Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem, tlf , mob , ev. e-post

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem, tlf , mob , ev. e-post Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Møterommet er i vestibylen, inn hovudinngangen i Fylkeshuset, 1. etg. Det er sett opp slik tidsplan og program for møtet: 10.30: Behandling av sak Ko-17/12: Forvaltningsrevisjonsrapport nr 1/2012: Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har : Lunsj. Representantar frå administrasjonen er innkalla til å vere til stades ved behandlinga av saka, for å svare på spørsmål frå medlemmene og avklare andre saksforhold. Deretter saksbehandling av sak Ko-16/12. I saka møter rådgivar Eirik Jenssen, juridisk avdeling. Deretter ev. behandling av sak Ko-19/12 og vidare etter saklista Behandling av sak Ko-18/12: Forvaltningsrevisjonsrapport nr 2/2012: Samhandlinga med Statens Vegvesen, bestillarfunksjonen og kontraktsoppfølging. Representantar frå administrasjonen er innkalla til å vere til stades ved behandlinga av saka, for å svare på spørsmål frå medlemmene og avklare andre saksforhold. Deretter behandling av ev. resterande saker. Vedlagt følgjer til medlemmene, varamedlemmene og fylkesordføraren i trykt form møteinnkallinga med saksdokument, samt to særtrykk (forvaltningsrevisjonsrapportane). Øvrige mottakarar får møteinnkallinga og saksdokument m.m. via e- post. Sak Ko-22/12 (unnt. off., offl. 13, 1. ledd, jf. koml. 78 nr 7) blir berre sendt mottakarene som får dokumenta i trykt form. Det er sett opp slik saksliste:

2 Saksnr Innhold Uoff KO-16/12 Melding om status for oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonar KO-17/12 Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 1/2012: Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har. KO-18/12 Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 2/2012: samhandlinga med Statens Vegvesen, bestillarfunksjonen og kopntraktsoppfølging. KO-19/12 Arbeidstilsynet rapport frå tilsyn ved fylkestannlegens kontor. KO-20/12 Prosedyrar for val av forvaltningsrevisjonar og bestilling av selskapskontroll. KO-21/12 Økonomirapport pr Sentrale kontrollorgan. KO-22/12 Rapport om utført revisjonsarbeid i 2011 (unnt. off., offl ledd, jf. koml. 78 nr 7) RS-1/12 Finansrapport pr

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO-16/12 Kontrollutvalet Fylkestinget Melding om status for oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonar Bakgrunn Kontrollutvalet skal etter forskrift om kontrollutval 12 følgje opp tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt og rapportere til fylkestinget om status for oppfølginga. Det heiter i 12: 12. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. I merknaden til den nemnde 12 i forskrifta heiter det m.a.: Det er sentralt av hensyn til å sikre en lærende organisasjon at resultatene av forvaltningsrevisjonsprosjekter blir fulgt opp. Bestemmelsen pålegger kontrollutvalget et ansvar for å påse at det blir gjort. Alle forvaltningsrevisjonsrapporter skal systematisk følges opp for å se til at forvaltningen iverksetter tiltak for å rette opp påviste avvik/svakheter. Kontrollutvalgets ansvar for å påse at kommunestyrets/fylkestingets merknader blir fulgt opp gjelder også i forhold til saksområder som ligger til andre folkevalgte organer. Det er kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef/kommuneråd som har ansvar for oppfølgingen av kommunestyrets/fylkestingets merknader, jf. kommuneloven 23 nr. 2. Det ligger ikke til kontrollutvalget å fastsette hvordan administrasjonen skal følge opp påviste avvik/svakheter i det konkrete tilfelle. Det har årvisst vore fremja rapportar til kontrollutvalet om status i oppfølginga, med melding til fylkestinget der manglande eller mangelfull oppfølging har vore påpeika, eventuelt om forvaltningsrevisjonens anbefalingar er blitt imøtekomne og dermed kunne avkvitterast. Rutine for oppfølging i administrasjonen

4 Side 2 Som det går fram ovanfor er det fylkesrådmannen som har ansvaret for å følgje opp fylkestingets vedtak, og fastsette korleis dette skal gjerast. Hos fylkesrådmannen blir dette ivareteke av juridisk avdeling. Kontrollsjefen har bedt juridisk avdeling om ein statusrapport for oppfølgingsarbeidet med tanke på den årlege rapporteringa. Med brev av har juridisk sjef oversendt statusrapporten, som gir omtale av tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt som har vore behandla av fylkestinget inntil utgangen av Brevet med statusrapporten følgjer vedlagt. Rapporten har vore drøfta med fylkesrevisjonen, m.a. for å få fylkesrevisjonens vurdering og kommentar til opplysningane om status for oppfølginga. Vurdering Meldinga om status for prosjekt under oppfølging omfattar i alt 8 tidlegare forvaltningsrevisjonar. Det eldste prosjektet som framleis står til observasjon er frå 2004, medan dei andre er frå 2010 og seinare. I rapporten frå juridisk sjef er det foreslått at 3 prosjekt framleis skal stå som uavslutta, medan oppfølginga av dei resterande 5 er foreslått avslutta. Dei 3 prosjekta til vidare oppfølging er: 02/2010: Tannhelsetilbodet til marginale grupper. 03/2010: Undervisningstilbodet til marginale grupper. 01/2011: Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat. Kontrollsjefen har ikkje merknader til at desse 3 prosjekta framleis blir ståande til observasjon. Når det gjeld dei 5 prosjekta som er foreslått avkvittert, har kontrollsjefen slike merknader: 06/2004: Ressurs til driftspersonale ved dei vidaregåande skolane: Det står att å få gjort ei evaluering av modellen for tildeling av budsjettrammer til den enkelte skole, som fylkesutdanningssjefen meiner har fungert betre og betre ettersom åra har gått. Ei evaluering kunne ev. ha stadfesta dette, men kontrollsjefen skal ikkje, etter 8 år, halde fast ved at det blir gjort. Prosjektet kan dermed avkvitterast. 01/2010: Språkopplæring for minoritetar: Pkt. 4 i fylkestingets vedtak ved behandlinga av rapporten er ikkje blitt følgd opp, som vedkjem spørsmålet om eit eige tilbod om språkopplæring til minoritetsspråklege lærlingar. Slik kontrollsjefen les vedtaket vart utdanningsutvalet bedt om å vurdere tiltak for denne gruppa, noko som ikkje er gjort. Kontrollsjefen kan dermed ikkje tilrå at prosjektoppfølginga blir avslutta, og ber om at ei slik sak blir fremma for utdanningsutvalet i samsvar med fylkestingets ønskje. 02/2011: Status og utfordringar i trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal:

