Definisjon: Et gjennomgående mønster av mistillit og (urimelig) mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som
|
|
- Anna Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Definisjon: Et gjennomgående mønster av mistillit og (urimelig) mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. Må ha 4 av 9
3 NB. Uten tilstrekkelig grunnlag. Sjekk. Spørsmål: Passer du godt på for å hindre at folk utnytter/skader deg? Passe godt på, inkluderer vaktsomhet. Og spesielt sensitive til andres benektede følelser holdninger og motiver! Forventning: Skade, lure, utnytte kan ha litt av kvaliteten av å bli forrått ). Har et enkelt syn på relasjoner: Jeg forventer det verste av folk, jeg stoler ikke på noen, folk er ute etter å mele sin egen kake.
4 Spørsmålet: Er du svært opptatt av om du kan stole på dine venner eller arbeidskollegaer? Mener overopptatt eller tematisk opptatthet av å: stole på, lojalitet, herunder tema som å falle en i ryggen, baksnakking, sikkerhet, bli tråkket på.
5 Spørsmål: Trygt at andre ikke vet for mye om deg? Frykten skal være grunnløs sjekk Det skal handle om mistillit ikke frykt for avisning
6 Det kan være bemerkninger eller hendelser De skal oppfattes som nedverdigende eller truende. Spørsmål: Oppfatter du ofte skjulte meninger bak det folk sier eller gjør Sterke forventninger om å bli utnyttet, ydmyket og forrått. Følelsene dette skaper minner om karaktermord! Opptatt av Personlige rettigheter.
7 Kriteriet: Over lengre tid, har vansker med å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser Spørsmålet: Er du en person som bærer nag, har vansker med å tilgi folk som har fornærmet eller krenket deg. Er det mange slike? Lite tilgivelse/hevn - ofte over bagateller. Mange brudd i relasjoner.
8 Kriteriet: Opplever at ens omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer raskt med sinne eller motangrep Spørsmålet: det samme Lett krenkbare, reaktivt motangrep: Hva mente du med det? Er også i forsvarsposisjon for å komme en ydmykelse i forkjøpet Affektreguleringsproblem: Aggresjon (fra fiendtlighet til vold)
9 Livs anskuelse: Livet er hardt og farlig, relasjoner kan ødelegge deg, eller du dem Kjernepatologi: ubevisst sårbarhet for ydmykelse (og bli patronisert). Beskylder andre, blir sinte og urimelige: Ødelegger sosiale og yrkesmessige bånd
10 Kriteriet: Mistenker stadig, uten at det er grunn for det, ektefelle eller partner for å være utro Spørsmål: det samme. Holdepunkter. Hva gjorde du? Underkategori: Paranoid sjalusi: Ofte benektet og projiserte lengsler Eks: Jeg lengter etter en venn som benektes, projiseres: Du må ikke tro jeg er homo! (men ikke bare begrenset til homoerotikk). Eks: Jeg er ikke den som lengter etter forbudt kjærlighet, du er! Og derfor må jeg følge med på alle dine relasjoner.
11 Andre beskrivelser av typen : Kranglete, grov, argumenterende, humørløs, gretten, kynisk, kald, defensiv, fiendtlig (på grensen til aggressiv), kritisk, selvrettferdig, arrogant og retthaversk (emosjonelt restrikte).
12 Karakteristisk forsvar: Projeksjon: misforstår det som er inn, med det som kommer utenfra. Avspaltede deler av selvet, tillegges andre, og aviser at det har noe med en selv å gjøre. Innhold: at andre fordømmer meg, at andre er misunnelige, at andre forfølger meg Også benektning, reaksjonsformasjon, forskyvning. Hvem rammes av projeksjonene? De tillegges ofte institusjoner, personer (kollegaer, naboen, kona), eller spesielle krefter.
13 Den (paranoides) onde sirkel: De treffer ofte med sin anklage, men fordi de tolker på detaljer og ikke tar hensyn til kontekst eller forhistorien, dvs. hele bildet, bommer de på den overordnede betydningen. Klassisk missattribusjon av årsak.
