale handlingsvalg og som kan gi planene lokal legitimitet og demokratisk forankring. Å benytte forskingskunnskap på denne måten kan kunne styrke lokaldemokratiet fordi handlingsvalgene tydeliggjøres. 4.3 Utfordringer og muligheter for videre arbeid Fylkeskommunen og noen kommuner i Sør-Trøndelag påpeker sine utfordringer i klima- og energiplanlegging. Her er noen eksempler: Sør-Trøndelag fylkeskommune beskriver i sitt planprogram for revidering av Regional plan at utfordringene med å redusere menneskeskapte klimagassutslipp og å tilpasse samfunnet til klimaendringer er ikke blitt mindre siden klimaplanen ble vedtatt i Målet for klima- og energiplanlegging er å komme frem til en handlingsrettet plan om hvordan virksomheter og innbyggere i Sør-Trøndelag sammen skal kunne nå fastsatte mål for klima og energi. Trondheim kommune, i sitt planprogram for revidering av klima- og energihandlingsplanen , peker på tre begrunnelser for behovet for revideringen: - Det kreves nye verktøy for å beregne lokale klimagassutslipp for at arbeidet med å prioritere mellom ulike tiltak skal bli mer målrettet - Det er behov for å gå igjennom Trondheim kommunes klimasårbarhet - Det er behov for at viktige aktører i bysamfunnet blir inkludert i arbeidet. I klima- og energiplanene til kommunene har det blitt nevnt noen utfordringer knyttet til måling av klimagassutslipp. Rennebu kommune i sin klimaplan (2009) uttrykker dette på følgende vis: Ikke alle tiltak er mulig å beregne effekten av i antall tonn redusert CO2-utslipp, antall GWh spart elektrisitet eller tilsvarende. Til det er ikke alle utslippstallene, utregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) nøyaktige nok. I tillegg er det vanskelig å vurdere effekt av indirekte energibruk og utslipp av klimagasser gjennom import, forbruk og ulike produksjonsledd. Planen omhandler derfor i første rekke direkte energiforbruk og klimautslipp fra dette. Melhus kommune har i sin reviderte klimaplan (2014) vurdert å ikke tallfeste utslippsreduksjon i CO2- ekvivalenter grunnet at de mener at resultatene blir for usikre: Inntil gode kriterier for ma ling av resultat i form av reduserte utslipp av CO2-ekvivalenter er på plass, inneholder denne Tiltaksdelen ikke en oppsummering av forventet samlet effekt av tiltakene. Arbeid for å få dette til er derimot lagt inn som ett av tiltakene på overordnet nivå i planen. Videre peker de pa at det kan se ut til a være en nødvendighet at kommunen øker kompetansen, for a kunne omregne ulike tallfestede resultat til CO2- ekvivalenter ut fra gitte kriterier. Muligheter for videre arbeid? Noen problemstillinger På bakgrunn av gjennomgangen av klimaplaner for sørtrønderske kommuner og med innspill fra relevant forskningsarbeid, kan vi konkludere med følgende problemstillinger. Disse kan brukes videre som grunnlag til KRSTs aktivitetsplanlegging. 12