5 Side 3 Jamvel om anbefalingane i rapporten blir vurdert i den varsla komande gjennomgangen av trafikktryggingsstrategien, ser kontrollsjefen det slik at prosjektet ikkje kan avsluttast no. Kontrollutvalet bør ev. få fullmakt til å avslutte oppfølginga når den nye trafikktryggingsstrategien er vedteken, og dei nemnde tilhøva er blitt vurdert innarbeidd i strategien. 03/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats: Anbefalingane i rapporten synest å vere ivaretekne, jamvel om det framleis er uavklart om etablering av kraftlina Fardal Ørskog endeleg vil løyse kraftforsyningssituasjonen for fylket, ev. om dei mobile kraftverka må bli ståande. Når det gjeld oversendingsframlegga til fylkesutvalet og behandlinga av desse, gjeld dette tilhøve av politisk karakter som må følgjast opp i andre samanhengar. Etter det kontrollsjefen kan sjå er det ikkje gitt noka tilbakemelding til fylkesutvalet om på kva måte dei nemnde omsyna skal bli følgde opp. Oppfølging av prosjektet kan etter dette avsluttast for det som vedkjem anbefalingane i rapporten. 04/2011: Gang- og sykkelvegar for alle: Med svaret frå juridisk avdeling blir nokre av tiltaka i den vedtekne gang- og sykkelvegstrategien frå 2007 ikkje foreslått gjennomført, m.a. etablering av ei tverrfagleg gruppe for å vurdere prioriteringa av bygging av gang- og sykkelvegar. Poenget her var at andre omsyn enn berre årsdøgntrafikken burde vektleggast i prioriteringa (m.a. omsyna til bulyst, folkehelse, næringsverksemd m.m.). Av svaret framgår det at samferdselsavdelinga har ansvar for å sjå til at desse omsyna blir ivaretekne gjennom regionale møte med kommunane m. fl. Det er neppe tvil om at fokuset på gang- og sykkelvegar har fått auka merksemd, også i form av auka løyvingar dei seinare åra. Det bør imidlertid ligge til politiske organ å vurdere om behandlingsmåten av desse sakene er formålstenleg. Kontrollsjefen vil tilrå at oppfølginga av rapporten blir avslutta med dette. Avslutning Etter ovanståande vil kontrollsjefen tilrå at til saman 5 prosjekt framleis blir ståande til observasjon, medan oppfølginga av 3 prosjekt kan avsluttast. Forslag til vedtak: Fylkestinget sluttar seg til at oppfølginga av følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt kan avsluttast: 06/2004: Ressurs til driftspersonale ved dei vidaregåande skolane. 03/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats. 04/2011: Gang- og sykkelvegar for alle. Følgjande prosjekt blir framleis å følgje opp: 01/2010: Språkopplæring for minoritetar. 02/2010: Tannhelsetilbodet til marginale grupper. 03/2010: Undervisningstilbodet til marginale grupper. 01/2011: Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat.

6 Side 4 02/2011: Status og utfordringar i trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal. Kontrollutvalet får fullmakt til ev. å avslutte oppfølginga av prosjekt 02/2011 når den nye trafikktryggingsstrategien er vedteken. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Brev frå juridisk sjef av Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapportar Juridisk avdeling - Rapportar til oppfølging i 2012

7

8 notat Frå: Juridisk avdeling, Eirik Jenssen Til: Kontrollutvalet Dato: Ref: /2012, Rapporter til oppfølging i 2012 Rapporter frå førre oppfølging 06/2004: Ressurs til driftspersonale ved dei vidaregåande skolane. Jf. sak Ko-38/04 og T-72/04, Ko- 6/06 og T-3/06, Ko-8/07 og T-3/07, Ko-18/09 og T-24/09, Ko-17/10 og T-22/10, og Ko-23/11 og T-29/11 I prosjektet konkluderte revisjonen med at skolane ikkje fullt ut brukar den stillingsressursen for driftspersonale dei har fått tildelt. Anbefalinga frå revisjonen omhandla m.a. at det ville vere ei oppgåve for utdanningsavdelinga å sjå nærare på kva som ligg bak innsparinga/meirforbruket i driftspersonalstillingane, og om det er nødvendig å ta omsyn til dette i ressurstildelinga til skolane. Denne saka vart drøfta med utdanningsavdelinga den 20.april Utdanningsavdelinga peiker særleg på at rammestyringsprinsippet gjer det nødvendig for den enkelte skole å vurdere omfanget av stillingsheimlar til driftspersonale uavhengig av kva budsjettkriterium som ligg til grunn. Dette arbeidet vert i hovudsak rektorane sitt ansvar. Det vert påpeika frå utdanningsavdelinga at budsjettkriteria i all hovudsak vert oppfatta som objektive og rettferdige frå rektorane si side slik dei er i dag. Utdanningsavdelinga viser og til at skolane sin økonomiske situasjon har betra seg dei siste åra. Rekneskapen for 2010 syner at berre 8 av dei vidaregåande skolane hadde meirforbruk i Ingen av skolane hadde meirforbruk over kroner. Utdanningsavdelinga meiner dette indikerer at budsjettkriteria/budsjettildelingsmodellen samla sett fungerer godt i høve til formålet. Utdanningsavdelinga opplyste i 2011 at budsjettkriteria ikkje var ferdig evaluerte og at det, slik personalsituasjonen har vore, har vore naudsynt å utsetje dette arbeidet. For å kunne gje kontrollutvalet i fylket eit positivt svar på oppfølginga av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurs til driftspersonale ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, vil fylkesrådmannen følgje opp saka vidare. Status Fylkesutdanningssjefen vil vise til side 2 i forvaltningsrevisjonsrapporten: Ved samanlikning mellom budsjettert og faktisk bruk av ressurs til driftspersonale ved dei vidaregåande skolane er det viktig å ha klart for seg at innanfor Rammestyringssystemet kan skolane disponere sitt budsjett slik dei finn det mest formålsteneleg for drifta av skolen. Det er såleis opp til den enkelte skole å forvalte sine ressursar slik at dei held seg innafor ei total budsjettramme. Dette er sjølve kjernen i rammestyringsprinsippet. Når skolane har fått tildelt ei budsjettramme står dei fritt til å disponere denne slik dei sjølv finn mest tenleg for å nå sine mål. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

