FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 119 bnr. 3, 35 mfl. Rå/ del av Fana stadion. Arealplan-ID Side 1 av 43

2 Innhold 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 43

3 1. SAMMENDRAG Bakgrunnen for planforslaget er ønske om å anlegge innendørs sykkelanlegg for trening (velodrom) med flerbruksmulighet ved Fana stadion. Planforslaget regulerer eksisterende uregulert idrettsområde (grusbanen m.m.) og framtidig idrettsområde (kulturmark 119/3) v/fana stadion til idrettsformål. I kommuneplanens arealdel er disse områdene avsatt til bebyggelse og anlegg og idrettsformål. Selve stadion er regulert i eldre reguleringsplan for Råvarden, Planid Velodromen er foreslått plassert på eksisterende gressfelt nedenfor Grimseidvegen vis a vis Fana stadion. Plasseringen er gjort i dialog med kulturavdelingen i Hordaland fylkeskommune og byantikvaren, for å ta hensyn til det gamle gårdstunet på 119/3 (sefrak-registrert) og automatisk fredet åker. Planforslaget omfatter også trafikksikring av Grimseidvegen med separat fortau og sykkelveg, fra kryss med Fanavegen til kryss med Råvarden. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ytrebygda Rå 119/3, 35 m.fl. Bebyggelse og anlegg og idrettsformål Bergen kommune, Idrettsseksjonen Bergen kommune, fam. Raa (119/3) m.fl. ABO Plan & Arkitektur AS Idrett 59 daa 8000 m 2 BRA 8000 m 2 BRA velodrom Volum, kulturminne, trafikksikring nei nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja for idrettslag 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunnen for planarbeidet er ønske om å videreutvikle Fana stadion med flere idrettsgrener og sikre eksisterende og framtidig areal til idrettsformål gjennom reguleringsplan. Det er ønske om å etablere innendørs sykkelanlegg for trening (velodrom) med flerbruksmulighet i området. Selve hovedarenaen til Fana stadion er regulert i reguleringsplanen for Råvarden, (planid ) som trådte i kraft , mens resten av eiendommen gnr. 119, bnr. 35 langs vestsiden av Grimseidvegen er uregulert. Denne delen av eiendommen er også i hovedsak opparbeidet som idrettsanlegg og ønskes derfor regulert til formålet. I kommuneplanens arealdel er dette området byggeområde. I tillegg skal den delen av gnr. 119, bnr. 3 som i kommuneplanens arealdel er disponert til idrett reguleres til idrettsformål. Side 3 av 43

4 4. PLANPROSESSEN Oppstartsmøte med Etat for byggesak og private planer ble holdt I oppstartsmøte ba etat for byggesak og private planer og Statens vegvesen om at trafikksikring av Grimseidvegen, på strekningen fra krysset med Fanavegen til krysset med Råvarden, ble tatt inn i planområdet. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt naboer/grunneiere og offentlige instanser og kunngjort i Bergens Tidende Det kom inn fire private merknader og 10 uttaler fra offentlige instanser. Hordaland fylkeskommune varslet om behov for arkeologisk undersøkelse. Denne ble gjennomført sommeren 2014 og avdekket automatisk fredet åker. Det har etter dette vært gjennomfør dialogmøte med kulturavdelingen hos fylkeskommunen og byantikvaren vedr. plassering av velodromen i forhold til fornminne og nyere tids kulturminne gårdsbruket på gnr. 119, bnr. 3 og den automatisk fredete åkeren. Fylkeskommunen signaliserte i møtet at dersom velodromen plasseres på kulturmarken på 119/3, vil de trolig fremme innsigelse til plasseringen. Plassering av velodrom på gressfeltet langs Grimseidvegen ville ikke medføre innsigelse fra fylket. Utformingen av Grimseidvegen med separat fortau og sykkelveg er gjort i dialog med Statens vegvesen og vegvesenet har hatt planen til gjennomsyn og gitt sin anbefaling til foreslått løsning. Undervegsmøte med fagetaten og Statens vegvesen ble holdt Den ble det avholdt møte med idrettslag innen ulike idrettsgrener, der idrettslagene fremmet sine behov for treningsareal. Den ble det sendt varsel til berørte naboer og offentlige høringsinstanser om begrenset høring av mindre utvidelse av planområdet langs Grimseidvegen. Det kom inn to private merknader og en offentlig uttale. Side 4 av 43

5 Figur 1. Forslag til reguleringsplan, datert Figur 2. Forslag til illustrasjonsplan, datert Side 5 av 43

6 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER NASJONALE FORVENTNINGER Forventingene tar for seg utvalgte tema, som er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Det forventes at det i planleggingen blir lagt vekt på prioriterte tema som klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og næringsutvikling, natur-kulturmiljø og landskap, helse-livskvalitet og oppvekstmiljø RIKSPOLITISK RETNINGSLINJE FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN I plandelen av plan- og bygningsloven fra 1. juli 2009 er det krav til virkemiddel for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Formålet med retningslinjen er at alle etter loven skal ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og legge til rette for gode boligmiljø og gode oppvekst og levekår. Konkrete kvalitets- og funksjonskrav blir stilt til arealene, som blir satt av til barn og unge. Det skal i nærmiljøet være areal der barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter m.a. at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold, gir mulighet for ulike typer lek på ulike årstider, kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. Ved omdisponering av areal som i planar er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn nytter som lekeareal RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T-1442/2012) Retningslinjen gir anbefalning av støygrenser ved etablering av nye boliger og annen støyfølsom bruk. Gul sone er vurderingssone der det kan oppføres nye bygg for støyfølsom bruk dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I rød sone bør en unngå støyfølsomt bruksformål STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR SAMORDNET BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING. Målsetningen med retningslinjen er å oppnå samordning av bolig-, areal og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling/redusere transportbehovet. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige og kompakte byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og sikkerhet. Det skal også legges til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet. Side 6 av 43

7 5.1.5 RIKSPOLITISK RETNINGSLINJER FOR UNIVERSELL UTFORMING I all planlegging skal følgende etterstrebes: I byer og tettsteder blir det planlagt ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. At byggeområder blir planlagt utformet med tilfredsstillende adkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Uteareal, som felles uteareal i tilknytning til boliger, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende adkomst for alle, slik at områdene gir aktivitetsmuligheter for alle. Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til egnethet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan benyttes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende adkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle STATLIG PLANRETNINGSLINJE FOR KLIMA OG ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNENE. Det er viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging for å dempe klimautfordringene verden står over for. Dette må gjøres både på lokalt og regionalt nivå og tas stilling til i planer som blir berørt av temaet REGIONALE PLANER FYLKESPLAN I Fylkesplan for Hordaland i perioden (forlenget inntil den blir avløst av nye regionale planer.) er følgende målsettinger under punkt 8.2 areal og miljø aktuelle: - Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. - Lokalsamfunn skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. - Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. - Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark. - Auka bruk av fornybare energikjelder. Side 7 av 43