16 1. Vi trenger handlingsrettet plan(legging) der innbyggere og virksomheter sammen kan bidra til å nå fastsatte mål innen klima- og energi. Hva skal til for at en plan er handlingsrettet? Vi kan forstå det som å knytte sammen mål og tiltak på en slik måte at det blir organisatorisk og praktisk forankret: knyttet til arbeidsoppgaver; fordelt gjennom beskrivelser av ansvar? Hvordan involvere innbyggere og virksomheter? Hvordan sikrer man at arbeidet blir utført etter at en handlingsplan er vedtatt? 2. Klimaplaner må være organisatorisk forankret på en slik måte at handlingsvalg synliggjøres, men at dette kreves at det benyttes en kunnskap som er ny for kommunene. Dersom de saksansvarlige for klima- og energiplanlegging hverken kjenner til innholdet i de statlige planretningslinjene eller får muligheten til å sette seg godt inn i plandokumentet utarbeidet av konsulenter, muligheten for gjennomføring av tiltak er kanskje liten? 3. De fleste av kommunene (18) har benyttet seg av konsulent i utforming av sin klimaplan. Hvordan vil dette muliggjøre eller begrense oppfølginger og handlinger? Eierskap og forståelse av planens innhold Noen forskere stiller spørsmål i forbindelse til lokalt demokrati. Kan konsulentene ta god nok hensyn til de lokale problemstillingene i kommunal forvaltning? 4. Det kom frem i gjennomlesning av kommunenes klimaplaner at mange planer har likt innhold, form og oppbygning. Dette gjør det lettere å få oversikt fra de ulike kommunene. Standardisering kan på mange måter være praktisk, men vi kan stille spørsmål ved at likheten blant kommunene i Sør- Trøndelag kan bli en form for implisitt planstrukturdominans? Er det bare slik at planene skal bygges opp? 5. Kun tre kommuner har revidert sine klimaplaner. Denne rapporten har ikke sett på hvordan planene blir fulgt opp. Vi antar at det er mye læring i å undersøke tiltak- og aktivitetsnivå. Det er først når kommunene evaluerer hvordan klimaplanene blir satt ut i praksis at de kan få en innsikt om hvor utfordringene ligger. 13

17 5. Referanser Kommunenes klimaplaner: Sør-Trøndelag fylkeskommune Klima og energi, Sør-Trøndelag. Handlingsprogram Trondheim kommune. Planprogram for revidering av klima- og energihandlingsplanen Miljøstatus i Norge: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Statlige planretningslinjer (SPR) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Prop. 1 S ( ) om Norges Klimamål Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Forskningsrapporter Harvold, Kjell og Risan, Lars Kristian (2010) Kommunal klima- og energiplanlegging. NIBR-notat: 2010:107. Norsk institutt for by- og regionforskning: Oslo. Pedersen, Simen og Bruvoll, Anne-Grethe (2014) Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klimaog energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner. Rapport 2014/23. Vista Analyse AS: Oslo Rose, Lewrence E. og Aakre, Stine (2015) Kommunal klima- og energiplanlegging: Et innblikk fra sidelinjene. CICERO Report 2015:01. CICERO Senter for klimaforskning: Oslo, Blindern Solbakk, Nina og Dahle, Elsabeth P. (2014) Klima og planarbeid i Nord-Trøndelag : Indikatorer og forslag til samarbeidsmodell mellom kommuner og andre aktører. Arbeidsnotat 2014:12. Trøndelag Forskning og Utvikling AS: Steinkjer Stokstad, Sigrid (2014) Rettslige krav til kommunal klima- og energiplanlegging. NIBR-notat 2014:109. Norsk institutt for by- og regionforskning: Oslo. 14