9 Fylkesutdanningssjefen har sett litt på forholdet mellom korleis midlane vert tildelt gjennom budsjettildelingsmodellen og korleis skolane fordeler desse i sine budsjett. I 2009 fordelte budsjettildelingsmodellen om lag 98 millionar kroner til reinhald, vaktmeister, sekretær, it-konsulent, bibliotekar og ekstraordinære driftsstillingar. Skolane hadde på si side lagt inn i sine opphavlege budsjett om lag 99 millionar kroner til slike utgifter. Vidare tildelte budsjettildelingsmodellen om lag 844 millionar kroner til løn totalt. Skolane hadde på si side lagt inn i sine opphavleg budsjett om lag 839 millionar kroner til lønsutgifter. Ut i frå desse tala kan det synast som det er grunn til å meine at det er bra samsvar mellom korleis budsjettildelingsmodellen tildeler midlar og korleis skolane fordeler dei tildelte midlane i sine budsjett. Sjølv om det ikkje er gjort ei formell evaluering av tildelingsmodellen er det fylkesutdanningssjefen sitt klåre inntrykk at modellen stort sett verkar godt. Skolane er godt kjent med korleis modellen verkar og dei vert tildelt ressursar som gjer det mogleg å få balanse i drifta samstundes som ein oppnår god kvalitet i utdanninga. Fylkesutdanningssjefen meiner det ikkje er grunnlag for å gjere ein ytterlegare evaluering av budsjettkriteria for ressurs til driftspersonale all den tid alle partar er nøgde med modellen slik den verkar i dag. Ein seier seg elles lei for at det ikkje er lagt fram ei eiga sak om evaluering av budsjettildelingsmodellen for ressurs til driftspersonale. Fylkesrådmannen vil på bakgrunn av dette avslutte oppfølginga av denne rapporten. 01/2010 Språkopplæring for minoritetar Jf. sak Ko-10/08 og T-4/10, og Ko-23/11 og T-29/11 Ved behandlinga av saka (T-4/10) gjorde fylkestinget følgjande vedtak: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten Språkopplæring til språklege minoritetar i vidaregåande opplæring og kontrollutvalets merknader til vitande. 2. Fylkestinget viser til at det er svært få høyringssvar til rapporten, og oppmodar om at dei vidaregåande skolane gir fråsegn til slike rapportar. 3. Fylkeskommunen må sikre at lærarane i vidaregåande skule får tilfredsstillande opplæring i migrasjonspedagogikk. 4. Fylkestinget viser til punkt 1.6 i forvaltningsrevisjonsrapport 1/2010, punkt 1.6. Lovendringa i opplæringslova 3-12 frå inneber ei svekking av lærlingane sine rettar. Fylkestinget bed utdanningsutvalet arbeide for eit pilotprosjekt der tilskottsordninga også kan gjelde lærlingar og unge under opplæring i bedrift. Oppfølginga i 2011 viste at alle anbefalingane var følgt opp, med unntak av punkt 4 i vedtaket om at administrasjonen skulle arbeide for eit pilotprosjekt. Fylkesutdanningssjefen tok sikte på å legge fram ei sak for behandling for utdanningsutvalet omkring dette i løpet Status Det er ikkje satt i gang eit pilotprosjekt i forhold til minoritetsspråklege lærlingar i Møre og Romsdal. Det er heller ikkje planer om eit slikt prosjekt. Fylkesutdanningssjefen har vurdert spørsmålet og meiner at minoritetsspråklege lærlingar får støtte gjennom det ordinære tilskotet. I tillegg er det mogleg for den enkelte bedrift å søke om ekstra midlar frå fylkeskommunen etter behov, då må det liggje ein sakkunnig vurdering som vedlegg. Fylkesrådmannen vil på bakgrunn av dette avslutte oppfølginga av denne rapporten. 03/2010: Undervisningstilbodet til marginale grupper. Jf. sak Ko-26/10 og T-46/10, og Ko-23/11 og T-29/11 Ved behandlinga av saka T-46/10 gjorde fylkestinget følgjande samrøystes vedtak: Fylkestinget tar rapporten undervisningstilbodet til marginale grupper til vitande og ber om at anbefalingane i kap. 4 blir følgde opp.

10 I revisjonen sine anbefalingar går det fram at det må kome på plass formaliserte rutinar og samarbeidsavtalar som er dekkjande for alle områda. Revisjonen peika på at det må det gjerast ei vurdering av kva som er eit føremålstenleg opplæringstilbod til elevar i vidaregåande opplæring i institusjonar, og om det tilbodet som ungdommen har i dag er reelt. Revisjonen så det til slutt som tenleg å ha tilgjengeleg informasjon/statistikk over dei ulike områda, for betre å kunne følgje opp resultata Ved oppfølginga i 2011 opplyste utdanningsavdelinga at dei hadde begynt på arbeidet med å få på plass rutinar og følgje opp anbefalingane. Status Utdanningsavdelinga kan opplyse at dei inngjekk ein ny avtale med Ålesund kommune om sjukehusundervisning ved Ålesund sjukehus gjeldande frå 1. august Denne avtalen skal evaluerast første gang no i haust, Dette vil danne mal for samarbeidet med dei andre sjukehusa. Utdanningsavdelinga held også på å justere rutinane for det daglege arbeidet. Det er ved sjukehuset i Ålesund det er det største omfanget av elevar som har rett til andre sjukehusundervisning. Dei andre sjukehusa i fylket har stort sett berre korttidsopphald og poliklinisk behandling. Utdanningsavdelinga er igang med arbeidet med å finne ut kva type informasjon og statistikk det er tenleg å samanfatte for å kunne ha eit godt bilde av kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet generelt og herunder også undervisningstilbodet til marginale grupper. Dei har som mål å få på plass ei skisse til ein slik plan i løpet av året. Fylkesrådmannen vil fortsette å følgje opp denne rapporten då det står att noko arbeid. 02/2010: Tannhelsetilbodet til marginale grupper. Jf sak Ko-16/10 og T-23/10, og Ko-23/11 og T-29/11 Etter oppfølginga i 2011 stod det att eitt punkt å følgje opp frå fylkestinget sitt vedtak i sak T-23/10: Fylkestinget merkar seg spesielt at personar som mottar pleie finansiert med omsorgsløn, fell utanfor ordninga med gratis tannpleie. Fylkestinget ber om ei eiga sak vedrørande innføring av gratis tannpleie for denne gruppa. Kontrollutvalet fekk i sak T-29/11 mynde til å avslutte oppfølginga av denne saka når det blei stadfesta at ei eiga sak vart lagt for fylkestinget. Status Under behandling av sak T-69/10 Økonomiplan i fylkestinget sitt møte 7. desember 2010 sette representanten Steinar Reiten (KRF), Camilla Storøy Hermansen (KRF) og Asbjørn Rutgerson (Sl/Tvp) fram følgjande oversendingsforslag: Fylkestinget viser til vedtak i sak T-23/10, og ber om at innføring av gratis tannpleie til personar som mottar pleie finansiert med omsorgsløn, blir vurdert i samband med rullering av fylkestannhelseplanen i løpet av Økonomiske konsekvensar blir å kome attende til ved behandlinga av budsjett og økonomiplan hausten Forslaget blei samrøystes vedteke oversendt fylkesutvalet utan realitetsvurdering. Fylkesutvalet behandla oversendingsforslaget i sak U-2/11, og vedtok å oversende det det til fylkesrådmannen for vidare vurdering. Arbeidet med fylkestannhelseplanen er under arbeid og skal etter plana leggast fram for fylkestinget i juni Fylkesrådmannen vil difor følgje opp denne saka inntil tannhelseplanen er lagt fram for fylkestinget, og spørsmålet om gratis tannpleie til personar som mottar pleie finansiert med omsorgsløn er vurdert.