8 5.2.1 FYLKESDELPLANER Klimaplan for Hordaland Hovedmålet i klimaplanen er at utslipp av klimagasser skal reduseres med 22 % innen 2020, 40 % innen 2030 sammenlignet med Energibruken skal effektiviseres med 20 % innen 2020 og 30 % innen 2030 sammenlignet med Energibehovet skal i tillegg i størst mulig grad dekkes av fornybare energikilder uten tap av naturmangfold. Tilpasning til klimaendringer skal baseres på føre-var-prinsippet, som er lagt til grunn av presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Hordaland skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortere og mer miljøvennlige reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Strategier for klimavennlige bygninger i Hordaland: 1. Mer effektiv energibruk 2. Energikonvertering 3. Mer miljøvennlig materialbruk 4. Økt kompetanse og rådgivning Strategi for arealbruk og transport: 1. Klimavennlig utbyggingsmønster 2. Mer gange, sykkel og kollektivtransport 3. Avgrense biltrafikken 4. Overgang til transportmidler med lavere eller null utslipp. Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Hovedmålet i fylkesplanen er at flest mulig skal kunne være aktiv hver dag i nærheten av hjemmet. Satsingsområdet er fysisk aktivitet (folkehelse), idrett, friluftsliv og anleggsutvikling. Det er utarbeidet et handlingsprogram og langtidsprogram for anlegg for idrett og fysisk aktivitet fram mot år Fysisk aktivitet har stor verdi for samfunnet og tre viktige faktorer er beskrevet i planen; frivillig arbeid, næringsutvikling og miljø. I kap. 2.3 Miljø, lokalisering og utforming er det satt slike mål: 1. «Tilrettelegginga av den fysiske aktiviteten skal gje minst mogleg energiforbruk og utslepp av klimagassar. 2. Anleggs- og aktivitetsutvikling skal ta omsyn til natur- og kulturlandskap.» Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle Aktivitet og sosial deltaking Delmål: «Auka bruk av aktivitetsanlegg, friluftsområde og idretts- og kulturarenaer.» Fylkesdelplan for kulturminne Overordnet mål: «Forvalta kulturarven i Hordaland slik at ein sikrar ei berekraftig utvikling og vernar kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida.» Planen har tre hovedtema: 1. Verne av kulturminne og kulturmiljø 2. Forvaltning 3. Kunnskap og formidling Side 8 av 43

9 5.3. KOMMUNALE PLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planområdet er i gjeldende arealdel avsatt til idrettsformål og bebyggelse og anlegg - blandet. Iht. kommuneplanens bestemmelser skal ny bebyggelse tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. Området omfattes av følgende hensynssoner: rød og gul støysone for vegtrafikk og infrastruktursone - konsesjonsområde for fjernvarme Flesland sentrum. Figur 3. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er vist med rød ring. Side 9 av 43

10 5.3.2 REGULERINGSPLAN(ER) Følgende reguleringsplaner grenser til/delvis overlapper området som søkes regulert: Gjedende planer: 1) Reg.plan Råvarden ( ) 2) Reg.plan Vestre Rå ( ) 3) Reg. plan E39/RV580 Rådal Sørås ( ) 4) Reg.plan Rv. 58 Rådal Birkelandskrysset, gang- sykkelveg ( ) 5) Reg.plan Rå/Grønstølen ( ) 6) Reg.plan Råtun ( ) Planer under arbeid: 7) Områdeplan Rådal sentrum/lagunen Figur 4. Eksisterende planer og planer under arbeid i nærheten av det omsøkte planområdet. Side 10 av 43

11 Planid Gnr. 119, bnr. 10 m.fl. Råvarden trådte i kraft Figur 5. Reguleringsplan Råvarden. Planid Gnr. 119, bnr. 5 m.fl. Vestre Rå trådte i kraft Figur 6. Reguleringsplan for Vestre Rå. Side 11 av 43

12 Planid Gnr. 119 m.fl. Endring av reguleringsplan E39/Rv 580 Rådal Sørås trådte i kraft Figur 7. Reguleringsplan for E39/Fv 580 Rådal - Sørås. Planid Rv 580 Flyplassvegen, Rådal Birkelandskrysset, Gang/sykkelveg trådte i kraft Figur 8. Reguleringsplan for Flyplassvegen, Rådal Birkeland, gang- sykkelveg. Side 12 av 43

13 Planid Gnr. 119, bnr. 3 Rå/Grønstølen, trådte i kraft Figur 9. Reguleringsplan for Rå/Grønestølen. Planid Gnr. 119, bnr. 17 og 224, Råtun, trådte i kraft Figur 10. Reguleringsplan for Råtun Side 13 av 43

14 Planid Områderegulering Rådal sentrum/lagunen under arbeid Figur 11. Høringsforslag for områdeplan for Rådal sentrum/lagunen Temaplaner Trafikksikkerhetsplan Gjeldende trafikksikkerhetsplanen for Bergen ble vedtatt i bystyret , sak Følgende tiltak er ført opp for Grimseidvegen: Id Skole Veg Stedsbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 5502 Skeie Fv 172 Grimseidvegen Utskifting av veiens overbygning, breddeutvidelse og gang- og sykkelveg. Busslommer oppgraderes Skeie Fv 172 Grimseidvegen X Råvarden Side 14 av 43 Etablering av regulert trafikkøy i Råvarden og/eller kryssoppstramming. Ingen av disse tiltakene er det bevilget midler til i Handlingsplanen for Trafikksikkerhet eller «Plan og byggeprogram 2015 kommunale veger». Tiltak utført i planperioden TS Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv Grimseidvegen Fartshumper, 40 km/t Fv Grimseidvegen Bedre belysning