18 Vedlegg 1: Overordnede mål og innsatsområder Kommune Overordnede mål Innsatsområder Agdenes Klimagassutslipp: Agdenes kommunes tiltak skal redusere klimagassutslippene i kommunen med 20 % innen 2020 (sammenliknet med 1991). Delmål på 10 % reduksjon i klimagassutslipp innen Energibruk 2. Energiproduksjon 3. Klimagassutslipp 4. Holdninger Bjugn Fire overordnede mål: 1) Klimagassutslippene i 2020 skal være på samme nivå som utslippene i ) Veksten i energiforbruk skal reduseres og et enøkpotensiale på 10 % skal realiseres innen 2020, 3) Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen2020 (ref.2006). 4) Det skal være 4,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ref.2006). Tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv lik tonn. Dette gir en klimagassreduksjon på 15,2 % Frøya Tre overordnede mål: 1) Klimagassutslippene i Frøya kommune i 2020 skal være maksimalt tonn CO2- ekv. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 30 %. 2) Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med minimum 12 GWh innen 2020 (10 %). 3) Energibruk per arealenhet i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 (referanse 2006). Dersom tiltakene gjennomføres vil det gi en reduksjon i klimagassutslipp med ca 7900 tonn CO2-ekv. 1. Landbruk 2. Kampanjer rettet mot husholdninger 3. Transport- og arealplanlegging 4. Ny fornybar energi 5. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 1. Landbruk 2. Energi og klimatiltak i husholdninger 3. Transport- og arealplanlegging 4. Ny fornybar energi 5. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Hemne Hitra Holtålen Det overordnede målet for arbeidet var å utvikle gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger, yrkesbygg, industrivirksomheter og energiprodusenter, til nytte for Hemnesamfunnet og i tråd med nasjonale og internasjonale krav. To hovedmål: 1) Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være maksimalt tonn CO2-ekv. 2) Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses. Totalt stasjonært energibruk i kommunen i 2020 skal være maksimalt 90GWh (tilsvarer ca 10 % reduksjon). Hitra kommune skal være blant de fem kommuner i Sør- Trøndelag med lavest forbruk pr m2 innen skolebygg, barnehager, rådhus helse/omsorg. jfr. faktadel kapittel 5.7. Nødvendig reduksjon ift dagens energibruk er ca. 1,5GWh dvs ca 24 %. Totalt i kommunen skal det være 5GWh mer vannbåren varme i 2020 (ref.2006). To overordnede mål: 1) Klimagassutslippene i hele kommunen skal være maksimalt tonn CO2-ekv. 2) Veksten i stasjonært energibruk skal begrenses. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv pa ca tonn. Dette gir en klimagassreduksjon pa ca 24 % ift prognoser for utviklingen mellom Klæbu To overordnede mål: 1) Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO2-ekv. 2) Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv lik 1. Energibruk i kommunale bygg 2. Energibruk, øvrig stasjonær forbruk, 3. Energibruk i transportformål, 4. Klimavennlig landbruk 5. Grønnenergi, utvikling av våre energikilder 6. Effektiv og formålstjenlig energidistribusjon 1. Transport- og arealplanlegging, 2. Ny fornybar energi, 3. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør, 4. Landbruk, 5. Havbruk, 6. Husholdninger 1. Transport- og arealplanlegging, 2. Ny fornybar energi 3. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 4. Landbruk 5. Husholdninger 6. Klimatilpasning 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 15