11 Nye rapporter sidan førre oppfølging 01/2011: Etablerarordningar og nyskaping - forventningar og resultat. Jf. sak Ko-21/11 og T-27/11 Samrøystes vedtak i fylkestinget : Fylkestinget tar til vitande forvaltningsrevisjonsrapport nr 1/2011: Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat og ber om at anbefalingane i kap. 4 blir følgde opp. I revisjonen sine anbefalingar går det fram at det bør vurderast å sjå nærare på registrering av effekt. Vidare anbefaler revisjonen at det vurderast tiltak for å få til ei betre fordeling av etablerarstipendet, og at ein ser på moglegheita for registrering av innvandrarar. Vidare blir administrasjonen beden om å vurdere nytta av tiltak for betring av oppfølging, statistikk, registreringar og sikring av overleving. Til slutt peiker revisjonen på at administrasjonen bør vurdere å innhente informasjon i frå verksemder som har motteke støtte eller rettleiing frå dei. Status Regional- og næringsavdelinga vil ta med tilrådingane frå fylkesrevisjonen inn i arbeidet med handlingsprogram for verdiskaping 2013, og tildelingsbrev til Innovasjon Norge Der vil ein også vurdere om det er mogleg å få til ei meir omfattande registrering av effektar av etablerarstipend. Regional- og næringsavdelinga vil også vurdere om det er fornuftig å be Innovasjon Norge rapportere på kor stor del av etablerarstipendet som går til innvandrarar. Fylkesrådmannen vil fortsette å følgje opp denne rapporten. 02/2011: Status og utfordringar i trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal Jf. sak Ko-22/11 og T-28/11 Samrøystes vedtak i fylkestinget Fylkestinget tar til vitande forvaltningsrevisjonsrapport nr 2/2011 Status og utfordringar i trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal og ber om at anbefalingane i kap. 4 i rapporten blir følgde opp. I revisjonen sine anbefalingar går det fram at fylkestrafikktryggingsutvalet bør få lagt saksdokumenta på fylkeskommunen si heimeside. Vidare anbefaler fylkesrevisjonen at administrasjonen vurderer om verksemda til samferdselsavdelinga og dei større fysiske tiltaka retta mot trafikktrygging, kan integrerast i Handlingsplan for trafikktrygging i Møre og Romsdal. Dette kan ein vurdere om det kan sjåast i samband med det arbeidet som er bestilt, vedrørande gjennomføringa av fullgod trafikksikkerheitspolitikk. Status Saksdokumenta frå FTU blir lagt ut på nettsidene til fylkeskommunen. Samferdselsavdelinga og Statens vegvesen er i ferd med å utarbeide ein trafikktryggingsstrategi. Denne strategien skal sjå på organiseringa av trafikktryggingsarbeidet i fylkeskommunen, kva deltakarar som skal vere aktive medspelarar og kva deltakarar vi skal samarbeide med på andre måtar. Dei to siste anbefalingane kan ikkje løysast isolert, men må sjåast i samanheng med den totale gjennomgangen vi no er i gong med. Strategien skal vere etter planen leggast fram for FTU i august i år. Fylkesrådmannen meiner at anbefalingane er følgt opp. Med ferdigstilling av trafikktryggingsstrategien vil også dei siste anbefalingane få si avklaring. Fylkesrådmannen vil med dette avslutte oppfølginga av denne rapporten.

12 03/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats. Jf. sak Ko-30/11 og T-55/11 Samrøystes vedtak i fylkestinget Fylkestinget tek rapporten Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal, fylkeskommunens innsats til vitande, og ber om at anbefalingane i kap. 5 blir følgde opp. Med følgjande oversendingsforslag: Vedkomande fornybar energi: Satsinga på fornybar energi innan vindkraft, sol- og bioenergi og havkraft blir i større grad lagt til dei tre regionale kompetansesentra. Vedkomande Energiregion Møre: I tillegg vil fylkestinget gje følgjande signal for det vidare arbeidet i Energiregion Møre: - Arbeidet bør sjåast i samanheng med gjennomføring av Energi- og klimaplanen i form av årlege handlingsplanar kopla til budsjett og økonomiplan. - Energisparing, også i eigen organisasjon, bør få eit større fokus i form av energileiing, energioppfølgingssystem og fysiske tiltak. - Fylkeskommunen bør gå føre når det gjeld å bygge miljø- og energivenleg (vurdere lågenergibygg, passivhus eller aktivhus og nye fornybare energikjelder når ein skal bygge nytt) - Fylkeskommunen bør legge vekt på god isolasjon og vurdere konvertering til nye fornybare energikjelder ved rehabilitering av eldre bygg. - Fylkeskommunen bør, som del av Energiregion Møre, vurdere å opprette eit forum for stasjonær energibruk. Oversendingsforslaga blei behandla i fylkesutvalet i sakane U-132/11 og U-133/11. Begge blei vedtekne oversendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. Av revisjonen sine anbefalingar går det fram at fylkeskommunen bør fortsette arbeidet med å nå målsettingane for prosjektet. Vidare blir administrasjonen oppmoda om å søke å avklare uklare mål. Vidare anbefaler rapporten at større gjennomførte prosjekt blir evaluert. Som en del av evalueringa blir det peika på at risikovurdering av måloppnåinga bør inngå. Status Kompetansesentra: Regional- og næringsavdelinga kan opplyse at eit resultat av Energiregion Møre sin satsing på fornybar energi er at det er etablert tre kompetansesentra på Runde (havenergi), Tingvoll (sol og bio) og Smøla (vind). Desse sentra er fokusert på visning og formidling av kunnskap om fornybar energi og er ein stad der forskarar og studentar får høve til å studere fullskala energianlegg innan sine fagområde. Kompetansesentra er ikkje eigna til å arbeide med strategiske oppgåver og forvaltningsoppgåver (t.d. tilskotssaker) som gjeld heile fylket. Det er oppgåver som må løysast på eit regionalt nivå og som krev kompetanse på regionalt nivå. Det vil og vere formelle hindringar for å delegere forvaltningsoppgåver til sentra som for nokre sitt vedkomande er organisert som aksjeselskap eller som prosjekt i eit aksjeselskap. Dersom kompetansesentra skal styrkast så må det skje ved tilføring av nye ressursar ikkje ved å flytte knappe ressursar (1 stilling) frå regionalt nivå og fordele denne på 3 sentra. Klimaplanen Då Klimaplanen vart utarbeidd var Energiregion Møre ein del av arbeidsgruppa i det prosjektet. Handlingsplanen for Energiregionen (fornybardelen) blei i stor grad løfta inn i klimaplanen i og med at dei to planane ikkje var i fase i tid. Slik sett er Klimaplanen og Handlingsplanen for Energiregion Møre godt koordinert med omsyn til fornybar energi. Energisparing Energieffektivisering er ein fokusert del av Energiregion Møre sitt arbeid. I 2009 blei det initiert eit pilotprosjekt innan energieffektivisering i næringslivet i samarbeid med Svorka Energi AS, Enova, interesserte bedrifter i Svorkaområdet og Energiregion Møre. Kartleggingsfasen var finansiert 50/50 av bedriftene og Energiregion Møre. Dette prosjektet har etter ein kartleggingsfase i bedriftene no kome over i ein fase der tiltak blir iverksett. Det er oppretta ei såkalla energinettverk Energinettverk