15 Idrettsplan, Bergen kommune I Idrettsplan for Bergen kommune er området ved Fana stadion blant annet pekt ut som mulig lokalisering av en framtidig multifunksjonell byarena. Med byarena menes en multifunksjonell idrettshall som også kan dekke behov og krav for å kunne arrangere større mesterskap for hallidretter. Iht. idrettsplanen, var det planer om å legge en velodrom for større mesterskap til området ved Fana stadion. Dette har kommunen siden gått vekk ifra, og det er nå innendørs sykkelanlegg for trening (velodrom) med flerbruksmulighet som planlegges. Temakart - Støysonekart for Bergen 2010 I Temakart Støysonekart for Bergen 2010 ligger planområdet innenfor rød og gul støysone for vegtrafikkstøy. Idrettsanlegg regnes ikke som støyfølsom bebyggelse, slik at kravene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) blir ikke gjeldene for det planlagte idrettsanlegget. Figur 12. Utsnitt fra Temakart Støysonekart for Bergen Planområdet er markert med blå farge. Side 15 av 43

16 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Planområdet ligger ved Fana stadion på Rå i Ytrebygda bydel. Selve stadion er regulert i eldre reguleringsplan for Råvarden, planid Dette reguleringsforslaget omfatter eksisterende grusbane og gressfelt på andre siden av Grimseidvegen i forhold til stadion, samt kulturmarksarealet på gnr/bnr 119/3 nedenfor gressfeltet. I tillegg er Grimseidvegen medtatt i planforslaget etter pålegg fra etat for byggesak og private planer og Statens vegvesen. Området hører til Skeie barneskole i Råvarden og Rådalslien ungdomsskole. Lagunenparken som er bydelssenter i Ytrebygda ligger kun 800 meter fra Fana stadion. Figur 13. Flyfoto over planområdet.(kilde: 1881) Avgrensning Planområdet omfatter eksisterende baner utenfor Fana stadion på gnr/bnr 119/35, avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel, og kulturmarksareal på gnr/bnr. 119/3, avsatt til idrettsformål i arealdelen. Siljustølvegen ligger mellom eksisterende grusbane og gressfelt. Denne vegen inngår i reguleringsplan for Grønestølen som ble godkjent I det reguleringsforslaget er Siljustølvegen regulert med gang-/sykkelveg på sørsiden av vegen. Dette reguleringsforslaget overlapper reguleringsforslaget for Grønestølen og inkluderer denne delen av Siljustølvegen. I vest grenser planområdet til eksisterende reguleringsplan for Vestre Rå og reguleringsplanen for Grønestølen, samt uregulert boligfelt. I nord grenser planen mot reguleringsplanen for Flyplassvegen og i øst mot uregulert gårdstun Side 16 av 43

17 på gnr/bnr 119/3. Grimseidvegen med planlagt fortau og sykkelveg inngår i planområdet på strekningen fra krysset med Fanavegen til krysset med Råvarden. I krysset med Fanavegen overlapper dette planområdet, planforslaget for områdeplan for Rådal sentrum/lagunen. I krysset med Råtun og langs Akasia Råtun Barnehage overlapper/grenser planforslaget til reguleringsplan for gnr. 119, bnr. 224, Råtun godkjent i 2013 og i krysset med Råvarden og langs Grimseidvegen ellers overlapper planforslaget eldre reguleringsplan for Råvarden. Planområdet framgår av fig. 14. Figur 14. Kartet viser opprinnelig varslet plangrense og plangrense for reguleringsforslaget. Det er i planprosessen gjort noen mindre justeringer av planområdet etter første varsel om oppstart, jf. bl.a. begrenset høring. Dette gjelder: 1. Innsnevring av planområdet mot Flyplassvegen. Ved planoppstart var eksisterende gangog sykkelveg på sørsiden av Flyplassvegen tatt inn i planområdet for eventuell utvidelse av gang- og sykkelvegen. Denne grensen er nå trukket tilbake og følger nå grensen til reguleringsplanen for Flyplassvegen. Det er vurdert at det er plass for eventuell utvidelse av gang- og sykkelveg innenfor gjeldende reguleringsplan. 2. I sør er det gjort en mindre avgrensing av planområdet. 3. Langs østsiden av Grimseidvegen er det gjort noen mindre utvidelser som berører naboer pga. linjeføringen til vegen. Disse naboene ble varslet i eget varsel med begrenset høring. Utvidet plangrense ved krysset med Råtun, som også ble varslet i begrenset høring, er trukket tilbake igjen i reguleringsforslaget. Side 17 av 43

18 Tilstøtende arealers bruk/status Foruten idrettsanlegget ved Fana stadion, er tilgrensende områder hovedsakelig benyttet til eller planlagt for boligbebyggelse. Øst for planområdet ligger det gamle gårdstunet på gården Rå, gnr/bnr 119/3. Figur 15. Tilgrensende arealbruk. Figur 16. Oversiktsbilde av Rå gård. Side 18 av 43

19 Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet er det et klubbhus som ligger ved grusbanen. Fra gressfeltet nedenfor Grimseidvegen går det en undergang under Grimseidvegen til Fana stadion. Utover det er det ikke bebyggelse i planområdet. I nord grenser planområdet til Flyplassvegen. På motsatt siden av Flyplassvegen er det planlagt ny boligbebyggelse med blokk og konsentrerte småhus, jfr. reguleringsplanen for Grønestølen. Øst for planområdet, på det gamle gårdstunet på Rå er det 4 SEFRAK-registrerte bygg. I tillegg er det to automatisk freda kulturminne ved gårdstunet, en bautastein fra jernalder og åkerreiner fra yngre steinalder og høy middelalder. Øst for gårdstunet ligger frittliggende småhusbebyggelse fra og -80-tallet. Vest og sør for planområdet er det hovedsakelig nyere småhusbebyggelse fra 2000-tallet, samt stadionanlegget. Øst for Fana stadion ligger to barnehager på hver sin side av Grimseidvegen. Figur 17. Oversiktsfoto som viser eksisterende baner innenfor planområdet. Figur 19. Eksisterende gressfelt øst for Siljustølvegen Side 19 av 43

20 Figur 22. Gårdstunet på Rå. Figur 21. Marken på gården Rå som er avsatt til idrettsformål. I forgrunnen vises den delvis åpne bekken. Figur 24. Eksisterende grusbane. Figur 23. Våningshuset på gården Rå. Figur 25. Fana stadion. Side 20 av 43

21 Topografi/landskapstrekk Planområdet ligger i et lavpunkt i forhold til omgivelsene rundt. Det laveste punktet er innmarken på gnr/bnr 119/3 som ligger på kote 32 moh. Eksisterende treningsfelt på gress ligger på et platå på kote 36 moh. Herfra stiger det opp til Grimseidvegen som ligger på kote moh. Gårdstunet i øst ligger også på kote 47 moh. Ovenfor Fana stadion stiger terrenget bratt opp til toppen av Råvarden som ligger på 120 moh. Siden omgivelsene ligger høyere enn planområdet, vil en del ha utsikt ned til området. Området er ellers synlig fra Flyplassvegen og Grimseidvegen. Berggrunnen i planområdet består av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Figur 26. Høydelagskart. Planområdet er markert med stiplet linje. Side 21 av 43