14 Den paranoides dilemma: Nærhet aktiverer overbevisningen (fantasiene) om at 1) relasjoner ødelegger selvet, eller 2) at en blir dratt inn i den andres agenda, eller 3) at en selv er farlig mot den andre. Mens avstand skaper fremmedgjøring fordi separasjon av selvet ikke har blitt støttet. Enten må de holde folk på avstand, eller så må de betale prisen for tillit, som er frykten for å kjøpe sin egen ydmykelse gjennom å la seg bruke.
15
16 Det finnes forskjellige paranoide fenomener. Bruker du DSM, som overtoner ytre observerbare aspekter av mistenksomhet og forfølgelse, vil du ikke fange opp andre og mer subtile former, og/eller det som aktualiserer trekket mistillit - mistenksomhet. Du kommer langt (lengst?) med en klinisk vurdering her Motoverføring: Impotens, fortvilelse, hjelpeløshet, verdiløshet, dvs. de samme følelsene som den paranoide benekter Vil denne personen saksøke meg?
17 a) Forfølgelsesangst Frykt for å bli angrepet eller konspirert mot. Ofte benektet og projisert eget sinne/hat eller konkurranse. Eks: Jeg hater og har lyst til å skade min sjef Løsning: Det er sjefen som hater meg og vil skade meg. Eks. Jeg konkurrerer med en venn. Løsning: Vennen er misunnelig på meg, og vil angripe meg
18 b) Det paranoide hatet En enorm forakt for andre, andre grupper, minoriteter etc. Ofte benektet og projisert selvforakt og frykt. Helt umulig å motargumentere her.
19 c) Erotomani Ofte benektet og projisert aggresjon og begjær. Eks: Du føler det samme som meg! og Du må da vite at du elsker meg! Kan bli helt overbevist om dette og overbeviser også andre om at den andre har oppmuntret til forfølgelse Kan stalke.
20 d) Megalomani Ofte benektet og projisert selvforakt pga egne begrensninger. Eks: Du er den patetiske, defekte, mens jeg er ufeilbarlig. Klassisk kompensasjon. Grader fra subtile former for omnipotens til vrangforestillinger.
21 e) Grandiositet Alt som treffer selvet utenfra er intensjonelt ment for selvet. Ekvivalens tenkning. Denne form for selvreferanse gir dem mye makt (og skyld) Eks blir sagt opp pga nedskjæringer. Dette treffer overbevisning om å se seg selv som en som betyr noe, mer enn som en hjelpeløs, sårbar person for krefter som er utenfor vår kontroll.
22 1. For mye vekt på mistenksomhet/mistillit. For de ligger ikke bare på mistillits - siden Paranoide har også det motsatte trekket - patologisk lojalitet (eks kultledere). De veksler også mellom fristelsen til å angripe og redselen for å bli angrepet De veksler også mellom ordentlig/ryddig/kontroll og rot/ikke-kontroll. Mer fornuftig å si at de har et tema på tillit mistillit enn at de har trekket mistillit?
23 Kulturproblematikk? Minoritetsgrupper, stigmatiserte grupper, fargede, immigranter, flyktninger, lavtlønte. Hva kommer først?
24 Struktur eller reaktivt? DSM har ikke noe godt skille mellom de med en genuin paranoid PF, og de med stressrelatert paranoide reaksjoner (det som ville skapt paranoid dynamikk i den beste av oss). Mistenksomhet kan være realistisk (ikke projisert) og har ingenting med paranoia å gjøre. Men selv om noe «treffer», er det fortsatt en projeksjon.
25 Det avgjørende er rigiditeten i det projektive forsvaret. Derfor: Sjekk alltid for reaktiv mistenksomhet (ser at terapeuten også har gode sider) eller om det er struktur (en mistanke som tas for gitt og som aldri gir seg ). Noen letter seg når de rapporterer sine projeksjoner, andre får ingen lettelse
26 ICD 10 vekter paranoide mer i narsissistisk retning opptatt av personlige rettigheter og egen betydning, samt sensitivitet for nederlag og avisning. ICD 10 mangler aggresjonspotensialet DSM 4 dekker det narsisstiske raseriet som svar på krenkelser, med nedtoner grandiositeten
27 Begge deler: - Mistenksomhet feiltoker andre som fiendtlige - Selvhenføring - Konspirasjonene - Bære nag/vansker med å tilgi - Mistenker partneren for utroskap.