13 Svorka - (finansiert av bedriftene og ENOVA) med ansvar for gjennomføring, motivasjon og kompetanseformidling energileiing og energioppfølging. Dei positive erfaringane frå dette prosjektet har ført til etablering av ei ordning med tilskot til energianalysar i bedrifter. 1 I tillegg til pilotprosjektet er det initiert fleire andre tilsvarande energieffektiviseringsprosjekt i samarbeid med andre nettselskap. Etter initiativ frå Energiregion Møre er det og initiert eit prosjekt i samarbeid med ByVe som går på energileiing i vidaregåande skole. Til no er to skolar Surnadal og Romsdal omfatta av dette prosjektet. Prosjektet er no leia av ByVe og blir vidareført i 2012 med eiga løyving til drift og utstyr. Prosjektet baserer seg på at brukarane av skolen skal bli involverte, kvar på sin måte. Samstundes som rapportering av energidata vil vere sentralt. Desse to pilotprosjekta vil bli evaluert ved utgangen av Resultata frå evalueringa vil gje svar på om prosjektet skal fortsette og eventuelt utvidast. Elles er det riktig å nemne det store arbeidet som vert lagt ned for å organisere og dokumentere økonomisk god drift ved alle skolane. Frå utgangen av 2012 vil nytt FDV-system (Forvaltning - Drift - Vedlikehald) vere tatt i bruk på alle skolane. Dette gjev forutsigbare rutinar for drift der oppfølginga er dokumenterbar. Bygg Vidare er det i ByVe sitt KS-system som skal nyttes ved alle byggeprosjekt innført eigen prosedyre med momentliste for vurdering av miljøomsyn. ByVe søkjer alltid å stette dei gjeldande lover og forskrifter, og ein søkjer å tilpasse seg utviklinga i bransjen etter beste evne og tilgjengeleg økonomi. Det føreligg rapport til energiutvalet om energikjelder som vert nytta mot eigne bygg. Fasaderehabilitering inkludert utskifting av vindauge er eit prioritert område. For tida har ByVe på gang slikt arbeid ved 6 vidaregåande skoler. Det vert då skifta vindauge til dagens beste standard og fasadane vert tilleggsisolert og gitt ny fasadekledning der det er naudsynt. Tilleggsisolering av tak må normalt tas i samanheng med utskifting av taktekking. Dette kan tildels gje store utfordringar dersom eim skal oppnå eit fornuftig resultat med akseptabel kostnad. Oppgradering av golvkonstruksjonar med tilleggsisolering er normalt ikkje aktuelt grunna store kostnader. Ved større opprustingsarbeid er det normalt å skifte til vannbårne anlegg for varmefordeling slik at ein kan velje tilknyting til forskjellige energikjelder. Normalt har fylkeskommunen valt tilknyting til fjernvarme der dette er tilgjengeleg - f. eks. Ålesund. Ved andre skolar nyttar ein luft til vann varmepumpe kombinert med el.kjel. Det vert no vurdert eit forsøk med varmepumpe basert på borede brønnar til grunnvatnet. Forum stasjonær energibruk Det er alt etablert (2008) eit Forum Fornybar der aktørar med engasjement og aktivitet innan fornybarsektoren blir invitert inn. Det blir arrangert 2 samlingar i dette forumet pr. år. Til møta i forumet blir det henta førelesarar frå ulike instansar nasjonalt og regionalt. Forumet er ikkje avgrensa berre til stasjonær energibruk, men og fornybar energibruk i transportsektoren. T.d. var bruken av elbilar eit fokusert tema i Forum Fornybar fungerer etter intensjonen. Vi kan ikkje sjå at det er behov for å opprette eit eige forum for stasjonær fornybar energibruk i tillegg til det eksisterande Forum Fornybar. Revisjonens anbefalingar Energiregion Møre er blitt ein integrert del av den fylkeskommunale driftsorganisasjonen, og arbeidet med målsettingane blir vidareført. Sidan saka blei behandla i fylkestinget i oktober 2011 har nasjonale myndigheiter den 21. desember 2011 gitt Statnett løyve til å bygge kraftlina Ørskog Fardal. Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag som rutine å evaluere større prosjekt for å måle effektane av dei. For Energiregion Møre sin del blei det årleg utarbeida rapportering på prosjektet som blei lagt fram for styringsgruppa for prosjektet / programmet. Denne rapporteringa danna grunnlag for eventuell revidering av program og mål for den vidare satsinga. 1 Jf. sak NM-43/11 A -- Etablering av ei ordning med tilskot til energianalyser