22 Stendafjellet Fana stadion Planområde Flyplassvegen Figur 27. 3D-modell som viser områdets plassering sett fra nordvest. Kilde: Planområde Flyplassvegen Fana stadion Figur 28. 3D-modell som viser områdets plassering sett fra sør. Kilde: Side 22 av 43

23 Solforhold Planområdet har gode solforhold står solen opp 11:24 og går ned 14:30. Jevndøgn er det sol til kl. 18:50 og er det sol til 21:35. Midtsommer går solen ned kl. 22:13. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Planområdet består av eksisterende idrettsområde (119/35) og framtidig idrettsområde (119/3). Innenfor eksisterende idrettsområde finnes grusbane, gressfelt, parkeringsplass, klubbhus og et mindre naturområde for fri lek. Området som ønskes omdisponert til idrettsområde er del av innmarken på gårdsbruket Rå og er i bonitetskart vist som fulldyrket jord. I temakart for grønnstruktur er det vist en grønn korridor langs Grimseidvegen. Området har ikke tilknytning mot sjø eller ferskvann, men det går en delvis åpen bekk over vestre del av innmarken og i grensen mot boligområde i vest. Denne bekken er gytebekk for ørret. Grønn etat har i sin høringsuttale ved planoppstart pekt på at bekken ikke må lukkes/ legges i rør og at det må reguleres inn en vegetasjonsbuffer mot vassdraget. På sør- og vestsiden av grusbanen er det etablert en mindre bekk/kanal. Figur 29. Bonitetskart. Kilde: Arealis NGU Side 23 av 43

24 Kanal Bekk Figur 30. Skråfoto der bekk og kanal er vist med blå linje. (Foto: Figur 32. Åpen bekk på kulturmarksarealet på 119/3. Figur 31. Bekk/kanal rundt grusbanen. Planområdet er sjekket ut i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det fremkommer fra Artsdatabanken at det er gjort registreringer av nær truet fugl ved Fana stadion. Dette gjelder stær, fiskemåke, vipe og tårnseiler. Registreringene er fra 2010 og fram til 2015, samt én registrering fra Grønn etat har i sin uttale til oppstart opplyst om registreringene i Artsdatabanken og peker på at kulturmarksarealet på 119/3 antas å benyttes av vipe til hekking og næringssøk og at dersom arealet bebygges vil dette påvirke vipe negativt. Det er utover dette ikke registrert verdifullt naturmangfold innenfor planområdet i kommunens temakart, Naturbasen eller Artskart. I temakart «Grøntfaglige interesser KPA 2010» er det vist en grønn korridor langs Grimseidvegen. Side 24 av 43

25 Grønne interesser Området vest for eksisterende grusbane er benyttet til uorganisert lek. Barnehagene i området bruker bl.a. dette området til tur. Her finnes trehytter etc. Friidrettsanlegget ved Fana stadion benyttes også av barn. Figur 34. Fana stadion. Figur 33. Skog- og lekområde i enden av grusbanen. Figur 35. Trehytte ved grusbanen. Kulturminneverdier Det er utarbeidet kulturminneanalyse som følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Gårdstunet på gården Raa gnr/bnr 119/3 ligger like utenfor planområdet, mens deler av kulturmaken ligger innenfor. Raa er en av de eldste gårdene i Fana, kanskje allerede i de første årene etter år 0. I mellomalderen lå Raa under prestegodset til Fana kirke. Fra 1659 hadde gården status som enkesete for eventuelle presteenker. I siste del av tallet kom gården i privat eie (Asplan viak-adriansen 2006). Side 25 av 43

26 På gården står det 4 Sefrak registrerte bygg. Like foran våningshuset står en automatisk fredet bautastein (lokalitetsid: 45748) som er fra jernalderen. I forbindelse med dette planarbeidet, har Hordaland fylkeskommune gjennomført arkeologisk registrering. Det ble da gjort funn av åkerreiner/dyrkningsspor (lokalitetsid ) i bakken nedenfor våningshuset. Prøvene er datert til høy middelalderen og yngre steinalder. For mer informasjon vises det til kulturminnedokumentasjonen. Figur 36. Våningshuset og bautasteinen på gården Rå (119/3). Figur 37. Automatisk fredete kulturminner i/ved planområdet. Kilde: Side 26 av 43

27 Vei og trafikkforhold Grimseidvegen og Siljustølvegen går gjennom planområdet. Kryss mellom Grimseidvegen og Fanavegen, Råtun og Råvarden ligger innenfor planområdet. I nord grenser planområdet til Flyplassvegen. Grimseidvegen er fylkesveg (Fv. 172) med vegbredde 7 m og 2 m fortau gjennom planområdet. Fv. 172 går fra Fanavegen i nord til Blomsterdalskrysset i sør, og blir benyttet som avlastningsveg til Flyplassvegen i rush-tiden. Søndre del av fylkesvegen heter Grimseidvegen, mens nordre del heter Skagevegen. På strekningen kryss Fanavegen til kryss Råtun er det på sørsiden av vegen ekstra bredt sideareal. Dette arealet benyttes i dag til uorganisert parkering. Det er også plassert et returpunkt for glass og metall her. Fartsgrensen er 40 km/t og det er vegbelysning. På strekningen fra kryss Fanavegen til kryss Råvarden er årsdøgntrafikken 6000 ÅDT. Fra kryss Råvarden og videre vestover er trafikkmengden 3500 ÅDT. Det er i Fanavegen og Grimseidvegen etablert fartshumper. Siljustølvegen er kommunal veg med en bredde på 4 m. Det er ikke fortau langs vegen. I reguleringsplanen for Grønestølen, planid , er vegen utvidet og det er regulert inn gang- og sykkelveg på vestsiden. I vestgående retning er det bussholdeplass like etter krysset fra Fanavegen og like ved krysset til Råvarden. I østgående retning er det en bussrundkjøring ved krysset til Råvarden. Her er det skiltet og oppmerket fotgjengerovergang over Grimseidvegen. Langs Flyplassvegen er det felles gang- og sykkelveg på sørsiden, som grenser til planområdet. Figur 38. Trafikkmengder. Kilde: Nasjonal vegdatabank Statens vegvesen - NVDB Side 27 av 43