28 Tre faktorer (Falkum, 2006): 1. Mistenksomhet (kriterie 1-4) 2. Fiendtlighet (kriterie 5-7) 3. Grandiositet (har sett en del sammenhenger som ingen andre forstår) Sjalusi vekter minst
29 Paranoid PF er ute av DSM 5 Erstattes med: 1. Vurder forstyrrelse i personlighetsfungering. 2. Spesifikke patologiske personlighetstrekk - a) mistenksomhet - b) intimitetsunngåelse - c) fiendtlighet - d) uvanlige antagelser
30 Barndomserfaringer med gjentatte ydmykelser som ikke kan skyves vekk eller bli navngitt og dermed aldri er blitt gjennomarbeidet. Ofte verre enn skamming, likner mer på sjelemord. Oppvekstklima preget av erting, plaging, latterliggjøring, tyning, (benektet) sadisme. Eks først skremme vedkommende, for så å latterliggjøre vedkommende for å være redd og hjelpeløs.
31 Noen foreldre trenger at barnet deres er slemt ; blitt brukt, manipulert, lekt med Noen foreldre sliter med grensene og anerkjennelsen av den andres forskjellighet. Eks Er det bra for meg, er det bra for deg Hvordan kan en stole på omsorgspersoner som trenger å ydmyke, og ikke kan skille mellom selv/andre, dvs. hvordan overleve uten tillit?
32 Ofte foreldre med et annet temperament enn barnets, og som forteller dem at barnet lett kunne vært annerledes, noe som er umulig. Ofte foreldre med en dyp mistillit til fremmede. Du kan ikke stole på andre enn din familie. Traumer: Spesielt fysisk misbruk, høy grad av fiendtlighet, og krigstraumer - ikke like mye seksuellt misbruk (Halles et.al, 2004).
33 Teorien går på at de er redd kraften og makten i noe dårlig (svakt) inni seg. Dette benektes. Gjennom projeksjon løser de ett problem, men skaffer seg samtidig et annet (evigvarende) Tema som benektes og projiseres er ofte relatert til ydmykelse, det å bli vurdert, nedlatenhet, misunnelse, forfølgelse, seksuell interesse, religion, rase.
34 Freuds teori om benektet homofili og eget ønske om å være utro, er bare ett aspekt. Det å føle seg usikker, dårlig far, ektemann, ha en mangel, være svak er like sentrale Autoritetsproblematikken kan skyldes behovet for å seire over (mektige) forfølgere (foreldre)?
35 Fra psykotiske tilstander (organiserte vrangforestillinger) til hverdagsparanoia. Inn med findiagnostikk. En nevrotiker er villig til å se på muligheten for at hans mistenksomhet kommer fra en indre overbevisning om andres destruktive hensikter En med bord.alv. grad (eller i psykotisk område) vil putte et intenst press mot terapeuten for at de skal joine dem i deres overbevisninger om at vanskelighetene er eksterne. Uten en slik forsikring, er de heller ikke trygge med terapeuten
36 Psykopatene: I motsetning til psykopatene er de paranoide dypt relasjonelle og kan/vil elske Tvangspregede: I motsetning til de tvangspregede, skiller de seg i sine historier på ydmykelse. Den tvangspregede er redd for å bli kontrollert, men mangler den paranoides frykt for fysisk avstraffelse og emosjonelle mord. De tvangspregede samarbeider med intervjueren på tross av sine opposisjonelle sider, og terapeuten får ikke så mye angst, som de paranoide induserer
37 Kan likne på arrogant narsissisme, men de har mer tomhet (som må fylles), mens de paranoide forsvarer seg mot intenst selv hat/bebreidelser. Motoverføringen kan hjelpe deg i den differensialdiagnostiske vurderingen. Med den arrogant narsissisten føler du deg usynlig og kjeder deg, mens den megalomane paranoide vekker en intens følelse av å være eksponert eller presset. Speiler faktiske følelser
38 I motsetning til narsissistene som er redd for å miste masken og må imponere andre, slik at det dårlige inni dem ikke blir synlig, bruker de paranoide benektning og projeksjon så kraftig at det ikke blir noe skam igjen (å skjule)! Energien blir derfor brukt til å følge med på dem som de frykter vil kunne ydmyke dem. De skifter altså fokuset fra eget selv, til motivene til andre Eks fra onde mennesker vil drepe meg pga min livsstil til jeg føler skyld pga noen aspekter av mitt liv.