14 Når det gjeld risikovurdering av måloppnåing viser fylkesrådmannen til at risikovurdering er ein del av rutinane for gjennomføring av prosjekt i fylkeskommunen, og som er dokumentert i prosjekthandboka. Fylkesrådmannen vil på denne bakgrunn avslutte oppfølginga av denne rapporten. 04/2011: Gang- og sykkelvegar for alle Jf. sak Ko-41/11 og T-71/11 Samrøystes vedtak i fylkestinget Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om Gang- og sykkelvegar for alle til vitande, og ber om at anbefalingane i rapporten (s. 18) blir følgde opp. Fylkestinget forventar at det skjer ei rask avklaring administrativt av kven som har oppfølgingsansvaret for transportstrategien for gåande og syklande. Fylkestinget føreset at gang- og sykkelvegar får høg prioritet i alle nye vegprosjekt og vegpakkar. Av revisjonen sine anbefalingar finn vi forslag om at det bør etablerast ei tverrfagleg arbeidsgruppe for utarbeiding av framtidige handlingsprogram/ prioriteringar av gang- og sykkelvegar i samsvar med Fylkestinget sitt vedtak. Vidare blir det peika på at det er viktig at det vert løyvd økonomiske midlar i samsvar med vedtekne planar som prioriterer gang- og sykkelvegprosjekt i fylket. Til slutt av anbefalingane blir det trekt fram at det bør lagast ein oppfølgingsplan, som fastset ansvar for å arbeide med tiltak i transportstrategien, herunder krav til prosess, involvering av relevante samarbeidspartnarar og framdrift. Status Oppfølgingsansvaret for transportstrategien for gåande og syklande er eit ansvar for samferdselsavdelinga, og gjennom dette ansvaret vil ein sikre at det blir løyvd økonomiske midlar i samsvar med vedtekne planar som prioriterer gang- og sykkelvegprosjekt i fylket. Samtidig som ein sikrar oppfølging av tiltak i transportstrategien. Forholda for gåande og syklande er alltid et viktig tema når nye vegprosjekt og utbetring av eksisterande veg blir diskutert. Fylkesrådmannen ser det ikkje som naudsynt å etablere ei tverrfagleg gruppe for utarbeiding av framtidige handlingsprogram / prioriteringar. Investeringsprogrammet for fylkesvegar, som også inneheld programområde gang- og sykkelvegar, inneheld prioriteringar og planer for dei komande ti år. Utarbeidinga skjer i samarbeid mellom samferdselsavdelinga og Statens vegvesen på bakgrunn av behov innmeldt av kommunar og andre aktørar gjennom dei regionale møte som samferdselsavdelinga arrangerer kvar haust. Krav til medverknad og prosessar er og i stor grad ivaretatt gjennom dei regionale møta. Elles kan samferdselsavdelinga vise til at med ei satsing på 40 mill kvart år (SA-35/12) har Møre og Romsdal fylkeskommune auka satsinga betydeleg etter at øvrige riksvegar vart overført til fylket ("nye" fylkesvegar). I tillegg er det løyvd midlar gjennom 50/50-ordninga som gir kommunane moglegheit til å vere med på spleiselag for å få realisert g/s-prosjekt. Her er det ein auke frå 17,6 mill. kr i 2011 til 20,8 mill. kr. i 2012 (kjelde: SA-31/12). Det skal leggast fram ei sak for fylkestinget som vurderer framtida til 50/50-ordninga. Fylkesrådmannen vil med dette avslutte oppfølginga av denne rapporten.

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO-17/12 Kontrollutvalet Fylkestinget Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 1/2012: "Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har." Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-68/10 å be kontrollutvalet om å gjennomføre ei undersøking knytt til fylkeskommunens strategiar for å rekruttere og behalde lærarar innan vidaregåande opplæring. Kontrollutvalet gav i sak Ko-35/11 fylkesrevisjonen oppdraget med å gjennomføre undersøkinga. Rapporten frå fylkesrevisjonen om resultatet av undersøkinga, nr 1/2012, følgjer vedlagt som særtrykk. Det er innleiingsvis gitt eit samandrag av rapporten (kap. 0). Rapporten har vore sendt på høyring til aktuelle partar, og høyringsfråsegnene er vedlagt rapporten og elles kommentert i kap. 4. Fylkesrevisjonens konklusjon og anbefalingar går fram av kap. 5. Vurdering Trass i fleire ulike verkemiddel for å rekruttere undervisningspersonale, viser rapporten at skolane strevar med få tak i lærarar med den kompetansen som er ønskeleg. I sin yttarste konsekvens har klassar blitt lagde ned som følgje av manglande kvalifisert lærarpersonale. I mange tilfelle har ein godtatt bruk av lærarar utan godkjent utdanning, og i enkelttilfelle og bruk av driftspersonale i undervisninga. Løn og lønsincentiv er i liten grad brukt som verkemiddel i rekrutteringa, og rektorane vegrar seg elles for å ta i bruk dette. Det har vore eit mål å få eldre lærarar til å stå lenger i arbeidet, gjennom ulike seniortiltak frå 55 års alder. Men tilbakemeldingar frå mange av rektorane tyder på at tiltaka ikkje aukar avgangsalderen, ved at dei ikkje er tilstrekkeleg attraktive. Også her blir lønsincentiv, mindre undervisningstid og meir fleksibel tilrettelegging av arbeidsdagen nemnt som tiltak med større verknadskraft. Rapporten frå fylkesrevisjonen tyder på at ein så langt må kunne seie at fleire av dei tiltaka som fylkeskommunen nyttar for å rekruttere og behalde lærarar har hatt avgrensa effekt. Det er uansett viktig å evaluere effekten av tiltak som blir iverksett, og ev. korrigere kursen når verknaden blir liten. Enkelte av tiltaka er

16 Side 2 gode, men kan gjerast meir effektive slik at resultatet blir betre, jf. anbefalingane i kap. 5 i rapporten. Høyringssvara har elles ikkje gitt grunnlag for å endre konklusjonane eller anbefalingane i rapporten. Forslag til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har til vitande, og ber om at anbefalingane i kap. 5 blir følgde opp. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg (særtrykk) 1 Forvaltningsrevisjonsapport nr 1/2012: "Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har."

17 Fylkesrevisjonen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: E-post: Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har Forvaltningsrevisjonsrapport 01/2012 Ein tydeleg medspelar

18 Innhold 0. Samandrag Innleiing Problemstilling Revisjonskriterium Metode Avgrensing Problemstilling 1: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylke overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? Behaldninga av lærarar i den vidaregåande skolen Rekrutteringa av lærarar Gjennomtrekk og avgang Oppsummering Problemstilling 2: Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse verkemidla? Rekruttering: Kompetanseutvikling: Etter- og vidareutdanning og fagnettverka i dei vidaregåande skolene Kort om øvrige kompetanseutviklingstiltak: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Karrierevegar og løn Livsfase og seniorar Vurdering Høyringsprosess Samandrag av høyringsfråsegn Høyringsfråsegnenes verknad for utforming av endeleg rapport Konklusjon og anbefaling Litteratur: Revisjonskriterier Vedlegg... 29