28 Støy Området er utsatt fra vegtrafikkstøy fra Flyplassvegen og Grimseidvegen, jf. støysonekart under. Figur 39. Støysonekart. Kilde: Statens vegvesen. Vann og avløp Vannet i området leveres fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks. 120 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsanlegg. Det går vann og spillvannsledninger langs Grimseidvegen/ ved Fana stadion. Nybygg i planområdet kan påregne å få tilknyttingsrett til kommunalt va-nett fra VA-etaten. Energi Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det ligger varmerør i Grimseidvegen og Siljustølvegen. Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Området har god kollektivdekning. Det går hyppig bussforbindelse i Flyplassvegen og Fanavegen, som grenser til planområdet i nord og øst. Linje 53 kjører Flyplassvegen og linje 60, 61, 62 og 64 kjører Fanavegen. Holdeplass langs Flyplassvegen er like ved nordvestre hjørne av planområdet under broen (Siljustølvegen). I Fanavegen er det bussholdeplass like ved krysset med Grimseidvegen. Linje 65 fra Liland skole til Lagunen går i Grimseidvegen. Denne linjen har avganger med 1-2 timers frekvens. Det er bussholdeplass like ved avsvingingen fra Fanavegen og ved krysset til Råvarden. Avstanden fra Fana stadion til bybanestoppet ved Lagunene er ca. 1,1 km. Side 28 av 43

29 Figur 40. Bussholdeplasser og busslinjer. Kilde: Skyss. Privat og offentlig servicetilbud Det ligger to barnehager langs Grimseidvegen: Råtun Barnehage og Helgatun barnehage. Skeie skole, som er barneskole, ligger i Råtræet og Rådalslien ungdomsskole ligger i Rådalslien. Planen legger ikke opp til boligbebyggelse, slik at planen vil ikke få konsekvenser for barnehage- og skolekapasitet. Rådal sentrum/lagunene er definert som bydelssenter i Ytrebygda. Her finnes et bredt handels- og tjenestetilbud. Fra Fana stadion er det ca.800 m til Laguneparken. Det finnes returpunkt for glass og metallemballasje i bussrundkjøringen ved Fana stadion og ved krysset til Råtun. Nærmeste gjenvinningsstasjon ligger på Espehaugen næringsområde i Blomsterdalen ca. 7 km fra planområdet. Risiko og sårbarhet ABO Plan & Arkitektur AS har utarbeidet egen Risiko- og sårbarhetsanalyse datert , som følger som vedlegg til planforslaget. Planområdet er ikke utsatt for ras og er ikke registrert som inversjonsområde. Området er heller ikke utsatt for virksomhetsbasert luft- eller grunnforurensning, men en mindre del av planområdet i krysset mellom Fanavegen og Grimseidvegen ligger innenfor gul sone for luftkvalitet i kommuneplanens arealdel. Det er i denne sonen ikke planlagt nye bygg eller områder for varig opphold. Området er ikke utsatt for radon og det går ikke luftlinje for Side 29 av 43

30 høgspent gjennom planområdet. Nærområdet benyttes ikke til lagring av farlig stoff/ spesialavfall og ligger ikke i tilknytting til/ nær bombemål. Innenfor planområdet ligger det to bekker som møtes vest i plangrensen. Fra bekkekryssingen drenerer bekken mot Skeievatnet. Bekken i sør er etablert i ny kanal som slynger seg rundt eksisterende grusbane. Bekken fra nord kommer fra kulturmarksareal fra gnr. 119 bnr. 3. Bekken er delvis lukket. Cowi AS har i forbindelse med utarbeidelse av VA-rammeplan kartlagt eksisterende overvannssituasjon i området. Det er påvist noen flaskehalser der bekken går i rør. For å minimere skader ved en ekstremværsituasjon bør man i den videre planlegging enten gjøre tiltak for å øke kapasiteten på flaskehalsene eller prosjektere gode flomveier som vil lede overvannet bort fra bebyggelse og ut i de naturlige vannveiene. Det vises til VArammeplanen. Privatrettslige bindinger Del av Eiendom 119/3 som ønskes til idrettsformål, er i privat eie. Det er ellers ikke kjente privatrettslige bindinger i planområdet. 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget regulerer uregulert område ved Fana stadion til idrettsformål. På deler av arealet åpnes det for bygging av innendørs sykkelanlegg for trening (velodrom) med flerbruksmulighet. Det øvrige arealet skal benyttes til utendørs fleridrettsareal. Området er avsatt til bebyggelse og anlegg og idrettsformål i kommuneplanen for Separat fortau og sykkelveg langs Grimseidvegen, fra kryss med Fana stadion til kryss med Råvarden, inngår også i planområdet. Innledning I planprosessen har det vært vurdert alternative plasseringer av velodromen innenfor planområdet. Utgangspunktet for planarbeidet var å plassere velodromen på marken nedenfor gårdstunet på 119/3. I dialog med kulturavdelingen i Hordaland fylkeskommune, varslet fylkeskommunen at de vil fremme innsigelse til denne plasseringen. Med bakgrunn i dette ble det avholdt møte med kulturavdelingen og byantikvaren for å komme fram til en løsning som kulturmyndighetene kan akseptere. To alternative plasseringer til opprinnelig forslag ble vurdert: 1) på eksisterende gressfelt nedenfor Fana stadion eller 2) på eksisterende grusbane. Idrettsseksjonen har etter dette landet på plasseringen på gressfeltet. Her vil en kunne utnytte dagens undergang under Grimseidvegen og binde sammen velodromen med eksisterende Fana stadion. Med denne plasseringen vil bygget også kunne plasseres inn i terrenget mot Grimseidvegen, slik at det store volumet blir mindre dominerende i landskapet. Plassering på dagens grusbane vil være dominerende i forhold til eksisterende boligbebyggelse som ligger tett innpå idrettsarealet. Velodromen planlegges for 200 meter bane. Banen vil være en treningsbane for sykkel, med mulighet for annen idrettsaktivitet i sentrum av sykkelbanen. Kommunen har gått vekk fra Side 30 av 43

31 tidligere planer om arena for internasjonale mesterskap, slik det bl.a. er nedfelt i idrettsplanen for Bergen. Velodromen har en oval form med lengde på ca. 90 meter og bredde på 70 meter inkl. tribune. I planforslaget er det ved fastsetting av utnyttelse og byggehøyde, tatt høyde for at det kan bygges tribune, garderobe og andre disponible rom i velodromen, samt en driftsbygning/utstyrsbod ved banen i tillegg. Figur 41. Dimensjoner for 200 meters velodrom. Kilde: Arkitekt Schürmann. Side 31 av 43