39 Paranoid PF kan inngå som en del av malign narsissisme dvs. har i tillegg antisosiale og narsissistiske trekk.
40 Unnvikende: Paranoide betror seg ikke til andre da de tolker andres intensjoner som truende (eks. bruke informasjonen mot dem), unnvikende ser i den andre en negativ mening (eks. latterliggjøring) av dem selv Schizoide: I motsetning til den schizoide som finner trøst i distanse fra andre, vil den paranoide verken finne trøst i eller utenfor relasjoner
41 De som har Paranoid PF, har samlet sett flest antall trekk, sammenliknet med andre PF. Sjekk for vekting før du starter med behandling. Her er det en fordel med depressiv og tvangspreget tilleggsproblematikk, ikke så kult med antisosial og (malign) narsissisme (diktatorer)
Utredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Definisjon: Gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. Forstyrrelsen starter tidlig i voksen alder, og er tilstede
DetaljerNarsissismens psykologi
Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerDet skambelagte skjules
SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerPAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS, Parental Alienation Syndrome,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!
NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerNarsissistens primitive misunnelse
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissistens primitive misunnelse
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerNarsissisme og vrangforestillinger
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerNarsissistisk PF Vanligvis en beskrivelse på personer som, for å opprettholde sin selvfølelse, trenger å få bekreftelse fra utsiden. Noen er så opptatt av å få narsissistisk påfyll (og dermed droppe andre
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerPAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert 12.05.2013
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerManipulasjonens forførende makt. Undervisning av Gerard Oord i Spiren søndag 16. desember 2012.
Manipulasjonens forførende makt Undervisning av Gerard Oord i Spiren søndag 16. desember 2012. Hva er manipulasjon? Manipulator er fra latin, manipulus, som betyr håndfull. I samfunnsvitenskapene brukes
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerOpplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?
Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet
DetaljerEt skrik etter lykke Et håp om forandring
Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
Detaljer«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.
«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerHVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?
HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerVold og aggresjon - en reaksjon på avmakt
Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerGode intensjoner er ikke nok
Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHysteriform PF Utredning med SCID 2:
Hysteriform PF Utredning med SCID 2: Hysteriform PF Hysteri tidligere brukt mot de nevrotiske med spekulasjoner om kjønn Referanse til fredus hysteri Histrionisk fra DSM 3: Teatralsk, kunstig, affektert
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerKirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen
1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle
DetaljerUngdommens raseri om ungdom med voldsproblemer
Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer Psykologspesialist Per Isdal «Alternativ til Vold» VOLD AVLER VOLD VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn UTFORDRINGEN
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerGud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.
56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger
DetaljerMYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører
MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerBokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes
Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av
DetaljerMeningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:
Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerMOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf
MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerKonflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12
Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerVelg GODE RELASJONER med andre
F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerINNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
DetaljerTormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?
Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerVrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen
Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer
DetaljerDen Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten
Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 15.02.2015 Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har nå i to søndager tatt for oss jordsmonnet som fruktbærende
DetaljerBedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)
Bedriftspsykologisk Rådgivnings R Tjeneste (BRT) Dr. Gunnar Cramer Psykiater Bygdøy y alle 21 0262 Oslo www.psykoterapi.org Teambygging Ledergrupper Bedriftens miljø Coaching Konfliktløsning Kontaktetablering
Detaljer