19 0. Samandrag Bakgrunnen for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er at fylkeskommunen etter kvart har fått ein aldrande lærarstab, og at ein har merka auka rekrutteringsutfordringar. Føremålet med prosjektet er å få avdekka på kva måte utfordringane er møtt, og i kva grad ein har lukkast med verkemidla. Prosjektet har desse problemstillingane: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylkeskommune overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen, kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane og i kva grad har ein lukkast med desse virkemidla? I prosjektet har vi funnet at Møre og Romsdal fylkeskommune er av dei fylka som har hatt størst auke i andelen eldre lærarar, samstundes som fylket er av dei som har hatt størst nedgang i andelen yngre lærarar. Vi har og funne at dei eldste lærarane, dei over 65 år, har nær dobla sin andel, slik at fylkeskommunen står ovanfor ei stor generasjonsveksling samstundes som det for fleire lærargrupper er vanskeleg å rekruttere medarbeidarar. ¾ av rektorane har vanskar med å rekruttere lærarar, og det er spesielt innan yrkesfaga skolane slit med rekrutteringa, då m.a. TIP, elektrofag, byggfag og maritime fag. Vi finn og at det er utfordringar, både no, og spesielt framover, m.o.t. realfagslærarar, som t.d. har naudsynt kompetanse i fysikk og matematikk. Rekrutteringsvanskane har m.a. resultert i fleire vakansar, bruk av overtid, tilfelle med bruk av driftspersonale i undervisninga, auka bruk av lærarar utan godkjend utdanning og at skoletilbod har vorte lagt ned. Rekrutteringsvanskane medfører og i fleire høve at lærarar med hovudfag vert erstatta av lærarar med lågare utdanning. Fylkeskommunen har etablert fleire verkemiddel for å møte rekrutteringsutfordringane, m.a. eit nytt system og verktøy som grunnlag for rekruttering, introduksjonsprogram for nytilsette, trainee- og hospiteringsordning. Vidare har fylkeskommunen fleire kompetanseutviklingstiltak som t.d. 50/25/25-ordninga, fagnettverka, anna etterutdanning, interne kurs, leiarutviklingsprogram, mentorprogram og rettleiing for nytilsette. Eit av dei tilboda som retter seg mot flest lærarar, er fagnettverka. I kor stor grad ein lukkast med dette tiltaket avheng av korleis ein organiserer dette slik at størst mogleg andel av lærarane tek del i dette tilbodet. Rettleiingsordning for nytilsette er viktig tilbod, både m.o.t. å rekruttere og behalde nytilsette lærarar, då m.o.t. at dette er ei gruppe med høgare turnover-potensiale enn eldre lærarar. Ein er ikkje kome i mål med ordninga, slik det er forutsett. Løn som verkemiddel for å rekruttere nyttast med varsemd, og det kan sjå ut til at bruken av løn vert knytes opp mot graden av rekrutteringsvanskar. Ein god livsfasepolitikk avheng av at det vert tilrettelagt individuelle ordningar. Av svara revisjonen har fått frå rektorane i dette prosjektet, er det tilfelle der slike behov som vert melde ikkje kan imøtekomast. Revisjonen har ikkje data om kva behov som er meldt, men i verste høve kan dette føre til at nokre lærarar sluttar før dei har planlagt. Det kan og sjå ut til at rektorane opplever vanskar med å gje individuelle godar/tiltak til einskilde seniorar og ikkje til andre. Ein får då konfliktar i arbeidsmiljøet, slik at verknadsfulle tiltak kanskje ikkje vert sett i verk. Om det er mogleg å sjå dette i samanheng med dei behova rektorane svarar at dei ikkje kan imøtekome, kan resultatet vere at ein ikkje nyttar verkemiddelpakka for seniorar i ein slik grad som ein har mogleik for. Om dette er tilfelle, lukkast ein ikkje med livsfasepolitikken i den grad ein har mogleik for. På bakgrunn av konklusjonane som følgjer av denne rapporten, har revisjonen kome med anbefalingar til fylkeskommunen. 1

20 1. Innleiing I samband med val av prosjekt innan forvaltningsrevisjon i 2011, vart prosjektet Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har etter vedtak i sak T-68/10, den , ført inn på liste over prioriterte prosjekt. Den konkrete bestillinga av prosjektet vart vedteke i kontrollutvalet i sak KO-35/11, den Bakgrunnen for prosjektet er at dei vidaregåande skolene i fylket etter kvart har fått ein aldrande lærarstab, samstundes som fylkeskommunen merkar ein aukande grad av konkurranse om å få rekruttert medarbeidarar til ledige kompetansearbeidsplassar. Denne utfordringa har krevd særskilte tiltak for å sikre at fylkeskommunen har fått den arbeidskrafta den har hatt trong om. Dette arbeidet har vore koordinert gjennom arbeidet med å utvikle ein heilskapleg arbeidsgivarpolitikk der m.a. rekrutterings- og livsfaseproblematikk har vore sentralt. Iverksettinga av den nye arbeidsgivarpolitikken er enno i ein tidleg fase, og revisjonen har derfor i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet, teke omsyn til at element i arbeidsgivarpolitikken enno ikkje er sett i verk eller blitt utvikla i tilstrekkeleg grad til at ei evaluering allereie no blir meiningsfull. Føremålet med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er å få avdekka på kva måte desse utfordringane er møtt, og i kva grad ein har lukkast med dei verkemidla som er sett i verk for å møte utfordringane. Det ligg og i mandatet frå kontrollutvalet at ein om mogleg skal sjå på erfaringar frå andre fylkeskommunar, kva tiltak dei har sett i verk, og kva dei ev. har lukkast med Problemstilling På bakgrunn av bestilling frå kontrollutvalet i sak Ko-35/11, den , har revisjonen fastsett desse problemstillingane for prosjektet: 1) Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylkeskommune overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? 2) Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse virkemidla? 1.2. Revisjonskriterium Med revisjonskriterium meiner ein krav eller standardar som resultata i prosjektet er vurderte opp i mot. Som eit utgangspunkt for revisjonskriterier har revisjonen i dette prosjektet nytta Arbeidsgivarpolitikk for framtida, som er vedteke den i fylkestinget, sak T-7/09 (U-43/09) A Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør Arbeidsgivarpolitikk for framtida. Dette dokumentet gir ei retning for kva verkemiddel fylkeskommunen nytter i arbeidet med å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen Metode Dette prosjektet er så langt som råd gjennomført i tråd med RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, som er ein nasjonal standard for gjennomføringa av forvaltningsrevisjonsprosjekter. 2

21 For å gje svara på problemstillingane til dette prosjektet har fylkesrevisjonen henta inn data frå fleire ulike kjelder. Revisjonen har gjennomført intervju med assisterande utdanningssjef og kontorleiar ved utdanningsavdelinga, fleire rådgjevarar ved personalseksjonen, og tre representantar frå utdanningsforbundet. Det er og gjennomført intervju med rektorane ved Fagskolen i Ålesund, og Kristiansund-, Gjermundnes-, Rauma-, Romsdal-, Haram-, Atlanten-, og Fræna vidaregåande skole. Ved nokre av desse skolane var og assisterande rektor, avdelingsleiarar og/eller andre tilstade under intervjua. Alle intervjua er verifisert. Revisjonen har og sendt elektronisk spørjeskjema til alle rektorane ved dei vidaregåande skolane og fagskolane i fylket, då det er rektorane som er engasjert, og tek avgjersler med omsyn til arbeidet med å behalde og rekruttere lærarar på dei enkelte skolane. Svarprosent vart 87 %, noko revisjonen er nøgd med, m.o.t. representativiteten i undersøkinga. Revisjonen har og nytta data frå fylkeskommunens løns- og personalsystem. Grunnlaget er lønnskjøringane for oktober kvart år, for åra Det kan difor vere avvik mellom desse tala og anna statistikk, avhengig av m.a. stillingskodar ein legg i grunnlaget og kva tidspunkt ein har lagt til grunn. I tillegg til eigne data, har vi og nytta KOSTRA-tal. Dette for å gjere samanlikningar med andre fylker. Desse tala må tolkast med varsemd, men KOSTRArapporteringa har vore gjennomført over fleire år, så ein må kunne anta at kvaliteten på data har vorte betre over tid. I tillegg til dette har revisjonen gått gjennom ei stor mengd med dokumentasjon som er relevant for å belyse problemstillingane i dette prosjektet Avgrensing I dette prosjektet er det tale om å vurdere ein prosess som skal gå over fleire år, ein kontinuerleg prosess som ikkje blir avslutta. Det er eit stort dokumenttilfang, og det er mange partar involverte. Det er i ein slik gjennomgang uråd å få med seg alle deler og nyansar av arbeidsgivarpolitikken i fylkeskommunen, og samstundes få dette rimeleg kortfatta og oversikteleg. Det er område som revisjonen har utelatt i denne rapporten, men det er ikkje det same som at dette er område som vi har rekna som lite viktige. For å avgrense dette prosjektet m.o.t. omfang, har vi i denne rapporten m.a. ikkje kome nærare inn på arbeidet som fylkeskommunen har gjort innafor områda identitet og omdøme og arbeidsmiljø HMS. 3