32 Figur 42. Snitt gjennom velodrom. Side 32 av 43

33 Reguleringsformål Formål Felt Areal (m 2 ) Maks BRA (m 2 ) BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse frittliggende BFS småhusbebyggelse Barnehage BBH 497 Idrettsanlegg BIA BIA BIA3, BIA4 335 Bolig/forretning BKB 24 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: Veg SV 174 Kjøreveg SKV Fortau SF Gang-/sykkelveg SGS Sykkelveg/-felt SS Annen veggrunn grøntareal SVG Kollektivholdeplass SKH 115 Kombinert kjøreveg/fortau/sykkelveg SKF 135 HENSYNSSONER Sikringssoner Frisikt H140 - Hensynssone - Bevaring kulturmiljø H570 - Båndleggingssoner - Båndlegging etter lov H730 - om kulturminner HELE PLANOMRÅDET Tabell 1. Reguleringsformål. Side 33 av 43

34 Figur 43. Utsnitt av forslag til reguleringsplan, datert Figur 44. Utsnitt av forslag til illustrasjonsplan, datert Side 34 av 43

35 Byggeformål Uregulert idrettsområde ved Fana stadion og framtidig idrettsområde avsatt i KPA2010, reguleres til idrettsformål o_bia1 og o_bia2. Innenfor o_bia2 kan det på øvre del mot Grimseidvegen føres opp innendørs sykkelanlegg for trening (velodrom) med flerbruksmulighet. Plasseringen er angitt med byggegrense og er et resultat av dialog med Hordaland fylkeskommune og byantikvaren i forhold til gårdstunet på 119/3 og den automatisk fredete åkerengen, jf. varsel om innsigelse fra Hordaland fylkeskommune i dialogmøte med fylkeskommunen og byantikvaren. Byggeområde Maks. BRA (m 2 ) Maks. tillatt byggehøyde i meter fra gj.snittlig planert terreng Maks. tillatt byggehøyde (kote)moh. Idrett, o_ BIA Det øvrige arealet av område o_bia2 utenfor byggegrensen for velodrom - kan tilrettelegges for utendørs idrettsareal for ulike idrettsgrener og for oppføring av redskapshus. For å kunne utnytte nåværende kulturmarksareal til idrettsbaner, kan det bli nødvendig å lukke deler av bekken som går tvers over innmarken. Dette skal redegjøres for i utomhusplanen ved søknad om tiltak. Langs sørøstre grensen til eiendom 119/156 innenfor o_bia2 og sørover til sørøstre grense til eiendom 119/126 innenfor o_bia1 skal bekken holdes åpen. Dette er angitt i reguleringsbestemmelsene og vist med 10 meter bred hensynssone langs sidearealet til bekken. Der bekken går tvers over o_bia2 skal bekken holdes åpen så langt det er mulig, men her tillates nødvendig lukking eller omlegging av bekken, for å få til en hensiktsmessig utnyttelse av idrettsområdet. Eksisterende bane, klubbhus og parkering i område o_bia1 inngår i planen. Det planlegges ikke nye bygg i dette delområdet. Langs Grimseidvegen er det tatt med en sone av tilgrensende arealers formål som omfattes av midlertidig bygge- og anleggsområde. Disse arealene skal tilbakeføres og settes i stand igjen når bygge- og anleggsarbeidet er ferdigstilt. Parkering/garasje(r) Iht. parkeringsnormen for Bergen kommune (KPA2010) ligger planområdet i parkeringssone P4, hvor det er krav om 1-4 bilplasser pr. 10 personer. I følge Idrettsseksjonen må en dimensjonere for 130 personer for velodrom og baneanlegg innenfor planområdet. Parkeringsdekningen er satt til 2 parkeringsplasser pr. 10 personer. Dette gir krav om 26 plasser. Parkering til idrettsområdene o_bia1 og o_bia2 skal skje på eksisterende parkeringsplass innenfor o_bia1. Dette er en gruset plass uten oppmerking. Med dagens avgrensing er det plass til ca. 70 biler. Om nødvendig kan denne plassen utvides noe. Ved utregning av krav til antall parkeringsplasser, skal parkeringssituasjonen for hele Fana stadion på begge sider av Grimseidvegen - sees under ett. Side 35 av 43

36 Krav til parkeringsdekning for sykkel er 2 plasser pr. 10 personer i sone P4. For 130 personer vil det da være krav om 26 sykkelplasser. Disse plassene kan plasseres innenfor område o_bia1 og obia2. Trafikkareal Grimseidvegen er fylkesveg og Siljustølvegen er kommunal veg. Råtun og Råvarden som er koblet til Grimseidvegen i kryss er også kommunale. Øvrige adkomstveger som er koblet til Grimseidvegen er fellesveger. Planforslaget viser trafikksikring av Grimseidvegen med separat fortau og sykkelveg. I krysset med Fanavegen tar planforslaget utgangspunkt i forslag til områdeplan for Rådal sentrum / Lagunen, planid Fra Laguneområdet er det i områdeplanen planlagt gangbro over Fanavegen og Grimseidvegen. På sørøst siden av Grimseidvegen er det vist bakke/rampe fra gangbroen og ned i plan med Grimseidvegen. Videre er det vist fortau fra Fanavegen og inn i Grimseidvegen i plan med vegen. Disse prinsippene er videreført i denne reguleringsplanen, men pga. at det skal anlegges separat fortau og sykkelveg på nordvestsiden av Grimseidvegen, er vegens normalprofil utvidet noe på dette strekket. Mangel på plass har ellers ført til at en har måtte ta vekk eksiterende kollektivholdeplass her. Dersom holdeplassen skulle opprettholdes, måtte det vært anlagt en «perrong» mellom sykkelvegen og holdeplassen, slik at personer som skal på/av bussen ikke blir påkjørt i sykkelvegen. Dette er det vanskelig å få plass til. Valgte løsning er gjort i samarbeid med Statens vegvesen. Planforslaget viser separat fortau og sykkelveg på nordvestsiden av Grimseidvegen fra gangbroen i øst og helt til plangrensen i vest. Vegvesenet har hatt vegplanen til gjennomsyn og har anbefalt den. På strekningen kryss Fanavegen til kryss Råtun er det også fortau på sørøstsiden av vegen. Her må en sprenge seg inn i fjellet på sørøstsiden av vegen. For å spare murere og hager på nordvestsiden av vegen, er breddeutvidelsen så langt det er mulig lagt på sørvestsiden av vegen. Vegen har bredde på 6,0/6,4 meter + sykkelveg på 3,0 meter + fortau på 2,25. Skulder inngår i breddene. 6,0 meter kjøreveg tilsvarer dimensjoneringsklasse samleveg Sa1 for ÅDT<1500 og maks. lengde på 2 km og 6,25 metere tilsvarer samleveg Sa2 for ÅDT>1500. Grimseidvegen har ÅDT = 6000 på dette strekket, og burde etter Statens vegvesen sin håndbok N100 dimensjoneres som samleveg Sa2. Avviket gjelder første del av Grimseidvegen fra krysset med Fanavegen. Figur 45. Plan og snitt for nedre del av Grimseidvegen. Side 36 av 43