19 Malvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Oppdal tonn. Dette gir en klimagassreduksjon pa ca 22 %. 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning To hovedmål: 1) Gjennom gode koblinger mellom ulike aktører og effektiv arealplanlegging vil Malvik kommune legge til rette for miljøeffektive logistikk- og energiløsninger til næringsvirksomhet og offentlige og private bygg i kommunen og regionen. 2) Det satses pa utvikling av et tett og selvforsynt lokalsamfunn som bruker minst mulig fossile brennstoffer for transport til handel, arbeid, skolegang og fritid. Visjon: Gjennom godt klima-og energiarbeid skal Meldal kommune ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Fire hovedmål: 1) Klimagassutslippene i 2020 skal være 15 % lavere enn i ) Veksten i energiforbruk skal reduseres og enøkpotensialet på 10 % skal realiseres innen ) Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 (ref.2006). 4) Det skal være 5,4 GWh mer vannbåren varme i 2020 (referanse 2006). Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv lik tonn. Dette gir en klimagassreduksjon pa ca 18,6 %. Hovedma let i Klima- og energistrategien for var a redusere de samlede utslippene av klimagasser med minimum 10 % i forhold til gjeldende tall fra For at Melhus kommunes klima- og energiarbeid skal bidra til at regionale og nasjonale ma l skal na s, og samtidig gi et godt sammenligningsgrunnlag med nasjonale og regionale planer, blir ma let for Melhus kommunes videre arbeid følgende: Redusere utslippene av klimagasser med 30 % innen 2020 i forhold til utslippene i To overordnede ma l: 1) Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være pa lik linje med utslippene i 1991, dvs maksimalt tonn CO2-ekv. 2) Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses: - Totalt stasjonært energibruk i kommune i 2020 skal være maksimalt 115 GWh (tilsvarer ca 10 % reduksjon). - Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 1 GWh innen 2013 (ca 10 %). - Totalt i kommunen skal det være 4 GWh mer vannba ren varme i 2020 (ifht 2006). Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv pa ca tonn. Dette gir en klimagassreduksjon pa ca 29 %. Tre hovedma l: 1. Effektivisere og redusere energibruken, 2. Øke andelen og bruken av nye, forny- bare energikilder, 3. Redusere skadelige utslipp for klima og lokalt miljø. Foresla tte tiltak er beregnet a føre til en reduksjon i utslipp av CO2-ekv pa tonn. 1. Samfunnsutvikling, 2. Klimagassutslipp (både mobile og stasjonære) 3. Energibruk 4. Energiproduksjon 1. Næringsliv landbruk og annet næringsliv 2. Kampanjer rettet mot husholdninger 3. Transport- og arealplanlegging 4. Ny fornybar energi, 5. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør, 6. Fritidsnæring 1. Kampanje for økt klimakunnskap og - engasjement 2. Reduserte utslipp fra transport 3. Klimavennlig landbruk og økt matproduksjon 4. Redusert energiforbruk i offentlige og private bygg/boliger 5. Alternativ energiforsyning og energibruk 6. Tilpasning til et klima i endring 1. Landbruk 2. Husholdninger 3. Transport- og arealplanlegging 4. Ny fornybar energi 5. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Innsatsområder knyttet til tre hovedmål: 1. Effektivisere og redusere energibruken: - Fysisk planlegging, - Redusere energibruk, - Holdningsskapende 16

20 Orkdal Overordnet ma l og delma l: Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene pa alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. - Orkdal kommune skal redusere klimagassutslipp i stasjonær og mobil forbrenning med 10 % fra 2007 niva innen Orkdal kommune skal arbeide for 100 % dekning med fjernvarme Orkanger/Fannrem/Gjølme samt arbeide for nærvarmeanlegg og fornybare energikilder i resten av kommunen innen Orkdal kommune skal redusere energiforbruket med 10 % i kommunale bygg fra 2008 niva innen 2020.Til sammen foresla r planen tiltak for a spare tonn CO2 ekvivalenter Osen Planen har fem hovedmål : 1. klimagassutslipp i 2020 skal være maksimalt 7,6 tonn CO2 ekvivalenter pr person 2. Ny prosess/industri som etableres i kommunen, skal forsøkes etablert med 10% lavere utslipp av CO2-ekvivalenter enn tilsvarende sammenlignbare virksomheter. 3. Veksten i energiforbruk skal reduseres og beregnet enøkpotensiale innfris, slik at totalt energibruk i kommunen i 2020 maksimalt er 17,1 GWh. 4. Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal innen 2020 være maksimalt 1,7 GWh, dvs 126 kwh/m2. 5. Totalt i kommunen skal det være kwh mer vannba ren varme i 2020 (referanse 2006).Dette gir en reduksjon i klimagassutslipp pa ca 1890 tonn CO2 ekvivalenter. Det tilsvarer ca 15% lavere utslipp i 2020 med tiltak enn uten. ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon pa 20 % lavere i 2020 enn Kommunen mener at målsetningen om 20 % lavere enn 1991 er for ambisiøst for Osen, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere ma l. Rennebu med visjon om at Rennebu kommune skal sikre en miljøvennlig og bærekraftig energibruk er det satt opp tre hovedmål med delma l: 1. Redusere klimautslippene delma l: Totalt klimautslipp i Rennebu skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til om det ikke ble iverksatt tiltak. dette gir reduksjon i klima- gasser pa tonn Co2-ekvivalenter. 2. effektiv og riktig energibruk delma l: Total stasjonær energibruk i Rennebu skal reduseres med 5 % med utgangs- punkt i 2007-niva innen Tiltaket kunne føre til en reduksjon pa ca 90 tonn Co2-ekvivalenter.Tiltaket vil kunne føre til en reduksjon pa ca 14 tonn Co2-ekvivalenter. delma l: Rennebu kommune skal redusere energibruk i egen bygningsmasse med 10 % med utgangspunkt i 2007-niva innen Øke andelen og bruken av nye, fornybare energikilder arbeid, 2. Øke andelen og bruken av nye, fornybare energikilder: - Fysisk planlegging, - øvrige fornybare energikilder. 3. Redusere skadelige utslipp for klima og lokalt: - fysisk planlegging, - trafikk, - klimautslipp i kommunen, - landbruk, - avfallshåndtering, - øvrige klimatiltak. 1. Arealbruk, 2. Transport, 3. Næringsliv/ Industri/ Landbruk 4. Energi 5. Husholdninger 6. Miljøbevisste offentlige innkjøp 1. Klimavennlig landbruk 2. Klimavennlig transportog arealplanlegging 3. Klimakampanje husholdning 4. Ny fornybar energi 5. Klimavennlig næringsliv/industri 6. Redusert energibruk i offentlige bygg Innsatsområder knyttet til tre hovedmål: 1. Redusere klimagassutslippene: - Trafikkutslipp, - landbruksutslipp, - forbruk og avfall, - øvrige klimatiltak. 2. Effektiv og riktig energibruk: - Planlegging, - redusere energiforbruk, - holdningsskapende. 3. Øke andelen og bruken av nye, fornybare energikilder: 17