22 2. Problemstilling 1: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylke overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? For å gje svara på denne problemstillinga har revisjonen m.a. sett nærare på behaldninga av lærarar; snittalder, aldersfordeling og utdanningsnivå. Vidare har revisjonen sett på tilgangen av lærarar; rekruttering til ledige stillingar og kort om avgangen av lærarar Behaldninga av lærarar i den vidaregåande skolen Gjennomsnittsalder for tilsette i den vidaregåande skolen, inkl. fagskolen, i Møre og Romsdal fylke har over tid auka. Tal viser at ein i 2007 hadde ein snittalder for lærarane på 49,7 år, og at dette talet i 2011 var kome opp i 50,4. Om ein ser på snittalderen fordelt på dei ulike skolane i fylket, jf. figuren nedanfor, ser vi at denne varierer, til dels betydeleg. Figur 1.1: Gjennomsnittsalder på dei tilsette på dei vidaregåande skolane (inkl. fagskolen) i fylket i : 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 46,3 47,0 48,6 49,3 49,7 50,2 50,8 51,2 51,7 52,3 52,6 53,2 54,8 44,0 42,0 Tingvoll vgs Volda vgs Ulstein vgs Surnadal vgs Atlanten vgs Gjermundnes vgs Haram vgs UPA Sunndal vgs Fannefjord vgs Romsdal vgs Ålesund vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Herøy vgs Rauma vgs Kristiansund vgs Ørsta vgs Fræna vgs Molde vgs Fagskolen i Kristiansund Spjelkavik vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Ørskog vgs Fagskolen i Ålesund Figur 1.1. viser eit stor spenn med omsyn til snittalder på dei tilsette ved skolene. Tingvoll, og Volda har ein snittalder på 46,3 år, medan vi i den andre enden finn skoler med ein snittalder på 53,2 for Sykkylven og 54,8 for Fagskolen i Ålesund. Snittalderen har i perioden auka ved alle skolene i fylkeskommunen, med unnatak for svak nedgang i skolane Gjermundnes, Rauma, Romsdal, Spjelkavik, Surnadal og Ulstein. Ein nøkkeltallsrapport frå KS i 2011 viser til at 48 % av lærarane i dei vidaregåande skolane i Noreg i 2010 var over 50 år. Denne rapporten seier samstundes at andelen lærarar over 50 år har gått ned i perioden , dette i motsetnad til kva som ofte kjem fram av den offentlege debatten. I Møre og Romsdal har imidlertid andelen lærarar over 50 år i den vidaregåande skolen auka, om enn noko svakt. I 2007 hadde 8 fylker like høg eller høgare del av sine lærarar over 50 år, medan i 2010 hadde Møre og Romsdal den høgaste andelen lærarar over 50 år. 1 Stillingskodane: 7952,7954,7960,7961,7962,7963,7965,7966,9951,9952,

23 Revisjonen har vidare sett nærare på KOSTRA-tal som kan seie oss noko om andelen lærarar i aldersgruppa 40 år og yngre, og dei i den eldste aldersgruppa; 60 år og eldre, jf. figur 1.2. nedanfor. Figur 1.2: Endring aldersgruppa 40 år og yngre, og aldersgruppa 60 år og eldre. Endring i prosentpoeng - 40 år og yngre Endring i prosentpoeng - 60 år og eldre 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 1,5 1,7 1,0-0,4 3,8-0,2 1,6 0,0 3,8 2,0 1,5-1,9 3,5-0,5 0,1-0,2 2,7-2,1 2,7-1,6 0,9 0,4 1,8 1,2 3,3-1,1 2,4 2,4 0,2-1,8 2,7 1,8 1,0 1,0 1,6-1,9 2,7 2,3 Østf Aker Oslo Hedm Oppl Busk Vest Tele AuAg VeAg Roga Hord Sogn Møre SørT Ntrø Nordl Trom Finn I 2007 hadde 9 fylker like liten eller mindre andel lærarar som var 40 år og yngre, medan det i 2010 berre var 2 fylker som hadde mindre andel lærarar i denne yngste aldersgruppa. I same periode har og andelen lærarar i den eldste gruppa, 60 år og eldre, auka i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Dei fleste fylka har i 2010 like stor eller større andel lærarar over 60 år, men som vi ser av figuren over, så er Møre og Romsdal eit av dei fylka som i perioden har hatt størst auke i den eldste lærargruppa. Dette har skjedd samstundes som vårt fylke har vore eit av dei fylka med størst nedgang i andelen av den yngste lærargruppa. Ser vi på tala revisjonen har henta ut frå fylkeskommunen sitt personal- og lønssystem, ser vi at det i intervallet år har vore ein samla reduksjon i andelen på 1,9 prosentpoeng, noko som tilseier ein reduksjon på 8,9 %. Det har vore ei svak styrking innafor dette intervallet på gruppa år, medan gruppene år, år og år har hatt ei svak nedgang. Når det gjeld aldersintervallet år, har denne gruppa i perioden hatt ei auke på 1,8 prosentpoeng. Når det gjeld aldersintervallet 50 år og eldre, jf. det som er nemnt tidlegare, så har denne gruppa m.a.o. auka svakt. Gruppa 50 år og eldre utgjer i 2011 over 54 % av dei tilsette. Om vi imidlertid ser nærare på gruppa år og år har andelen gått ned i perioden, medan gruppa år og 65 år + har hatt ei auke. Nedgangen samla for gruppa år er på 5,1 prosentpoeng. Det er gruppa 60 år og eldre som har hatt auke i denne perioden, frå ein andel på 17 % til over 22 %, noko som er ei auke på ca. 30 %. Det ein kan merke seg, er at dei aller eldste, dei over 65 år har nær dobla sin andel i perioden Dei utgjer no over 5 % av dei tilsette i skolen i Møre og Romsdal fylkeskommune. 5