37 Figur 46. Normalprofil nedre del av Grimseidvegen. Tosidig fortau. Figur 47. Normalprofil Grimseidvegen. Ensidig fortau. Støytiltak Planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy fra Flyplassvegen og Grimseidvegen jf. Fig. 38. Idrettsområdet ligger i hovedsak i gul støysone. Planlagte idrettsformål blir ikke definert som støyfølsom bruk og krever således ikke støyskjermingstiltak etter retningslinje T I forbindelse med utbedring av Grimseidvegen med fortau og sykkelveg, skal det gjennomføres støykartlegging for å vurdere eventuelt behov for støyskjermingstiltak for tilgrensende støyfølsom bebyggelse (bolig og barnehage). Videre skal det i forbindelse med tilrettelegging av o_bia2 med nye baneanlegg vurderes behov for støyskjerming mot tilgrensende boligbebyggelse. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Avfallshåndtering/miljøstasjon I bestemmelsene er det krav om at det ved søknad om igangsettingstillatelse for tiltaket skal redegjøres for aktuell avfallsløsning. Nedgravd tank skal vurderes. Innenfor område o_bia2 skal det etableres snuplass dimensjonert for liten lastebil. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det finnes returpunkt for glass og metall ved bussrundkjøringen ved Fana stadion og ved krysset til Råtun. Det er derfor ikke satt av nye areal for kildesortering i planen. Side 37 av 43

38 VA-rammeplan Cowi AS har utarbeidet va-rammeplan for planområdet, datert , sist revidert (versjon 3). VA-rammeplanen har vært sendt VA-etaten for godkjenning. Versjon 3 av va-rammeplanen er justert etter tilbakemelding/godkjenning fra VA-etaten, datert Under er utdrag fra va-rammeplanen gjengitt. Vannforsyning Dimensjonerende vannmengde baserer seg på sprinkleranlegg. Sprinklerbehov samt brannkonsept må avklares nærmere av RiBr i detaljprosjekteringsfasen. Det vil bli montert ekstra brannventil, som sikrer at alle sider av velodromen lett kan nås ved brann. Spillvannshåndtering Det planlegges ny selvfallsledning i Grimseidvegen ved Fana stadion, som kan overtas til offentlig drift. Siden velodromen ligger lavere enn Grimseidvegen, må det etableres privat pumpekum som pumper avløpet opp til ny offentlig spillvannsledning. Overvannshåndtering Ved etablering av ny bygningsmasse og infrastruktur som øker andelen impermeable flater, må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for å hindre økt avrenning. Etter utbygging vil ikke andelen impermeable flater øke dramatisk. Reguleringsplanen legger opp til at mest mulig av eksisterende grøntareal beholdes, og det er hovedsakelig velodromen samt veiarealet som vil bidra til økt avrenning i forhold til eksisterende situasjon. Avrenningen som genereres på tomten vil være rent og det til ikke være behov for ytterliggere rensing av overvannet. Fremtidig avrenning fra velodromen håndteres ved å etablere langsgående fordrøyningsmagasin av plast, alternativt sprengsteinsfylling. Før detaljprosjektering igangsettes vil det bli utarbeidet en utomhusplan som viser fremtidig utforming av eksisterende bekk samt grøntområdene rundt denne. Ved utarbeidelsen av utomhusplanen skal det legges vekt på å opprettholde åpne vannveier og evt. legge om bekken der denne kommer i konflikt med ny infrastruktur. Ved utarbeiding av utomhusplan skal det tas hensyn til de eksisterende flaskehalsene langs bekkeløpet og utbedring av disse skal prioriteres. Dette kan gjøres ved blant annet å utvide bekken, redusere vannhastigheten ved å etablere energidrepere eller utvide de eksisterende stikkrennene under gangbroene. De eksisterende flaskehalsene er kartlagt i vedlagte rapport. Ved søknad om forhåndsuttalelse vil det foreligge mer detaljert plan knyttet til utformingen av bekken og uteområdet. Flomveier og avrenningsmønster etter utbygging vil være tilsvarende som før utbygging. I dag fungerer Grimseidvegen som en naturlig flomveg og vil fortsette å være det etter utbygging også. Grimseidvegen har et høybrekk like nord for Fana stadion. Avrenning nordøst for høybrekket vil følge veien ned til Fanaveien som har fall videre mot sør. Sørvest for høybrekket følger avrenningen veien ned til avkjørselen mot fremtidig velodrom og ender deretter i eksisterende bekk. Ellers vil avrenningsmønsteret følge det naturlige terrengfallet. Risiko og sårbarhet Det vises til vedlagte Risiko- og sårbarhetsanalyse fra ABO Plan & Arkitektur AS, datert Side 38 av 43