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Lørdag den 20. februar 2016 Simen Pedersen Vista Analyse Kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og oppdatere klima-

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Vi når ikke klimamålene uten de lokale tiltakene Klima- og energiplaner

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Revisjon av regional klimaplan

Revisjon av regional klimaplan Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunekampen og folkehelse

Kommunekampen og folkehelse Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune

Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune Ida Fuchs Rådgiver Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune Prosjektleder Klimaråd Sør-Trøndelag Klimaplaner i Fylkeskommunen Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/ OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Norvald Veland Referanse NOVE/2018/2210-2/217 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/100 18.10.2018 Forvaltningsrevisjonsrapport - oppfølging

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Saksnr.: 2017/11358 Løpenr.: 207925/2017 Klassering: S00 Saksbehandler: Inger Berit Kolseth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.12.2017 Høringsuttalelse. Statlige

Detaljer

RAPPORT 2014/23. Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner. Simen Pedersen og Annegrete Bruvoll

RAPPORT 2014/23. Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner. Simen Pedersen og Annegrete Bruvoll RAPPORT 214/23 Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner Simen Pedersen og Annegrete Bruvoll Utførende institusjon Vista Analyse AS Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trygve Sarajärvi

Detaljer

Rulleringsplan for Sør-Trøndelag Bondelag Vedtatt av fylkesstyret 10. april 2013

Rulleringsplan for Sør-Trøndelag Bondelag Vedtatt av fylkesstyret 10. april 2013 Rulleringsplan for Sør-Trøndelag Bondelag Vedtatt av fylkesstyret 10. april 2013 Utarbeidet av Åpen Gård-utvalget som har bestått av Nina Vangen Ranøien, Tor Glørstad og Kari Åker. Sekretariat: Berit J

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 05.07.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016 Agenda Oppdatert og utvidet veileder

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar Til Trønderenergis aksjonærar Trondheim 06.06.12 Trønderenergi og nasjonale miljømål og miljøstandardar Vi er uroa over at Trønderenergi i liten grad følgjer nasjonale miljømålsettingar, miljøkrav/ retningsliner

Detaljer

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Kl Programpost 09.30 Kaffe/te og litt å bite i 10.00 Åpning ved fylkesmann Brit Skjelbred 10.15 De nye kommunene

Detaljer