39 Annet For område o_bia2 er det knyttet rekkefølgebestemmelser til opparbeiding av Siljustølvegen med gang- og sykkelveg. Offentlige idrettsanlegg skal tilrettelegges med universell utforming. Nye bygg i planområdet skal tilknyttes fjernvarme. 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak I KPA 2010 er eksisterende baner avsatt til bebyggelse og anlegg - blandet, mens marken på 119/3 er avsatt til idrett. I planforslaget er alt regulert til framtidig idrettsformål. Eksisterende reguleringsplaner Planforslaget overlapper nylig godkjent reguleringsplan for Rå/Grønestølen, planid i Siljustølvegen. Endringen gjelder nytt fortau på østsiden av Siljustølvegen fram til innkjøringen til idrettsområde for velodrom o_bia2. Dette kommer i tillegg til allerede regulert gang- sykkelveg på vestsiden. Planforslaget overlapper også områdeplan for Rådal sentrum/lagunen som var godkjent Dette gjelder kryssområdet Fanavegen/Grimseidvegen. Pga. at dette planforslaget regulerer for separat fortau og sykkelveg i Grimseidvegen, blir tverrsnittet på vegen breiere i området nær krysset enn Laguneplanen viser. Det innebærer at rampen fra gangbroen over Grimseidvegen på sørsiden av vegen kommer noe nærmere gnr. 119/165. Eksisterende busslomme i Grimseidvegen i vestgående retning like etter krysset, er opprettholdt i områdeplanen, men er i denne planen tatt ut pga. manglende plass i tverrsnittet, jf. kap.8, Trafikkareal. Dette er avklart med Statens vegvesen. I krysset med Råtun og langs Akasia Råtun Barnehage overlapper/grenser planforslaget til reguleringsplan for gnr. 119, bnr. 224, Råtun godkjent. i 2013 og i krysset med Råvarden og langs Grimseidvegen ellers overlapper planforslaget eldre reguleringsplan for Råvarden. Planforslaget viser adkomst til Fana stadion og bussrundkjøring på samme sted som eksisterende situasjon, men med en oppstramming av avkjørselen/rundkjøringen. I gjeldende reguleringsplan for Råvarden, fra 1998, er adkomsten til Fana stadion vist fra vegen Råvarden og det er ikke vist bussrundkjøring. I planforslaget er dette arealet mellom Råvarden og bussrundkjøringen foreslått regulert til annet trafikkareal. Eksisterende privat adkomstveg til boligen på gnr 199, bnr 4 går over arealet. Planområdet framgår av fig. 14. Side 39 av 43

40 Estetikk Velodromen har en oval form med lengde på ca. 90 meter og bredde 70 meter. Et nytt bygg med slikt volum innebærer en endring av opplevelsen av området. Med den foreslåtte plasseringen på dagens gressfelt i område o_bia2, vil velodromen kunne bygges inn i terrenget mot Grimseidvegen. I dag er det en bratt skråning ned fra Grimseidvegen her. Som beskrevet i innledningen til kap. 8 har det vært vurdert alternative løsninger på innmarken på 119/3 og på dagens grusbane. Disse plasseringene har en gått vekk i fra av hensyn til omgivelsene. Den foreslåtte plasseringen vil være den minst eksponerte. Plasseringen er avklart med kulturvernmyndighetene. Store deler av omkringliggende boligbebyggelse ligger høyere i terrenget enn idrettsområdet. Hvordan taket utformes vil derfor ha stor betydning for virkningen av bygget. Det er derfor satt krav til utforming av taket i bestemmelsene. Konsekvenser for nabober Område o_bia1 skal benyttes til baneanlegg som i dag. Innmarksarealet på 119/3 omdisponeres til utendørs idrettsareal for flerbruk. Dette innebærer ny idrettsaktivitet og behov for lyssetting av området. Lyssettingen må utføres på en måte som ikke gir sjenerende lys /blending for naboer. Det kan også være behov for oppsetting av gjerder etc. Hensynet til gårdstunet på 119/3 og automatisk fredete kulturminner ved gårdstunet må ivaretas. Detaljer rundt dette skal synliggjøres og godkjennes gjennom utomhusplan i forbindelse med søknad om tiltak. Støyvurdering og evt. tiltak skal redegjøres for i forbindelse med søknad om tiltak. Den foreslåtte plasseringen av velodromen er den som gir minst ulempe for naboer. Velodromen tar ikke utsikt eller sol fra naboer. Utvidelsen av Grimseidvegen innebærer noe inngripen i tilgrensende eiendommer. En har forsøkt å minimere inngrepene i private hager og å bevare eksisterende murer. På Fana stadion sin eiendom, 119/35 innebærer vegutvidelsen at lysmasten mellom tribunen og Grimseidvegen, må flyttes. På Råtun barnehage sin tomt, 119/819, vil vegutvidelsen ikke berøre uteområde til barnehagen, men tar litt av parkeringsplassen. Dette er så minimalt, at det ikke vil påvirke antall parkeringsplasser. På motsatt side av vegen, vil vegutvidelsen ta litt av arealet ved Helgatun barnehage. På strekningen fra kryss med Fanavegen til kryss med Råtun, er utvidelsen lagt på sørsiden av vegen der kommunen selv eier største delen av sidearealet. For eiendom 119/165 vil dette reguleringsforslaget innebære noe mer inngrep enn reguleringsforslaget for Rådal sentrum/lagunen. Gangrampen fra gangbroen og ned i plan med Grimseidvegen vil ligge lavere enn huset. Denne delen av hagen er også den minst nyttbare delen, da terrenget faller bratt mot Grimseidvegen. Side 40 av 43

41 Figur 48. Planforslaget medfører at lysmasten ved Fana stadion må flyttes. Trafikk- og parkeringsforhold Planforslaget innebærer en forbedring av trafikksikkerheten ved at det planlegges separat fortau og sykkelveg langs nordsiden av Grimseidvegen. Fra kryss med Fanavegen til kryss med Råtun blir det også fortau på sørsiden av vegen. Mellom vegen og eksisterende bygninger ved Fana stadion blir dagens uorganiserte parkeringsareal endret til fortau og noen langsgående avstigningslommer. Slik situasjonen er i dag må en rygge ut i vegen fra parkeringsplassen. Snuholdeplassen for buss sør for stadion og utkjøringen fra parkeringsplassen i snurundkjøringen er i planforslaget strammet opp, bl.a. ved at øyen i rundkjøringen er gjort større. Langs Siljustølvegen planlegges det tosidig gang- sykkelveg fram til avsvingingen til idrettsområde o_bia2. Parkering for idrettsområdene iht. parkeringskrav kan løses innenfor o_bia1. HC-parkering kan også plasseres i område o_bia2. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Innmarken på 119/3 og gressfeltet på 119/35 er i bonitetskartet klassifisert som fulldyrket jord. Innmarken vil bli opparbeidet til baneanlegg og det planlegges velodrom på gressfeltet. Artsdatabanken viser registrering av nær truet stær, fiskemåke, vipe og tårnseiler ved Fana stadion. Nedbygging av kulturmarksareal kan påvirke fugl negativt. Det vurderes i denne saken at store deler av planområdet, sammen med tilgrensende gårdsbruk på 119/3 også etter utbygging vil fremstå som grønne og at utbyggingen således ikke vil ha vesentlig negativ påvirkning på de nevnte fuglebestandene. En vil ellers peke på at utbygging av idrettsanlegg sentralt i bydelen i tilknytning til eksisterende stadionanlegg og i samsvar med overordnet arealformål må tillegges vekt i vurderingen. Side 41 av 43